Først av alt må jeg,og vi, takke så mye, og så hjertelig for alle gode og støttende ord på forrige innlegg, det er virkelig overveldende med et slikt engasjement. Og ikke minst,slikt, det varmer virkelig hjertet vårt. Det Det er noe som ikke kom med i forrige innlegg,det er nevnt til noen,men er det noe som preger enn mest,er om det foregår noe urett mot barna våres. De er de kjæreste man har og man ser og at skjer det urettferdighet mot en selv eller andre med barn,så blir det automatisk reaksjoner. Det er noe som rører med oss alle. Og slik skal det og være. Selv om barna ikke alltid skjønner så mye av ting som skjer i denne verden,så vil de etterhvert se at foreldrene er der og kjemper for de iallefall. Det er nok naturlig nedlagt.
Men som jeg avsluttet sist,så er vi kommet inn i et nytt år,nye muligheter,nye ark og med nye fremtidsutsikter. Vi har flere ganger snakket om dette. Hva skjer fremover,hvilke ‘utsikter’ har vi for det nye året. Hvor går ferden videre? osv Det er ikke planen å bli værende akkurat her i allefall,det er sikkert og visst. Men vi må bare være åpen for nye steg og nye veier å gå på. Vi er i allefall ikke en familie som bare setter oss ned og tvinner tommeltotter,er fornøyd med tilstanden slik den er nå , og synger som Baloo i jungelboken : “alt du trenger å gjøre…er å “ta livet som det faller seg…”….”gi blaffen i bekymringer og strev… tralla la…tralla la… ha ha
Nei vi ønsker å gjøre noe !
Ca 14 dager før jul,da vi var på vei til Bergen i en 50 års dag fikk vi en melding. Det var et tilbud og et spørsmål om ‘noe’. Først ble vi ganske ‘satt ut’ av det ‘noe’ som det gjaldt, og ganske overrasket. Etterpå måtte vi bare le,og til slutt ristet vi bare på hode for dette spørsmålet om vi ville gjøre ‘noe’ inneholdt virkelig tillit,og en stor ære. Vi takket så mye for tilliten i allefall, og sa at dette måtte vi først svelge,så måtte vi tenke,og igjen tenke og igjen tenke…ja ja å snakke om det litt og da.Eller snakke myyye…. Det er et stort steg,et skummelt steg,et utfordrenes steg.Et steg med en del endringer for hele familien,men absolutt et spennende steg. Og nå snart etter 1 mnd er vi fortsatt usikker på hva vi kommer til å svare. Men det innebærer at vi må ‘se mer på dette’- og det er viktig. Mye tanker og beslutninger vil tas ved og å ‘se’,få omvisning,informasjon og få vite litt mer’osv . Så da var vi på farten en dag,mens skolebarna var på skolen. De tok toget hjem etter skolen denne dagen,siden vi ikke rekker tilbake til skoleslutt.
Vi kjøre av sted med spenning i luften og noen sommer fugler i magen… våger vi,vil vi klare det,skal vi i det hele tatt gjøre det? spørsmålene er mange. Er det i hele tatt ‘rett’ å gjøre det… eller… Og som en klok mann sa en gang, ” Den som intet våger vinner ikke…” og det er så sant,så sant… og noen ganger må en kanskje bare våge å ta nye steg!!! Vi har drøftet det for hele familien,ungene m.m og de yngste sier ikke så mye de,de pleier å henge seg på alt sprøtt og gale vi gjør…ha ha.
Men de eldste må få være med å komme med tanker og meninger rundt det,for våger vi å gjøre det vil alle bli innblandet.Men det vil og bli et eventyr fremover dette året. Så vi er virkelig i tenke boksen.Det er veldig vanskelig å bestemme seg. Noen ringvirkninger vil det få. Og en del endringer må til .Noe vil vi vinne og noe må vi tape,sånn er det- Og vi har ikke mange dager å bestemme oss på. Men det er i allefall 100 % garantert sikkert at en slik sjangse og en slik mulighet vil vi nok aldri få igjen. Men så er jo og spørsmålet er det ‘noe’ vi vil egentlig gjøre. For det er liksom for seint å snu med det første om vi ombestemmer oss etter at vi har bestemt oss….ha ha da er det bare full rulle og bånn gass.
i allefall slik er stået akkuratt nå om dagene her ….ååå så vanskelig det skal være å bestemme seg….men bestemme oss må vi…. og vi er nok like spent som dere om hva vi velger !!! ha ha Og jeg tror vi er og kommet ‘derhen’ at om vi ikke gjør det,og takker nei,så vil vi liksom angre på det…Men våger vi å takke ja.?. huff så vanskelig det skal være….
