Hva ble resultatet?

Da kom endelig timen for siste undersøkelsen for pappen her i huset.Han har no i over 3 uker hatt kjøreforbud pga et krampe anfall han brått og brutalt fikk en sein kveld i begynnelsen av september.Han har vært igjennom alle undersøkelser som er påkrevd, og det siste står for tur nå.

Denne timen har han altså ventet en god stund på.Det er kjedelig å ha kjøreforbud og for vår situasjon er det veldig tungvint å ha det slik.Da må jeg kjøre over alt og til en hver tid.Og han må være med.Bare det å ‘svippe’ nedom butikken, eller hente en av barna som kommer med  toget, så må begge ut å kjøre.Og det har pågått i over 3 uker nå og håper den siste testen er helt fin.

Det er bare noen dager siden han var på kontroll hos fastlegen i forbindelse med oppfølging angående fjerning av magesekken m.m Så ble og dette med krampeanfall nevnt.For fastlegen har og mottatt resultatene fra undersøkelsen.De han har tatt er fine.Og fastlegen trodde og at når alle andre undersøkelser og prøver var fine, var nok garantert den siste prøven det og. 

Og da var det klart for EEG.

Den måler hjerneaktiviteten.Han minnes at dette hadde han gjort en gang tidligere da han var gutt.En gang han klatret  høyt i et tre og falt ned.Fikk dengang hjernerystelse og måtte i tillegg sjekke hjerne aktiviteten ved å ta EEG. 

Og mens pappen var på undersøkelse, er jo det fine her at like nedenfor sykehuset ligger ‘favoritt lekeplassen’ til gjengen her.Og der kunne vi være mens vi ventet.

Men siden alle andre var på skolen, var det kun de to minste som fikk glede av en liten tur.

I mens vi var på lekeplassen låg pappen oppå sykehus og tok EEG av hode…

Og på lekeplassen var det full fart.Stor stas å få sitte på fanget til storebror å skli ned…Eller kanskje det var stas for storebror å ha lillesøster på fanget.haha

“…mer fart mamma….mer fart….!!!!”

Heldige lillesøster som har en så flink storebror som skubber fart…!!!

Her var noen Interessante kuler…!!

Og så fikk vi melding av pappen etter over en time at no var han snart ferdig, men før vi hentet han måtte vi se på den kule kulen….Den ‘synger’….

‘Heia,heia…se på meg da….!!!

Lille mor…

Veldig fint her nede  med elven….!!!

Så var undersøkelsen over og vi hentet pappen,så er det bare å vente på svar.Han spurte de på sykehuset om at han kunne få et svar til dagen etter. For om alt ser fint ut, da kunne kjøreforbudet oppheves. For siden vi skulle flytte mange ting utav et hus i helgen, så måtte han helst kjøre bilen,sånn praktisk sett.

Joda de skulle se hva de kunne gjøre, og de skulle purre på et svar.

Og neste morgen kom altså denne meldingen fra fastlegen…Han hadde fått svaret fra sykehuset!

 

Juhu…såååå bra…jippi…Resultatet var helt topp det !!!

Ja  altså,da er alt helt fint og han kan endelig få kjøre igjen.Og så må vi satse og på at dette var kun et engangstilfelle og at det ikke skjer igjen.

Og her jobber vi på spreng fra morgen til kveld med å flytte ting og tang…og det er no vi ser hvor mye ting man har…haha

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’

 

 

Et lite avbrekk innimellom….

Her i huset går dagene i å vaske.Både hele forrige uke og denne uken er det en siste innsats på vaskefronten.Det er altså i det forrige huset vi bodde som vi tilbringer dagene nå med å vaske og rydde m.m Det er i løpet av denne uken at huset der skal være tømt og nedvasket.Så vi har litt å holde fingrene i om dagene.

Men innimellom all vasking og rydding satte vi av litt tid og tok et avbrekk i helgen til to ting, og en av de var iallefall noe nest minstemann her  Benjamin,hadde gledet seg veldig lenge til. Og det var den årlige ‘ åpne brannstasjon Dagen’.

Og det er en årlig tradisjon her i huset og noe vi har vært på i mange,mange år.Faktisk helt siden de største barna her var liten,og det er like stas hvert år.Ikke minst er det  veldig viktig å sette fokus på brann forebyggende arbeid.Og her i huset har de lært seg at man skal ringe nødnummeret 110 om det blir brann.

Og så er det klart stas å få se på innsiden av en brannstasjon.

Og som mange tusen andre barn rundt om i landet som var på åpen brannstasjon, var gjengen her og en liten tur på brannstasjonen. Og ekstra stas var det at storesøster var hjemom en tur i helgen og var med.

Benjamin måtte bare få med seg  når brannbilene kjørte

På den brannstasjonen vi var på var det ikke lov å gå inni brannbilen,  men det var lov å stå i døren og kikke inn.Og bare det var mer enn nok staselig det. …

Virkelig spennende å se hvordan det er inni en brannbil…. Benjamin er nemlig veldig glad i  barne tv programmet ‘Brannmann Sam…’

Og så fikk de gå oppi brannbåten. ..og brannhatter fikk de og…

Det var mye interessant å se her på brannstasjonen.William sjekket vannslange koblingene bak på brannbilen…..

Noen barn som koste seg på brannstasjonen

Kanskje en fremtidig branndame. …haha

Og så måtte klart brannslangen prøves…og det var virkelig høydepunktet for denne karen….

Saken var jo det at her skulle jo ALLE prøve slangen….og vi laget jo egen kø åleine vi…haha

Og de fikk prøve igjen og igjen….tror han Brannmannen som satt der ble en smule forvirret til slutt…haha

Den kuleste brannbilen var jo klart den med stige høøøøøyyyyyyt oppe…

Og det var spennende å se på når brannstigen ble heiset ned igjen…

Ja dette var en stor og minnerik opplevelse for 4 åringen i ALLE fall, og her kunne han nok vært hele dagen om det var mulig…haha

Han er i en periode der han synes alt av brannbiler, sykebiler og politibiler m.m  er stor stas.

