En ny kontroll

Det er noen dager siden Lille mor her i huset ble 6 måneder,eller 1/2 år. Og enda sitter man igjen med litt ettervirkninger av å undres hvor har dette halvåret tatt veien??? hvor fort denne tulla har vokset,lagt på seg,utviklet seg osv men slik er det,vi får glede oss over alt vi har foran oss,og bare siste tiden har den første tann kommet opp,hun gleder alles hjerter,ler og er smørblid,og koser seg på golvet,der hun ruller rundt og synes det er stor stas. Når man blir 6 mnd er det tid for en ny kontroll på helsestasjonen igjen,og denne gangen med en liten visitt i tillegg inne hos barnelegen. 

Denne uka har jo gjengen her i huset vinterferie,og de har skolefri,noe som betyr at endelig kan søskena til lillesøster få være med på helsestasjonen. Og Leah har alltid hatt så lyst dette halvåret å få være med når vi skal på helsestasjonen med Lille mor. Men da har hun alltid vært på skolen. Men i dag fikk hun endelig være med, og det er i slike settinger at Leah føler seg virkelig som en veldig stolt storesøster. 

Da er vi klar for en ny kontroll på helsestasjonen med Lille mor og Leah var så stolt over å få være med denne gang

Og som oftes pleier denne lille tulla sovne på vei til helsestasjonen og det var intet unntak denne gangen….

Stakkar liten,hun sover som en stein, og likevel må vi vekke henne….

akk ja,og vi MÅ jo bare vekke henne, hun skal jo både veies,inn til barnelegen og inn til helsesøster.

og til slutt våknet lille mor,hun måtte av med klærne og oppå vekta.

ikke helt komfortabel med denne situasjonen,men hvem hadde vel vært det,det gikk i alle fall fint. 

da nærmer hun seg 8 kg tallet.

Ja sånn er det på helsestasjonen,der skal det veies og måles. Men alle målene på denne jenta er fine,og kurven går oppover. 

Denne alderen er en fin alder,for no er de små så kompakt at de kan både knipes og kjitles på,og de synes det er utrolig artig. og det Dobbelhaka er kommet til syne,bollekinn,og ikke minst valkene rundt lårene…ha ha 

Rett for siden av vekta til de små barna,står vekta til de større barna. Og den måtte jo klart Leah teste ut…

“ojjjj,se så tung jeg er Mamma…”  tulle Leah…

Og så måtte jo hun sjekke hvor høy hun har blitt og ….

På helsestasjonen hadde de flere dukker og dukkesenger som Leah synes var veldig gøye å leke med. 

Men så hører jeg;

“Mamma,se hvor tung dukken er då, ‘ ha ha – joda hun får det til hun,klart dukken måtte jo veie seg og.

“Tallet viset 1,og da er dukken 1 kg…”

Etter veiing og måling av både dukke og lillesøster,skulle vi inn til barne legen for kontroll,og det er noe alle de på halvt år skal. Men vi måtte vente litt for det var noen som var før oss.

Lego bygging er alltid kjekt det.

og omsider så var det vår tur,og vi kom inn til Barnelegen og lillemor skulle sjekkes. Hjerte ble lyttet på,alt var fint der,ører ble sjekket,øyner lyses på og hofter undersøkt.

Og dette synes Leah var spennende å få med seg.

Men så ville bare ikke denne lille jenta bli sjkket eller undersøkt mer,så da satte hun i et vræl. ha ha 

No var det nok-virkelig nok,men da var vi ferdig.

joda denne lille tulla har det bare bra hun . 

No skulle vi videre inn til helsesøster,men måtte vente enda litt til.Men det gjør jo ingenting,her er det så mye fint å leke med. Det er godt å ha med en storesøster som kan telle kuler for lille søster.

ja Leah er veldig glad i denne lillesøsteren sin,hun leker,tuller,tøyser,synger,danser og  ler av henne. de har det veldig morsomt sammen.Og det er virkelig godt å ha en slik flink storesøster.

tut,tut…klart jenter liker tog og traktor som gutta…

Etter litt venting kom helsesøster ut og ropte oss inn,Hun synes det var kjekt at Leah ble med en tur . Men lillemor var ikke noe særlig samarbeidsvillig her hos helsesøster,nei hun var trøtt og lei,og det ble ikke så lenge her inne.

Men hun er i alle fall ei fin jente som vokser ,hun har god appetitt og er en oppvakt liten pike. så da får vi si oss ferdig for denne gang.

Neste gang vi skal på helsestasjonen skal storebror være med,for helsesøster vil snakke med han,noe han ikke ville sist da han var på 4 års kontroll. Så får vi bare håpe det blir bedre da

Leah synes i alle fall at det var veldig stas å få være med på helsestasjonen .Og jeg er sikker på at Lillemor var glad for at Leah ble med oss dit også. 

 

 No blir det hjem å pakke litt, for vi har tenkt å ta oss en liten tur,siden det er vinter ferie….

 

Følg oss Gjerne på Facebook ; ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

Er vi ‘lat’ ??

Jeg skrev nylig et innlegg her om ‘hvordan er vår hverdag nå’- og der poengterte jeg at jeg har valgt de siste 4 årene å være hjemme mamma 100 %. Jeg har klart vært en hjemme mamma i ca 20 år,men har innimellom fødsler og permisjon kun jobbet litt for å spe på familie kassen. Men vi har ikke ønsket å få mange  barn for at jeg skulle gå i arbeid fulltid, og plassere barna i barnehage,men heller å ta oss av de selv.

Og vi snakket her en dag om hvordan egentlig barna har hatt det oppover. Når man velger å kun være avhengig av en fast inntekt og delvis en annen varierende inntekt i perioder,kan man klart ikke prioritere å bruke penger på alt mulig. Og når man i tillegg velger å få mange barn,ha de hjemme når de er små,og mammen delvis/helt til tider også,kan det være noe det vil gå utover. Men ikke nødvendigvis heller,det kommer klart an på både utgifter i forhold til inntekter,om man tenker smart,prioriterer rett, og har ulike meninger om ting. 

For noen kan dyre ferier og dyre sydenturer være en selvfølge å dra på. Men er det det? er det en selvfølge at barn i dag skal vokse opp med at de ‘må ha’ slike turer flere ganger i året? Eller må barna ha alt av elektroniske ‘dippe’ dupper’, egne pc’er og tv’er på rommene sine m.m  som mange barn i dag har ? Må barna ha merke klær? Må de få mange hundre kroner i uke lønn? Må de ha de dyreste og kuleste syklene,skiene,mobiltelefonene osv

Jeg tror i utgangspunktet så er det ikke barna som legger standaren i en familie. Hva vet vel en 3 åring om han har kun addidas klær til 500 kr eller klær fra H & M  til 150? Eller ski,sykler osv..som er helt nye,eller hva vet et barn at ‘alle’ må til syden hvert år. En plass har alt begynt,og jeg tror at det er foreldrene selv som styrer hele denne ‘ samfunnspress skuta’. Ja det er et press i samfunnet på alt mulig,fordi ‘de’ og ‘den’ har ‘det’ og det’ og då MÅ man og ha det,eller gjøre det. Og hvorfor Må man det da…Man må ikke ha alt mulig,heller ikke alt det dyre og fancy,og ikke minst man må ikke på dyre ferier.

Nei jeg fant ut at våres barn har hatt det bra oppover sin barndom,de har ikke hatt alt det fancy og kule som kanskje mange andre barn hadde,men de hadde hele,rene og fine klær,hadde det de trengte av leker,utstyr,og ikke minst  fått reise og oppleve mye fint. For vi valgte for over 11 år siden å kjøpe Campingvogn,og vi har reist til både Sverige,Danmark og Norge rundt med den. Mange flotte minner og opplevelser. Ikke så dyrt,eller fancy og kult,men mange fine stunder sammen alle.Og ikke minst de har fått omsorg, kjærlighet og trygghet.Men bare det å få ha en campingvogn er heller ingen selvfølge. Men klart barna har arvet klær,arvet sykler og ski,har måtte lære å dele,har nok ikke hatt lomme full av ukepenger,men de har vært glade og tilfreds.

Men det som rørte virkelig et mamma hjerte var når største jenta på 20 skrev dette for noen dager siden på sms til meg.Da snakket vi om barna våres hadde det så ‘ille’ liksom…

<><><><><><><><><><><><><><><><><><

“jaja vi  ungene har no hatt en mor som e tilstedeværenede hele tiden,og tar de med på turer og ski og lærer de til å være glad for små ting og være takknemlig.”

Sikkert ingen unger som har campa så mye som vi har, eller vært så mye på turer ute i naturen å leket,enn det vi har gjort, for mora har dradd de med ut i tide og utide….hahaha

Og ja vi har no vært i alle parka som e rundt om alle veier og vi, kem i klassen til de ungene har vært like mange plasser rundt om i Norge og sverige som oss liksom😂 nei vi er dratt med på alt, opplevet mye…det er samfunnet som har gjort dyre sydenturer som en menneskerett. 

Nei ikke synd på oss, vi har hatt det veldig bra vi, alle.Lett å se ka andre har, og så glemmer en fort ka man faktisk har sjølv, som ingen andre har.Og selv om vi ikke fik så mye penger har ingen av oss tatt noe skade av det. ka skulle vi med penger. hadde det vi trengte.

og så har du gitt oss en tro mamma,og det er viktig synes jeg. Troen har hjulpet oss så mange ganger,og takk for det.

<><><><><><><><><><><><><><><><><><><>

 

da vet man i alle fall at man har tatt et rett valg,tatt den ‘rette jobben’,å prioritere barna først,selv om en har måttet innimellom jobbet litt,men da har alltid pappen vært tilstede og stillet opp. Og noen ganger er pappen like bra han…men bare noen ganger altså…ha ha  

Jeg tror absolutt at i utgangspunktet er ikke barn kravstore, men det er foreldre,venner,samfunnet som legger ‘listen’ alt for høy.Barn er i utgangspunktet tilpasningsdyktige på både steder og ting..Klart man kan unne seg ting i ny og ne,men blir det en livsstil,vil det skape kravstore barn, og barn som aldri blir fornøyd,men forventer både det ene og det andre og skal ha og ha.Og krever mer og mer.

 

Men i alle fall jeg valgte jo som sagt for 4 år siden å bli 100 % hjemmemamma igjen,og no når vi har fått ei lita tulle til her i huset,så er det en fin tid å bruke sammen mens barna er små,for som sagt er det en tid man ikke får igjen. Det gir barna en trygg og fredfull start i livet,og mye kjærlighet.

