Her om dagen var det i alle fall en spendt gjeng som satte seg i bilen for å kikke på enda en eiendom. Og dette er en eiendom som skal selges,og vi har klart sett på både leie og eie.Og vi har veldig lyst å ha et småbruk,der vi kan drive ‘noe’ utifra stedet. Men bilder man ser på finn.no stemmer ikke alltid med virkeligheten,som regel er det enda finere,eller mindre fint enn bildet viser. Så det beste man kan da gjøre er å rett og slett reise for å se.
Noen ganger kan jeg virkelig skjønne at noen av de minste barna her blir litt forvirret for vi ser på det ene etter det andre huset.
Og ja, de minste kan jo klart bli hjemme,men så vil jo de så gjerne være med og. Men vi sier at vi skal bare SE på et hus,og så får vi ‘kjenne’ og se om dette er en plass vi kunne tenke oss å bo,at her er en plass vi vil trives m.m Det er klart veldig viktig.
Og dette var i følge annonsen en stor og flott eiendom..iallefall i følge de fine bildene. Vi kom dit og parkerte utenfor. Og så da allerede at eiendommen var ikke så stor som vi hadde trodd.Men ikke noe negativt i det,men det er derfor det er viktig å å gå å se før man bestemmer seg for å satse på noe.
Eiendommen består av bolighus,låve og et lite sidehus/bryggerhus.og en del utmark.
Vi ble tatt i mot av en veldig koselig dame,som pr i dag er eier av eiendommen,men bor ikke der fast.Derfor skal den selges. hun er 6. generasjon…Hun hadde ikke hatt så ofte en så stor familie på besøk… ha ha
Absolutt et fint,koselig og romslig hus,og hagen er stor og fin,men faktisk ikke så stor i virkeligheten som bildet gav uttrykk for..
En stor og fin låve,men desverre den må restaureres inni både oppe og nede og i tillegg skifte av tak.
en kikk inni bryggerhuset ble det og. Her var det b.l.a en gammel bakerovn.
en flott gang når vi kom inni huset.
Aron synes det var fint her.
vi gikk fra stue til kjøkken,fra gangen og opp,og ned og bort og bak…vi fikk iallefall sett skikkelig på huset. …og klart her ville jo barna bo like mye som på de andre eiendommene vi har sett på før…
Etter visning begynte det å mørkne og ingen hadde spist middag,så da ble det ‘take away ‘ på Mc Donald’s. Og mens vi ventet på at det skulle lages 10 hamburgere så fikk de minste leke litt…det er alltid stas…
‘MAMMA-se på meg då…jeg ruller rundt….’
‘ha ha ,mamma sjekk dette artige speilet da…det både forstørrer og forminsker…’
Vel da sitter vi igjen og må begynne fra Start.
Det var absolutt en veldig fin eiendom,utmarken gikk helt ned til elven, der en kunne bade om sommeren. Veldig fint hus på alle måter,stor og god plass. Landlig og fint,tross greie naboer rundt om.Men det store minuset var låven,det vil koste alt for mye å få fikset.og det blir for kostbart.
for all del vi er verken sær eller kresne,men vi har ulike ‘visjoner ‘ i hode om hvordan vi vil ha det når vi først skal kjøpe. siden vi ønsker å få drive noe utifra det.Og da må det være slik vi tenker i hode. Og uansett skal man kjøpe noe,så må det være ett rett kjøp. i alle fall vi fikk en fin tur,og til dette stedet hadde vi ikke kjørt før heller.
Følg oss Gjerne på Facebook:’Huset med de 11 Barna’
Her går jammen santen ukene alt for fort,man har ikke begynt på mandags morgen før søndag er forbi.Og her går og oktober måneden mot sin slutt,noe vi ikke kan gjøre så mye med,og da tenker vi klart på hus jakten som vi er i no.
Altså kjære dere,beklager så veldig mye at det blir veldig mye skrivet og fokusert på den husjakten,og flytting siste tiden,men det er altså det som det går mye av i for tiden. Klart det er både skole,lekser,klesvask,matlaging og ikke minst bruktbutikk som fyller dagene,men oppi alt,og innimellom alt og hoved fokuset på alt,så er det flytting og hus som opptar oss hele tiden. Men vi sier at for hver dag som går så er vi faktisk en dag nærmere at vi flytter ut og har fått et hus. Det er bare slik vi kan se på det,og må se på det!! og det er noe alle gleder seg mye til…!!!
Her gleder i allefall gjengen seg på å få et annet hus.
For no er vi snart 1 måned på ovetid, altså det er en måned siden vi skulle flyttet ut herifra. Og jammen har det vært en utrolig intens måned, vi har sett på over tusen hus over flere ganger,vi leiter på hus omtrent fra vi står opp til vi legger oss,og i drømmer om hus ….ha ha Og vi har sendt meldinger,mail og ringt…Men akk nei ingen resultat til no, og da snakker vi altså om leiemarkedet. Noen spør i ny og ne om det ikke er slitsomt å være i den situasjonen som vi er i,og har vært i ,spesielt siste to måneder. Så har vi tenkt og sagt at de fleste mennesker opplever slitsomme perioder i livet,livet går oppover og nedover,og det er noe alle opplever en eller annen gang,så er langt i fra alene, og det er faktisk veldig mange som har det så mye verre enn oss,og det gjelder på alle områder i livet. Uansett vi har hverandre,bare det er noe å være takknemlig for.
Spørsmålet er,hva fokuserer en på ??? det hjelper i alle fall ikke å fokusere på problemet eller det som kan være slitsomt i livet,men fokuset må være på løsningen av problemet,eller en utfordring. Og som regel er det en løsning på en situasjon. Har man kommet inn i en tunnel,er det stort sett en vei ut. Ligger mann i en brønn og man føler man er helt på bånn,ja det stemmer det,men da er det baren vei…og det er oppover…
Og svaret vårt er da-at nei,det er ikke det å jakte på hus som er slitsomt,men det å føle ovenfor huseier at vi ikke holder ord,at vi har brutt løfte på å flytte ut til den 1.okt. Og ikke holdt ord, det synes vi er det verste, klart vi har gjort alt vi kan,og vi gjør det vi kan-vi jobber på spreng,men ting tar tid altså. Det er ikke bare å flytte ut 12 pers sånn på stående fot inn i et hus som andre eier.. Men ikke alle skjønner det,men slik er det altså.
