Først av alt.Tusen takk for mange gode ord etter forrige innlegg, selv om det er litt siden det kom. Der minstejenta her i gjengen vår var skikkelig uheldig på sykkelen og brakk 3 bein i albuen. Og det ble både operasjon og gips. Men det har f har vært på  m.m  tidligere,har hun vært for liten til å ri på hest. Men nå skulle hun få det,og det var hun veldig begeistret for . Det gledet hun seg til. 

 

 

Da tok vi bussen,for eldste jenta hadde lånt bilen…

 

 

 

 

 

Det var meldt noen regnbyer denne dagen,men satset på å gå likevel.Regn tåler vi.

 

Så kom vi til besøksgården som er åpen alle dager…

 

 

 

 

Ved inngangen kunne man få med seg både hønsefjær og saueull fra spælsau om man ville,eller kjøpe gamle hestesko m.m

 

 

 

 

Innenfor portene gikk alle dyr løst rundt om kring. Men de hadde ellers egne bur/hus om kvelden. 

 

 

 

 

 

Og siden alle dyr gikk løst,kunne man klappe og kose med de over alt. Det var  veldig stas. Og de var alle så tamme.

 

 

 

 

Det var både kalver,geiter,minigris,ender,høner,sauer,påfugl,hester m.m som ruslet rundt…

 

 

 

 

 

Og  geitene var både her og der. 

 

 

 

 

Noen geiter var ute,noen inne,noen store og noen små. Men veldig tamme og søte.

 

 

 

 

Og så var det noen spæl sauer som gikk ute/inne…noen såg litt rart på oss, men var veldig kjælne og tamme…Jaja de hornene så litt skumle ut da…

 

 

 

 

 

 og så kom en arbeider der og spurte om gutta kunne hjelpe de å fylle vann i en kum, for det var der endene likte å bade. Joda de hjalp gjerne til de…

 

 

 

Endene gikk der å surret de og ventet på dammen sin…

 

 

 

 

 

 Det er morsomme dyr som vagger av sted…

 

 

 

 

 

 

Og så kunne vi ta turen inn i gamlestallen,for der og var det ulike dyr. Hester, ponnie, kaniner, geier og ender.

 

Her gikk og dyrene inn når det begynte å regne,for å søke ly.

 

 

 

 

 

 

 

 Og så måtte vi bort å hilse og klappe på noen ponnier… 

 

 

 

 

ÅÅÅÅ de elsket å bli klappet. Og denne ponnien var så kjælen.

Det var litt morsomt for hun hette det samme som eldste jenta vår og var også like gammel som hun. Det var mange ponnier og hester der som var over 20 år og alle har ulike navn…

 

 

 

 

Ha ha ha de var skikkelig sosiale 

 

 

 

 

Dette var en annen hest som stod i båsen rett ved siden av…

De er jo fine da….

 

 

 

 

 

“ååååå, mamma se på denne fine hesten da. Den er helt hvit…”

 

Det er to jenter som har virkelig lyst på hest eller en ponnien en eller annen gang…🐴🐴

 

 

 

 

“åååå , mamma den var sååå skjønn….”

 

 

 

 

 

 

 

På andre enden av gamlestallen gikk det en dør inn til den mer nyere stallen. Og der kunne vi og bare gå inn og klappe og kose på hester. Og der var det mange hester. Sikkert opp mot 20 stk. Det var hester som ble brukt på ride skolen og til hesteløp, konkurranse  m.m 

 

 

 

 

 

 

En hest kom inn som hadde vært ute,og den skulle dusjes før den gikk i stallen sin. Så det fikk de se på. Ellers mange andre ulike hester som var der og kikket utav båsene sine for litt klapp og kos. 

 

 

 

 

Noen hester var mer sosiale enn andre . Og var veldig glad for klapp

 

 

 

 

 

 En hest gikk løs,for han hadde vondt i beina og kunne ikke stå i ro så lenge.Så da hjalp det å gå å rusle litt rundt…Den var og så fin.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ellers var det et rom som hette… ‘hopp i høyet’. Og der kunne alle barn hoppe i mye høy. Og selv med en arm i gips,så gikk det greit å hoppe i høyet for minstejenta. 

 

Ute var det og et stort område med leketraktorer som man kunne kjøre på en kjøre bane m.m 

En gutt som har visst helt glemt at han var blitt plutselig så stor… ha ha ha 

ja ja det er lov å prøve seg…

 

 

 

Og så kom grisen ruslende,den hadde sovet ganske lenge den,men våknet til litt. Måtte ha litt klapp og kos den og. Det hadde kommet noen regnbyer,så den ville og gå litt i ly i gamlestallen.

Ser man på bildet under, så var det et  stort hønsehus til venstre,der gikk det høner ut og inn og rundt  i området. 9 åringen var ute å kikket på de hønene,da han plutselig såg reven komme. Han begynte å løpe etter reven for å jage han vekk, men likevel klarte reven å ta 3 høner å bite de i ryggen. Men ingen døde, de ble bare skadet. Til slutt kom det hjelp fra søsteren og de jaget reven til skogs igjen. En ansatt /ungdom, kom og å hjalp med å jage reven omsider. Så det ble litt action. Men de takket 9 åringen for at han var der og jaget reven. Han hadde reddet mange høner.  Den ene skadede hønen fikk komme inn i stallen ,der det var lunt å varmt. Men sånn er det å ha høner.Reven finner fort ut hvor de befinner seg.

 

 

 

 

 

Hønsehuset

 

 

 

 

Når det kom en skikkelig regnbyen,ja da kom og selveste påfuglen trippene inni gamlestallen for å søke ly. Det var mange andre påfugler der,men de satt på taket. Det var og mange tamme duer,men de likte å være i et bur som var oppunder taket. Der fløy de ut og inn. 

 

 

 

 

Ute ved traktor gården stod og en gammel’gråtass ‘ traktor,som man kunne ‘prøve sitte’. Den likte 9 åringen veldig godt….

 

 

 

 

 

Men så kom beskjeden om at det var tid for å få ri på ponnie, de som ville. Og de yngste hadde veldig lyst å prøve, ikke minst bursdagsbarnet

Men først fikk broren prøve…

 

 

 

 

Og så var det endelig bursdagsjenta sin tur . Og det gikk fint tross gips på armen.Hun fikk ri på en mindre ponnie enn broren.

 

 

 

 

 

Og etterpå var det storesøster sin tur. men bursdags jenta synes det var veldig kjekt å ri på ponnie,og fikk i tillegg en ekstra tur siden hun hadde bursdag. Ja  dette ville hun gjøre flere ganger.