Det er med andre ord ikke noe latmanns liv å være hjemme – mamma og husmor. Man dekker faktisk veldig mange andre yrker når man er en mamma,både på det fysiske og det psykiske. Man er både sykepleier,lege,advokat,dommer,psykolog,politi,kokk,renholdersk,servitør,sjef osv. rett og slett en viktig jobb.

Likevel blir hjemme mammer sett ned på i samfunnet,de stemples omtrent som lat. ‘De går ‘bare’ hjemme å slenger liksom….Eller går på kafé,trilleturer og ikke gidder å bidra i samfunnet.

Men det har jeg aldri brydd meg om,jeg stortrives med den jobben,og begrunner igjen og igjen med at vi har fått  mange barn for å ta oss av de. Jeg ønsker ikke at samfunnet skal oppdra våres barn. De kan uansett ikke gi den samme omsorg og kjærlighet som en mamma og en pappa kan. Eller stille opp på samme måte. Det er derimot ikke sagt at familier med mange barn ikke har foreldre som kan gå ut i arbeidslivet. Nei det har vi og gjort,så vet alt om det også. Men hadde vi bare hatt 2-3 barn hadde jeg uansett valgt å være hjemme med de når de var små.Uansett er den  tiden  bare periode styrt. 

Men det hele begynte med at en av skole barna her kom hjem etter en skole dag,da flere av  klasse kamerater hadde diskutert hva foreldrene jobbet med. Den ene etter den andre fortalte hva deres foreldre gjorde og jobbet med,så kom spørsmålet om hva vi gjorde på…ja hva jobber mammen og pappen din med da?

ja hva skulle man si til det…

“jo mamma er hjemme – mamma hun no,for vi fikk en lillesøster for 6 mnd siden,og så er lillebroren min også hjemme.” 

ååå  hæææ, jobber hun ikke da?

nei hun gjør jo ikke det da…sånn sett…liksom…ehhh… hun kan liksom ikke det da når hun har en baby…

vel hvordan får hun penger i fra da liksom…

nei det det var ikke jo helt lett å svare på ..tror ikke hun har så mange  penger….

Og så var det pappen da. Han jobber vel???

ehh…jo,men samtidig ble det et n…ei….. 

Hæææ jobber ikke faren din heller…? er de lat eller??

“jo Pappa gjør jo egentlig det da,men han er ikke helt frisk enda,for han måtte operere vekk magesekken og da kunne han ikke jobbe…men han skal det da seinere….”

jammen hvor får dere penger i fra da…????

nei det var ikke helt lett å svare på…..

Men så måtte en klasse elev skyte inn da  at hun visste vi hadde  ‘jobbet’ litt i en bruktbutikk da…..så noe har vi da jobbet med.

Joa…men den er lagt ned den no,siden vi ikke vet helt hvor vi kommer til å flytte…

Nei det er ikke alt barn skjønner helt,og det er klart forståelsefullt. Og det er heller ikke alt barn skal forstå eller skjønne heller. Og det samme gjelder våres barna her i huset. Det er mye barna her ikke forstår,men barn skal ikke alltid ta del i de voksnes tanker og handlinger. La barn få være barn,de får tidsnok tenke i de voksnes rekker…og det er lenge,veldig lenge.

Men det er jo klart ikke helt lett for skolebarna her å svare på slike spørsmål når de kommer,selv om vi er veldig åpen her i huset om veldig mye. Men barna her,iallefall ikke det minste av barna forstår alt dette med penger og økonomi. Og noen ganger tror barna her at bankkortet fylles automatisk opp…ha ha 

Vel jeg måtte iallefall forsikre om at vi har noe her i Norge som heter sykepenger, og når man blir syk eller sykemeldt,så er det noe man får inntil man begynner å jobbe igjen. Og vi skal være virkelig takknemlig for at vi har et slikt system her i landet,for det er langt i fra slik i mange andre land.

Og no var pappen nylig på kontroll igjen på Rikshospitalet hos ernæringsfysiologen, og kurven går oppover i alle fall og ting er stabilt.Så no skal han kun ta kontakt med de om det er noe spesielt. Han blir ikke kallet inn flere ganger  som han har blitt tidligere hver måned. Men han skal seinere inn til både røntgen som CT og MR  på sykehuset for kontroll. Men han satser på at han snart kan begynne i en 50 % jobb i alle fall. For det er fortsatt dager han ikke er helt i form.Og legene har og sagt at han må ta tiden til hjelp og jobbe seg opp litt etter litt. Og det gjør han.

Men med 10 og til tider 11 barn så kan man umulig være ‘lat’ tenker jeg da….ha ha  og selvfølgelig heller ikke med 2-3 barn.

 

-Gjengen her altså……

Ja altså med denne gjengen her,(pluss noen til, inkludert ei lita tulle,) som skal oppdras til å bli folk av,så er det langt i fra noe latmanns liv.Sånn at det er sagt…ha ha  Med denne gjengen i hus må det lages mat,vaskes kle,ryddes,værer megler,være mellom mann,trøste,klemme osv.Og noen ganger trenger både 3-4-5-6 skolebarn hjelp til lekser,og det tar tid. Det skal vaskes opp,vaskes golv,legges sammen kler,finne frem kle…osv og ikke minst handles mat til alle sultne mager. 

Nei å ha hjem og hus,barn og en stor familie er faktisk en stor jobb det. Og siste tidens jobb som vi har her angående leiting av hus,flytting,pakking m.m er bare en egen stor jobb i seg selv. Men den er klart midlertidig.

Og følge opp  de her minste er langt i fra noe latmanns liv…

Men en stor,stor glede…..

Og bare de her 3 minste er i utgangspunktet en dagsjobb og de…ha ha  

Men det er en fantastisk givende dagsjobb.

 

Jeg sa iallefall at ‘stempelet’ vi hadde på oss at vi oppfattes som ‘late’ var iallefall ikke rett ordet. Vel det skjønner klart skole barna våres her,men utad,til andre skolebarn,der deres foreldre er ute i jobber i samfunnet, kan det klart oppfattes at vi sees på som late.Og spesielt når man ikke er ute i samfunnet å jobber. Men barn er barn de, og som sagt-det er ikke alt de ser,skjønner eller forstår. Så man kan ikke alltid innrette oss etter hva de sier. Men det er godt å se at de skjønner at i dag må man faktisk jobbe for å få penger. For uten penger stopper alt opp. 

Uansett vår situasjon er og midlertidig. Når pappen her i huset er ferdig med å ‘være syk’,for å si det slik,og blir helt frisk igjen,så er han ute i arbeidslivet igjen han som ‘alle’ andre. Og det går fremover. Og en dag når vi får eget hus og vi flytter,blir det og mer enn nok å gjøre. Vi er  i alle fall ikke arbeids ledig med andre ord,verken no eller i de neste årene fremover. Og det er akkurat slik vi vil ha det og valgt å ha det.  

 

Følg oss Gjerne på  Facebook; ‘Huset med de 11 Barna’

 

Barna i det vakre vinterland

Ja her ligger snøen tungt på bakken enda,og kommer man litt oppi høyden er det enda mer snø. Og noen plasser er den oppi 1 meter høy.Vi nærmer oss mars med stormskritt,og allerede flere plasser i landet har de vakre snøklokkene begynt å sprette opp av jorden, spire og gro. Men her må de isåfall presse seg gjennom tung snø,så det er nok en stund til vi ser de enda.

Var jo ei artig dame som sa så fint her en gang,for det er så mye snø; ‘at vi vil nok ha snø til langt uti mai vi’…ha ha    Vel håper vi slipper det da. Og ei annen dame hadde sagt at ‘no var hun veldig innstilt på noen uker med regn og slaps,sånn at snøen kunne smelte vekk’. Så mange er innstilt snart på vår.

1.klassingen hadde i lekse her en dag da de holder på med farger på skolen. Og de hadde om fargen grønn. De skulle se ut vinduet og se om de så noe grønt…ha ha  vel ut vinduet er det bare hvitt,hvitt og hvitt så langt øye kan se,så det ble ikke mye vi kunne skrive der som var grønt. 

Men uansett hva noen mener og tror,så kan vi ikke gjøre så mye med den snøen,vi kan ikke gjøre noe med været generelt,uansett. Så det hjelper over hode ikke å klage eller syte over det. Det er bedre å snu på det og se det positive og vakre i ting så lenge det er her. Her er vi iallefall glad i snø og vinter,selv om Leah her en dag ville gå med joggesko en dag på skolen. Nei de må hun nok vente med en stund til iallefall.

Her er og minusgrader,så det ser dårlig ut med slaps fremover, været er stabilt. Og klart no ‘er det’ jo vinterferie mange steder i landet,og noen ‘begynner på’ vinterferie,og da passer klart snøen godt enda. Og her i huset har barna begynt nå på vinterferie.

Det er heller ikke mange ukene til påsken,og det kan godt være litt snø då også.I allefall på fjellene. Så noe positivt med snø er jo det absolutt.Og plutselig en dag,så er den borte. 

Jeg for min del har alltid likt snøen,og vinter med mye snø,jeg synes det er noe fint med det hvite.Men klart alle årstider har sin sjarm,og er vakker på sin måte. 

 Jeg er jo og en person som og liker godt å ta bilder,selv om jeg er bare en amatør da.Men absolutt artig å ha en ‘liten’ hobby. Så en dag ble noen av gjengen her i huset  med opp mot ‘Solsætra’. Her har vi vært mange ganger om sommeren og barna har badet en del her. Det finnes noen innlegg derfra og innpå her.

No ligger det meter med snø der oppe,og mye av snøen er ganske urørt. Så då var det å ta med kamera og noen av barna og knipse noen vinter bilder. Synes det er fint med den hvite bakgrunnen som det er med snø. Men ikke minst, veldig kjekt å ha noen minner å se tilbake på det året det var veldig mye snø,og den lå i flere måneder.

Ser og at barna  her synes det er veldig kjekt å se tilbake på bilder fra tidligere tider.

Så dette blir et innlegg med bilderas.

Jeg liker og å gjenskape litt om hvordan de hadde det i gamle dager,var ikke mye Bergans boblejakker da,eller skogstad barnedresser. Nei da var det strikkekler det gikk på.Både luer,skjerf,votter,sokker og genser/jakker. Og det liker jeg da…å jeg som er så gammeldags…ha ha 

her har gjengen badet mange ganger,i dag er det minst 20 cm tykk is ute på vannet…

de tenker ta en tur ut…

vel,da er det er bare å ta beina fatt å labbe utpå isen …

storesøster først…

kanskje vi skal ta en tur innover veien…

ikke akkurat så godt å ake med kjelke når snøen er veldig dyp,her ser den ikke så dyp ut,men det er den. Aron er så lett og snøen hard at han synker ikke ned. Jeg derimot sank ned til over knærne-ha ha 

innover her kan man komme til hytter,her var vi og å tente jonsok bålet i sommer…

dette er en ‘ski gard’ altså et gammelt gjerde som er håndlaget,som de hadde i gamle dager. No er snøen så dyp at man ser knapt gjerdet.

