Det er perioder i livet der man ikke alltid føler man bidrar så veldig mye i samfunnet. Klart når noen jobber og har inntekt, bidrar man med å betale skatt. Gjør du en innsats på en arbeidsplass bidrar man også i samfunnet på ulike måter. Men bare de å handle mat på butikken bidrar man,eller unngå at mat kastes. Eller man er inkludert i en organisasjon, gir,eller støtter de som har lite eller ingenting,eller andre saker i samfunnet. Bare det å være frivillig hjelper, være sosial, skape noe, eller andre måter å støtte og bidra på,så bidrar man.Det er veldig mange andre  ting på mange ulike områder der man kan være en bidragsyter.

Men så er det jo noen ting  i samfunnet da,som man føler er veldig viktig å være med å  bidra med,mer enn andre ting. Og der har altså noen i vår familie bidratt både for en stund siden, for litt siden, no nylig,og kommer til å gjøre.Så flere vil det nok bli etterhvert, garantert. 

Og det er å bidra med å redde Liv. Ved å bli en blodgiver !!!!!

 Vi kan skru tiden helt tilbake,til over 20 år, da pappen her i huset første gang meldte seg som blodgiver på Haukeland sykehus. For vel 25 år siden var han på Haukeland sykehus på et portør kurs,og var der i en praksis periode. Han fikk med seg mye som skjedde på Sykehuset. Også dette med å verve seg som en blodgiver.

Han meldte seg,og  gikk der fast i mange,mange år og det har blitt tappet  veldig mange liter blod, og har nok reddet mange liv over de årene. Men da han selv syk for noen år siden,var det han som måtte få blod,og siden da har han ikke kunne gitt mer blod,selv om han så gjerne skulle ønsket. Men da må bare stafettpinnen gå videre.

Flere av barna i gjengen vår har fulgt denne reisen til pappen da de var yngre,og har vært med flere ganger på blodbanken da pappen var der å gav. Og når eldste jenta her var passert 18 år og hun begynte sin drøm,og gikk på sykepleier utdannelse m.m har hun og bidratt med å gi blod. Samme med nest eldste jenta. Hun har og bidratt med å gi blod. Men har vært litt av/ på siste året. Eldstegutten som nylig ble 20 år,og som er i militærer har ikke rukket det før pga skolegang og militæret,men skal allerede nå i påsken melde seg som blodgiver på blodbanken.Så da blir det noen livsviktige dråper fra den gutten og. 

Og nestemann etter han,18 åringen,vil og etterhvert være med å bidra med å gi blod.

Men så er det mammen her i huset da. Etter mange år med graviditeter og amming har man ikke hatt lov å gi blod. Og det har jo klart vært veldig dumt,men når pappen har gitt over mange år,er det iallefall noen som har bidratt på det området. Men siste årene når pappen har vært syk,og han har ikke kunne gjort det lenger,har tanken vært der flere ganger med å fortsette der han slapp.Men så har det vært veldig mye annet på gang,og det har ikke akkuratt vært fokus på dette området. Men klart når de to eldste jentene har bidratt ,så er det iallefall ‘noen’ som holdt det gående.

Men nå ved årskiftet begynte eldste jenta som jobber på sykehuset, å snakke om at blodlagrene på sykehuset begynner å minskes,og de sliter med for lite blod. At både gamle og nye blodgivere måtte melde seg. Og da tenkte jeg at ,nå for jeg endelig  steppe inn og å bidra på det området. Jeg har næmlig en blodtype som er sjelden og bare 15 % har i Norge,og det er 0 rh-. Det som og er fint med å ha blodtype O er at det kan gis til alle type mennesker. Og bare det at man kan bidra med å redde liv,så er det mer enn god grunn nok. Herfra er nok å dele.

