En innholdsrik April måned

Da er påsken over for i år og våren  er kommet her for fullt, og april måned går mot slutten.Og i forhold til der vi var i fjor akkurat på denne tid, for der  var det enda snø og ikke en vårblomst eller et grønt blad å se, så er det begynt å bli riktig så fargerikt  her i lavlandet. Det uansett godt når sola begynner å varme, selv om været varierer fra dag til dag.  Her øst ble det en veldig fin påske i år,solen skinte omtrent hver dag og himmelen var blå, Gjengen her synes og dette er og en fin tid, der de er mye ute, kan sykle, sparkeball, og slippe å gå med  dresser og vintersko.Og så er det de her yngste barna da som år etter år når vårmånedene kommer finner de første vårblomstene og kommer med de. Og det er jo klart like koselig hver eneste gang,og de er så stolt.

Men så hender det at de plukker med noen blomster som noen har blitt plantet,krokuser feks. Men,de kan jo ikke kastes heller da,så da får de stå i e et glass sammen med med noen ´gåsunger´funnet tidligere.

 

 

 

 

 

 

At trærne blir grønne og bladene spretter ut er et så flott vårtegn.Også  begynner naturen  å få så mange fine farger. Bare helt vakkert….

 

 

 

 

 

blomster dekker bakken som et teppe og de pryder over alt.

 

 

 

 

 

 

 

Russeblåstjerne,eller scilla,det er  så fin en vårblomst og  de plopper opp over alt.

Og det ha blitt noen buketter av de blå  som de yngste plukker med seg fra skogen.

 

 

 

 

blått er flott….

 

 

 

 

 

Og så var det minstejenta da som kom stolt  en dag med noen røde tulipaner, selvfølgelig med bare noen få cm stilk. Det er jo heller ikke blomster som vi skal plukkede,men de skal få stå og pryde parker og bygårder. Men det visste jo ikke hun,men nå vet hun det. Men,men,de kunne jo ikke kastes da…og et flott vårtegn!!!

 

 

 

 

 

 

 I april mnd er det  altså nest største jenta her i familien  som har bursdag.

Hipp hurra for vår beste Rebekka Danielle…….

 

 

 

 

 

 

og selvfølgelig kommer det fine ord og hilsener fra søstrene…

(de brødrene er altså ikke så god på slike gode ord,bilder m.m   ha-ha )

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En morsom gave fra storesøster,eller kanskje en kaloribombe.

I dag er det visst så populært å gi spiselige gaver, donuts,makroner  m.m

(En liten  feil ble det , storesøster hadde glemt hvor gammel søsteren  ble.. ha ha … det skal være 23 og ikke 22.)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var det Pappen her i huset da som fikk  noen uker tidligere et veldig overraskende,spennende og interessant spørsmål fra noen.  Og etter å fått høre hva det var, sa han et stort ‘ja med glede’ uten å nøle.

 

Det var en hjelpe organisasjon fra Sunnmøre som vanligvis reiser og sender inn nødhjelp til Estland,men nå ville de ta noen turer til Ukraina via Polen med hjelpesending til de krigsrammede.Nødhjelp i form av medisinsk utstyr,tørrvarer,mat,og klær. Men så trengte de en bussjåfør.Og pappen har jo kjørt buss i 17 år,og selv om det er snart 7 år siden nå,så hadde han absolutt stor interesse i å være med å hjelpe. Det er klart et privilegium å kunne være med å hjelpe der man kan. Planen var å dra nedover til Polen og levere alt av nødhjelp på et lager, der de i Polen kjørte det videre inn i Ukraina .  Planen var og at når bussen var tømt skulle noen flyktninger være med opp igjen her til Norge. Men det blir ikke før på neste tur de skal ta, pga noe problemer med bussen underveis m.m

 

 

Det var en skap buss  pappen  skulle kjøre.Og den var fullastet med utstyr som skulle nedover. Han skulle kjøre sammen med en annen kar.De skulle dele på kjøringen for å holde kjøre og hvile tiden. Det er noen timer/dager  fra Norge til Polen.

 

 

 

 

 

 

Ja det ble mange timer bak rattet,de tok båten fra Sverige og over til polen nedover,men kjørte via Danmark oppigjen.Men så ble det noen feilkjøring underveis,så noe forsinkelser ble det.

 

 

 

 

 

 

De måtte kjøre mange timer i Polen og før de endelig kom til lageret som alt  utstyr skulle settes inn på. Mange gode hjelpere i Polen som møtte de. De kjørte og videre ned til den Ukrainske grensen for å se om det var flyktninger å ta med tilbake. Men de var reist,så de kjørte tom buss opp igjen. Og det var likegreit pga de fikk problemer med bussen opp, så den måtte stå to dager på verksted før de kunne dra videre.

 

Innen kort tid er bussen på nytt på hjul nedover til Polen og Ukraina,men da skal to andre sjåfører kjøre.

Uansett de hadde en fin tur,tross noe utfordringer på veien både ned og opp,så synes han det var veldig flott å kunne være med å hjelpe .De var iallfall veldig takknemlig i Polen,selv om det var de som skulle gi den videre til flyktninger.

 

 

 

 

 

 

 

Og plutselig så var altså påsken her.

Skolebarna var med på en liten påskeavslutning på skolen for foreldre/søsken, der de både sang,viste skuespill, hadde dans/drama og viste ulike ting m.m De fikk dessverre  ikke pappen med seg,men de var veldig flinke både å synge sanger,vise skuespill,lese tekst m.m Etterpå var det kake.Og flere lærere mente skolebarna hadde det fødte skuespiller talent og det stemmer..ha ha Ja de har fått det inn med morsmelka.

 

 

 

 

 

 

‘Her i familien ble det egentlig noen ganske så innholdsrik påske fri dager ‘

 

 De to ungdomsskole barna fikk reise på en 4-5 dagers påskeleir på et veldig fint leirsted.Der hadde de hatt det veldig fint,mange ungdommer,lek,aktiviteter,program m.m og et basseng var og tilgjengelig. De hadde kost seg.