Det var noen minus grader her ja……og kaldt,men utrolig friskt.

‘Har du glemt vottene dine gutt…???’

de gode gutta….

vintertid.. Så stille og urørt…

   ‘søsken – love….’

Joda jeg ser at Leah har tyggis…ha ha 

et usminket bilde med andre ord…

fine,kjekke gutter…

Joachim har planer om å teste ut de gamle trugene..de er perfekt i dyp snø...

Joda de funka de..han labber avgårde mot den dype snøen…

en tur på isen med  skøyter kanskje…???

her ser man litt mer av ‘ski garden’- gjerdet. Synes slikt gammelt gjerde er så fint…

Heldig de som bor der oppe…

er en så fin plass dette…landlig og stille

En storebror som står klar til å kaste snø på søstrene…

her er flott plass om man vil ta en tur alene.

her er stille,friskt og man kan la tankene fare av sted….

winter wonderland

litt av den greie gjengen vår…

joda det er og et usminket og et ‘naturlig bilde’,

sånn er de her  bare, når noe er morsomt… ha ha 

 

Vel da har vi foreviget noen bilder i det vakre vinter landskap. Og jeg skal love deg,dette var bare ett knippe av antall bilder..ha ha

det er sååå typisk det…

Men i alle fall,da har gjengen her vinter ferie,og vi har mulig noen planer for vinterferien-men det kommer vi tilbake til.

 

 

Følg Oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 barna’

 

 

 

 

 

Jeg skulle så gjerne ha vært en besteforeldre!!!!

Jeg kan vel tenke meg at jeg må vente enda noen år før jeg vil få tittelen mormor,eller bestemor,besta eller farmor. Jaja største jenta er jo allerede blitt 20 år,og kunne vært mor om hun var tidlig ute med å gifte seg å få barn,som mange andre unge i dag er. Men hun har ikke tenkt i de baner en gang,og for all del det skal hun heller ikke,men det tenkte jeg når jeg var 20 år. Men no er vi alle ulike. Jeg tenkte på det allerede som 18 åring at no ville jeg gifte meg med en mann som og ønsket å få mange barn. Vel måtte vente noen år før det skjedde,og den gang var det heller ikke en selvfølge at det skulle bli en mann som også ønsket mange barn.

I alle fall største jenta her har sagt at hun vil bli ferdig med sykepleien før hun kommer til å tenke på noe annet,og hun har enda 1 1/2 år igjen.Hun snakker og om å gå videre på spesialisering innom sykepleien 1 år og så vet hun ikke mer,men hun tenker heller ikke på det. Hun tar litt og litt omgangen,og det er like greit å gjøre det og. Så at vi har noe store forventninger å bli besteforeldre de nærmeste årene er altså ikke mitt poeng med dette innlegget. 

Vel jeg har noen ganger for vane å ro meg langt utover når jeg skal skrive om noe ,men jeg har et mål og en mening,og jeg vender alltid tilbake til poenget…ha ha  Så beklager at noen ganger blir det nok alt for lange innlegg,men sånn er det å ha mye på hjertet,og jeg må liksom bare få med alt,ellers føler jeg det er noe som mangler.

Men når det er sagt, så har jeg ikke som noe mål å være lik andre som skriver om alt mulig heller da….

vel da ble det en ny omvei- ha ha 

I alle fall skolebarna her i huset går på en flott privat skole. Den skolen er flink med å ‘sette sammen’ og lage fine avslutninger både til jul og sommer,påske osv De har et flott og et veldig dyktig skolekor,der barna både synger vakkert,men og kan vise skuespill m.m Dette er alltid kjekt å komme på og få med seg. Og gjengen her i huset er med og de øver og øver,de øver både hjemme og på skolen. Og ikke minst de gleder seg hver eneste gang de skal opptre for da kommer jo søsken,mamma og pappa,for å se på hvor flinke de er. Og ingen ting gjør et mamma hjerte mer stolt når barna viser noe flott de har øvet på mange ganger og gleder seg å presentere det. Da er liksom all øving  meningsfull. 

Men så har og denne skolen også noe annet flott som de arrangerer en gang i året,og det er en vinterfest. Og det er sånn ca på denne tiden av året. 

Barna øver på skolen på fine sanger de skal fremføre,elever i ungdomsskolen skal lage kaker,de må stille i hvit skjorte og svart bukse,for de skal servere m.m det pyntes på bord og invitasjoner har blitt sendt ut. Alt i alt så legges denne vinterfesten opp til å bli veldig vellykket, og det er noe den har blitt i flere år allerede. 

MEN….ja det er et MEN her…..Denne Vinterfesten er KUN for besteforeldre…..bhu…bhu… 

og da kom Aron på 7 år her en dag til meg, 

“Mamma hvorfor kan ikke du være en besteforeldre bare for en dag….”???

 

joda jeg skulle absolutt så gjerne vært en bestemor for en dag jeg …ha ha 

Eller pappa……kan være en morfar….

 

jaaaa,det var en god ide, skyter både 9 åringen og 11 åringen inn,og til slutt kommer Leah på 6 år,

“ja mamma, vææær så snill,kan ikke du komme å se og høre på oss….”

“vel,det er jo ikke for foreldre,det er kun for besteforeldre,det vet jo dere da”…prøver jeg trøstende…

Ja det visste Aron,han hadde nemlig prøvd å smiske og få smuglet,og meldt  på  mammen inn via kontaktlærer,men hun måtte skuffe han med å si at det er KUN for Besteforeldre. ha ha  

Og flere ganger kom skolebarna her og ‘sukket’ over at INGEN kom og hørte på de,så mye de hadde øvet,og så flinke de var….

Og det var så dumt at deres besteforeldre bor i Bergen,og ikke her. For da kunne de komme å høre og se. 

Men det som var veldig koselig da ,det var leksen de hadde forrige uke. Altså både 1.og 2 klasse har en lekse og en bok som heter ‘gjenfortellingsboken’-i den skal de ha i lekse å skrive noe de skal prøve å huske,feks noe som de har vært med på,en opplevelse,en tur m.m Så skal de fortelle,en voksen skal skrive,og eleven skal tegne noe fint til det de har fortalt.  

feks “hva husker du fra julen?fortell og tegn”?

“hva husker du fra skituren vi var på.”? fortell og tegn

“Hva lærte du da vi snakket om solen,jorden og månen på skolen?”

Hvordan var din sommerferie?

osv….

og denne uken fikk de altså.

“skriv noe fint om besteforeldrene dine -fortell og tegn.”- og noen av de her fortellingene skulle de altså lese opp på vinterfesten for besteforeldrene. 

 

ja ja dette skrev iallefall Leah om sine besteforeldre.

og så tegnet hun Morfar…

og dette skrev Aron om sine besteforeldre.

og dette tegnet Aron 

og det var skikkelig koselig….

 

Men ikke nok med det,altså 9.klasse hadde i oppgave å lage kake som de her besteforeldrene skal få smake på denne vinterfesten. Og Ruben her i huset som går i 9.klasse  fant ut at han skulle lage snickers kake,eller peanøtt kake. Og i år har 9.klasse ‘mat og helse ‘ på skolen,og Ruben gikk ut med en god 5’er no til jul,så noe har han iallefall fått med seg hjemmefra…ha ha og spesielt ble de kommentert at han var veldig flink med opprydding.Så denne oppgaven måtte no han klare fint.

Så Ruben satte i gang med å lage kaken han,og den ble fin den. Ellers måtte hvit skjorte finnes frem for både han og Joachim i 8.klasse. De skulle og være med å servere de her besteforeldrene som skulle komme på vinter festen. 

Ruben var veldig flink å lage kake han,og det ble en fin peanøttkake…og gjett om han kom hjem med et tomt fat ….??? jepp… det var jo bra,da tyder det på at det var nok en god kake…ha ha 

så var det Joachim da som hadde servert,ja det hadde Ruben og..

og de her 4 andre hadde vært med å sunget så fint….

og så måtte jeg få høre av Leah da, hva hun hadde sunget på vinterfesten…

hun hadde synget b.l.a en sang som heter. “min farfar….’-og det var en kul og morsom sang…♬♬

og så sang de en sang som heter noe med .du har noe som ingen andre har…..trallla ♭♬tralla la la la la…ingen er som deg…tralla lalla la la la la..♬♬♭

la la la …la la la …joda tekstene har jeg glemt…ha ha ha 

men Leah sang så fint i allefall….

Jeg må teste ut mer hvordan jeg legger inn videosnutter innpå her,for jammen santen når de her 4 skolebarna stemte i ,så var det virkelig flott,det skulle dere absolutt ha hørt. Så det må vi prøve å få til. 

Men uansett ,selv om vi kom på ideen å kle oss ut som en bestefar og en bestefar for å høre på våres ‘søte’ små,måtte vi bare skyve vekk den ideen,for vi ville nok bli gjennomskuet, og det var alle enig i. Men for all del,supert at skolen arrangerer et slikt flott opplegg for besteforeldre,og det er mange besteforeldre som gleder seg hvert år til denne vinterfesten. Men det var bare så dumt at ingen av barnas besteforeldre her kunne komme å se på de. Men slik er det når vi har flyttet og bor langt vekke. 

Men det gikk fint altså,de fortalte fra festen,og sangene de sang,og vi fikk vi høre de og,så da var jo alt greit. 

(og bare for å tilføye til slutt,dere som er besteforeldre,ta det ikke personlig de to bildene av ‘gamlemor’ og gamlefar’ lenger oppe altså, ha ha …det er ‘bare’et symbol.

I dag er det mange flotte unge,oppegående,spreke besteforeldre og noen blir besteforeldre bare 40 år også. Så for all del,ikke føl at selv om du er en besteforeldre,så er du gammel…nei langt i fra…!!!! )

men som plaster på såret da,så hadde jeg baket en saftig og god sitron formkake,og da var jo alt greit.

 

 

 

Følg oss på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

Hvordan er vår hverdag no.

Om vi går tilbake omtrent 3 år eller i alle fall 2 1/2 år,så skrev jeg et innlegg om hvordan hverdagen med 10 barn var. Den gang som no, er nok ikke hverdagen så mye annerledes, selv om vi har ei lita prinsesse i tillegg. Vi har og til tider 11 barn i hus,men største jenta bor stor sett på hybelleilighet i Oslo så hun regnes ikke så mye i hverdagen. Så antallet barn her i huset no,er egenlig det samme som den gang.

