En liten opplevelse tur !!!

Da er vi alle 13 på vei. Men det er altså bare en liten minitur! Men her i huset har alle store og små  gledet seg veldig de siste 5 dagene etter at de fikk vite at vi skulle på en aldri så liten opplevelse tur. Aron gledet seg så mye at han klarte nesten ikke å vente. Han hadde neste vondt i magen så mye som han gledet seg. William hadde aldri vært med på noe slikt før så han var veldig spent. De har hatt nedtelling de her dagene,og nå,ja nå…endelig !!! . Egentlig har jo vi sagt nå i lang tid at vi planlegger ikke så mye fremover,men at vi tar en dag om gangen. Og det gjør vi,men vi er samtidig og har alltid vært en familie som er spontan av oss. Vi kan fint ta ting på sparket,vi er med på det meste og vi er ikke vanskelige til en rask avgjørelse om det er noe.  Vi finner og selv på ting ganske spontant og barna har aldri vært noe bremse eller hindring i å gjøre både det ene eller det andre. Og som oftes tar vi med barna med på ulike ting. Synes de fortjener det.

Det hele begynte vel med sånn ca for to uker siden,så snakket jeg med størstejenta på telefonen. Hun snakker som alltid om alt mulig,men mest om oppgaven hun skriver på sykepleien nå,men ellers om jobben,ulike jobbsituasjoner,eller hvor hun skal søke på sommerjobb. jeg spurte henne om hun skulle jobbe i vinterferien,nå har ikke høyskolen noe vinterferie,men siden hun skriver oppgaven nå er de bare få dager på skolen. Hun bruker en del tid å sitte på biblioteket for å skrive,printe ut stoff,leite m.m Ellers jobber hun i helger og noen ukedager innimellom. Hun sa at hun skulle jobbe helgen og noen dager,og helgen etter vinterferien. Men sånn midt i vinterferie uka skulle hun egentlig bare skrive videre på oppgaven.  Hva tenkte jeg på da? nja, jeg  lurte no bare på om vi skulle finne på noe,om hun hadde tid,evnt.mulighet til å være med,eller i såfall lyst å være med å gjøre noe. Joda hun kunne gjerne ta en pause hun og oppi alt. Hva tenkte jeg på,eller hva det noe spesielt jeg tenkte vi skulle. Nei egentlig ikke. Bare at pappen og jeg hadde snakket her tidligere om vi skulle gjort noe i vinterferien. Dra noen plass,bare finne på noe liksom. Vi følte vel at det hadde vært godt å bare komme seg vekk noen dager om ikke annet. Vekk herfra,tenke på noe annet. Vi har kjent og følt et veldig press no i ca 5 uker ang barnevern saken som vi er oppi. Det er overhode ikke noe kjekt å være i noe sak,være under undersøkelse. Det er noe vi tenker på hver eneste dag,de ligger bare som et tungt ‘teppe’ over hele familien,og ja det er et press og vi er bare skikkelig lei. Så da må vi bare midt oppi alt det prøve å finne andre ting å tenke på. Det er ikke alltid like lett,men vi prøver. Vi er ute på turer,gjør ting sammen m.m Men når alt har roet seg for dagen merker man at ‘saken’ innhenter en. Tanker,spørsmål,usikkerhet,irritasjon,fortvilelse m.m Men det hjelper lite å reagere,vi må bare holde hodet kaldt,være tålmodig og holde ut.     Så vi snakket altså da om å bare dra vekk noen dager for å se,oppleve,gjøre og bare tenke på noe annet. Og no hadde vi en mulighet til å gjøre det,så det passet veldig fint. Men klart å dra på noe tur, uansett om det er til fjells eller til vanns med 13 personer kan bli fort dyrt. At noen drar en eller annen plass om det er på hyttetur,båttur eller en sydentur med 2-3  barn trenger ikke alltid være så veldig utfordrende, men skal du så doble det noen ganger,da får plutselig pengen vinger å fly med.  Men altså nå er vi ingen familie som pleier til vanlig å dra så langt vekk i året utenom om sommeren,men da vi bruker campingvogna. Det er heller ikke noe menneske rett å dra på ferier,hytteturer,fjellturer,sydenturer i ferier,eller ellers. Det er så veldig mye annet kjekt man kan finne på i nærmiljøet ved å være litt kreativ.Det er mange alternativer,og det trenger ikke koste stort heller.  Bare det å være sammen er det aller viktigste. Men klart har man mulighet og får låne en hytte på fjellet o.l vinterstid/påsketid så er jo det bare supert å kunne dra til fjells. Eller en tur her eller der,det er bare godt det å komme seg vekk noen ganger.Men vi som er så mange er klart litt mer begrenset enn mange andre familier.

Men uansett vi kom frem til å sjekke litt ut på nettet,vi har hørt og visste at det er mange rimelige turer både her og der,og det koster ikke noe å sjekke.Joda hun visste om mange rimelige pakketurer. Bare turer som til London koster ikke mere enn 500 hundrelapp nå.  Og eldste jenta pleier i ny og ne å gå inn på ulike reise operatør sider for å se på turer. Hun planlegger visst kanskje noe til sommeren før sommerjobbene begynner for fult.  Så vi sjekket ut litt sammen på ulike turer,og  spesielt til Østeuropa. Der er det veldig billig å dra og ikke minst å ‘leve’. Vi har jo pass alle sammen og det er jo kjekt å få kunne bruke de. Men klart uansett hvor billig alt er så skal det ganges med 12-13. Så vi brukte litt tid på å sjekke ut, både dager,flytider,hotell m.m Uansett er det overhode ikke noe selvfølge å klare å få til noe tur for så mange . Alt skal klaffe.Det skal være plass til alle på flyet,på hotellet,rette dager og ikke minst pris. Og prisene,de går opp og ned hele tiden,en dag billig,en annen dag dyrt. Å legge inn en bestilling er begrenset og tar max 4-5 personer.

Men utrolig nok,etter mye sjekking og over flere dager leiting,kontakter og atter nye sjekkinger,der det til tider såg ganske håpløst ut, SÅÅÅÅ klarte vi det….JUHU-JIPPI-HURRA Javisst vi klarte det,og det var for ca 5 dager siden. Så da blir det altså en 3 dagers tur til Polen for gjengen her i huset. Og gleder de seg? ja veldig. Og prisen,ja den ble latterlig billig tross for 12-13 personer. Tenk at vi klarte det. Men det var ikke alle som helt klarte det der nede i Polen da. For dagen etter fikk vi beskjed om at det ene rommet der noen av de eldste her i huset skulle ligge på, var blitt over booket,så de fikk tilbud om å bo på nabohotellet lenger bort i gaten. De var ikke vant med å håndtere en familie på 13 personer. Så de fikk ikke alle oss inn på samme.Det hadde de aldri gjort før heller. ha ha Men det gikk helt greit for de store. De flyttet over de. Klart det var jo litt dumt at vi alle ikke kom på samme sted,men vi  kan jo besøke hverandre innimellom på hotellene heller da.

Gjengen klar for en liten Tur.

Så nå er vi altså på vei. Vi startet i 11 tiden,vi har på forhånd pakket hver vår håndbagasje som vi kan ta med oss på flyet,Vi har kjørt i 1 1/2 time til flyplassen,som er i Torp i Sandefjord og nå er vi altså kommet her. Og her var jo Ruben utplassert i Arbeidsuken i 9.klasse,så han kjenner godt til stedet. Og når vi nevner Ruben så gleder klart han seg og ekstra. Han skal jo bli pilot og er veldig opptatt med alt som har med fly å gjøre. Så dette blir stas. Noen av de yngste vet jo ikke helt hva de begir seg ut på,de har aldri flydd før,men gleder seg og til å kjøre fly.

Mye spennende å se på en flyplass,fly som kommer og går hele tiden.

Ei lita jenta som aner ikke at hun skal snart ut å fly for første gang i sitt liv. Viktig å ha bamsen med.

Så endelig etter både gjennom innsjekking,køståing,gjennom passkontrollen, sikkerhetskontrollen og til gaten, så ble det bare litt venting til før vi kunne gå om bord.

Bare for å nevne både innsjekking og passkontrollen,så måtte de kommentere de som jobbet der at de hadde ikke,som de husket å oppleve da,at det hadde kommet så mange på en gang som skulle reise samtidig.Der stod de med 13 pass i en bunke fra samme familie,Og med 11 barn,de var mektig imponert…ha ha Og det var de som ble litt stresset av alt,men vi? Neida vi er vant med å være så mange vi,så vi tenkte ikke på det. Og det ble og blikk fra ulike folk både her og der. Vi bare ler vi. Men klart med en så stor gjeng samler det jo litt oppmerksomhet.

Men så endelig kunne vi gå ut på flyplassen for å gå om bord i flyet som stod der. Noen barn som gleder seg.

Og da vi var kommet ut så kommer det akkurat et fly som lander.Det var spennende for to gutter å se på.

Men så var det bare å skynde seg videre inn i flyet

To barn som ikke har flydd før,så de er ekstra spent.

To andre barn som og er veldig spent.

Benjamin måtte bare le han. “det kilte i magen” sa han då flyet lettet fra rullebanen. Absolutt et flott flyvær over skyene.

Og tross at det er spennende med å fly,kan det være kjedelig oppi luften for de minste.Da må vi ha noe å leke med og noe gjøre på.

Så etter en fin flytur landet vi trygt på polsk jord på ettermiddagen. Dette er  på flyplassen.

Da var det å gå til togstasjonen som lå like utenfor flyplassen,for å ta toget til der leilighetene lå.

Spennende å ta tog i et annet land.Vi skjønner ikke noe av verken hva folk sier eller hva som står på skilter her og der.Men vi har store superflinke barn som virkelig kunne jobbet som guider.De finner frem på alt.

Så er vi på toget og på vei…

Hun konduktøren måtte telle oss 3 ganger før hun gav opp. Ha ha Vi hadde kjøpt bilett på perrongen, med med  så og så mange barn og så og så mange voksne som det stod på billetten så klarte ikke hun helt å få det til å gå opp i opp.

Vi har jo lagt noen planer for turen,og har steder vi skal besøke,oppleve og se. Så kjedelig blir det ikke.

