Bare en liten oppdatering på husfronten.
Altså vi har i lengre tid leitet og leitet etter hus. Og vi har hele tiden hatt et ønske om å finne et småbruk,der vi kan ha ulike dyr m.m og der vi kan drive noe utifra.Det vil da skape en arbeidsplass,men og være et tilbud ut til ulike mennesker og grupper i samfunnet. Så det er liksom en vinn-vinn sak det der. Det er mange ulike ting vi har lyst å gjøre,ulike ting man har i hjertet,brenner for og drømmer om.og igjen,ikke for vår del,men ut til andre mennesker. Og som en eldre dame sa en gang til oss. "Gi aldri slipp på drømmen.Gi aldri opp troen,og gi aldri opp håpet." Og det er nettopp det vi ikke har. Vi gir ikke opp,det er alt for dyrebart å gi opp. Det er så mye man kan vinne.
Gi aldri opp håpet, troen og drømmen…!!!
Så vi har lenge sett etter et småbruk.og det har vi sagt før.Og det har ikke vært så mange småbruk som har det vi har 'sett' etter. Det er ulike ting som 'stort nok hus',det hjelper lite å finne et hus med 3 soverom. Det er bare for lite for oss. Og så må småbruket ha en låve,uthus o.l og ikke minst nok beiteplass der dyr kan gå m.m Og det har vært mange fine småbruk liggende ute på finn.no,men av de som har lagt der,så har det enten vært for lite hus,ellers så er huset bra,men alt det andre mangler. Ikke så godt å ha dyr i en garasje eller et lite uthus.Men ikke minst så legger vi bak oss en årstiden for hussalg som en laber tid. Men no når det våres er det mange flotte eiendommer ute på nett til salgs.
Men som jeg skrev her tidliger,så har vi igjen sett på en eiendom som vi altså for ca 9 mnd siden såg første gang.Da var vi og på visning der. Den eiendommen låg litt langt vekke fra skolen,så derfor 'slo' vi den fra oss. Og det er siden vi hadde ikke så lyst å bytte skole for skole barna. De ønsket heller ikke de. Uansett så fikk ikke eier solgt den eiendommen,det var ingen som la inn bud,og ingen var sånn veldig interessert. Så den har vært vekke fra nettet no i vinter.Men no når det våres igjen, ble den lagt ut igjen for salg. Da vi såg den igjen,så har vi tenkt mer og mer på at dette er liksom den eiendommen som har alt vi ønsker. Ikke minst den har et stort hus,mange soverom,stort uteområde,altså boltreplass for både barn og dyr,den har både låve og uthus m.m ikke minst man får mange ting som følger med. I våres øyne er den helt perfekt. Den er absolutt egnet for oss som er så mange i familien. Og jeg husker eier sa den gang vi var på visning at no bodde bare han og konen igjen på denne eiendommen,de var blitt pensjonister og ingen av deres to voksne barn ønsket å ta over eller bo der.Så de trengte rett og slett ikke denne eiendommen lenger.Det var alt for stort for bare to personer. Og det er jo bare slik det er det.
Vel den er absolutt egnet for oss,vi trenger et slikt stort hus, og den passer utmerket for oss.
Og alle i familien her har lyst å kjøpe denne eiendommen,både store og små. Allerede den gangen vi såg på den første gang,sa barna her at, ja de kunne tenke seg å flytte hit.
Men no når denne eiendommen ble lagt ut igjen no i vår,så skulle de samtidig ha en visning til på nytt. Klart de må det,pensjonistparet vil jo selge,og de vil jo ha det vekk så fort som mulig. Men vi tenkte at vi trenger jo ikke å gå på denne visningen igjen. vi har jo tidligere vært på en visning og det holder. Men vi var klart spent når visningdagen var der. Man vet jo aldri,kanskje noen nye interesserte ville legge inn bud,kanskje noen andre oppdaget denne perlen,for vi mener at dette er en perle,for oss i allefall. Og det hadde vært litt trist og skuffende liksom om andre kjøpte den. Slik er det jo man tenker når man ser noe man har et ønske om å kjøpe.
Så kom visningsdagen,og vi 'fulgte' med spent på klokken og tiden...no er det visning,tenk om noen legger inn bud,tenk om noen bare kjøper det,rett foran oss. Nei,vi hadde troen på at, "skal vi ha det,er det meningen at det er vi som skal bo der,kjøpe det...så vil ingen andre få det,ta det...." det er bare slik vi måtte tenke. Vi har hele tiden og hatt kontakt med megler,både no,men og den gang for 9 mnd siden. Han vet at vi en interessert,han vet og at vi trenger den,og han sier og hver gang ,'ja dere med så mange barn,hadde denne eiendommen vært perfekt for.' Men vi har og sagt at kommer det inn noe bud,eller det er noen interesserte,må han gi oss et ord. joda det har han sagt at han skal gjøre.