Så kanskje han blir en stor Brannmann en dag, eller at det forblir bare en guttedrøm- ikke godt å si.Men han var godt fornøyd med en visitt denne dagen iallefall.Og klart de andre synes og at en tur på brannstasjonen var kjekt.

Og No tror nok du at dette var alt…niks…det ble og en tur, kanskje den siste for i år…ikke godt å si det…

Men en liten tur på Tusenfryd.Selv om vi ikke hadde egentlig tid til det oppi alt av vasking, rydding og utflytting, så måtte vi få utnyttet de gratis kortene som vi hadde.

Og det var en solfylt høstdag,litt kjøling,men absolutt en fin dag, og lite folk i parken.

Og Lillemor måtte jo hilse på selveste tusenbeineren ‘Tusenfryd’ !!!!

Og med lite folk i parken ble både karuseller og andre attraksjon tatt igjen og igjen…Noe gjengen her koste seg med…

Vel det er ikke mye karuseller på denne jenta…enda…. men hun trives godt hun med å bare se på alt og alle hun….

Leah koser seg og hun…

..og Aron koser seg….

Det ble og en tur i eventyrskogen….

...og et par turen i den ene attraksjonen etter den andre, og i de som kan gjøre oss våte…

De store barna såg vi knapt noe til, de forsvant fra vi kom til vi dro…..og de tar jo alle de tøffe og store attraksjoner. Jo høyere og raskere, jo bedre er det visst…ha ha

De hadde alle en fin dag i allefall, og det er jo det aller viktigste.

Så er det tilbake til skurekremmen og vaskebøtta resten av uka…

Og ellers er det fortsatt å bare ta en dag om gangen, være glad og takknemlig for hver dag vi får, det er ingen selvfølge…

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook; ‘ Huset med de 11 Barna’

Virkelig flott gjort….

Altså i Forrige innlegg hadde vi plukket en god del sjampigjongsopp som vi har fryset ned.Og når da ‘frys’ ble nevnt så fikk altså Pappen her i huset en veldig hyggelig telefon her en dag og det hadde altså noe med ‘frys’ å gjøre.

Altså det er noe vi synes i allefall var virkelig flott og fantastisk.

En av skole barna her i huset har en elev i klassen sin.Det var altså Moren til denne eleven som ringte Pappen her en dag. Hun jobber som fysioterapaut og reiser b.l.a rundt i ulike hjem og utøver fysioterapi på de som trenger det eller har krav på det. En dag var hun hjemme hos et eldre ektepar og utøvde fysioterapi.De kunne da fortelle at de skulle flytte fra den eneboligen de bodde i,og inn i en leilighet. Å flytte fra et stort hus til en leilighet på 75 kvm gav de en del utfordringer. De måtte altså kvitte seg med en del ting og tang som de ikke verken hadde plass  til eller kunne ta med seg videre.

Dette eldre paret hadde i kjelleren sin 3 frysebokser.1 stor og to litt mindre.Og alle de tre boksene var full i ulik mat.De kunne bare ta med seg EN liten fryseboks der de nå skulle flytte. Og denne eldre damen spurte da hun fysioterapauten om hun ønsket en del frysevarer som hun hadde i de her ulike fryseboksene. Det var mye kjøtt og ulik middagsmat,og en del bær m.m 

Nei,fysioterapauten takket fint nei.Hun hadde ganske full fryseboks selv.

Dette eldre paret ønsket overhode ikke å kaste noe som helst mat,det kom bare ikke på tale. De kommer fra en tidsperiode,der de brukte all mat uansett. Før i tiden hadde de heller ikke alltid så mye mat. Så de utnyttet alt.I dag kastes det desverre alt for mye mat, og det er veldig trist.

De lurte da på om hun visse om noen andre da  som ville ta i mot en del frysevarer.

Nei hun fysioterapauten kunne ikke komme på noen, alle hun kjente og visste om hadde rikelig og mer enn nok i fryseboksene sine.

Men så kom hun plutselig på oss….hun visste at vi var storfamilien, og i storfamilier vet alle at det går en del mat.Så hun lovet denne eldre damen å sjekke ut og høre med oss om vi var interessert.Ja det var flott synes de.

Så da fikk altså Pappen denne telefonen, om vi var intressert i en del frysevarer og komme å hente.Og vi er glad og takknemlig for alt vi, så vi takket storlig ja, og dro et par dager etter opp til dette ekteparet.Klart de ikke må kaste mat, nei vi har god plass i fryser vår vi ….

Altså vi har god plass i fryseren vi….

Da vi kom for å hente tingene fikk vi bli med i kjelleren der fryseboksene stod. De hadde altså 3 frysebokser, en stor og to mindre.Det er kun den ene lille de kunne ta med seg,og da må en del av de andre tømmes.

Og etter en del poser som ble bæret ut og inn i bilen, så ble det en del tilslutt

“Mamma, her er enda en pose….”

Og jammen sant var det mye flott, god og ikke minst artig kjøtt og ulik mat som var i de her posene.

Det var mye sosekjøtt, flere lammelår, lammestek, lammekjøtt, flere svinekam, fisk/sei, laks, hjemmelaget fiskeballer. (Som hun kalte det) og så kommer de artige kjøttsortene…

...det var Hare, geit/kje, gås, og…..