Ruben og Joachim har jo vært  i Polen før,det var nå i sommer med en ungdomsgjeng,så de er ikke helt fremmed til landet. Størstejenta Caroline og nest største jenta Rebekka har og vært i Polen før,det var på klassetur i 10 klasse,men en annen plass de og,men absolutt en stor opplevelse. Og alle har hatt lyst å dra tilbake til Polen. Og jeg for min del har vokset opp med en far som har vært mange ganger til Polen ( minst 6 ganger ) med hjelpesending. Han kjørte bussen dit. Og pappen her i huset har en tante som kommer fra Polen som giftet seg med onkelen hans. Så vi har litt forhold til Polen da. Så det blir klart en liten opplevelse å komme her. Det er uansett bare godt å komme seg litt vekk fra hverdagen til noe annet. Så det er bare å henge med gjengen på tur !!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

En fin start

 

Her i huset har det vært en skikkelig fin start på vinterferien.Og vi er vel litt tradisjonelle av oss og tenker at ja,ja, er det vinterferie så får vi utnytte vinteren og det som hører den til da. Vi er liksom ikke slike typer som reiser til syden eller varmere strøk i vinterferien. Nei vi prøver å forholde oss og tilpasse oss årstidene slik de er her til lands. Så er det vinter og snø,ja da bruker vi årstiden til  både skiturer,aking,skøyter,fjellturer m.m Men klart de årene vi bodde i Bergen kunne vi aldri vite hvordan verken vinter eller sommerferier ble. Men etter vi kom hit øst så har det vært et flott og stabilt vær som har passet så fint til alle årstidene. Fine somrer og fine vintrer. Og i år som i fjor er det en fin vinter her,og no når vi nærmer oss vår måneden,så merker man i tillegg og at det er mildere i luften og når solen skinner er den varm. Og her ser de frem til snøfrie veier så de kan finne frem syklene. Men vi har no prøvd å ta med gjengen på turer,og utnytte maks av vinterårstiden. Plutselig er det faktisk vår,snøfritt og alt av vinter utstyr må pakkes vekk. Men alle årstider har sin sjarm, det gjelder å bare se det,bruke det,slik er det bare. Og her har vi hatt et strålende flott vintervær i helgen. Der solen titter tidlig frem, den varmer,himmelen er blå og man hører sildring fra småelver rundt om. Da får en virkelig lyst å ta en tur ut,kjenne på den friske gode lukta som har et snev av vår i seg.Og ikke minst ta en tur til fjells,pakke med noe mat og drikke og bare legge i vei. Om det blir på ski,gå med føttene eller akebrett betyr ingenting.nei  ut må vi,på med klær og sko så er det bare å legge i vei.

 

Og det var virkelig et flott vær !

 

 

 

Man kan jo klart skjønne at ikke alle hadde orket å dra med seg 10 unger ut på tur og ellers alt av utstyr de skal ha både på seg og med seg. Men vi er veldig glad i å både dra og gå på tur i skog og mark,og har gjort det hele veien fra barna var små,så vi er så vant med det at det er ikke noe man tenker på en gang.Jeg er og vant fra min barndom der vi ofte var på turer både til fjells og vanns så ofte vi kunne. Og det er gode minner å ta med seg,og vi vil og gjerne at barna her skal ha det med seg i ryggsekken og når de vokser opp. Uansett så tror vi at det er bare bra og sunt for barn å være ute,få frisk luft,gå på turer,se, oppdage,lære og holde seg aktiv. Ikke minst så kan en ha mye kjekt i lag på tur.kvalitets tid er jo viktig og.Men det viktigste av alt er at de får en positiv opplevelse av å komme seg ut,gå og oppdage naturen,at det ikke er noe kjedelig,Så vi synes ikke det er noe stress å ta så mange barn ut på tur. Klart en må ha litt ekstra tid,men det går fint. det er bare bare å begynne litt tidligere. Ellers så tar jo de fleste av barna ansvar for seg selv,å finne frem sine egne ting,klær,utstyr osv og så hjelper de hverandre. Vi var tidligere i høst på en tur opp til en gapahuk med bålpanne,der en kunne grille m.m Og nå om vinteren er det skiløype og skispor helt til den og videre innover på ulike veier man kan velge.Så her ble det stemt frem at de ville til den gapahuken. Så vi tok med pølser i sekken for da kunne vi ta ‘middagen’ der.

 

to jenter som synes det er kjekt med en skitur

 

 

 

“heia,heia gå nå på….” Det er lenge siden pappen har kunnet gått på ski,men han tok denne turen og det gikk fint det.

 

 

 

 

‘ Mamma , se på meg da’, Benjamin løp bortover skisporet i full fart.

 

 

 

 

Knall og fall hører med, noen ganger gikk det fint,men noen ganger ble det sutring…men slikt hører bare med det.

 

 

 

 

Vi nærmer oss gapahuken,og skimter den lenger der fremme,absolutt et flott vintervær oppi fjellet her,stille og rolig i flott natur.

 

 

 

 

 

Og så endelig kom vi frem,man blir sliten av å gå på ski,så da passer det fint med en pause her.

 

 

 

her i gapahuken ligger det både ved og noe utstyr. Sist vi var her lå det og noen fyrstikkesker oppi en boks. Og det trodde vi låg her denne gangen,men nei det gjorde det ikke. Det lå kun en fyrstikk alene. Men det hjelper lite uten esken.Men mammen leitet og fant til slutt nedimellom veden en bit av en fyrstikkeske,og da fikk vi tent i bålpannen for no var de begynt å bli sultne.

 

 

 

 

Pølser ble funnet frem og det er alltid stas å grille.

 

 

 

 

 

ingenting er bedre enn mat i det ‘fri’

 

 

 

 

 

Det var en artig bakke der og den var populær både blant både de store og de små,et hopp var det og laget.

 

 

 

 

Og lillemor hun gikk bare der å ruslet rundt,kikket på de andre,og er så fornøyd.

 

 

 

 

Men etter noen timer,så ble den fine solfylte dagen plutselig borte vekk,for tjukk tåke kom snikende oppi fra fjellet,så da ble det mye kjøligere og det var det på tide å sette nesen tilbake. Men en fin tur var det.

 

 

 

 

 

 

Neste dag skinte igjen solen fra en skyfri himmel,men i dag hadde gjengen her noen  andre planer for dagen. De ville en tur på glattisen. Ikke langt herfra ligger en lekeplass  som vi besøkte her i høst. Det hadde vi tidligere et innlegg om. Veldig mye kjekt på den lekeplassen. Men så er det slik at om vinteren lager de skøyte bane av denne lekeplassen og det er stor stas for liten og stor. Så da tok vi turen dit på ettermiddagen. Og når de skal noe her i huset,blir de alltid vekke en stund. Og det som og er typisk med denne gjengen er at de blir alltid sultne på tur. Så vi har alltid med noe å spise og drikke uansett. Men denne dagen laget  vi noen pinnebrød som vi tok med oss i sekken,det er alltid populært og fin turmat.

 

 

 

 

 

 

Å tur på glattisen ble det. Gjengen er klar for mange sprell her…

 

 

 

 

 

De vet å kose seg, og de er veldig flinke til å stå på skøyter alle som en,jaja minstemor har enda ikke kommet så langt da

 

 

 

 

 

 

 

 

To jenter som er veldig flink til å stå på skøyter,og de øver seg noen ganger på ‘ballett’ på isen.

 

 

 

 

men denne lille jenta ville selvfølgelig  og prøve seg,og hun er ikke noe redd for glattisen hun

 

 

 

 

 

De her gutta er og noen racere på isen. De synes de her stativene var veldig kule. De kunne råkjøre med de.

 

 

 

Og så oppdaget Minstemor noe som gjemte seg halvveis i snøen her på denne lekeplassen….og det var en ‘BÆ’…hun som elsker slike dyr. Og klart hun måtte bort å klappe den på hode.

 

 

 

 

Men så måtte jo hun få prøve sitte denne sauen… Det var stor stas… og hun begynte å synge ” bæ,bæ lille lam…” For det er ikke så lenge siden hun lærte seg den første strofen i ‘Bæ,bæ lille lam…. ha ha 🙂

 

 

‘ Mamma, se på meg då, mamma ta bilde av meg då… Benjamin var  og veldig flink på glattisen og suste bortover som om han var født med skøyter på haha

 

 

 

De hadde det iallefall veldig kjekt her på skøytebanen,og akebrettet var flittig brukt av andre råkjørere.

 

 

 

 

Det ble litt mange bilder dette her,men slik er det altså bare noen ganger. Det har vært en fin start på vinterferien og i dag har gjengen vært enda en tur på glattisen,for det gav skikkelig mersmak. De leker politi og røver,de har kappløp, ‘ hauken kommer’ og flere  andre leker som krever mange personer. Og det er det som er så fint her i huset,at de har mulighet for å både leke og gjøre ting sammen siden de er mange. Og de har det og  veldig kjekt sammen.

Nå er det forberedelse  på gang her, til en liten,men spennende opplevelse tur for gjengen som de ikke har visst om for det har vært mye ‘jobb’ med å få det til. Men de  fikk vite det no nylig, og de gleder seg storlig til den. Så det er bare å følge med.

 

 

 

Følg oss  Gjerne på Facebook : ‘ Huset med 11 Barna’

Godt og rimelig

 

Da er gjengen her i huset veldig glad for at nå er det endelig en uke skolefri,og noen av de yngste skolebarna har allerede hatt nedtelling en stund til altså årets vinterferie. Noen plasser i landet går vinterferien mot slutten,og andre steder begynner den. Og her begynner den nå altså. Og hva skal vi gjøre i vinterferien er enda ikke helt sikkert,men vi ‘jobber’ med en veldig kjekk opplevelse som vi har tenkt på en stund.Så det håper vi vil gå i boks.Det vil iallefall bli en veldig fin overraskelse for gjengen her. Men det kommer vi altså tilbake til etterhvert.