 

 

 

 

 

 

Men så var det tid for å gå,for husdyr parken stengte. Men på slutten fikk vi med oss at mange hester skulle ut på beite å være der om ettermiddagen/kvellingen.  Og det var artig å se på alle hestene som fikk løpe ute i det fri. 

 

 

 

 

 

Men vel tilbake ventet det både kake og gave.

 

 

Etterpå ble det kake. Og 6 lys som måtte blåses ut…

 

 

 

 

 

og så får vi se da om hun klarer å blåse ut alle lysene samtidig…

 

 

 

 

Joda det klarte hun med glans. Hipp hurra !!!!

 

 

 

 

 

Og så neste dag var det tid for endelig å fjerne gipsen. En dag som og denne frøkna har virkelig sett frem til.  Iallefall håper vi at det gjøres da, og at alt er fint på røntgen bildene. At bruddet har grodd fint.

Så var det to søsken som og ville være med til sykehuset. For skolen hadde enda ikke startet.

Vi tok først bussen, for å hente bilen. For igjen hadde storesøster brukt den,og den stod utenfor der hun bor.

 

 

 

 

 

 

 A-Hus er stort, og veldig høyt oppunder taket. Vi skulle finne avdeling for ortopedisk klinikk ,poliklinikken.

 

 

 

 

 

 

 omsider fant vi rett avdeling.Først  måtte vi vente på venterommet for det skulle først tas røntgen av albuen. 

 

kult bilde de hadde der…

 

 

 

 

 

Og der var det bøker å kikke i, og noen andre leker å leke med mens man ventet.

 

 

 

 

 

 

Og  så ble navnet Talitha ropt opp, og en hyggelig sykepleier kom for å informere om at hun skulle først ta et bilde av armen, for deretter komme inn til legen når han hadde sett på bildene. 

Så ble det hennes tur til røntgen rommet for å ta bilde av armen. Og der måtte hun sitte helt i ro. Men det gikk veldig  fint.  

 

 

 

 

 

Etterpå var det å vente litt til på venterommet….

til legen hadde sett på bildene. 

 

 

 

 

Og så ble det hennes tur igjen, og en sykepleieren kom og sa at nå kunne vi komme inn til legen. Det var en veldig snill sykepleier og lege. Bildene såg fine ut sa legen,og det som de såg,så var bruddet grodd fint. Så da var det klart for å klippe gipsen av. Og det gikk også fint. Innenfor gipsen var operasjonssåret, og der stakk og stålpinnene ut. De skulle og fjernes, ved å nappes ut med en tang. Og etterpå legges på en kompress og bandasje. 

Og dette var ikke noe godt nei. Da gråt hun,og synes det var vondt når de fjernet stålpinnene. Men sykepleieren var flink og rask hun og lovet at hun skulle få en fin premie etterpå. Og så skulle hun få på en rosa fin bandasje, denne gangen. 

 

 

 

 

Og stål pinnene skulle hun få med seg hjem i en beholder, og vise de andre at, tenk disse har hun hatt rett inni albuen sin. 

 

 

 

 

 

 

 

Å premie ble det… en søt myk og liten bamse som og fikk rosa bandasje på armen sin. I tillegg ble det noen småpremier som en hest, en ball m.m Og det hjalp klart på.Så det gikk bra likevel, selv om det var vondt der å då.Vi sa fint ‘hadet bra’ til gipsen som de kastet i en søppelkorg.

 

 

I ca 1 uke skulle hun ha bandasjen på, så sårene fikk gro skikkelig. For der stålpinnene hadde vært, var det sår rett inn på beinet. Og så måtte hun trene hver dag med armen. Litt og litt. For nå hadde jo den vært bøyd ganske lenge, så den var ganske stiv blitt.Og så skulle hun komme igjen 2 uker etter for enda et bilde og en ny kontroll,for å se at alt er helt bra i albuen.

  

 

At gipsen var av,var klart bra,men hun var nok litt skuffet over at det ikke ble noe sykling sånn med det første, for armen var  litt for vond enda. Men for hver dag som går,er vi jo en dag nærmere sykling igjen.

 

 

 

 

 

Ja tenk at vi såg skikkelig røde og oransje blader allerede nå utenfor sykehuset. Da kjente man plutselig et snev av høst følelse…

 

 

 

 

 

Men heldigvis noen fine blomster blomstrer enda da.

 

 

 

 

 

 

Neste dag skulle skolen starte. På den skolen barna går på,har de første skoledag en felles samling først på kvelden,som foreldre og søsken kan være med på.  Der blir de nye førsteklassingene presentert. Ellers alle lærerne og rektor informerer om ulike ting,litt sang og tale m.m. Skolebarna går deretter i de ulike klasserom for utdeling av bøker og annet informasjon. 

 

 

 

 

Så da er vi ute igjen for å ta bussen for å hente bilen.

 

 

 

 

 

 Da vi kom til skolen,skulle alle førsteklassingene møtes i 1. klasse rommet for en samling med lærer m.m ,før den store felles samlingen.

Det ble litt sang, fortelling,litt info, litt bokstaver og tegning.

 

 

 

 

Og så kom rektor og ville ha bilde av alle  1. klasse barna i den fine ‘ første skoledag rammen’ i tur og orden.

 

 

 

 

Og så ble det stor samling etterpå med hele skolen og alle elever

 

 

 

 

 og en koselig sang…

 

 

 

 

 

Og så skulle  førsteklassingene komme frem,  for rektor skulle fortelle de en spennende historie,og deretter skulle de få utdelt hver sin overraskelse. Og da var 1. klassingene spent. Dette er noe rekrøtor gjør hvert år for førsteklassingene.Veldig koselig tradisjon.

Det er en fin klasse med 9 førsteklassinger. 6 jenter og 3 gutter. 

Rektor fortalte en spennende historie om en delfin og en gutt.Og etterpå fikk de alle en  delfin bamse i overraskelse.. Og det var stor stas.

 

 

 

 

 

 

Etterpå ble det litt lek i skolegården, mens de andre var inni klasserommene sine.

 

 

 

 

 

 

Og da får vi vel si at skole gjengen  her er veldig klar for skolestart igjen. Og det er jo klart litt spennende med nye klassetrinn, noen nye elver, noen nye kontaktlærere og nye fag.