Hestekjøtt….haha vi måtte bare le vi…jo det hadde hun kjøpt av nabo, og det var veldig, veldig godt…

Og så var det mye ulik bær, flere bokser med  tyttebær, solbær, stikkelsbær, skogsbær, jordbær og ikke minst multer….og noe grønsaker m.m 

Ja dette synes vi altså var virkelig flott gjort, helt fantastisk…

Og No fikk vi fylt opp litt i frysen i tillegg .haha 

Ja no har vi mange middager fremover, og her synes gjengen at det var spennende med så mange artige og ulike kjøttprodukter . Noe de gleder seg til å prøve.

No har Pappen her i huset drevet en del med jakt i sine yngre dager.Så han har jaktet en del på både gås og and m.m så det har han smakt før, og sier det er veldig godt…mye bedre enn kylling.

Igjen dette var storartet gjort.vi er veldig takknemlig for at folk tenker på oss, og dette var og en veldig smart tanke.Har man noe liggende som kan ikke trenger mer m.m så kan en jo bare gi til hverandre….å kaste mat bør ingen gjøre.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11Barna’

Bruk av naturens goder

Vi legger bak oss en full fart uke.Vi har i flere dager denne uken brukt mye tid på å vaske i forrige hus,der må alt flyttes,vaskes og ryddes ut innen 12 dager. Ellers har skolebarna denne uken hatt 3 dagers kveldsskole med innsamling,og da har vi vært sjåfører. Hvert år har skolen innsamling til ulike prosjekt i andre land.Og det er oftes i Afrika.Der drives det et arbeid blandt fattige på mange områder. Alle innsamlede penger går til fattige barn som får gå på skole,de får mat/klær, familier hjelp til selvhjelp m.m

Jeg skrev et innlegg om det i fjor.

Synes veldig bra at barna får være med på slike prosjekt.At barn her i Norge som har det så bra kan være med å hjelpe andre barn i andre land.Ting som vi ser på som en selvfølge,er ikke det for andre barn.

Ellers har vi ikke internett på denne hytten,og da blir det dårlig med oppdateringer og herfra så mye…

Men her er i allefall  høsten kommet for fult ,og det merkes godt her på denne hytten vi bor midlertidig. Denne hytten ligger litt oppi fjellsiden,og er høyere oppe enn andre bolighus,og da er det litt kaldere her enn lenger nede.Men ingenting er så friskt og godt som fjelluften.Her er et utrolig stille og fredelig område,og det er blitt mange små gåturer allerede rundt om.Og barna her har og tatt mange turer når de er ute å leker.De er oppi skogen og fjellskråninger,finner blåbær,pinner,mose,kongler og så kom de her en dag med sopp.Her er barna vant med sopp,de fleste liker det godt,og vi bruker det til tider i mat.  De har og vært med mange ganger på soppsanking i skog og mark.  De vet og at mange sopper er ikke spiselig,og de samler som regel ikke åleine.Det er nest største jenta her,som er veldig glad,og flink til å lage mat.Hun liker og godt å prøve og teste ut nye matretter.Hun passet i fjor Leah og Benjamin 3 dager i uken,når vi jobbet i bruktbutikken vi drev med dengang.Da var hun flere ganger i skogen på tur med de og de samlet inn mye sopp.Da forklarte og viset hun de alt om sopp,at noen er giftige,hvilke som er spiselig,navn på de ulike sortene osv. 

Så derfor kan de noen ganger,når de er oppi skogen her finne ulike sopper.Men da tar de soppen med og viser til storesøster.Da kan hun sjekke om det er noe som kan spises eller om de er giftige.I fjor fant de en del kantarall og noe steinsopp.

Men så her en dag når vi var å vasket i forrige hus,så skulle storesøster gå en tur med de minste oppover  mot skogen,så såg hun at på åkeren de gikk forbi var det veldig mye sopp.Dette måtte hun klart sjekke ut litt,om den var spiselig.Så mye god sopp kunne ikke bare råtne vekk.

Og jammen santen var det ikke ‘åker sjampinjong’,og det er en fin matsopp.

Den vokser og trives godt der det har vært gjødslet tidligere.

Og mens vi andre store vasket,plukket de minste sopp på åkeren.Og jammen ble det en god fangst av naturens goder.

Minste mor ble med på soppfangst for aller første gang.Benjamin har vært med flere ganger før,og plukket hele denne kurven åleine.Leah plukket og en hel kurv full.

Hm…hun lurte på hva i alle dager er dette for noe.

Og det måtte klart utforskes og sjekkes ut. Alltid spennende med noe nytt.

Og så bar det i vei tilbake.Det var stas å fylle hele korgen åleine,men den var litt tungt…

Og jammen ble det en bra fangst til slutt

Dette kan det det bli  mye god mat av.

Jeg synes sopp er både godt,fint og dekorativt.Ikke minst sopp lukter høst…haha 

Då vi kom tilbake til hytten ble en god del sopp renset.Det er en tynn hinne på toppen som skal skrelles vekk.Ellers skal all jord og rusk kostes vekk.Det er en børste som er best å bruke.De skal helst ikke skylles i vann,da blir de vasselige. Røtter skjæres vekk. Sopp kan tørkes,legges på brett i stekeovn på 40 grader med åpen dør i 1-2 døgn.Alt etter type. Oppbevares så i lukket glass eller boks.Sopp kan stekes og fryses ned,både ferdigstekt og rå.Og kokes.

Kjæmpe godt å ha i gryteretter,viltgryte eller som her,i stronganoffgryte. Ellers er soppsuppe eller stuing et alternativ,ellers godt som tilbehør til ulik mat.Og denne sjampingjongen var veldig god,Sunt er det og.

Å gå på soppjakt, er en fin måte å komme seg ut i skog og mark på,stor som liten.Barna får frisk luft og kan lære noe nytt.Ikke minst smake på goder som kommer fra naturen.

Vi fikk fryset ned en del,så no har vi litt å bruke i gryteretter og til mat m.m fremover.Og når det nevnes frys, så fikk pappen en telefon her en dag om noe helt fantastisk.Det kommer i neste innlegg.

