Det kjennes godt å glede andre !!

Da legger vi bak oss en ganske travel og intens helg. Vi kan vel si det har vært minimalt med timer søvn i døgnet de siste 4 dager,vi har stått på fra morgen til langt ut på nattetimene. Det har overhode ikke vært noe slitsomt,men vi sitter igjen med en veldig god følelse av å glede andre. Og det er jammen santen  en god følelse. Da kan man si at alle timer vi har brukt er fullstendig verdt det på alle måter.

Altså det hele begynte da vi var i Bergen denne julen. Da var vi altså utom farfaren og farmoren en liten tur. I det  huset de bor i ble  bygd da pappen her i huset ble født,så det huset er like gammelt som han. Der voks han opp,og har tilbringet alle sine barne og ungdoms år. De pusset opp deler av huset for noen år siden,som nytt kjøkken,stue,deler av et lite toalett  m.m Men som alle vet,så er både oppussing av hus  kostbart,men ikke minst det tar og tid. Og man må klart få noen til å hjelpe med å pusse opp. Dette er et hus som absolutt trenger mer oppussing på alle soverommene,hoved badet,dusjen m.m Man blir aldri arbeidsledig om man eier et hus. Men så er det en kjeller på dette huset,en kjeller del som tidligere har vært utleid for mange år siden flere ganger. Den  består av både stue/kjøkken,gang, et soverom og egen utgang ut m.m  Inni stuedelen ble det fikset litt for en del år siden, panel på halve veggen,nye vinduer,ny tapet som ble malt lyst, men ellers er det ikke  noe mer. Ikke nok med det,så har denne kjellerdelen blitt et sted der alt mulig rot og skrot har blitt stuet inn.Og det er vel et slikt rom de fleste har i husene sine.her var alt fra tv,data,bord,kommode,skap,kasser med bøker,videoer,dvd,og mye annet. Man såg rett og slett ikke gulvet igjen.Og knapt veggene. På Gulvet er det og belegg, og det har lagt der siden huset ble bygget. Og jeg kan frimodig si at det gulvet har sett bedre tider enn nå…ha ha

Og det er jo klart veldig dumt at dette står slik år etter år…Og som tidligere nevnt,så måtte bare farfaren igjen nevne det for pappen her når vi var der i julen at no var han så lei den kjelleren,han orket ikke gå inn der lenger,bare han gikk ned,så snudde han i døren og gikk opp igjen. Det var så mye rot og ting og tang. Og det er bare et stort tiltak å begynne å rydde der. Men samtidig så hadde de så veldig lyst å ha denne kjelleren,bruke den som et sted en kunne trekke seg vekk,et tv stod der,en data m.m Men slik det var nå,var det klart helt umulig.Man kom rett og slett ikke inn…

Før vi dro derfra den dagen bestemte pappen seg for at DETTE skal vi altså gjøre noe med. Dette MÅ vi bare gjøre noe med. Jeg tror at tar man et valg,og bare gjøre det,så blir det og gjort. Og dette er jo litt typisk oss…ha ha og vi er liksom sprø nok til å gjennomføre og gjøre det og. Ja,ja  jeg var med jeg …!!!! Så vi hørte litt med eldste jenta om hun hadde ledig en helg i januar for å passe noen av barna,mens vi tok med  noen av de store til Bergen for å hjelpe til å både rydde utav kjelleren,men og fikse opp det rommet,så det kunne brukes som de ønsket. Joda eldste jenta kunne altså denne helga og vi lot da 5 barn bli igjen med henne og vi tok med oss de andre 6 barna. Gutta var jo og gira på å være med på å hjelpe og å jobbe. Så vi bare bestemte oss,dette har vi muligheten til å gjøre nå,og vi bare gjør det. Det hjelper ikke å si år etter år at denne kjeller delen skulle no vært rydda og fiksa,men ikke etterfølges av handling,så blir det en intens jobbe helg foran oss. For her skal det gjøres et kraft tak. Jeg må vel innrømme at dette var veldig gøyt. Men det er nok fordi jeg liker veldig godt å ‘pusse’ opp. Og det har vi og gjort mye  tidligere når vi eide vårt eget hus. Da var det alltid noe jeg skulle male,pusse opp,ordne m.m Alt fra dører,vegger,trapp,rom,skap,møbler m.m Og det var alltid noe jeg likte så godt å holde å med. Men siste 3 årene der vi kun har leiet,har jeg savnet dette med å kunne ‘gjøre noe endringer her og der. Så no når vi begynte på denne jobben kjente man godt på  den følelsen igjen . 

Leah og minstemor var med av de små ,det var mye snø kommet her da vi dro nedover. ikke så alt for vanlig i Bergen.Det snødde en del når vi var der og veiene var ganske glatte.

Vi visste jo at vi må begynne med å rydde,det hjelper lite å fikse resten av rommet når det står ting og tang stuen både oppover og bortover. Vi hadde lånt en tilhenger,for vi visste at her blir det nok noen turer til søppelplassen. Vi dro bortom noen butikker for å hente bananesker for å ha ting og tang oppi og så var det bare å sette i gang å rydde. Vi ryddet og ryddet,sorterte og pakke i eskerne. Alle var engasjert, også farfaren,jeg tror han var så utrolig glad for at endelig var det noen som tok i et tak,og da henger han seg på. Det er som oftes et tiltak å begynne på slikt selv når en skal gjøre det  alene. Etterhvert begynte og gulvet å komme til syne.

Vi kjørte en runde på noen matbutikker og fikk tak på en del bananesker som vi fylte bilen med.

Hele to fulle lass++ ble det som skulle avsted til søppelplassen dagen  etter  pga all ryddingen,eller som vi sier i Bergen Bossplassen. Og når stort sett det meste var ryddet,sortert m.m kunne vi begynne på det andre.

Det var veldig greit med en bålpanne stående utenfor,for der brente vi annet søppel som papp m.m og det synes jo gjengen her og var staselig med.Den ble godt brukt under helgen.

Men før vi kunne begynne på selve jobben, så måtte vi en tur på butikken,og vi dro til Obs bygg. Der fikk vi tak på maling som akkurat var på tilbud den uka,vi fikk et lyst fint laminat gulv på 30 kvmt til en veldig lav sum, vi kjøpte med oss noen gardiner og ting og tang fra en annen butikk. Sofa,bord,godstol med skammel m.m fant vi veldig rimelig  på finn.no

Egenklipte lengder på gardiner kjøpte vi med oss tilbake. Og det er visst en selvfølge for denne ungdommen å prøve seg på ‘alt mulig’. Det er visst ikke bare damer som er opptatt av gardiner og den slags…ha ha

Så da var det bare å sette i gang når vi kom tilbake. Gutta fant frem brekkjern og reiv opp gulvet,vekk med over 40 år gammelt gulv….Jeg begynte å male panel,vinduer,karmer og vegger lyse. Det er jo bare så artig å se at dette ‘blir’ noe  av. Det ble et totalt forandret rom etterhvert.  Vi stod på fra morgen til langt ut på kveldingen. Bare maling,flere strøk m.m tar virkelig tid.Men resultatet er verdt det.

De jobber og står på…
Det var nok stas å rive opp gulvet,tror og at dette med å få ‘ødelegge’ gir et lite kick…ha ha
Mens gutta reiv golv på ene siden av rommet,begynte maling av vegger på andre siden…
Etter gulvrivingen ble gutta med på hjelp av litt maling før de begynte med gulvlegging.
og innimellom var vi sååå heldig å få besøk av minstemor…hun synes klart at vi hadde malet såå fint oppetter veggene og listene….ha ha Hun og Leah var oppe med farmor og storesøster Rebekka,mens vi andre var nede og jobbet. Men når denne tulla sov på dagtid,og hadde lagt seg for kvelden hjalp Rebekka oss nede med maling,seinere vasking m.m
Leah er ei frøken som gikk  opp og ned,ut og inn akkuratt som hun ville,så vi fikk mange besøk av henne. Det gjorde  naboen og,for hun hadde både høner og vakler,og Leah fikk med seg vaktel egg opp igjen. Og de (naboene) synes det var bare kjekt med besøk de. ( nabokonen er farmors kusine,de voksne barna deres er pappen her sine 3.menninger,og barna deres igjen er Leah sine 4.menninger…men dette skjønte ikke Leah så mye av,ikke helt enda …ja ja de er i allefall i slekt…ha ha )
Da er gulvet rivet opp,et strøk har kommet på furu panelen og vinduer,nå er det klart for maling av hele veggen og legging av gulv.

Gutta begynte å legge gulv,og pappen hang seg på,det var skikkelig team arbeid. Noen saget,noen målte og noen klikka. Og det var ikke første gang gutta her var med på å legge gulv,men det er mange r siden sist,men det  kunne tro at de ikke hadde gjort annet. Og Ruben er jo skikkelig ‘handymandy’ og var så nøye og målte,skar til og det ble et perfekt resultat.

De ble i allefall en erfaring rikere etter denne turen. De synes det var veldig kjekt å legge gulv,og det tok tid,men det ble et fin resultat.
TEAMWORK
Og etterhvert som gulvet ble lagt,kom det to jenter på besøk igjen for å sjekke om gulvet var bra. De både hoppet og danset på gulvet,og joda det satt som støpt det.

Møbler fra finn.no ble hentet her og der,det tok og tid, men endelig  etter 2 1/2 dag så ble vi så og si ferdig.Enda en del gjenstår med å gjøre det koselig her,med lamper,bilder,blomster m.m Men det ble i allefall brukenes enn så lenge,det verste var iallefall gjort.

Det ble virkelig lyst her ,og det føltes helt som et annet rom.De var veldig fornøyd i allefall,og det er det viktigste.

Gulvlister fikk vi ikke satt på,så det får vi ta igjen.Men det er klart til å bare spikre de på.

En skikkelig koselig krok ble det,Sofan kan og brukes til en overnattinggjest om det er behov.
Tv benken laget jeg bare av ting jeg fant i garasjen…ha ha ,en halv palle,og 4 trestubber til bein.

Og de ble virkelig veldig,veldig  glad,det var som gutta sa her,så hadde de ikke sett farfaren så utrolig glad og fornøyd på aldri så lenge. Farmoren gledet seg veldig til å endelig få et rom .Men de var klart redd for at no ville de slåss om å være der nede     ha ha .  Vi sitter uansett igjen med en følelse at det er utrolig godt å få glede andre,gjøre noe for andre. Det er langt i fra noe mening å skryte av oss,’se på oss’,se hva vi gjøre…osv… nei dette kan vi alle gjøre,noen mer,noen mindre,det er ikke alltid mengden som teller. Det skal ikke alltid så mye til heller,det må nok ofres noen timer,dager,men det er absolutt verdt det. Vi ble jo bare glad vi får å være til hjelp,og bare det å se de vi hjelpet blir så glad og fornøyd,så er det verdt alt. Det ble en sein tur hjem,men vi dro hjemover varm i hjertet,og vi kommer nok igjen,for det er mer som skal gjøres,og vi stiller oss gjerne disponibel til å være med til det og

 

 Følg oss Gjerne på Facebook : Huset med de 11 barna’.