Men vi har og klart prøvd den siste tiden først og fremst å fokusere på hus innom fylket her for å slippe bytting av skole,men vi har og til tider fokusert på leie på hele landet. Vi har og på de ulike foreldre samtale vi har vært på siste ukene,nevnt for kontaktlærerne til barna at det finnes en risiko for at vi kanskje må flytte lenger vekk,siden det ikke åpner seg eller dukker opp noe eiendommer rundt om kring her.Og det er klart ikke noe verken vi,barna eller lærerne ønsker.Men må man,så må man. Barna er og forberedt på det. Men klart vi håper i det lengste å slippe.
Ellers under all jakt og all leiting har vi og innimellom sjekket ut eiendommer for salg. vi har klart ikke gitt opp håpet å eie,det kommer vi heller aldri til å gjøre. Og selv om situasjonen er vanskelig på det området med banklån m.m så kan vi ikke la det stoppe. Det er mange fine eiendommer på finn.no,og vi har jo tidligere sagt vi ønsker oss et småbruk,for vi vil skape noe,og gjøre noe /jobbe utifra det.Så det er det vi mest har sett på. Vi har jo tidligere sett på et fint småbruk ikke langt herfra,men vi fikk nylig beskjed av megler at det hadde kommet bud på småbruket og lurte på om vi fortsatt var interessert. ååå nei så kjedelig…klart vi er interessert…det har vi vært hele tiden,men vi kan desverre ikke hive oss på noe budrunde. Så no har det blitt solgt, litt kjipt da,men ikke noe å gjøre med det…..sukk
Vi har og kontaktet en som jobber innom eiendomsfinans,som har hjulpet mange å få boliglån m.m Men desverre han klarte det ikke for oss. men ,men vi gir no ikke opp av den grunn, vi prøver no alle muligheter vi.
Så her en dag dukket det opp et annet småbruk som vi såg,som vi falt veldig for. Vel en pris som ikke er mulig for oss,men det er klart lov å både se,ønske og drømme,og ikke minst se på i alle fall.
så vi hoppet i det,ringte både megler og eier og avtalte en liten privat visning.tross mange som var intressert,for dette var veldig fint altså.
så da blir det en liten titt på et lite småbruk,som er midt i blinken for oss,og for det vi har lyst å gjøre,jobbe med osv…og det koster jo ingenting å se….selv om det koster en sum vi ikke får noe lån på,bare litt tid å kjøre dit,men det tar vi som en tur.
så det blir absolutt veldig spennende….
ååå tenk om vi hadde fått det da..bare et par millioner no..ha ha
Det var i alle fall veldig mange interesserte på eiendommen, men det skremmer ikke oss…ha ha
Vi gleder oss til en tur…
Følg oss gjerne på Facebook ‘Huset med de 11 Barna’
Noen ganger,innimellom all hus leiting og hus fokusering som pågår her om dagene,kan man fort glemme andre ting. Eller i alle fall nesten glemme andre ting.
Og slik var det og angående en e-mail vi fikk fra skolen for over en uke siden.
For siden de foreldre samtalene som har pågått de to siste ukene her,så blir man mer opptatt av de,når man skal komme og møte,enn andre skoleting. Men innimellom e-poster av foreldre samtaler på det ene,etter det andre skolebarnet her,så kom det en mail om at vi måtte huske ‘FN-Markeringen’-Hm.hm… kan ikke helt huske at det har blitt snakket om noe FN-markering,men det hadde det altså vært. Og i forbindelse med FN dagen så ville 1.og 2. klasse som består av barn fra ulike nasjoner,som det gjør på de fleste andre skoler for tiden, markere med en liten ‘frokost’ samling med foreldrene. Klasserommene skulle pyntes dagen før med ulike flagg fra ulike land,nasjonal drakter,ulike bilder eller noe annet typisk fra det landet,og ikke minst noen smaksprøver eller noe mat/matretter fra de ulike land. Og de håpet å få representert alle landene i de to klassene.
Og så håpet de klart at flest mulig ville komme og være med på en koselig markering i høstmørket i klasserommet.
Joda,mailen ble lest den,og vi pleier stort sett å møte opp på det meste som er,og jeg pleier å huske slike dager. Ikke minst pleier skolebarna i stor glede og entusiasme fortelle slike ting på forhånd.Men som sagt så oppi all hus jakten så holdt jeg nesten på å glemme hele markeringen.Eller egentlig glemte jeg ikke den,men jeg glemte å se hvilken dag det var. Så langt på kveld så kom jeg på den markeringen,og lurte veldig på hvilken dag det var,og ikke minst hvilken klokkeslett vi skulle møte.
Og når jeg sier langt på kveld,så er det natt…ha ha for her i huset pleier jeg å legge meg langt på natt for det meste. For slik har jeg alltid vært. Det er på kvelden,når stillheten og roen senker seg at jeg ‘jobber’ litt, rydder og legger sammen klær,rydde kjøkkenet,vasker badet,vasker gulv osv…og der vi bodde før malte jeg alltid en vegg,et møbel,en trapp osv…hadde alltid et prosjekt på gang.
I alle fall så sjekket jeg e-posten og fant den mailen,og oppdaget at obs obs…det er jo i morga tidlig klokka 8.30 vi skal møte -og vi skal ha med oss en matrett fra ‘vårt’ land…. vel klokken var mye,og hva skal man lage på nattes tid for å ha med neste morgen,og ikke minst hva er typisk norsk.
Det ble klart ikke noe vanskelig å velge da.
Jeg fant frem den store ‘Takken’ – måtte leite i banankasser etter ingredienser,for her er det meste i skapene tømt og ligger i banan kasser… Jeg fant omsider alt jeg trengte og satte i gang å laget røren og fikk steiket en god del ‘lapper’.
Neste morgen,måtte jeg jo spørre både 1.og 2. klassingen her i huset om denne markeringen.De pleier jo alltid å fortelle om slike ting dagen før,og jeg hadde ikke hørt noe,det var liksom det merkligste.
‘ååååå ja Mamma’- vi har jo pyntet klasserommet,’
‘og jaaaa du skal jo komme på besøk til klassen vår…’
‘å vi skal jo ha mat…og vi skal synge…ååå…vi skal…..’
Ja altså da ble det fart …..ha ha
da kom de på det…de hadde ikke glemt det,men hadde helt glemt å si det til meg.
Men heldigvis at jeg hadde sjekket kvelden før,ellers hadde det blitt dårlig fremmøte herfra…ha ha
Vi dro og kom til skolen,Leah ville bære fatet med ‘lappene’ og det skulle representere ‘vårt’ land Norge !! Og lapper,eller sveler er liksom typisk Norsk,noe som var og vanlig å lage før i tiden.
