Årets startskudd !!

 

Da har vi hatt noen uker pause fra bursdager her i huset,men nå er det på’n igjen.  Så da er vi klar for årets startskudd for bursdagsbarn her i huset. Men det er bare kjekt,for her liker alle veldig godt bursdager. Og klart gjengen her i huset må feires når de har bursdag. For det er noen som har kommentert oppover årene at  “dere som er så mange,må jo ha mange bursdager og i året ,er ikke det et styr og  slitsomt da” ?

klart vi må feire alle,vi kan jo ikke bare feire noen og ikke alle. Og mange bursdager blir det,men det er liksom noe som bare hører med det. Det må tas med i ‘pakka’ når en velger å fåå mange barn.Men det er verken slitsomt eller styr. Vi kunne klart tenke oss et eget sted,et større hjem der vi kan invitere andre til  barnebursdager m.m Så det gleder vi oss til når vi får flyttet og får oss noe eget. Men vi får bare gjøre så godt vi kan utav det. Rom betyr ikke alltid så mye på feiring. Men nå er vi på’n igjen.

Og i år starter vi igjen som i fjor, og året der,og året der før…Hele 17 år har et blitt nå for å feire bursdagen til vår flotte ungdom Ruben.

OG han blir jo eldre for hvert år han,selv om det virker ikke mange år siden at han var en liten skjønn,sjarmerende gutt med lysekrøller. Men for all del sjarmen har han beholdt. ha ha Selv om han er høy og mørk blitt. Men det er klart  noe annet når de er små og man kan klemmes på  mye oftere enn no. Nå er de liksom forbi den tiden…

Men snill og flink er han iallefall,og vi er veldig stolt av Ruben.

 

 

Så gratulere og hjertelig tillykke med 17 års dagen din Ruben Natanael. Du er en flott og ‘grepa kar’,som han far seier…En alle tiders store og lillebror.Du er flink til det meste , arbeidsom,smart,og aldri vanskelig å be. Vi er alle veldig glad i deg,og vi ønsker deg alt det beste. Hundervis av klemmer fra hele gjengen her ( jaja vi kan jo prøve oss på noen klemmer da,og noen blir det heldigvis innimellom )

 

 

 

 

 

 

Og som alltid tradisjon er her i huset,så får jo bursdagsbarnet bestemme både middags mat og kaker.Og Ruben valgte vårruller med ris,salat m.m til middag, og kaker var snickerskake/peanøttkake og lettvint ostekake. Ellers ble det en brownies kake med sjokoladetrekk og jordbær.

 

 

 

 

 

 

 

Og ingen bursdag uten noen fine blomster da. De er liksom til mor  de da,ikke bryr de der ungdommene så mye om det akkuratt ha-ha

 

 

 

 

 

 

 

 Den Snickers kaken er veldig populært her i huset,så den ble dobbel så stor  denne gangen.

 

 

 

 

 

 

 

 

vi er fortsatt heldig å ha litt snø,is og vinter her, kaldt er det og.Men solen skinner så fint hver dag,og her en dag kom 9 åringen fra skolen og synes det var  blitt litt vårlig i luften når solen skinte inn . Og her er vår følelse  ikke noe snev enda av det som det er mange steder rundt om i landet.Men  det  ble nesten  det  litt nå.

 

 

 

 

 

 

 

Ja  de blomstrene .De skaper liv og glede iallefall.

 

 

 

 

 

 

 

Brownies er og en slager her og en tradisjon i stort sett alle bursdager. Men denne gangen med sjokoladetrekk, jordbær og hakka sjokolade  på

 

 

 

 

 

 

 

Og etter både skole,middag og lekser,så var det klart for et lite burdagsselskap for Ruben. Og her har de gledet seg hele dagen til kakespising. Og dette er absolutt en gjeng som er veldig glad i kaker.

 

 

 

 

 

 

Men først måtte Vi klart synge for Ruben og en gave måtte han jo  og få….

Ei lita jente som måtte bare smake litte grann på den lettvinte ostekaken med kirsebærkompott.Og de andre var klart spent på hva Ruben skulle få i gave…

 

 

 

 

 

 

Er det noen her i huset som har spesielle interesser for noe,er det aldri vanskelig å finne på noe gaver å gi til de. Og Ruben er jo en gutt som har lidenskap for fly,hans mål og planer er å bli pilot. Så denne gaven  er noe vi har tenkt på flere ganger å gi til Ruben,for dette er noe  han interesserer seg for ,og det var en drone med kamera og gps.. Og  det var noe han ble veldig glad for og hadde aldri trodd at det var det som var oppi vesken/esken.Så no gleder han seg til å teste den ut. Og lillebror er og veldig interessert i all sånn radiostyrte maskiner,så en slik ønsket han seg og. Vel det må bli en del år til enda.

 

 

 

 

 

 

og så ble det endelig klart for kake.

 

 

 

 

 

Og selv om det ikke blir den store feiringen akkuratt,så er det aller viktigste at de blir feiret litt iallefall,det er de vel unt hver og en av gjengen her i huset. For hver og en er en stor gave til oss uansett om de er 2 eller 17 år. Vi er utrolig takknemlig for hver og en av de. 🙂  Og denne gangen hurra for Ruben !!!

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’

Det er ikke alltid lett å være ‘barn’!!!

 

Nei det er faktisk ikke alltid  så lett å være barn i dag. Og  angående ‘barn’,så  gjelder det like mye de små som de store. Selv om ungdommer heter både tenåringer og  ungdommer,så er de likevel barn helt til de fyller 18 år. Og man kan noen ganger si at alt var så mye bedre før i tiden. Å ja,det var faktisk mange ting som var  mye bedre før,men så er det så mange ting i dag som er så bra og,som ikke var bra da. Men det kommer jo klart an på hva det er.

Men det jeg tenkte på denne gangen var altså dette presset og jaget barn utsettes for helt fra de er født til de iallefall sier takk og farvel siste skole dag  på  evnt et universitet,yrkesskole,eller når de har endelig fått et fagbrev.