 

Følg oss Gjerne på Facebook :’ Huset med de 11 Barna ‘

Fyyy for en ekkel opplevelse…..

Ja noen ganger kan uforutsette ting skje. Kanskje ting og opplevelser en aldri noen sinne kunne drømme om kunne skje på forhånd. Og som alle andre sier,så tenker man at dette er jo ikke noe som skjer oss..

Men alle som er mennesker kan oppleve mange ulike ting,både på godt og vondt. Uansett,jeg må bare si…Fyyy for en ekkel opplevelse. Bare ved tanken, får en både ‘skjelve byer og hjertebank av. Altså forrige helg skjedde det altså noe utrolig ubehagelig her i ‘huset’…eller kanskje vi bør endre til ‘hytten’…

Og det er noen ganger ulike ting kommer bust på en,men da er det bare å tenke og handle raskt. Og det er ofte etterpå at man setter seg ned og går igjennom ulike reaksjoner. 

Dette handler altså om Pappen her i huset. Bare for å ta en kort oppsummering på han,så er det utolig nok (tiden går fort…) over 2 år siden han opererte vekk magesekken og litt av tarmen. Han har i de to årene rast ned i vekt,men siste året har det vært stabilt,så lenge han spiser nok og ikke går for lenge uten mat. 

Siden litt av tarmen er og fjernet,så hadde den i oppgave å suge opp næringsstoffer fra maten og over i kroppen. Men den delen er altså vekke,og derfor må han jevnlig ha inn Jern,B12 og D- vitaminer. Om han ikke har tilstrekkelig med dette i kroppen blir han trøtt,svimmel og kaldsvetter ofte.  i utgangspunktet er dette regulert til det rette fra legene,men de siste B12 tabelettene han fikk,synes han var svakere enn de første. Så siste tidene er han til tider følt seg litt trøtt,spesielt på ettermiddager. Han er svimmel og noen ganger om han ikke får nok og raskt nok mat i seg kaldsvetter han. men det er altså kroppen som reagere på og det er og  kroppen som regulerer dette. Så uansett hvor vi skal,går,drar m.m så må vi ha noe ekstra mat med,alltid noe frukt ,kjeks,boller eller annet etende som han kan putte inn når han kjenner  plutselig matsult. For det kommer noen ganger sånn helt  plutselig. 

Men ellers er han bra og frisk sånn sett,men han føler likevel at det har vært et veldig press over lenger tid i forbindelse med boligjakt og en del andre ting. Og det kan gi utslag på sikt,men ikke nødvendigvis heller. Det blir bare mer eller mindre spekulasjoner. 

Uansett alt begynte med en helt vanlig og rolig kveld. Det er helg,barna er lagt for mange timer siden.Pappen hadde sovnet på sofaen,som stort sett skjer hver kveld. Merkelig det der at slike ikke kan gå å legge seg med en gang liksom…ha ha  neida,de skal alltid ‘sove’ litt på sofaen først…Og tror nok at flere har en slik (u) vane…ha ha 

Minstemor hadde vært litt forkjølet de siste dager og var litt tett i nesa når hun sover. Jeg hørte hun begynte å sutre litt inne fra rommet og gikk inn til henne. Jeg Sa før jeg gikk til Pappen at nå måtte han ikke sove mer på sofaen,men heller  gjøre seg klar å gå å legge seg. 

Jeg blir værende inne hos minstemor noen minutter og hører Pappen begynner å gå på badet. Så hører jeg at dusjen slåes på,han tenkte da vel å ta en rask dusj før han legger seg. Jeg er kommet ut fra rommet minstemor sover på,og begynner å slå av lysene. Hører da en dunkelys fra badet som blir bare sterkere og sterkere. Jeg lurte veldig på hva som skjedde,hadde han tenkt å rive ned hele dusjkabinettet.Hallo vi leier bare her da…..Det hørtes nesten slik ut at han skulle rive ned alt der ute. Det har gått ca ett minutt med dunking,da jeg må bare gå ut for å se hva som skjer. Hele huset blir jo vekket av den fæle dunkingen. Jeg åpner døren til badet og ser at dusjen står på fullt og inni står pappen og har et kraftig krampe anfall. Jeg styrtet bort og får skrudd av vannet, Jeg prøver å snakke til han,men han er total u kontaktbar. Men han krampholder seg i dusj veggene og tramper i gulvet og rister noe voldsomt i hele kroppen. øynene stirrer stivt i taket,han svarer ikke når jeg snakker /roper til han flere ganger. Jeg får på han et håndkle og må få han ut av dusjen og ned på toalettet. Men det var ikke så lett. Han kjemper imot og krampholder seg fortsatt fast i dusj veggen. Nå har jeg jobbet mye innom helsevesenet over mange år og har sett både anfall og kramper i forbindelse med både epilepsi og andre sykdommer,og det viktigste er å ‘passe på de’,så de ikke skader seg eller andre.Jeg er og heldigvis utstyrt med muskler,så jeg klarte å få han ut av dusjen og ned på toalettet. Der fortsetter skjelvingen et par minutter til mens jeg holder han godt fast. Så plutselig,kommer han til seg selv og lurte på i all verden hva som skjedde.Han kaldsvetter…Nei  han husker ingen verdens ting,og dette varte i ca 5-6 minutter totalt. Han husker at han stod i dusjen,og etter det vet han ikke noe før  at han mimrer langt vekke at han blir dradd ut og blir sittende på toalettet og jeg støtter  han…og skjønner ikke på hvorfor det skjedde,eller at jeg står der…

Etterpå var han helt fint igjen,det kom like fort som det gikk. Ja fyyy dette var altså en skikkelig ekkel opplevelse,så uventet og brått og så uforutsigbart. Var skikkelig skjelven lenge etterpå. Det verste er jo at man ikke får overhode ikke noe kontakt når en roper. Og selve krampeanfallenen er og fryktelig ubehagelig.