Mange foreldre hadde møtt frem, og det ble både spennende og god mat fra forskjellige land ,flott sang som de hadde hadde øvd på og ble fremført.
Alt i alt en veldig koselig markering i høstmørket klokken 8.30 om morgenen.
Leah sitter klar på plassen sin…Velkommen til FN – Markeringen
mye spennende smaksprøver og mat fra ulike land
Der bak på fatet ligger lappene vi hadde med oss….og de forsvant fort…det er alltid noe barn liker.
noe artig fra Tyrkia…
skolebarna hadde pyntet så fint med flagg fra ulike land…
og de hadde laget fine høstbilder
Aron synes det var god og spennende mat…artig å smake på noe nytt
De hadde og laget Fine høstblader som de måtte vise frem.Leah hadde laget den som er nærmest her…
Etterpå sang barna flere fine sanger på engelsk som de hadde øvet på,og før alt var slutt kunne de tegne på Tavlen.Det synes Aron er veldig kjekt.han skrev navnene over alle flaggene.Han er opptatt av flagg og kan mange av de.
Etterpå måtte Aron vise alle de fine fargeblyantene som de har i klassen som de kan låne når de vil. Han måtte tegne litt her og på et ark.
Og selvfølgelig måtte lillemor være med…
Og det synes Leah var staselig…hun måtte jo klart vise alle lillesøsteren sin…
De to 1.og.2 klassingene her i huset synes iallefall at det var stas å få besøk av foreldre i klassen en høstmorgen. Og det var veldig koselig også. For her ute blåser og regner det om dagene og det er surt og kaldt.Synes og at det er artig med slike markeringer,der en kan vise frem ulike mat og tradisjoner fra andre nasjonaliteter. Og ikke minst at barna kan lære det og i tidlig alder,både å smake og se.
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’
Da er snart enda en uke forbi,og som vanlig er det mye som har skjedd denne uka her i huset.Men ikke av de tingene som vi hadde håpet ville skje da, og det er først av alt napp på en bolig,eller et hus og flytting. Jammen santen skal det ikke være enkelt å få leie et hus.Og langt i fra når det er så mange som vi er . vi leite og leiter,ringer og sender e-mailer og meldinger-men ingenting…Igjen så er det enten noen som var før oss, det er for små hus,eller så vil ikke utleier ha så mange personer i sitt hus,selv om vi mener det vil gå fint.men da velger utleier de andre først.Eller så er det veldig langt vekke…og i dag er faktisk huseiere veldig skeptisk og kritisk til leietakere,og det skjønner vi godt. Man vet ikke i dag hvilke folk man får,og mange har vært uheldig å leie ut til ‘feile’ folk og fått husene og leilighetene sine vandalisert og ødelagt. Og det er jo ikke så greit. og veldig mange krever og referanser.Og klart når huseiere spør veldig mange spørsmål,og de de får høre hvor mange vi er får de fleste litt bakoversveis,og ikke minst det er bare negativt å være mange,å ha mange barn. Det er liksom fordommer mot det. og da er det så mye lettere å si desverre,dere ble ikke valgt . …og klart vi skjønner jo godt det…ikke bare bare å komme 12 pers,og noen ganger 13 pers å flytte inn i et hus…Så det er ikke ‘bare’ å leie et hus liksom. Jo da..hadde vært mye enklere om vi hadde 2 barn da… men vi leiter fortsatt,selv om vi noen ganger er skikkelig leie av å leite,noen ganger har man bare lyst å spy av hele hus jakten…ha ha Men det går over,og vi leiter videre.
Og flere spør og oss om vi har fått eller funnet hus. Vel ja,vi har ‘funnet’ mange hus vi,mange hus vi synes er helt ok,vi er ikke kravstore,vi tar hva som helst,vi er åpen for alt og er fornøyd med alt. Vi er rett og slett utrolig enkle sånn sett å ha med å gjøre. Men vi har desverre ikke ‘fått’ noen hus,selv om vi har funnet mange ,for som sagt det er ikke bare bare,.Og flere spør og om vi har faste jobber,med fast inntekt m.m for de vil jo ikke ha folk som ikke betaler for seg. Og flere har vært negativ til at pappen er langtidssykemeldt på ubestemt tid. Det er og klart negativt på leie markedet. Så noen ganger lurer vi på om vi rett og slett skal bare parkere campingvogna uti skogen en plass og bo der…ha ha
da har vi vårt eget iallefall og vi er vår egen huseier.
Men innimellom all leiting og venting osv,så har vi gjort andre ting.
Flere foreldresamtaler på skolen kan vi legge bak oss.
En ‘god’ time i Tannlegestolen og mange tusen fattigere.ha ha
Faktisk ganske mange julegaver har vi og fått i boks.
for det ble en tur på et kjøpesenter her med jentene i huset.
Veldig greit med storesøsken som vil bære på lillesøster…haha
og tenk at lillesøster her i huset allerede har passert 2 mnd…en blid og våken jente.
Og det føles veldig godt å bli ferdig med en del julegaver, for neste måned som er november begynner ‘bursdags ruchet’ her i huset,og i desember er det og flere bursdager og andre forberedelser.Så det er veldig greit å begynne tidlig med julegavene ,og ikke minst bli ferdig tidlig.Og ikke minst denne flyttingen da oppå alt.
Her i huset er det siden høstferien blitt veldig populært å gå med kosedresser.. eller ‘onepeace’ som noen kaller det…
Og Her regnet det høstblader på både store og små…og lillemor vokser…
Et gammelt Trau kan brukes til mangt det…ha ha
så må vi bare fortsetter å leite vi da…en gang må det no nappe…håper bare det ikke er så lenge til da…
Vi blir heller ikke kastet ut herfra da,om noen lurte på det-,men klart det er ikke akkurat så super populært å gå så langt på overtid som det har blitt no,men de vet vi jobber og leiter og at det ikke bare bare å leie noe.
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’
Det er allerede gått 2 år siden vi hadde en konfirmant her i huset,og da var det Miriam på 16 år som var det. Vi har kun hatt de tre største og første jentene som konfirmanter,og enda har vi mange til.. ha ha Men vi har vært vant med å enten ha konfirmant hvert år eller annen hvert år,men denne gangen blir det ikke igjen før neste år. Og da er det Ruben på 14 her som skal stå konfirmant..Egentlig skulle vi hatt i år,for vi misstet en mellom Miriam og Ruben den gang for 15 år siden. Så noen ganger tenker man på hvem det var,var det en jente eller en gutt,hvordan ville han/hun sett ut osv… Men slik er det ,det er slikt som skjer,men vi er veldig takknemlig for alle vi har fått,og alle er en stor rikdom for oss,selv om de vokser til og blir store.
