Her går jammen santen ukene alt for fort,man har ikke begynt på mandags morgen før søndag er forbi.Og her går og oktober måneden mot sin slutt,noe vi ikke kan gjøre så mye med,og da tenker vi klart på hus jakten som vi er i no.
Altså kjære dere,beklager så veldig mye at det blir veldig mye skrivet og fokusert på den husjakten,og flytting siste tiden,men det er altså det som det går mye av i for tiden. Klart det er både skole,lekser,klesvask,matlaging og ikke minst bruktbutikk som fyller dagene,men oppi alt,og innimellom alt og hoved fokuset på alt,så er det flytting og hus som opptar oss hele tiden. Men vi sier at for hver dag som går så er vi faktisk en dag nærmere at vi flytter ut og har fått et hus. Det er bare slik vi kan se på det,og må se på det!! og det er noe alle gleder seg mye til…!!!
yeeee!!!!!!!
Her gleder i allefall gjengen seg på å få et annet hus.
For no er vi snart 1 måned på ovetid, altså det er en måned siden vi skulle flyttet ut herifra. Og jammen har det vært en utrolig intens måned, vi har sett på over tusen hus over flere ganger,vi leiter på hus omtrent fra vi står opp til vi legger oss,og i drømmer om hus ….ha ha Og vi har sendt meldinger,mail og ringt…Men akk nei ingen resultat til no, og da snakker vi altså om leiemarkedet. Noen spør i ny og ne om det ikke er slitsomt å være i den situasjonen som vi er i,og har vært i ,spesielt siste to måneder. Så har vi tenkt og sagt at de fleste mennesker opplever slitsomme perioder i livet,livet går oppover og nedover,og det er noe alle opplever en eller annen gang,så er langt i fra alene, og det er faktisk veldig mange som har det så mye verre enn oss,og det gjelder på alle områder i livet. Uansett vi har hverandre,bare det er noe å være takknemlig for.
Spørsmålet er,hva fokuserer en på ??? det hjelper i alle fall ikke å fokusere på problemet eller det som kan være slitsomt i livet,men fokuset må være på løsningen av problemet,eller en utfordring. Og som regel er det en løsning på en situasjon. Har man kommet inn i en tunnel,er det stort sett en vei ut. Ligger mann i en brønn og man føler man er helt på bånn,ja det stemmer det,men da er det baren vei…og det er oppover…
Og svaret vårt er da-at nei,det er ikke det å jakte på hus som er slitsomt,men det å føle ovenfor huseier at vi ikke holder ord,at vi har brutt løfte på å flytte ut til den 1.okt. Og ikke holdt ord, det synes vi er det verste, klart vi har gjort alt vi kan,og vi gjør det vi kan-vi jobber på spreng,men ting tar tid altså. Det er ikke bare å flytte ut 12 pers sånn på stående fot inn i et hus som andre eier.. Men ikke alle skjønner det,men slik er det altså.
Men vi har og klart prøvd den siste tiden først og fremst å fokusere på hus innom fylket her for å slippe bytting av skole,men vi har og til tider fokusert på leie på hele landet. Vi har og på de ulike foreldre samtale vi har vært på siste ukene,nevnt for kontaktlærerne til barna at det finnes en risiko for at vi kanskje må flytte lenger vekk,siden det ikke åpner seg eller dukker opp noe eiendommer rundt om kring her.Og det er klart ikke noe verken vi,barna eller lærerne ønsker.Men må man,så må man. Barna er og forberedt på det. Men klart vi håper i det lengste å slippe.
Ellers under all jakt og all leiting har vi og innimellom sjekket ut eiendommer for salg. vi har klart ikke gitt opp håpet å eie,det kommer vi heller aldri til å gjøre. Og selv om situasjonen er vanskelig på det området med banklån m.m så kan vi ikke la det stoppe. Det er mange fine eiendommer på finn.no,og vi har jo tidligere sagt vi ønsker oss et småbruk,for vi vil skape noe,og gjøre noe /jobbe utifra det.Så det er det vi mest har sett på. Vi har jo tidligere sett på et fint småbruk ikke langt herfra,men vi fikk nylig beskjed av megler at det hadde kommet bud på småbruket og lurte på om vi fortsatt var interessert. ååå nei så kjedelig…klart vi er interessert…det har vi vært hele tiden,men vi kan desverre ikke hive oss på noe budrunde. Så no har det blitt solgt, litt kjipt da,men ikke noe å gjøre med det…..sukk
Vi har og kontaktet en som jobber innom eiendomsfinans,som har hjulpet mange å få boliglån m.m Men desverre han klarte det ikke for oss. men ,men vi gir no ikke opp av den grunn, vi prøver no alle muligheter vi.