For det er akkuratt det det er. Et press !! Allerede når barna er helt små,så vet de ikke så veldig mye,så da ligger vel presset mer på foreldrene,men likevel,det er barna og som må tåle mye press fra alle hold i tidens løp. Barna skal sammenlignes med alle statistikker og kurver,hva som er normalt,hva som er gjennomsnitt,er det over eller er det under? Og er det enten det eller det,så må det være noe galt,så må en jobbe for å hente seg inn, for noe må vel være  galt,det viste jo resultater fra statisikkene. Og dette er noe som fotfølger de små barna i mange,mange år.

 

 

Helt fra fødselen skal  de følge kurven,statistikken,gjennomsnittet.På helsestasjonen,på 1 års kontroll,2 år,4 år,skole,1. klasse,2. klasse,3. klasse og iallefall i 4.klasse for da må de være forberedt til mellomtrinnet, da blir alt tøffere. I 7.klasse må de være forberdet til ungdomsskolen,da blir ting bare enda tøffere.Og mot 10. er det bare å gi full gass,de er avgangselever og standpunktkarakteren settes,ellers får du ikke god plass videre på vidergående.

Men det gjelder ikke bare læring og kunnskap. Man hører når de er født, “spiser de nok,legger de på seg,utvikler de seg ?” På helsestasjonen på 1år,2 år,4 år,6 års kontroll. Spiser de nok,er de lang nok,stor nok,frisk nok? Kan de gå,kan de krype,kan de snakke,kan de noe i det hele tatt?? Og det fortsetter  videre oppi skolealder.6.klasse.7.klasse.8.klasse.9 klasse.” spiser dere nok,har dere det bra hjemme,er du lei deg,er noe vanskelig,blir du mobbet ? “osv..osv..

 

 

 

 

 

klart det er viktig å følge med på små barns utvikling på alle områder,men gjør det noe om  et barn ligger litt under,eller litt over statestikken…..vi er jo alle ulike,ingen er perfekt,og godt er det.

 

 

 

 

 

Så ” Ja, stakkars barn i dag”.!!!   Det er ikke lett å være barn,overhode ikke alltid  lett. Det presse og jages på alle hold. De må prestere ,jobbe og slite. Dette er og noe spesialistene bekymrer seg om. Det daglige presset barn og unge utsettes for. Ikke bare å prestere på skole faglig,men alt annet press fra alle hold,venner,mote,kropp,poularitet,reklame osv At de ikke er god nok der heller.  Og det at sosiale medier har eksplodert gjør ikke ting bedre heller for de unge. Det er et stadig økende psykisk press.Men for all del det er et press på foreldre og,men det er en annen sak.Jeg tenkte på barn og de unge nå i denne omgang.

Det kan være vondt  for foreldre å se på barna strever,gråter,er skikkelig lei for alt de må kunne, må klare, “og ‘alle’ andre er så mye flinkere,de er så mye bedre,jeg kan ingenting jeg.”

Og det streves  på skolen,med lekser,med lesing,skriving,læring, matte,engelsk,prøver,presentasjoner,forståelse for ting.” alle de andre på ungdomsskolen fikk ‘så’ bra karaktere på siste prøve. “Det sammenlignes,det vurderes,det analyseres.Men er de andre på skolen så mye bedre i alt da egentlig ? Det er bare noe en tror,slik er det ikke faktisk. Du kan være god i noe ikke de andre er god i.

 

 

 

Jeg tror hjemmet,foreldrene kan være med å bremse det presset som er på barn og unge i dag.Men samtidig oppmuntre de til å stå på videre mot et mål og

 klare det,men uten det negative presset som finnes ‘der ute’ i dag.

 

 

 

 

 

 

Vi fikk et brev fra vidergående i fjor at de hadde et prosjekt på gang med veldig gode resultat. De hadde kuttet ut karakteter i Engelsk. Da slapp de alt dette med nedturer,sammenligninger,elever som blir motløse,nedstemt,mismodig,oppgitt osv

De hadde heller en tilbakemelding på feks en prøve,en presentasjon m.m  under 4 øyner fra lærer. Hva som var bra,hva som en kan jobbe videre med,hva som en kan bli bedre på osv Dette gav helt andre resultater. Dette var ikke noe dumt prosjekt. Da slipper de som ikke er så god i engelsk føle seg helt misslykka heller.For engelsk faget det kan og være vaskelig det, for mange barn og unge i dag.

 

Men for all del. Det er  så utrolig bra at elever som ‘sliter’ fanges opp tidlig og får hjelp.Det er og veldig bra at små barn på helsestasjonen får hjelp om det er noe som er alvorlig. Om det er sykdom,eller noe er galt med barnet. For det er ‘det’ som er bra i dagens samfunn som det ikke var før,at barn følges opp på et flott måte,i forhold til sykdommer og skade tidlig,og de får hjelp. At skolebarn får gode assistenter og pedagogsik hjelp med fag,forståelse og læring. At tenåringer og ungdommer får hjelp,at de har det bra,både med seg selv,på skole og hjemme. At de har det bra både fysisk og psykisk. At ikke noe barn blir mobbet,har det vanskelig eller har det vondt.Det var lite av den oppfølgingen før,mange ble plaget og mange hadde det vondt,de ble verken sett eller hørt.  Og iallefall ikke gjort noe med.Slik vil vi ikke ha det. Men alle kan bli bedre.

 

 

 

 

 

 

 

Men poenget mitt er,kan ikke barn,altså friske sunne barn,få bare være barn. La de få utvikle seg i sitt eget tempo.La de få jobbe og prestere så mye som de vil,ønsker,har lyst og orker.For barn er nysgjerrige,de er læringsvillige og de vil oppdage. Om de er sein å snakke,sein å krype,gå osv så lenge det er fremgang, så kommer de når de er klar,Jeg tror at det er mest positivt ved at de presser seg selv enn å bli presset negativt.Jeg tror at ved heiarop og oppmuntring presterer de bedre enn ved usunt  press.

