Det har vært  litt stille herfra siste tiden,og det har altså hatt sine grunner. I forrige innlegg om ‘skolebarna her i huset’,så hadde vi altså noen planer for forrige helgen. Og det var noen planer vi måtte iverksette.

Vi har altså som x-antall ganger før sagt at no må vi bare flytte,noe vi virkelig har hatt et veldig stort ønske lenge om å gjøre. Vi har jo leitet og leitet etter en egnet bolig for oss,og da har vi i utgangspunktet vektlagt mest å finne en bolig/eiendom i nærheten av skolen,for at skolebarna her skal slippe å bytte skole. for å flytte er det noe verken vi eller de har hatt ønske om,for de trives så godt på skolen de går på. Men så har det ikke åpnet seg noe i nærheten av skolen deres,og da har vi vurdert å flytte videre om det er både sør,øst,vest eller nord…vi har vært åpen for det meste,og det som kan passe for oss. Men etter en sommer uten resultater så har vi måtte uansett tatt et valg. Vekk må vi uansett,og flytte må vi. Vi har klart hatt ønske om å eie,ha vårt eget. Det er vel noe de aller fleste av oss har et ønske om. Og vi med så mange barn er intet et unntak. Ingenting er bedre å få seg noe eget som en kan kalle et hjem,vårt hjem. Så vi har klart leitet mest på boliger til salgs. Og vi har tilslutt landet på området rundt skolen,og valgt at det er der vi ønsker å slå oss ned,iallefall i første omgang. Det var og et område,et sted og en komune som vi ønsket å flytte til aller første gang vi flyttet hit øst fra Bergen. Og vi fant ut at det er der vi må sette nesen og tilbake igjen.Det var jo der vi ville bo.En plass som likte veldig godt. Så vi begynte å konsentrere oss om boliger der i området uansett hva det var. og joda det er flere fine boliger til salgs der,noen visninger har vi og vært på.Men det hjelper å ikke bare sitte å vente,å vente. Vi må gjøre noe og,vi må handle. Altså,det er klart vi har gjort det hele tiden. Vi ser og leiter,tar kontakt,går på visning,snakker med banker m.m joda vi har altså gjort noe hele tiden.  Men sånn direkte fysisk,altså bare fysisk flytte på oss måtte bare bli neste steg no. Vekk må vi. !!!  En stund vurderte vi virkelig å flytte i campingvogna,stå på en campingplass som mange andre fastboende gjør med spiker telt/fortelt og alt,bare for å komme oss videre,gjøre noe. Vel, vi er er vant med campinglivet,og har hatt campingvogn og feriert i ukevis både i Sverige,Danmark og Norge. Så et midlertidig ‘liv’ i campingvogna for et par mnd var langt i fra noe urealistisk eller utenkelig  for oss. Bare for å komme videre,for å få beveget oss liksom. Og mange har en fastboende campingvogn med spiker telt eller fortelt stående og kan ha den som en fritidsbolig i flere mnd. men vi måtte jo klart ha en plass å stå med vogna. Så dette måtte vi sjekke mer utav. vi trålte den ene campingplassen etter den andre,ringte og forhørte oss. På mange campingplasser er det enda mye liv. Men ikke en eneste plass,ikke en eneste campingplass ville ha oss,de ville overhode ikke la oss stå der en mnd tid med campingvogna med fortelt. Årsak: Vi hadde rett og slett ALT for mange barn.Det kom bare ikke på tale. Og selv om vi var en familie som har vært på utallige campingplasser flere uker på ulike plasser over mange år, så hjalp det lite. De måtte jo tross alt tenke på de andre gjestene de hadde på campingplassen. Hadde vi vært en normal familie med 2-3 barn var det langt i fra noe problem,da kunne vi bare komme. Men når de fikk vite hvor mange vi var som skulle være der var det ikke aktuelt,ikke tale om…..