Så her en dag dukket det opp et annet småbruk som vi såg,som vi falt veldig for. Vel en pris som ikke er mulig for oss,men det er klart lov å både se,ønske og drømme,og ikke minst se på i alle fall.
så vi hoppet i det,ringte både megler og eier og avtalte en liten privat visning.tross mange som var intressert,for dette var veldig fint altså.
så da blir det en liten titt på et lite småbruk,som er midt i blinken for oss,og for det vi har lyst å gjøre,jobbe med osv…og det koster jo ingenting å se….selv om det koster en sum vi ikke får noe lån på,bare litt tid å kjøre dit,men det tar vi som en tur.
så det blir absolutt veldig spennende….
ååå tenk om vi hadde fått det da..bare et par millioner no..ha ha
Det var i alle fall veldig mange interesserte på eiendommen, men det skremmer ikke oss…ha ha
Vi gleder oss til en tur…
Følg oss gjerne på Facebook ‘Huset med de 11 Barna’
¨
Dette er jamen vanskelig. Håper dere kan flytte inn i noe brukbart så snart som mulig. Jeg håper og tror og ber for dere.
Men får dere ikke hjelp av kommunen eller Nav til og skaffe en plass og bo da??
Så gøy:-) masse lykke til med flytting
Tusen tusen takk mimremor: ja vi må bare tro og håpe at det ordner seg.Tusen takk for at du står sammen med oss det betyr mye
🌻🌻🌻🌻🌻🌻🌻🌻🌻🌻🌻🌻🌻🌻🌻🌻🌻STÅ PÅ I JESU KRISTI NAVN !!!! HIPP HIPP HURRA OG HALLELUJAH ..❤👍DERE ER TOPPERS 👍👍😄😄 vabø BERGEN gjengen LOVE YOU ❤❤❤mange klemmer fra blomster piken …. ” NÆRMERE OG NÆRMERE SEIER 👍👍 DET KOMMER , DET KOMMER ..LUKAS 1 : 37 v…VÆR VED GODT MOT …🤓🤓JESUS BRILLER PÅ…han ser på dere med andre øyer igjennom ALT har vi lært TRO…AMEN ..
Tusen tusen takk Anonym: ????
Hei Anonym: nav og kommune hjelper bare i akutte situasjoner og kun midlertidig.så da har man kommet like langt liksom. Man kan og få startlån og bostøtte fra Husbanken.. Men med kun visse forutsetninger.og visse krav.
Men begynner det ikke og bli ganske akutt nå da?? Siden dere skulle vært ute av det huset dere bor i nå, for lenge siden?? Men det er ganske rart at kommunen og nav kun hjelper til midlertidig… Litt av noen regler som finest? Håper det ordner seg for dere snart:) Var det ikke noen som hadde kronerulling for dere også? Har dere fått inn mye på det? Har dere mulighet for og kjøpe nå viss det ikke er altfor dyrt? Viss du hadde begynt og jobbe nå, eller når permisjonen din et over, hadde dere da fått lån lettere tror du? Rart at det ikke er noen som hjelper dere med og enten få leie eller kjøpe et hus, så mye som du skriver innlegg om at det begynner og haste og komme seg videre fra der dere bor nå.. Vi leier ut leilighet i vårt hus, og hadde den vært større, hadde jeg ikke stusset med og hjelpe dere:) Hadde hvertfall leid ut til dere med engang om den var ledig:) Men den er dessverre bare 100 kvm, med 2 små soverom og på helt feil kant av landet… Masse lykke til:)
tusen tusen takk kjæresnille deg blomsterpiken ???: takk og takk for alle dine gode ord…gode klemmer i fleng…
kjære deg Anonym: jo det har blitt ganske akutt ganske lenge.Men vi har en kommunikasjon med eierne,og de vet at vi jobber på spreng ang hus.