Og skolebarn,tenåringer,ungdommer,la de slippe alt dette presset og stresset med å prestere til enhver tid fra alle hold.  Er skolebarn  litt seine i å lese,skrive,regne,eller kunne engelsk,alle landene,gangetabellen,være god i gym eller ha gode karakterer osv. Så gjør det ingenting,før eller seinere klarer de dette og. Og ved god hjelp fra hjem og skole som heier og oppmuntrer så vil de gjøre det bra. Og er derimot ikke foreldre bekymret for barnet/barna sine om de strever med noen fag,så betyr det derimot ikke at foreldrene ikke bryr seg. Klart de bryr seg,de vil jo det beste for sine barn. Men man trenger ikke være bekymret fordet. Ikke noe bra følger med bekymringer uansett.

 

 

 

Men klart barn har godt av å ha mål, de må klart ta ansvar for egen læring og,de må ha et slikt  press på seg,det må de ha,men et positivt og sunt  press,et som de selv velger styrken på. Ingen dyktig idrettsutøver har kommet på pallen uten å ha trent,øvet,prestert først.Presset seg selv.Tatt ansvar for å nå sine mål. Klart det koster å bli god,men jeg tror og at de som er blitt god har brukt tid på det. Og så var det dette med å bli god. Men må alle bli like god egentlig ? Kan ikke barn få  bli god sånn etterhvert i sitt eget tempo? Bli oppmuntret og høre at selv om de ikke  er så god i alt, eller som ‘alle andre’,så gjør det ingenting. De må få være seg selv,gjør så godt du kan,det er bra nok det. Men så kan vi  klart øve,så kan vi trene,så kan vi klart jobbe, og bli bedre,men altså  ikke under det usunne presset som det er alt for mye av i dag.Barn klarer mye de,bare det blir tilrettelagt på rett måte.

 

 

 

her oppmuntres barna til å gjøre så godt de kan,samtidig kan de øve og øve og øve for å bli bedre,for vi har alltid noe å strekke oss mot. Et mål er viktig å ha.Ikke minst ta ansvar for egen læring,men uten et usunt press på seg.

(Felles lekser en helt vanlig hverdag  fra gamlehuset) Det positive er og at vi kan heiepå og hjelpe hverandre om noen ‘står fat’. Noe de her i huset er heldigvis veldig flink til.

 

 

 

 

 

 

 

Og her må nok gamle dager dras litt inn igjen. For de hadde ikke helt det presset den gang fra skoler som nå. Og jammen ble det folk av de og. Mange av de ble skikkelig smarte. Den forrige generasjon har no klart å bygge opp dette landet. Det er ikke ille bare det.

Men klart barn og unde  må heies frem,de må få lære på morsomme og lekende måter. Tenåringene må vite at “gjør det så godt du kan,så er det bra. “!!  Det viktigste er at de klarer det,at de blir stolt av det.  Men samtidig viktig og veldig  bra at de kan sette seg mål. Hva er det neste de kan klare?

Vi må og lære våre barn at selv om andre barn kanskje ikke er så flink eller god på alt,så gjør det ingenting. De er kanskje god på noe annet. Og hva betyr det egentlig å være god. Må man ha en statestikk å måle seg etter,eller en kurve?

 

Vi hadde et godt eksempel her nylig. Til jul fikk alle søskene et spill av storesøsterene ,og det viste seg at en av de yngste  barna her var hele tiden best og vant alltid det spillet. Og en av de andre tok dette veldig  ille opp,synes det var såååååå urettferdig. ” Hvorfor var h*n så god hele tiden.Veldig god.”

Men så har vi vært noen ganger ute både på ski og skøyter. Og hvem var best der. Jo den som tapte spillet alltid. Og hvem var ‘dårligst’ ute på vinteraktivitetene? Jo den som stadig vant spillet. Og hvem var så stolt,og hvem var sååå trist. Så trist at tårene kom.

Da måtte vi inn å forklare.” Det er ikke alt vi er like god på vet du,du er god på det spillet,men ikke her ute på isen ,og ute er den som alltid tapte spillet god. Men ved å øve og øve,så kan du og bli god på isen du også,så kom igjen,du greier det du og ved å øve”

Og hvem var det som løftet hode,tørket tårene og begynte å øve…. Ikke noe press,men en oppmuntring,ikke til å bli best,men til å klare det. Og hvem klarte det veldig bra etter en time og gikk smilende hjem.Ja dette måtte Pappen få høre.Og neste turen var det enda større fremgang.

 

 

Så ja Det forventes og mye av barna våres i dag. Det er ikke rart de kan bli lei og oppgitt til tider. At mange barn synes  skole er noe tull. T.o.m Barnepsykiaterne sier at barn nedi forskolen blir syke av både press som  videre fører til stress.Det er trist at barn må ha det slik.

Jeg vet at noen har hjemmeskole på sine barn,og det har blitt populært med årene. Ikke så dum ide det,og overhode fult forståelsefult.. Der får barna jobbe i eget tempo. Men likevell lærer de,likevl har de vært gjennom pensumet som kreves. Og mange går ut med gode resultat. De har ikke det presset på samme måte. Men samtidig er det både fordeler å ulemper med hjemmeskole,men det er det og med vanlig skole.

Uansett vi vet iallefall en ting med sikkerhet,barn vil lære,de vil utvikle seg og strekke seg fremover og oppover. Gir vi barna våres trygghet og kunnskap vil det gi grunnlag for god læring.

Tryggheten får de hjemmefra. Fra foreldrene. Trygghet og nærhet, danner en god  grunnmur helt fra de er små.

 

 

 

Godt å trygt i mammas armkrok.

 

 

 

 

 

 

 

Det å  bruke tid sammen med barna, vite at de er god nok slik de er i seg selv,men kan klart bli bedre på ting, For det er nemlig  to ulike ting. For ting,det er noe vi alle kan bli bedre på. Men komunikasjon er en nøkkel,samtale om ting som er vanskelig,la de være åpne om det er noe som plager de eller er vanskelig ,kontroll og trusler hjelper lite. Heller ikke bestikkelser.Men en premie i ny og ne kan absolutt  være en positiv oppmuntring for de yngste som sliter til å stå på videre.