Men  dette innlegget vil egentlig bare handle om et godt og rimelig tips. Og da snakker vi om mat. Denne retten er noe som gjerne kan lages både til hverdags eller til helgen ,den kan lages til to personer,5-6 personer  eller som her i huset til 12-13  personer (eller enda flere,det er bare å øke antall) Det er veldig enkelt og veldig godt. Og det er helt sikkert mange der ute som allerede har smakt dette og har laget det,ikke minst hørt om det, sett det,eller i allefall noe lignenes.Men så kan det jo være noen som ikke helt har hørt om  dette,eller fått det  med seg,så kan jo dette innlegget være til de. Uansett er dette noe som kan gjøres igjen og igjen. Denne retten er det mange år siden vi laget for første gang,og har vært veldig populært her i huset. Det er noe både små og store kan spise og det er midt i blinken for noe godt for storfamilien.Så vi  anbefaler denne  på det varmeste og at dette må bare prøves ut om det er lenge siden du har laget det,eller at dette er noe nytt. Her i huset kaller de det , ‘nam, for dette er kjæmpe godt’

 

Det man trenger koster ikke så mye,og spesielt om man er obs på hvor man kjøper de ulike ingrediensene. For det går fint å finne det man skal ha til en rimelig peng.

Først av alt trenger man å finne ut hvor mange personer man skal lage mat til. For denne retten lages utifra hvor mange man er.

Iallefall du trenger tortilla lefse.Er det 2-4 pers som skal spise,så holder det med en 6 pk. Så øker man etterhvert hvor mange det er. Vi som 12 personer  pleier å bruke 3  6 pakninger. Jeg kjøper alltid totilla lefsene på en coop butikk. der koster de bare litt over 7 kr pk. Og de er veldig gode.

Så må en steike kjøttdeig,vi pleier bruke 2 pk. Med mindre folk i hus holder det nok med 1 pk. Klart har man kylling filet/strimler,svinefilet  o.l så kan det klart brukes. I kjøttdeigen tilsettes to pk taco krydder eller fajitas krydder. Jeg har kjøpt kjøttdeig tidligere på en butikk som hadde ukestilbud.

så legges alle tortilla lefsene utover bordet og om man ønsker kan man legge en skje med rømme eller hvitløks/rømme dressing  i midten på hver tortilla lefse. Så fordeles kjøttdeigen som en stripe over lefsen.

 

Her brukes hele bordet når en slik rett skal lages.Nå har alle lefsene fått på seg både litt hvitløks dressing og kjøttdeig.

 

 

Så må du enten finne frem en stor ildfastform,eller en mindre langpanne som vi bruker. Det er klart avhengig av hvor mange man skal lage til.Så rulles alle lefsene sammen og legges i formen.

 

Når alle er rullet sammen strøes det ost på toppen. Her liker vi masse ost oppå.

 

 

Så skal altså denne formen steike i steikeovnen til all osten har smeltet og lefsene begynner å bli gyllenbrune på farge. I mens formen steker i ovnen,skal man lage salat som skal være til.

Det er skrevet et innlegg tidligere om at vi kjøper frukt og grønt på en innvandrer butikk,der får vi mye billig i forhold til de vanlige matbutikkene.

Her på bilde er det:  Isbergsalat   7 kr  stk-  Agurk 6 kr stk  – tomater 12 kr kg – maisboks 5 kr boksen – avacado  5 kr stk – spisspaprika  3 kr stk -og løk 1 kr stk

 

 

Når salaten er laget,så dekkes bordet,og i mens har det  selvfølgelig falt  ned på gulvet en del smuler,og da tar minstemor grep…..haha…Ja De skal tidlig krøkes…

 

 

Så hører vi at skolebarna kommer,de blir såååå glad for å se hva som er til middag i dag….’ nam’-nam, dette er jo så kjæmpe godt….jippi…

Ja det er absolutt en favoritt her i huset. Så er det bare å si velbekomme….

 

 

Her er det en luring som har spist seg ferdig,men ikke har ryddet fatet etter seg. I utgangs punktet spiser alle med bordet på kjøkkenet. Men her vi bor nå( og på de andre plassene tidligere siste 3 årene) så er det rett og slett for trangt på kjøkkenet til at alle kan sitte sammen å spise. Veldig dumt faktisk,for å dele måltider sammen er høydepunkt. Derfor pleier noen av de store ungdommene å sitte i sofaen  spise middag. Og da er det ei lita jente som er rask borte og ‘spiser’ småbitene som ligger igjen på fatet…selv om hun allerede har spist sin mat.

 

 

Og hvem er synderen…? ja hvem er det  som ikke har ryddet fatet etter seg- for det må de gjøre her altså…

aha…det er altså Joachim…ha ha

 

 

Og da er alle mett og fornøyd,’Takk for maten den var god,vi er alle mette no’ Jammen santen har vi mye å takke for og å være glad for hver dag. Det er langt i fra noe som helst selvfølge å ha mat på bordet. Og  slik  som her,så er altså dette  litt av tilstanden på kjøkken bordet etter dagens måltid. Og jammen santen var det litt igjen og…det var ikke verst…

 

 

Noen kaller dette for burritos,og noen kan kalle det for enchiladas.Men begge de to rettene har mer fyll i av andre ting i enn bare kjøttdeig som her,så dette et vel noe midt i mellom.Uansett det er veldig enkelt og veldig godt.Og kan fint lages som ‘lørdags godt’ til hele familien.Annbefales!!!!

Fin vinterferie til de som har det og fin helg til alle og de som snart har en ny hverdag.Her planlegges det en tur ut på ski.

 

En oppsummering på ingredienser:

~Tortilla lefse

~ kjøttdeig/kylling strimler/ svinestrimler o.l

~ rømme/dressing ( om man ønsker)

~ taco krydder

~ ost

~ salat/dressing  og taco saus som man liker som tilbehør.

 

 

   Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

Absolutt vemodig….

 

Da har skolebarna her i huset hatt nedtelling til denne spesielle dagen,og det er da lillebroren Benjamin på 5 år skal besøke skolen. Det er tro det eller ei tid for innskriving på skolen for minstemannen  her i huset. Og det er bare rett og slett omtrent uvirkelig å tenke på. Han har liksom alltid vært hjemme med mammen,vært den lille snille sjarmøren og godgutten vår.(altså det vil jo han være fortsatt da…) Og bare etter lillesøster kom så har han koset seg enda mer hjemme,vært så omsorgsfull,leket med henne og rett og slett sagt til de andre skolebarna at ‘han har fri han’- og når de gjør lekser,så sier han at ‘jeg har ingen lekser jeg’jeg kan bare leke jeg.Men no er det altså stopp,etter sommeren begynner det 10. barnet her i huset på skole. 1. klasse….Ja  absolutt både vemodig og trist,men slik er det bare, tiden kan vi ikke stoppe,og det er klart både en fordel og en ulempe ved at småbarna blir store og blir skolebarn. Så no har vi sagt til Benjamin at etter sommeren har han ikke lenger fri verken fra skole eller lekser. Men han har sittet ofte når de andre gjør lekser og lærer seg både bokstaver og tall. Og de storebrødrene hans lærer og viser med iver  gjerne lillebroren dette. Så han vet sånn noelunde nå da hva det går i.

At de andre har hatt nedtelling til skolebesøk for lillebroren kan jeg vel si at lillebroren selv er ikke særlig innstilt eller gira på å besøke noe skole. Han har ikke lyst i det hele tatt å begynne på skole,han vil mye heller være hjemme med mamma og lillesøster og leke med biler,togbane,være ute,ake og sykle når den tid kommer osv. Men slik er det,vi har beroliget han med at det er ikke før etter sommeren han skal begynne,så han har enda litt tid på å ‘bare’ være hjemme. Uansett så er det bare slik,vi kan ikke gjøre så mye med det,alle barn skal gå på skole og det kan bli veldig kjekt å begynne på skole og. Det er ikke bare lekser og læring. Men mye lek både ute og inne,iallefall på den skolen gjengen her går på.Han vil treffe mange andre barn som han kan leke med og bli venner med. Ikke minst det som alle her synes er kjekt er å få gå i bursdagsbesøk til andre barn i klassen. Og så går jo man ikke på skolen hele dagen heller. Så noe ‘fri’ er det jo fortsatt,han kan leke med lillesøster på ettermiddagen,være ute og så er det fri i helger,ferier m.m så det trenger ikke være så ille å begynne på skolen. Så vi prøver hele tiden å bare oppmuntre han til at skole kan absolutt bli kjekt og det,ikke minst at no er jo han blitt stor gutt,det er jo og et stort pluss. Men desverre ikke alle vil alltid bli stor heller da…ha ha

Men etter en avtalt dag og tid Benjamin skulle møte på skolen var det bare å forberede gutten på det besøket. Så vi dro og skolen er ikke noe fremmede for Benjamin,her har han vanket i 3 år, vært på både konserter,avslutninger og skolefester sammen med søskena. Leket mye i skolegården ikke minst på 3 17. maier og sommeravslutninger m.m Og skolegården den er populær. Men klart det vil bli noe helt annet når han selv skal begynne her og gå her fast. Men det vil nok bli som alt annet en vane.Det har gått veldig fint for de andre skolebarna,så da vil det garantert gå fint for Benjamin og. Han er iallefall super heldig som har så mange andre søsken på skolen som vil passe på han,leke med han og ta vare på han. Klar tale- Ingen får tulle med lillebroren deres !!!

Da er vi klar for en liten visitt på skolen,selv om ikke Benjamin er ‘helt’ klar…men,men må man,så må man…

 

 

Vi skulle først av alt hilse på rektor,ta en prat med henne og få litt informasjon m.m Vi gikk opp en trapp og bortover en lang korridor der det står rektor på døren. Tror Benjamin var litt nervøs. Så var vi jo veldig spent da når rektor kom og sa ‘hei’,velkommen skal dere være’, tok gutten i hånden og hilset, om Benjamin var så beskjeden og flau at han ikke ville snakke med rektor heller.

 

 

Borti gangen,foran rektors kontor står vi å venter på at rektor skal komme. Han er stille denne gutten og litt beskjeden og flau.Men og en luring!!!

 

 

vel, det ble altså ingen tale på denne gutten nei. Selv om rektor var såååå hyggelig,imøtekommende,koselig og så grei,så hjalp det ingenting. Benjamin svarte ikke i det hele tatt på noe hun spurte om. Hva han likte å gjøre/leke med,hva han ville lære på skolen,om han gledet seg til å begynne,hva han ville leke med på skolen osv… nei ,så da ble det heller mammen og pappen som snakket. Men rektor tok ikke det så tungt. Hun har opplevet mange slike skolebarn,stille….men når de begynner på skolen og blir både husvarme og føler seg ‘hjemme’ der,da ser de et helt annet barn. Og ja slik er også Benjamin. Skal love deg at det er mye krutt, futt og lyd i den gutten. Og ellers diverse informasjon ble det dårlig med ,det var liksom ikke noe hensikt å informere foreldre som allerede hadde 6 skolebarn på skolen og visste alt de skulle vite.  ha ha

Men Benjamin ble tilbudt ark og farger når han kom,så om han ville kunne han tegne,skrive navnet eller hva han ville om han ville da.