Men Situasjonen vi er i no i dag,er klart annerledes enn den gang. Den gang for ca 2-3 år siden  bodde vi i et stort hus,som vi eide,vi hadde mange soverom, og oppi 5 mål tomt uteområde. Vi hadde og flere dyr,og mange andre ting som vi holdt på med og gjorde.

Uansett er nok totalen på en storfamilie som vi er, mye likt som det er for en annen familie med kanskje bare 2-3-4 barn. Og når jeg har fått spørsmål om hvordan min hverdag som hjemmemamma er pr no,så er det litt vanskelig å sammenligne den situasjonen vi er i no,med den som vi hadde for 2-3 år siden.

Da minstemann her i huset Benjamin ble født,hadde jeg jobbet ca 50 % på forhånd, så jeg gikk uti permisjon 3 uker før.(som jeg pleide alltid å gjøre med de andre.)

Men underveis i permisjonstiden bestemte jeg meg for å ikke begynne igjen i 50 % jobb etter det året. Jeg søkte om 1 år forlenget, ulønnet permisjon. Jeg ville heller være hjemme med de minste på fulltid. På den tiden var det de 3 minste som var hjemme og de var under skolealder. 4.mann begynte i 1.klasse,og hadde fri hver onsdag.

Men jeg angret aldri på at jeg tok et år ekstra permisjon og var hjemme med de små,selv om det var ulønnet og vi hadde da kun 1 inntekt. Men den gang hadde vi mange høns,vi hadde en gris,noen ender,kaniner,katter,og vi var mye ute,matet dyrene,koset med de og ellers leket ute i hagen,de hoppet på trampoline,disset/husket,leket i sandkassen m.m

Vi hadde stort hus og nesten et kjøkken på 40 kvm. Vi baket,de tegnet,puzzlet,perlet,malet m.m

Oppe lekte barna på rommet, med biler,togbane,og dukkehus,lekekjøkken m.m og vi var 2 ganger i uka på en åpen barnehage. Det var absolutt høydepunktet. Der var det mange artige aktiviteter,der fikk de hilse på andre barn og voksne.Ellers gå i løvegruppe,førskolegruppe,de hadde sanggruppe m.m 

og ellers var det jo ( 6-)7 andre barn som kom fra skolen ,som skulle ha middag, hjelp til lekser m.m  så det var ingen hverdager som var kjedelige,og det var alltid noe å gjøre og finne på. Men vi merket uansett oppi alt at det var en mye mer ro og stabilitet over hus og hjem etter at jeg valgte å være hjemme 100 %,og det var godt for alle parter. 

Etterhvert bestemte vi jo oss for å selge huset,og flytte østover. Noe som kan virke både sprøtt og reine galskapen for noen. Men dette hadde vi tenkt på i over 2 år,så det var ikke noe impuls handling. Vi følte det var rett å gjøre det,og mener no 2 år etter det samme,selv om det ikke helt har ordnet seg med hus og hjem enda her øst.Vi hadde sagt opp begge jobbene,men  da vi kom hit fikk pappen seg jobb etterhvert,og jeg bestemte meg for å fortsatt være hjemme med de 3 minste. Vi hadde fått leie et lite hus,men det var bare midlertidig. Vi ønsket å kjøpe vårt eget hus.

Vi hadde hele tiden sette etter et hus/eiendom å kjøpe her på Østlandet,og hadde i utgangs punktet funnet et som vi ønsket oss,men vi fikk ikke lån. Men vi var veldig gira på å flytte videre. Vi hadde hele tiden et ønske om å kjøpe oss et småbruk ,der jeg kunne være fortsatt hjemme med de små ,men likevel ha en ‘jobb’. Jeg har nemlig en del planer med det småbruket.

Men så en dag,bare noen måneder etter at pappen hadde begynt i ny jobb, ble han syk,magesekkreft ble oppdaget,og han måtte operere vekk magesekken. Så har det tatt lang tid for å komme seg etter den operasjonen,med drastisk vektnedgang og problemer med mat m.m  Men han kom seg litt etter litt. Det har da vært veldig godt å ha mammen hjemme da hele tiden,å vite at hus og hjem ble tatt hånd om,og ikke minst barna. Dette var sommer/høst 2016. Pappen ble sykemeldt fra jobben sin. Jobben han hadde var å være sjåfør,kjøre lastebil for nødhjelp. Han skulle hente ulike varer og utstyr m.m rundt om i landet som skulle sendes videre ned til Østeuropa. En absolutt  meningsfull jobb. Det var og et ønske om  at det skulle startes en bruktbutikk utifra nødhjelpen,der alle inntekter skulle gå til Østeuropa. De trengte noen som kunne starte denne bruktbutikken,og jeg ble spurt. (jeg er jo veldig glad i brukt og gjenbruk…) Vel jeg måtte tenke meg om flere ganger før jeg kunne svare. Jeg var jo hjemme med de 3 minste,og 3 mann skulle begynne på skolen den høsten.Jeg hadde valgt å være hjemme med de,og ville ikke at evnt. denne bruktbutikk-jobben skulle gå utover de. Men den høsten bestemte samtidig nest eldste jenta her i huset om å ta et friår fra skolen, (hun var skolelei) og sa hun kunne passe de to minste de dagene i uken som jeg var i bruktbutikken,og da visste jeg at de var i trygge hender og takket ja til jobben. Det som var og fint med denne jobben var at jeg kunne ofte ta med barna ,selv om jeg var i bruktbutikken og skulle ordne og rydde.(og vi skulle hente varer m.m) Men de dagene det var åpent,var de med storesøster. Det gikk veldig fint,og pappen ble og med etterhvert noen dager i bruktbutikken i uken. Det ble veldig kjedelig å gå hjemme sykemeldt i lengden,da var det bedre å være ute å treffe og snakke med folk. I over et år brukte vi mye av vår tid til denne bruktbutikken,en flott,minnerikt og meningsfyll tid. Noe jeg ikke angret på,selv om jeg var lite ‘hjemme mamma’ det året,så hadde jeg ofte og mye barna med, og rundt meg. Ellers hadde jeg nok ikke gjort det,for det  var langt i fra noen 8-4 jobb.

Men så har vi måttet komme til det punktet, pga av flyttingen som vi har stått i no en stund ,å legge ned bruktbutikken. Det var absolutt trist og vemodig,men slik er det bare. No i de seneste tider har vårt fokus vært på flytting og husleiting. Og vi har vært lenge klar til å komme oss videre,kjøpe en egen eiendom og skape vårt eget hjem. Men så underveis kom jo ei lita prinsesse til oss for 6 mnd siden.5 åringen Leah begynte på skolen,og har blitt 6 år,og jeg er no hjemme med de 2 minste.  

 

No er det de to her som er hjemme med mamma.

Hverdagen vi har  med alle barna her er som nevn ganske normal, stabil,ganske vanlig,som nok hos de fleste andre hjem med barn. Der barna står opp om morgenen,kler på seg,spiser frokost,smører niste og drar på skolen.Pappen kjører de 7 barna til skolen.

Når de kommer hjem,(to dager i uka har de 3 minste skolebarna korte dager,og er hjemme tidligere.) så er det middag,leksegjøring,lek,og man begynner på legging. Da er det evnt. dusjing,mat,rydding og God natt.De minste barna legger seg først,deretter de andre. En dag i uka går barna  på bading i svømmehallen,innimellom kan det være handleturer på butikken, de er ute å leker hver dag, og i helger bruker vi tid på turer,gjøre noe sammen m.m 

Sist gang vi var på helsestasjonen med minstemor. 

På dagtid hjemme med de to små,kan variere,minstemor sover innimellom mat og lek. 4 åringen  liker godt å leke alene og leker mye med biler,tog m.m Han er ute,maler,puzzler,leker med dukker,med lillesøster,ser litt på barne tv m.m  Men hele tiden er jeg til stede med han og lillesøster. Han er flink med lillesøster,han hjelper å legge sammen klær,vaske vinduer,rydde,støvsuge,lage middag,skrelle poteter m.m Han er en jobbegutt og veldig hjelpsom. Han prater,synger og er en fornøyd liten gutt. Ellers baker vi sammen,og han er med på butikker om vi skal handle. Ellers innimellom er det både helsestasjon besøk og tannlegebesøk med enten de store eller de mindre.Og han er med å henter de andre på skolen.

Å leke med biler,tog og lego klosser er noe denne gutten liker veldig godt. Og Lillemor følger godt med,og får gjerne låne et helikopter av storebror.

ja det er mye kos med de to her,men storebror er og veldig glad i lillesøster,og koser mye med henne,synger og ler…og joda lillesøster er alltid underholdt hun…ha ha 

Det er alltid noe å gjøre ute…og no når det er snø må vi klart måke.

ellers blir det turer i vognen,og Lillemor sover i den ute…

noen ganger  er vi på butikken å handler da sovner Lillemor i bilen

vi er minst en gang i uka å gir ender og svaner  brød,det er stas og…

og når de andre skolebarna som slutter tidligere, kommer hjem leker han med de.Enten er de ute,eller inne å bygger lego,togbane m.m 

Når middagen er inntatt,er det tid for lekser…

Da sitter skolebarna sammen,så alle de som trenger får hjelp.

 Men sånn ellers innimellom alt av hverdagen med barn,så jakter vi på hus,vi leiter,setter inn annonse,sjekker ut,ringer m.m  For vi skal jo flytte. Og jeg har mange planer videre når vi flytter. Men pga av flytting,og usikkerheten på hvor vi havner,har jeg enda ikke involvert meg i noe åpne barnehage. Men det er noe jeg har lyst å sjekke ut evnt seinere, for det har vi veldig god erfaring med og noe som var veldig kjekt for barna å gå i. Ellers er det et småbruk vi ønsker å kjøpe oss,det vil og si anskaffelse av div. dyr, derfor vil og etterhvert hverdagen preges av det. Ellers har vi og mange andre spennende planer,så hverdagen vil absolutt endre seg på sikt. Men inntil videre,får vi bare ta en dag om gangen.

 

de to her koser seg og trives veldig godt  sammen i alle fall,og det er jo det viktigste av alt.

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’

6 måneder har gått !!!

For hver dag som går er det like uvirkelig at Lillemor her i huset har blitt så stor. Ja ja, stor å stor,hun er jo klart en liten beibi enda,men hun var jo så enda mindre for 6 måneder siden.

Ja for no har Lillemor allerede blitt 6 måneder,tenk,altså et halvt år.