Men for all del,i dag er veldig mange skoler og lærere veldig flinke,de tilrettelegger,hjelper, støtter og oppmuntrer elevene sine. De har variert og lærerike læreteknikker.Barna og de unge  får utvikle seg,de er gode nok, de ser det potensielle i de,de heier på de osv,osv… Men man må se helheten på det. Når spesialistene og barnepsykologer går ut og sier at generelt sett så er det er veldig press på barn og unge i dag,så er det klart noe i det. Men ved å være mer bevisst og inkluderende i barna våres,så kan iallefall vi som foreldre være med å bremse dette presset ned. For det er det spesialistene sier og at mye kan gjøres på hjemmebane. Og det kan iallefall vi her i huset være enig i.

 

 

 

 

Vi er for at barn skal få være barn uten et negativt press på seg,da får vi sunne, glade barn, tross at de ikke alltid er like god i alt. For det trenger de ikke å være.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

 

Et stort engasjement gav resultat.

 

Det er jo ikke noe nytt  da at familien her er ganske gira på konkurranser til tider. Vi har vel funnet ut at  vi har vel nok et snev av konkurranse instinktet i oss, de fleste av oss iallefall. Ha-ha Men klart det er jo ikke alt da som gir mening å være med på. Vi ‘ser’ vel ut om det er noe hensikt å være med på ‘noe’ eller ikke. Men kommer vi over noe interessant,så henger vi oss  på vi. Og som er nevnt før så har vi ved flere anledninger vunnet flere fine premier. Men så må jo en se an hva premier det er snakk om og da. Det er jo ikke alt som har noe hensikt å være med på heller.

Iallefall like ved her , noen minutter med bil og ca 15 minutter å gå,så ligger det en kiwi butikk. Den pleier vi å svinge innom av og til om det er  noe vi trenger å handle.

Altså nå er vel egentlig offisielt  julen forbi,og dette er mer eller mindre et jule innlegg,men synes at  vi måtte ta det med  likevel. De pågikk nemlig  et veldig engasjemang av gjengen her før jul ,og  resultatet var klart veldig kjekt.Ikke minst veldig koselig da.

 

Hver dag frem til jul skulle kiwibutikken her prøve ut noe nytt. For å kanskje trekke kunder,skape engasjemang og litt førjuls kos, så gjemte de hver dag fra 1. des til 24. des en julenisse i butikken på ulike steder hver dag. De som fant nissen skulle ta et bilde og legge det inn på facebook siden til kiwi, Og hver dag trakk de en heldig vinner som fikk en grønn tøypose fra kiwi fylt med ulik mat/julegotteri m.m

 

 

Denne karen ble gjemt hver dag

 

 

 

Samtidig hadde de  en mindre konkurranse gående. Den som skrev navnet sitt på kvitteringen ,var og med i trekningen av 10 kg kasse med  mandariner hver dag .

 

 

 

 

 

Og begge de her to konkurransene synes vi kunne være artig å være med på.Og gjengen var helt med de. Hver dag ,så langt det var mulig gikk de inn på kiwi for å leite etter denne lille julenissen som var gjemt. Det var nesten som en skattejakt. Og hver gang fant de den. En gang gjemt i fruktavdelingen,en gang i brødavdelingen,en gang ved melken og kjøttet osv…. hvor som helst. Var bare å leite det.  Etter funnet skulle man ta bilde av hvor den var gjemt og legge det inn på siden deres. Hver kveld trakk de en vinner av de som hadde bidratt,og den fikk dagens grønne kiwi pose fylt med ulike varer.

Og her var de altså veldig engasjert,store som små. Hadde jo vært veldig kjekt å blitt trukket ut da.

Og samme var det med kvitteringen.Om vi var innom for å kjøpe noe,skrev vi på navn og puttet i en postkasse som stod der.

 

 

 

 

Her var gjengen veldig engasjert og leitet hver mulighet til å finne hvor den lille julenissen var gjemt. En dag var den der og en dag der, Og om ikke noen i gjengen var å leitet,nei da var pappen innom å leitet.

 

 

 

 

 

Alle de grønne kiwi posene hang oppunder taket med nr fra 1-24 og hver dag ble en pose trukket ut fylt med ulike godsaker. En dag hadde t.o.m julenissen blitt gjemt oppi en av de grønne posene,og den fant pappen en gang han var innom. Dette var den 17.desember.Vi tok dette bildet og la det ut på siden deres.

 

 

 

 

Og dagen etter ble han altså oppringt….

Gratulere Trond Helge ,vi har trukket deg ut som vinner av gaveposen nr 17, du hadde funnet julenissen gjemt i en grøn pose.

Åååååå så stas da…hurra!!!

Og gjett om de ble glad her i huset….

 

 

 

 

 

 

Og så var de innom etter skolen og hentet gaveposen. Og de var klart spent på hva som var oppi denne gaveposen…

 

 

 

 

 

 

 

Å joda,dette ser jo lovende ut…ha ha  Mye gotterier her….

 

 

 

 

 

 

 

Og den ene etter den andre måtte jo sjekke hva som var oppi her. Det var nesten som en forundringspakke…

‘Mamma se’…gotteri jo…

 

 

 

 

 

 

 

 

Ja her var det litt av hvert oppi, både det ene og det andre. Men det er jo snart jul,så de  fra kiwi har vært raus med  gotteri  og andre ting kan en si…

Og så måtte det jo smakes litt på innholdet  da.Resten gjemte vi til juledagene.

 

 

 

 

 

 

 

Her var det meste som var oppi kiwi posen.Litt forskjellig kan en si

 

 

 

 

 

 

Og gjengen her var jo glad for dette,de følte jo at de fikk premie for ‘strevet’. De har jo leitet nesten hver dag i butikken for å se hvor julenissen befant seg. Noen ganger gikk de til butikken,noen syklet m.m Og det ble lagt et bra engasjement i dette. Så det var jo klart stas da å vinne noe.