 

nja…han ville egentlig ikke gjøre noe han,bare sitte på mammas fang,Men etterhvert begynte han å skrive noen av bokstavene i navnet sitt på arket.

 

 

Denne artige karen stod i vinduet på rektors kontor,mitt ønske en gang er å få tak på en slik gammel skolepult…de er skikkelig sjarmerende. 🙂

Så etter besøket hos rektor, vi hadde fått skjema til innskrivingen som skulle fylles ut,og vi skulle begynne å tenke på å gå. Det skulle komme en annen førsteklassing etter oss som og skulle på besøk på skolen. Så banket det altså på rektors kontor. Det var som vi trodde,en av søskena til Benjamin,altså Emilie som ville såååå gjerne at Benjamin ble med hun ned i klassen. De hadde kunst og håndverk den timen og de malte på ispinner,og hun spurte om Benjamin ville være med hun inn for å male litt. Men jeg tror og at det var litt for å ‘vise’ frem til de andre i klassen sin lillebroren som skal begynne på skolen…ha ha Og joda Benjamin ble med han.

 

han fikk være med å se på hva hun laget i kunst og håndverk. De hadde limt sammen ispinner…

 

 

og så malte hun på andre siden…joda ble jo fint det der…

 

 

Seinere oppe på rektors kontor kom både Leah og Aron ,de ville opp og hilse på oss,og ikke minst ‘hente’ Benjamin, for de skulle vise han alt mulig både nede og ute på skolen og være litt med han før vi skulle gå. Så allerede nå var det slåsskamp om lillebroren…ha ha

 

oppi korridoren mot rektors kontor henger skole og klassebilder langs veggen på begge sider,mange,mange år tilbake.Og det er jo klart alltid stas å ‘finne’ seg selv på klasse og skolebildene. Benjamin fikk se på noen av bildene fra de andre skolebarna her i huset mens vi ventet på Rektor helt i begynnelsen da vi kom.,Men etterpå når både Aron og Leah kom opp så vi igjen på skolebildene og fant den klassen Leah og Aron gikk i fjor. Da var 1.og 2. klasse slått sammen. ‘Mamma,mamma’,se der er vi…

 

 

Og så måtte jo de to andre søskena ned for å Leite etter lillebroren,for han skulle jo inn å male på ispinner med søsteren. Og da ble gleden veldig stor. Leah og Benjamin er virkelig perlevenner og kommer til å ha det veldig kjekt på skolen sammen. Og  da vætt du,ja da ‘slo’ gutten ut håret og ble den Benjamin han pleier å være når han traff de. Nå glemte han helt å være beskjeden og flau ha ha,men sånn er det bare med de her små,de er så ulike,og slik må det bare være. Han fikk og  hilset på noen andre barn og lekte litt med de.

 

 

Ja det var skikkelig stas å møte på Aron og Leah her på skolen. De kommer til å bli søsken til høsten som kommer til å  være mye  med lillebroren

 

 

Så da var dette besøket over,han skal få komme igjen seinere å få  møte hele klassen og hvem andre som skal begynne i 1.klasse,og inntil da får bare Benjamin nyte  friheten. Ha ha   Tenker at han er mer innstilt når august kommer enn nå. Det er  jo enda 1/2 år igjen.

 

Da er innskrivingen og søknaden for Benjamin i boks. Absolutt vemodig,men,men Thats life !!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna ‘

For siste gang…

 

 

 

Da ble det tid for 1 1/2 års kontroll på helsestasjonen for minstejenta her i huset.Og som vanlig så skal storebror være med minstemor. Grunnen er som er fortalt før at helsesøster har villet i 1 år nå,siden Benjamin var på 4 års kontroll, høre gutten kommunisere med henne.Men ikke bare sjekke språk,men og forståelse,modenhet  m.m Men den gutten har altså valgt å ikke kommunisere med den helsesøstra. Derfor kom hun med det forslaget for 1 år siden at han skulle være med alle ganger lillesøster var på kontroll,for då kunne iallefall hun ‘snikhøre’ på han når han snakket eller i hele tatt sa noe. Men hun har ikke vært sånn superheldig akkurat med det dette året. Nå er Benjamin blitt 5 år og hun håpet jo enda på litt kontakt iallefall med den gutten. Vel vi får se…jeg kan ikke love noe,hjelper iallefall lite å tvinge gutten. Så vi la i vei til helsestasjonen og begge de to små sovnet selvfølgelig i bilen på veien dit. Men en powernap kan gjøre susen det. De var iallefall blid når vi ankommer helsestasjonen.Nå er det en stund siden vi var her sist,det var på 1 års kontrollen til minstemor og vi har flyttet til en annen kommune så derfor visste vi at mest sannsynlig var vi der for siste gang. Det er jo slik at flyttet man til en annen kommune så skal man og automatisk begynne å  gå i den kommunen på de ulike etater. Vi har gått på denne helsestasjonen i ca 3 år,helt siden vi flytte østover,men vi er fult klar over at når man flyttet så må man være innstilt på å endre på en del ting og. Men vi er egentlig veldig glad for å flytte fra den kommunen vi har bodd i nesten 3 år,for vi har så negativ forhold til både barnevernet der og ikke minst ppt. Vi søkte og kontaktet også  kommunen flere ganger ang. startlån,hjelp med bolig  og komme oss videre i bosituasjonen m.m ,men de kunne aldri hjelpe på noen måter,sa de iallefall. Men klart vi er jo kommet i en ny kommune nå,men har ikke hatt så mye med den kommunen å gjøre enda utenom to saker med barnevernet her og. Så egentlig har vi lyst å bare flytte til nordpolen eller ‘langt vekk i stan’ der det ikke finnes verken fylke eller kommune.ha ha.Men et pluss er det iallefall,at de har sagt her i denne kommunen at de skal bistå med startlånhjelp  om vi finner en egnet og rimelig bolig,men da må og økonomien endres til det bedre. Men det som er minuset her er at det er sjelden det legges ut egnet boliger for slike familier som oss,og så er boligene veldig dyre her i området. Så det kan ta lang tid mellom hver gang noe egnet dukker opp og i forhold til pris. Det er mye lettere å finne boliger i andre kommuner rundt om,men da er kommunene på de plassene lite behjelpelig. Men vi kan ikke gi opp av den grunn,vi leiter og står på videre vi. Flytte videre må vi uansett.

Iallefall dette var siste gang på denne helsestasjonen for barna i familien Vabø.  Det var siste gang noen fikk veie seg og måle seg her. Og desverre det ble dårlig med kommunikasjon mellom helsesøster og Benjamin denne gangen og. Han rett og slett ignorerte henne…ha ha må jo bare le da,for det er noe han egentlig  ikke pleier å være med så mange  andre.Han er ikke alltid like lett å forstå den gutten,for han prater ofte til de vi ikke tror han prater til,og så prater han ikke til de som vi tror kanskje  han prater til.Men han sier selv at han vil bare ikke snakke med henne. Hun er klart litt bekymret da om hvordan han er,både i forståelse,modenhet,kommunikasjon m.m Det nærmer jo seg skolestart for gutten. Men jeg måtte jo bare berolige henne og forsikre henne om at han er en smart og oppegående gutt,men er klart beskjeden til tider.At han prater fint og kommuniserer og forstår veldig mye.Absolutt  helt innafor på alle områder ifølge sin alder,så han vil nok  klare seg fint den dagen han trer inn i skolegården første skoledag. Det er vi helt sikker på.Så det hjelper lite å tvinge han egentlig. Men Lillesøster Talitha derimot,hun var veldig tillitsfull og pratsom liten jente hun, som  ble god venn med helsesøstra. Hun peket og viste alt mulige dyr hun fant i en lekekasse der. Hun fortalte at det var ‘gakk,gakk’ og det var ‘bæ’-hun serverte kaffi til helsesøstra med lekekopper og hadde en fin komunikasjon med henne der ja. ha ha . Og Benjamin, nei han var bare opptatt med traktorene med hengere som var der han,hjullaster,dumperser  m.m og var helt inni  i transport verden. Men  timen gikk og litt lek ute på venterommet ble det før vi kunne gå.Det er jo det som ofte er det kjekke med helsestasjonen,synes i allefall barna her i huset ha ha  Hun takke for samarbeidet de 3 årene,ønsket oss lykke til videre og håpet at ting ville ordne seg. Joda det vil det,det må vi klart bare tro. Så da gikk vi ut de dørene for siste gang. Vemodig? nei langt i fra,alltid kjekt med noe nytt å se frem til !!! så nå vil neste kontroll bli 2 års kontroll… hjelp…håper dette halvåret går fryktelig seint,hun vokser så alt for fort denne jenta her..

 

 

Etter en liten ‘power nap’ i bilen er denne lille jenta klar for en siste kontroll på denne helsestasjonen. Ja ja lite vet hun her om det da….ha ha ,men,men slik er det og hun er  like blid for det hun.

 

 

 

‘se’, gakk,gakk… det var det som var mest interessant her på vekta,bildet på veggen !! Nesten 11 kg tung…… kurven hadde gått ned litt siden det har vært lite mat de siste 2 uker på denne tulla,siden hun har vært dårlig,men nå vil den gå oppover for hun er i fin form  og spiser det meste hun kommer over. Må bare passe på å ha skålen med tørrfor til katten høyt oppe…ha ha

 

 

 

Hun har stor omsorg for de små hun her. Absolutt stor stas å leke med dukken og vognen som var på helsestasjonen.

 

 

 

Etter kontroll timen inne på helsesøsters kontor var det aller kjekkeste å leke ute på venterommet. ‘ mamma se køen jeg har laget ‘- benjamin synes det beste med helsestasjonen er bilene som er der.

 

 

 

Lillesøster VET virkelig nå at hun har en skikkelig ‘tullete’ storebror… ha ha

 

 

Da er det på tide å gå,og storebror hadde allerede forsvunnet ut dørene.