Jammen santen går tiden fort.Å alt hun har klart på de her 6 månedene,det har vært omtrent noe nytt hver eneste dag. Og hun er så blid og fornøyd,det er sjelden noe skriking eller gråting fra de lungene. Men så er hun vel ganske bortskjemt og da…ha ha Det er alltid noen her i huset som ‘passer’ på henne,snakker,ler,leker,holder,bærer osv Ikke rart hun er bortskjemt da.Men hun har det virkelig  bra,oppmerksomhet får hun i bøtter og spann kan en trygt si. Og ikke vet hun noe annet heller. ha ha

Sånn er det å ha mange søsken som er veldig glad i den lille tulla her. 

Men det er så rart å tenke på at hun var så liten for bare 6 mnd siden,små fingrer,så liten nese,munn,ører osv og i dag har hun bollekinn,øyner som følger med på alt rundt seg,ører som hører,fingrer som griper alt rundt seg,elsker å rive i hår ha ha Hun har fortsatt en liten munn,men den har vokset og,hun prater,babler og lager mase lyder,smiler og ler og skriker kjæmpe høyt.Og det synes alle her er så morsomt. Og klart alt hun griper tak i går rett i  munnen.

Men Lillemor har og begynt å spise,og det har hun allerede gjort i 1 1/2 mnd. Vel grøt var ikke så veldig stas i begynnelsen,og slik har det vært med noen av de andre barna her når de var små. Men sånn er det,da er det bare å prøve litt andre ting,men hun har likt litt middag på glass,litt moset middag har hun og spist,og de her små smoothie tubene med banan,bringebær m.m liker hun godt. Men så prøvde vi igjen litt grøt,og no likte hun det.Og sånn er det noen ganger,man må bare prøve ut ulike ting. De små har jo aldri smakt noe annet enn melk, så de må bare lære seg til å smake på annet mat. Men her i huset har alltid barna,både når de var små og no som store likt stort sett all mat de har fått. Vi har vært heldig med det. Og all mat har de tålet,vi har ingen barn som er allergisk eller har noe som de ikke har tålet.

Det som er litt trist med å ha små beibier i hus er jo dette at de vokser så fort da. Man henger omtrent ikke med. Og det merkes klart på at klær må skiftes ut,nei no var den buksa jammen blitt for liten, og den bodyen,genseren m.m og ikke minst så har hun gått opp flere størrelser i bleier. 

Men jammen har vi hatt og har mye glede med den lille tulla vår. Hun er absolutt vår lille solstråle,så blid og førnøyd. Det skal ikke mer enn ‘titt’tei’ leken og å si  bø,for å få henne til å smile og le.Og det å kommunisere er jo alltid like morsomt,hun prater og ‘svarer’,ler og babler i vei…Hun er veldig enkel å ha fortrolige samtaler med altså,hun holder på hemmeligheter og om en har noen da,og hun er så enig og så forståelsefull…ha ha

Og det mest fantastiske er jo at de her små er helt total bekymringsløse. De stoler fult og helt på omsorg personene. Og ikke minst når de har behov, og gir et signal om det,så får de sine behov møtt. Ja et beibi liv er klart fantastisk. Ikke rart noen oppfatter de som husets ‘boss’.

Men vi burde absolutt alle lære av slike små barn. De er så fornøyd og takknemlig,de har ingen bekymringer for fremtiden,de er så optimistiske og håpefulle.  

Men noen bilder måtte vi og klart ta av denne prinsessa vår. Hun vokser så fort og forandrer seg at det er kun bilder som vi kan se på i ettertid.Det er alltid fine minner. Og bare de bildene som går 6 mnd tilbake i tid,da hun ble født og kom til oss,føles nesten som  år. Og det som er artig no er at man hele tiden ser hvem hun begynner å ligne på,og hvem hun har lignet på de siste månedene. Og det forandrer seg hele tiden.Og de andre søskena her ser og dette og synes det er veldig morsomt. Og på en del av bildene er hun veldig lik størstejenta når hun var like liten. Men det er mange trekk av de andre og,men totalen er at hun er ei lita tulle som er seg selv lik. 

 

 

Tenk at vår lille prinsesse har blitt allerede 6 mnd…helt utrolig.

Egentlig så vokse jo alle andre barna her i huset hver dag,men man ser det ikke så godt på de.Det er det første året at de vokser så mye og utvikler seg,helt utrolig egentlig å se store forandringer på så kort tid. 

Hun er en smilende og blid liten frøken.

Hun elsker å ligge på gulvet å leke med bamser og rangler,men de her små er og  eksperter på bøy og tøy…det var stas den dagen hun oppdaget at hun hadde en fot…og hver dag er det tøy og bøy….

Ingenting er mer morsomt enn å stå over henne å si ‘tittei’…eller ‘bø.’…da ler hun hjertelig…

Pr. i dag er det minstegutten Benjamin og Lille mor som er hjemme med mamma,onsdag og fredag har de 3 minste skole barna kort dag,så da er de hjemme mye tidligere. Men ellers er det storebror som er lekekameraten til lillesøster,og han tar den rollen meget bra. Han ler og leker med hun,han synger og prater. I dag sang han ‘bjørnen sover til hun’-og det måtte han gjøre .sa han, for då blir hun så glad. Han har stor omsorg for henne,og hjelper til med alt mulig. Han klemmer og koser med henne,og holder henne på fanget. og det er artig å se at lillesøster liker storebroren og. hun ler og veiver med armene,smiler når han kommer og ler høyt og hjertelig  når han hopper opp og ned på gulvet. 

her i huset har vi aldri opplevet sjalusi,men de har hatt omsorg for hverandre.

 

klart storebror måtte få være med på et bilde ….

   Vi er utrolig takknemlig for denne skjønne skatten vår,vi hadde aldri kunne vært hun foruten….hun er en stor glede inni vår familie.

Nei hun har ikke begynt å sitte enda,det er nok litt tidlig enda,men med en pute i ryggen klarer hun å bli sittende litt. Bare det å ‘komme’ seg opp litt ,å se seg omkring er stas.

 

hun er en liten nysgjerrig jente som følger med og er opptatt av alt rundt seg…

Ja mye kunne vært sagt om denne lille tulla vår Talitha Amelia { for de som ikke husket navnet~}

men som sagt er vi veldig takknemlig og glad  for at det var akkurat hun som kom til oss,og for oss er hun perfekt. For oss er hun den skjønneste lillesøster vi kunne få,og langt i fra en selvfølge.

Så ja, Hun er virkelig en gave og en velsignelse til oss,en stor berikelse inn i familien vår,og like mye som alle de andre barna vi har her i huset.Det er ikke forskjell på noen,alle betyr mye for oss.

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook. ‘Huset med de 11 barna’

 

Mange gode minner tilbake i sekken….

Skolebarna her i huset hadde en annerledes uke forrige uke.For det første har jo gutta hatt arbeidsuke,det passet og godt for skolen,for de skulle på seminar/kurs samtidig. Men de andre skolebarna her kunne velge å gå på skolen eller ha fri. Men ikke helt fri,for de hadde en ukeplan som de jobbet i fra,og ulike mål som de skal jobbe med i løpet av uka. Barna kunne halve uken velge å være på skolen å jobbe med den planen ,eller hjemme.Men siden vi ikke har så god plass her,så valgte vi i år som i fjor å la de skolebarna gå på skolen. Og jammen santen har de ikke bare jobbet med en ukeplan,men hatt fine dager og,noen av de har sett på film,fått leke,og en dag fikk t.o.m de 3 minste skolebarna få være på SFO og det var stas.  For her i huset har vi ikke hatt behov av å ha barn på sfo oppover årene.

Men så var det gutta da. De og deres klasser har jo og vært vekke denne uka,i arbeidsuke. Og vi har jo to gutter som går i 8. og 9. klasse som har vært i Bergen.Og jammen santen har de hatt en utrolig opplevelse rik uke. De dro jo begge opp med toget til Bergen for vi hadde fikset arbeidsuke til de der i fra. Ruben som går i 9.klasse,som ønsker å bli pilot fikk en uke på Flesland Lufthavn. Og det var klart veldig stort. Joachim som går i 8.klasse fikk være med en pappen kjenner å kjøre trailer hele uken. Og ja,det var og veldig stas. 

Gutta dro med toget forrige helg og kom igjen denne helgen. Og ja de hadde hatt begge to en veldig innholdsrik og opplevelse rik uke,og ikke minst mange gode minner med seg i sekken hjem. K lart noen bilder og, for bilder måtte de og ta,i allefall noen,for de skal lage en presentasjon av arbeidsuken som de skal vise på skolen.

Vi kan jo begynne med Joachim. Han skulle være med en koselig mann som kjører for Lærum.

Lærum har jo alt mulig av syltetøy og saft i alle varianter og fasonger. Dette skal de hente,frakte lasse og loss m.m

Lærum ligger i Kaupanger i Sogn,og Joachim tok bussen fra Bergen og til sogn for å møte der. De losset på og de har vært både sør,vest øst og nord og lastet og losset igjen. Og han kom ikke igjen før på lørdag til Bergen. De har sovet i traileren og det har gått veldig fint. 

 

her står trailerne på rekke og rad,og de fylles opp med varer….

denne traileren er det Joachim skal kjøre med i 6 dager.

på lageret var det å hente varer…

og fylle inni traileren…

her inne i kahytten  på trailer var det soveplass,to senger. De hadde t.o.m både micro og kjøleskap.

Det ble og ‘spylerveske påfyll’ underveis. 

så var de innom ulike steder som Brummundal, Gjøvik , Lillehammer og noen andre å lastet av…og losset på igjen…

En dag kjørte de til nordover mot Molde,var ikke så mye snø der iallefall…

Oppover til Sunnmøre er det mer enn nok av ferger  å ta.

og når de kom fram var det å laste av og losse på igjen…

og seinere når de dro ned igjen til sogn,så skulle bilen lastes på nytt. Joachim har og hele tiden og få prøve seg på å kjøre store paller med varer inn på traileren,og det var klart stor stas.

Joachim var i alle fall veldig fornøyd med den uka.Og det beste av alt var at sjåføren var veldig fornøyd med å ha han med seg.Han var pliktoppfyllende,grei,arbeidsom,rask,villig,blid og i møtekommende på alle områder. Og ikke minst arbeidssom. Og han var hjertelig velkommen til å være med igjen en annen gang.

Så får vi bevege oss til Bergen lufthavn og Ruben.

Ruben bodde hos Morfar som bor ca 20 minutter fra flyplassen. Ruben tok buss og bybane hver dag til flyplassen.

Han har hatt jobb som å være bakkemannskap,og var involvert i bagasje håndtering og arbeid rundt flyene i forbindelse med bakkestopp.Han var og i sorteringsanlegget for bagasje som kommer for innsjekk.Og det har vært mange fly som har lettet og landet på Flesland i løpet av uken. 