Men ikke nok med det. To dager etterpå får Pappen igjen en telefon fra Kiwi.

” Det var veldig så vinnerlykke du hadde da,ler de.” Denne gangen har vi trukket deg ut på kvittering,og du har vunnet 10 kg mandariner/klementiner”

åååå så stas då…

 

 

 

 

 

 

Og dermed ble det en ny tur inn på kiwi for å hente enda en premie,og her i huset ble det og like godt mottatt. Alle liker godt mandariner.

Så det var absolutt veldig kjekt !!!!

 

 

 

 

 

Pappen navn kom opp som vinnernavn

 

 

 

 

 Ja no kan de virkelig kose seg med både rødbrus,mandariner og annet godt i julen. Og det var ingen som sa neitakk til. Og ikke minst,så synes vi det er veldig kjekt med slike hverdagsglimt.

 

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook. ‘Huset med  de 11 Barna’

Vi er heldig som har snø !!!

 

 

Da er den søte juleferien forbi og hverdagen er her igjen,og det gjelder jo for de alle fleste det nå.  Litt morsomt i grunnen,for her ble det ikke sagt så veldig mye ,og det var temmelig stille den første morgenen skolen begynte igjen. Det var 7 skikkelig trøtte skolebarn,og flere av de satt omtrent å såg tomt uti luften. ‘Sauestirre ‘heter det i Bergen. ha- ha   Ja sånn er det. ikke alltid like stas å stå opp tidlig igjen etter noen late dager.  Men det gikk fort det altså, så var de seg selv og full fart dagen lang.

“Neida, de var klart  ikke trøtte “,ble det sagt  tappert og modig de andre morgenene etterpå, selv om de var ganske seige de morgene  og.

Men det kommer seg dag for dag. Og en uke er snart gått. Og de kommer fort inn i hverdagen igjen.  Men det hjelper absolutt på å komme seg ut, litt  både for sjel og kropp da.  Selv om det har blitt noen turer i julen,så har vi vært på mange turere allerede denne uken. Og det er vel ute  vi har ‘landet’ litt de her første hverdags dagene i januar og nyår.

Vi er Iallefall  så heldig her at vi har snø,mye fin snø som har ligget i månedvis,selv med litt regn innimellom ligger snøen fortsatt og klamrere seg og til bakken,selv om det flere steder har blitt omtrent isbane nå,for det er nok av is og glatt. Men lenger oppe ligger det mer snø.

Og det er bare noen minutter herfra med bil,så er det både skitrekk,salombakke,skisenter,skiløyper,ikke minst akebakke. Og det er veldig populært for mange. Det var der vi bodde tidligere,kun  midlertidig på hytte i ca 4 mnd.

Her er ikke gjengen vanskelig å be iallefall  når vi spør om vi skal ta en tur opp å gå på ski. Det som er så fint der,er at det er lys hele lkvelden både i skisporet og bakken. Men minuset er dårlig bildekvalitet da….

Så når middag er inntatt,lekser er gjort,så tar vi turen ut en stund før det er leggetid.

En annen dag gikk vi i akebakken. For det  er et skibånd der som er gratis å ta opp,å då kan en ake,eller stå på ski ned igjen.

Og en annen ettermiddag,ble det tur med skøyter på glattisen.

Ja jammen er vi heldig som har de mulighetene,og ikke minst snø,så en kan ha så mye kjekt. Det er langt i fra noe selvfølge. Mange andre steder i landet er det storm,regn,grønt,mildt ,og alt de ønsker er bare litt snø,bittelitt. Og her,her er masse snø,det er kaldt,fra null til noen minusgrader,og så mange muligheter i umiddelbar nærhet til ski,ake,skøyter,slalom m.m  Da må en bare si at vi er kjæmpe heldig.

Jaja det er jo de da som ikke er så veldig glad i den snøen,heller ikke gå på ski m.m og  vi er alle ulike,godt er det. Men vi er en familie  da som liker oss både på fjellet og i skogen om vinteren. Ellers alle ulike vinter aktiviteter. Og uansett er det så bra å komme seg ut,få frisk og god luft i lungene,være i aktivitet og  så flott å være og gjøre ting  sammen.

 

 

 

Noen i gjengen som er klar for en skitur oppi skogen. Noen av de andre gikk,noen med akebrett m.m

 

 

 

 

 

og noen delte å gå med hunden

 

 

 

 

 

Men før vi fant ski og skisko frem,så må vi klart ha med oss noe energi givende i tur sekken. Og når det er noen pakker gjær i kjøleskapet som går snart ut på dato,så ble det helt enkle vanlige sukkerboller. Å ha  nybakt med på tur er absolutt verdt bare turen det…ha ha

Men så er det ei jente her da,ja det er flere enn henne altså,men hun skal alltid bake,alltid hjelpe og alltid henge med resten av gjengen. Og sånn er det å være lillesøster og minst. Men så digger alle henne og da…Så ikke så rart…

 

 

 

 

 

 

men hun elsker å bake og koser seg skikkelig. Tar selvfølgelig AAAlt for mye mel på deigen,hauger med mel,og etterpå kjevler hun  i vei.

og vi må bare le av henne da,og hun ler for vi ler av hun… ha-ha

 

 

 

 

 

Men både boller og tur ble det tilslutt

 

 

 

 på fjellet var det litt surt og kaldt,så da var det bare å pakke minstemor inn…

 

 

 

 

 here we come…

 

 

 

 

en annen ettermiddag/kveld ble det tur i ski og akebakken. Da tok vi skibåndet opp.

 

 

 

 

 

 

og noen suste ned igjen på akebrett,og noen stod på ski…

 

 

 

 

og så var det oppigjen med båndet…

 

 

 

 

her var det gøy å være for liten og stor

 

 

 

 

og man kan selvfølgelig ake på rumpa og

 

 

en annen ettermiddag var det tur på skøytebanen

og selv om ikke minstemor står på skøyter enda,finner hun alltid på noe å gjøre der

 

 

 

knall å fall hører med både i ski bakken og på skøytebanen,men det tar de med et smil. Denne karen er blitt skikkelig god og en reser på både skøyter og på ski.