 

 

 

 

Rundt tiden før og etter nyttår gikk sykehuset  ut om ‘mangel på blod’.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så da var det bare å ta turen til blodbanken å melde seg da. klart man må bidra når man har muligheten. Der måtte man fylle ut opplysninger via et skjema,bli med på en samtale og etterpå ble det tatt en blodprøve som skal sjekke både jernlager, blodtype,smitte eller andre ting i blodet m.m 

 

 

 

 

 

 

Når folk gir blod på blodbanken er det viktig å drikke,så det er alltid tilgjengelig drikke å få vann,brus,kaffe,kakao,suppe,juice m.m Ellers er det vikitg at man har spist før man gir blod, og det er og alltid noe å spise på, frukt,rundstykker,sjokolade,kjeks m.m 

 

 

 

 

 

 

Man kan ikke gi blod med en gang en har meldt seg,siden blodet skal sjekkes.Men de ringer noen uker seinere for å be deg komme å gi blod om alt ser fint ut. Og så får man gjerne med noen jerntabeletter for å fylle på med et godt jernlager i blodet. 

Minstejenta var med og fikk sin egen brus,det var stas. Vi fikk og velge en gave, det er en takk for de som melder seg / gir blod. 

Så da er de bare å vente de ukene og spise på litt jerntabeletter,så ringer de når alt er klart….

 

 

 

 

 

 

 

Og så kom telefonen fra blodbanken. Alt var klart,nå var det bare å komme opp å gi blod. De likte best at man bestilte en tid når man kunne komme. Men akkuratt denne dagen skulle faktisk pappen og innom sykehuset,bare at han skulle på medisinsk dagpost. 

Og da passet det fint at vi svinget innom blodbanken først,så da tok vi det samtidig

 

 

 

 

 

 

Og minstejenta var med denne gangen også,for hun synes dette er veldig interessant. Og etter utfylling av skjema,en kort samtale m.m Så var det å sette seg i stolen for tapping. Og mintejenta fikk sitte på en egen stol for å følge med og se på. 

 

 

 

 

 

 

 

Det var en ung,flink og hyggelig sykepleier som skulle stikke,og minstejenta pratet og spurte om alt mulig, til den minste detalj.Men den smilende sykepleieren synes det var bare koselig hun, og svarte så godt hun kunne på alt jenta lurte på.

 

 

 

 

 

 

 

 

Omsider da en pose var fylt opp,synes absolutt minstejenta at det lignet på blåbær,hun fikk kjenne på blodposen som var varm og fikk vite at,tenk , denne posen kan redde 3 liv. Hun poengterte virkelig at når hun blir stor,da skulle hun og gi blod og redde liv. 

De tappet og  7 – 8 glass ekstra,for det hadde kommet en ekstra bestilling på akkuratt dette sjeldne blodet. Så det var jo klart gøyt å høre at akkuratt mitt blod var viktig. 

 

 

 

 

 

 

 

Etter tapping måtte man sitte ca 15 minutter og slappe av før man kunne gå. For å evnt unngå blodtrykksfall. Kan ikke skryte av at ‘det å sitte i ro’ og ‘slappe’ av er  akkuratt min sterke side… ha ha

Men gikk veldig fint dette. 

 

 

 

 

 

 

Men da var det bare å lese arket:  ‘Når du har gitt blod’  og  prøve å drikke opp halv literen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og minstejenta, ja hun hadde fått lov å få sin helt egen stol hun,og den kunne gå ‘opp og ned, opp og ned’…… Akkuratt som tannlegestolen. Det var visst veldig stas.

 

 

 

 

 

 

Etterpå  da vi skulle gå fikk hun og en brus og et rundstykke å ta med seg,og så kunne vi velge en gave. Og hun fikk velge,og valgte en termokopp,for den kunne pappen ha i bilen å ha kaffe på. Ellers kunne man velge sekk,glass,kopp,drikkeflaske m.m Noe skulle jo man få for å bidra.

 

 

 

 

 

 

 

Og så bar det i vei bort til et annet bygg,bygg 3A,der lå medisinsk dagpost. Der skulle pappen. 