Det er jo klart en helt annen sak om noen hadde epilepsi,så er det mange med den sykdommen som har anfall innimellom,eller de med diabetes har føling m.m men når man aldri hadde tenkt tanken en gang at dette kunne skje,og at det kommer så brått og brutalt ,og ikke minst personen som har anfall blir helt ‘en annen’ omtrent,så er det skikkelig ekkelt.

Og dette har altså aldri skjedd før. Og så tenker man,hvorfor??? i utgangspunktet har all anfall en eller annen grunn.enten fysisk og psykisk. Og en regel er og at når noen har slike anfall for første gang og man vet ikke hvorfor de kommer,så skal det i allefall meldes i fra om,og vurderes med evnt en sjekk. 

Dette var seint på kveld,mot natt,og siden han var helt fin etterpå så sa jeg at vi kan vente til morgenen etter før vi ringer legevakten og spør de hva de mener skal skje videre. Så han sov godt den natten,og neste dag ringte vi legevakten og sykepleieren gav han en time litt seinere ut på ettermiddagen. 

Jeg synes at det er veldig bra at de tar slike ting seriøst. For tenk om dette gjentar seg igjen,og ikke minst når han feks kjører bil,at han kjører barna til skolen…at et slikt anfall kommer brått og uventet…det kan virkelig skje store ulykker

Han fikk klart ikke kjøre ned til legevakta da vi dro ned,så da var det jeg som ble sjåføren.

Det ble ikke mange minutter venting før vi fikk komme inn til en lege. No måtte jo jeg være med,siden det var jeg som fikk se og oppleve hele anfallet,når det skjedde,hvor lenge ,hva som skjedde m.m Pappen husket ingenting…

Vi visste ikke hvor lenge vi måtte vente her,eller hvor lang tid alt tok,hva de evnt ville gjøre m.m så minstemor ble med oss. 

etter å ha forklart for legen alt som skjedde,tok han noen tlf og skrev div på pc før han henviste oss utigjen på gangen for å vente litt lenger. 

det er helt greit å spise en brødskive når man må vente så mye.

Etter en stund bestemte de seg for å sende pappen videre på sykehuset,på akuttmottaken. Der skulle de ta div. blodprøver og CT av hode. 

Så da bar det i vei opp til sykehuset,og her er det bare en korridor mellom legevakta og sykehuset,så det er veldig greit sånn sett.

På akuttmottaket fikk han tildelt en seng,og så var det mer venting. 

Etterhvert begynte pappen å kaldsvette og kjente at no må han bare ha noe mat, og det fikk han og da kom det seg med en gang.

så kom det en sykepleier og informerte litt,etterhvert kom det en fra labratoriet som skulle ta noen glass med blod.

og så kom etterhvert legen som var på visitt og tok full undersøkelse.Og da sjekker og utfører legen alt mulig øvelser som kan avdekke noe avik fra hode/hjerne m.m feks peke på nesen, øvelser angående balansen,ulike reflekser, syn/øyner osv

Og alt var helt fint og normalt.

Så ble det mer venting før han skulle klargjøres til CT. Og da måtte de legges veneflon inn for det skulle gies kontrastveske. 

 

Før han dro på CT tok de og en EKG av hjerte bare for å utelukke at det kunne være noe der.Det var og fint.

Og mens pappen var på CT undersøkelse ventet vi og då sovnet omsider denne lille jenta…man blir trøtt av venting.

Etter undersøkelsen drøftet de videre hva som skulle skje videre med Pappen.Og de kom frem til at de ville ha han innlagt over natten for observasjon.

De tok og en hjerteovervåkning hele natten.

Neste dag kunne vi ikke hente han er utpå ettermiddagen for han ventet svar fra div undersøkelser og blodprøver m.m 

Da var vi altså på lekeplassen å ventet.Som ble nevnt i forrige innlegg.

Men  til no var altså alle prøver og undersøkelser helt fine.De sjekket og alt av jern,B12,div vitaminer og det var normalt.Så da får han i seg de rette dosene.

Men han har enda to undersøkelser han må igjennom og det er EEG og MR av hode.Og det er det venting på, og det kan ta  et par uker.Inntil de er tatt så fikk altså Pappen muntlig kjøreforbud.

Så da er det jeg som må være sjåfør over alt og har vært det og hele denne uka og vil blir det og  inntil de undersøkelsene er tatt.

Men så her en dag fikk han telefon at han kunne komme på MR,så da la vi i vei dit.Og det var på kveldstid.

Dette har han gjort mange ganger før,men av mage/tarm og ikke hode.

Og mens pappen lå i trommelen satt vi og ventet i bilen.

Godt med litt kjeks å spise mens vi venter.

Og godt med en bilinteressert storebror som viser lillesøster alle funksjoner i bilen…og hun trykker jo på alt hun….

Og noen av de andre som var hjemme,ble veldig glad for et par gummihansker som ble med fra sykehuset…haha 

Så da inntil videre må vi bare vente på neste undersøkelse,og svar på denne siste …..

Og håper og satser på at de prøvene er og fine. 

Legen på sykehuset sa til pappen at alle prøver til da var fine,og alt såg bra ut,og lurte på om han kanskje hadde  opplevet noe traumatisk siste tider.