     En pus som vil visst være med på leir…ha ha

 

 

 

 

 et veldig fint leirsted

 

 

 

 

 

og det var  disse to hadde hatt noen fine dager på leir…

det kom noen oppdateringer  innimellom  med bilde  derfra

 

 

 

 

 

 

 

Og selv om det er en del fortsatt å gjøre i leilighetene,så ble det mulighet innimellom til å gjøre ulike ting med barna.

 

En dag ble det tur på både lekeplass og  i park…

 

 

 

 

Det var jo så fint et vær…så det måtte klart utnyttes

 

 

 

 

og så var vi så veldig heldig å vinne billetter  på en konkurranse for alle  på et tivoli som var her i påska. Og det var klart stas

 

 

 

 

 

Eldste mann som går på skole i Tromsø,kom og ned og var en uke med oss i påska,han jobbet noen dager,men ellers hang han seg med på ulike ting sammen med gjengen. Og tivoli er absolutt stor stas å få gå på,og når det er gratis i tillegg,føler man seg veldig heldig.

 

 

 

 

vi vant billetter..juhu… og mye gøy å gjøre og prøve  på tivoli

 

 

 

 

 

 

og denne gjengen er ikke redd for noe de,så de hopper på det meste av karuseller…Kjekt for liten og stor

 

 

 

Pappen hadde enda ikke kommet igjen, men mot påskehelgen kom han tilbake. Og han hadde mye å fortelle fra turen og.

 

 

Noe annet og som en del av gjengen har fått gjort, er å være dyrepassere i påsken.Det var eldstejenta sitt forslag.Hun tenkte at noen av de største barna kunne finne på noe i påska og det er alltid folk som reiser vekk og trenger pass til dyrene sine. Og siden eldste jenta har hund, så er hun med i en dyre gruppe der det stadig legges ut at folk trenger pass innimellom. Det kan være alt fra katter, kaniner, fugler, hunder, fisker m.m

Så hun la ut en annonse og flere meldte sin interesse. Og det fleste som tok kontakt var katteeiere som trengte noen som matet kattene sine og såg til dem. Så var det noen som trengte besøk noen få dager og noen en hel uke. Men totalt var det nok 7-8 katter som trengte mat og tilsyn i påsken. Men noen fisker fikk og mat,og en hund måtte passes.

 

 

og så var det bare å skrive liste og ha orden på adresser og nøkler…

 

 

Mange skjønne puser som fikk mat,tilsyn,kos og stell. Og en del av barna her en fin jobb. Samtidig fikk de tjene seg noen kroner ,for det er nemlig en pott som de sparer penger i til noe de ønsker seg. Det skal vi komme tiltak til en annen gang.

 

 

 

Det var og en eldre dame som trengte pass til hunden sin,eller valpen sin. Hun hadde en sykdom med mye smerte og klarte ikke gå turer m.m Men vi passet han vi,og egentlig skulle det bare være en uke,men så ble det utvidet til  nesten 3 uker. Men her i huset liker de hunder, så  lille Ringo som ligner et lykketroll  fikk mange nye venner og mye oppmerksomhet fra familien her.Og no måtte hun omplassere hunden pga helsen.

 

 

 Men så skulle den lille tilbake til damen,som skulle finne et nytt hjem til Ringo. Hadet Ringo!!!!

 

 

 

 

siste dagen i påska hadde de store barna så lyst på en tur til grensen for å kjøpe noe ting.Og klart noen av de ville øvekjøre. Så da måtte hu mor henge seg på 6 av ungdommene til svenske grensen. Pappen ble igjen med de yngste.  Men det gikk fint det,fint vær og fine kjøreforhold. Det ble flere som  fikk øvelse kjøre. Sånn er det når de vokser til. ha ha

 

 

Ja da  smetter vi straks inn i mai måned,men her i huset har vi enda mer å fortelle fra april måned,så det er bare å henge seg med. En del av gjengen her her har vært på ulike reiser,og veldig interessante på sine måter. Så det må komme i neste innlegg.

Følg oss Gjerne på Facebook :’Huset med de 11 Barna’

Et tilbakeblikk på årets første måneder.

 

Da får vi satse på att dette innlegget blir del 3, og siste del av oppdatering det siste året av vårt fravær. Og så er det litt sånn typisk at sånn underveis,så kommer man på ulike opplevelser, som nesten blir glemt, men som likevel  noe vi synes er viktig å ta med. Slik var det i del 1 og del 2 og intet unntak her i  del 3. 

Det som og viser seg gang på gang er jo at tiden går så alt for fort, den omtrent renner av sted, og så oppdager en at, ´Oj er det virkelig såå lenge siden ´dette´, eller ´dette´ skjedde.

I forrige innlegg kom vi så langt som til jul og nyår. Og vil fortsette her  i dette innlegget fra nyår og frem til april,som vi er allerede i nå.

Men så må det altså spoles litt tilbake pga en liten ting som ikke kom med i  forrige innlegg.

For etter at vi var ferdig på fjellet, så kjørte vi sammen med morfaren tilbake til Bergen, han hadde jo vært med oss en god stund på fjellet, og når vi var ferdi der, så var han det også.

Det ´passet ´egentlig ganske greit å være med han tilbake til Bergen.Jaja ´greit å greit´,det er jo ikke greit sånn, mer  ganske trist, for  bare en liten uke  før vi dro, fikk vi en  beskjed at ene tanten min, altså mormor sin søster hadde dødd. Og det skjedde ganske så brått og da er det ekstra trist. Men ikke nok med det, bare noen uker før hadde altså en annen tante, storesøster av mormor dødd, det og skjedde ganske så fort og uventet. Så bare på kort tid døde to tanter. Så nå er det bare en tante igjen av alle søsken til mormor, som var total 7 tilsammen.

Og hun ene tanten,som var storesøster til mormor hadde vi besøket en del ganger når vi var på tur til Bergen, og bare en uke før hadde hun sendt et brev og en liten pakke til oss på fjellet med noe ting og godt til barna. I tillegg et brev og et kort.Veldig koselig. Hun håpet vi hadde det bra, og håpet vi tok snart  en tur til henne om vi skulle til Bergen.  Hun hadde nemlig noen baller barna skulle få, for hun hadde noen liggende i hagen.Hun var utrolig snill, omsorgsfull og gavmild.  Ja det var veldig trist at hun døde. Men hun begynte dra på åra hun og, hadde ulike plager og sykdommer, men fortsatt oppegående og så positiv, klar og orientert. Bare dager før var hun ut å kjørte med rullestolbilen sin. Så hun var aktiv med flere ting.Det var en fin begravelse, hun elsket blomster slik mormor gjorde, og det var det mye av, bare trist hun ikke fikk se de.Hun var storesøster og  bestevenn med mormor og savnet henne i de årene etter mormor var dø.Derfor hadde hun en del kontakt med oss. Hun ringte og mange ganger til morfar.Hun brydde seg om alle.