Men høydepunktet var nok klart en flytur han fikk fra Bergen til Sandefjord og Ruben fikk være 3.pilot,sitte fremme i cocpiten sammen med pilotene hele turen opp og ned. Han fikk forklarte alt av knapper og brytere,hvordan alt fungerte. Klart Ruben visste det fra før,ha ha men det var absolutt en opplevelse å få se det ‘live’. Den turen glemmer han ikke med det første.

Ellers som bakkemannskap stod de klar når flyene kom,da kjørte de til flyene for å hente bagasjen.

Det var mange fly som både lettet og landet i løpet av en dag. Men en dag kom det et fly av de sjeldne. Det kom fra Ukraina og det er ikke så ofte slike fly lander der.

det var en stor kasse som de losset utav det Ukrainske flyet.

Ellers var han i sorterings/bagasje hallen der bagasjen ble sortert,lagt i hengere som kjørte til de rette flyene.

Til venstre ser man bagasjen komme ut,og lagt i hengere til venstre.

Han fikk snakke en del med en mann som jobbet der,han hadde jobbet der i 34 år og var veldig interessert i fly.Han hadde tatt bilder av flere hundre fly i løpet av de årene.Og det hadde landet så utrolig mange ulike fly oppover årene. Jagerfly,militærfly,russisk lastefly,britiske og nederlanske luftforsvaret. fortalte og mange ulike historier. 

En dag kom det en del snø,så da måtte de stenge rullebanen hele 4 ganger. En annen dag kom plutselig to politibiler med blålys kjørende inn på rullebanen etterfulgt av en limousin…joda det var visst Erna Solberg som skulle med flyet det….ha ha 

Ja det har vært mange artige og flotte opplevelser. Det var i alle fall ikke et eneste minutt kjedelig der i allef all. Og så var det samtidig kjekt å besøke morfar. En dag var og Ruben utom gamleskolen. 

Ruben fikk en flott Diplom med seg siste dagen,han fikk et modell fly han kunne bygge(Widerøe) og noen samle fly i en eske,gullbelagt. 

 

Begge gutta var godt fornøyd med denne arbeidsuka,og begge kom hjem med mange fine minner i ryggsekken. 

 

 

 

Følg oss gjerne på facebook : ‘ Huset med de 11 barna’

 

Jeg har et gammeldags syn.

Det er no ikke noe nytt da at jeg har flere ganger sagt at jeg har et litt gammeldags syn på mange ulike ting. Og det kan bare være det at  her i huset skal ikke barna til enhver tid passes på,de trenger armslag og de trenger ikke å fotfølges til enhver tid. Og det var jo slik vi vokset på på 70 tallet og 80 tallet. Vi klatret i trær,syklet,spikket pinner,var i skogen å lekte,var over alt…vi hadde verken barnepass eller mobiltelefon den gangen.Og vi klarte oss vi,og det gikk bra,men sånn var det før. No for tiden blir barna overbeskyttet mer på en helt annen måte,og det tror ikke jeg er helt bra for barna alltid. Klart man skal bruke sunn fornuft,ha kontroll,men uten å være å til enhver tid opptatt hva barna gjør,eller hvor de er. og ikke minst la de få oppdage og utforske,prøve og mestre.Det gjør også barna selvstendige og selvhjulpen,og de får en ansvarbevissthet.Og det er klart de fleste er enig i,men likevel så er mange alt for bekymret for barna sine i dag.

Så derfor mener mange,og mange har og sagt det at jeg har et ‘litt’gammeldags syn på dette. Men jeg har mange andre ‘gammeldagse ‘ syn på ting. Det at mange barn i dag har alt av ulike apparater som ipad,nettbrett,iphone,mac,pc,tv osv. Og det har ikke vi til våres barn her. Og Ikke vil jeg ha det heller. Først i 8.klasse får barna her mobiltelefon.Vi har kun et tv,og en pc, og det får de bare dele på.Mange barn i dag bruker alt for mye tid på de ulike apparatene til å både spille,se på ulike ting og være på sosiale media m.m Og det som en dame sa en gang,og de bodde i et byggefelt. Hun så omtrent aldri barn leke i gatene lenger,alle var inne. Og det er ikke bra heller for barn i lengden. Og for mye skjerm bruk er og skadelig  på barn på sikt,det er det forsket på. Så her i huset får de og minimalt med skjermbruk. usosialt er det også.,og det skaper  vrange barn. Uansett er det ikke mange skjermer her å se på,for de må dele.Men våres barn er vant med det,for de vet ikke annet.så derfor krever de ikke noe av det heller. Og så må barn ut…ja ja det må de uansett,gå på ski,ake,lage snøhule m.m og om sommeren sykle, spille ball eller/og  de må leke med andre ting inne,og det er alltid noe å gjøre på. Og Turer kan en og ta i lag,hele familien.

 å gå på ski er veldig gøyt…

 

det er alltid noe å finne på inne og…..

Man kan male,tegne,perle,bygge lego,togbane,leke med biler,spille brettspill m.m eller bake boller.m.m

Eller bake…..det er alltid stas…

og i det siste har de tester de ut litt ‘leire’ laging her. Det kan gjøres enkelt. Man kjøper billig balsam,feks first price på kiwi (koster 6.90) og en pk maizenamel,eller potet mel.Det blandes til en deig klump,og da er barna aktivisert en god stund. De lager figurer og elter på denne leire klumpen i lang tid,lukter godt gjør den og…ha ha  

men å puzzle er og veldig artig

Nei barn spiller for mye for tiden,det er ikke bra,for det er og vanedannende og de blir avhengig.De klarer ikke kontrollere det,og det er så mye dårlige og stygge spill,dreping,skyting m.m barn ned i 1 klasse og enda yngre spille stygge spill,synes ikke det er bra i det hele tatt,selv om mange mener det er jo bare uskyldig. Er barna her med noen andre hjem fra skolen får de heller ikke være hos de å spille eller se på tv m.m Nei da får de finne på noe annet å gjøre,gå ut,leke,lage noe m.m Man går liksom ikke på besøk for å sitte å se på en skjerm,uansett om det er en mobiltelefon,en pc eller et tv.  .

Så med det synet er jeg nok litt gammeldags ja….ha ha 

Men jeg har mange andre ‘gammeldagse’ syn. Jeg er jo veldig glad i barn,og det er og grunnen til at vi har valgt å få mange barn,men jeg ser på barn som en stor rikdom,en velsignelse og en ressurs i livet.Jaja mår jeg først nevner’ å få mange barn’~ så er jo bare det en ‘gammeldags tanke.’ Det var jo noe de fikk som regen før i tiden, ikke så mange velger det i dag.Men mitt syn er og at et barn er  et lite liv, like verdifullt og unikt allerede ved befruktningen. Og det varer gjennom alle stadier i fosterlivet til barnet blir født. Hele prosessen er et stort stort mirakel. Det er så fantastisk skapt og formet at de som ikke tror på noe Gud kan bare se på et nyfødt barn,hvor unikt alt er,hvordan alt fungerer,nervesystem,blodsystem,hjerte,hjerne,øyner,ører…alt er så utrolig finurlig og fantastisk skapt. Derfor er jeg totalt i mot abort,og jeg ser på det som drap av et annet lite uskyldig menneskeliv. Ja det er nok kanskje et gammeldags syn,men det for heller være. Men det er ikke derfor vi har fått mange barn,for at jeg er i mot abort,eller prevensjon,nei alle våres barn er ønsket og alle er like velkommen. Og jeg har alltid ønsket meg mange barn.Og har ingenting med at de ikke er planlagt.For det er de.

Et barn er et stort mirakel…alt er så perfekt formet og skapt…helt fra ytterste tåspiss til hodets isse…

tenk hvor fantastisk bare et øye er…oppbygning,funksjon,detaljer..

Jeg er opptatt av familien,og ser på en kjerne familie som en helhet. I en familie med barn skal det være en mamma og en pappa.Slik er menneskene skapt,og slik er det naturlige og. Men klart noen ganger dør en mamma,en pappa,eller foreldrene blir skilt,m.m men fortsatt skal barna få vite hvem de er,hvem foreldrene er,og ikke minst få ha kontakt med begge foreldrene så langt det lar seg gjøre og de ønsker. 

Jeg er og stor fan av hjemmemammaer,eller den gode gammeldagse husmoren.Min mamma tok utdannelse og arbeidet frem til hun fikk barn,men da ønsket hun å være hjemme med oss når vi var små. Men klart sånn var det mer av før enn no. Jeg husker at mamma alltid var hjemme når vi kom fra skolen,middagen var klar,det var trygt og godt å vite,hun var der tilstede for oss. Det er gode barndomsminner å se tilbake til.Og jeg ønsket og å være en slik mamma når jeg fikk barn.

 

 

Jeg tok og utdannelse (hjelpepleier)og arbeidet og før barna kom….vel rakk det nesten da…

Størstejenta ble født noen dager før siste eksamen på hjelpepleien,men jeg tok hun med på skolen  i vognen,så det gikk så bra så…(Læreren var i alle fall overlykkelig…ha ha) Ellers var jeg hjemme med de tre minste på fulltid i begynnelsen,en fin tid å huske tilbake på. Jeg jobbet b.l.a før jeg selv fikk barn i flere ulike barnehager over flere år,og der ble små barn nedi 7-8 mnd levert. Jeg synes det var alt for tidlig,det var jo bare babyer.Og da bestemte jeg meg for at mine barn skulle ikke leveres i barnehage.Derfor ønsket jeg selv å være hjemme med barna.

 Men så kjøpte vi oss hus,og for at vi skulle få lån krevde banken at vi hadde to inntekter. Vel jeg ønsket å være hjemme med barna,så jeg måtte finne en god løsning på den inntekten. Plutselig så jeg en annonse om sovende nattevakt på en bolig for psykisk utviklingshemmede. Ja det var jo perfekt, den lå like opp for huset vi kjøpte,bare 5 minutter å gå. Så jeg søkte og fikk jobben.Men jeg var der kun i 1 år for da kom nestemann,og da fikk jeg permisjon med lønn. Seinere søkte jeg på noe helgjobb og kveldsjobb innimellom,og noen ganger natt. Jeg fikk likevel være hjemme med barna,og når jeg jobbet kveld/helg var pappen med de.

Og etterhvert kom den ene etter den andre. og vi har ikke ønsket å ha de i barnehage,og vi har alltid laget oss gode løsninger. Enten var jeg hjemme med barna,eller pappen. Og dette fungerte supert for oss,og mange var misunnelig på at vi slapp stress og hverdags kav med å få barna ut om morgenen,stresse avgårde i barnehage og deretter på jobb…så hente de etter lang dag,hjem å lage middag, osv osv…Nei hos oss ble det rolige morgener,lek,kos og frokost,alt i barnas tempo og på barnas premisser.Og dette var noe vi alle trivdes med,og angrer ikke på at vi valgte det slik.