 

 

 

En siste kikk på en ‘ vææææ’ i følge hu’ her…så gikk vi bare…en siste gang.

 

 

Når det ble nevnt at ved flytting til annen kommune,så blir det og flytting av andre ting,så slapp vi faktisk det med en ting. Tannlegen!! Først fikk vi lov å være der med alle siden det var mest praktisk i forhold til skole m.m Men så skulle Emilie til tannlegen og en dame fra tannlege kontoret ringte og sa at vi måtte likevel flytte alle over til den kommunen vi er i nå. Vi kunne ikke være der. Men vi tok  kontakt med tannlege sjefen og forklarte situasjonen med skole og det praktiske i forhold til det m.m Så var det klart ingen problem at vi gikk der videre. Så da kan vi fortsatt gå til det samme tannlege kontoret. Og to timer før vi hadde time på helsestasjonen hadde altså Benjamin tannlege time . Han var ikke så veldig gira på å sitte i den tannlegestolen,gape og få tenne sjekket og pirket i.Det hjalp lite at den hadde motor som gikk opp og ned.men når han fikk sitte på fanget til mammen, da gikk det  så fint så,han var veldig flink og det store var jo at han fikk premie når han skulle gå igjen.

 

 

En flink gutt som er ferdig hos tannlegen,og premien han valgte var et skatebord.

 

 

En annen ting har og skolebarna her i huset gledet seg til denne uka,og det var ‘Besteforeldre festen’ de skulle ha på skolen. Hvert år pleier skolen å arrangere besteforeldre fest for altså alle besteforeldre. De inviterte besteforeldrene får komme til fest med mat,kaker og underholdning av ulike slag som sang,musikk,sketsjer og andre innslag av elevene på skolen. Og de øver mye på forhånd og er veldig flinke. Dette er visst veldig stas for besteforeldrene og noe de gleder seg til hvert år. Men ikke minst elevene synes og det er stas å være med på og fremføre. Bare dumt for de som ikke har besteforeldre eller som oss,der besteforeldre ikke bor her. Og da får liksom ikke elevene ‘vise’ det de har øvet på til ‘sine’ besteforeldre. Og vi foreldre,vi er jo ikke besteforeldre så vi får heller ikke sett hvor flinke de er. Men,men det er klart kjekt for de som er der. Elevene  hadde iallefall pyntet seg og øvet mye.Småskolen synger,Klassen til Joachim skulle servere,så de måtte møte i hvitt og sort. Og han fikk prøve seg som kelner og det hadde gått veldig fint. Ellers måtte de lage kake som de skulle ha med på skolen til festen. Samtidig var det som ‘en lekse’ i mat og helse faget. Og Joachim klarte  å bake en kake med glans han. .Klassen til Ruben hadde hatt et skuespill,men Ruben var tekniker og styrer lys/lyd,så han satt bak miksepulten.

 

 

De tre yngste av skolebarna som hadde hatt en fin dag på besteforeldre festen.De her hadde sunget flere sanger. klassen til Leah hadde sagt en liste av fine ting om Besteforeldrene. ‘Hennes farmor og farfar var pene’ hadde Leah sagt høyt.

 

 

 

Da er det nedtelling her for mange av skole søskene,for bare om noen dager skal minstemannen i huset her  Benjamin noe ‘stort’- og ja det er stort,men samtidig for mammen er det skikkelig vemodig….sukk…men Thats life!!

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med  de 11 barna’

Vi måtte vekk en tur.

 

Det er ikke noe nytt da at vi er  en dyrekjær familie og har alltid vært glad i dyr,vi har og alltid hatt ulike dyr. Derfor er og et stort ønske når vi en dag får vårt eget hus og hjem å skaffe ulike dyr. Katt har vi alltid hatt,opptil flere katter. Etterhvert for mange år siden fikk vi høner som vi fikk egg i fra. Kaniner har vi hatt,stort akvarie med mange ulike fisker i,og gullfisker. Vi hadde en periode en ilder,den var skikkelig morsom,hamster og marsvin har vi hatt. Ulike småfugler som nymfeparkitt og undulater. De var veldig tamme og  kunne snakke litt,det var og veldig morsomt. Og etterhvert har vi hatt flere ulike hunder,både store og små,noen på omplassering m.m . Men før vi flyttet østover bodde vi på landet og hadde både ender,gris,høner/haner,kaniner,katter og hund. Da vi flyttet tok vi med oss kattene og hunden. Den siste hunden som vi nå har hatt i 4 år var en hund som skulle være veldig familievennlig. Vi måtte ha en hund som kunne bli vant med så mange barn i hus og andre katter/dyr. Så vi valgte  og en hund som var allergivennlig og  ikke røyter,er ikke så veldig glad i hundehår overalt når man har mange småbarn. Så for over 4 år siden fant vi en liten valp på finn.no som vi kjørte og hentet 9 timer en vei  til østlandet dengang,og den hunden har vi hatt siden.

 

 

For 4 år siden hentet vi denne lille søte 4 mnd gamle valpen. Og det er liksom slik  pelsen på hunden pleier å se ut selv om hun nå er større en den gang

 

Jemima heter hunden og den har blitt vant fra dag en med familien vår,alle barna og ikke minst de to kattene vi har.Og her er alle veldig glad i den hunden,den er bare blitt helt naturlig en del av familien. Hun er en supersnill,tålmodig,morsom og  rolig hund.Men siden det er en  røytefri hund,så  må vi  klippe den med jevne mellomrom.Det har vi som oftes gjort hver 3.mnd. Og når vi ser at nå begynner hunden igjen å blitt ‘hippie’ ,da trenger den et klipp. Vi har pleid å bruke ulike hundeklippere etter vi kom hit til østlandet ,men denne gangen  når hunden skulle klippes,kunne ingen av de vi har pleid å bruke klippe hunden.Så vi har brukt litt tid på å finne en annen,derfor har hunden blitt ekstra langhåret denne gangen. Nå trengte hun sårt et klipp.Tilslutt her en dag så vi fant en annen hundeklipper,og han kunne klippe henne,men han gjorde noe annet som de andre som pleier å klippe ikke gjør.

 

Vi kan trygt si at hunden er blitt skikkelig ‘hippie’ nå…ha ha Hun ligner på Labbetus i barne-tv som gikk på 80 tallet. huff det kan ikke være  mye hun ser gjennom all den pelsen,det er absolutt på høy tid for en klipp.

 

Denne hundeklipperen,han kom altså hjem til kunden og klippet hunden i eget hjem. Og her med 10 unger i hus,så tror og vet vi at hunden vil nok  bli urolig når han klipperen er her og alle barna går å surrer att og frem. ikke minst så vil de forstyrre hundefrisøren og i arbeidet.Så da måtte vi bare vekk en tur,så fikk bare  noen av de store være her igjen  litt mer sånn tilbaketrukket og  kamuflert.

Men det å  gå ut en tur gjør jo ingen ting. Vi hadde og lovet barna her en tur oppi skogen, og oppi skiløypen en tur,og det passet jo fint no når vi måtte litt vekk likevell. Vi tok med oss litt mat og drikke i sekken, og noen skoleboller som vi hadde laget et par dager før som vi hadde frøse ned. Så la vi vi vei.

 

Så mens 3 store barn ble hjemme med pappen og ‘passet’ hunden,så dro mammen med de 7 andre på tur oppi skogen.det var litt glatt oppi her for det har vært mildvær her noen dager.Men opp kom vi omsider.

 

 

Noen som er klar for en liten tur..

 

 

Minstemor koste seg i akebrettet hun på tur,mens de andre labbet i vei innover.

 

 

Planen var å ikke gå så veldig langt,men inn til en hytte med noen benker utenfor,der var det fin ake og skibakke man kunne boltre seg i. joda knall og fall hører med når man er på ski.

 

 

Etter en stund med skigåing kom vi til hytten og satte oss der.

 

 

En pause ble det,og det smaker alltid godt med hjemmelaget skoleboller på tur.

 

 

mmmm….

 

 

Det ble ikke lange matpausen med denne gjengen,for her var det bare å ake,leke i snøen og boltre seg i bakken videre.

 

 

joda litt klatring på et lite hus ved hytten der ble det og på noen

 

 

Men etter vel to timer begynte vi å gå på tilbakeveien,for en runde i skisporet ville de og prøve før vi tok turen hjem igjen.

 

 

Aron koser seg på skitur i skogen,og han er veldig flink å stå på ski.

 

 

Vel tilbake i skiløypen/sporet ble det noen runder der før pappen kom og hentet oss.

 

 

phu…en kjæmpeflink Leah jente som hadde gått veeeldig langt og fort i skisporet. ‘mamma se bak meg da’……hele den veien hadde hun gått og enda lenger bakover skikkelig raskt… 🙂

 

 

Så bar det hjemover,og alle var jo klart spent på hvordan hunden såg ut nå etter tur hos ‘hundefrisøren’. Vi visste at han hundeklipperen måtte ta ganske mye av hunden denne gangen siden mye pels hadde blitt så langt og  begynt å floke seg.

 

 

ha,ha….vi måtte le,vi hadde jo fått en helt annen hund i hus,t.o.m katten hadde reagerte da den såg hunden….katten kjente ikke hunden igjen…ha ha

 

 

Leah synes det var veldig morsomt å se den store forandringen på hunden,alt var skrellet av,så nå må hunden kles på ellers fryser hun. Godt vi hadde denne hundegenseren som hun fikk til jul liggende nå.Men,men det tar noen uker,så er mye pels vokset ut igjen og hun ser sånn noelunde normal ut igjen….ha ha

 

Ja det var litt av et før og etter bilde,men nå ser hun i det minste  godt ha ha ,og det var sikkert godt å få av seg all den tykke pelsen som hun hadde.

Det var i allefall en fornøyd gjeng som hadde vært på tur,og hunden var nok helt sikkert fornøyd den og med en klipp. Da gjør vi oss klar for en siste uke for skolebarna her,for neste helg begynner vinterferien.  Og de to minste skal også avgårde i uken på ulike ting. Det kommer vi mer tilbake til.

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 barna’

 

Lille gode tulla vår !!