De tre andre jentene som har vært konfirmanter før, fikk være med i en stor gruppe med oppi 30 andre konfirmanter,og det var utenfor Bergen.Og det slike grupper pleier å ha ‘blikjent’ turer på hytter m.m. Også denne gangen,her nede på østlandet,i den gruppen Ruben går i har de og hytteturer,og han har allerede i høst vært på en. Men så skal de i februar neste år,rundt vinterferieuken på enda en spesiell tur. Og det er nesten 1 uke til London. Og det gleder de seg mye til. Jeg tror Ruben gleder seg mest til å fly…ha ha For han er så opptatt med fly. og alt som har med fly å gjøre.
I alle fall så har den konfirmant gruppen pleid hvert år å gjøre turen så billig så mulig,og da har de pleid å gjøre noen jobber,så de kan tjene noen ekstra kroner. De skal da ta med seg en foreldre,venn,søsken,slekt m.m som skal jobbe dugnad den dagen. Det er en plass som er visst vanlig å besøke for en dags dugnadsjobb.Og dette virket som en veldig artig jobb.
Og her var det Joachim på 12 ,snart 13 år som ville være med, så de fant frem spader og hansker,og ble kjørt over 45 minutter. De skulle nemlig møte på
Svelviksand AS ved verket Hurum
Her er oversiktsbilde over stedet.De skal jobbe på stedet man ser i midten på bildet.
her kommer litt om Svelviksand
Helt inni den lange tunnelen fraktes det sand.
Opp under tunnelen skulle konfirmantene og hjelperne deres gå å spa sand
Her er inni tunnelen.
Her på dette båndet fraktes sanden gjennom tunnelen og videre helt ned til sjøen og kaien.Der de losses på båter.
De stod her oppunder tunnelen og spadde sand i hull,slik at overfladisk sanden falt ned i haugen under.
Absolutt en tung jobb, en kunne sitte igjen etter mange timer med både stiv rygg og blemmer inni hendene,tross arb.hansker på.
Men Gutta var ikke slitne de,de er vandt med å jobbe og synes det var veldig kjekt.Ikke minst interessant og en smule spennende.
Synes absolutt at det er flott at de har slike dugnads dager,slik at ungdommen kan lære seg å jobbe for penger,og får det igjen ved å reise på en tur.På slike plasser går det og å få seg jobb,men man må være 18 år pga både sikkerhet,og ulike maskiner m.m Men gutta synes absolutt at det var artig å prøve noe nytt.
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’
Vel,her i huset går no dagene, og uken er snart slutt.Og her er det full fart fra morgen til kveld – som det stort sett er i alle andre hjem med barn .Og slik skal det være og slik liker vi at det er. Her er det fryktelig lite spennende å dele.Men noe har det klart vært hele uka da,og hver eneste dag. Mandag begynte skolen her igjen etter en uke høstferie,og det merkes godt den mandags morgen at no er vi virkelig inn i høstmåneden. Det er mye mørkere om morgenen,alle er mer trøtte…ha ha og ikke minst,den morgenen våknet vi til minusgrader ute, rim på bilruten og på bakken….
Siste dagene i høstferien begynte og mange av gjengen her i huset å hoste og snufse litt,og det har pågått i mange dager,men slikt går no over-de er bra no alle mann i alle fall.
Men vi hadde ikke helt regnet med enda da,at det skulle komme minusgrader og frost selv om noen av de store gutta hadde fulgt med på værmeldingene at det skulle bli mye kaldere no. Men samtidig veldig fint vær med sol og blå himmel på dagtid. Jadda hva gjør vi no da,en mandagsgsmorgen,det er et tynt islag på bilruten og på bakken,og gjengen her hutrer og fryser med bare tanken på å gå på skolen uten en tykk boble jakke, en god varm lue,hansker og sjerf for en sår hals..hm.hm…
ja hvor er min tykke jakke – spør 5 åringen?.ja jakken min og…og min….spør både 9 og 11 åringen…. !!! den vi hadde i fjor ja….
ja vi skulle hatt noen luer vi og høres det fra de store gutta,når de hører det snakkes om luer…hm.hm…
vel kjære alle barn,store og små
da må jeg bare meddele med dere alle at de er Desverre trygt pakket ned,og ligger fint i søppelsekker og banan kasser lengst under hele haugen…ja den haugen som vi har klart å stable til taket no i løpet av høstferien….og vi aner ikke hvor de er sånn på stående fot. Å bare tanken på å leite gjennom den stabelen frister lite…
hææææ??? jomer barnekoret…
jadda jadda… de måtte gå på skolen med fleece jakker med hette på, og en jakke utenpå der igjen, og håpe på at søppelsekken med vinterklærne som ligger lengst under haugen, ikke var altfor vanskelig å finne til litt seinere….bare et håp…ja for skulle vi begynne på den Haugen kunne de likegodt glemme å gå på skole den dagen…ha ha Men de gikk ikke å frøs altså.
MEN neida,den var nok ikke så enkel å finne…vi var jo alle så sikker på at det var der vi satte den …men neidu, bare den ene søppelsekken med skibukser dukket opp,og noen andre med klær, og ski bukse er no litt for tidlig å finne frem. Håper no bare at snøen holder seg borte litt til da,I alle fall til vi flytter.
men niks…og jeg skal love deg at her er det mye å gå igjennom for å finne akkurat den sekken med luer og vinterjakker fra i fjor. jaja det er sikkert noen av barna som trenger en ny lue likevel..noen ganger kan en lure på om barn spiser luer…for de forsvinner alltid på en merkelig måte, samme med hansker og sjerf og…
ha ha ….
Så konklusjonen ble etter at da må det bli noe nytt da. For når skolebarna gikk på skolen uten verken lue,hansker eller sjerf,og vi finner ikke helt de gamle.Ja da MÅ vi bare ta en runde på ulike barneklær butikker for å kjøpe noen nytt da, nye luer,skjerf og hansker m.m. Å ha noen ekstra liggene gjør no ingenting,de kommer nok til nytte før eller seinere likevell.