Nei sa han,men han sa det har vært er fryktelig press og ett trykk angående husjakt,bosituasjon og alt rundt det,og ikke minst et par andre ting som har lagt å presset over lang tid,så kan faktisk det være det som kan gi et anfall,at kroppen rett og slett reagerer slik. Og klart når han i tillegg sliter litt med mat,vekt m.m

Men uansett,veldig bra at de ikke har funnet noe,og satser på at det er heller ikke mer å finne på siste undersøkelsen. Men det glemmes nok ikke helt med det første den ekle opplevelsen i alle fall  og godt at det gikk bra !! Og ikke minst så flott at det tas på alvor slikt og at de undersøker det.Det beste angående  kjøring var og at hadde han vært bevisstløs så hadde han fått kjøreforbud i 1 år.og det hadde blitt veldig vanskelig her i huset.Men siden han var ukontaktbar så blir det kun midlertidig og til div. undersøkelser er gjennomført.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne gjerne på facebook; 

En skikkelig smell

Som en barnefamilie, så er vi virkelig en traver etter å søke opp lekeplasser både her og der. ha ha Og intet unntak ble det etter at vi har flyttet her vi nå bor midlertidig. Det var ikke lenge før de minste av gjengen her fikk med seg at det var lekeplass i sikte…

‘Mamma,se,der måååå vi bare gå….’- det sa de hver gang vi passerte den aktuelle lekeplassen.

‘joda,den skal vi sjekke ut vet dere… ‘

Så ble det da en tur innom der, og det er alltid spennende med nye lekeplasser.

Alt må prøves og sjekkes ut. Det ropes “Mamma,se her ” !!! både her og der i fra…Noen ganger skulle en ha hatt 6-7 øyner…ha ha For på slike plasser MÅ man bare se ALT de ser,og ALT de  skal prøve osv…

Dette var faktisk en skikkelig kul lekeplass. Her var masse kjekt for liten og stor. og ikke minst for ungdommer. Fotball,bordtennis,minigolf,trenigsapparater m.m kjæmpe artig. 

Nå var atså ikke noen av de store med denne gang. Størstejenta Caroline hadde tatt med seg de to store gutta og nest største jenta med på en storby tur til Riga,Latvia . Så de var der,og det kommer et innlegg om de og turen de hadde etterhvert. 

Det som var stas på denne lekeplassen var altså denne minigolf banen.

Her synes gjengen at golf er skikkelig artig. Så det var rett og slett den som ble først inntatt. Her lå flere køller og baller,så mange kan spille. Men to av de  små,både Leah og Benjamin visste ikke helt hvordan minigolf spilles,så då måtte vi forklare de.Og då måtte de jo prøve seg, og vipps så hadde Benjamin klart å treffe ballen,så den trillet nedi hullet,og så jublet han for det…svinget golfkølla i ren glede og der stod selvfølgelig Aron gutten,for det var hans tur etterpå å slå….smokk sa det og kølla til Benjamin traff Aron rett over øyelokket…en skikkelig smell med andre ord…au,au,au,au… snakk om maks uheldig altså….uff og huff…

Det var skikkelig vondt det der altså,stakkars Aron gutten…han gråt og gråt og gråt…det var virkelig vondt. Å få en golfkølle med metall frempå rett over øyelokket er overhode ikke noe godt nei. Men langt i fra meningen…at ren glede over å ha truffet hullet førte til en skikkelig smell var langt i fra planlagt nei. 

Og det dumme var at dette var helt i starten av da vi kom på denne lekeplassen, så da ble det videre dårlig med lek for Aron sin del med det første.Han måtte ta en liten hvilepause,for det var ikke lett å holde øye åpent når det og var så sterk sol.

men de andre,de utforsket resten av lekeplassen de….

Alt mulig ble testet og prøvet,og lillemor …hun øvde seg på ‘rokkeringen’ hun…ha ha 

HEY !!!!…her var det gøy å være….

MAMMA SE !!! en morsom ku…

og det var og en morsom sau der,og den måtte flere prøve…

‘ Bæ,bæ lille Lam….’

stas å  få fly med lillesøster…kanskje hun blir flyger en dag som storerbror…hvem vet…??? 

her var mange artige treningsapparater. Det er ikke helt lett for de minst å skjønne hva de skal brukes til,så da klatres og henges de på heller…ha ha 

men så omsider begynner en Aron gutt å kvikne til,det gjorde ikke så vondt nå lenger,og med øye halv igjen hadde han lyst å leke litt her på lekeplassen han og.Så da ble det et slag ‘4/5 på rad’-

Emilie lærte Benjamin å hoppe Paradis…og han klarte det med glans…

og så måtte lillesøster med hjelp av Leah prøvekjøre en båt….

å det var stas ja…ha ha 

Men så omsider måtte vi dra videre,vi skulle nemlig hente Pappen en plass,og det kommer i neste innlegg. 

Seinere da vi kom hjem igjen,fant vi frem noe strips og et plaster på det lille kuttet på øyelokket,og da var jo alt bra igjen. 

Vi sa flere ganger til Aron at denne hendelsen var skikkelig kjedelig,men at det var bare et uhell.Og uhell skjer i ny og ne,sånn er det bare.

Men selv om han fikk en smell på øyelokket,skal han være sååååå glad for at det ikke traff øye…for då kunne det gått skikkelig ille. Og noen ganger når øye blir skadet,kan man miste synet og i verste fall miste øye,og då må man ha glass øye. 

Ja Aron var virkelig glad for at det traff på øyelokket,for han hadde ikke noe lyst i det hele tatt  å ha noe glass øye…

så tross en smell, som var skikkelig vond,så var han tross alt takknemlig og vel fornøyd han…

 

 

Følg oss Gjerne på facebook :’ Huset med de 11 Barna’

Bare en midlertidig løsning.

Det har vært  litt stille herfra siste tiden,og det har altså hatt sine grunner. I forrige innlegg om ‘skolebarna her i huset’,så hadde vi altså noen planer for forrige helgen. Og det var noen planer vi måtte iverksette.