 

 

 

 

og denne jenta fant seg en sau som hun kunne sitte på…til vanlig er skøytebanen en lekeplass når snøen ikke er her.

 

 

 

 

 

Flere turer er bestilt allerede både på fjellet og skøytebanen av gjengen her fremover ,og det blir nok tur dit hele helgen,så vi får bare bake flere boller som vi kan ta med oss og. Er klart godt å se at de trives med vinteraktiviteter og det gir både lyst og mersmak for hvert år. Og den må jo klart bare nytes denne snøen og så lenge vi har den. Ikke minst så lenge de trives med det og har lyst.For vi er absolutt heldig som har denne muligheten.

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

En liten uplanlagt tur.

 

 

 

 

 

Denne julen og Nyåret var det ingen planer herfra å  reise eller dra noen plass.Ikke sånn lengre vekk iallefall.  Klart med noen ekstra dager fri for skolebarna kan en, og har en muligheter til å ta en tur feks  vestover. Der vi har litt familie m.m, og vi har pleid og de andre juleferier de andre årene å ta en liten tur. Men ikke denne gangen.  De to eldste jentene måtte være igjen alene på julaften ,det synes vi ville vært litt dumt. Ellers skulle vi hjelpe eldste jenta med å passe hunden når hun jobbet både jul og nyår/nyårsdagene. For begge to jobbet de dagene og.   Og så hadde pappen time på sykehuset for en medisinsk undersøkelse som det er noen mnd. ventetid på om han ikke møtte opp på . Og så hadde pappen tannlege time for han har misstet den ene fortannen, og må da lime på en ny. Den tannen misstet han først når vi reiste til Spania. Da har den sittet i munnen over 36 år. Han var så uheldig da han var gutt å snuble og falle og slo munnen rett ned i en asfaltkant,så fortannen knuste. Noen år etter fikk han en kunstig på plass. Dette var på 80 tallet. Men i august falt den ut da han skulle spise en nektarin i Spania. så den har  absolutt holdt i mange år. Han fikk en ny  tann satt på plass da i august,men nå i julen datt den av,den og. ja ja han klarte faktisk å svelge den etterpå…ha ha

Han kan klart sette tannen på ‘krone’ men må da ut med rundt 30 000. Og det er ingen mulighet for akkuratt nå. så da er det lim som er løsningen. Men det funker det,iallefall midlertidig.

Så det har ikke vært så store muligheter å dra noen plass.Men klart turer rundt om her,kan vi alltids ta. Uansett når vi først drar, og må kjøre med gjengen her i  vel 8 timer i bil,er det greit å først  være noen dager vekke.

 

Men iallefall, så kom det en telefon her en dag. Morfar som er  min pappa og bor i Bergen hadde altså  måttet bli innlagt på sykehuset i Bergen. Han hadde kastet opp en del utover dagen og kvelden, og i tillegg  var det mørkt og blodig. I tillegg smerter i mage og bleik,svimmel og tufs m.m .  Og det er symptomer som ligner ofte på magesår.Men kan klart det kan og være andre ting.

Vi har jo også hatt en erfaring med akkurat dette.

For når pappen her i huset ble syk, var han bleik,dårlig,svimmel og høy puls. Mistanken var jo hjertet og ble omsider innlagt for observasjon.Men de fant ikke noe på hjertet. Grunnen var jo at det var ikke noe på hjertet.  Men så på natten hadde han kastet opp enorme mengder blod på sykehuset. Situasjonen hele tiden var altså indre blødninger,ikke noe med  hjertet,men  de fant to store blødende magesår som blødde mye. Og det er alvorlig da å være hjemme uansett om det er lite eller mye blod en kaster opp ,da må en få det sjekket og inn på sykehus så raskt som mulig. . Ellers kan en faktisk om det er mye da, blø ihjel og dø.Hadde pappen her i huset blitt værende hjemme og dette med blodig oppkast hadde skjedd, er det ikke sikkert de hadde kunnet ha reddet han. De poengterte og  legen  på akkutten etter at han hadde kommet inn og ting roet seg litt. Så det var godt han kom så raskt inn. Men han ble altså fraktet fra et sykehus til et annet. Egentlig skulle de bruke luftambulanse,men et var så dårlig vær den natten,så det ble blålys med sykebilen. De fikk jo tettet midlertidig de to blødende sårene ,men måtte videre på mer intens utredning.

 

Men Så er det dette med morfar sin situasjon da,om det ikke er så veldig mye alltid,men likevell ,det  er bare en ting. Ta kontakt med legevakt eller 113 !!!

Så de tok dette klart alvorlig ,ambulansen hadde hentet han og han hadde blitt innlagt. Først på akutten,så på ‘utgreiingsmottaket’ . Der  kommer de inn de  som de er usikker på,men skal utgreies der.Så får de bare se hva som var årsaken til at han kastet opp på den måten  m.m

Og så tenker da selvfølgelig størstejenta her som er sykepleier og hadde fri tre dager etter en nattevakts periode og  før en ny nattevakt periode,at når hun hørte dette,da  ville hun drar oppover til Morfar en liten tur med en gang. Det synes hun rett og slett er  bare på sin rette plass å gjør. i tillegg når han ikke har andre rundt seg av familie der oppe nå,at vi som kan og har mulighet iallefall,til  å ta en liten tur. Hun jobber jo  selv  på Ullevål og ser at det betyr mye for pasientene å få litt besøk, om ikke annet enn noen timer når de er innlagt på sykehuset. Hun tenkte og samtidig at hun kunne hjelpe han litt i leiligheten med å rydde litt m.m når han var innlagt,og hun først var der. Han hadde nok ikke fått gjort så mye  av det,når han var dårlig og ikke i form. Er alltid godt å få ryddet litt og samtidig.  Men så ringer hun hit.