Så dagen etter visning,måtte vi bare ringe megler å høre hvordan det hadde gått.
joda det hadde vært en fin visning,det hadde vært mange på visningen,mange hadde synes det var en flott eiendom,et flott hus m.m Men ingen hadde viset noe slik interesse at de hadde tenkt å legge inn noe bud. Så det var ingen som verken hadde skrevet seg på budlisten,eller på interesse listen. ååå så bra da, det var jo veldig godt å høre. Da er det liksom ingen å slåss med da. Igjen vi synes dette er en flott eiendom,vi liker den,og vi trenger den.
Og pr i dag ligger altså denne eiendommen tilgjengelig for oss,den ligger liksom rett foran oss,klar til å kjøpes,få,flytte til m.m og ingen andre er i 'veien'....
Og klart både megler og eier vil gjerne selge den til oss også. De vil jo ha eiendommen vekk,og vi vil ha den
....enkelt...jepp...
men...likevel så vanskelig...For det er jo klart en økonomiske bit oppi alt. Og som mange har sagt,så må vi kontakte både komune og nav m.m om både startlån,bostøtte,tilskudd osv...til bolig. Og det har vi gjort for en stund siden. Alle etater er kontaktet,det har vært mange telefoner,lange samtaler m.m Men ingen av de kan hjelpe oss,eller gjøre noe for akkuratt denne eiendommen her som vi har sett,som vi ønsker å kjøpe. Vi får ikke startlån,fordi eiendommen er for dyr i forhold til deres satser,og vi har for lite inntekt i forhold til deres satser og det skyldes at pappen enda er under sykemelding pga helsen. For som hun saksbehandleren sa,så må de forholde seg til sine satser,de kunne de ikke gå utenom.De hadde og retningslinjer å følge. Vi får heller ikke bostøtte til en bolig som er dyrere enn deres satser. Og så er det nav. Nav kan hjelpe oss å 'leie' en bolig,men ikke å 'kjøpe' en bolig. Sånn var systemet og de måtte forholde seg til det.Man kunne ikke gå til en bank å ta boliglån og 'bruke' nav som en sikker betalings form. Det var ikke noe banker godtok. Og selv om mange sier at komunen er pliktet til å hjelpe,så er det kun til å skaffe en bolig som leies,ikke eies. Og vi ønsker jo å eie vårt eget og ikke leie.
og mange har sagt at da må dere leie,vel vi har prøvd et halvt år på det,men husene er for små og eiere vil da ikke ha 12-13 personer boende der. Skal man oppi et større hus,koster det over 20 000 i husleie. Uansett så er de fleste opptatt av den økonomisk situasjon,om leietaker har fast jobb m.m og noen tar kreditt før de leier ut. Noen godtar heller ikke trygd som inntekt,så derfor vil vi bare ha vårt eget,og eie.
Og ja vi har spurt megler om vi kan leie den eiendommen vi har sett på til å begynne med,eller bare kjøpe den med halv finansiering. Men eier ønsker bare å få solgt alt og bli kvitt alt med en gang. De vil bli ferdig med både eiendommen og huset og ikke være mer ansvarlig. Og det er jo klart forståelig. Men så sier klart mange at da må bare dere velge et annet hus,en annen eiendom.Men da er det som jeg skrev i begynnelsen at da er det som regel alltid 'noe' som mangler. Enten for lite hus,lite uteområde,eller noen bygninger mangler. m.m Og noen kan jo se på oss som sære,eller kravstor,vaskelig.m.m Men det er vi ikke,men vi har en drøm i vårt hjerte og ønsker bare å følge den,ønsker å gjøre noe,og være til 'nytte og glede' for andre
Så da har vi kommet like langt sånn økonomisk angående denne eiendommen. Og det er jo kjedelig å være sååååå nær liksom....men vi gir fortsatt ikke opp,vi føler vi ikke kan la denne sjangsen gå i fra oss,det er så mye å vinne på det,det er så mye vi får igjen for det,og ikke minst andre. derfor blir det og alt for mye å tape. Så vi gir ikke opp verken håpet eller troen.
Her koser gjengen seg i sommervarmen….
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna’