 

Så her sitter vi da og må vel både knipe oss litt i armen,kikke på minstejenta og kikke på kalenderen,kikke på hverandre og bare undrer på hvor i all verden har tiden blitt av. Og noe svar får vi aldri,for svaret er jo bare det samme hver eneste gang det. Og tiden,nei den har gått like fort i alle år den,bare at det sees på de små,og ikke å godt på de store.

Altså tiden er kommet for at minstejenta her i huset er allerede blitt 1 1/2 år,eller 18 mnd.  Og det er jo ikke akkurat det store det da,men,men er liksom litt sånn halv rund dag det da kan jo man si…ha ha  Uansett,det er jo stort å bli 1 1/2 da…iallefall synes vi da…Og det er veldig hvor fort det halane året har gått. Fra å være en liten nyfødt  bylt som bare sov,lå i armene til både den ene etter den andre av søskene her i huset ,til å bli en liten jente som går å rusler over alt for å utforske det ene etter det andre. Hun er like snill, stille og rolig nå som da hun var liten baby,altså en virkelig ‘vabø jente.’For slik har faktisk alle barna her i huset vært. De har ikke gjort no stort av seg de første årene,men jammen santen har noen av de tatt det igjen årene etter…ha ha  Men sånn er det,de er ulike og de utvikler seg alle på ulike måter. Og det er like spennende,interessant og artig å se på hver og en av de.

 

Selv om lille Talitha har blitt så stor allerede,så er hun fortsatt en liten jente som absolutt trenger dagblunden sin.

 

 

Tenk at dette er 18 mnd siden,jammen har hun gått fra å være en liten bylt til en stor liten jente.

 

 

 

Men samtidig er jo lille Talitha en stor jente,bare at vi synes hun er så liten fortsatt,siden hun er minstejenta i huset nå.  For når de andre søskene her i huset har vært rundt 1 1/2 år,så har flere av de blitt storesøsken til en liten ny bror eller søster igjen,og har ikke vært minst lenger.

Og vi ser og at denne lille jenta liker godt babyer,hun elsker å leke med dukker og kjøre de i dukkevogn.Hun legger de så fint i vognen og brer dynene over.Når hun peker i bildebøker er dyr veldig stas,alt fra sau,bæ,gris,katt,vov,vov,alle typer fugler er gakk,gakk. Ellers er det hun og storebroren Benjamin som er hjemme når de andre er på skolen. Og jammen santen er den broren god å ha,men og til tider plagsom…ha ha For han skal være så veldig god med henne,han skal tulle,leke,overbeskytte osv…Og det er ikke alltid hun synes er alltid like stas,kan fort bli nok av det gode og noen gang.

 

Hun elsker å være ute,men har ikke vært så mye av det nå de siste to uker siden hun enda ikke har vært helt frisk enda.

 

Men alt det broren finner på henger hun seg og på.

 

Hun elsker ball,og går mye av dagen å sier ‘ball,ball’..’ Men det er ikke alltid den broren gidder å gi henne ballen…’Koman Benjamin,gi ballen da…’

 

 

Gyngehesten,den er det stas med….da smiler og ler hun fra øre til øre… Og han der bak,han ler for hun ler han…ha ha Ja vi ler mye av denne jenta om dagene.

 

Ingenting er bedre enn småbarn som ler fra hjertets lyst…Her prøvet hun seg på å spille munnspill,det var visst stor stas…

Det som har vært like spennende og morsomt å følge med på med alle de små barna her i huset er om de får krøller i håret. Og det er altså like stas hver gang å se og finne ut. Til nå er det 6 stk av 11 som har fått krøller i håret. Og vi var jo klart spent på om Talitha ville være en av de,og det var hun altså. små lokker titter frem bak i nakken…

 

jammen santen har hun fått krøller denne jenta og…

 

Det er veldig rart å tenke på at hun er yngst av 11 søsken,og hun ante ikke den gang når hun kom inn i vår familie at hun hadde 10 eldre søsken. Men hun har på de her 18 mnd lært å kjenne alle,hun er trygg på alle og kjenner alle. Spør vi henne hvor er Ruben,hvor er Emilie,Hvor er Aron,Benjamin osv…så peker hun rett på alle og smiler. Men klart noen av søskene er mer favoritt enn andre da. De store jentene som  bærer på henne,hjelper,mater,bader,kler på osv er hun nok mer knyttet til en feks Gutta. Men de er absolutt aksptert de og,de leker,bærer og viser omsorg på ulike måter for henne de også. Nei jammen har hun det godt her hos denne gjengen. Jammen er hun heldig som akkuratt fikk alle de her fine søskene som både skjemmer henne vekk og overbeskytter henne på alle måter…ha ha

storesøster gleder seg hver gan hun kommer hjemmom en tur,for da kan hun klemme og kose på lillesøster.’aaaa’,ingenting er bedre en gode -små- myke barnekinn

 

Jammen er hun heldig denne jenta som har så mange søsken som leker med henne,som ‘tar’ hun i mot med åpne armer,inkluderer henne,som passer på og beskytter.

 

Leah er veldig glad i og har stor omsorg for lillesøsteren sin.Og leker,hjelper og fikser gjerne med glede ting og tang for henne.

 

Vi skulle på helsestasjonen her om dagen for ny 18 mnd kontroll,men vi måtte ringe og melde pass. Lillejenta her i huset er enda ikke helt i form og da er det ingen hensikt å dra henne ut i snø og kulde. Det får bli en annen dag når hun er helt bra igjen.Hun hoster en del enda,og er litt ‘tufs’,så hun får bare holde seg inne å bli helt frisk.Men vi skal en dag neste uke.

 

såååå godt med en omsorgsfull bror som passer godt på lillesøsteren som ikke er helt i form enda.

 

Men sånn ellers når hun ikke er helt frisk, så er Lille Talitha er en blid og fornøyd jente.Hun gjør ikke stort utav seg,men hun vet likevel hva hun vil og ikke vil. Hun er en bestemt dame, akkurat slik skal det være.  Hun er likevel mer observang,følger med,skal prøve nye ting og er nysjerrig på alt mulig. Også akuratt slik det skal være.

 

klart hun skal ‘smøre på’ brødskiva si selv….

 

Øvelse gjør mester,og klart hun kan og klarer…

 

Vi er iallefall utrolig glad for at vi har denne lille prinsessa i familien vår,vi er alle så glad i henne og kunne aldri vært henne foruten. Hun er ei artig lita jente med humor som vi ler ofte av. Hun er blitt ekspert på å være ‘go’ og gi ‘klem’- og det er de der søskene som har lært henne,og de synes det er like morsomt hver gang,og så super stolt når det er akkuratt de som får klem av lillesøster. Da ler de så hjertelig allemann. Ja hun kan å sjarmere den lille tulla vår..

 

 

Smilet er ikke langt vekke hos denne jenta…

 

 

…men hun kan og være like mye betenkt og alvorlig….Men sånn er det jo med oss alle,og slik skal det være og.

Altså å bli 1 1/2 år er altså ikke noe ‘så stort’ og det er jo ikke verken bursdag eller noe å feire…men her baket vi noen kanel og skole boller for det vi, så får vi si at vi feiret lille tulla vår på 18 mnd dagen… ha ha  uansett det er godt med noe godt i hverdagen og.

Hun ble i allefall veldig glad for kanelsnurrer,men glasuren  på toppen var nok aller best…ha ha…mmmmm…mmmmm

 

men så er jo gjærbakst og lukten av bakverk i huset ikke noe å si neitakk til heller da. hipp hurra for lillemor…og alle de andre barna i huset !!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook . ‘ Huset med de 11 barna ‘

Fine dager

 

Her en dag skinte solen, og det var mildt og fint ute.Man kjente varmen fra solstrålene,og vi hadde luftet,og settet opp noen vinduer  på rommene. ÅÅÅ det var jo nesten vårfølelse i luften jo. Benjamin lekte på rommet med småbilene sine,så kommer han løpende.’Mamma,mamma,jeg kan høre vepsen utenfor vinduet.’ ‘ Hmmm…det var merkelig,jeg forsikret han om at det er nok ikke vepsen som våkner til live nå i februar,selv om han gav seg ikke på det. Men vi fant ut at det var nok en flue som hadde blitt vekket av dvalen sin litt tidlig pga av de varmes solstrålene. Fluer kan sove innimellom både vinduskarmer og nedimellom sprekker og lister de. Men jammen er det godt med slike dager,og selv om noe av den enorme mengde snø som har lagt her ganske lenge har begynt å smelte litt vekk,så er det enda mye igjen. Men flere plasser sildrer det,snø som smelter i småbekker og høres ut som musikk. Ja vi har en fin tid i vente,våren er en favoritt mnd. Og flere steder har folk fått opp snøklokker i hagene sine,det er iallefall et fint vårtegn.

 

 

Her i huset har vi fått hjem en fjortenåring som har vært vekke over en uke i Bergen. Han har hatt arbeidsuke, og som i fjor så prøvde vi å få han i arbeidsuke en plass der hans lidenskap ligger. Hans drømmer og visjoner er å bli trailersjåfør og kjøre både vogntog,trailer,semi osv. Og selv om de som kjører tung bil i dag ikke helt anbefaler det yrke,så hører ikke Joachim på det. Han har bestemt seg,og basta bom. Uansett ønsker han flere nordmenn på veiene enn de utenlandske som kommer med biler uten mønster på dekk,mangel på kjettinger på vinterfjellovergangene,ulovlig last,brudd på hvile og kjøre tid m.m Og det er hvert år mange triste ulykker pga dette.

Men i fjor fikk Joachim være med en pappen her kjenner fra hjembygda som kjørte vogntog for Lærum. Det var en minnerik og opplevelse rik uke for Joachim.Og det gav han bare mersmak på dette trailer livet. I år måtte vi klart prøve å fikse noe lignende,og denne gangen fikk Joachim kjøre med onkelen sin i Bergen. Det var Liftdumpers for Møn Transport As

 

Her er Joachim foran ‘liftdumpersen’ som han fikk kjøre i sammen  en uke med onkelen. Den henter skap containere rundt om kring og drar til NGIR (søppelplassen) for tømming.

 

De er klar for en ny arbeidsdag,som begynte veldig tidlig. Han måtte opp før 05.00 hver dag. Bilen de kjørte hver dag. Absolutt ikke noe vogntog liv,men lastebil,er lastebil. Joachim var veldig fornøyd i allefall.