Og her i huset er det ikke bare å gå inn i første og beste butikk og ta med seg det en trenger. Nei her må en se hva hver enkel trenger og må ha, hva som passer,og hva som passer sammen…og jeg er ikke så veldig gira på alle slags farger,eller gutteluer med spiderman,batman eller dødninghode på. men heller noe nøytralt..kanskje for noen kjedelig ja,men da en i alle fall ha samma luen til ulike klær-og det varer mye lenger. Og her i huset blir det veldig lite kjøpt nye klær til barna. Her arver de klær av hverandre,eller de får av andre o.l . Og jammen santen har vi vært heldig mange ganger og har fått flotte fine,nye klær.og mye ytterklær. Men altså mye av dette ligger en plass nedpakket. Vi hadde jo klart håpet å få flyttet før liksom snø og frosten kom…for her sømfarer vi finn.no minst en gang i timen etter nye hus,boliger m.m som skal leies ut…
En stund så vi på alle hus i alle byer og steder,kommuner og fylker …må vi flytte lenger vekk,ja,så må vi…men siden Barna går på en slik flott skole,som de trives så godt på,vil vi,så langt som mulig å holde oss innom dette fylket vi bor i no,i alle fall sånn aller først i alle fall.Så slipper de å måtte slutte på skolen og bytte til en annen. Så da konsentrere vi oss om alle slags kommuner rundt om her,så det har vi og gjort på denne uka. Men så var det tilbake til luer og sjerf… etter et x-antall skritt på den ene og den andre barneklær butikken,så hadde vi omsider hadde vi fått ‘samlet inn’ luer og hansker ,sjerf og noen ytterjakker både til den ene og den andre her huset. Og gjett og skole gjengen var ganske fornøyd neste skoledag,da de kunne trappe opp på skolen surret inn som mumier….ha ha De fryser i alle fall ikke no …DET er no det som er det viktigste.!!! og oppi alt må vi bare se komikken i det hele. De lurte sikkert litt på den ene butikken hvor mange luer vi egentlig skulle ha…men slik er det med mange barn.
Og så kan de bare glede seg til vi flytter og finner omsider søppelsekken med luer og vinterklær fra i fjor,så har de litt å bytte på i alle fall… ha ha
Ellers denne uka har det og vært tannlege besøk,sykehus besøk,lekeplass besøk,og ene bilen var på verksted og for å bli eu godkjent osv…så joda her går det for seg skal jeg love….
Veldig greit at lekeplassen ligger rett nedenfor sykehuset…her er alltid stas å gå.
litt av gjengen med nye luer,sjerf og noen ytterjakker på…
Da er det på med ny lue og jakke…siden de gamle er nedpakket…ha ha men helt ok med en ekstra da…
nye luer og sjerf…Leah sin jakke er bare arvegoods
Emilie synes denne jakken var både varm og god…
og det synes Miriam og…
og her i huset bryr ikke barna seg om at de har like jakker…
Høsten er en fin fin tid…
Aron var storførnøyd for at han valgte helt selv hvilken jakke han ville ha…og det var etter å ha gått i x-antall butikker…Han ville ha en jakke med skinn inni…og da måtte lillebror og ha samme…
her i huset er det ikke bare mammen som liker å ta bilder…
Emilie som og knipser i vei…
Og dette er det Rebekka som har tatt…hun liker og å ta bilder.
Leah fant mange fine nøtter på bakken som hun fylte i lommene sine.
og så ble det tur videre på lekeplassen…
–s-m-i-l-
og så var det å trene litt styrke…
Rebekka sitt bilde resultat…
tror ikke bare Emilie liker å ta bilder,hun liker og å bli tatt bilde av…hm..hm…oppmerksomhet kanskje…ha ha
og lille mor sov søtt i vognen,godt nedpakket,for hun har vært litt forkjølet…noe de fleste andre og har vært her,men det er over no
Og ang hus,vi beholder i allefall både mot og humør oppe. Vi må bare se komikken oppi alt. og vi har det ganske morsomt sammen. Viktig å le og rett og slett se humoren i de ulike ting. Det hjelper langt i fra å verken deppe eller være trist og lei. neida. Det heter jo- Den som venter på noe God….eh… noe ‘bedre’ blir vel mest rett- venter ikke forgjeves…
og her lever vi, mens vi venter…
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna’
Da er det som hos mange andre,i alle fall her øst, ‘desverre’ høstferien over,og intet unntak her i huset. Men hos mange andre har den startet i dag.Og ordet ‘desverre’ kan faktisk både barna og foreldrene si her…for no er det opp tidlig igjen,og få avsted med barna til skolen,men slik er det….ha ha Men klart det er godt med litt fri innimellom,men absolutt godt med en hverdag igjen og.
Denne høstferien ble i alle fall skikkelig kjedelig for gjengen her,og heller ikke så spennende. For siden det er flytting på gang no,så ble det mye rydding og pakking her hele uka, og gjengen her har bidratt. Vi hadde jo absolutt både håpet og trodd at vi kunne fått flyttet denne uken,for det er mye enklere når de har skolefri. Men når ikke noe nappet enda,så er det ikke bare å tvinge seg på noe liksom, så vi må bare vente til vi får napp,og ta det derfra.
Men klart mange hus har vi sett, og vi har kontaktet utleiere både med tlf og meldinger,og det har absolutt vært flere spennende timer under ventingen. Men dessverre bare negative tilbakemeldinger enda.
ikke så mye spennende har skjedd enda, og uken har gått til rydding og pakket,men og litt lek innimellom. Og gutta her trives godt med småbiler og bilteppe…da er de mer en nok fornøyd en lang stund
og litt tegning og farging har det og vært….
For sånn ellers ,hadde dette vært en ‘normal’ høstferie med flere dager fri,hadde vi tatt ulike turer både her og der, for det er mange flotte plasser rundt om her å utforske. Og vi har og fått mange gode tips om turplasser. Og vi liker jo veldig godt å gå på turer,komme oss ut i skog og mark, til sjø og fjell,og ikke minst gå på nye steder,men dessverre det har blitt lite av det denne uka. Men søndagen måtte vi bareut, solen skinte og naturen var super fin i alle sine flotte høstfarger, jammen santen varmet solen enda og. Så tur måtte det klart bli da. Vi fikk tips av noen om en fin og ok plass å gå på tur, en kunne til og med gå med barnevogn helt opp der. Det var en bred sti der.