ja ringte faktisk her en dag ei på som jobber på nav,for no er det de som har med startlån å gjøre. og tenkte da samtidig å høre igjen ang dette med hus og komune,nav m.m og da sa hun igjen at ,ja det er rett at det er ikke bare bare dette med hus og nav/komune. Og at ja de hjelper kun i akutte situasjoner midlertidig,og det kan jo klart være fra noen uker til noen måneder. Men poenget er at de vil jo at man skal komme seg videre og få noe stabilt. men klart de kan tilby startlån m.m til en viss grad. men alt kommer klart an på inntekter og antall barn m.m sjekket faktisk ut låne kalkulatoren til komunen/startlån/ husbanken og vi lå meget dårlig an…ha ha og samme er med bostøtte,det kan man og få,men med visse krav der og. men dette visste vi fra før,for dette sjekket vi ut en gang for sikkert 10-12 år siden om ikke lenger.
joda det var to søstre som hadde kronerulling,men det stoppet opp i sommer,var en del som var kritiske,så det ble ikke mer av det. det var så mange som trodde at dette var noe vi hadde selv satt i gang.
men det kom ca 50 000 inn og de står på sperret konto ,så de vil bli brukt en gang ved et bolig salg.
den gangen vi søkte så hadde vi begge to gode inntekter,men da trakk barna ned. og klart jeg kan jobbe med samme inntekt igjen,men da er det pappens inntekt som trekker ned pga han er fortsatt sykemeldt.Men jeg skal og ønsker å jobbe utifra evnt det småbruket som vi ønsker å kjøpe og tjene på det.så det er blitt sagt til banker m.m men da mangler vi egenandel.
nei vi har ingen kontakt med folk faktisk. verken familie eller venner,Og iallefall ikke noen her øst.så det er desverre ikke hjelp å få noen plass.,Men det hadde vi heller ikke forventet eller regnet med.vi er heller ikke vandt med å få noe hjelp til noen ting.vi er litt sånn outsider folk…ha ha upopulær i manges kretser.men vi har no alltid klart oss selv,og funnet ulike løsninger,så vi tenker jo slik no og da…
men kjære snille gode deg. det rører virkelig langt inn i hjertet når du sier slikt, at du villet hjelpet oss. det er utrolig flott tenkt, ja tenk om alle var som du. helt fantastisk. så tusen tusen takk kjære deg for at du sier det. nei mange tenker motsatt og vi bare høre at vi har no havnet selv i denne situasjonen,og at dere burde tenke på dette før dere fikk så mange barn osv…
men vi har alltid klart oss,tross mange barn,og ja vi har og tenkt på forhånd …men at pappen skulle bli syk og bli operert og gå ned halvparten i lønn,det er noe ingen kan forhånd bestemme. Og det er og noe som trekker ned.,Men vi tror og håper fortsatt på en løsning,og at det vil åpne seg etterhvert.Tusen takk igjen.God klem herfra.
Har dere ingen kontakt med venner og familie der dere kommer fra lenger? Trist😢 Da føler men seg kanskje enno mer aleine også… selv om dere er en stor familie..?
hei du.Anonym: vel når vi bodde i bergen hadde vi desverre ikke noe venner heller. og familien støtte oss ut,så vi hadde ingen der heller. det var bare mormor og morfar som brydde seg om oss,men mormor/mamma døde for 5 år siden. og kun i dag er det morfar vi har kontakt med. nei det er ikke stas visst å ha mange barnebarn,eller nieser,nevøer. og vi har spurt de hyva vi har gjort,men det har vi aldri fått svar på. vi vet ikke hva vi har gjort for å bli misslikt så veldig. men vi er faktisk vandt å være åleine så det går egentlig helt fint.man savner jo ikke noe som vi ikke vet hva er. jeg har heller ikke fra jeg var liten og oppover oppveksten hatt venner,venniner m.m. jeg har alltid vært mye mobbet,så ingen ville være venner med et mobbe offer. så jeg vet ikke ikke helt hvordan det er.jeg trives veldig godt i eget selskap. men vi har gode venner i barna da. Mulig derfor og at en av grunnene at vi har valgt å få mange barn….