Vi har altså som x-antall ganger før sagt at no må vi bare flytte,noe vi virkelig har hatt et veldig stort ønske lenge om å gjøre. Vi har jo leitet og leitet etter en egnet bolig for oss,og da har vi i utgangspunktet vektlagt mest å finne en bolig/eiendom i nærheten av skolen,for at skolebarna her skal slippe å bytte skole. for å flytte er det noe verken vi eller de har hatt ønske om,for de trives så godt på skolen de går på. Men så har det ikke åpnet seg noe i nærheten av skolen deres,og da har vi vurdert å flytte videre om det er både sør,øst,vest eller nord…vi har vært åpen for det meste,og det som kan passe for oss. Men etter en sommer uten resultater så har vi måtte uansett tatt et valg. Vekk må vi uansett,og flytte må vi. Vi har klart hatt ønske om å eie,ha vårt eget. Det er vel noe de aller fleste av oss har et ønske om. Og vi med så mange barn er intet et unntak. Ingenting er bedre å få seg noe eget som en kan kalle et hjem,vårt hjem. Så vi har klart leitet mest på boliger til salgs. Og vi har tilslutt landet på området rundt skolen,og valgt at det er der vi ønsker å slå oss ned,iallefall i første omgang. Det var og et område,et sted og en komune som vi ønsket å flytte til aller første gang vi flyttet hit øst fra Bergen. Og vi fant ut at det er der vi må sette nesen og tilbake igjen.Det var jo der vi ville bo.En plass som likte veldig godt. Så vi begynte å konsentrere oss om boliger der i området uansett hva det var. og joda det er flere fine boliger til salgs der,noen visninger har vi og vært på.Men det hjelper å ikke bare sitte å vente,å vente. Vi må gjøre noe og,vi må handle. Altså,det er klart vi har gjort det hele tiden. Vi ser og leiter,tar kontakt,går på visning,snakker med banker m.m joda vi har altså gjort noe hele tiden.  Men sånn direkte fysisk,altså bare fysisk flytte på oss måtte bare bli neste steg no. Vekk må vi. !!!  En stund vurderte vi virkelig å flytte i campingvogna,stå på en campingplass som mange andre fastboende gjør med spiker telt/fortelt og alt,bare for å komme oss videre,gjøre noe. Vel, vi er er vant med campinglivet,og har hatt campingvogn og feriert i ukevis både i Sverige,Danmark og Norge. Så et midlertidig ‘liv’ i campingvogna for et par mnd var langt i fra noe urealistisk eller utenkelig  for oss. Bare for å komme videre,for å få beveget oss liksom. Og mange har en fastboende campingvogn med spiker telt eller fortelt stående og kan ha den som en fritidsbolig i flere mnd. men vi måtte jo klart ha en plass å stå med vogna. Så dette måtte vi sjekke mer utav. vi trålte den ene campingplassen etter den andre,ringte og forhørte oss. På mange campingplasser er det enda mye liv. Men ikke en eneste plass,ikke en eneste campingplass ville ha oss,de ville overhode ikke la oss stå der en mnd tid med campingvogna med fortelt. Årsak: Vi hadde rett og slett ALT for mange barn.Det kom bare ikke på tale. Og selv om vi var en familie som har vært på utallige campingplasser flere uker på ulike plasser over mange år, så hjalp det lite. De måtte jo tross alt tenke på de andre gjestene de hadde på campingplassen. Hadde vi vært en normal familie med 2-3 barn var det langt i fra noe problem,da kunne vi bare komme. Men når de fikk vite hvor mange vi var som skulle være der var det ikke aktuelt,ikke tale om…..

i utgangspunktet var vi overhode ikke overrasket,men vi måtte etter hver plass vi hadde tatt kontakt sitte summe oss og tenke…er det mulig? snakk om diskriminering på høyt plan. Noe så nedvergene,at våres barn er igjen et problem her. En camping eier skjelte omtrent pappen ut, at vi kunne være så frekk å spørre en gang…….ha ha    han ristet så på hode at man lurte nesten på om det ville komme til å falle av…han var veldig rød i ansiktet og etter alt han lirte utav seg…ha ha tragisk,utrolig nok,men realistisk. Vi fant da ut at alle plasser vi har ‘lagt’ oss inn med campingvogna over alt i alle år,har vi faktisk aldri opplyst om hvor mange vi var. Vi har liksom bare bestilt plass og parkert vogna blant alle andre vogner,og folk har ikke vært klar over hvor mange vi faktisk har vært…ha ha 

Ja ja da var det bare å la dette bli en glemmesak,vi hadde i allefall hørt og det var no bare like greit. Da var det bare å sjekke videre på noen andre ting. 

Da dukket det opp en annonse på finn.no der noen ønsket å leie ut til en familie bare for en kort periode,og det kan være alt fra 1 mnd til 3 mnd. Eller etter eget ønske.

Ja det kunne jo passe for oss. Alle andre som leier ut noe, ønsker klart og forståelsefullt langtidsleie om det er hus eller leilighet.

Men vår plan er rett og slett komme oss ut og vekk fra huset vi bor i,vekk fra den situasjonen og da er vi åpen for å bo/være en annen plass midlertidig. Og så kan vi på den plassen ‘jobbe’ videre med noe mer endelig. Og da leier vi gjerne bare for en mnd eller to. Til noe annet åpner seg. Det er dette vi kjente vi måtte bare gjøre no. Det var dette som var rett for oss sånn midlertidig. 

Vi tok kontakt med huseier,og det var enda ledig,og vi kunne komme på en kort visning. Dette var altså ikke et hus,en leilighet eller en bolig sånn sett,men en fritidsbolig,en hytte.Men vi var interessert i å se på dette vi. Og de var jo klart veldig opptatt og av hvor mange vi var,og hvor mange som skulle bo der m.m ikke minst, evnt hvor lenge.