Han skulle næmlig inn for å få Jern intrevenøst. Da pappen ble syk for en del år siden,fjernet de magesekken hans og en del av tarmen. I den tarmen skulle alle vitaminer suges opp og videre ut i kroppen. Derfor mangler han hele tiden alt av vitaminer i kroppen og må få jevnlig tlskudd. Både av B12, jern og alle andre vitaminer kroppen trenger. Han går på både tabeletter, mikstur,men B12 får han som sprøyte,som eldste jenta setter innimellom,og jern har han fått både som tabelett og mikstur,men det er ikke nok. Derfor trenger han jern intrevenøst, for det gir best effekt på han. Ellers blir han,og har vært, veldig slapp,energiløs og sliten uten  de her tilskuddene i kroppen. 

Men no hadde han altså endelig blitt henvist av en ernæringsfysiolog til dagpost,for å få jern intrevnøst,siden det har han fått en gang før, og hadde god effekt på han. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og her måtte han først ha en samtale med lege, få koblet på,og det skulle først inn en liten pose jern,deretter skylle,og en liten pose væske inn. Så dette tok ca 1 1/2 time. 

 

 

 

 

 

Og her fikk også minstejenta være med å se hva en sykepleier gjorde ,satte inn nål i pappas arm m.m Også fikk hun en tom sprøyte,klistermerke og netting på hånda. Det og var veldig stas,og så kunne hun vise til de andre som kom fra skolen litt seinere.

 

 

 

 

 

Og det var jo litt morsomt da,pappen fikk inn ‘hjelp’,og mammen gav ut ‘hjelp’. Men må jo si at mammens hjelp bidrar mer og til flere ,enn pappens hjelp. Ha -ha 

Men uansett, veldig givende å kunne bidra.Det gir absolutt en god følelse.  Så anbefaler de som kan og har mulighet å bare melde seg og å være med å bidra. Det trengs enda flere som kan gi blod.Og så er det veldig bra at flere i gjengen vår er med på dette,og vil bli med etterhvert. Og ser at dette er viktig.

 

Så da er det bare å knaske på et par brett med jern tabeletter til neste gang man kan være med å bidra igjen,som blir mot sommertid. 

 

—————————————————————————————————————————————–

 

Blod er livreddende behandling ved skader og ulykker, for kreftpasienter og ved operasjoner og kompliserte fødsler.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

 

Da er det en halan uke siden det var slutt på vinterferie for skolebarna her i huset.Ja den tiden renner av sted.

 Det ble litt annerledes i år. For 16 åringen som går på Vidergående skole,og går da på en annen skole enn de yngre skolebarna, hadde vinterferie uken sin før de andre. Samme  var det med eldstemann som er i forsvaret i Trondheim. Han hadde og vinterferie uka før. Så da ble det litt kresj sånn, men,men slikt kan skje. Det hadde klart vært artig å kunne være litt sammen alle mann, men det er ikke alltid like lett når de eldste har jobb,skole m.m

Men slik har det blitt de siste årene, og slik er det og når gjengen her vokser til.Men noen ganger klarer vi å planlegge noen småturer her og der, der iallfall nesten alle kan være med. Og da er det klart veldig koselig sånn i innimellom,  å kunne møtes , om ikke annet for bare noen dager.

Vi hadde fått et tilbud nå utpå nyåret fra Color line ,båten som går både til Tyskland og Danmark,at alle barn går gratis om man tar en 2 dagers tur om to voksne betaler.

Dette er et tilbud vi hoppet på for 3 år siden, og noen av barna har flere ganger etter det hatt så lyst å dratt en liten tur til med båten en gang. No har flere av de store ungdommene vært på ulike turer med båt her og der, og andre turer siste tider,men ikke de yngste. Nylig var eldste jenta en gratis tur med  båten med en kollega til Danmark,så hun hadde ikke behov av noe tur nå,og så skulle hun jobbe uansett. Men vi klarte å få resten av gjengen til å bli med en tur over havet.