 

 

Her hos Møn Transport hentet de bilen de skulle kjøre hver dag om morgenen.

 

Dette er skap containere,slike hentet de rundt om på ulike bedrifter m.m og skulle tømme.

 

Etter at skap containerne ble hentet og heiset opp på lastebilen kjørte de her til NGIR,søppelplassen for tømming. Denne NGIR var et kjent gjensyn for Joachim. Dette er søppelplassen som vi alltid har kjørt til med søppel når vi bodde der tidligere., Så han er vokset opp med denne plassen her.

 

 

Det var ulike plasser de måtte tømme alt søppel som de hadde i skapcontaineren,her inne ble restavfall tømt…

 

 

Her ute ble alt av trevirke tømt,plast var et annet sted,samme med papp m.m

 

 

Vi sendte Joachim med  toget begge veier,og i bergen bodde han hos onkelen og tanten sin mens han var i arbeidsuken. De sa når han dro at de følte ‘sønnen’ deres hadde flyttet ut…ha ha    Han hadde en fin,fin uke,har lært mye,fått hjelpe og jobbe og var strålende fornøyd når han kom igjen. Og når onkelen i tillegg var godt fornøyd,ja da er vi alle fornøyd da.

 

Det klassetrinnet som har hatt arbeidsuke fikk i tillegg  en fin myk skolestart på uka iallefall. For de hadde skidag denne uka og den har de alle her i huset gledet seg lenge til. Skolen deler opp klassetrinnene slik at de fra 1.klasse til 7.klasse må stå på langrennski,de som er f.o.m 7. klasse og til 10. får stå slalom i skibakken. Og her i huset ble de små gående på langrenn,og de store på slalom.

Jeg las nylig om en mor med 3 barn og de barna skulle på skidag. Uff som hun måtte klage litt for alt styr som følger med slike skidager. Og hun hadde tross alt 3 barn som skulle avgårde. Alt av ski og skiutstyr som skulle finnes frem,sko,ski,staver,og så var det klær,ull under fra topp til tå,og klær,dresser,skibukser,votter,luer,sitteunderlag osv…men ikke nok med det,så var det å finne frem tursekken med  nistematen de skulle ha med. Kakao,kjeks,matpakke,drikke,frukt osv…og att på til ha ekstra kle i sekken som sokker,fleece jakke m.m  Nei hun var jammen santen glad for at det var bare en skidag i året. Og husk igjen,hun hadde tross alt 3 unger som skulle ha  alt dette klart og ha med…

ha ha …ja jeg måtte jo bare le jeg da …3 unger? hun skulle fått noen herfra i tillegg hun…ha ha Her skulle bare 7 unger på skidag,og var det noe klage fra verken mor,far eller unger som skule ut og opp og ha med alt dette samtidig… neiiida…dette er vi så vant med at det er ikke noe man tenker på en gang. Men et tips er,gjør ting klart på forhånd,gjerne flere dager før,iallefall dagen før og la barna selv finne tinge og utstyr de skal ha med seg. For det er det som er  nøkkelen, forberedelse. Da blir det heller ikke noe stress eller kav. Her skulle de ha med seg og noe de kunne grille for det skulle være en lavo der det var grillmuligheter.Men det gikk så fint så.

 

Her i huset var det 3 som var på langrenn,de hadde hatt en fin skidag og kost seg,bare Aron var litt øm i stumpen etterpå,for han hadde falt…

 

 

De 4 store som hadde skidag i slalombakken,de hadde og kost seg mye og hatt en fin dag…

 

Utsikten oppe fra skibakken og utover mot Kongsberg.flott utsikt…

 

 

Kjekt med søsken som kan stå på ski sammen,da er man aldri alene eller utenfor iallefall.Og en som kan ta bilder av de andre…ha ha 

 

Det ble mange turer opp og ned i skitrekket….

 

Emilie foran skitrekket…

 

De hadde alle hatt en fin skidag iallefall,noe sliten var de når de kom hjem,og Benjamin skjønte ikke helt hvorfor ingen ville være ute med han på ettermiddagen å leke i snøen. Det pleier de jo alltid å være når de kommer fra skolen og har spist middag og gjort lekser. Nei de hadde vært nok ute i dag på skidagen. Men det er jo en dag i morgen og,da er det ikke skidag. Da kan de være ute igjen.!!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna ‘

 

Å være Viktig !!!

 

No nærmer det seg morsdag,og mange har allerede en stund,i flere uker har mange fått reklame og alt mulige gaver man kan gi til mor. Og slik er det  bare,butikker skal tjene på det,men gaver til mor trenger ikke koste noe,eller det er heller ikke pris som betyr noe. Men klart det er veldig viktig å sette pris på både mor og bestemor,hva skulle vi gjort uten de? Vi hadde ikke blitt født iallefall. Så de skulle absolutt hatt noen flere morsdager i året. Her i huset har det ikke vært noe store feiring av morsdag i årene som har vært,men det har ikke gjort meg så mye. Jeg synes det er mer viktig bare det å få være en mamma. Det er faktisk ikke en selvfølge,heller ikke alle får oppleve å bli det.

Å få være en mamma,hva er det? Jeg har gjort meg noen tanker om det.

Jeg synes det er Å være viktig,å bety noe for noen,men samtidig  og være avhengig av noen betyr faktisk veldig mye i  alles våres liv.Ikke minst at noen er og avhengig av ‘deg’/meg’-er viktig.!!! litt dyp,men samtidig enkelt og lett,alt for lett,så lett at en tenker ikke over det en gang. Jeg husker da jeg vokset opp som barn så var jeg veldig mye alene og ensom,jeg var et ensomt barn,selv om jeg hadde to eldre søsken. Men det å være ensom trenger ikke å bety noe negativt. Ensomhet er og kan være veldig positivt,ensomhet kan gjøre en sterk,ansvarbevisst,tøff,man trenger ikke ta hensyn til så mange andre.Jeg ble vant med å klare meg selv,og gjøre ting på egenhånd,men jeg trivdes og godt i eget selskap.Jeg var en person som ikke hadde noe behov for mange mennesker rundt meg,eller ha mange venner.Som en ensom person blir man rett og slett ikke avhengig av andre heller. Jeg hadde ikke noen jeg var avhengig av,ikke utenom mamma og pappa da. Jeg hadde ikke venner på skolen,og ble plaget daglig av andre store tøffe gutter. Oppover årene ble det og omvendt,ingen var faktisk avhengig av meg. Nja,mamma var jo det da. Hun hadde en del ryggproblemer og var utrolig glad og takknemlig når jeg kunne hjelpe til med husarbeid,jeg hengte opp kler,støvsuget,bæret varer fra butikken,vasket opp m.m Faktisk er det en god følelse,å kjenne at noen er avhengig av en. Men det at mamma var det,ble liksom helt naturlig og normalt,og hverdagsliv,så det var noe en tenkte ikke så mye over. Men jeg tenkte mange ganger at det hadde vært absolutt en fin fin greie det der at jeg var viktig for noen,at noen andre var avhengig av meg liksom. Lille usynlige og beskjedne meg. Og noen andre enn bare mamma da,ja ja pappa var klart glad når jeg var med å kappet ved og stablet,vasket bilen og måket snø foran garasjen. Men ‘noen’ andre liksom……Selv når jeg vokset opp i min ungdom,og begynte å jobbe,både i barnehager og på gamlehjem m.m,så gjorde jeg absolutt en viktig jobb for mange,men de var ikke avhengig av at jeg måtte jobbe der,det var alltid noen andre de kunne ringe til om jeg ikke kunne møte. Så det var ikke noen som var avhengig av meg den gang,men den dagen jeg fikk holde første og største  jenta her i huset i mine armer for 21 år seden,og klart de andre som kom etterhvert,da var det endelig noen ,endelig noen jeg var viktig for,da var det endelig noen som var totalt 100 % avhengig av meg….ÅÅÅ hvilken følelse,det var en følelse jeg aldri hadde kjent eller opplevet noen sinne.Det kjentes veldig godt.

 

19-20 år siden dengang sammen med de to største,som den gang var de to minste. …to små som mammen var viktig for i livene deres.
kjekt å ‘grave’ i gamle album…..18 år siden,Miriam,jente nr 3.Hun var som en liten fuglunge da hun ble født,så liten og skjør i denne verden,total avhengig av mammen….Å dere kan tro jeg har kost meg mye med alle de her skjønne små oppover….thats life… 🙂
her med Emilie,12 år siden….ÅÅÅ gjett om jeg var en stolt mamma som hadde så mange søte små,Emilie var nr 6 i rekken. Og tenk at 5 til skulle få gleden av å komme inn i familien vår i årene etter som jeg skulle og få være mamma til…stort…
Når vi bare hadde 6 stk. Emilie var yngst,og jeg var daglig ute på tur med de,andedammen var et populært sted å gå på tur,der kunne man fint sykle og. Jeg hadde vel ryktet på meg, ‘ der går hun med alle de ungene’- hun går stadig vekk på tur med de!!! ha ha

Og jeg vet ikke helt om grunnen til at jeg har valgt å få så mange barn ,jeg har jo alltid sagt at det er fordi jeg er er glad i barn,og har alltid vært det,og javisst,det står jeg for,men en grunn er nok og for at da er det endelig noen som jeg er viktig for,at det er noen som er avhengig av en. Og man ser jo klart her,som er helt vanlig og normalt,og garantert sikkert er samme i mange andre familier,så blir jo klart mammaen ikke så viktig lenger når barna vokser til og blir større,de er ikke så avhengig da,de klarer seg fint selv.Men det er jo godt å ha de der mammene  i nærheten likevel. Plutselig blir det bruk for de. Men da er det iallefall så godt her hos oss at vi enda har noen små som mammen er viktig for. Og legger en merke til dette bare en dag,så er det utrolig hva alt som skal sies,fortelles,klages på ,alt som de skal ha osv Så er det ‘mamma’,mamma,og atter mamma….ingen over,ingen under og ingen ved siden,mamma er alt. Mamma er det aller viktigste,det er mamma de er totalt avhengig av…

 

Selv om gjengen her i dag består av både store og små barn,så er det enda barn som trenger mammen i livet,hun er litt viktig iallefall,selv om de store ikke alltid vil innerømme det da…ha ha

 

Vi har jo omsider begynte å komme til hekter her igjen i huset etter en ganske intens og meget effektiv influensa periode,og det er godt at de løper over gulvet,selv om de under helt sikkert ikke er like overbegeistret for dunk her og der oppe hos oss. Men frisk er de mesteparten iallefall,men Minstemor hangler enda,og er fortsatt ikke helt pigg,men det går fremover. Og i hennes liv nå,er ingen andre i hele denne verden viktigere en hu’ mor. Og selv om det er kveld,midt på natta,morgen eller midt på dagen,så er det mamma 150 %,det hjelper ikke å snike seg vekk,lure seg unna eller gjemme seg….Det er og blir bare 1 person i livet hennes akkuratt nå,og det er mamma,og spesielt nå når hun har vært og er fortsatt dårlig,så er mamma enda viktigere for henne. HUN er alt.