Og eldste skolegutten på 15, skal begynne i 10.klasse. Siste året på grunnskolen og ungdomsskolen.Det er stas.  Neste mann på 13, skal begynne i 8.klasse og ungdomsskolen. Det er og stas. 11 åringen begynner i 7.klasse ,9 åringen i 5.klasse og minstejenta på 6 i 1. klasse.Det og var veldig stas.

 

 

 

 

 

 

 

Neste morgen var det tidlig opp, og no var det fult alvor. Nå begynner skolen og det er av gårde kåre hver dag…For liten og stor.

 

 

 

 

 

 

På vei til Første skoledag, smilende og blid !!!

 

 

 

 

 

 

To andre som og er klar for første skoledag

 

 

 

 

..og to gutter som er klar for skolestart….

 

 

 

 

 

 

Vel fremme på skolen.

En jente som er klar og gleder seg til å gå på skole.Og det er absolutt et godt tegn.

 

 

 

 

 

De hadde kort dag denne første skoledagen, så mamma hentet henne tidlig. Men først måtte hun leke litt i skolegården. Og der var og de to andre søskena å lekte, men ellers mange andre barn man kunne leke med For de hadde friminutt. 

 

 

 

 

I skolegården har de flere epletre. Og flere av de var modne. Og då var storebror på eplejakt…

 

 

 

 

 

 I mens vi skulle vente på at de andre skolebarna skulle bli ferdig på skolen, ble det en tur på en butikk.Men ellers gikk vi å hilset på svanene.Det er lenge siden vi har vært der. Og de var vedlig tamme og kom gjerne opp for å hilse. De trodde nok at vi hadde god mat til de…svaner skal helst ikke ha noe særlig med brød,for det kan være vondt for magen deres. 

 

 

 

Det er noen flotte og vakre dyr iallefall.Men kan være hissige og.

 

 

 

 

 

 

Og et rognetre som stod der var full i rognebær. Også noe som viser at høsten nærmer seg.

 

 

 

 

 

 

Og etter skoletid og de andre var hentet,skulle storesøster hentes. For hun var ferdig akkuratt på jobb da. For hun jobber på Meny innimellom. Hun skulle ikke begynne på skolen igjen før noen dager etter de andre.

 

Og så måtte lillesøster fortelle stolt om den første skoledagen sin…

 

 

 

Og så var det storesøster på 17 år da. Hun gikk i fjor første året på Helse fag. Hun har planer om å gå ambulansefaget. Men kom ikke inn på ambulanse linjen,siden den er så populær og blir fort fult. Så hun går en annen ‘vei’. Hun går videre til helsefag VG2 og kan seinere gå videre på  påbygg og høyskole, for å ta paramedic, som er litt høyere  utdannelse enn ambulansefag

 

Og noen dager etter begynte hun på skolen igjen. Og siden det er helsefag linje,så har de klasserommet fylt med senger, pasienter,rullestol,rullator m.m De vil etterhvert få praksis på sykehjem,hjemmesykepleien og sykehus m.m Så hun gleder seg til dette året

 

 

 

 

Vi var innom skolen for utviklingssamtale med læreren hennes, og da fikk lillesøster være med og fikk tegne på tavlen. 

 

 

 

 

 

 

 

Og når både sykehjem og sykehus nevnes m.m i ulike settinger, må det og nevnes at stakkars nest eldste jenta i gjengen vår, måtte og innlegges et par dager på sykehuset. Hun har slitt lenge med intens migrene som kommer og går og tilslutt bygger seg opp til migrene anfall som varer flere timer i flere dager. Hun har fått ulik medisin av fastlegen,men de hjelper ikke. 

Hun jobber på både sykehjem og på en kafe og begge steder er det travelt. Det er ikke noe kjekt å gå på jobb,der det er travle dager og slite med migrene. Man kan ikke bare melde seg syk hele tiden heller. Så no var hun lei og gikk til legevakten, derfra sendte de hun til sykehuset og der ble hun innlagt og fikk være et par dager for å finne ut andre medisiner som kan hjelpe. De tok og CT  av hode for å utelukke  noe annet. Ellers  tester  de ut ulik medisin for å se hvilke som kan hjelpe. 

 

 

 

 

 

Og det var skikkelig kjedelig å være der,da var det bra at hun har flere søstre som kommer innom henne …

Så får vi håpe at de finner noe som hjelper. Alle som har hatt migrene vet at det er overhode ikke godt å gå med. 

 

 

 

 

 

De første skoledagene har gått veldig fort. Skolebarna var og på en høsttur hele skolen med ulike aktivieter, grilling,kano padling,bading  m.m 

Men ellers en ‘myk skolestart’. 

 

 

 

 

Det var og dager med regn,og da er det veldig gøyt å hoppe i sølepytter i skolegården….

 

 

 

 

 

 

 

Og så var plutselig en uke gått siden  gipsen ble tatt av,og bandasjen kom på…Men no skal og bandasjen av. 

Å se der ja….. Der var jo armen synlig igjen jo, og arret der de har operert og sydd…

Fortsatt er noen bevegelser vonde,og om hun dunker armen borti noe. Men det vil nok forsvinne litt etter litt. Som nevnt,så skal hun og tilbake for nytt bilde og ny kontroll,for å se at alt er fint inn albuen. De tok bilde sist med gipsen på,men nå blir det et bilde uten noe på armen.

 

 

 

 

 

 

Og gjett om det var en super glad frøken som ENDELIG kunne sykle igjen,etter mange uker. ÅÅÅ det var en fryd og en glede….

Og nå,de siste dagene har hun syklet hver eneste dag,for no må hun virkelig ta igjen alle de dager hun ikke fikk sykle altså. 

 Ja dette var absolutt et stort øyeblikk hun har ventet på. 

 JUHU !!!!

 

 

 

 

 Så da må vi  bare satse på  at det blir lite uhell fremover,og heller ta med oss de erfaringer og opplevelser vi har vært igjennom på godt og vondt siste tiden. De er alle absolutt verdt å ‘samle’ på. 

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’

 

 

Som et par år tidligere har vi tatt oss en tur sørover. Og i mange år har vi brukt campingvogna år. Det er det som er så fint med å ha campingvogn at man kan ha ‘huset’ med seg . Og man kan bare stoppe å lage mat,eller overnatte. m.m veldig greit. Og man trenger heller ikke ha så mye planer. Men ved å holde oss ved et vann/sjø,så de kan bade,eller leke ved stranden m.m skal ikke mer til å få fine og gode minner å ta vare på. 