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna ‘
Ou la la så spennende!
jaaaaa dette blir spennende,må bare ordne seg på en del ting,som skole situasjonen b.l.a artig med nye utfordringer,bare viktig å vite det er ‘rett’,så vi er veldig spent på hva vi går for. et valg må vi ta uansett… klem til deg
Eg trur dåke veit innerst i hjertet dåkas ka dåke skal gjere…husk berre å takke ja før det er for seint.. Det kan vera dåkas mulighet 🙂 Min magefølelse seier kjør på, og ikkje sjå dåke tilbake 🙂
ååå takk å takk kjære deg Madeleine for gode ord. Ja dette blir absolutt et stort steg,men et spennende steg. Og som vi og har kommet frem til gang på gang,dette kan bare være denne ene muligheten å få gjøre noe slikt,det er en jobb,ikke hvilken som helst heller,men kanskje en sjangse man bør ta. Men det er altså en del ting enda som legges til rette først, skole situasjon m.m Så vi får se no innen kort tid hva vi går for. Og absolutt viktig å gjøre det en kjenner i hjertet…det er som regel rett… fin dag til deg. klem herfra
Nå ble nysgjerrigheten min vekket skikkelig til live !
Blir spennende å lese om hva det er dere tenker sånn på. Gøy at noen har spurt dere om noe som vil få stor betydning hvis dere sier ja!
Lykke til med valget.
“Den som intet våger,intet vinner”
jaaaa dette er faktisk veldig spennede,og utfordrende,ikke noe latmannsliv,men mye jobb,for det er en jobb.men samtidig er det veldig interessant og spennende,så vi er fortsatt i tenkeboksen.det er ting som først må legges til rette om vi takker ja. Men det er sååå sant,virkelig stas at noen faktisk spør oss om en slik jobb. hadde aldri drømt om det, ikke minst når en har mange barn på slep. Noen ser jo de som et hinder. nei det er som du sier den som intet våger,intet vinner. alltid stas å være litt rikere på erfaring også. Ja det er bare å henge med,vi er like spent selv hvilket valg vi tar. fin dag til deg
Jeg fikk en følelse av at dere har fått tilbud om å flytte til en gård ett års tid 😳
Kjør på!
ha ha
ja gid om følelsen din var rett,det hadde vært stort. men ikke bare for et år da,men noe vi kunne få eie å ha som vårt. Nei kjære deg,det er nok noe helt annet ja,og noe veldig ‘stort’ faktisk. det er en ‘jobb’,og det blir virkelig krevende,men det er samtidig veldig spennende og interessant. å derfor kan dette bare være den ene sjangsen,og et tilbud man ikke får igjen. men vi er fortsatt i tenke boksen,det er en del ting som legges til rettes først,om vi takker ja. så vi får se hva det blir til.men klart som du sier ‘kjør på’- er alltid kjekt med å prøve noe nytt,våge å satse og bli noe erfaringer rikere på veien. klem til deg
Ja dette høres veldig spennende ut. Jeg og tenker at det ikke er så mye å tape på dette, men det er vel flytting av skole som veier tyngst her. Det skjønner jeg veldig godt, ikke bare å dra de unna skole og venner og alt det innebær.
Jeg sier som de før her, den som intet våger , intet vinner. Jeg ønsker dere iallfall lykke til, hva dere nå enn velger.
Vi følger dere videre på deres vei!
ååå tusen tusen takk snille deg Gerd for gode ord. ja det er noen ting som må legges til rette først. b.l.a dette med skolesituasjonen.For vi må flytte en bit vekk. Dette er en ‘jobb’ som nok ikke alle får muligheten til å gjøre,det er og bare for et år i første omgang,så det blir evnt bare en permisjon fra skolen. de har og fortsatt mulighet til å ha kontakt og besøke venner m.m så den biten er ok. det er nok litt mer det praktiske rundt skole situasjonen som må gå i boks. Men som sagt så kan dette virkelig bli spennende tross mye jobb som det vil innebære,men ikke hvilken som helst jobb,så da veier nok interessen mer…ha ha. Uansett alltids kjekt å prøve noe nytt,våge å satse litt annerledes, bli litt rikere på erfaring m.m Så det blir absolutt spennende for oss selv og, å se hvilket valg vi tar. Takk for du henger med oss. ha en fin,fin dag. klem til deg. og tusen takk igjen. 🙂
Kjør på om det frister, for du og dine skal IKKE være redd for at dere ikke klarer hva det nå er…er helt overbevist om at dere klarer det dere vil !!!