i utgangspunktet var vi overhode ikke overrasket,men vi måtte etter hver plass vi hadde tatt kontakt sitte summe oss og tenke…er det mulig? snakk om diskriminering på høyt plan. Noe så nedvergene,at våres barn er igjen et problem her. En camping eier skjelte omtrent pappen ut, at vi kunne være så frekk å spørre en gang…….ha ha    han ristet så på hode at man lurte nesten på om det ville komme til å falle av…han var veldig rød i ansiktet og etter alt han lirte utav seg…ha ha tragisk,utrolig nok,men realistisk. Vi fant da ut at alle plasser vi har ‘lagt’ oss inn med campingvogna over alt i alle år,har vi faktisk aldri opplyst om hvor mange vi var. Vi har liksom bare bestilt plass og parkert vogna blant alle andre vogner,og folk har ikke vært klar over hvor mange vi faktisk har vært…ha ha 

Ja ja da var det bare å la dette bli en glemmesak,vi hadde i allefall hørt og det var no bare like greit. Da var det bare å sjekke videre på noen andre ting. 

Da dukket det opp en annonse på finn.no der noen ønsket å leie ut til en familie bare for en kort periode,og det kan være alt fra 1 mnd til 3 mnd. Eller etter eget ønske.

Ja det kunne jo passe for oss. Alle andre som leier ut noe, ønsker klart og forståelsefullt langtidsleie om det er hus eller leilighet.

Men vår plan er rett og slett komme oss ut og vekk fra huset vi bor i,vekk fra den situasjonen og da er vi åpen for å bo/være en annen plass midlertidig. Og så kan vi på den plassen ‘jobbe’ videre med noe mer endelig. Og da leier vi gjerne bare for en mnd eller to. Til noe annet åpner seg. Det er dette vi kjente vi måtte bare gjøre no. Det var dette som var rett for oss sånn midlertidig. 

Vi tok kontakt med huseier,og det var enda ledig,og vi kunne komme på en kort visning. Dette var altså ikke et hus,en leilighet eller en bolig sånn sett,men en fritidsbolig,en hytte.Men vi var interessert i å se på dette vi. Og de var jo klart veldig opptatt og av hvor mange vi var,og hvor mange som skulle bo der m.m ikke minst, evnt hvor lenge.

Men vi la det frem på en fin måte at vi brydde oss ikke om det var trangt,vi var vant til det,vi var heller ikke kravstore,vi var en sånn familie som klarte oss fint . Og barna lå sammen,det var og noe de var vant med. 

Og klart man tenker,det er altså ikke mange som vil leie ut hytta si til en så storfamilie,og forståelsefullt,men likevel…kanskje vi var heldig. 

Vi sa at vi trengte noe midlertidig,mens vi ‘jobber’ videre med noe endelig,altså bare en mellomløsning. Vi må bare vekk fra der vi bor,og vi må bare begynne å gjøre noe,handle…

En hytte,er en hytte det. Og sier seg selv at det er ikke den store plassen. Og vi tenkte klart igjen at no er det vel alle barna våres som ødelegger,men vi måtte ta den sjangsen. Så Vi dro på en kort visning. Dette var altså en familie som hadde hatt denne hytten i 4 år,det var en ski og fjellglad familie som brukte tiden på hytta i påsken,vinterferie m.m Men siden de bodde sørover,så stod ofte hytta tom i mange mnd og det synes de klart ikke var nødvendig derfor leiet de den ut når de ikke brukte den. Og da helst korttids. 

Og det var jo en smart måte…

vel vi kikket på hytta vi og tenkte at,joda dette kan vi fint leve med i en mnd eller to.Og sa at vi ønsket å leie om vi fikk det da. Joda det kunne vi,det var ingen problem. Vi måtte omtrent måpe…ehhhh er det mulig,jammen hallo vi har mange barn,små som store…

vel da kunne dette paret fortelle at de hadde selv 6 barn,så de visste alt om å være litt flere enn  det  vanlige. Og de var ofte alle på hytta,så de lå ofte 8 pers der. Wow,vi var virkelig takknemlig. Så vi hoppet i det,og skrev kontrakt og fikk nøkler,dagen etter kunne vi flytte inn. Vi kunne ikke risikere at de ombestemte seg..ha ha 

Så da var det tilbake å hente klær og tømme kjøleskapet for mat,ta med skolesekkene og andre småting og ‘flytte inn’ i hytta

I hytta var det fult møblert med alt man trenger.Det er t.o.m oppvask maskin og vaskemaskin. Så det er ikke stort man trenger her sånn sett.Det meste er der.