 

 

En traumatisk og sjokkerende hendelse….

 

Vi har gledet oss lenge og sett frem til dette innlegget,for dette innlegget skulle altså inneholde  hva vi har valgt i forbindelse med et spennende  jobbtilbud som altså vi hadde fått. Men desverre,det har skjedd noe,og da har det  blitt noen endringer de siste dager,så hele jobbtilbudet,valget osv blir da utsatt. Veldig trist faktisk,og vi kan bare se på dette ‘noe’ som har skjedd nesten som en ‘stopper’ for at vi skulle få gjøre denne ‘jobben’. Men,men det er ikke noe vi kan gjøre med, og det var klart veldig dumt og veldig trist. Men vi kan jo bare håpe at ‘toget’ kanskje ikke er godt på sikt. !!!

Jeg vil kanskje komme tilbake i et seinere innlegg om hva som egentlig har skjedd,men for oss var det en utrolig traumatisk og sjokkerende hendelse. Og ordet for oss er bare ‘helt tragisk’. Sist gang jeg hadde samme opplevelse og reaksjon var faktisk den dagen jeg fikk beskjed om at mamma/mormor var dø. Man blir først total  lammslått et øyeblikk,man tror overhode ikke sine ører, er det sant? og så kommer man i en  sjokk tilstand,man må klype seg i armen for å tro det som har skjedd,det er bare totalt urealistisk. Og så etterpå er man omtrent i en transe,traumatisert og man må virkelig ta seg sammen for å tenke klart. Vi satt i mange timer etterpå og bare ristet på hode,følelsen er bare ubeskrivelige. Og pappen stakkar,han reagerer ofte med at han knekker sammen i gråt han.  Man vet aldri hvordan man reagerer,for vi alle er ulike. Men man sitter i lang tid etterpå og bare skjønner ingenting…hva skjedde,hvorfor,går det an,er det mulig? vi skjønner ingen verdens ting. Og heller ingen informasjon oppi alt.

Jeg ønsker ikke ikke å fortelle så  mye nå hva det konkret gjelder,jeg kommer kanskje heller ikke til å gå i detaljer rundt dette,men jeg vil  dele uti fra  mitt/vårt hjerte,vår opplevelse,både litt nå og seinere.  Jeg ønsker og vil ikke ‘henge’ noen ut,ikke klandre noen eller finne en skyldner,det er aldri min hensikt,jeg vil heller ikke nevne noe slik at noen  kan finne ut hvem/hva. Så ord må velges med omhu. Men jeg vil likevel bare si litt angående oss.Det er det jeg synes er viktig og det er det hele denne bloggen handler om og. OSS !!!  Her for 2 dager siden,bare 3 uker etter at vi endelig etter 7 mnd under barnevernet ble ‘ferdig’ med saken dengang,og kunne puste lettet ut,så  er vi altså dessverre igjen havnet i barnevernet,på misforstått og feil grunnlag. Bare at dette begynte temmelig trasig og fullstendig uvirkelig. Og alt annet som er beskrevet over.  Denne saken har ikke noe med den forrige å gjøre,heller ikke et resultat av forrige. Dett er noe helt nytt,men gjelder samme barn. Heldigvis etter mange avhør,forklaringer,samtaler,drøftinger og møter på en ettermiddag/kveld ble omsider vi  trodd,og missforståelsen oppklart. Men det er så ubehagelig,vi blir sett på som kriminelle,og bare den følelsen er langt i fra noe god. Men dessverre som de sier,så er det en ny sak blitt,og som alle andre saker så er det på nytt grundig undersøkelser,nye forklaringer,møter,hjemmebesøk,avhør av barnet osv og den kan ta altså 3 mnd fra nå.

ÅÅÅ er det mulig,skjønner de bare ikke at dette er virkelig en påkjenning for barn,foreldre og familie,og denne gang søsken. De har jo undersøkt så grundig lenge,og så må de undersøke igjen.Kan de ikke bare la oss være ,la oss være i fred,vi har ikke gjort noe som helst.  Men det hjelper ikke så mye,vi må bare samarbeide. Vi er iallefall utrolig takknemlig for at det traumatiske og sjokkerende vi opplevde først gikk heldigvis bra,men det var 6 intense og uvirkelig timer. Men hadde de ikke trodd oss,kan vi ikke tenke oss hvordan ting ville vært nå,i dag og fremover.  Vi unner ingen dette,og klart vi kan forstå at BV skal gjøre jobben sin som de sa,og de sa og at de måtte følge lovverket i alt,så kunne alt gjort så mye annerledes,på en helt annen måte fra begynnelsen.Det er noe vi mener, men som sagt vi kan ikke klandre noen,det er heller ikke min hensikt. Jeg vil bare dele ‘vår’ opplevelse,og jeg står for hvert ord som jeg skriver,og jeg mener og hvert ord.Jeg har heller ikke noe ønske eller hensikt å henge familien vår ut,vi er alle uskyldig oppi alt. Men nå får vi bare holde motet oppe,dette skal heller ikke knekke oss,som vi har sagt før,så er vi så takknemlig for at vi har en tro på en Gud som er med og det gir en stor fred og en styrke når man havner i slike situasjoner som dette igjen.Og ja vi vet,og vi kjenner til mange andre som er i samme situasjon,mange opplever dette hver dag. Vi er langt i fra aleine, Vi selv vet jo og  alt om dette,selv om at denne gangen ble det helt annerledes,i allefall starten. Jeg vil ikke tabu belegge det,jeg ønsker å dele det utad at dette er noe vi føler er overtramp og overgrep på ressurssterke og uskyldige  familier.  Og som vi har sagt før,så tar vi en dag om gangen og det er best slik nå. Vi er iallefall utrolig glad for at vi har hverandre,at vi står sammen og det betyr mye.

Altså storebror Ruben hadde bursdag denne dagen. Stakkars Ruben som fikk en veldig amputert bursdag,for vi var altså på avhør og forklaring m.m Men en kake og sang ble det,faktisk to av hver,og gaven fikk han dagen etter. men han hadde absolutt full forståelse for at det ble slik.

Så da har vi altså  fått enda en 16 åring i hus,og her har jo det vært stas for de som har nærmet seg den alder at når de blir 16, DA kan de øvelsekjøre med bil. Og klart no når vi har hatt gutta på 15 og 14 år her  som har nærmet seg den alderen,så er jo det klart de ser frem til å endelig få øvelsekjøre med bil. Men nå er jo problemet det at vi ikke har annet en minibuss her i huset,og det kan ikke en 16 åring  kjøre uansett,men  bare det å bli 16 og har muligheten er jo ikke så aller verst,plutselig får man en mulighet med vanlig bil,og jeg tenker at det var det som var nok det største…ha ha

Så Hipp hurra og gratulere med 16 år til vår  kjekke,flinke og ‘handy mandy Ruben Natanael med 16 års dagen….!!! Vi er veldig stolt og imponert av deg,du er så flink med det meste. Hele gjengen er veldig glad i deg.

Veldig rart at denne gutten har blitt plutselig så stor….thats life…
Og selv om det ble en veldig amputert bursdag for Ruben,så klarte de som var hjemme å sveise sammen b.l.a en Oreo kake …sang ble det og dagen etter fikk han en gave.Og den var spleiset fra alle,oss og søskena. Et trafikalt kurs,for etter det kan han begynne øvelsekjøringen.Og det ble han klart glad for.

 

Det ble altså et innlegg som tok en helt annen retning enn den jeg  hadde tenkt. Vi er jo klart lei oss for hele situasjonen,at dette kom akkurat nå,igjen…men hva kan vi gjøre.Vi ante ingenting,dette kom kastene over oss,vi skjønte ingenting,visste ingenting,alt føles bare som en bombe som akkurat tilfeldig landet i ditt hus igjen liksom…åååå ja det gjør faktisk vondt. Alt som gjelder våre barn er vondt,det har jeg sagt før og. Jeg er heller ikke skamfull for at vi atter igjen er rammet av en ny sak,vi har aldri skjønt hvorfor akkurat oss skal igjen og igjen bli anklaget for alt mulig som ikke stemmer en gang.Vi gjør ikke en flue fortred,vi ønsker bare å være gode mot alle. Ikke minst mot våres barn,og som vi har sagt så mange ganger så betyr de alt,vi unner de alt godt,og de har det bra hos oss. Men vi må bare gjøre det beste utav det,det er ikke alt vi skal skjønne,vi må bare mote oss opp igjen til å gå igjennom nye undersøkelser og samtaler. Selv om vi faktisk overhode ikke er noe motet på det. Det er faktisk til å spy av, det er så mye annet fornuftig man kunne brukt tid og energi på enn dette. Men vi må bare se at vi går enda styrket og rakrygget utav denne situasjonen. Og bare tro og håpe i det lengste at den vil avsluttes tidligere. 3 mnd er litt lenge det…

Og som siste jeg skrev,så vil jeg ikke dele dette for at vi skal få noe empati,medlidenhet,at vi skal oppnå noe sympati,stakkars dere osv,det er overhode ikke meningen eller hensikten. Men jeg ønsket å dele det som vi står oppi nå,og at dette ‘jobbtilbudet’ vi hadde fått blir utsatt,eller kanskje rett og slett misstet pga denne hendelsen som akutt kom. For det var jo det dette innlegget egentlig skulle handle om. Jeg prøver i allefall så langt det lar seg gjøre å holde det jeg lover. Men alle skal vite at det går bra med oss nå, for etter 2 dager har vi klart å ‘summe oss’ sånn noelunde etter en skikkelig trøkk i tryne,selv om avtrykket vil bli der en god stund enda fremover. Dette forsvinner ikke fra netthinnen med det første. Og vi er og veldig glad for at dere respekterer at jeg deler dette, selv om mange kanskje mener det er alt for privat,men som jeg tror,så er det og godt å få ‘ut’ ting. Og håper ingen oppfatter at vi henger  oss ut  selv som en familie. Men jeg synes bare at dette er bare en trist og skikkelig lei sak. Men som og har sagt før,triste ting er og en del av livet. Ikke  bare alt som glittrer hele tiden.Vi får snu det vonde til det gode,og vi har så mye å være  takknemlig for.

Veldig greit oppi triste ting å tenke på noe annet. Som blomster feks.Det er noe som alltid gleder.og nå er det så mange fine tulipaner i butikkene.

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna’

Vi har endelig tatt et valg !!!

 

Det er ikke noe stor nyhet  at her i huset blant store og små, hver dag, går det en del av kommunikasjonen og samtalene om dette valget som vi står ovenfor. Om vi skal gjøre det eller ikke. Det har tatt litt tid å tenke,men det er og viktig at vi gjør rett,og tenker igjennom om vi skal gjøre det eller ikke. Og så er det klart viktig at man tar det rette valget.