To jenter som er klar for en fin tur i høstværet…
helt greit å ligge å bare sove i vogna når en går på tur…
Det er alltid stas å få gå på tur i skog og fjell. Godt for alt og alle…
‘ kommer du mamma’…
En liten gutt som synes det er kjekt med en liten skogs tur,og han er ganske rask på foten…
og endelig etter en flott gåtur opp,kom vi på toppen. Her oppe stod det tidligere under krigen og før den tid 6 kanoner,men i dag er det bare flere benker her.
flott utsikt her oppe…og godt med en hvil på toppen og nyte utsikten og den gode fjellluften…
utsikt over hele Mjøndalen…og her var det klart en sjekk nedi skråningen av minstemann…Her kunne de se på skolen og bruktbutikken…og en kirke…og toget…og mye mer…
Går en videre oppi skogen og opp mot fjellet bak her Emilie står, kommer man enda høyere opp,og der kan en gå videre over til flere andre plasser. Det ville gjengen her prøve en annen gang. Knabben heter det der oppe visst.
flott å se utover de flotte høstfarger..
en liten pause ble det med kjeks,popcorn og saft,går man videre forbi kan en og komme lenger bortover og ned igjen. Det var flere andre og som gikk på tur i det fine høstværet.
vi fikk med oss solnedgangen her på toppen…og de leket,klatret,leket gjemmsel osv…
og etter en liten sove-lur i vognen på turen opp,måtte klart lillemor opp også,å få med seg utsikten..ha ha
vel…det spørs om hun fikk så mye med seg av utsikten da…ha ha
og bare få minutter etterpå,gikk solen ned,og da var det på tide å gå nedover igjen. No blir det så mye kaldere om kvelden når ikke solen varmer.
men det var en fin avslutning på høstferien,selv om det ble dårlig med turer denne uka.eller noe annet spennende. Men det får vi bare ta igjen. Vi får satse på at vi finner oss til rette en plass snart og at det blir mange flere fine høstdager og i alle fall noen turer fremover.
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’
At vi står midt i en flytteprosess no,og at det ikke helt har åpnet seg dører til en ny bolig helt enda, har skapt en del tilbakemeldinger. Og det er klart en helt normal reaksjon. For mange lurer på ‘det å det,’mange mener ‘det og det’ og mange skjønner heller ikke ‘det og det’…. Og det er jo forståelsefull. Men de som har fulgt oss en stund,som kjenner til ‘vår’ reise fra Bergen til Østlandet, fulgt med våres valg,drømmer og ønsker m.m forstår absolutt vår situasjon. Men de som har kun hoppet på underveis uten å vite begynnelsen, kan vår situasjon i dag,sees på som ganske merkelig. og ja det skjønner vi virkelig,for det hadde mulig vi og tenkt om vi hørte om andre i en slik situasjon. Men det som regel lurt å se helheten på ting,se hva som har skjedd før en situasjon,så kan en forstå så mye mer.
I alle fall så er det flere både no og tidligere lurt på om vi angret på at vi tok det valget for snart 2 år siden og flyttet fra Bergen og til Østlandet. Altså selve flytting,er det ikke noe unormalt med,det er noe folk gjør hele tiden og mange ganger i livet.Men for vår del og i vår situasjon er ikke som alle andre. For vi har fått flere ganger spørsmål av folk som har sett eller visste hvordan vi bodde før vi flyttet hit over,at vi hadde et stort flott nytt hus,en stor flott tomt,avsides,nær skog og fjell,landlig og helt for seg selv. en super plass for barn å vokse opp. og ikke minst for en storfamilie.
Dette store frittliggende huset med nesten 5 mål tomt solgte vi og flyttet i fra….
ja det er absolutt en drømme plass for mange. Og ja det var det for oss og. Vi var veldig på jakt etter et hus på landet,det hadde vi i mange år drømt om. Og ikke minst ha noen dyr m.m og plutselig dukket det huset opp og vi fikk kjøpe det…Helt utrolig. Vi hadde et stort kjøkken,lyst og fint,mange rom,flott uteplass osv… Og likevel etter bare 4 år så velger vi noe så dumt å selge dette fine huset…flytte fra denne plassen…Ja hvor dum kan vi egentlig bli…ha ha
Et stort romslig kjøkken på nesten 40 kvm med peis o.l
Her har det vært mange fine bakestunder…
At vi hadde det mange kunne bare drømme om…Og tross på det velger vi å selge,og flytte. At folk ikke skjønner det, kan vi absolutt forstå.
Men kort fortalt så er det en årsak til at vi har tatt de valgene som vi har tatt. Saken er og det at de valgene vi har tatt står vi 100% for,og vi angrer overhode ikke på det valget vi tok den gang for snart 2 år siden. Da vi valgte å selge huset og flytte østover. Vi følte det var virkelig rett å gjøre det,vi angrer ikke et sekund på at vi våget å gjøre det,fullførte og handlet.
Vi kom nemlig til et punkt den gang for over 2 1/2 år siden,etter at vi hadde bodd nesten 20 år som gift i samme kommune. og mange år før den tid. Vi trivdes ikke der vi bodde tross stort og fint hus, flott og landlig tomt. Vi var lei plassen,området,kommunen og alt. Vi hadde en drøm om å gjøre noe annet, våge å ta en forandring i livet…ja rett og slett gjøre noe annet. Derfor sa vi opp begge jobbene,solgte huset,forlot alt,og bare flyttet. Ja vi har hørt at vi var no både sprø og gal som gjorde noe slikt,og ikke minst dra med oss 10 barn på flytteskjauen,og i tillegg var jeg gravid.
Men det var langt i fra toppen av kransekaka…vi hadde ikke noe håndfast å flytte til den gang for snart 2 år siden. Vi hadde klart sett på mange hundre småbruk rundt om i landet,men falt virkelig for en flott kongsgård i kongsberg, Den ønsket vi å kjøpe og den var som limt fast i hjernen. her ville vi starte noe ,drive noe,og gjøre noe…og eieren var veldig gira på å få oss,som kunne ta vare på småbruket og ikke minst drive noe der. For vi dro og sommeren før vi flyttet på visning på eiendommen og falt virkelig for den. Den var mye flottere i virkeligheten. Og det var den gang kampen for banklån begynt og den varte i nesten 3 mnd. men uten resultat. Den gang kunne vi slå i bordet med to lønninger,ingen lån,men dessverre ingen egenandel,men bare mange barn. Likevel gav vi ikke opp drømmen. Vi flyttet likevel. Og bare 14 dager før vi skulle flytte ringte en mann og sa han hadde et lite hus vi kunne leie midlertidig,bare inntil vi får noe annet. Og det var vi veldig glad for,selv om det var lite og trangt,at vi måtte sove 5-6 stk på et soverom,på gulvet. At vi bodde i banankasser m.m
Vi har snart i 2 år no bodd i banan kasser og hatt klærne i søppelsekker…
og sovet på gulvet på madrasser….
det lille huset vi no har bodd i snart 2 år og er på vei til å forlate til noe større og bedre…
Ja no angrer vi vel? Tenk på det vi forlot….og det vi fikk midlertidig….