 

hvilket privilegium å enda få være veldig viktig i livet til noen,at jeg betyr så mye at hun er helt avhengig…det betyr mye for henne,men er og veldig viktig for min del og i allefall…Jeg er super heldig.

 

Og hva kan jeg gjøre da som opplever at spesielt en slik liten person er så avhengig av en. Og jeg har vært så heldig,så priviligert å få ha vært det til 10 barn før minstemor, det er utrolig stort, Å Joda det er jo dette jeg har valgt,det er dette jeg har ønsket,dette jeg ville…at jeg var viktig for noen. OG tenk at jeg skulle bli viktig for 11 små helt ulike,veldig morsomme, super orginale,men verdifulle og unike personer i livet,det kaller jeg en velsignelse og en stor,stor rikdom.Og det beste av alt er at jeg vil være det og fremover i mange,mange år. Det er det jeg iallefall synes er det aller beste med å få være en mamma…å være viktig for noen,for det har jeg jeg aldri pleid å være for noen.

 

hvilken gjeng jeg har som jeg fortsatt er viktig for…..(litt i allefall…ha ha )

 

Og det store mamma hjertet har plass til alle,hver og en av de store og de små. Jeg er jo mamman deres,og i et mamma hjerte er det plass,alltid plass. Og selv om mamma er viktig for de,så er de og viktig for meg.Det er og viktig å få frem.

 

 

Følg oss Gjerne På Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

Det går over….

 

Mens snøen har lavet ned her ute i dagevis og gjør det enda med litt opphold innimellom,så har vi lagt strekk ut her i huset,iallefall en del av gjengen. Allerede forrige mandag begynte noen av de små,og noen store å bli forkjølet,jeg må vel si jeg kjente det mest i halsen for min del. Men,men forkjølelse er liksom noe alle er og blir innimellom det,og på denne tiden av året med minusgrader og andre barn på skolen som er forkjølet er det lett å bli det. Og her i huset med så mange tett inn på hverandre er det og lett å smitte hverandre,men det er no slik vi alltid har vært vant med her. Men det er jo klart like spennende å se hver gang da hvem som blir det,og hvem som ikke. For det er alltid noen som slipper unna,og noen slipper aldri unna. Men sånn er det bare,å bli dårlig innimellom det hører med til hverdagslivet det.

Her har det kommet store mengder snø,som mange andre plasser i landet.Og i går var det et spesielt flott vær.

 

Men både dagene før og dagene etter soldager er det tett i tett med snø igjen,og Brøytekantene i trappa opp til leilighetene her blir høyere og høyere for hver dag. Dette er trappa for noen dager sider,i dag vises ikke trappa i det hele tatt,det er en eneste akebakke ned…

Men denne gangen ble det altså ikke bare med en forkjølelse,her ble det noe som er hakke  verre,som ikke alltid er like kjekt og det er influensa.Og det begynte med nest største jenta,så minstemor,så ble det nest minstemann,og tredje minstejenta og fjerde minstegutten,og hu’ mor. Og i dag har det enda hengt seg på to til av de store…

Stakkars lille minste mor…hun er ikke i form,slapp,trøtt,feber,hovne øyner,hals,hoster m.m Da er det jo godt noen ganger med en myk kosebamse
Så kom det en gutt til i sofaen…..som var dårlig, og dager etter ei jente….Joda de smiler fordet de,selv om de er febersyk,har kastet opp,er i dårlig form…

 

Og dager etter kan vi gi plass til enda en dårlig gut…samme her,feber,oppkast,verkende hoder og kropper m.m

 

ja det har vært mye soving på denne gjengen siste uka…

 

Og hu’ mor ble det og en plass til i sofaen. De andre,noen av de var bare litt forkjølet noen dager de,så gikk  det no over.

Men vi dårlige, Ahhhh….det ble feber i dagevis, det å skifte på å hutre å fryse til å svette og koke over til  kroppen verker,det føles ut som en dampveivalser har kjørt og rygget over en x-antall ganger. Hode verker,og føles ut som en tikkende bombe, man er både svimmel og kvalm,og all energi er som forsvunnet. Man hoster og hoster så magemusklene slår knute,halse er som sandpapir….Noen av barna kastet og opp,ellers har det vært stor forbruk av stikkpiller og febernedsettende,og mange liter drikke av mange ulike varianter. Når ingen orker mat,så er saft is en fin ting å ha i hus med dårlige barn. Så det har gått noen esker med det og. Men det beste av alt,eller man kan vel si, ingen orket noe annet, var det å holde seg helt i ro. Det er  jammen santen bra at vi har en stor og lang sofa med plass til mange i. For i denne sofaen har det blitt mange dager,med mange i,og det er enda noen som ligger der strekk ut. Altså det er uhyre sjelden jeg ligger,for då er jeg dårlig,jeg husker heller ikke sist jeg hadde influensa,men trøsten er jo at, da er det nok leeenge til neste gang,iallefall så lenge at jeg ikke vil huske det.Og man kan tenke seg at både ting og tang ,hus og hjem settes fort på hode om  hu’ mor ikke fungerer. Og det merkes og denne gang. Jeg ble vel heller kalt ‘komentatoren jeg, som ‘bare’ lå der på sofaen og skulle fortelle de andre oppegående ‘gjør ‘ditt’ og  gjør ‘datt’. I tillegg måtte de løpe for småbarn som skulle ha både drikke og is. Men det å ha barn som er dårlig er jo det alltid både fordeler og ulemper med. Fordelen er jo at man vet hvor de er til enhver tid. De ligger jo der på sofaen de,og der flytter de seg ikke vekk med det første. Man har og en helt annet ro i huset ,stillheten er jo til å ta og føle på. For mange av de sover en god del i løpet av et døgn,og leggetid om kvelden,å den er gjort på minutter den. Og det er svært enkelt i matveien,det er tabletter og drikke det,og litt is innimellom.Og ingen av de er vanskelige,sure,trassige eller de hører ikke etter. Neida,de er som engler, de ligger bare der.Uansett å ha en utrensking av kroppen i ny og ne er faktisk bare bra det og ,la kroppen få ‘hvile’ av mat,få ‘svette’ ut litt m.m Da bygges jo immunforsvaret oppigjen og.

Men jeg kan vel si at  jeg har vel aldri sett så mange episoder av ‘Karsten og ‘Petra’ eller ‘Mascha og Mishka’ ( Jenta og Bjørnen ) noen gang på en dag. Så noen ganger kan  netflix være en fordel…

Men så er det aller minstemor da. Hun er bare en liten jente enda,fortsatt litt ‘baby’ og hun er ‘desverre’ ikke  den som ‘ligger’ der de andre ligger. Selv om hun kan sitte litt med de. Neida hun skal holdes på og bæres på, men  slik er det bare med de små. Og jammen er det godt at det finnes både storesøstre her som er frisk,og pappen da,som bistår på det området mye,og alt annet ,selv om det er mammen da som hun foretrekker først av alle.

Jammen godt at det er storesøstre her som er frisk ,som kan bære på en slapp og dårlig lillesøster

Så en dag ploppet det opp utslett på minstemor,og det har og flere av de andre barna her i huset hatt tidligere når de var små.Jeg kjente det igjen som ‘den tredje barnesykdommen’,eller ‘tredagers feber’. Utslettet gir ikke noe ubehag, det er noe som går over av seg selv etter dager,men feber i 3 dager føler altså  med. Så hun fikk  influensa hun og dette,full pakke liksom. Så da ble det mange dager med feber på henne. Stakkars liten.Men jammen santen er hun heldig som har så mange i familien som stiller opp og gir stor,stor omsorg. Da er det absolutt en fordel å være storfamilie,og ikke minst yngst.

Noen ganger får man utslett bare deler på kroppen. Minstemor her har fått så og si på hele kroppen. også i ansiktet. Her har hun på beina

Ja man må jo og si hva som er ulempen med at barn er syk,og det er rett og slett at man synes så fryktelig synd på de. Det gjøres skikkelig vondt i mamma hjerte når barna har det vondt,de er syke og dårlige. Men man må bare ta tiden til hjelp, gi god pleie og omsorg, så går det selvfølgelig over. Men dette innlegget ble altså skrevet kun i mange rykk og napp,det ble en god del pendling mellom sofaen og pc’en med andre ord.

Været i går var utrolig fint,og man ligger inne,den ene etter den andre å kikker ut….åååå i dag skulle vi vært på tur på fjellet,grillet pølser og gått på ski eller aket….et så utrolig fint vær…. og det såg vi på nyhetene på kvelden og at det hadde vært storinnrykk på fjellene over alt,pga det fine været. Men det får bare vi ta igjen !!!

 

To enda litt’ ‘rufsete’ og ‘tufsete’ barn som ‘ser’ lengtende ut…..åååååå vi har såååå lyst ut…..(Ikke så lenge nå,så kan dere gå ut!!! )

 

Og så er det de som ikke er dårlige da…..de er ute de og graver snøhule…

 

Her har de brukt mange dager allerede å laget en stooor,stor snøhule,og de andre er inne og er skikkelig misunnelig. William som er fremst har vært bra hele tiden,men ble altså dårlig i dag,så nå er han havnet på sofaen….

Men så……når noen av de som ble først dårlig,begynner omtrent  å lage hinderløype i stuen og sofaen i stedet for å ligge/sitte der…..Ja DA vet vi at de er i allefall på god vei inn på Bedringens vei. Så nå er de bra frisk blitt og  klar for å gå ut,og det sier de ikke neitakk til.

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 barna’