En fin begravelse med fin sang og musikk.Gode ord og blomster.

 

 

 

Ja det er alltid så trist når noen dør.

Men vi tror på at vi skal møtes en dag igjen i himmelen. Nå fikk hun iallfall møte mormor og sine kjære.

 

 

 

 

Når vi først var i Bergen en rask tur, (dette var i oktober) og bare noen av oss dro,for skolebarna måtte på skolen,så tok vi en tur samtidig på mormors grav og plantet noen blomster. 

 

 

 

 

Men altså bare noen uker etter,i november døde en tante til. Bare uker før hadde hun selv vært i begravelsen til sin eldste søster,og nå skjedde det samme med hun. Så det kom ganske så brått på det og. Veldig  trist. Vi hadde da sluttet på fjellet og kjørte morfar samtidig til Bergen.Derfor ´passet´det fint sånn. Så fikk vi samtidig gå i den begravelsen.Men skolebarna måtte være igjen også nå,siden de måtte på skolen.

Også en fin begravelse med gode ord, ikke minst mange flotte blomster. Etterpå var det minnestund,det var det også med hun andre tanten.Og klart kjekt å treffe slekt og familie på mormors side.

 

fine høstfarger i blomstrene brukt i minnestunden

 

 

 

 

også en fin begravelse med fin sang,musikk og gode ord.

 

 

 

 

Så er det tilbake til hverdagen,et nytt år 2022, og førstemann ut her i familien var altså eldste gutten som hadde bursdag.

Hipp hurra for Ruben…..

 

 

 

og selvfølgelig mange gode ord og hilsener fra søstrene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 Vi har jo alltid vært vant med mye snø fra steder vi ar bodd siste årene,men i Oslo områdene er det ikke alltid så mye snø, men det har vært ganske bra denne vinteren,selv om den har kommet og gått. Men det har vært ganske kaldt i lengre periode, så det har vært stabilt og både mulighet for både aking, skøytegåing og skigåing.

 

 

 

 

 

vi har iallfall jobbet trutt og så ofte vi kan med leiligheten og kjøkkenet for det var veldig gammelt og slitt og absolutt på høy tid med utskiftning der. Det er bare et lite kjøkken,for det er bare en liten leilighet,men en jobb er det uansett.

 

kjøkkenet var så gammelt,og måtte vekk, og her er det alltid hjelp å få.

 

 

 

 

 

det er absolutt nok av jobb å gjøre. Og når en leilighet skal både ryddes, så må det pusses opp og males m.m I den leiligheten vi låner måtte og kjøkken rives og ett nytt gulv legges.Så der har vi og jobbet innimellom det andre.Men leilighetene ligger dør,i dør ,så vi går bare frem og tilbake

 

 

 

 

Og et nytt kjøkken må hentes.Eller faktisk to kjøkken er hentet. Det har vært utrolig mye bæring opp og ned,hit og dit,riving,montering osv….

Det har vært mange etasjer opp og ned.Og mange tunge tak.Men vi har mange gode hjelpere i gjengen vår.Og  det vil bli veldig bra og fint til slutt. Og det gleder vi oss til. Men det må komme både snekker,rørlegger og elektriker å fikse div ting og det tar tid,og det er en del som må gjøres m.m både før og etter de kommer. En elektriker har vært her ,men skal komme igjen. Mye gammelt elektrisk,så en del må skiftes ut.Men en dag er et steg nærmere. Og de vi hjelper er veldig glad iallfall, og akknemlig,og det er det som er  aller viktigste.

 

 

 

 

Da vi dro til fjells hadde vi med oss en katt,det var hun som fikk kattunger der og to av kattungene beholdt vi.Og når vi dro ned fra fjellet ble bare kattungene som har blitt ungdommer med oss.En grå og en oransje. Moren ble værende igjen  på fjellet for hun fant vi ikke da vi skulle dra,men hun var flyttet mer eller mindre ned til gårdstunet der faren til kattungene bodde. Og her i lavlandet hadde vi de to andre kattene.Men etter et pr mnd sånn i januar forsvant plutselig den grå hokatten. Og vi har leitet og leitet,en den er vekke. Det sies her og at folk kan  ta katter . I dag stjeles det alt mulig. Og dyr.Så da har vi bare den oransje hann katten igjen. Og nylig ble den 1 år, og da foreslo de store jentene at han skulle kastreres,og dyreklinikken hadde  et vår – tilbud på kastrering, så da kunne vi benytte oss av det.Så da ble det en dyrlege tur en dag.

Og det gikk så fint,og den har alltid vært en skikkelig kosekatt,og det er den enda.

 

 

 

den er og blitt så god venn med hunden Linus.

ha-ha

 

 

 

 

Hunden Linus er og familiens beste venn, og kosegutt,og han passer vi når eldste jenta er på jobb. 2 år har han allerede blitt nå.

 

 

 

 

Det er mye moro med den hunden,han ler vi ofte av…

 

 

 

 

 

En dag i vinterferien når solen skinte ble det en dagstur oppi skibakken.  Det ligger og en fin ski og ake bakke,samt skitrekk like ved Holmenkollen. Og der ble  det mye moro hele dagen.

 

 

 

ikke minst et så flott vær,solen skinte

Skigåing er stor stas,og knall og fall bryr ingen seg om. Aking ble det og innimellom. Her var det veldig fint.

 

 

 

 

Ja her koste de seg alle.Noen av de store barna stod på slalomski lenger skitrekket

 

 

 

 

 

Vi var der helt til sola gikk ned, for da begynte det å bli kaldt.