“Mamma, du blir med  du og,det er jo din pappa,og du er jo og i tillegg en  ‘reser’ på å rydde og ordne fint m.m  så vi bare drar vi da. !! Hun skulle bestille flybillett,og for at pappen skulle slippe å ha alle de andre 9 hjemme, kunne minstemor på 2 år være med også. Uansett er hun litt ‘mamma avhengig’ akkuratt nå ,så då passer det fint å ta henne med en tur.ha-ha

Så da ble det bokstavlig talt en ganske så spontan og totalt uplanlagt tur.

 

 

Så da ble flybillett bestilt,kun det siste flyet som gikk faktisk den dagen, og det var akkuratt nok plasser til oss,så var flyet fult. Så da måtte jeg og minstemor skynde oss for å rekke Flytoget vi skulle kjøre med,og møte eldstejenta på Gardemoen

 

 

 

 

Å sitte vel en time på flytoget kan være kjedelig for en 2 åring,men der fikk hun farger og fargebok. Da hadde hun noe å gjøre på.

 

 

 

da vi kom til Gardemoen var det ikke mnage minutter vi hadde på oss før flyet skulle gå. Men eldste jenta  ventet på oss der, og snakket med personellet på gaten,så de skulle  prøve å holde igjen flyet til vi kom. Og vi klarte det på sekundet.

Litt flaut da å komme aller sist inn i flyet og selvfølgelig den aller siste raden bakerst . Ha ha  I tillegg Alle Folk på flyet visste og at det kommer tre til som er litt forsinket. Heldigvis var det og noen forsinkelser med bagasje,men på sekundet var det.

 

 

 men det var en blid jente som synes det var kjekt å fly…

 

 

 

 

 

 

Så da dro vi mot Bergenby ,fra vinter og snø her nede til storm og regn.

Må nok si at jeg hadde nesten glemt hvordan regn var. Det bare auset ned når vi kom til Flesland flyplass. ha ha Men absolutt friskt på alle måter.

 

 

 

så var det å finne utgangen for vi skulle ta bybanen videre ned til byen

 

 

 

 

 

litt venting er det alltid på flyplasser,men det er alltid god plass for ei lita jente å løpe litt frem og tilbake og.

 

 

 

 

Men storesøster måtte sjekke når bybanen kom,så satte hun her seg likegodt på en benk for å vente og dinglet med beina…

 

 

 

 

 

 Så kom den omsider,og det var mye spennende å se ut vinduet på bybanen…kan vel si vi fikk en skikkelig ‘melkerute’  med bybanen,og etterpå med buss  denne kvelden.

 

 

 

 

 

og så  kom vi frem til Morfar sin leilighet omsider og begynte å rydde og gjøre det fint hos han.Han lå på sykehuset og hadde det fint,i følge han selv. Selv om han måtte svelge slange,ta masse prøver og blodprøver og div. røngten m.m

Så dagen etter tok vi turen opp til  sykehuset. Vi hadde hørt rykter om at Han skulle sendes hjem inntil videre beskjed. Men han skal inn minst 3 ganger til no fremover, for div. undersøkelser og prøver m.m som skal tas.

 

 

 

 

 

da vi kom inn,måtte vi bort å kikke på de fine pepperkakehusene som sykehuset hadde laget og utstilt. Mye fint der ja.

 

 

 

 

men vi måtte finne ut hvor den adelingen han var på- Altså utgreiingsmottaket. Og eldstejenta hun synes klart Ullevåll sykehus er så mye mer finere og oversiktelig på alt.. ha-ha sånn er det,dr fleste snakker vel varmt om sin egen arb. plass. men nå må en huske at Haukeland sykehus ikke er Ullevåll og da.

 

 

 

 

 

 

vi fant frem til den. Dette er nok en ganske ny avdeling,for den har ikke vært der før. Men absolutt en smart avdeling å ha på et sykehus.

 

 

 

 

 

Og så må vi leite etter Morfar….var han der? Joda morfar fant vi,og han ble veldig glad for å se oss,og ikke minst minstemor da. Det passet og så fint at vi kom nå for han kunne dra hjem inntil videre,og da kunne han kjøre med oss. For vi kjørte Morfars Bil opp der vi. Det er ikke så kjekt å ta buss m.m når en ikke er helt bra eller i form.

 

 

 

 

 

Så vi tok han med oss vi da,og tror og det var godt å komme hjem til ryddet leilighet. Ei lita jente som og tok en middags lur på sofaen til morfar.

 

 

 

 

 

Vi fikk laget noe  mat til han ,og t.o.m en kake ble det seinere. Er ikke så ofte noen lager kake til morfar.

 

 

 

 

 

men så dagen etter ble det ikke mye annet  enn å stå opp og dra,for flyet gikk tidlig tilbake. Og denne gangen kom vi i god tid til flyplassen. Flyet var i tillegg forsinket. Men på flyplassen er det jo alltid noe å se på for en 2 åring.

 

 

 

 

 

spennende å følge med på alle flyene som kommer inn og som flyr igjen…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

så kom vi omsider ombord i flyet .

Heldige minstemor som fikk låne ipaden til storesøster og se på Peppa gris på vei tilbake…

 

 

 

 

 

Så kom vi tilbake til sol og blå himmel,ikke minst snø og kaldt. Her er vi over Gol..

 

 

Og tilbake til Gardemoen ble det flytoget videre. Storesøster hoppet av i Oslo,og vi dro videre,men  minstemor sovnet etterhvert på toget.  Men må si det var en ny vri å dra på en liten tur med kun eldstejenta og yngstejenta . Men det gikk så fint så. Samtidig kjekt å få kunne tatt en liten tur å hilse på Morfar,selv om det ble en ganske så kort og uplanlagt tur.

 

Så får vi bare håpe de finner ut det som plager Morfar,for han er ikke i form eller føler seg bra. Men han skal som sagt inn noen ganger til på sykehuset for flere undersøkelser og prøver. Det er jo ikke kjekt å være dårlig. Og noen ganger kan den ventetiden og være litt kjedelig. Men vi holder no kontakten med han, og må håpe og tro at han blir helt bra etterhvert.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook:  ‘Huset med de 11 Barna’

 

 

 

Med Tro og håp inn i det nye året !!