Men først måtte vi altså ordne noe.Og det var at de 7 yngste har pass som har gått ut for en tid siden.Og for å ta en tur over havet må man ha pass.

Vi har ikke brydd oss om å fornye passene tidligere heller,siden vi har ikke vært noen plass å reist, eller har hatt noe behov av det.

Men no trengte de to største av de 7, hun på 16 år og han på 18 år fornying, både pass og id kort . De 5 andre har bare vokst og blitt større.Så da tok man like godt alt samtidig .

Eldstejenta har og sagt flere ganger at hun kunne tenke seg å ta med en eller to av de yngre søskena på små turer her og der innimellom på rundgang ,og til utlandet. Og da er det ikke så begrenset hvor de kan dra, om de har passet i orden.

Så da ble det først en tur til politiet/pass kontoret  for å skaffe nye pass.

Turen over havet,  der fortsatt de yngste skolebarna hadde en uke til på skole, før de hadde vinterferie.Men 16 åringen og eldstemann i forsvaret hadde fri.Ble lagt til en helg. Så da passet det bedre for alle. 

Og ellers noen dager i vinterferien, da de yngste hadde fri tok vi en tur vestover igjen til morfar, for å hjelpe han med noen ting.Men og et par dager til farmoren og farfaren, for der skulle 18 åringen vår hjelpe å sku noen deler på farfars bil, så den kunne bli eu- godkjent, men og ellers bistå på div. annet.

I helgen da vi kom tilbake,ble det en liten bursdagsfeiring for enda en i gjengen vår som ble  tenåring i familien. Ja det er utrolig hvor de vokser til.

Så da ble det en ganske  godt utfyllende uke den vinterferie uka iallfall.

 

 

—————————————————————————————————————————————

 

 

 Allerede en del uker før vinterferien ble det en tur på passkontoret  for å fornye passene for de yngste barna.

 

 

 

 

 

Og det absolutt et morsom interessant og spennende besøk.

Det måtte registres, måles og ta bilde ..m.m

 

 

 

 

 

Og venting, og venting innimellom…

 

Han sperret opp øynene han mannen på passkontoret da han fikk høre hvor mange som skulle ha pass.

De hadde diskutert seg mellom at dette kunne vel ikke stemme. Haha

 

 

 

 

 

 

 

 

Og det ferdige resultatet…

Det var ikke helt naturlig for gjengen her å være alvorlig på bilder. De pleide smile de ….Men sånn er det med pass. Da skal man være alvorlig.

 

 

 

 

Og så kom dagen da båten gikk.

Og da var det å ta bussen ned til havnen

 

 

 

 

Litt venting mellom bussene…

 

 

 

 

 

Og der endelig, var den store båten… Minstejenta synes dette var veldig stas og spennende. Hun husker ingenting fra sist gang, for 3 år siden. Og gledet seg veldig til en båttur på havet.

 

 

 

 

 

Da var alle samles, og klar for en liten tur over  ‘bøljan blå´

 

 

 

 

Om bord i båten var det å finne rommene vi skulle ha,og deretter gå på taket for å se på utfarten.

 

 

 

 

Her oppe var det god utsikt

 

 

 

 

 

 ‘Hadet bra Oslo for noen dager…’

Og så var det så utrolig fint et vær, selv om det var litt sur vind på taket

 

 

 

 

 

Det var både barn,familier,unge som eldre  som fulgte båten. Det var jo vinterferie for noen barn.

 

 

 

 

 

 Og på båten er det alltid noe å gjøre og finne på.

Og slik var det begge veier…både bort og tilbake.

 

 

 

 

 

Det var og teater/musical for barn og familier. Der selveste ‘kaptein Kid kom og hilste på barna’

 

 

 

 

 

Alle barn fikk figur ballonger,eller ansiktsmaling m.m.