 

 

 

 

 

Noe annet som og en del av gjengen her synes er veldig interessant å holde på med   er puzzlespill.

og eldstejenta har virkelig blitt bitt av puzzlebasillen, og det overføres og   til resten av  gjengen.Dette er noe de har gjort en del  før og oppover årene, men dette er noe som går i perioder. Og absolutt kjekt når de store barna og synes dette er moro å holde på med. Så i vinterferien  ble det og noen dager hos storesøster for å puzzle, og enda er det stor interesse for det innimellom, spesielt i helger.

Og det finnes mange flotte rimelige puzzlespill å få kjøpt brukt.

Her prøver de seg på 500 og 1000 brikker,det er mer enn nok å bryne seg på.

Men de klarer det og mange flotte resultat.

Og så er det og veldig positivt.Det styrker hjernecellene og tester utholdenhet, konsentrasjon og tålmodighet. Tommelen opp med andre ord.

 

 

 

 

 

 

Som nevnt i forrige innlegg,så fikk vi beskjed fra eldstegutten som var på norsk – russisk skole i Murmansk, Russland, at de måtte dra fra skolen pga krigen som hadde begynt noen uker før. Det ble for utrygt for de å være der. Og da måtte han og de andre norske elevene dra utav landet og  til Kirkenes,og deretter  til Tromsø, der de går ferdig skoleåret. På en eller annen måte hadde noen hørt dette og han kom i den lokale avisa utenfor Bergen.  Det var jo litt morsomt. Det hørtes litt dramatisk ut damen det gikk veldig fint.

 

 

 

 

 

I Tromsø er det fortsatt vinter og det har snødd mange ganger der oppe, men noen dager er Nordnorge og veldig fint.Flotte fjell og natur.

 

 

 

 

 

 

Det er flere fine områder rundt om her  også å gå på tur.De siste februar dagene kan være både våte,triste og grå,men det er alltid godt å komme seg ut og eldste jenta tok med gjengen en dag på tur,mens vi fikk holde på med å hente, skru kjøkken, male  m.m i leiligheten vi fikser på.

 

 

 

 

 

 

 

Alltid stas å oppdage nye steder,og når de i tillegg kommer over en hinderløype er det ekstra stas.

 

 

 

Også  er det endelig mars måned og førstemann ut med bursdag da er vår flinke Aron.12 år ble han,og utrolig hvor fort tiden går og de her barna vokser  bare mer og mer til.   Hipp Hurra for Aron!!!!!

 

 

 

 

 

og selvfølgelig gode  hilsener fra søstrene !! Det ble og en oplevelse tur til et badested  noen dager etter.

 

 

 

 

Vi er jo en familie som ´henger´oss på ulike ting,både konkurranser og opplevelser,ikke minst gratis ´ting og tang´. Og flere av de her ungdommene i familien får med seg både den ene og det andre. En dag kom vi over en reklame om at  en ny pizza sjappe skulle åpnes og da deles det ut gratis pizza for de som møtte opp. Og vi måtte jo klart henge oss på dette da. Måtte stå litt i kø,for det var mange andre som hadde tenkt det samme.

 

 

 

 

 

Men pizza ble det og alle fikk hente sin egen pizza, både store og små.Og den var veldig god,  og så ble det gratis middag den dagen.. ha ha 

 

 

 

 

 

 

 

Og så var det nest eldste jenta her i familien som altså var nylig på skoletur til Kenya. I hele 3 uker var de der. Og mange flotte opplevelser,sterke inntrykk og fantastiske  minner  var det å ta med seg tilbake. 

 

De besøkte og reiste på mange ulike steder,et av de var en dyrepark.Der var det mange utrolig morsomme og artige dyr.

Å oppleve byer å steder var en utrolig kontrast i forhold til ´vår´verden. Utenkelig hvordan et land lever i 2022 i de tilstander som er. Mange sterke inntrykk. 

 

 

 

 

De her er altså  noen kule og aldeles morsomme skapninger

 

 

 

 

Å gå på ulike marked gav og mange inntrykk. De som selger klær drev butikk, ´hjelp til selvhjelp´. Klær har kommet fra andre land som nødhjelp, som noen igjen solgte for å få til livsopphold. Ganske smart egentlig.  

De besøkte ulike skoler,der de fikk høre mange tragiske historier fra elever.Skole for barn og unge der nede  var kjærkomment, et avbrekk i all elendighet og fattigdom.De fant glede og oppmuntring i sang,dans og drama. Det er mye fattigdom,dernest mye rus og alkohol som igjen fører til mye vold og voldtekter.Helt vanlig for barn og ungdom  vokse oppi over mange år. Utrolig trist, men og utrolig hvordan de finner glede oppi alt. 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble og tid i flere dager til å bade og være med sjøen.Mange vakre plasser…

Og de apene, de var en sann plage . Og gjorde stadig rampestreker. Dunket på dører,skrek,fulge etter de og tok ting. Skikkelig rakkere.

 

 

 

 

 

 

 

 

De fikk og være med uti båt på sjøen og se på livet i ,over og under sjøoverflata.Mye spennende og interessant.

 

 

 

 

 

 

 

 

så fikk de jeep-tur på savannen,der det var mange ulike villdyr de fikk se på nært hold.

 

 

 

 

Det ble og en overnatting der ute ,absolutt spennende med villdyr rett utenfor døra. Og hun eldste jenta vår var 100 % sikker på at hun hørte et sint neshorn rett utenfor der hun sov. De sov i noe hus telt.

 

 

 

 

 

 De hadde hatt en flott og opplevelsesrik tur,som gav både gode minner,men  altså og  sterke inntrykk til ettertanke.

 

 

 Siste dagene i mars var det enda en her i huset som hadde bursdag .Og det var Pappen selv. Og  han fikk mange gode ord og gratulasjoner fra de her store jentene…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da er vi ferdig med de første månedene i dette året . Det ble et lengre innlegg dette også, selv om mye er kortet ned, men vi kom i mål iallfall.Og det var dersom var planen.juhu.

 Vi er allerede kommet  godt uti april måned, og våren er kommet for fult.Det har nylig vært påske,så da fortsetter  vi i neste innlegg om det,så er vi kommet rett på sporet igjen. Ha noen fine vårdager og tusen takk for at dere fortsatt henger med. 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ´Huset med de 11 Barna´

Da fortsetter vi videre….