NEI aldri i livet,vi angret ikke et eneste sekund, vi er utrolig glad for at vi flyttet faktisk. Vi er veldig tilpassnings dyktige,vi innretter oss helt fint,vi klager på ingenting,men er veldig takknemlig for at vi har tak over hode…det er faktisk ingen selvfølge. Og heller ikke barna her har klaget på noen ting,det har de aldri gjort,for de vet det er bare midlertidig. Vi har ikke manglet noen ting,barna har det fint er fornøyd og glad. Men planen var jo klart at vi skulle komme oss videre,og allerede da begynte jakten på både eie og leie boliger. Men vi holdt fortsatt en knapp på småbruket. Men vi var klart åpen for alt.
Men dessverre bare 3 mnd etter vi flyttet hit ble pappen alvorlig syk og de måtte i fjor sommer fjerne magesekken pga kreft,og da måtte han holde roen,og all form for flytting ble utsatt. Han gikk ned over 40 kg på et halvt år,og han måtte begynne gradvis å jobbe seg oppi vekt igjen. Derfor ble det dårlig med flytting. Men igjen på nyåret og mot våren begynte vi igjen på en ny boligjakt. Men vi holdt fortsatt en knapp på det småbruket. Bare vi kunne fått lån,så hadde vi kunnet fått kjøpt det og starte noe. I fjor sommer fikk jeg samtidig spørsmål om å starte en bruktbutikk utifra nødhjelps arbeidet der Pappen fikk seg jobb da vi kom hit. Han kjørte lastebil og hentet kle og utstyr som skulle sendes med trailer til Østeuropa. Vi har alltid brent for nødhjelps arbeid og dette har vært veldig meningsfylt å være med på og gjøre. Det angrer vi heller aldri på at vi begynte med,selv om det er et frivillig arbeid og mye å gjøre.
Så ingenting angrer vi på overhode.Men no kan vi klart ikke bo her lenger,og vi har hatt hele sommeren til å finne noe annet. Egentlig et helt år,og bare no siste tiden når vi virkelig må ut og vi har leitet på spreng ,så kan noen mene og synes at dette her er rett og slett galskap. Nei langt i fra, tross i den situasjonen vi er i no, angrer vi fortsatt ikke en dag på at vi solgte og flytte ned hit. Og vi har enda de samme drømmer som vi har hatt i 2 år,samme ønske og troa på at en dag vil vi kunne få gjøre det vi har hatt lyst å gjøre. Men klart noen ganger må vi ta noen omveier,og de kan være lange og kjedelige,men å ikke miste fokuset eller å gi opp er det viktigste.
Så igjen selv etter trangt hus,men bare midlertidig,så ser vi på tiden her som nyttig. Vi har lært å være enda mer takknemlig for selv de aller minste ting,ubetydelig ting for de fleste. At mange ting ses på som en selvfølge. Vi har lært å være enda mer tålmodig, ikke miste troen eller håpet, og langt i fra drømmen. Det er viktig å ha drømmer, og ikke minst ikke gi slipp på de. Så er jeg sikker på at en dag vil det lykkes. Og underveis er det ikke alt vi skal skjønne og forstå, slik er livet.Men kanskje i ettertid vil vi skjønne. Men tror og flere skulle tatt litt andre valg noen gang,våge å gjøre noe annet,våge å løsrive seg fra et vanlig A4 liv. Jeg er sikker på at en ikke vil angre på det i ettertid.det kan vi skrive under på i alle fall. Det er bedre å våge å prøve enn å ikke gjøre noe og angre på det i ettertid.
Følg oss Gjerne på Facebook ; ‘ Huset med de 11 Barna’
Egentlig så er det veldig trist at de som velger å få mange barn, som i utgangspunktet er en flott ressurs til samfunnet, sees heller på som et problem i samfunnet….
Barn vokser til og blir flott arbeidskraft som nyttiggjør seg på alle måter i samfunnet. Og mange av våres barn har allerede bestemt seg hva de ønsker å bli,og størstejenta på 19 er godt på vei allerede inn i helsevesenet. Og bare hun har 4 ulike arbeids plasser,to i Bergen og to her på Østlandet som hun jobber på inni mellom sykepleier studiene. Og på mange av de her plassene er det det veldig mange prosenter med utenlands arbeidskraft. Og for all del,utenlands arbeidskraft er flott det,og det er mange flinke og dyktige helsepersonell fra andre land som jobber innom helsevesenet. Men det som jeg selv har erfart,og som eldste jenta sier,så er det kommunikasjon som er det største dilemma. Både eldre,demente,syke og mange lidende forstår ikke alltid mange av de som kommer fra utlandet. Men klart de må øve og øve,og må intregreres i samfunnet,og mange er veldig flinke i språk,men innimellom er det iallefall godt at det finnes nordmenn som kan forstå,men og oppklare ulike situasjoner. Og bare størstejenta har vært en reddende engel i veldig mange situasjoner angående kommunikasjon,men og i forbindelse med medisin m.m Og hun har fått mange takk av både eldre og sjefer. Og dette er en av våres 11 flotte barn. Hun har fått høre mange ganger at hun er en flott ressurs,at de hadde ikke klart vakten om det ikke var for henne. og hadde vi ikke vært så heldig å fått henne,hadde hun aldri blitt en ressurs….
og andre her i huset vil bli både pilot, trailersjåfør/langtransport,barnehageassistent,flyvertinne/kabinansatt osv osv… og tenk fremover, jammen er vi heldig som får en norsk sjåfør som kjører frukt og matvarer til butikker,eller andre transportvarer…så vi kan kjøpe i butikkene. At det ikke er en utenlands sjåfør som blir stoppet i tollen med enten for mye varer eller kjører over fjellet en vinterdag med sommerdekk…og er fare for eget og andres liv i trafikken….Det er det mer enn nok av. Og jammen er det godt at det blir fremtidige piloter som frakter oss trygt til syden,så nordmenn får feriene sine…og koselige kabinansatte som kommer med kaffe og hilser hei og hadet….