Dette valget som vi altså står ovenfor  er en Jobb som vi har fått tilbud om. Det er en jobb der de trenger et ektepar,og det er og noen andre som har gitt en interesse på det. Men Vi derimot har en hel ‘hurvelurv’ med unger med på slep,noe de andre ikke har. Vi ser absolutt på å ha mange barn med,der flere er begynt å bli store,og det er absolutt  en stor fordel og en ressurs. For i denne jobben kan vi inkludere de store barna,noe som er et veldig pluss for oss.’,men ikke minst og for de. De blir og noen erfaringer rikere og kan og tjene seg noen ekstra kroner å spare. Vi har i en tid nå veiet for og i mot  gang på gang,igjen og igjen. Det er flere ting som må legge seg til rettes,ting må planlegges,drøftes og det må bli noen løsninger på ulike ting før vi kan si at vi velger å takke ja til dette tilbudet. Det vil ikke endre mye av bosituasjonen som vi har vært  i inntil nå,bostedet vi kommer evnt. til å bo på er fortsatt lite og trangt for 12 personer. Bare noen få av tingene vil vi ha med oss,resten blir nok stående på lager. Vi må altså flytte, men det er overhode ikke noe problem,for vi ønsker å flytte videre herfra uansett. Når man i tillegg får et tilbud om en jobb som mange av oss i familien kan del i,virker det klart interessant. Nå er det 1 uke siden vi var å så på stedet vi kommer evnt  til å jobbe,og vi har grublet mye denne uken. Vi har vært veldig usikker på hvilket valg vi skal ta. Bare for å ikke glemme det,må vi bare si tusen takk for alle heiarop,gode ord ,støtte og ikke minst engasjement fra alle dere der ute for dette tilbudet vi står ovenfor nå på  å ta.Det er så artig å se at det er så mange positive folk der ute,det betyr veldig mye. Vi må vel si at egentlig før vi gikk ut med dette tilbudet vi har fått,og dette usikre valget vi står ovenfor,så hadde vi egentlig tatt et ‘nesten’ valg. Etter at vi og reiste for å se på det,endret vi ikke så veldig mye på hva vi hadde bestemt oss for før vi dro dit heller. Vi gav situasjonen og oss selv 1 uke på å bestemme oss for hva vi vil gå for,hva vi vil velge,og nå har det altså gått en uke. Derfor må vi holde ‘ord’ og røpe at JA vi har tatt et valg,og valget er at – Vi vil og vi kommer til å gjøre det…!!!!  phu… det var veldig godt å lande på noe,det var veldig godt å endelig bestemme oss,det er så tungvint å gå å være usikker,veie for og i mot,skal,skal ikke. Men så må vi samtidig si …” wæææææææ, hva har vi sagt ja til…!!! Vel vi er rett og slett sprø nok og velger å hoppe i det,så får det bare briste eller bære…ha ha. Vi velger å våge å gå på isen,gjøre noe vi ikke har gjort før,men jeg tror at vi ville ha angret på det om vi ikke takke ja til dette tilbudet. For det er overhode ikke sikkert at dette tilbudet kommer igjen,og et slikt tilbud vokser ikke på trær,og heller ikke mange får et slik jobbtilbud….iallefall ikke en familie med 11 unger…ha ha . Så får vi bare håpe da at vi blir valgt og ikke det andre ekteparet,selv om vi har 10 barn med oss på flyttelasset. Vi føler og kjenner innerst inne at dett er rett akkurat nå,for dette vil i første omgang bli et år frem i tid. Og det kan skje mye artig på dette året,mye spennende men ikke minst utfordrende. Det vil bli mye jobbing,og det er ikke noe latmannsliv vi begir oss utpå,men interessen og dette med å våge å ta andre steg,veier nok mest. Noen vil nok kalle det galskap,men pyttsann,vi er sikkert litt mer vågale enn andre. Bare det å våge å få 11 barn i de her dager er vel og litt ‘galskap’ synes noen… ha ha

Så da er omsider valget tatt,og vi grugleder oss,samtidig som det er mange sommerfugler i magen,men vi vil prøve iallefall,ingen kan si at vi ikke våget iallefall…ha ha  Men så er jo det mange da som lurer veldig på dette valget vi har tatt,denne ‘jobben’ vi har takket ja til.  Hva er det for noe? Vel det skal vi altså klart røpe og fortelle mer om,men det blir dessverre ikke før i neste innlegg,for i mellomtiden må vi forsikre oss om at det er oss,og ikke det andre ekteparet som får lov å ta denne jobben. For bare det at vi har takket ja til jobben,er ikke så aller verst.Vi er iallefall et steg videre på noe nytt. Og dette vil og prege mye av vår hverdag fremover de neste måneder som dere der ute og kan  ta del i om det er interessant da.Så det er bare å henge på.

Ellers om dagene har vi jobbet for fult med å flytte på ting og tang. Vi prøver å ‘samle’ tingene våres på et sted,og på et lager. Vi har over flere dager og helger hentet ting,bæret ned,inn i bil,tilhenger og sist lastebil for så opp i 3. etasje inn på et annet lager. Og nå i helgen fikk vi endelig  hentet resten av tingene utav låven som vi har hatt stående der vi bodde i 2  1/2 år. Men lageret har ikke hatt plass til alt,så banankasser og søppelsekker har fått plass her i denne leiligheten vi leier nå,men vi skal gå igjennom en del og sortere vekk ting og tang.

Om vi får  jobben vi har valgt å takke ja til,så må vi prøve å få det meste av tingene på en plass,for det vil bli stående igjen for et år. Og jammen er det godt vi har flinke gutter her som står på og hjelper. De bærer på kommoder og skap,senger og bord. De sier aldri nei når vi spør,de samarbeider med oss og er veldig flinke og sterke gutter. For jammen er det mange tunge tak,mye opp og ned, og vi har brukt mange,mange  slitsomme timer og enda er det en del igjen. Men vi får bare se på det som god styrketrening og god trim…ha ha

Endelig etter 3 år fikk vi ryddet utav låven tingene som vi har hatt stående der siden vi flyttet østover.Og gutta har gjort en super innsats.

 

To lass ble det med lastebilen,så var det å kjøre det til et annet lager vi leier nå, så alt utav,opp 3 etasjer og stable det der. Det ble et kort gjensyn med senger,nattbord og kommoder,bord og stoler  m.m som vi ikke har sett på 3 år…ha ha  joda,vi jobber på vi,og viktig med litt humor underveis… Ellers blir det fort kjedelig
Då er en del ting stablet her inntil videre,for vi får fortsatt ikke bruk for noe av dette enda.
Godt med storesøsken som passer de små når vi holder på med flytte på ting og tang. Har vært kaldt her,men likevel flott vær.En morgen var det -16 men ut en tur må man for det. Da er det bare å kle godt på seg.
Ei lita jente som synes det er bare stas å være ute bare for å gå ned veien og opp igjen,ned veien og opp igjen…osv…ha ha

Da blir det noen spennende dager fremover,for å vite om vi blir valgt,men etter siste samtale pappen hadde her med kontaktperson m.m så virket de i allefall veldig positiv.

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 barna’

Da flyttes og pakkes det igjen…

 

Ja da flyttes og pakkes det igjen,vi begynner å bli virkelig god på dette vi nå altså, burde snart gå opp til svenne brev…ha ha  Det skal pakke ned,vaske ned,eller ut eller samme hva det heter og flytte….MEN denne gangen var det  altså IKKE oss…. Det er nemlig største jenta Caroline som skal flytte. Det er hos henne det skal  pakkes ned,vaskes ned,eller ut og flyttes ut. Og hvem spør hun om hjelp…? SELVFØLGELIG blir det oss,ikke bare fordi det vi er foreldre,søsken og familie…nei fordi vi er blitt så knakende god på å pakke ned og flytte ut…Ikke minst super god på å vaske ned. ha ha  Når vi allerede har vasket ned 3 ulike plasser siste 6 mnd,så vet jo hun at dette fikser selvfølgelig ‘mutter’n…  Jada klart vi gjør.. Vi bare begynner å vaske,så går resten av seg selv,så er det noen der ute som ønsker å få huset sitt vasket ned på nyåret,så er det bare å gi et pip…For oss går det lekende lett…ha ha vel vi må jo bare se litt humor i det noen gang.

Altså man kan vel skru tiden noen mnd tilbake. Største jenta har altså bodd i Oslo nå i 1 1/2 år i en leilighet sammen med en klassevenninne. De går på sykepleien siste året. Om vi ‘roter’ i arkivet finner vi nok et innlegg der vi hjalp henne å flytte fra et tidligere studentkollektiv til denne leiligheten. De vurderte her før jul å flytte til en annen leilighet,litt nærmere hverandres jobber,de går fortsatt på skole,men i helger og kvelder jobber de på ulike arbeidsplasser.  De var på mange,mange visninger,men de ble helt ikke enig. Nå ble det og samtidig en endring i familie situasjonen til Caroline sin rom kamerat, og hun vurderte pga det å flytte rett og slett hjem igjen.(de bor og i Oslo,men på en annen kant) da ble Caroline værende igjen alene,og da blir det å leie en leilighet alene alt for dyrt. Så da ble det  jakten på et nytt kollektiv. Og et nytt fant hun. Og da var det bare å bestille ‘flyttebyrået’ til   mammen og pappen da og klart de kommer. Det er jo datteren. ha ha  Men vi kommer  Ikke alene vi nei, men med hele hurven.Her hjelper vi alle,da går det så mye fortere.selv om slikt tar no litt  tid uansett hvor man vender og snur på det. Men,men jo flere jo bedre sier vi her.

Vi dro innover til Oslo mannsterke,og vel fremme var det bare å sette i gang å ‘jobbe’- Det skulle ryddes,pakkes,bæres ut i bilen og alle rom vaskes. Og jammen skal hun være glad at hun har mange søsken som hjelper til. Noen vasker badet,noen kjøkkenet,noen rommet,noen skap og hyller,og noen bærer ut og inn i bilen.