Det var først når nr 10 kom for 4 år siden at jeg valgte å ikke begynne å jobbe igjen i det hele tatt og det angrer jeg heller ikke på, og 2 år etter flyttet vi nedover her til Østlandet. 

Altså i dag er det alt for mye stress i hverdagen i familier og alt er så travelt i samfunnet. Jeg er ikke i mot barnehager,men helt små barn har ingen ting der å gjøre,og dagene må bli kortere. I dag er det samfunnet som omtrent presser mamma’en ut igjen i jobb etter permisjon, og samfunnet skal oppdra våres barn. Dette er ikke bra for en 1 åring,den trenger mamma eller en pappa/omsorgperson i sine første år. De små trenger verken å sosialiseres eller integreres i samfunnet eller med andre barn. En 1 åring trenger trygghet og omsorg. Å tilbringe tid hjemme med de minste barna noen år betyr så mye mer,enn å komme seg ut i jobben igjen,å prioritere karriere når de er små.Da er det barna som bør få all fokus..

Barna er små kun en gang,jobbe kan man gjøre seinere,oppi 40 år til t.o.m . og mange mener at mammaen ‘går jo bare hjemme og diller. Å være husmor og mor å gå hjemme med barn på fulltid er ingen dilling,det er en jobb det,en stor og viktig jobb,man oppdrar fremtidige samfunns borgere og skattebetalere. Å være mamma er en 24/7 jobb det,man jobber i utgangspunktet  døgnet rundt.

Det var en som hadde regnet på en evnt. lønn til denne jobben som husmor/mor gjør,og gikk uti fra en sats fra omsorgsyrket,og det inkludert overtid og nattillegg.(..jaja helge og ferie tillegg og da…ha ha) og da tjener ca en husmor over 2 millioner i året,det er noe noe å tenke over.Og hva får de egentlig i utgangspunktet,ingenting!! Vel i dag får noen kontantstøtte i 11 mnd, men der diskuteres de i dag om å fjerne.

Men likevel,en mor ser verdien i barnet,familien og hjemmet. Og tross null lønn,så er det absolutt verdt det.

ha ha liker denne

….kan klart være travelt,men absolutt verdt det…

Så ja,jeg har et gammeldags syn,jeg roper hurra for hjemme mamma/husmoren og for barna som henger i mammas skjørt. Jeg skal love deg,det er ikke mange år de henger der,plutselig går de på ungdomskolen.Tid for å både utdanne seg og jobbe kan gjøres og når de små barn blir litt større.

Men det er trist at barn må i barnehage i alder av 8 mnd,og noen rundt 1 år i dag, for mammaen må ut i jobb igjen.Mange mødre ammer enda på den tiden og. 

Det er trist at samfunnet skal få se når barnet tar sine første steg,at det er ikke mamma som fanger det på kamerarullen da,at samfunnet skal få høre de si ‘mamma’ (til de) for første gang,at samfunnet skal trøste mitt barn når de har falt,at det er egentlig mamma de vil ha trøst hos,men hun er jo ikke der og at det er samfunnet som trøster når mamma forlater de,og gir de til ‘fremmede’….

Vel mange har ikke valg sier noen. I dag trenger man penger,og mange har ikke økonomi til å være hjemme med barn.Alt koster. Vel av erfaring kan jeg si at joda det går,det går faktisk å leve på en inntekt. Om prioriterer man litt,lager budsjett,ser hvor man kan spare,hva man kan spare m.m så går det,i alle fall et par år,en periode.

‘Alt går,det må gå’,sa mannen på gamlehjemmet en gang. Han har rett,det er jo barnet som er viktigst,en tid man aldri får igjen.Man bør prøve i alle fall.  Hva ønsker man å høre fra barnet når det blir litt større. “Takk for at du valgte karriere foran meg mamma, eller takk mamma for at du var der for meg.” og det er ikke for å lage dårlig samvittighet for de som ikke har valg,men jeg setter det bare på spissen litt…

 

 

Likestilling, ja jeg vet jeg har et gammeldags syn der og. Joda likestilling på lønn i arbeidslivet er jeg veldig for. Det skal ikke være forskjell når både kvinne og mann gjør samme jobb.

Men på hjemmebane…nei ingen slår mamma der altså.  Og en mamma og en pappa er ikke lik..alt er ulikt egentlig,både utvendig og innvendig. ha ha  og det er jo derfor de utfyller hverandre så bra. Men at mammaen har en nedlagt omsorgsevne er ikke noe å skjule. Det er mammen som har båret barnet i 9-10 mnd,født barnet,og ammer barnet,klart det er mamma som er mest poppis. Den rollen kan ingen pappa ta uansett. Klart fedre er flink på hjemmebane,de kan både lage mat,synge og bysse,vise omsorg,vaske og bytte bleie,bygge klosser og leke klovn. Altså være den kuleste pappen i verden,men han slår fortsatt ikke mammaen. Mammaen er helten over alle helter i barnas liv,og da hjelper det lite hva samfunnet sier,eller stortinget,eller naboen..ha ha 

Og jeg har hørt mange eldre på over 90 år, på det sykehjemmet jeg jobbet på tidligere, at de lå der i sengen og ropte på ‘mamma’-eller ‘ho mor’. Så det viser hva en mamma betyr.

 

Mamma er best…!!!!

Vel det er mange som klart mener at jeg har mange rare meninger og har et merkelige syn på ting. Ja at jeg er skikkelig gammeldags,…ha ha 

Og mange er nok uenig med meg,eller enig på noe,eller til en viss grad. Men vi er alle ulike,bra er det at ikke alle mener det samme,at man kan ha rom for ulike syn på ting.Og noen kan og riste både vel og lenge på hode av et slikt tåpelig syn…ha ha  men det for no heller  bare være. Jeg vil nok ikke forandre syn av den grunn,og jeg står 100 % for det gammeldagse synet mitt,og jeg har enda en lang liste med mange andre meninger,og de er sikkert like gammeldagse…ha ha men det for no heller bli til en annen gang. 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook , ‘ Huset med de 11 Barna’

 

En liten tur oppom storesøster.

I over 1 år har størstejenta her, Caroline jobbet på en rehabiliterings avdeling ca hver tredje helg,og ellers i ferier,jul,påske sommer osv.(noen ganger har hun og vært på langtidspost og en lindrende avd.) Hun går altså på sykepleierskolen i Oslo og har kommet derfra og hjem til oss når hun skulle jobbe,og det har hun synes vært veldig greit. Da får hun samtidig tjene noen kroner innimellom studiene,men og komme hjemom til mor/far og søskene. Og det har jo gjengen her alltid synes vært stas,og spesielt de minste synes det er stort med storesøster. Hun har jo liksom alltid vært litt ‘mamma’ nr 2.ha ha sånn er det å være størst. 

Men hun har og hatt en jobb nr 2,og det er på et syke/aldershjem i Bærum,litt utenfor Oslo,og der har hun vært på en dement avdeling. Der var hun første i praksis,så fikk hun fortsette der etterpå.  For hun har begge de her to jobbene vært viktige og det er fordi hun kommer borti mye varierende arbeid. Og ikke minst jobbe med ulike mennesker. Og det er en stor fordel å ha litt ulik praksis med seg i ryggsekken.  

Men siden vi er i en flytteperiode,der vi ikke helt vet enda hvor vi kommer til å flytte,for det er enda usikkert.Så bestemte Caroline seg før jul at hun ville si seg opp på rehabiliteringsavdelingen. Det er ikke vits å jobbe der om ikke hun kan være og komme hjem til  oss om vi ikke bor der. Og siden det er 3 mnd oppsigelse på jobben hennes,så måtte hun ta valget å bare si seg opp. Ja litt vemodig,for det var en fin arbeidsplass med mye variert arbeid,og hun møtte mange ulike arbeidssituasjoner. Men no vil hun heller jobbe oftere på syke/aldershjemmet i Bærum,det er heller ikke langt fra der hun bor. Og der tar hun og  gjerne en kveldsvakt og i ukene,men jobber ellers endel helger/natt m.m  Ellers har hun allerede søkt på mange ulike sykehus/avdelinger angående sommer jobb,og allerede har der hun fått napp og skal snart på jobb interju. 

Å velge å jobbe innom helsevesenet,er man omtrent garantert arbeid. Men her synes jo klart gjengen det er litt vemodig at hun ikke kommer hjem så ofte som tidligere,for nå vil hun bruke de helgene hun jobbet og kom hjemom å heller jobbe i Bærum.For penger trenger hun uansett hvor hun jobber. 

Og så er det ikke minst veldig spennende å se hvor vi flytter.

Iallefall etter at hun sa seg opp før jul,og det er 3.mnd oppsigelse,da må hun også gå i 3 mnd til før hun er ferdig.

Denne helgen var det jobbe helg,og hun er snart ferdig med helgene sine. Men den ene dagen skulle vi hente henne på jobb,og vi stod utenfor og ventet med bilen. Og da maset de minste lenge,og hadde  bare såååå lyst å gå opp på avdelingen å hente henne. Ingen av de hadde vært der før,så de var litt usikker på hvor hun var.

Tidligere har hun alltid sagt opp en trapp. Men når man kommer opp trappen kommer man til flere ‘veier’. Rett frem er inn på rehabiliterings avdelingen,til høyre er lindrende avdeling,og den andre,samme vei var visst til langtidsposten. Nede er det kafe/restaurant,kontorer,informasjon,stue/oppholdsrom m.m 

Så da ble mammen med,ellers hadde de havnet på en annen avdeling.

 Da vi kom opp trappen valgte vi å gå inn rett frem. for der inne såg en av de små storesøster komme gående i gangen. Hun var strax ferdig,hun skulle bare gå i garderoben å bytte klær. 

ja ja noen ganger må de ta heisen opp og ned om de skal hente noe…

og mens vi gikk der i gangen å ventet på at hun skulle bytte klær,så hører barna innefra et rom at det er noen som roper ‘ Hjelp’-

‘mamma,hør,det er en dame som roper om hjelp’-

vel etter mange år jobbende på aldershjem og sykehjem, så antar man at slike som roper om hjelp flere ganger med ca 20  sekunder mellomrom,er slike som sitter hele dagen å roper om hjelp. De er bare slik. og uansett hvor mye hjelp de får,så roper de fordet liksom. 

Så denne sjangsen tok jeg no og,og sa til de storøyde ungene når damen hadde ropt 9 ganger på ‘Hjelp’ mens vi ventet der. At dette var en slik dame som roper om hjelp hele dagen,og selv om hun får mye hjelp bare fortsetter hun å rope. 