 

Ja, da får vi bare fortsette videre der vi slapp sist, i det forrige innlegget.  Meningen var altså å få ut dette innlegget litt før, men det er full fart om dagene og mye som skjer på en gang, så da ble det alltid noe forsinkelser. Men her kommer forsettelsen iallfall.

Først av alt ,tusen hjertelig takk for alle fine og hyggelige tilbakemeldinger i forrige innlegg og  for at vi nå har begynt på igjen her.  Det er alltid koselig med de som fortsatt gidder å henge med og følge oss.Det setter vi stor,stor  pris på. Så Tusen takk til dere alle.

 

 

Det har jo vært en del som har skjedd siden sist det ble  skrevet her inne, faktisk 10 mnd, så vi får bare ta med videre det som vi kommer på, sånn i grove trekk.

 

Det ble  jo kanskje litt mye i forrige innlegg,men sånn blir det når det en god stund siden vi har gitt så mye lyd herfra. Også i dette innlegget blir det og en del å lese, og mange, mange  bilder å se på.  Og neste innlegg vil og det bli en fortsettelse før vi er sånn  ca ajour.  Så da er det  bare å henge seg med. 

Det vi sluttet med sist, var altså vår siste tid på fjellet. Vi valgte å dra fra fjells og ned mot lavlandet,siden skolebarna hadde veldig lyst å begynne på skole i lavlandet igjen. Og da valgte vi å dra alle sammen. Og selv om vi sa vi kunne bidra innimellom,ble det ikke noe av.

 

 

en av de siste bilder fra fjellet,

´hadet bra fjell og takk for tiden vi fikk være der. ´

 

 

 

Men,så ble det helt glemt å ta med enda en ting i det forrige innlegget som skjedde  altså i fjor sommer, som vi klart er veldig viktig å få med. Så da må vi begynne innlegget her men å spole litt tilbake igjen da, og ta med b.l.a den opplevelse som og skjedde i fjor og noen flere fine opplevelser.

 

 

 

Som ble fortalt i forrige innlegg,så var vi så heldig å få være med å bidra på et bryllup på fjellet, som vertsfolk, men så ble det helt glemt at ´vi selv´ fikk og muligheten til å være med ´ i´ et bryllup.Og det er jo klart alltid stas å få med. Det er jo ikke så ofte man får være med i bryllup, iallefall ikke barna, siden det er som regel de voksne som drar i bryllup. Men denne gangen var det altså vi voksne som måtte være igjen, og ikke fikk dra dit,men barna dro.  Vi hadde mer enn nok å gjøre midt i fellesferien på fjellet og kunne ikke ´stenge ´ned eller ta noe fri. Det var selvfølgelig  veldig dumt, for det hadde absolutt vært stas med en liten tur nordover,ikke minst alle sammen og alltid koselig å treffe andre i familien.

For det var altså ei kusine av gjengen her som skulle gifte seg i Ålesund, og det er eldste dattera til mammas storebror. Hele familien var invitert, inkludert morfar, som da blir farfar til bruden. Der oppe var det og mye frem og tilbake om det ble noe bryllup pga nedstenging, og veldig få som kunne samles.Men heldigvis åpnet det opp ikke lang tid før for så mange, at de kunne gjennomføre bryllupet de hadde planlagt lenge.Og det var klart veldig bra.

Så turen nordover var det eldste jenta som skulle styre denne gangen. Hun tok med seg morfaren og 8 søsken. De to yngste ble igjen hos oss på fjellet. De 10  kjørte da to biler, for bare rett før, hadde eldstemann her i familien, Ruben, da 18  år, fått førerkort. Den andre bilen var morfar sin, og han hadde flere barnebarn som ville øvekjøre med han, så han slapp fint i fra det.ha ha Sånn er det når de vokser til.

 

 

En stolt 18 årings som har klart førerkortet og skal på sin første ferietur nordover med en del av gjengen med seg i bilen.

 

 

 

vel fremme i Ålesund, og gjengen  klar til en flott dag i bryllup

 

 

 

 

 

god mat,kaker fest og glede….hele dagen og hele kvelden

 

 

 

Det flotte brudeparet

 

 

 

 

 

 

 

gjengen sammen med kusinen,bruden, som nå hadde blitt ´fru´

 

 

 

 

 

De hadde hatt en flott dag alle sammen,spist god mat,kaker og kost seg sammen…

 

 

De hadde på forhånd ringt,søkt og leitet over alt på mulige overnattingen i og utenfor Ålesund uten resultat. men alt var booket og fult. T.o.m på campingplassene var alt fullt. Så da var planen å ligge i telt,morfar fikk bo hos sønnen sin,og svigerdatter. Men vi er jo en campende familie, så det gikk veldig fint det.

 

 

 

 

 

 

en hund som er med på alt og skal få med seg alt

 

 

 

 

 

 

Det som og var planen til de her store jentene og guttene våres, var jo at de ´jobbe jentene´ hadde ferie denne uka, og uka etter.Og dermed ville de slå to fluer i en smekk og benyttet muligheten å dra på ulike fjell og fjelltopper både på turen nordover og turen nedover igjen til det.

Det har vært mye aktivitet de siste to årene med folk i fjellet,pga korona,og intet unntak i fjor sommer,men fjellet og landet er stort, så de fikk med seg mange flotte rike opplevelser, og nydelig natur samtidig. Bryllupet til kusinen gikk og veldig fint,og ble en fin og minnerik opplevelse for de alle. Eldste jenta fungerte og fint som både ´mamma´og reiseleder.. ha ha. Uansett veldig kjekt å se at søskena har godt forhold,samarbeid, fellesskap og trives godt med hverandre,både de store og de små og på tur. 