Det var og rebusløp og andre aktiviteter.

 

 

 

 

 

Ellers var jo det veldig populært å stas å ta en tur innom spille rommet med ulike spill og aktiviteter.Både for liten og stor  

 

 

 

 

 

 

 

Det var rart å tenke på at det er butikker og annet  inni en båt..

 

 

 

 

 

 

Og t.o.m et lite badeland var det ombord.  Og det var det og noen i gjengen som prøvde. 

 

 

 

 

 

Så etter en natt med litt bølger, var vi Vel fremme på andre siden av havet i Kiel,Tyskland.

Der var og himmelen blå og solen skinte.

 

 

 

 

 

Her kunne vi være ca 4,5 timer før vi gikk tilbake til båten. Og der var det noe å se på,oppleve og få med seg.

 

 

 

 

 

Vi måtte b.l.a  innom en butikk for å kjøpe med oss noe mat tilbake. Vi kjøper ikke mat på båten, for det er veldig dyrt for så mange. Så det var helt uaktuelt. Men så ville gjengen så gjerne innom en  koselig pizza restaurant ,for der skulle det være veldig god Pizza til en rimelig peng.

Og så måtte det ventes til maten kom. De hadde grønne artige flasker med kullsyre vann på …

 

 

 

 

 

Og så kom endelig pizzaen,som var veldig god og alle koste seg med.

 

 

 

 

 

 

 Og så ble det en tur innom et bakeri for å kjøpe med noen rundstykker tilbake.

Ja her var det mye søtt og godt….

 

 

 

 

 4,5 time går fort det,så da var det bare å rusle tilbake mot havnen og bortover til båten igjen. 

 

 

 

 

 

Og så måtte vi opp å kikke på taket ved avgang fra havnen der også..

 

 

 

 

Og ellers var det  mye kjekt barna gjorde på tilbakeveien  også.

Når solen holdt på å gå ned uti havgapet var det bare å ta turen oppå dekk igjen.For der fikk vi med oss den vakreste solnedgang…

 

 

 

– Den vakre solen –

 

 

 

 

 

 

 

Så var alle Vel tilbake fra en fin tur over havet, og alle hadde en fin tur sammen,

 Når  eldstemann dro oppover til nord igjen, og 16 åringen begynte på skolen, så var det de yngste som fikk vinterferie. Da var det å pakke igjen noen ting, og sette seg i bilen vestover.

 

 

 

 

 

 

 

Også de dagene skinte solen og himmelen var blå. Og det er stille og fint over fjord og fjell…

 

 

 

 

Å sitte oppi 8 timer i bil kan være kjedelig ,men da er det alltid noe å finne på for de yngste her.De tar alltid med seg tegnesaker,dukker,bamser  og alltid litt chips å spise på m.m 

Og det har blitt mange fine tegninger. Og så har vi siste uker gjennomført skrivetrening og lesing hver dag for de to yngste skolebarna. Selv om det er enten helg eller ferie. Og de har øvet og øvet mye og har blitt veldig flink på ‘løkkeskrift’. Og selv i bilen øvde guttungen på løkkeskrift.

 

 

 

 

 

 

I Bergen hos morfar fikk vi hjelpe med å både fryse av frysen, vaske,rydde og henge opp gardiner på soverommet hans, handle div. på butikken til han m.m Og han ble veldig glad for de ting han en god stund har ønsket å få gjort.

 

 

 

 

Også her hos morfar var ark og tegnestifter funnet frem…Og de skrev, tegnet,og gjorde oppgaver m.m  Det ble visst også tegnet og skrevet en hilsen til morfaren

 

 

 

 

Og så var det å sette kursen utover mot ‘øyna’ der farmoren og farfaren bor. Og der var no virkelig våren kommet så mye lenger enn på østlandet.

Det ble Også en ny dag med sol og blå himmel. 