Men i år valgte vi å ikke bruke campingvogna lenger.  Den er snart 20 år og vi har hatt den i 16-17 år. Så den er blitt ganske så slitt og gammel etter 11 unger.  Det var og et innbrudd i den for mange år siden og det har oppstått fukt flere steder,og da er det ikke noe artig å ligge å sove i den. Men den kan absolutt fikses opp. Så mulig en av de store gutta skal bruke den som et hobby prosjekt.

Så da ble det teltet som ble med oss sørover en tur. Og det fungerer veldig greit. Her synes gjengen det er artig å sove i telt. 

Planen var å være der en ukes tid, og det skulle bli turer og bading, sjøliv m.m Gjengen her skulle være med på en barne og ungdoms camp med ulike aktiviteter m.m Noe de gledet seg mye til. 

Og vi pakket i bilen og var klar til å dra. Men det ble altså en tur langt i fra slik vi hadde tenkt. Noe skikkelig kjedelig skjedde bare etter 2 dager der. Som var ganske så vondt og trist. Men vi kom oss igjennom det også. Og fikk med oss en ekstra erfaring i tillegg. 

 

 

Så det blir litt langt dette innlegget her……

 

 

 

Da er bilen pakket og klar og vi setter kursen sørover. 

 

 

 

 

 

Smilende og blid…

 

 

 

 

 

 

Det var fint vær og solnedgang først,

men så ble det dessverre noen dager med litt regn og sterk vind…

 

 

 

 

 

Frokost !!!

 

Denne morgenen var det ingen som visste hva som ville skje litt seinere på dagen…

 

 

 

 

 

 

 

Siden de to eldste jentene skulle jobbe hele uka, måtte vi ha med oss Linusen. Men han koste seg på telttur han…

 

 

 

 

 

 

 

 Litt utpå dagen skulle de tre yngste gå med ene storesøsteren på den store lekeplassen som ligger like ved teltet.(som de allerede hadde vært et par dager og mange ganger før)

Der er mye fine lekeapparat å leke med.

 

De hadde og med seg syklene de her dagene sør, for de er så glad i å sykle.  

Men så er det og mange fine steder å sykle der.

 

Den andre storesøsteren og storebroren var med teltet, og pappen   var der like i nærheten og,men han snakket vel med en eller annen i et nabotelt eller noe. ha ha …

 

 

 

Mammen  sa hun tok seg en tur med hunden.Det er mange fine tur stier i området, b.l.a gjennom skogen og ned mot sjøen…

 

 

 

 

 

Det hadde  regnet tidligere  på dag, men var  opplett  nå, og solen tittet  frem et par ganger. 

Det er så stille,fint og fredelig ved sjøen,selv om havet lever konstant,og bølgene slår inn mot land og lager mye bråk.

 

 

 

 

 

 

 

 Selv hunden koste seg ved sjøen, og kikket ut mot havet…

 

 

 

 

 

 

 

Ja det er noe vakkert med havet…Og det er lett å bli værende her å bare skue ut i horisonten og se på bølgene… 

 

 

 

 

 

 

 

Men man jo gå opp igjen etterhvert. Det skal snart lages noe middag m.m 

Oppe ved teltet høres ganske illskrikende  gråt fra minstejenta, hun er med storesøsteren  og hun prøver så godt hun kan å trøste en utrøstelig lillesøster.

 

Andre storesøsteren som hadde vært med de på lekeplassen kan fortelle at minstemor  hadde falt på sykkelen på gangveien bort til lekeplassen.

Hun og de to andre søskena skulle sykle ned en liten bakke som  deretter gikk opp mot lekeplassen,men på veien ned hadde altså  lillesøster bremset litt og deretter falt  av sykkelen og ned på asfalten. Hun hadde da  landet på albuen og slo den skikkelig. Storesøster  som var med måtte bære hun tilbake, for hun gråt veldig mye for det var så vondt. 

‘Au.au.au Mamma’, gråt hun. 

Og ved første øyekast var det et lite skrubbsår på albuen. Og ved å ta på et plaster og litt trøst og kos,peier det å komme seg. 

Ja de barna våres har syklet og falt på de syklene utallige ganger  over mange år, og resultatene har vært skrubbsår på armer og bein, men det har alltid gått over. Plaster er en god ting det, og en stor dose trøst. 

Og samme har det vært med minstejenta. Hun har falt mange ganger på sykkelen og det har vært mange skrubbsår her og der. Men det går over. Vondt er det alltid med en gang. Og slikt hører med. Og slikt skjer hele tiden,men det går stort sett fint. Sykler gjør de videre fordet.

Og vi har all grunn å være takknemlig for ikke andre alvorlige ting har hendt.Det er langt i fra en selvfølge det.

 

MEN denne gangen gikk det bare ikke det vonde i armen over. Og mammen trøstet og trøstet og minstejenta gråt og gråt og  jamret seg. “Det er så vondt i armen,det er så vondt i armen.”-

Hun klarte ikke bevege armen en millimeter og alle bevegelser var fryktelige smertefulle. Og det som var vondt gav seg bare aldri. Hun gråt og gråt og var utrøstelig. 

Så da var det bare å ta en nærmere kikk på denne albuen og armen da. Kanskje det er noen andre skader. Så da var det å legge jenta ned for å se litt mer. Og bare det var og så veldig vondt. Men det måtte sjekkes, selv om det var litt vanskelig. Først såg det ut som skulderen hadde gått utav ledd,og da er det klart veldig,veldig vondt. Men det var og en blåkul på albuen som ble mer og mer synlig,og hele albuen hovnet opp. 

Hm… ja dette var altså noe annerledes enn de andre gangene ,for hun gav seg ikke med å gråte og gråte, hun skrek at det var så vondt i armen,det svidde og verket. 

Vel, hun fikk en Paracet for de verste smertene og så måtte bare pappen ringe legevakten. For dette måtte sjekkes. Noe var garantert  galt med den armen hun hadde falt på. 

 

 

 

 

 

 

Stakkars liten,hun var helt utslitt etter å ha gråtet så lenge, men en paracet hjalp litt, så hun fikk slappet av litt…

 

 

 

 

 

 

Men så var det å kjøre av gårde til legevakta. Storesøster ville være med som en ‘assistent’, for mammen måtte bære minstejenta hele tiden. Pappen ble igjen med de andre på campingplassen.

 

 

 

 

 

 

Selv om vi fikk komme ganske raskt til ,og de prioriterer noen barn, men og slike skader tidlig,blir det alltid litt venting uansett. Det var mange folk på legevakten denne ettermiddagen.Det er søndag og helg. 