 

 

 

vakre fjell og natur

 

 

 

 

en tur oppi fjellet med utsikt over vakre Ålesund

 

 

 

 

..fjorder og fjell…

 

 

 

 

 

litt forblåst oppi fjellene over Ålesund,men en flott tur og mange fine utsikter

 

 

 

 

 

 

Turen gikk og flere andre steder

 

 

 

 

 

 

Veldig greit med storebrødre som er vandt fra før å bære småsøsken, og nå er det hunden til storesøster som blir bæret i bratte stigninger mot ulike fjelltopper

 

 

 

 

 

sol og blå himmel

 

 

 

 

 

Ja Norge er et vakkert land

 

 

 

 

 

og de var så heldig med været alle dagene de var på tur, og oppå  ulike fjelltopper

 

 

 

 

 

sol på dag og måne om natta

 

 

 

 

 

og morfar dro de og med seg på flere steder…

 

 

 

 

 

to turglade jenter,nå skal de oppover Tollstigen

 

 

 

 

 

vakre trollstigen

 

 

 

 

 

Ja de fikk mange flotte opplevelser med seg denne sommeren…

De tok og ferge når de skulle nordover.

 

 

 

 

 

 

Men Så må vi gå tilbake til fortsettelsen av det forrige innlegget,ellers vil hele innlegget bli sommeren,men det er mer som har skjedd.

Vår siste tid på fjellet var altså i begynnelsen av november i fjor.

Men før det,da vi bestemte oss for å få skolebarna på skole i lavlandet, så måtte vi jo ha et sted å bo. Og det er ikke alltid like lett å finne,og det er enda en gjeng i familien som bor hjemme,selv om noen av de eldste er flyttet ut. Det kommer og en oppsummering lenger nede hvor alle de store barna befinner seg,og gjør på. Noen er ´her og noen der.´

 

Vi begynte allerede i august å tenke på hvor vi skulle bo når vi kom ned i lavlandet, men det er ikke alltid lett å få til å finne slikt fra fjellet, siden vi er mange,så er det ikke lett å leie noe stort nok, og mange vil ikke leie ut til så mange,i tillegg er det veldig dyrt å leie. Men en plass måtte vi jo være uansett. Men dagene gikk i full fart, så det ble ikke alltid tid til å tenke på det en gang på fjellet. 

 

Men vi kan gå tilbake til fjellet litt igjen,for å få en helhet.

Vi møtte jo alt mulig mennesker der oppe,og det er utrolig hva man kan se, høre og oppleve på et slikt sted. Det er mange orginale mennesker med ulike bakgrunner, historier, meninger, synspunkter,oppførsel osv… vi kunne nok ha skrevet bok om alt mulig vi har opplever. Vi har og ledd mange gang,og vi har ergret oss grønn mange en gang. Men vi er alltid blid mot mennesker, jobber med å gi de god service, og la de få en fin opplevelse og minnerike dager når de er der på alle måter.Men noe n episoder husker man bedre enn andre.

En gang,faktisk helt tilbake til jul/nyår 20-21 så var det en venne gjeng som kom sammen til fjells. Det var noen i familie med hverandre og noen var venner. De var 9-10 stk i ulik alder. De var der noen  dager og trivdes så godt at den gang ble det en begynnelse på mange besøk fra denne gjengen etterhvert. De kom igjen og igjen,noen ganger alle,andre ganger bare noen av de. Men spesielt et par i den gjengen kom ofte,veldig ofte synes vi,men de sa etterhvert hvorfor. De elsket fjellet,de elsket å reise,de synes og det var så kjekt å komme opp der vi var,for de trivdes så godt der,de fikk så  god service,god mat,god mottakelse og omtrent følte de kom hjem på hytta si. Joda ,dette synes vi var veldig hyggelig tilbakemelding. Og  klart de måtte bare komme.På fjellet var alle velkommen når som helst. Vi snakket med de innimellom og. Så sier hun damen en gang,at de hadde og en annen grunn for å dra opp dit så ofte.Men ikke bare dit,de dro til Bergen og andre steder også, og de overnattet ofte i bilen deres på sine reiser. De trivdes ikke så godt i den leiligheten de bodde i. Eller egentlig var det slik at hun hadde en leilighet,han hadde en leilighet rett over henne,og ved siden av hennes leilighet var foreldrene hennes sin leilighet,det var i den hun hadde vokset opp i sammen med foreldrene. Men de var døde,moren døde sist for ca 2 år siden,faren noen år før. Og enda hadde ikke hun orket å rydde utav leiligheten.Den var full i ting,alt foreldrene hadde hatt. I tillegg var den gammel og veldig slitt. Hun orket ikke tanken på å rydde ut ,eller ordne noe der. Alt hadde i tillegg blitt stuet inn. Hun bodde altså i leiligheten ved siden av,og der var og mye gammelt og slitt, spesielt kjøkkenet, og mye ting der og. Over var hans leilighet, den var heller ikke moderne,men trangt, lite og mye ting. Resultat var at de orket ikke bo der, hun med mange minner fra foreldrene, ting og tang, og slitt og umoderne. Nei da likte de mye bedre å reise og komme seg vekk. Ja det hadde vi full forståelse for. Så sa vi til hun en gang, at vi var slike som var veldig god på å hjelpe folk, og vi var god på å rydde,male og ordne til osv…så vi skulle gjerne hjelpe de en gang når vi kom ned i lavlandet. Ååå, det var de veldig glad og takknemlig for. Det takket de gjerne ja til.

 

Vi har jo og skrevet før,og sagt at vi har  hatt et stort ønske i mange år å drive vårt eget sted, ha et småbruk  med ulike dyr, et bygg med mulighet for å leie ut til selskaper, store dager, møte og kurs virksomhet m.m  Drive noe der.Men etter oppholdet på fjellet kan det og gjerne være et sted folk og kan overnatte, få servert mat m.m i tillegg. Vi trives veldig godt med denne type jobb, og hadde vært så fantastisk å drive et eget sted med de her mulighetene. Og i tillegg at det var vårt. 

Og tro det eller ei, så dukket det  faktisk opp et slikt sted øst. Det var perfekt med alt dette vi kunne tenke oss. De som drev stedet skulle gi seg, de var pensjonister blitt. Dette måtte vi se på, men klart det koster penger, men det var veldig gode inntekter på dette stedet. Det gikk alltid i pluss,de hadde opparbeidet det over mange år. Vi kom med forslag til selger å  evnt begynne å leie, og på sikt etter noen år når det har kommet inn en del inntekt, få et lån og betale stedet.