Toveklem 😉
Kjære deg Tove !! takk å takk å enda en takk….vel vi slenger på en siste takk, for alle gode ord….Joda vi takler klart denne oppgaven/jobben,for det er en ‘jobb’.ha ha det må vi bare tro,et slit vil det bli,men og veldig gøyt. Det er bare en del utfordringer i forbindelse med skolebarn,skole og de tinga der. og det er litt slikt m.m som må legges til rette. For vi må nok flytte litt på oss.Og så er vi klart opptatt mest om det er liksom ‘rett’ å gjøre det nå. Men vi tror klart at denne sjangsen får vi garantert ikke igjen.Og veldig kjipt om vi takker nei og angrer etterpå.Er jo alltid greit å ha noe nye erfaringer med seg videre. Uansett er det i første omgang for et år,og da er det liksom ‘greit’- nei det er veldig spennende å se hva vi lander på. Men er nok enig med deg der…vi er jo litt sta og klarer og takler en del ja…ha ha ha fortsatt en fin uke. stor klem herfra tilbake til deg og dine
Hei! Jeg må bare få svare dere igjen. For det første så passer det ALDRI ang flytting o.l., men barna er så fleksible at det går mye bedre enn man tror. Kan være smart og bytte litt skolesituasjon, mens de enda er i barneskolen. Ser at dere er veldig fornøyd med skolen i dag, men det kan det jo bli på den nye også!!!!!
For det andre så ønsker jeg og tror at dere får med dere husvære på det nye stedet, dere skal være et år. For det tredje så får dere ” utsatt ” bolig jakten med et år, så blir det ikke så stressa. For det tredje så grip sjansen mens dere har helse og ” gøts ” til det! Hvis dere setter opp en søyle med positive og negative sider, blir det skjev fordeling tenker jeg. Etter det jeg har sett er du en veldig kreativ dame, som jeg håper du får bruk for videre. Jeg sier det igjen, heier dere videre og håper dere tar det riktige valget! Det er jo ikke noe giftermål når det bare er for et år, bare en erfaring rikere! Klem fra meg
kan absolutt si at gjengen her er overhode ikke vanskelig å verken henge seg på eller være samarbeidsvillig. så det er virkelig mye å tjene på når man kommer i en slik situasjon som nå. at de må flytte vekk fra skolen går og fint,det er noe som de og har vært forberedt på mange ganger det siste året om vi fant et hus lenger vekke. Vi har og sett de siste 3 årene at gjengen her er veldig tilpassningsdyktige. de henger på slep de,og innfinner seg uansett hvor vi har satt foten ned. det er eksemplarisk slik…tror nok bare de to gutta i ungdomsskolen som synes det er mest dumt,ikke minst han i 10. klasse og skoleavslutning til våren m.m ,men vi finner løsninger.og vi ‘jobber’ med løsninger. Ang bosituasjon der vi kommer vil den nok ikke bli endret mye fra de siste 3 år. Det er fortsatt lite og trang og vi må sove vider på madrasser på gulvet.Alt vil klart være på lager m.m Men det er vi vandt med…ha ha og litt boligjakt vil det nok og bli,så vi har ‘noe’ sted å komme tilbake til etterpå. å gøts har vi massevis av,og helse,så den biten er og i boks sånn sett. Er litt andre ting også som må evnt legges mer til rette, men dette med barna vil nok bli den mest utfordrene biten. så vi får se hva vi lander på.Det positive på søylen er nok høyest enn så lenge,så vi får si,’den som venter for se’…ha ha takk igjen snille deg for gode ord,og at du heier på oss. :)klem tilbake
Jeg tipper dere har fått tilbud om å drive Hallingskarvet.
hm….vel som en sa en gang…’den som lever får se’,vi får vel si…’den som venter får se’…ha ha