Den siste kosen med den store bamsen til storesøster før den pakkes ned i en søppelsekk…
Gutter altså,oppi vinduet i kjeller leiligheten synes de det er en fin plass å være når de andre rydder og pakker/vasker…og bamsen er med,og noen andre små bamser er under genserne……alt de finner på altså…
Alle skuffer og skap skal ryddes utav og vaskes…godt det er et lite kjøkken og at det er flinke storesøsken som hjelper…ja ja ammen og pappen og da…
Og Leah,hun blir sur hun visst hun ikke får lov å være med å hjelpe og vaske…Så det er alltid en selvfølge at hun hjelper.
Emilie hjelper med å pakker ned klær fra klesskapet på soverommet.Og Aron vasket klesskapene.
og så var det de gutta da…nå fant de på at eskene som vi skulle pakke ting nedi kan og brukes til å pakke ned ‘noe annet’…….
Ja dette var visst virkelig gøyt….
Matpause !  Pølse med brød og julebrus er jo helt ok det som ‘flytte mat’- Man blir sulten av å rydde,vaske og flytte. Vel alle her har ikke helt gjort det store innom vask og rydding da,men de har i allefall leket,og ‘det’ blir man og sulten av….ha ha
Noen jobber videre,mens andre spiser…
“og etter mat kan ‘vi’ jo bare leke mer…ja ja vi finner hva vi haver vi… :)” og dette er en slager…
Man blir ikke bare sulten av å rydde og vaske,men trøtt og…I allefall noen da…da hjelper det på med en ‘powernap’ både for den ene og den andre…
Men Så etter noen timer med rydding og vasking og alt er stuet ut i bilen var det bare å trykke resten av ungene inn for så å kjøre alt opp til det nye ‘rommet’ i student kollektiven!!! ligger vel 10 minutter derfra… og her er rommet som hun skal bo på det neste halve året. Hun deler kjøkken og oppholdsrom med 6 andre studenter.
I studentkollektivet er det i allefall ikke noe å gjøre på for barn,der kommer bare andre studenter ut på gangen og sier ‘hysj,dere må være stille’- så mens gutta og vi andre bar opp alle ting(heldigvis var det heis der,og det lå i 1 etasje) så tok noen av gjengen heisen opp og ned,opp og ned… det var det nærmeste de kom tivoli for denne gang…
Inn på rommet fikk vi en seng,en sofa og et bord/to stoler. Sofaen måtte vi  hente etterpå hos en venninne,som ikke skulle ha den mer.
Vi hentet og en fin,og ganske ny seng som hun hadde kjøpt på finn.no til en billig peng. Bordet og stolene kom vi med. Der hun bodde før var det møblert. Så da ble det ikke så aller verst her da,selv om det ikke var så veldig stort rom. Men siden hun har sofa og,så kan hun ha overnattingsgjester der,og det vil nok sikkert noen herfra benytte seg av.

 

Det ble litt seint denne dagen,men myye fikk vi gjort,og ble omtrent ferdig. Siste rest skulle hun ta en annen dag selv,før de leverte nøklene.Så da kan vi hake av enda et flytte prosjekt utført på listen …ha ha

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna ‘

Det er Sååå vanskelig å bestemme seg…

 

Først av alt må jeg,og vi, takke så mye, og så hjertelig for alle gode og støttende  ord på forrige innlegg, det er virkelig overveldende med et slikt engasjement. Og ikke minst,slikt, det varmer virkelig hjertet vårt.  Det Det er noe som ikke kom med i forrige innlegg,det er nevnt til noen,men er det noe  som preger enn mest,er om det foregår noe urett mot barna våres. De er de kjæreste man har og man ser og at skjer det urettferdighet mot en selv eller andre med barn,så blir det automatisk reaksjoner. Det er noe som rører med oss alle. Og slik skal det og være. Selv om barna ikke alltid  skjønner så  mye av ting som skjer i denne verden,så vil de etterhvert se at foreldrene er der og kjemper for de iallefall. Det er nok naturlig nedlagt.

Men som jeg avsluttet sist,så er vi kommet inn i et nytt år,nye muligheter,nye ark og med nye fremtidsutsikter. Vi har flere ganger snakket om dette. Hva skjer fremover,hvilke ‘utsikter’ har vi for det nye året. Hvor går ferden videre? osv Det er  ikke planen å bli værende akkurat her i allefall,det er sikkert og visst. Men vi må bare være åpen for nye steg og nye veier å gå på. Vi er i allefall ikke en familie som bare setter oss ned og tvinner tommeltotter,er fornøyd med tilstanden slik den er nå , og synger som Baloo i jungelboken : “alt du trenger å gjøre…er å  “ta livet som det faller seg…”….”gi blaffen i bekymringer og strev…   tralla la…tralla la…   ha ha

Nei vi ønsker å gjøre noe !

Ca 14 dager før jul,da vi var på vei til Bergen i en 50 års dag fikk vi en melding. Det var et tilbud og et spørsmål om ‘noe’. Først ble vi ganske ‘satt ut’ av det ‘noe’ som det gjaldt, og ganske overrasket. Etterpå måtte vi bare le,og til slutt ristet vi bare på hode for dette spørsmålet om vi ville gjøre ‘noe’ inneholdt virkelig tillit,og en stor ære. Vi takket så mye for tilliten i allefall, og sa at dette måtte vi først svelge,så måtte vi tenke,og igjen tenke og igjen tenke…ja ja å snakke om det litt og da.Eller snakke  myyye…. Det er et stort steg,et skummelt steg,et utfordrenes steg.Et steg med en del endringer for hele familien,men absolutt et spennende steg. Og nå snart etter 1 mnd er vi fortsatt usikker på hva vi kommer til å svare. Men det innebærer at vi må ‘se mer på dette’- og det er viktig. Mye tanker og beslutninger vil tas ved og å ‘se’,få omvisning,informasjon og få vite litt mer’osv . Så da var vi på farten en dag,mens skolebarna var på skolen. De tok toget hjem etter skolen denne dagen,siden vi ikke rekker tilbake til skoleslutt.

solen skinner,det er et flott vær. vi må kjøre litt for å ‘se’ mer på dette tilbudet vi har fått.

 

Her øst er det fortsatt et flott og stabilt vintervær,kaldt er det og. Det er som at naturen blir blå på denne årstiden…

 

Vi kjøre av sted med spenning i luften og noen sommer fugler i magen… våger vi,vil vi klare det,skal vi i det hele tatt gjøre det? spørsmålene er mange. Er det i hele tatt ‘rett’ å gjøre det… eller… Og som en klok mann sa en gang, ” Den som intet våger vinner ikke…” og det er så sant,så sant… og noen ganger må en kanskje  bare våge å ta nye steg!!!  Vi har drøftet det for hele familien,ungene m.m og de yngste sier ikke så mye de,de pleier å henge seg på alt sprøtt og gale vi gjør…ha ha.

Men de eldste må få være med å komme med tanker og meninger rundt det,for våger vi å gjøre det vil alle bli innblandet.Men det vil og  bli et eventyr fremover dette året. Så vi er virkelig i tenke boksen.Det er veldig vanskelig å bestemme seg. Noen ringvirkninger vil det få. Og en del endringer må til .Noe vil vi vinne og noe må vi tape,sånn er det- Og vi har ikke mange dager å bestemme oss på. Men det er i allefall 100 % garantert sikkert at en slik sjangse og en slik mulighet vil vi nok aldri få igjen. Men så er jo og spørsmålet er det ‘noe’ vi vil egentlig gjøre. For det er liksom for seint å snu med det første om vi ombestemmer oss etter at vi har bestemt oss….ha ha da er det bare full rulle og bånn gass.

i allefall slik er stået akkuratt nå om dagene her ….ååå  så vanskelig det skal være å bestemme seg….men bestemme oss må vi…. og vi er nok like spent som dere om hva vi velger !!! ha ha Og jeg tror vi er og kommet ‘derhen’ at  om vi ikke gjør det,og takker nei,så vil vi liksom angre på det…Men våger vi å takke ja.?.  huff så vanskelig det skal være….

Det er stor stas å få sitte på akebrett for denne jenta. Lite vet hun og de andre små for hvilket valg vi står ovenfor.

 

veldig kjekt å få stå på ski…Og det gjør de mye her om dagene.Både aker og står på ski…

 

Mamma er nr 1 på akebrettet for at jeg skal vinne og bli først…? jaklart det er…denne karen er god på akebrett altså…
Men så er det dette store spørsmålet da? skal,skal ikke…skal,skal ikke…!! vi må vite litt mer,tenke litt mer og drøfte det enda litt til…vi er virkelig spent på hva vi lander på.

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna ‘

 

 

Det har vært utrolig tøft !!!

Jeg må vel bare si at jeg har måtte gå noen runder med meg selv om jeg orker rett og slett å lage et innlegg om denne situasjonen. En situasjon som har vært utrolig tøft. For egentlig vil vi fortrenge hele situasjonen,bare legge det bak og glemme. Men så har jeg vel kommet til det at for de som følger oss,så er det og viktig å dele ikke bare gleder,gode dager,men og dele tøffe ting,ting som og er vondt og vanskelig noen gang.  Klart mange kan mene at den situasjonen vi har vært i ganske lenge nå med både sykdom på pappen først,så boligjakt,flytting,press her og der…hele bosituasjonen generelt osv . Den kan klart virke for mange der ute utholdelig noen ganger, at mange kan ikke helt skjønne hvordan vi hele tiden oppi alt likevel er positive og prøver å holde troen,håpet oppe,og glede for hver dag.  Ikke minst tro på at  ting vil løse seg etterhvert,og at vi tar en dag om gangen,og at vi prøver å gjøre så godt vi kan utav de ulike situasjoner vi er i. Og annet som kommer innimellom,som når pappen måtte igjen på seinhøsten inn på liten tur på sykehuset  pga et anfall,mest sannsynlig pga press fra ulike kanter osv. Listen kan bli lang på mange ting. Så har det absolutt vært utfordringer,men vi kommer oss igjennom de,og ser fremover.  Vi har vel en indre visshet om at dette er bare midlertidig. Så det har på langt nær vært noe tøft i forhold til denne situasjonen som jeg ønsker å dele om.

Så vi har jo  delt med dere som følger og henger med oss både utfordringer,gode og dårlige opplevelser,bra og mindre bra dager og situasjoner vi har vært og har kommet i.  Men det er liksom slikt som hører livet til. Livet består av gode og onde dager.Derfor synes og mener jeg og at også denne situasjonen som vi synes har vært utrolig tøff er naturlig å dele. Selv om det klart er noe som kan være mer privat enn annet,og det kan absolutt noen mene og synes at denne situasjonen også er, men vi velger likevel å dele den. Og ikke minst,så kan og noen mene at ‘dette’ var no ikke så tøft,vel mange har ulike oppfatninger av ting.Vi  har i allefall opplevet det som veldig tøft,og det er ikke noe vi kommer til å endre syn på heller, men klart vi er alle ulike. Sånn er det bare. Uansett jeg deler heller ikke dette  for at vi skal få noe oppmerksomhet,eller å få noe sympati eller empati.  Men tror noen ganger så kan det og være godt å dele ting og ‘få ut’ ting- snakke om ting som oppleves tøft for å si det slik.. Da er det lettere etterpå å bare legge det vekk og dødt !Og så er det nok og flere der ‘ute’ som sikkert kjenner seg igjen,kanskje opplevet mye lignende m.m  Og vi vet og at det er desverre mange som opplever og har opplevet det samme. Så vi er ikke alene, For å si det slik så er denne situasjonen heller ikke helt ny eller fremmed for oss. Vi har altså vært bort i den før,og på en urett måte,men aldri hadde vi trodd at det ville skje igjen.Og ikke minst når den kommer så uventet,og på den måten, ikke minst varet så lenge,så kan det ikke annet si at det har vært utrolig tøft. Og jeg har nok nevnt det tidligere i noen innlegg fra sommer mot høsten at det er og en annen sak vi holder på med oppi og oppå alt annet som er tøft,så har det altså vært denne saken her.

jeg må bare beklage igjen. Men dette innlegget er langt,men denne gangen måtte det bare bli det. Ellers ville jeg ikke fått med alt fra A til Å. Innlegget kan og virke kanskje negativt for noen,men jeg vil nok heller si at det er et veldig ærlig innlegg ang akkuratt denne situasjonen. Det er fordi dette tema brenner vi for,vi har hørt mye trist og urettferdig,og kan vel si etterpå at nå vet iallefall vi og ‘litt’ på hvordan det føles på kroppen.det gjør at vi kan sette oss inn i andres opplevelser av samme sak.