 

 

 

 

 

Først ble det tur til legen, så venting igjen, deretter ble vi sendt på røngten, og deretter venting igjen, og så inn på skadestuen….

 

 

 

 Det ble avkreftet hos legen at ingenting var utav ledd iallfall,men et kraftig smell hadde nok hele armen fått seg,som kan forplante seg og opp til skulderen.Men så var det den albuen da som var hoven og blå.Det var nok den som hadde fått hele tyngden. Skikkelig uheldig altså. 

 

På skadestuen var det en ortoped som hadde sett på bildene.Og dessverre så såg de et brudd i albuen. Og ser man på røntgen bildet under til høyre,så er det et lite bein akkurat i leddet som stikker ut til høyre. Det skal etter rett ligge inntil leddkulen. 

Og det må altså dessverre opereres på plass. Det settes da en stålpinne inni albuen som hjelper beinet på plass. 

 

 

 

 

Men de kunne ikke operere denne søndagen,pga lite bemanning på helg. Men vi måtte legges inn på barneavdelingen og vente til dagen etter. I mens gipset de armen midlertidig for å minske smertene,gi armen støtte og avstive armen.

 

 

 

 

Her i denne byen ligger både legevakt og sykehus sammen. Ganske praktisk.

Men først måtte vi vente på et rom, for der skulle hun innskrives, fikk så på navn bånd og så skulle en portør komme å kjøre oss oppi 5 etasje på barneavdelingen.

 

 

 

 

 

Det var først et spørsmål om operasjon samme kveld, for da måtte jenta faste , men det var avklart tidligere at det ikke ble, så da kunne hun endelig få litt mat. Det ble jo aldri noe middag i teltet siden hun falt,og nå hadde det gått mange timer siden hun og søsteren satt og spiste brødskiver i teltet.

Og da synes hun det var veldig godt med mat. Men fra kvelden ble det faste til dagen etter…

Ellers hadde hun allerede samlet litt premie dyr.Et for røntgen,et for gipsen osv og etterpå ble det og blodprøve, noe som  heller ikke var så gøyt…

 

 

 

 

 

Og så fikk hun se at de hadde et så fint lekerom der oppe,og hadde såååå lyst å gå der å leke. Så det ble en liten tur dit,men det er ikke alltid hode og kroppen (armen) er enig. Det ble bare for vanskelig å både leke,men og holde på en vond arm samtidig…Så da ble det heller en tegnebok inn på rommet.Og så ble det noen hvile’dupper’innimellom.

for det er slitsomt å ha så vondt og gråte så mye på en dag. Og så leste vi en bok flere ganger, som lå på rommet, om en gutt som og skulle operere og de forberedelser som hører med til det.

 

 

 

 

 

 

Men det er absolutt en tapper og flink jente,selv om det var utrolig kjedelig det som skjedde. Og hun synes  det er så dumt å være på sykehus, kjedelig at hun falt, og det dummeste av alt var at nå får hun ikke syklet eller badet på en stund, noe som hun er så glad i. 

Ja det var en trist jente,men tross alt tapper. Så det ble mye trøst innimellom….

 

Og enda var vi knapt begynt en gang…..

 

 

 

 

 

 

Neste morgen var det enda mer som skulle skje. For det skulle forberedes til operasjon. De hadde sagt kl 10.10  skulle hun opereres og kjøres ned litt før. Men venting ble det,og da var det koselig å leke med ‘premie dyrene. 

 

 

 

 

 

 

 

 Så kommer en ortoped lege inn og hilser på oss,for deretter å komme med en beskjed. Flere leger og ortopeder  hadde på morgenmøte studert røngtenbildet enda mer nøye, og mener de ser flere brudd i albuen enn det ene. Og det var noe de ikke klarte å se godt nok på røntgen.

Og saken var den at de måte være  100 % sikker,for det var veldig kjedelig å oppdage flere brudd når hun ligger på operasjonsbordet,og de ikke var forberedt på det.

Dermed hadde de bestemt at hun måtte sendes på CT. Det er røntgen i trommel. For CT tar enda mer nøye bilder. Så da var det bare å vente på en portør som kjørte hun ned på CT…

 

 

 

Det gikk Vedlig fint,hun lå helt stille i trommelen.Også ble det jammen en premie å få der også.

 

 

 

 

 

 

 

 

Og så var det bare å vente igjen, for å få høre hva de nye  bildene viste.

 

Igjen ville hun prøve seg på lekerommet. Det var litt letter når hun satt,så litt lek ble det i all venting.I tillegg hadde hun fastet hele dagen, helt siden kvelden før, siden hun ventet på operasjonen.

 

 

 

 

 

 

 

Omsider kom legen inn igjen, nå var klokken blitt nesten 4. Og bildene hadde vist det de fryktet. Det var flere brudd i albuen.Totalt 3 brudd. Og det var mer komplisert enn først antatt. De hadde heller ikke kompetanse til å operere de bruddene på dette sykehuset. Så vi måtte sendes til Oslo på A – hus for operasjon.Så de meldet oss inn der, og på A hus ventet de oss seinere på kvelden

 

 

 

Det var jo klart dumt, for da måtte turen avbrytes, noe klart resten av gjengen synes var skikkelig kjedelig. Men slik er det. Det er viktigere at minstejenta får fikset armen, så får det  heller bli tur en annen gang. 

 

 

 Så  ble det omsider litt mat for den lille pasienten, og så måtte vi vente til Pappen kom for å  hentet oss.

Og i mens vi  ventet ble det en ny ‘power nap’…

 

 

 

 

 

Og så var det bare å pakke ned teltet igjen da, å dra oppover igjen…

 

 

 

 

 

Det tok sin tid, og det ble nesten 5 timer i bilen før vi ankom sykehuset. Da var klokken nesten halv 12. 

 

Vi fikk et rom, og så var det bare å legge seg, for det blir  en ‘lang’ dag i morgen.

 

 

 

 

Neste morgen kom de tidlig, for atter igjen skulle det klargjøres for operasjon. Hun stod som nr 2 , så det skulle ikke være så vedlig lang ventetid da.

 

 

Oppe på rommet  kom det en kirurg som skulle fortelle litt om hva som skulle skje før og under operasjonen, og ellers videre etter det.

 

Igjen skulle det bli noe mer som skulle gjøre vondt. sykepleieren skulle legge inn en veneflon på hånda. Og det gruet hun seg veldig til. 