Men nei, de ønsket ikke en slik avtale, de ville selge alt med en gang. Ikke leie først. Det gikk mange måneder, kun vi var interessert, og vi var på flere møter med selger og megler. Men selger hadde god tid han. Vi jobbet lenge med å finne ulike løsninger. å dette ønsket videt var perfekt på alle måter. Så etter 4-5 mnd fikk vi tlf fra megler at en annen mann var interessert, men vi var jo først og vi  kunne jo bare tilby å begynne å leie, for vi fikk ikke noe banklån og ikke hadde vi noe å betale med heller nå.  Vi fikk på ny en tilbakemelding av megler at nå skulle denne mannen få overta stedet. Denne Mannen hadde og kommet med et forslag om å først leie,og etterhvert betale. Og tro det eller ei, så hadde selger gått med på det. Mannen skulle få leie først og etterhvert betale. Dette synes vi var utrolig urettferdig,det var jo det vi foreslo først. Men megler kunne ikke gjøre noe,han synes og dette var veldig dårlig gjort ovenfor oss, men selger bestemte til slutt, han kunne ikke gjøre noe. Så det var utrolig dumt.Dette var så midt i blinken  på alle måter.Sukk,det var skikkelig nedtur. 

Men vi gir ikke opp av den grunn, men et sted måtte vi begynne å være uansett no når barna var begynt på skole.

 

Dette med at vi ville hjelpe dette paret var noe vi fortsatt hadde i bakhodet og fortsatt noe vi nevnte for de og snakket med om de ganger de kom oppover. Så en dag vi stod på kjøkkenet på fjellet en høstdag, så tenkte vi å være så frimodig at vi ville spørre de om noe. De husket godt at vi ønsket å hjelpe de, det glemmer de ikke, ingen andre ville eller kunne hjelpe, og vi var jo ferdig på fjellet nå og skulle videre med det vi ønsket å gjøre.Så nå var det absolutt en mulighet.Vi måtte informere de og om at vi kom til å slutte der,og det var jo klart trist,for de likte så godt å komme der bare fordi vi var der.

Men vi spurte de rett utom det var mulighet å leie en av leilighetene mens vi hjalp å rydde og pusse opp m.m, å spesielt når de var så mye på reise likevel. De svarte  “Å, ja med en gang,det var faktisk en tanke de selv hadde tenkt på når de hørte vi skulle ned i lavlandet. Vi kunne låne hennes leilighet,for den var litt større. Da kunne vi samtidig rydde,pusse opp sideleiligheten,som var foreldrenes og ordne den. Vi var veldig takknemlig og tok med oss bare sengetøy og klær. For det var omtrent bare det vi hadde med til fjells. Alle våres ting står fortsatt på et lager. 

Så da fikk vi bo og låne midletidig den leiligheten,mens vi hjelper de. Det er absolutt ikke noe egnet sted å bo for mange personer,men duger til vi får  ryddet og ordnet der og å flyttet videre.Kun en mellomløsning !!!!!Men vi var veldig takknemlig og glad.

 

 

en av de vakre  høstdagene  her høst…

 

 

 

 

 

Skolebarna som begynte på ny skole 

3. kl.- 5. kl – 6. kl og to på ungdomsskolen 8.kl og 10. kl

 

 

 

5. klassingen høst -21

 

 

 

 

høsten er kommet for fult

 

 

 

 

høsten er vakker den med alle de flotte fargene…

 

 

 

 

 

En helg på høsten fikk vi og muligheten til å hjelpe en litt eldre dame som hadde et skadet kne.Hun var og veldig mye på fjellet for hun trivdes så godt der oppe. Hun trengte hjelp til å klippe ned og stelle hagen sin før vinteren satte inn. Pga skaden i kneet, der hun og ventet på operasjon, hadde hun ikke klart å stelle hagen sin. Så vi tok både en lørdag og en søndag og fikk klippet,raket og ryddet hele hagen. Ja da er det er ekstra greit å være mange i familien..ha ha  Men barna synes det var veldig stas og hun damen ble veldig takknemlig.

 

 

 

 

 

innimellom raking og opp graving av gamle røtter, ble det klatring i trær og spise gode blådruer som var i drivhuset der

 

 

 

 

litt tull og fjas hører med…

vi var veldig heldig med været,fin varm høstsol og tørt i gresset.

 

 

 

 

 

 

De store barna synes det var veldig greit at vi kom ned i lavlandet igjen ,for den leiligheten vi låner ligger i nærheten av begge de eldste jentene,Caroline og Rebekka. Og de er da ofte innom oss.Hun nest eldste, Rebekka, bor noen minutter unna og eller en leilighet sammen med en annen jente. Hun jobber på sykehus, for det meste Ullevål, og rikshospitalet mfl ,og ellers går hun 4 dager i uka på en bibelskole i Oslo. De var nylig på skoletur til Kenya i 3 uker,en flott og minnerik opplevelse,og det kommer noen bilder derfra også litt seinere.

 

 

 

 

 

 

 

 Eldste jenta Caroline  jobber 110 % minst, (ha ha ) fortsatt på Ullevål sykehus som sykepleier, på Gastro avdelingen.Nå er det snart 3 år siden hun begynte der og hun har fast 80 % stilling. Hun har og flyttet til en kjeller leilighet med egen utgang siden i høst,som vi og hjalp hun en del med,og det passer veldig  bra å bo slik ,siden hun har hund.Hunden Linus passer vi og innimellom når hun er på jobb. Han er en god venn og 100% del av familien Kork !!!!  Det er mye jobb og travle dager på sykehuset,og de trenger alltid folk, siden mange er syke i perioder og korona tiden man har vært gjennom.  Men hun er ung,frisk og sprek og står på. Sjefen sa til henne her nylig at hun måtte ikke finne på å verken slutte eller bytte avdeling,de var så fornøyd med henne,hun var så flink og brant for jobben sin. Slike ville de ha. 

 

 

en av lillesøstrene fikk være med hun på jobb en gang,det var stas.