 

 

 

 

 

 

 

Og gjengen her ville jo ut med en gang de,og de omtrent ‘snuste ‘ seg  til noen skjønne snøklokker. Og selvfølgelig måtte de plukke en bukett å gi farmoren ,så hun kunne ha på kjøkkenbordet. 

 

Ja dette var et skikkelig vårtegn. Og snøklokker er så fine. 

På østlandet er det fortsatt snø og is de fleste plasser. 

 

 

 

 

Og her på ‘landet’ er det alltid noe å finne på. Klatre i trær,hilse på naboens katt, gå på turer i skogen og uti marka, utforske og gå på oppdagelse ferd osv… Men det var her pappen voks opp og han har klatret i alle trærne som finnes i området,utforsket og oppdaget det meste som kan tenkes. 

 

 

 

 

 

 

 

 Så fint nedi dalen….

Her går det sauer om sommeren.

 

 

 

 

 

Og så var det 18 åringen da som tilbrakte to dager , oppi 16- 17 timer på å skru på bilen til farfaren,skiftet bremseskiver,fjæringer,lys osv…osv Så den skulle bli eu godkjent. Han gjorde en super jobb,for han er nøye,punklig og veldig flink. 

 

 

 

 

 

 

Og mens storebroren jobbet med bil,og de yngste ikke var ute ,så ble det brettspill som ludo eller ‘Uno’ kortspill inne. T.om 5 åringen har blitt en reser på ‘Uno’. 

 

 

 

 

 Etter å ha gjort og hjulpet med litt andre ting,men og fått vasket og støvsuget vår egen bil ( som man fikk god hjelp til)  Så var det bare å sette kursen østover igjen.

 

 

 

 

 

———————————————————————————————————————————–

 

Vel tilbake fra vestlandsturen fikk vi ha en liten feiring for enda en  i gjengen vår som hadde bursdag og  fylte år, og ble t.o.m en ten åring .

Og med det hører til en liten bursdags hilsen!!

 

 

 

 

 

 

 

 

I tillegg til en gave,tok storesøster med seg 5 andre i gjengen på en opplevelse tur for bursdagsbarnet.

Og det var på en trampoline og klatre park. Og der fikk de utfolde seg i noen timer.

 

 

 

 

 

 

Og mens de andre var på ‘hopp og sprett’,så var det to jenter igjen som laget kort, vi laget kake til de andre  og blåste opp ballonger…

 

 

 

 

 

Og når de andre kom igjen ble det flere runder med ‘Uno’ spill. Noe som virkelig har vært populært siste ukene her. Og hver mulige anledning spille de sammen. Og så er det klart ekstra kjekt når man er flere søsken,for det er alltid noen å spille med.

 

 

 

 

hipp hipp hurra..!!!

 

 

 

 

Og så ble det både pizza,peanøttkake/snickers kake , brownies,is,jordbær,frukt og bær m.m

 

 

 

 

 

Og så hadde og noen av søstrene  laget koselige  hilsener til broren 

 

 

 

 

Han hadde hatt en fin dag og en fin bursdag,og ikke minst blitt større, 1 år eldre. 

 

—————————————————————————————————

 

Men  det var altså ikke bare denne greie gutten som var blitt ‘stor’.  Mens vi var hos farmoren og farfaren skjedde det nemlig noe . Minstejenta på 5 år ble litt ‘overrumplet,for hun skulle spise et eple, og plutselig satt hun igjen med den aller første ‘tannfelling’….

 

Oj,oj,oj Det var en jente som plutselig var blitt ‘stor’… Hun var både stolt og kry… Og har tatt godt vare på tannen for den måtte jo hun vise til ‘alle’.

 

 

 

Så da ble det både en opplevelse og innholdsrik vinterferie for gjengen her. Og alle hadde en fin uke sammen. Så da ble det enda flere koselige minner sammen å ta vare på i ‘minnebanken’.

 

 

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’