Men mammen laget en morsom ‘venn’ ved å blåse opp en hanske,og den fikk både øyner,nes og munn…Den var morsom…

 

 

 

 

 

Men veneflon må man ha når man skal operere,og det var alt annet enn godt når det lille røret skulle inni en blodåre. Men hun var så flink,og i premie fikk hun en søt liten strikket bamse. Det var en liten trøst.Og så fikk hun lilla bandasje på hånda etterpå.Barne sykepleieren var og veldig flink og hyggelig.

 

 

 

 

Og så bar det i vei ned til operasjon stuen. Der hadde hun blitt fortalt, og vi hadde og leste i boken, at alle hadde grønne klær der, at hun fikk medisin i røret på hånda, og at hun blir lagt på en benk og må puste i en maske som er narkose og gjør at hun sover under operasjonen. Det var og en stor sterk lampe der og mye annet.

Og alt gikk ganske fint, helt til hun skulle puste i masken. For det ville hun ikke. Men de er så flinke de som er der, at hun sovnet på sekunder. 

 

 

 

 

 

Og så var det bare å sette seg ned på Postoprativen for å vente,for der ville hun trilles inn etterpå.  På Oppvåkningen. 

 

 

 

 

 Vel 2 timer skulle det gå før de kom på venterommet og sa at nå er hun kommet ned,så da var det bare å komme inn å sitte med henne.

Operasjonen hadde gått fint og de hadde settet inn 2 stålpinner i albuen.

Og så var det bare å vente til hun våkner,noe som kunne ta vel en time. Det beste for barn, er at de sover helt til de selv våkner, ellers blir de forvirret om de blir vekket før. 

 

 

 

 

 

 

Og her ligger lille minstejenta vår. En helt ny situasjon for oss alle, for det er ingen av våres som har brekket noe, eller operert m.m på de 25 år vi har hatt småbarn. Så klart en noe annerledes situasjon å være i. 

På operasjonsstuen før hun sovnet av narkosen, hadde kirurgen gitt henne en bamse.  Han hette Fredrik.  Og alle barn som blir operert fikk en slik bamse.

Den likte hun godt, og den fikk og sitte sammen med den strikkede bamsen.

Og nå lå de der og ventet på at hun skulle våkne. Og mammen satt og å ventet. 

 

 

 

 

Så endelig gløtta hun på øynene,og de første minuttene gikk det bra, men så begynte albuen å gjøre veldig vondt. Hun hadde og fått veneflon på foten,og den og gjorde vondt,og så gjorde alt vondt. Hun hadde blitt intubert,og dermed var hun både hes og hadde litt sår hals. Nei dette var ikke noe godt,alt var vondt. Og det ble gråt ganske så lenge. Hun fikk ekstra  morfin for smertene  og mye trøst av mamma og de to bamsene. Men så kom bamsen ‘Fantorangen’ på besøk og han ville gi litt drikke,men nei, alt var bare trist. Men etterhvert når morfinen virket, ble det bedre, og hun fikk en is. Det var mange timer siden mat ,så den isen smakte ekstra godt 

 

 

 

 

 

 

 Så skulle vi etterhvert kjøres oppigjen på rommet. 

 

 Men desverre på veien måtte et nytt røntgen bilde tas. De måtte se at alt ligger på plass inni albuen etter inngrepet. Og det var ikke noe behagelig opplevelse, for de måtte vri armen i ulike stillinger.Da hørtes hun langt uti gangen.Det var overhode ikke noe godt.

 

 

Men en trøst var at hun skulle få leke på det gøye leke rommet  etterpå, for der var det mange artige leker.

 

Så etter vi hadde kommet opp på rommet igjen,bar det i vei utpå lekerommet.Og nå hadde hun fått et bånd på armen som holdt armen oppe, da var det letter å leke. 

 

 

 

 

 

Og her koste hun seg skikkelig lenge.

Alt det vonde var glemt et par timer, men så var hun og ganske ‘dopet’ på smertestillende . Så ble det etterhvert middag og,for no var det over 15 timer siden sist måltid. Så det smakte veldig godt. Og så hadde de en lekebil som hun klarte kjøre med bare en arm…Ja da var alt stas…

 

 

 

 

 

 

Litt Seinere kom ortoped legen opp for å se hvordan det gikk etter operasjonen, hvordan  formen var,litt ang smertelindring fremover og annet info m.m 

Ja nå  virket  det som det gikk bra, at hun var i fin form,fin allmentilstand, iallefall så lenge hun fikk sm. stillende. Så det var mulig at hun faktisk kunne få dra seiere mot ‘kvellingen’.

 

Det tikket og inn en melding fra eldste jenta at hun tok med seg de andre søskena og kom oppom for en liten visitt. Og det var minstejenta veldig glad for…

 

Og gjengen synes og det var stas å komme på besøk,se lillesøster sin gips,høre hvordan operasjonen hadde gått,se på premiene ,også leke litt…

 

 

 

 

 

 

 

og de større søstrene måtte skryte litt av den tøffe lillesøsteren…

 

 

 

 

 

 

De andre fant seg og godt til rettes på ‘lekerommet’. Og alle synes det var koselig med en visitt.

Men de som var på vakt den kvelden var ikke like begeistret for så mange søsken og besøkende samtidig. Så de var litt småsure.

 

 

 

 

 

Men,men. vi skulle no gå uansett. Først måtte veneflonen ut, og sykehusklærne av, litt info  m.m Og så fikk hun is og en premie til. 

I gangen stod det en kjempe stor ole Brum bamse,så den måtte få en klem før vi dro.

 

 

 

 

 

Og så ville store søster ta bilde av de som var med….

i lag med Ole brum. 

 

 

 

 

 

 Nest storesøster var på ettermiddags jobb,så hun rakk ikke bli med de andre på sykehuset,men møtte lillesøster etterpå. For å gi en trøsteklem, se på armen og høre hvordan det hadde gått m.m. 

 

 

 

 

 Flere ganger på sykehuset når alt var dumt og vondt, når hun gråt, at hun ville ikke være der, hun ville vekk, hun ville ikke ha brukket arm, ville ikke ha gips, ville ikke operere, ville ikke ha sprøyte, ville ikke ta smertestillende (som hun måtte ta 3-4 ganger daglig en uke) var lei for hun falt, var lei for at hun ikke fikk sykle, var lei for vi ikke fikk sove mer i telt,at det var de andre søskenes feil at hun falt..osv…osv. Ja listen er lang den, av alt som var skikkelig kjedelig. 

Og oppi alt dette, (som skjedde mange ganger om dagen)…lovet og trøstet mammen gang på gang at når hun var ferdig på sykehuset,da skulle hun få velge seg en premie på lekebutikken.