 

Det er altså en hytte vi bor i nå midlertidig.Og minstemor er like blid for det hun…

Altså igjen, dette er kun en midlertidig løsning,men vi er faktisk utrolig glad etter 5 dager i denne hytta, at vi valgte å gjøre dette. Og barna her liker det og. Vi er virkelig glad at vi våget å bare ‘gjøre noe’, tross at det er bare midlertidig,og at det er på en hytte.Men vi har klart et press på å komme oss videre,men vi kan ikke bekymre oss for det.Vi har virkelig troa på at det ordner seg. Garantert.Det må det.

Å sitte å leke med leire er noe som er veldig populært blant gjengen. Dette er litt av kjøkkendelen i hytta.

det er mye kreativt man kan finne på med leire. William har allerede bestemt seg at han skal bli veiarbeider når han blir stor. Han elsker å jobbe på veien og statens veivesen er han store forbilde og lidenskap. 

joda, det er en helt ok og koselig hytte dette her.

hytten har 3 små soverom. Dette soverommet har kun plass til en dobbelseng,og under dobbelsengen er det skuffer for oppbevaring. her holder noen av barna å legge klærne sine ned i de her skuffene. 

Det er absolutt en fin og moderne hytte,den er laftet,så det er god varme her.Det er mange fine turområder ute,plasser å sykle m.m Vi føler virkelig at vi er på en litt lengre hyttetur…ha ha 

Barna går fortsatt på samme skole,selv om det er litt lenger å kjøre,og på dagtid,mens barna er på skolen,er vi i det forrige huset å vasker og rydder.Det er det vi har gjort denne uka,enda er det en del igjen.

øhhh…var liksom flekker du skulle spraye på da…..ha ha Men vi vasker og skrubben vegger og tak.

Og selv om en del ting står der enda i banankasser og søppelsekker stablet,så vil vi, når vi får noe annet endelig, flytte videre på de tingene og. Uansett vi er vekke,og bare det er ikke så verst…ha ha  vi greidde det iallefall,og det kjennes virkelig godt…!!!! 

morgenstund med de her to når de andre er dratt på skolen,storebror er virkelig flink å vise i boken til lillesøster…

og klart med så mange i ‘hus’,så blir det rusk på gulvet her,men det fikser Benjamin,han er virkelig en flink husarbeider. (han blir sur visst han ikke får ha jobben som støvsuger…)ha ha 

‘Hverdagsliv’- alltid hjelp å få….

og etterpå Fant Benjamin ut at den  tomme kleskorga kunne brukes som ‘båt’ for lillesøster….

‘ Juhu….her kommer vi….!!! ha ha 

Så her går altså hverdagen sin gang,vi tar en dag om gangen,jobber på videre på boligmarkedet,og er veldig spent på hva som åpner seg på sikt. Så kan jo klart mange mene at det vi har gjort er både sprøtt og galskap. Men for oss er det ikke det,det er og andre ting som gjør at vi måtte vekk,så vi måtte bare ta et valg,gjøre noe og bevege oss videre.Og det kjenner vi altså er rett for oss akkurat no. Her er mange andre hytter og leiligheter rundt om,og mange både eies,men og leies ut til ulike familier.Det er en del familier fra Litauen som bor her,familier som er her å jobber bare for noen mnd før de flytter videre. Noen er og fastboende.Så det er flere andre i ulike livssituasjoner. Et Liv er det rundt om her iallefall. så det er en helt ok plass å være sånn midlertidig.

 

Følg oss gjerne på : ‘ Huset med de 11 barna’