De som kommer til å fly med denne karen om noen år vil få en fin flytur..garantert…ha ha
Joachim med capsen vil satse på langtransport,er opptatt av mekking på bil m.m Veldig greit å vite at en har skikkelige sjåfører på veiene..som henter og bringer ulike varer vi trenger i hverdagen.
og ikke minst flinke barnehage ansatte som passer trygt på de barna som er i barnehagen hver dag…
Jammen santen er våres barn er ressurs,og enda har vi mange barn å sende ut i samfunnet som blir en ressurs om noen år. og det samme gjelder dine barn,om du har 2 eller 3 eller 4…barna våres er vår fremtid. Men for at vi skal få trygge ressurs sterke barn som en dag skal stå på egne ben, trenger de å vokse opp i en trygg familie og i et trygt hjem. Ikke minst et trygt miljø,å få gå på skole og lære. Og klart dette er samfunnet HEEELT enig i.
selv om de barna her er enda små,er det ikke så veldig mange år til før de er flott arbeidskraft og ressurser i samfunnet…
Men så er det en helt annen sak overhode ikke samfunnet er HEEELT enig i. Det er at de som velger å få mange barn,de skal oppleve hele tiden motstand på viktige ting,som en må ha i samfunnet . Og det gjelder både økonomi,bil, og som i vårt tilfelle om dagene Bolig….Det staves H – U – S !!!! det må da være en selvfølge at Barn i dag må få ha et hjem å bo,leve og vokse oppi,så de kan bli gode ressurser for samfunnet i fremtiden…
Hvorfor skal da Samfunnet være så utrolig vanskelige ???? Er det da foreldrene som velger å få mange barn,som er problemet,eller er det samfunnet som er problemet.? kan ikke samfunnet legge det ‘litt’e granne’ iallefall til rettes, så de som velger å få mange barn,gode ressurser i fremtiden, som samfunnet får i retur….De kan få en like rettferdig behandling som blant de som velger å feks få 2 barn. ????
og klart selv med to barn er banker vanskelig, men med mange er det omtrent umulig.jo flere jo verre er det.
Ja da tenker jeg selvfølgelig på slike ting som banklån til bolig. Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig å få et boliglån,som man VET man vil klare å sitte å betjene,men pga for mange barn,så er det et total avslag. ikke en eneste bank i dette land er i møtekommende,vil hjelpe,vil være med å la fremtidens ressurser, som er våres barn,alles barn få et trygt og stabilt hjem.
Alt hadde blitt så veldig mye lettere om det var noen ialle fall som forstod,som var i møtekommende,som vil hjelpe,som ser det vi ser…
at våres barn er en ressurs,at det å ha mange barn er langt i fra noe problem…
Men greit nok, det er regler i bankverden,alt koster,har du ikke de millioner du skal ha ,så er det bare slik,det må en bare leve med liksom…greit nok. Vi kommer ingen vei der. det har vi innsett etterhvert. Så vi har slått oss over på Leie markedet.
Ja ja da får vi bare leie da inntil videre,inntil vi kan ‘slå i bordet’ med de millioner banken krever for en eiendom.
Men jammen sa jeg smør…!!! etter å trålet gjennom finn.no i dagesvis,og vi hadde ikke trodd at vi tilslutt skulle drømme om finn.no..ha ha så er det overhode ikke noen plass å få napp….
…..enda….
Altså her i huset får ikke barna sitte å stirre på en tlf,en data eller et nettbrett,men de siste dager har flere sittet å kikket gjennom hus på hele landet…
Det har blitt gått gjennom over 800 boliger flere ganger om dagen. Det har blitt ringt,sendt meldinger og sms’er så telefonen har måttet lades opp flere ganger innimellom…ha ha men uten resultat.
Altså,til no er det at vi har så mange barn som har vært et av problemet.
mange hus har kun to soverom,noen tre,men de ønsker ikke å leie ut til så mange som vi er. Husene er rett og slett for små.Og i mange annonser står det ,leies ut til helst voksne,men evnt 1-2 barn…
jadda – jadda
neste problem er hunden og katta…
altså de skal ikke ha leietakere med dyr….
og bare det å foreslå for gjengen her, å omplassere den lille hvite ‘vaskefillen’ her med snute,to ører,og en logrende hale for et hus…så er det et slikt rungende NEI at det høres sikkert en km langt vekke…ha ha
så det er og haket av,det kom ikke på tale…
Eller å bo midt i et byggefelt,eller svært sentralt,nær sentrum…som for noen er et megapluss,så er det er megaminus for oss…det er ikke egnet for oss rett og slett. så da skulle det helst stått svært usentralt,eller svææært landlig…HA HA eller laaangt i fra sentrum…
så da er de haket av ( altså her overdrives det litt..ha ha )
så er det pris…vel det dyreste i Oslo var 75 000 i måneden…ha ha – jeg skal love deg at vi har hatt mye morro de siste dagene med at hele gjengen her sitter å ni stirrer på ‘bolig til leie’ på finn.no
Men mange boliger ligger på 15000-25 000 i husleie i mnd, og det er litt i det høyeste laget ja. ha ha vi må nok litt lenger ned enn det pr i dag.
Og veldig mange som vi har ringt til,eller sendt melding/sms til ,så er boligen dessverre utleid. reservert, eller den skal ikke leies ut før om en mnd,1.desember eller fra neste år1.jan o.l
men så sågvi en helt ok eiendom,og den var virkelig landlig, usentralt osv…men neida , da var det 6-7 stk andre som skulle komme på visning,og han eier ville nok velge en av de,før en familie på 12…
og så er det mange som vil ha langtids kontrakt på minst 3 år,og vi ønsker jo på sikt å kjøpe noe eget,så vi synes 3 år er litt mye…
og det aller siste minuset er at det ligger rett og slett på feil plass,eller rettere sagt feil kommune,fylke osv… litt dumt å måtte flytte til Trondheim,eller langt ned på Jæren for det er bare ikke noe annet hus her i området…å finne. vi vil helst unngå at barna må igjen utav skolen og begynne på ny.
Så da skjønner alle da at vi har enda ikke fått napp innom boligleie,Men vi gir klart ikke opp av den grunn,vi leiter videre vi…
bare så utrolig kjedelig at vi ikke får boliglån,for innom boliger som skal selges har vi for lengst funnet…og de er ledige,og de liksom ‘bare venter på oss’…tross mange barn…men vi får bare tro og håpe at samfunnet vil innse en gang at de som har mange barn er en ressurs og ikke et problem. …
det er lov å Håpe…!!!
de er enda små de her to også,men i fremtiden kan de berike et samfunn,et nærmiljø,en bedrift,andre mennesker…osv
Følg oss Gjerne på Facebook. ‘ Huset med de 11 barna ‘