 

For klart det gjør jo vondt for både mamma og pappa hjertet å se sine barn ha det vondt.Det er ikke noe gøyt å se våres kjære barn lider,og spesielt de aller yngste som ikke forstår allting like godt.Så vi trøster og trøster så godt man kan.Igjen og igjen

 

 

 

Men  så sier en av storesøstrene at hun vil også gi en premie gave til den tapre lillesøster. Og det var noe som hjalp,litt iallfall.

Og dagen etter ble det tur til lekebutikken,for å velge seg en premie.

Ja det er mye å velge i en lekebutikk. 

 

 

 

 

 

ååååå en søt Tigergutt som stod midt i butikken ….

Han  måtte  klart få en klem…

 

 

 

 

 

Så landet premie valget på to pakker med modell leire. Da kunne man lage,skape osv. også sammen med de andre. Det var ikke helt lett med bare en arm, men det gikk. 

 

 

 

 

 

I vel 4 uker etter operasjon skal gipsen sitte på. Deretter blir det ny kontroll,nytt røntgen bilde og evnt fjerning av gipsen og de to stålpinnene som holder 3 brukne bein på plass, om alt er grodd og ser bra ut.

Og no er det noen uker siden dette dumme og kjedelig skjedde, at  minstejenta falt på sykkelen og landet på albuen og knakk noen bein inni der. Men det har gått fint,hun har taklet det bra,det har vært noen leie dager, og triste situasjoner, men hun har klart seg, klart å venne seg til å bruke en arm, leke med en arm. Ellers har hun brukt beina og. Vi har hatt nedtelling både til bursdagen,og den dagen gipsen skal av. 

Det har og blitt et par turer etterpå, og hun har hengt med så godt hun har kunnet, selv med en  brukenes arm.

De situasjoner hun har synes det er kjedelig med en gipset arm,har vi alltid oppmuntret med at det kunne vært så mye verre. Hun kan være glad hun alltid bruker hjelm,og ikke hodet ble skadet,eller begge beina,så hun måtte bæres,eller sitte rulle stol osv. Men at det var ‘bare’  albuen, og så går det over. Det blir bedre,det blir bra. Og vi må og være glad og takknemlig for at vi har så flinke leger, at vi har sykehus, at vi får så god helsehjelp i landet, og at vi kan få fikset og operert  skader som skjer osv…Så det er alltid noe å være glad og takknemlig for,tross alt. 

Men det har vært en tapper ,tålmodig og flink jente som har taklet dette fint ,tross alt. Faktisk i noen situasjoner og i møte med andre mennesker har hun nesten vært litt stolt  også over å ha en brukket arm, og en  gips.. (som hun og fikk fin lille bandasje med for å ta på, for hun liker lilla farge…)

 

Men  nå er det snart over. Og det gleder hun seg til. For da er det ikke så veldig  lenge før hun kan sykle igjen. Og det blir helt topp.

 

Og så er det vonde  stort sett glemt,tross at det daglig nevnes,pga praktiske ting. Men det er absolutt en erfaring å ta med oss for vår del.Og så er det veldig godt at vi ikke vet hva dagene bringer oss,Og at det kan gå bra tross at det ikke blir helt slik vi hadde tenkt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’

 

En dag solen skinte, det var søndag og været var varmt. Eldstemann hadde  kommet fra Trondheim og var ferdig i militæret. Da fant vi ut at vi tar en liten tur til sjøen og et sted vi ikke hadde vært før.

Det skulle være et lite fyrtårn der også. Det var veldig fint der og det ble en fin søndagstur dit.

 

Vi har og noen  ganger siste tiden vært å hjulpet hun damen som vi flere ganger har hjulpet tidligere.

Vi har hjulpet med å både vaske, rydde men og ulike andre ting.

Vi hjalp og en person hun kjente som skulle flytte og trengte utvask,og hun hadde tipset oss.

Så da ble det og en tur for å vaske ned en leilighet.

Denne damen har også en fin og stor hage, og nylig fikk hun nye naboer.

Lenge har hun tenkt å fått satt ned noen tuja busker som skiller nabo tomten, men hun har ikke verken helse eller ork til å kunne gjøre det.

Men vi gjør no slikt og vi.

Så da har det blitt enda en tur for å spa ned busker som på sikt skal bli en liten hekk.

Og så skulle det og bli enda en tur til , på en liten ‘sommerfest’ hos denne damen som hun arrangerte med noe familie og noen venner. Og vi  bisto med  hjelp til både mat og kaker.

 

Og så har vi fått være behjelpelig med å lage en brudebukett til et par som giftet seg i sommer. Det var og koselig. 

 

Så det har vært litt av hvert artig å være med på.

 

 

På vei til et nytt sted ved sjøen en fin sommerdag.

 

 

 

Vi fant veien frem,og der var fyrtårnet.

En koselig og fin plass ved sjøen.

Man kunne gå både bak tårnet og foran.

Vi begynte med å gå bak.Der var det lite og ingen folk.

 

 

 

 

Og gjengen hoppet i sjøen.

 

 

 

Her var stille og fredelig, og man hører kun små bølge skulp fra sjøkanten.

 

 

 

 

Og der kom visst Danmarks båten kjørende forbi…

 

 

 

 

Hei, hei…

 

 

 

Joda, her koser de seg …

 

 

 

 

“Oj…mamma se den store tangen…”

 

 

 

 

Fin utsikt mot havet.

Det gikk stadig ulike  båter forbi…Både store og små.

 

 

 

 

Litt mat og energi påfyll er viktig når man er på tur…

 

 

 

 

 Så fint et sted.

Borte ved fyrtårnet er det og en restaurant som folk kan spise mat kombinert med bad og sjøliv,eller bare for turens skyld.

Vi tenkte turen bort der etterpå å se på en liten strand som er der.

 

 

 

 

Og ‘gutta’, de prater og samtaler om ulike ting…

 

 

 

 

Viktig med ‘Litt pause’ i badingen. Ellers kunne de her bodd i vannet om de kunne….

 

 

 

 

Og så ble det og noen oppdagelse og utforsknings turer.

Finne steiner, skjell m.m 

Mye spennende å finne i fjæren

 

 

 

 

 

Men så tok vi turen omsider på andre siden av fyrtårnet.

For der var det altså en fin badeplass med en fin badestrand.

 

 

 

 

 

Der var og mulighet for å låne vannscooter, surfebrett (sup), båt m.m for de interesserte.