Men vi la det frem på en fin måte at vi brydde oss ikke om det var trangt,vi var vant til det,vi var heller ikke kravstore,vi var en sånn familie som klarte oss fint . Og barna lå sammen,det var og noe de var vant med. 

Og klart man tenker,det er altså ikke mange som vil leie ut hytta si til en så storfamilie,og forståelsefullt,men likevel…kanskje vi var heldig. 

Vi sa at vi trengte noe midlertidig,mens vi ‘jobber’ videre med noe endelig,altså bare en mellomløsning. Vi må bare vekk fra der vi bor,og vi må bare begynne å gjøre noe,handle…

En hytte,er en hytte det. Og sier seg selv at det er ikke den store plassen. Og vi tenkte klart igjen at no er det vel alle barna våres som ødelegger,men vi måtte ta den sjangsen. Så Vi dro på en kort visning. Dette var altså en familie som hadde hatt denne hytten i 4 år,det var en ski og fjellglad familie som brukte tiden på hytta i påsken,vinterferie m.m Men siden de bodde sørover,så stod ofte hytta tom i mange mnd og det synes de klart ikke var nødvendig derfor leiet de den ut når de ikke brukte den. Og da helst korttids. 

Og det var jo en smart måte…

vel vi kikket på hytta vi og tenkte at,joda dette kan vi fint leve med i en mnd eller to.Og sa at vi ønsket å leie om vi fikk det da. Joda det kunne vi,det var ingen problem. Vi måtte omtrent måpe…ehhhh er det mulig,jammen hallo vi har mange barn,små som store…

vel da kunne dette paret fortelle at de hadde selv 6 barn,så de visste alt om å være litt flere enn  det  vanlige. Og de var ofte alle på hytta,så de lå ofte 8 pers der. Wow,vi var virkelig takknemlig. Så vi hoppet i det,og skrev kontrakt og fikk nøkler,dagen etter kunne vi flytte inn. Vi kunne ikke risikere at de ombestemte seg..ha ha 

Så da var det tilbake å hente klær og tømme kjøleskapet for mat,ta med skolesekkene og andre småting og ‘flytte inn’ i hytta

I hytta var det fult møblert med alt man trenger.Det er t.o.m oppvask maskin og vaskemaskin. Så det er ikke stort man trenger her sånn sett.Det meste er der.

 

Det er altså en hytte vi bor i nå midlertidig.Og minstemor er like blid for det hun…

Altså igjen, dette er kun en midlertidig løsning,men vi er faktisk utrolig glad etter 5 dager i denne hytta, at vi valgte å gjøre dette. Og barna her liker det og. Vi er virkelig glad at vi våget å bare ‘gjøre noe’, tross at det er bare midlertidig,og at det er på en hytte.Men vi har klart et press på å komme oss videre,men vi kan ikke bekymre oss for det.Vi har virkelig troa på at det ordner seg. Garantert.Det må det.

Å sitte å leke med leire er noe som er veldig populært blant gjengen. Dette er litt av kjøkkendelen i hytta.

det er mye kreativt man kan finne på med leire. William har allerede bestemt seg at han skal bli veiarbeider når han blir stor. Han elsker å jobbe på veien og statens veivesen er han store forbilde og lidenskap. 

joda, det er en helt ok og koselig hytte dette her.

hytten har 3 små soverom. Dette soverommet har kun plass til en dobbelseng,og under dobbelsengen er det skuffer for oppbevaring. her holder noen av barna å legge klærne sine ned i de her skuffene. 

Det er absolutt en fin og moderne hytte,den er laftet,så det er god varme her.Det er mange fine turområder ute,plasser å sykle m.m Vi føler virkelig at vi er på en litt lengre hyttetur…ha ha 

Barna går fortsatt på samme skole,selv om det er litt lenger å kjøre,og på dagtid,mens barna er på skolen,er vi i det forrige huset å vasker og rydder.Det er det vi har gjort denne uka,enda er det en del igjen.

øhhh…var liksom flekker du skulle spraye på da…..ha ha Men vi vasker og skrubben vegger og tak.

Og selv om en del ting står der enda i banankasser og søppelsekker stablet,så vil vi, når vi får noe annet endelig, flytte videre på de tingene og. Uansett vi er vekke,og bare det er ikke så verst…ha ha  vi greidde det iallefall,og det kjennes virkelig godt…!!!! 

morgenstund med de her to når de andre er dratt på skolen,storebror er virkelig flink å vise i boken til lillesøster…

og klart med så mange i ‘hus’,så blir det rusk på gulvet her,men det fikser Benjamin,han er virkelig en flink husarbeider. (han blir sur visst han ikke får ha jobben som støvsuger…)ha ha 

‘Hverdagsliv’- alltid hjelp å få….

og etterpå Fant Benjamin ut at den  tomme kleskorga kunne brukes som ‘båt’ for lillesøster….

‘ Juhu….her kommer vi….!!! ha ha 

Så her går altså hverdagen sin gang,vi tar en dag om gangen,jobber på videre på boligmarkedet,og er veldig spent på hva som åpner seg på sikt. Så kan jo klart mange mene at det vi har gjort er både sprøtt og galskap. Men for oss er det ikke det,det er og andre ting som gjør at vi måtte vekk,så vi måtte bare ta et valg,gjøre noe og bevege oss videre.Og det kjenner vi altså er rett for oss akkurat no. Her er mange andre hytter og leiligheter rundt om,og mange både eies,men og leies ut til ulike familier.Det er en del familier fra Litauen som bor her,familier som er her å jobber bare for noen mnd før de flytter videre. Noen er og fastboende.Så det er flere andre i ulike livssituasjoner. Et Liv er det rundt om her iallefall. så det er en helt ok plass å være sånn midlertidig.

 

Følg oss gjerne på : ‘ Huset med de 11 barna’