 

Da har alle klokker og alle kalendere hoppet over til et nytt år. Og ikke bare et hva som helst år. Et nytt Tiår er det t.o.m . Husker godt for 20 år siden da vi hoppet over til år 2000… det var virkelig stort den gang. Og det har gått så fort og nå er vi hoppet videre til et nytt tiår.

Men alle nye år kjennes bra. Det at man nesten kan starte på nytt hver januar, glemme det som ligger igjen i året  bak,iallefall alt som ikke er bra,alt som ikke føles godt,gjør godt eller er godt. Fortiden trenger vi ikke ta med videre.Heldigvis. Bare gode minner og opplevelser, og det som ellers er bra å ta med,det tar vi med, alt annet kan vi bare velge vekk. Det er ikke alltid like lett,men det går jo å prøve. Og en ny start er også alltid bra,alltid positivt. Man kan velge å se fremover,ha håpet og troen med seg videre inn i det nye året. Det har iallefall vi her valgt å gjøre. Og både tro og håp er noe veldig bra og positivt og da velger vi det. At veien videre for all alle kan både være humpete,krunglete og vond noen ganger, kan man bare ikke unngå. Men gjennom må man og ved å ikke gi opp,så kommer en  tilslutt forbi. Livets vei er stort sett en berg og dalbane med nedturer og oppturer. Det gjelder bare å holde seg  godt fast.

For vår del vet vi at året og tiden fremover kan bli bra,det MÅ vi bare tro og håpe,selv om det til tider ser mørkt ut og man noen ganger  ser nesten ingen løsninger. Vi har og valgt å ta dag for dag,så langt det går iallefall. Likevel vet vi og at vi må og videre og fremover. Så vi må samtidig tenke litt fremover. Men å planlegge noe,det er ikke alltid like enkelt,når ting er uvisshet.

Men å gi opp er iallefall ingen løsning. Så vi må bare heve hodene og brystkassen,være  mer tålmodig,klartenkt og målbevisst. Vi kommer heller aldri å gi opp drømmer som vi har,de er våres og ingen kan ta de i fra oss.   De gir oss mer drivkraft og ny ‘puch’ til å stå på videre.

 

Her i huset synes gjengen at det var veldig kjekt med et nytt år. Det er så bra å se at de skjønner mye mer av det no etterhvert som de  blir eldre. At man kan ønske hverandre godt nytt år,og da menes et godt nytt år. ikke bare noe man sier og ikke skjønner så mye av. Men et år der en kan få sette egne mål,ønsker og drømmer for en selv eller sammen. Er overhode ikke for nyttårsforsett. Det er ofte slikt som holder bare en stund og så sviktet en. Men å ha langsiktige,realistiske  mål,drømmer,ønsker m.m er noe annet synes jeg,noe man kan gå inn for,noe man kan strekke seg mot  og det gir og en ny ‘gøts’ til å stå på vider og ikke gi opp,men å nå de målene.Da vet man og etterpå at det gir mye glede,og man kan være stolt av å kunne oppnå  og fullføre de.

 

Derfor ønskes alle,med en ‘nyttårs blomsterbukett’, et godt, nytt og fredfylt år 2020 med mye glede og fremgang  for hver enkelt. Tusen takk for året vi legger bak oss av alle gode ord,hilsener og ikke minst støtte fra mange av dere der ute. Det betyr veldig mye. Det er alltid godt at noen som heier på en. Bare vit at vi heier på dere ALLE  også.

 

 

 

 Ingen nyttår uten en nyttårsbukett

 

 

 

 

 

 

Her i huset har vi som tradisjon å gå nyttårsbukk på nyttårsaften. T.o.m eldste jenta synes det er veldig kjekt og har alltid synes det var stas å kunne kle seg ut og banke på dører i nabolaget og synge julesanger. Hun jobbet hele nyttårshelgen ,så i år fikk hun ikke oppleve det enten av eller sammen med småsøskene sine. Men noen av barna her kledde seg ut og gikk nyttårsbukk

 

 

Noen er  søte og noen er ‘skumle …

 

 

 

 

 

Ingenting er bedre enn nysteikt brytebrød til nyttårsfrokosten. Eller gjerne til en annen anledning,helg eller noe.

 

 

 

 

 

Ett annet brytebrød med masse korn på toppen. Godt med ferskt bakverk.

 

 

 

 

 

I jul/romjul/nyttår pleier vi ikke å ha noe bestemt mat/middag. Men på julaften pleier det være pinnekjøtt og litt ribbe, ellers varierer det mellom fisk ,kjøtt og kalkun. De store  Gutta her spør alltid om at vi  ikke skal ha kalkun en av dagene i jul og nyår. Og en dag fant vi en kalkun til en rimelig peng. Og en av de fikk i oppgave å tilberede denne kalkunen med alt som hører til en tilberedelse  Og det ble gjort selvfølgelig og bokstavelig gjort  på  på strak arm…Ha ha ha …. Bare at det tok en litt truende vending… ja dette er absolutt familien kork på høyt nivå… man har det ikke mer morro enn man lager sjølv… kalkunen ble god den iallefall.

 

 

 

 

 

 På kvelden har vi alltid pleid å hatt litt stjerneskudd til de yngste.

 

 

 

 

 

 

hipp hurra for et nytt år!!!!

 

 

 

 

 

Ei lita jente : fascinert eller litt skeptisk… spennende var det iallefall.

 

 

 

 

Og ingen nyttår uten en liten nyttårskake……

 

 

 

 

En helt enkel  frisk og saftig  pavalova med aprikos krem og ferske aprikoser

 

 

 

 

Her er vi så heldig å ha masse snø enda,og det er alltid kjekt å være ute å leke i snøen.Både  ski og aking. En dag skal vi og på fjellet å gå på  ski.

 

 

 

 

 

Da gjenstår det bare  å ønske alle et nytt godt år.  Fra hele gjengen her også…  !!!!!!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’