 

 

 

 

Og her var veldig fint, fint å bade og enda mer tang å finne…

 

 

 

 

Helt Blå himmel og helt blå sjø….

 

 

 

 

Det var og en veldig fin og koselig restaurant der som folk kunne kjøpe seg mat.

 

 

 

 

Et stille sted

 

 

 

 

På toalettene var det pyntet fint med blomster

 

 

 

 

 

Det er alltid noe å utforske i sjøkanten og ved sjøen.En fin plass som vi gjerne besøker igjen en annen gang.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det har altså også blitt noen turer til hun damen  som vi hjelper av og til.Oftes er det med husvask, rydding m.m  Men og ting, som å bære opp et annet kjøleskap/fryseskap m.m

Og i hagen er det alltid noe å utforske, men og fine blomster å finne…

 

 

 

 

eller en veldig stor maurtue…

 

 

 

 

 

Vi var og behjelpelig med å vaske en leilighet for en hun kjente, han skulle flytte ut derfra.

 

 

 

 

Det er alltid god hjelp å få når vi gjør noe…

 

 

 

 

Etterpå fikk vi pizza…😊😋

 

 

 

En av gangene vi dro tilbake, mot kvellingen, fikk med oss en superfin solnedgang…

 

 

 

 

Det gikk ikke så veldig lang tid før vi fikk spørsmål om å ta en liten tur for å hjelpe med å få ned noe tuja busker.

Joda, det kan vi alltid bistå med det…

 

 

 

Naturen er så fin om sommertiden …eng og åker, vann og blå himmel.

 

 

 

 

Vel fremme var det bare å sette i gang med å måle opp og grave hull til tuja buskene…

 

 

 

 

 

Alltid god hjelp å få av gjengen.

De bistår med det meste og synes det er topp å kunne være med å gjøre noe…

 

 

 

 

Men klart det blir og  mye lek innimellom …

 

 

 

 

I den store hagen er det alltid nye blomster å finne.

det kommer stadig nye gjennom sommeren.

 

 

 

 

 

 

  Søte og gode markjordbær ble og funnet …mmmmm…

 

 

 

 

 

 Inger sommer uten markjordbær på strå…

 

 

 

 

 

 Og etter en del graving,for det var ganske mye stein og røtter i bakken,

kom tujaen kom godt nedi jorden…

 

 

 

 

 

Joda ‘Fruen’ i huset var godt fornøyd hun.

Det tar no litt tid før de vokser opp da, men det ble et no et skille fra naboen da, som hun ønsket.

 

 

 

 

 

 

Og en av gutta fikk og klippet litt gress flere steder.

 

 

 

 

Og så måtte mammen og minstejenta gå på blomster jakt i hage for å lage en blomsterbukett.

Og det ble klart hun damen veldig glad for.Hun fikk pyntet opp  stuebordet sitt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og så skulle vi få være med å bistå til en ‘sommerfest hun damen skulle ha. det var noe familie, barn,barnebarn og noen venner som skulle komme. Og vi sa vi kunne altså bistå med å lage mat,kaker m.m 

Denne gangen måtte vi overnatte, så da tok vi teltet med oss,og slo det oppi hagen og sov der.

 

 

 

 

 

Gutta er med her og å hjelper. de bretter servietter og hjalp med å dekke på…

 

 

 

 

Og når alt var klart ,gjestene hadde kommet,da var det bare å sette maten på bordet. Det ble litt ulikt som grillmat ,men og annet på koldtbordet.

 

 

 

 

 

Det var litt utrygt for regn,så det ble dekket på inne,men og i en vinterhage.

Ei jente som koser seg. Hun og søsteren fikk og leke med barnebarna. De hadde og ‘dekorert seg’ med noe tatoveringer av dyr både på armer,bein og ansikt… 

 

 

 

 

 

Og de andre koste seg oss med god mat.

 

 

 

 

 

Gutta liker godt gitarspill, og tar noen trubadurer innimellom.

Og her var det hele 3 gitarer å velge i.

 

 

 

 

 

Folk prater, barn leker ute og så kom endelig kakene og frukt på bordet…

 

 

 

 

  joda folk spiser og koser seg de,noe minstejenta også gjør…

 

 

 

 

 

 

Siden vi skulle overnatte der denne gangen, var fordi vi skulle og rydde opp og vaske m.m etter sommerfesten.

Og gjengen koser seg ute med å spille fotball, fange sommerfugler, klatre i tre, plukke ripsbær m.m 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og på vei tilbake fikk vi atter med oss en solnedgang…

 

 

 

 

 

 

 

 

Og så ble det igjen en mulighet til å få prøve seg på å lage en brudebukett. Og det er litt spennende, men samtidig veldig artig. Et voksent  par  oppi årene skulle gifte seg, og det kom et tilbud om å lage brudebuketten. Absolutt ærefult,og noe spennende om bruden ville like den . Hun ville gjerne ha røde roser,men likte og veldig godt hvite liljer. Og  resten ble noe egne valg.

Så da ble det noen turer rundt på ulike butikker for å finne ønskene da…

 

 

 

 

Så da får vi se da om det blir noe fin brudebukett av dette….

 

 

 

 

 

Dagen etter skulle buketten og blomsten i brudgommens brystlomme overleveres. Vi ankom stedet vielsen skulle foregå. Det skulle Kun være en enkel vielse med noen få til stede.

Da vi ankom på adressen, trodde vi at det var ‘denne  lille kirken vielsen skulle være. Neida,det var bygget ved siden av. Jaja,synes denne kirken var litt fin da,så den måtte tas bilde av… ha ha   

 

 

 

 

Og en bukett ble det av blomstrene …

 

 

 

 

 

 

Det som var mest spennende var om bruden likte buketten,det er jo ikke en selvfølge, for hun hadde kun to ønsker. 

Men hun var overveldet og målløs. Den var så mye finere enn hun hadde forestilt seg… Hun var strålende fornøyd.

Og det var absolutt godt å høre…

 

 

 

 

 

De skulle ikke ha noe bryllupsfest eller noe. Men de skulle invitere noen av de som var på vielsen til et hotell etterpå for en middag. Og så ble vi spurt om vi også ville følge med . Og det sa vi ja til…

 

 

Og det var en god middag det…

 

 

 

 

 Og så måtte vi ta en liten ‘selvfi’ da ,før vi dro tilbake til gjengen… ha ha 

 

 

 

 

 

Og igjen ble det en fin solnedgang som vi fikk med oss på veien….

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne med : ‘Huset med de 11 barna