Denne tøffe perioden har altså varet i nøyaktig 7 mnd,og den har varet fra juni -18 til desember-18. Det har vært 7 mnd med en stor klump i magen som aldri ville forsvinne, et knallhardt psykisk press,og tusen tanker,og sikkert  noen  liter tårer.

Som vanlig er jeg en slik som ‘må’ liksom ha med alt fra begynnelsen,ellers kan jeg risikere å ikke få med det viktigste ,derfor ble det nok langt og.

Som tidligere nevnt,så har vi ei jente som begynte i 1.klasse høsten 2017.Jeg gav beskjed til skolen da hun begynte at de fikk ei jente som overhode ikke var interessert i noen fag. Verken tall eller bokstaver har interessert henne. Hun elsker å leke,klatre,sykle,gå på ski,og være i aktivitet. Ikke sitte å skrive,tegne,lære bokstaver og tall. Og her i huset var altså hun barn nr 9 som begynte på skolen. Og jeg har alltid fra de var 3-4 år begynt å lære de tall,bokstaver,skrive navnet sitt,tegne,male m.m gjennom lek og aktiviteter. Så har de alltid vært godt rustet til skolen 2 år etterpå. Men denne jenta var altså overhode ikke interessert. Hun kunne alfabet sangen med alle bokstaver,men hadde ikke noe begrep på hver bokstav.Men slik er barn,de er ulike,og her i huset skal barn,få være barn. De får tidsnok lære,og når skolen begynte fikk de ei jente som ikke kunne mye fag. Men skolen er fantastisk med flinke lærere og  de gav beskjed at her fikk barn jobbe i sitt tempo og lek og læring gikk hånd i hanske. Joda vi visste at dette var en bra skole,alle de andre barna var veldig fornøyd med både skolen og lærerne.  Tiden gikk og jenta lærte seint.Bare noen mnd etter skole start mente de at hun kunne ha rett på  mer hjelp og tilrettelegging. Og spurte oss om de skulle involvere Ppt,så fikk hun den aller beste hjelp. Joda ppt kjenner vi godt til. Vi har i 14 år samarbeidet med ppt med  først 3. største jenta her i huset pga skrive og lese vansker m.m så vi kjenner de godt. Og gutten her i 5.klasse som har både nedsatt hørsel og syn får og  ppt hjelp. Og Ppt er flinke folk som gir god hjelp og støtte til barn som har utfordringer faglig. Iallefall det som vi har opplevet i mange år.Og vi har alltid hat god dialog med de.

For å gjøre historien kort,ble Ppt kontaktet og vi kom på et møte og måtte fortelle om barnet og hennes utfordringer som hun hadde på skolen faglig. Ppt  hadde og samtale med skole ang barnet og det faglige. De var en gang å observert barnet i klassen m.m  Og en dag skulle de og ha barnet inn til en faglig test for å ‘se’ hvor hun ligger an  faglig. Alt dette tar tid,og først i mai/ juni 2018 var en bra plan klar for barnet,men den ville ikke tre i kraft før hun begynte i 2.klasse etter sommerferien. Vi hadde dermed et siste møte i juni.  En oppsummering : Vi hadde da tidligere hatt EN samtale på et par timer med Ppt. De hadde sett barnet på skolen ET PAR skoletimer. De har sett barnet ET PAR  timer på en faglig test. Og vi møtte de for ANDRE GANG på et møte i juni. Altså to møter på oss,og to ganger på barnet.

På møtet i juni ble ‘planen’ for barnet presentert,vi måtte på forhånd fylle ut et skjema om barnet. Det måtte og skolen. Jeg fylte ut skjema fra et mors blikk. Skolen fylte ut skjema fra en  lærers blikk. Da skjønner alle at det vil bli ulike svar. Jeg VET ikke hvordan barnet er på skolen,jeg er ikke på skolen,ei heller lærer der. Men jeg er en mamma som kjenner barnet,da 6 år,ellers har jeg hatt 8 andre barn på skolen,og ellers samarbeidet med ppt i 14 år. Jeg vet og at ‘sliter’ barnet/barna på skolen faglig,og de får hjelp og oppfølging av både skole,ppt,lærere m.m så er de i gode og trygge hender. Da trenger jo man ikke å være bekymret for barnet,at det ikke vil gå bra. Jeg som har så mange barn,vet at det å bekymre seg hjelper ikke. Det er derimot ikke sagt at jeg ikke bryr meg. Klart jeg bryr meg. Vi har fått alle våres barn for å følge de opp. Støtte og hjelpe de uansett om de gjør det bra eller dårlig. Vi er der for de til enhver tid. For oss er barna viktig,de er vårt liv,våres beste venner og vi vil de det aller beste.

Våres alles beste…

Etter møtet i juni,gikk de representerte fra skole til ‘sitt’,vi skulle og akkurat til gå, vi skulle bare ønske  ppt ‘ “god sommer og takk for god hjelp, og for god lære og fag plan videre til høsten for barnet vårt.” Så sier ppt “lukker dere døren, det er noe viktig  å snakke om her ” Vi undret jo veldig på hva det var.  Ppt reagerte veldig på ulikhetene med dette skjema som vi og skole skulle fylle ut. Nei det synes ikke jeg var noe  Unaturlig ,heller ikke skolen synes det da de satt der litt tidligere.Jeg så på barnet med mors blikk,og ikke det faglige som en lærer, for jeg er ikke på skolen. Jeg vet hun sliter faglig,men jeg er IKKE bekymret for barnet. Hun får fantastisk hjelp og oppfølging,og hun er i gode hender.  At skolen ser med et annet blikk er ikke rart. De ser jo det faglige,og der er hun svak,ellers var hun en grei og snill elev.  Barnet følger vi klart opp hjemme med lekser og læring sånn sett,så vi ser jo og at hun strever,men det gjelder å være tålmodig. Men ppt mente dette store spriket var så alvorlig at de reagerte på dette. At jeg/vi  i tillegg ikke var ‘bekymret’ for barnet ble det enda større reaksjoner på. Tross at vi forklarte alt dette med at …hallo vi har mye erfaring,vi har mange skolebarn,vi følger alle opp,vi har samarbeidet med ppt i mange år,klart vi bryr oss om barnet,tror noen har missforstått litt her…. osv. Så hjalp det lite. Ppt ville ikke høre. De kunne ikke annet gjøre,for det var deres plikt, dette var virkelig ‘alvorlig’,så de MÅTTE melde oss til Barnevernet. ÅÅÅÅÅ nei…er det mulig….der satt vi hjelpesløse,jeg kjente klumpen i magen dumpet ned,man følte neste tårene presset på,og tusen tanker i hode. Er det mulig? skal bare et skjema med ulike svar være nok til å melde oss,for hva? Anklagen var, “vi var for alt for lite bekymret for barnet og hennes faglige problemer!!!! ” Vi protesterte,dette kan det snakkes om,dette kan vi forklare.men nei,det var allerede bestemt,og slik ble det.!!!

Vi gikk og kjente godt at beina var blytunge ned trappa og ut….åååå det er sååå urettferdig….det er så dårlig gjort,råttent gjort rett og slett. Maktovergrep til tusen.Og man kan bli så sint,så oppgitt….hjelper det? nei…Men godt å få det ut da…

Ppt kjenner oss ikke en gang. De har kun treffet oss og barnet  to ganger. Og så melder de oss til barnevernet. Lite visst vi da der vi gikk i juni mnd at 7 mnd frem vil denne urettferdige saken ta. Og er den slutt….både ja og nei…desverre,men det kommer vi tilbake til. Derfor er dette et innlegg om at denne 7 mnd perioden har vært utrolig tøff. vi har vært på utallige samtaler med barnevernet,vi har vært avhørt,vi har forklart,vi har brettet ut hele vårt liv,vi er blitt observert,vi føler vi er kledd ‘naken’ for det offentlige. Barnet er observert,vært avhørt og hatt samtale med. Vi har hatt hjemmebesøk,observert igjen….jeg føler rett og slett det er utrolig nedvergende at de behandler meg som en mangebarns mor slik,mistenktgjort,jeg må forsvare meg,min familie,mine barn,vårt liv. Der sitter de og skal ‘lære’ og fortelle oss hvordan vi skal være som foreldre. De nevnte de skulle sende oss på et foreldre kurs. Altså for all del vi kan alle lære noe nytt,men dette var på helt feil grunnlag. Vi er ingen førstegangs foreldre altså. En av de i barnevernet hadde ikke barn selv en gang,men skal observere oss som foreldre,bedømme,skulle fortelle oss om at vi må følge opp barnet,forstå det faglige problemet,osv, osv . Og dette har vært oppi og oppå alt annet med boligjakt,flytting,og press. Det er ikke rart at pappen fikk anfall stakkar. Jeg vet at dette sikkert var nok en av årsakene. Det er tøft,når vi bare vet at alt er så utrolig urettferdig gjort. Vi føler rett og slett et maktovergrep.

 Ppt skal være en hjelp,en som støtter,ikke en som jobber mot foreldrene,som anmelder de,som går i mot de,men samarbeide,og det har vi gjort hele tiden. Og hva hjelper det enn hva vi sier til barnevernet. De sier bare igjen og igjen. ” Ppt har nok en grunn,de hadde ikke meldt oss ellers.” Saken er det at de har hatt alt for lite grunnlag på å lage en sak. Bare fordi det er maktpersoner som har titler og fagbrev,høyskole og er utdannet på ulike spesialfelt,så skal de alltid ha rett. Hva med oss foreldre som kjenner barnet,levd tett til det fra det ble født,fulgt det opp,er med det til omtrent alle døgnes tider,kjenner det på godt og vondt. Men vi er ikke spesialister. Ingen hører på oss.Vi har ikke så mye å si vi,vi sees omtrent på som noen naive foreldre som skjønner ingen ting. Som ikke forstår barns behov,vi var liksom så avslappet og bekymringsløse oppi alt.Og denne mistanken fra de følte vi  mange ganger under samtaler og møter.