Dette synes de hørtes veldig rart ut. Tenk at noen må sitte en hel dag å rope om hjelp ..det må være slitsomt…ikke bare for damen,men og for de som jobber der,og ikke minst alle de som hører på.

Joa det stemmer nok,men noe blir man vant med på slike plasser.

Inne fra et annet rom hører vi en mann som ‘mumler’ noe  hele tiden-men ingen skjønner så mye av det, men innimellom kommer det og et ‘hei’ ….og så enda mer mumling…

Og lenger borti gangen hører vi og mye prating,latter m.m fra et rom…den på det rommet hadde tydelig besøk.

Ja slik kan man stå lenge og bare lytte på ‘livet ‘ fra gangen på en rehabiliterings avdeling. Men det var og noe annet vi så på gangen,mens vi ventet.

Mange fine bilder som hang der,gamle bilder fra omtrent århundreskifte – fra en svunnen tid…

“åååå mamma se,

der er den broen vi pleier å kjøre over…” der er gaten bortenfor skolen….William synes det var gøy å se.

ja det var det sannelig samme broen….og gata…

Det var veldig stas å se.

 

Endelig kommer storesøster ut fra garderoben.

“Caroline se her,se på de her bildene da ” William peker på vegen og smiler fra øre til øre….

Ja de her bildene pleier hun å kikke på i lag med de eldre når de er ute å går/ ‘trener og spaserer på gangen’.

da er det alltid populært å se på de der bilder ja…

Men så hvisker Leah til storesøster og peker mot et rom……

“Caroline, det er en dame inne på det rommet som roper om hjelp hele tiden…dere må hjelpe hun…”

“å ja hun ja, ja hun roper hele dagen hun på ‘hjelp’ og hun får hjelp hele tiden og,men noen ganger må vi gjøre andre ting,vi kan ikke være der hele tiden.Og sånn er det med mange andre her, de trenger  og hjelp.”

“Jammen hvorfor roper hun om hjelp da hele tiden. ?”

vel hun vil nok at noen er der hele tiden. Og det er ikke alltid hun hører selv at hun roper. Sånn er det med eldre. Og bare vi står der inne med hun,så roper hun om ‘hjelp’. Og så sier vi at nå kan jo hun sette seg ned på sengen og hvile litt,og da blir hun sittende der og fortsetter å rope om ‘hjelp’…

det er ikke alltid greit å bli gammel nei…det er iallefall godt at det finnes pleiere som hjelper de,selv om noen kunne tenke seg hjelp hele tiden. Men det går desverre ikke alltid det. 

Ja livet på en slik plass er ikke alltid ‘bare bare’- men barn har godt av å komme på slike plasser  noen ganger og for å se og høre og få noen inntrykk av ‘livet’ der inne også. Selv om det ikke var så mye de fikk med seg,men likevel nok til å få noen andre tanker. Og Caroline kan ofte fortelle om jobben sin,at hun må hjelpe de gamle,med alt mulig,måle blodtrykk,hjelpe å servere mat, hjelpe de å kle på seg, hjelpe de på do m.m Men forskjellen med den avdelingen hun har jobbet på i forhold til langtids avdelingen,er at på rehabiliterings avdelingen,er det personer som er der kun på avlastning,eller bare en periode.Så det kan være ulike personer fra gang til gang,noen kommer og noen drar hjem igjen. 

Vel no måtte vi gå, enda har Caroline en helg igjen å jobbe før hun er helt ferdig.kanskje de tar en tur å ‘henter ‘ henne da og…vel for se om et par uker.

Noen av de minste som synes det var stas å ta en tur oppå jobben til storesøster.

På veien ut måtte Leah selvfølgelig teste ut antibac dispenseren…det er alltid stas med sånne maskiner der det kommer skum ut ha ha 

men er absolutt viktig å være rein på hendene…

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En spennende uke for gutta her…

Vi har to snille og grei gutter, eller ungdommer her i huset,Ruben og Joachim som går no i 9.og 7. klasse,altså på ungdomskolen. Og denne uka som kommer no har de og mange av de andre i klassene deres arbeidsuke.

Arbeidsuke er absolutt noe flott skolene i mange mange år har hatt. Jeg husker selv da jeg var 13 år og skulle ha arbeidsuke. Og jeg som alltid har vært glad i barn,og har jobbet en del med barn oppover årene,hadde ikke noe problem den gang å velge hva jeg ville og ønsket å gjøre i den arbeidsuken. Og det måtte selvfølgelig være noe med barn. ha ha

Jeg var så heldig den gang å kjenne en flott familie med to småjenter. Mammen var sykepleier,og jobbet i hjemmesykepleien. Pappen var lærer. De to småbarna var til vanlig noen ganger i uka i en barnehage,alt etter hva moren jobbet,noen ganger hadde hun nattevakt,noen ganger seinvakt,da var faren hjemme,og noen ganger helg.Så det varierte. Jeg spurte da denne familien om jeg kunne få være praktikant og passe de to småjentene hele uken som skulle være min praksis/arbeidsuke. Det var overhode ikke nei i deres munn. Det ble de veldig glad for,for da slapp de ta barna ut tidlig om morgenen,stresse avgårde,og komme seint igjen om ettermiddagen m.m  Og jammen ble det er fin uke,vi gikk på tur,baket boller,lekte,var ute å lekte,laget mat,de sov på dagtid,leste bøker osv…tror nok ikke de småjentene hadde hatt det så artig på lenge. Og ikke minst det ble en super fin uke for min del og. Jeg fikk gjøre akkuratt de som jeg likte veldig godt. Og de her barna,seinere kom det og en lillebror til de,passet jeg ganske ofte,både i ferier men og i helger.

Og det er slik en arbeidsuke skal være.da kan eleven som går på ungdomskolen få prøve seg en uke med noe de har lyst til å kanskje jobbe med seinere,ellers se hvordan det er ute  i arbeidslivet.

I dag er det veldig mye å velge i,mye mer enn den gang vi vokset opp,så man kan godt skjønne at ungdommer i dag blir forvirret over skole og yrkesvalg. Men mange får i allefall lage seg en formening om hva de evnt interessere seg for og kan da få prøve dette ut i en arbeidsuke.

Må nesten bare nevne hva Pappen her i huset valgte i sin arbeidsuke da han gikk på ungdomsskolen.Og det har vi ledd av mange ganger og  det er like morsomt hver gang han nevner det for barna her…ha ha ha ha  

Storesøsteren hans jobbet i barnehage den gangen,og han valgte rett og slett å ta arbeidsuken sin i den barnehage.Og hun fikset det for han hun,men der fikk han ikke komme igjen flere ganger i allefall. Grunnen var for han lekte mer enn barna og var mer barnslig enn de .ha ha  Og de trodde at det var en ungdom som kom og skulle ha ‘arbeids uke’ -ikke en unge til liksom å kjefte på…….ha ha

Han kjørte rally med en dukkevogn så den holdt på å knekke.han stakk av med alle ungene osv….haha

   ja han skulle bare visst den gang at noen tiår seinere skulle han bli en 11 barns pappa…

 

I alle fall for Joachim her som går i 8.klasse no,og er 13 år,så er det første gang han har arbeidsuke. For det er bare noen år siden at det ble vestemt at skulle de ha arbeidsuke både i 8.og 9. klasse. Og det er jo flott, da kan en prøve litt flere ting,eller prøve igjen det de valgte første gang. 

Ruben går i 9. klasse og ble nettopp 15 år. Han har hatt arbeidsuke tidligere,altså i fjor da han gikk i 8.klasse,så han visste hva det gikk ut på. (det finnes et innlegg om det og her ) 

Ruben er jo den gutten i huset her som har bestemt seg for å bli pilot. Og i fjor klarte vi å ordne en arbeidsuke på Torp Flyplass hos Widerøe,som ligger mot Sandefjord. Og det var en stor opplevelse for Ruben  fra dag en. Han var t.o.m velkommen igjen ved en annen anledning. 

Men så har jo Ruben veldig lyst å utforske litt andre flyplasser,og spurte oss tidlig om vi kunne sjekke ut om det var noe mulighet for å få arbeidsuke i Bergen,altså der vi bodde før. Og på Flesland Flyplass. Ja klart vi kan sjekke det ut. Vi må jo la barna her få gjøre det som interesserer de,og det som de har lyst å jobbe med. Så vi var tidlig ute med å ringe,sende søknad,e-post,ringe igjen osv…og endelig etter henvisning til den ene etter den andre var Ruben hjertelig velkommen til Widerøe i arbeidsuken. Og han skulle jobbe med transport, altså de som er er nede på flyplassen ved flyene og losser på og av bagasje i flyene,ellers geleider fly inn,vaske fly m.m  Og dette er virkelig stort for Ruben å få være med på. 

Joachim er og en som har bestemt seg her i huset for hva han kunne tenke seg å jobbe med seinere. Å det er å kjøre trailer,vogntog,semi m.m No har jo han blitt fortalt at det er lange dager i en slik jobb,mange timer åleine,mye kjøring,og mye vekke. Og i forhold til alt det,så er det heller ikke så veldig godt betalt. men no vil ,og ønsker han å rett og slett sjekke dette ut. Og det er i arbeidsuken. Og heldigvis så kjenner pappen en mann som bor utenfor Bergen, som kjører stor bil. Og han jobber i ukene,og er stort sett fri i helger. Så da passer det perfekt. Og han ville gjerne ha med seg Joachim som side mann en uke , så da var det bare å huske på dyne og pute, for det er senger i den store bilen,og noe mat for det var  kjøleskap der. 

Og gjett om de her to gutta gledet seg altså.. de må da begge to ta toget til Bergen,for det er der begge to skal møte. Ruben skal overnatte hos Morfaren,og Joachim skal møte og være med denne sjåføren hele uka. 

Så togbilletter ble bestilt,en trille koffert og en bag ble det pakket litt klær i,og så var det å sende gutta med Bergens banen. 

ja dette var stas…gutta klar til avgang..

mye artige tog å se på togstasjonen.

så passerer de Geilo på veien…

det var god plass i toget tross at de har bestilt sete før de dro.

Gutta synes det er stas å få dra med toget til Bergen.

fantastisk flott vintervær på fjellet….

og tenk dagen før de dro,fikk vi en veldig koselig melding på mail i fra kontakten til Ruben på Flesland…..

 

 

Og gjett om Ruben var stolt over å få en slik melding…oj oj oj…og vi måtte klart svare og takke så mye,og sa at vi sender avgårde en veldig spent gutt.

da ønsker vi gutta en fin uke,den vil nok bli både spennende,opplevelsefylt og minnerik for begge to,for de har fått komme på to arbeidsplasser som de virkelig har drømt om og ønsket.  

 

 

Følg oss gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 barna’