Men vi bestemte oss,dette skal ikke få knekke oss,dette skal vi kjempe igjennom,beklager,men vi er og har vært i hardt vær før vi. Vi lar oss ikke pille på nesen her. Vi skal kjempe for nebb og klør for barna våres,for jenta,for familien,for urettferdigheten. Og vi gav og  klar beskjed til de at alt som vi anklages for ikke er sant,det stemmer ikke. Men det ble som regel hysjet ned,vi snakket for mye begge to sa de.  Men desverre alt tar tid,også dette.  Det tærer psykisk og klumpen i magen er der hele tiden.Men takk og lov at vi er både psykisk og fysisk sterke.Vi er positive,vi er stadig kampklar og rustet. Vi tror og på en Gud og vi vet at han er med gjennom alt,og gjennom denne situasjonen.Så dette skal de ikke vinne, aldri !!!  Og pappen,han er intet unntak. Han synes og det har vært fryktelig tøft. Vi kan ærlig si at dette har vært den tøffeste sommeren,tøffeste høsten,og tøffeste vinteren vi har vært gjennom i hele vårt liv. Men tross oppi alt skal og hverdagen gå sin gang,vi leiter og har leitet i hele perioden  etter bolig,vi har flyttet,eller flyktet,barna krever sitt,vi har tatt turer hit og dit, for å tenke på andre ting oppi alt,men hele barnevern saken har likevel lagt  som en verkebyll i bakhode hele tiden. Fryktelig irriterende at en etat som ppt skulle rett og slett ødelegge så mye, trykke ned en resurssterk og oppegående  familie, gi dårlig nattesøvn,tusen tanker og stort press.  Det hadde vi aldri trodd.

Saken begynte først der vi bodde før,i forrige kommune. Det ble satt i gang full undersøkelse. All informasjon om oss skulle innhentes. Fra politi,helsestasjon,skole,lege,ppt osv. Den ville uansett ta 3 mnd  til å begynne med.Det ble møter og samtaler,forklaringer m.m Barnet skulle og på samtale og observasjon.Så skulle den personen som hadde saken vår i barnevernet på ferie. Så alt ble utsatt noen uker. Neste punkt på undersøkelsen var hjemmebesøk. Barnevernet skulle komme på hjemmebesøk for å observere familien,vårt samspill med barnet,vårt hverdagsliv  m.m Det skulle skje når vedkommende kom fra ferie. Vi visste at det kunne ikke skje i det huset. Blant alle banankasser,madrasser på gulvet osv kunne ikke de komme å noe hjemmebesøk. vi måtte bare flytte før den tid. Det var altså da vi flyttet til en annen kommune og hytten ble vår bolig. Vi følte nesten som at vi flyktet vekk.Men saken fulgte klart med videre,vi gav beskjed til de at vi hadde flyttet. Dermed ble og saken vår flyttet og  til en annen kommune,og fortsatte der.

Vi måtte igjen på flere møter og samtaler for å forklare alt på nytt,og nye 3 mnd med undersøkelse,og det tok da 7 mnd totalt. Og så var det hjemmebesøk. Jaja vi vet at der vi da bodde kunne de bare komme selv om det var en liten hytte,trangt m.m  Men det er utrolig nervepirrende at noen skal komme på besøk for å observere,iakta,se,notere,bedømme osv  hvordan man er som foreldre,hva sier man,oppfører man seg,hvordan er barna,ikke minst det barnet saken gjelder,osv. Dette er overhode ikke noe familie eller venne besøk altså,og alt vi føles så kunstig og unaturlig.Men jeg tenkte at vi får no bare være slik vi er,og den vi er,og gjøre noe hyggelig utav det. Så vi hadde planer om å bake,bake boller å servere de. Her i huset elsker jo barna å bake,og ikke minst jeg,så da ble det slik.

Jeg laget en dobbel søtdeig,og da ble det rikelig til både kanelsnurrer og skoleboller.
her i huset liker de godt å bake…dette var altså på hytten i høst.
Tidligere på dagen,før de kom,så hadde jeg på forhånd baket en ladning med kanelsnurrer. Så det stod klart når barnevernet skulle komme på hjemmebesøk.De skal iallefall føle seg velkommen her hos oss. Selv om det er lite og trangt,og ikke vårt hjem en gang.
og bollene ble godt tatt i mot de.
Tross faglige svakheter i begynnelsen av skolestart,så jobber denne jenta trutt og fint i sitt eget tempo,og hun har lært mange bokstaver,tall. Hun øver hver dag.
Også når barnevernet var på hjemmebesøk gjorde barna her lekser,og de viste at de jobber fint og effektivt med skolearbeidet.Og vi er alltid tilstede for å hjelpe om de trenger det.

Dagen etter skulle vi ned på et nytt møte.Hva ble resultatet? De skulle gi tilbakemelding på hjemmebesøket. De måtte si de var veldig spent på dette besøket. Det var ikke ofte de var i en storfamilie med så mange barn,i et så lite og trangt ‘husvære’. Ja de lurte veldig på hvordan dette ville gå. Men nå hadde vi valgt å bare være oss selv,så fikk det bare briste eller bære. Men de hadde blitt utrolig positiv overrasket. Vi hadde noen veldig hyggelig og høflige barn, det var veldig rolig og fredelig hos oss,for å være så mange,og på så lite område. De oppførte seg  eksemplarisk. De oppfattet  barna som trygge,de ble både ivaretatt,sett og hørt. Og ikke minst barna hadde  ei mor som viste å ha oversikt og kontroll ,men på en helt naturlig og rolig måte.  De synes det var så positivt at vi baket,at vi gjorde noe kjekt sammen,at de ble aktivisert på en positivt måte. Og bollene var veldig gode de. ha ha Vi var  rolige,naturlige og positive,tross at vi bodde så trangt,var midt i boligjakt og mye annet press. Og de merket et godt,sammensveiset forhold i familien.

Vel det  var klart en utrolig positiv tilbakemelding,selv om vi følte ikke det helt slik da,men det var jo klart godt uansett. Men det aller beste var at ‘hjemmebesøket ‘ var over. Normalt sett skulle de seinere på enda et hjemmebesøk,men de sa at de hadde sett nok,så det var ikke nødvendig …phu…10 kg av skulderen…Men saken fortsette likevel den. Det skulle bli enda mange uker med venting,nye samtaler med nye forklaringer igjen,nye møter,og med skole,ppt osv sammen med barnevernet…

Men for å hoppe over mye,så kom vi omsider til det siste møtet, til et møte før jul på skolen,der barnevern,ppt, foreldre og skole skulle diskutere hele denne saken,barnet,det faglige osv. Vi møtte som alltid opp. Og vi var veldig spent,ikke minst på å møte  ppt som anmeldte oss ca 7 mnd tidligere, hva sa de nå…? Vel de var feige,de kom ikke på møtet,de hadde meldt avbud siden vi hadde flyttet. Det var skikkelig dårlig gjort. Kanskje de skjønte at de hadde gått over streken,tråkket i ‘salaten’ som det heter. For helt fra starten hadde ppt vært uærlig i denne saken.  Ppt sa de skulle melde oss pga stort sprik i et skjema mellom foreldre og skole. At vi virkelig var  lite bekymret for barnets problemer faglig m.m Men de hadde i tillegg meldt oss for mange andre ting,som ikke hadde noe med saken å gjøre,men som kanskje de mente. Barnet hadde hatt noen dager på et helt skoleår vondt i magen, noen ganger vondt i hode, barnet var uheldig med toalettsituasjon på skolen noen ganger  og mange andre ting. Alt dette er helt normalt og kan være normalt noen ganger. Og ikke minst for en skole elev i 1 klasse,og bare 5 1/2  år da hun begynte høsten 2017. Det er ingen grunn for å melde om slikt. Om de lurer kan jo man snakke og forklare. Og hvorfor skal ppt melde om det? Dette er noe som og går over,også på barn. Derfor har det vært så mange ekstra og unødvendige  møter og samtaler for å forklare og forsvare de tingene. Men for all del. Ingen må missforstå her. Klart er det barn som har det vondt og vanskelig,har problemer og foreldre ikke følger opp m.m eller foreldre har problemer,om det er rus,eller misbruk osv så må klart det settes i gang både samtaler,møter,undersøkelser m.m Og de må gjøre ‘jobben sin’. Men her i vårt tilfelle fikk barnevernet tidlig tilbake meldinger fra både skole,helsestasjon,lege,politi m.fl at det er ikke noe negativt å finne på oss som  familien,eller barnet. Skolen hadde skrivet en så positiv og god tilbakemelding på oss. At vi fulgte opp alle skolebarna,de hadde alt av god skolemat og klær,de gjorde lekser,vi møtte på alle samtaler,foreldremøter,dugnader osv. Og vi hadde en god dialog og kommunikasjon med skole,lærere m.m Våres barn var det ikke noe å si på.De var greie barn. Og fra helsestasjonen var det og positivt å si om mor og barna her som de hadde observert m.m

Og tross at det fantes ikke noe annet negativt enn det ppt kom med,så skulle de presse igjennom en sak og en undersøkelse i mange mnd frem. Ikke lett å forstå den. Men ingen må heller tro at vi er noe perfekte altså. NEI Langt i fra.Vi både handler, gjør og sier feil,barna oppfører seg ikke slik de skal alltid. De må ha tusen beskjeder,Vi krangler og de krangler,de skriker og er umulige. Og vi er nok ikke langt derfra noen ganger vi heller…ha ha Så er vi er nok en helt normal familie sånn sett. Men det er ikke noe her som er noe barnevernsak,alle barna her har det godt på alle måter. Og er de så profesjonelle,som vi hele tiden har hørt at de er,og er de så faglært både den ene etaten etter den andre,så burde de sett tidlig at denne saken er liksom ingen sak. At vi er en familie som gjør alt vi skal. De kunne brukt tid og energi på de som trenger det mer.

Men for å få ende på dette innlegget,så kom omsider en telefon rett før jul,og et brev i posten i romjulen fra barnevernet. Endelig tenkte vi. Nå må de vel avslutte og henlegge  denne saken og undersøkelsen.  Og ja det var rett, saken var endelig avsluttet. JUHU….Og da tenker noen. Hvilken flott julegave da. Vel det er et ‘men’ her. Ja saken er avsluttet stod det i brevet,’men’….

Og dette ‘men’…et vil ligge der enda som en irritasjon, som et stempel,som en trussel,som et press.

I brevet stod dette : “At foreldrene ønsker ikke å ta i mot råd fra andre instanser….”  Noe som er bare løgn og tull. Vi har oppover årene samarbeidet med ppt i 14 år. Vi har samarbeidet med skole,helsestasjon,leger,og nå barnevern m.m Men råder noen av de her instansene oss til å være bekymret for barna tar jeg ikke i mot de rådene,og det er nok det de nok mener. Hvorfor bekymre seg når alle barna får all den hjelp og oppfølging de trenger om de strever faglig.Vi bryr jo oss om de på alle måter uten å bekymre seg. Og er det råd helsestasjonen  kommer med som jeg har erfaring med,så klarer jeg  å vurdere mye selv.

Noe annet de og skrev som  var et ‘men’ : “Det er et stort sprik hvordan skole og foreldrene opplever barnets faglighet,og de var usikre på om foreldrene rett og slett så barnet realistisk,at hun strever. ”

Vel nå var det altså jeg som mor som gav beskjed til skole da barnet begynte i 1.klasse  at hun strever faglig,og på tall bokstaver m.m Og jeg godkjente og sammen med skole at ppt kunne komme inn som en hjelp og støtte for barnet så hun får den oppfølgingen hun trenger. Og dette har vi sagt gjentatte ganger i samtaler med barnevernet. Men går det inn? Tydligvis ikke. Klart vi ser realistisk at barnet har behov.

Det som videre står er rett og slett en trussel. ” Det er viktig for barnevernet å vite at skolen og ppt vet at veien er kort for å melde oss igjen,om de ser en utvikling eller samarbeidet med foreldrene som problematisk. Og får ikke barnet den oppfølgingen hun trenger blir det en ny sak etter barneverns loven. De henlegger nå saken BARE fordi de ser et bra samspill mellom barnet og foreldrene.”

Dvs at de henger fortsatt over oss,veien er kort,det skal ikke mye til før vi igjen kan bli meldt, at det kan bli en ny sak,det er bare så utrolig trasig. Dette kan jo skape en prestasjonsangst,frykt og enda videre et press.Ikke minst for skolen.

Men vi må bare skryte av skolen i allefall,de har vært støttende og imøtekommende fra dag en. De reagerte nesten med sjokk da de fikk høre hva som skjedde i juni da vi ble meldt av ppt. De stiller seg uforstående til alt. Og de har og opplevet ppt som uerfarne i denne saken.Så takk til skolen for fantastisk støtte spesielt i de her 7 mnd.

Ellers i brevet som består av mange sider skrives det og annet usant om oss,mye som ikke er rett eller stemmer. Jeg har tenkt mange ganger at nå må jeg sette meg ned å skrive et klage brev. Dette er så utrolig kjedelig å ha ‘hengene’ over en,når det er både usant og ikke minst urettferdig. Men vi har bare valgt å la det ligge,vi vil bare legge det bak,tilgi og prøve glemme det. Og brevet,det skal gjemmes laaaangt vekk.Vi ser fremover,et nytt år,nye ark og nye muligheter. Vi har i allefall vært imøtekommende,samarbeidsvillig,blid,positiv og hyggelige med barnevernet og ppt fra dag en. Vi vet selv hva som er rett,og det holder lenge.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna ‘

 

 

 

 

Det ble en liten tur med mange opplevelser

Reklame |

Vi kan legge bak oss både en jul,romjul og et nyttår. Vi er kommet og har allerede  begynt på en ny mnd,et nytt år,absolutt med nye ark og fremtidsutsikter. Så er det opp til oss alle hva vi ser,ønsker,vil,tror og håper for dager,uker og mnd fremover.

Her i huset har vi sagt at vi tar en dag om gangen,og det gjør vi,og det vil vi fortsette å gjøre. Likevel sa vi allerede i sommer og mot høsten at vi regnet med å ta en liten tur i romjul/nyår oppover til Bergen, vår hjemby.Vi har noen der som vi pleier og hadde og  tenkt til å  ta turen innom for å hilse på. Selv om det ikke alltid er lange stunden,så er en ‘titt innom’ bedre enn ingen ting. Og slik ble det og. Vi rakk  gjennom mye på de dagene vi var der.

Vi dro oppover,noen dager etter en jul her. Eldste jenta skulle ikke jobbe de dagene,så hun ble med oss. Hun avsluttet nylig en praksis periode,og synes det skulle bli godt med noen dager fri,før det var på’n igjen med jobb,skole,oppgaveskriving og seinere en aller siste praksis periode mot våren.

Det er alltid en tema hvilken vei eller hvilket fjell m.m vi skal kjøre oppover til Bergen,for det er nemlig flere ulike veier å velge. Det var heller ikke det beste været meldt for romjulen ,og noen plasser hadde t.o.m noen fjelloverganger hatt kolonnekjøring. Men vi valgte en vei omsider,selv om ikke alle var enig pga mye svinger,så synes noen at den var ikke så kjedelig som et annet alternativ.  ja ja samme er det no vel…bare vi kommer frem der vi skal.

Turen gikk fint den. Og det var fra ‘winter wonderland ‘og kaldt her øst, til vestlandet som var regnfylt og grønt,Ikke minst forblåst når vi kom dit. ha ha  Men,men slik er det på vestlandet.

Og beklager igjen,men det ble en del bilder denne gangen altså,men slik er det når man skal prøve å få med alt som skjer…

Her øst er det snø,kaldt,og et ganske stabilt vintervær…

Vi sov hos morfar i hans leilighet,fant oss plasser på sofa og gulv spredt over alt,men vi er vant å bo lite og trangt,så vi klarer oss alltid vi. Første dagen gikk til å besøke både den ene etter den andre. Noen hadde vi ikke snakket med på over 7 år. Og de bodde der fast nå, og de ville så gjerne hilse på oss. Noen andre var vi bare rett innom for å si et raskt ‘hei’. for de kom en rask tur i forbifarten,og hilset på  oss i sommer da de var på ferie. Og det er alltid koselig med en liten visitt,selv om det ikke alltid er så lenge !!!

Noen vi var raskt innom for å si hei til. Da fikk noen av gjengen her prøve seg litt på noen ulike spill. Godt å ha en storebror som kan vise hvordan man spiller

Dagen etter hadde vi planer om å besøke pepperkakebyen.Det er liksom bare Bergen som har ‘verdens største pepperkakeby’. Og i denne har vi hvert år,når vi bodde der, besøket.Og så var det og opplevelsen for Leah,siden hun hadde bursdag i desember.

Gjengen klar for en bytur i regnværet,og en tur i pepperkakebyen !!!
Selv om vi har besøkt pepperkakebyen i mange ,mange år,så er det like imponerendes hver eneste gang.Så mange utrolig flotte pepperkake byggverk.Og ikke minst hvordan alt er satt sammen. Utrolig flott.
Det som er så artig med denne pepperkakebyen er at det er bygget så mange kjente bygninger/steder/hus m.m fra Bergen by. Her er b.l.a den fine pavljongen som står nedi byen.
Her er litt fra byen og fisketorget m.m
Veldig mye spennende å se for både liten og stor. Minstemor såg jo klart bare en ting hun…’nam,nam’….ha ha
Men etter mange runder og titalls bilder fra byen,brann stadion,bryggen,torget,vågen,ulriksbanen og mange andre kjente steder fra Bergen by,så var det altså den morsomme sklien som var der mest populær til slutt. Og den var stor og lang,og mange barn og foreldre var veldig aktiv her. For gjengen her var det i allefall super stas.
Etter et par timer i pepperkakebyen var alle vel fornøyd med besøket,og ikke minst Leah ,selv om hun gjerne skulle vært der lenger å skli i rusjebanen.
Så var det å gå ut i regnet,og nå hadde det og begynt å blåse litt. Men hva gjør vel det. vi tåler jo regn vi…ha ha Ja det er godt med snille storesøstre som synes det er veldig stas å gå med lillesøster…
Og seinere på ettermiddagen var det klart for et nytt julebesøk…Og jammen var det heldige barn her som fikk alt mulig godt,kaker,vafler,sjokolade,gotteri,brus osv…Dette var de folkene som var så gavmilde og spanderte pizza på oss i sommer i parken,om noen husker…og er de fortsatt gavmild? jepp….
ja jammen kan det være slitsomt å gå på besøk,da hjelper det på med en liten ‘power napp’ på sofaen.
De som vi besøkte her hadde nok verdens snilleste hund.(Denne hunden passet og Rebekka og Emilie i sommer når eierne var på ferie. ) Og selv om det hang en del unger etter han,så var han like tålmodig og blid….alle ser jo at hunden Leo smiler…..ha ha Men så hadde han det veldig godt der han bodde og da…

 

Dagen etter er det nyttårs aften,og da vi såg denne annonsen før vi dro,så hadde selvfølgelig gjengen med seg badetøy. Og var de der…???
ja klart de var der….dette er noe nytt de prøvde i Bergen i år og var veldig populært. På de timene ute bassenget her på Nordnes var åpent,så hadde det vært innom ca 1000 pers….det er ikke verst. I bassenget var det 26 grader,men i sjøen rundt 7 grader. At noen badet der og var visst ikke så veldig unaturlig…ha ha         I luften var det heller ikke mange plussgrader å skryte av. Ikke minst regn og sur vind. Men en del av gjengen var uti de,både store og små…joda de har viking blod i seg de…
Etter det forfriskende badet i sur vind og regn på selveste nyttårs aften,hadde vi planlagt før vi dro til Bergen at vi skulle besøke fløyen. Selv om vi har vært der utallige ganger,er det like stas hver gang,ikke minst for gjengen her.
Bare det å ta Fløy banene opp på Fløyen ( de som ikke vet hva fløyen er,eller fløybanen kan bare google det og lese. Det er en bane som går opp på et fjell. der er lekeplass og mange turområder,veier innover mot andre fjell,turstier m.m veldig populært og ikke minst flott utsikt over byen. )
Opp kom vi og hvert år på fløyen rundt juletider står det 4 adventslys der. Altså på nyttårs aften var det meldt veldig dårlig vær. Og det var det mange plasser. Sterk vind og regn . Flere steder i landet var det inngått forbud mot å sende opp raketter pga av vinden.Her i Bergen var det og sterk vind.Vi såg bare dagen etter mange steder mye skade vinden hadde gjort i løpet av natten.Men stoppet det oss for å ta turen opp…niks…vi tåler både vær og vind vi…ha ha Og utsikt…? neidu det var null utsikt,det var mye tykk tåke der. Og vi holdt på å blåse vekk.
Fordelen var at vi hadde hele fløyen for oss selv…ha ha her er alltid mye kjekt å gjøre. Flott lekeplass,hinderløype m.m og her skal alt testes ut før vi skal gå ned igjen…
Ja gå ned igjen,for det var og en del av planen. Vi tar banen opp,og går ned igjen. Det tar vel 1 time å gå ned igjen. svingete og bratt,men dette synes de er stas. Vi har tidligere godt noen ganger før ned.
På halvveien lettet tåken,og det hadde begynt å bli ganske mørkt,men litt utsikt ble det over Bergen by i allefall.!!! Og alle var kjæmpe flinke til å gå hele veien ned tross regn og vind.
Happy New Year… ingen nyttårs aften uten stjerneskudd…!!!!
Like stas hvert år med stjerneskudd…!!
Og tradisjonen tro,så har altså gjengen her pleid å gå nyttårsbukk på nyttårsaften. Og intet unntak i år. Vi fant noe i morfars skap som de kunne kle seg ut som ,og med noen streker i ansiktet,så var de klar de.Og med to ivrige storesøstre,så tok de 5 av de yngre søskene med seg på en nyttårsbukk runde ,der de sang så fint…Og gotteri ble det på de og….
Seinere på kvelden da de minste var lagt, hadde de 6 store barna bestemt seg for at de skulle ned i Byen for å se på rakettene som skytes opp fra sentrum. Det var ute i sjøen,mellom alle båter og bryggen at de skaut opp fra en rampe.
her er noen av de,de andre stod enda lenger fremme for å se best mulig..
dagen etter 1. nyttårs dag rakk vi hele 3 besøk. Det er noen tanter jeg har som jeg pleier å hilse på. De drar på årene. Og så på ettermiddagen ble det tur til Farmor og Farfar.
De som tror at de minste sitter så veldig fint når de er på besøk ,tror helt feil. det gjør de altså ikke….
Minstemor som skal prøver seg på å drikke fra glass….
hun prøver hun,joda det gikk jo så fint…i allefall halvparten kom inn munnen…resten…??? ha ha vel øvelse gjør mester. Det var i allefall veldig stas det der da…
Så var dagene i Bergen over for denne gang,og det var bare å begynne på hjemturen. Ikke så mye snø å skryte av akkurat her langs veiene……
Men når vi begynte å nærme oss fjellet og Østlandet,så begynte det hvite og komme til syne.

Vi kom vel hjem og tilbake til hverdagen.Alle har hatt en fin tur med mange fine opplevelser å lagre i minnebrikken. Og det blir ikke så lenge til en neste tur,for vi har planlagt å utføre et prosjekt. Men det kommer vi tilbake til seinere.

Da må vi få takke for 2018,og ønske alle et godt,fredfylt år videre inn i 2019.Og en god helg.Her blir det flytting av alle tingene våres som står på lager inn på et annet lager. (Vi kan ikke ha det der lenger) Så da er det bare å brette opp ermene og smøre musklene.:)

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna ‘

 

Smarte løsninger på gaver…

 

Det er ikke noe nytt at jeg liker både gjenbruk,resirkulering og brukt. Ikke bare sparer man miljøet,men og lommeboken. Men ikke minst ved å gå på bruktbutikker eller loppemarkeder m.m kan man finne mye fint og gjøre mange gode kjøp og kupp. Jeg liker jo og veldig godt gamle/eldre ting,både hus,ting/tang og møbler,for det har både gode minner og ikke minst sjel. Det er mange skatter jeg har funnet,kommet over m.m som ligger nedpakket i mange banankasser eller som står på lageret. Både service og møbler m.m

Men gjerne nye ting kan være fint brukt,og er ikke nødvendg å kaste,men heller la andre bruke det videre. Og det gjelder omtrent alt mulig. Her i huset har vi og alltid tatt i mot mye fine klær folk kommer til oss med.Synes det er flott at de gjør det.

Og bare som i forrige innlegg,der vi fikk tak på mange fine ting til stua her helt gratis. Stort sett finner man mye på finn.no,men det finnes og andre nettsider å leite på, facebook feks. der de har gis bort/bytte grupper,Kjøp/salg m.m

I år ble altså veldig mange av  julegavene her i huset kjøpt brukt faktisk. Og det var ganske bevisst her fra begynnelsen av julegaveinnkjøp. Men det var og en nødvendighet,for Aron på 8 år sa her tidligere at han ønsket seg en klokke til jul. Ur og smykke butikker bugner av stativ med klokker,både til barn,ungdommer,damer og herrer,men han hadde et spesielt ønske. Aron er veldig opptatt av tall,siffer,klokken,tid og matte generelt,så hans ønske var en klokke som hadde både analog(vanlig med tall)men og digital. Han ønsket en klokke med alarm,men og stoppeklokke på.I tillegg måtte den være vanntett og ha dato. Jeg vet at slike klokker med både analog og digital på finnes ikke lenger,og ved å spørre på en ur butikk fikk jeg det og  bekreftet. De klokkene lages ikke lenger,så de kan man ikke få tak på nå. Men da er det godt vi har finn.no. Kanskje noen selger en slik type klokke, hvem vet hvor mye rart folk har i skuffer og skap.

Det ble ikke mange dager med leiting før vi kom over en akkuratt slik klokke. Den hadde alt dette som Aron ønsket,og tillegg var den ubrukt. Det beste av alt var prisen. 75 kr skulle den eldre mannen ha for klokka. Og han var bare glad den kom i gode hender,på noen som virkelig ønsket seg den. Og bare så det er sagt…det var den beste gaven Aron noen sinne har fått…mener han selv da…ha ha oghan var suuuuper fornøyd…han hadde aldri trodd at vi skulle klare å få en klokke med alle de tingene på.  Og samme med broren william på 10 år. Han ønsket og en likedan klokke…fant vi en….ja det gjorde vi,også helt ny,men til 200 kr. Men uansett,virkelig gode kjøp.

Så i år ble det altså kjøpt noen ‘brukte’ gaver til barna,men mye av tingene var faktisk ikke brukt,men nye,bare kjøpt av privatpersoner. Så det har blitt litt kjøring hit og dit for å hente,men det har vært ‘laget’ en rute på forhånd,med hente av flere ting på samme strekning. Og uten at vi visste om hverandre gjorde største jenta akkuratt det samme i oslo. ha ha Flere av Gavene hun har kjøpt til søskene sine,er kjøpt via finn.no  og gjett om vi har fått tak på mye fint,både til liten og stor. Og har de sagt noe?nei langt i fra, de er bare glad for at de får det de ønsker seg,gjenbruk er gøy,det sparer altså både miljøet og ikke minst lommeboken.

Noen av smågutta her har lenge maset om et bilteppe til småbilene sine. Joda alle lekebutikker har bilteppe,men på finn.no fikk vi tak på et bilteppe som var aldri brukt av en annen gutt,for han hadde to,og solgte da det ene. Jo det fikk vi da til en billig peng. Og gjett om gutta her ble glad for det bilteppe på julaften. Og så var det en gang Benjamin såg en bilgarasje på ikea. Den ønsket han seg til jul,med biler. Men alle garasjer var utsolgt. Hva gjør vi da ,jo sjekker finn.no . Og der fant vi en samme garasje,der man fikk med både biler og folk til bare 100 lappen…helt ubrukt var det og…gjett om Benjamin ble glad… Og så var det de her jentene da. Minstemor er veldig gira på trillevogn for tiden,og hvorfor kjøpe ny når man kan se på finn.no. Der var den søteste hvite trillevogn,knapt brukt til bare noen kroner. Hun er strålende fornøyd hun også. Leah da. Hun har maset lenge om et dukkehus. Men de koster altså,uansett. Men vi gjorde et forsøk,kikket på finn.no og kom over det flotteste dukkehus….og vi har sett hva dette koster i lekebutikken altså. Og dette var til 70 % ved å kjøpe det på finn.no.  i tillegg var det en lærer på skolen til barna som solgte det,og når han hørte det var oss(det visste jo ikke vi…) så slo han av enda mer,for kjendsfolk …det ble omtrent til gi bort pris. utrolig. Og leah…ja hun synes det var toppen, og det samme med minstemor.

Men hva med de store barna da… joda intet unntak der. Ruben har ønsket seg et skikkelig trådløst headset,for han er ofte innom flysimulator(han skal jo bli pilot…) og der kan flere kommunisere med hverandre via headset. men de koster en del om man skal kjøpe bra og nye headset  på el-kjøp b.la Så vi leitet på finn.no og der kom vi over et veldig bra til noen hundrelapper,som opprinnelig kostet 1350 kr,og det var knapt brukt. Og det er veldig bra kvalitet på og god lyd m.m Og Emilie,hun har lenge maset om en ny jakke,dun jakke,for den hun har synes hun er for kald og hun fryser med den.Vi kikket en del på Bergans dun jakker til salgs,og kom over en veldig fin,veldig lite brukt,og den ser helt ny svart Bergans jakke.Og bare  til noen få hundrelapper. Og den passet perfekt og hun veldig fornøyd. Og samme med storebroren,han fikk og en jakke.T.o.m største jenta har snakket en stund om at hun ønsket seg en stavmikser. Og på finn.no fant vi en helt ubrukt,den hadde bare lagt ubrukt i en skuff.

Og slik kan man fortsette og fortsette. Dette er altså ikke noe reklame for finn.no ,men ved å tenke litt smart kan man gjøre mange supre kjøp.

Aron fikk virkelig drømme klokka si…Den har alt han ønsket….og bare til 75 kr…..plasten på klokka var t.o.m på
Det store flotte dukkehuset jentene fikk,med alt av møbler m.m og bare til noen hundrelapper var veldig populært.Her leker de lenge…
Bilteppe på gulvet var et ønske fra gutta. Og det fikk vi helt nytt til en billig peng …
Dette var noe av garasjen fra ikea som Benjamin ønsket seg…og det fulgte med flere  biler og folk.Han ble veldig fornøyd,tross til en billig peng.
Et headset som knapt er brukt, ble gave til en av de store gutta…
Så og si ubrukt fin dukkevogn med både dukke,klær,dyne/pute m.m ble fin julegave til Leah  til en billig peng.
Denne dukkevogn var og populær for minstemor…
Tre jenter her i huset ble veldig glad for hver og en av de her bamsene med store øyner som de fikk.Det var storesøster som hadde kjøpt de for en billig peng,knapt brukt.
Men denne vogna ,den ble skikkelig poppis for minstejenta altså…..ser helt ny ut,og til en billig peng .Og apen godt fornøyd etter en tur i vogna …. 🙂
Ja denne var hun strålende fornøyd med….
Og ei stor jente som fikk seg en varm dun jakke som hun ikke fryser i…også til noen hundrelapper- helt strøken!!

Ja det er virkelig mye fint man kan kjøpe på finn.Men klart det er mye rart som og selges. Men vi har leita nøye.kjøpt det etter vi har sett på ‘tingen’ at det er bra,at det er ikke noe galt,juks m.m For svindlere finnes det der ute og kan lure folk.

Og det er klart ikke bare til jul man kan kjøpe fine gaver,men til bursdag eller andre anledninger. Det er langt i fra noe flaut,lavmål eller fattigslig å kjøpe ‘brukt’~det er en smart måte å finne mye fint på.Uansett kan barn og lære dette med gjenbruk.At alt må ikke være nytt og dyrt.Men at gjenbruk er noe smart og lønnsomt.For det er det!!!!

Vi har nå vært romjul og nyttårshelgen i Bergen.Og der kommer det et innlegg i fra neste gang.

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’