 

 

 

 

 

 

 

Nest eldste gutt,Joachim  på 17 år, begynte i høst på transport linjen på Hønefoss og har fått mye praksis allerede i lastebil/trailer/kranbil/vogntog – livet. Han er og ´mekaniker´ på biler og lærer mye om det. Han driver og å bygge opp,og å fikser sin ´egen bil´,en BMW. Han har og fikset på vår bil (minibussen) som det har vært mye problemer med. Og i mellomtiden har vi skaffet oss en liten 7 seter som frakter skolebarna til skolen m.m 

 

 

 

 

 

 

 

Nei det er ikke vanskelig å se hva som opptar denne karen,og hvilke interesser han har. Mye lærerikt og spennende å være med i praksis,her var han med i flere uker, en lastebil i et firma som leverte betong rør m.m både på sør og østlandet. Ellers har det vært mange andre praksisplasser etter det. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eldste gutt,Ruben som nylig ble 19 år, skulle begynne siste året på Vidergående skole i høst – 21, men han valgte utifra et tilbud de fikk på skolen å ta siste året i Murmansk, Russland, på en norsk- Russisk skole. Det var utifra et samarbeid med en  Vidergående skole i Tromsø. Så først i september-21 begynte Ruben på skolen i  Murmansk,og han bodde  på et internat for 8 norske skoleelever. De skulle begynne før sept,men det var så mye frem og tilbake pga korona situasjonen den gang,så mye ble forsinket. Grunnen var og at  Russland hadde andre regler enn Norge m.m 

Han kom hjem i julen,og neste gang blir til sommeren.Men nå måtte de altså bli sendt ut  av landet pga krigen som pågår, det er ikke trygt for de å være der, så nå må han fullføre resten  av skoleåret i Tromsø.

 

 

 

 

 

 

Murmansk er en flott by ,russerne er vennlige og varme mennesker.Ruben ble kjent med mange unge flotte russiske ungdommer på skolen der. Og andre utenom.Den norske gjengen på 8 stk ble og gode venner og de fikk alle et godt forhold. Det var mye artig de fikk være med på og lære.Ulike turer,utflukter,besøk,historie,opplevelser,ulike fag på skolen osv..osv.. Han synes det var utrolig dumt å avslutte midt i året å ikke få med seg de siste månedene. Men han sitter igjen med mange gode og fine minner fra dette landet,og det blir ikke siste gang han er der.

 

 

 

 

En blid kar i Murmansk

 

 

 

 

Et besøkt på en reinsdyr farm som de var på klassen.

 

 

 

 

 

Det er og for noen så langt nord,vanlig å ha hunder i bruk til hundekjøring m.m Det er for de som har opplever det en flott natur opplevelse å få være med på.

 

 

 

 

 

 

Det ble iallfall mange kalde måneder langt nord for de norske elevene. Det var mange ganger helt vanlig at det var oppi minus 30 grader. Og det snødde og snødde og snødde. Selv no når han er i Tromsø er det fortsatt snø og vinter der nå.

 

 

 

skolekjøkken

 

 

 

ja det var mye rart de opplever da de kom til Murmansk i sept.Men det har vært mange minnerike opplevelser han kan ta med seg videre.

 

 

 

 

 

 

 

Her øst begynte  vi med å hjelpe med å rydde,for deretter å pusse opp,male,rive kjøkken og sette opp et annet,pusse gulv,legge gulv  m.m. Det er veldig mye jobb å gjøre, så skjønner godt at dette er tiltak for hun eier. I tillegg hadde hun fått en stygg infeksjon i ene foten og måtte være på sykehus noen uker,foten var både blå og dobbel størrelse på.De var og redd på sykehuset at det kunne gå både blodpropp og kolbrann i foten.Så hun ble satt ut flere med.  Men  nå var vi her og ville gjøre denne jobben og hjelpe ,det skulle bare mangle.Og det har vært og er fortsatt en glede å kunne hjelpe, Vi holder fortsatt på og det er enda en del igjen å gjøre. Men dette skal vi komme mer tilbake til etterhvert. 

 

 

November måned er jo starten her i huset på en del bursdags raider.Og selvfølgelig må vi ta de med oss og.

 

Første mann ut var Eldste jenta Caroline, 24 år 1. november

 

 

 

 

og selvfølgelig kom det ulike hilsener fra søsken

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen dager etter  5.nov. var det Joachim som  fylte år og ble 17 år

 

 

 

 

 

klart noen hilsener fra søstrene der og

 

 

 

 

 

Så ble det Miriam sin tur til å fylle et nytt år.Hun ble 21 år. Utrolig hvor den tiden flyr av sted.

 

 

 

 

 

 

Og i desember var det to stk på rekke og rad som fylte år

først ut var  Leah som ble hele 10 år

 

 

 

 

……og minstegutten fylte 8 år, hjelpes så de vokser de her barna

 

 

 

 Vi har fortsatt den tradisjon her i huset at bursdags barn får seg en opplevelse. Selv om det ble lite av det på fjellet,så ble eldste gutt 18 år og da ville søskene spandere enn tur på han. Han har, og er fortsatt interessert i alt som har med fly å gjøre og satser  fortsatt videre på pilot yrket.Og turen de ville gi han var en tur nordover til kirkenes en helg for b.l.a å besøke et flymuseum. 

De tok turen samtidig i september ,for da skulle  han videre inn i Murmansk på skolen. De 6 eldste tok fly opp,bodde på hotell ,var på flymuseum og flere andre ting.

 

 

 

 

Tur til Kirkenes

 

 

 

 

mange spennende ting,interessant historie og  en flott opplevelse

 

 

 

 

 

de hadde alle en fin tur og 18 åringen var godt fornøyd med bursdagsopplevelsen sin.

 

 

 

 

 

 

 

Julen nærmet seg og det ble altså  Jul denne gangen og, tross omstendigheter vi er i. Det ble og litt tid innimellom å gå å kikke på juleutstillinger m.m mens det ble litt julegave kjøp

 

 

 

 

 

Dette ble ´årets´ julekort´- HELE DEN FLOTTE GJENGEN VÅR

 

 

 

 

 

Det ble kun plass til et lite juletre denne gang,men det betyr ikke noe.Ei lita jente som var spent på hva som var inni gavene kvelden før kvelden..

 

 

 

 

 

Vi klarte å samles alle til julaften,men senere på kvelden måtte storesøster på nattevakt.

 

 

 

 

En gutt og en Linus som koser seg

 

 

 

 

Det ble og tid i romjulen til en bytur i ´vinterbyen´…

 

 

 

 

 

 

 

Here we are…!!! Vi måtte jo forevige et bilde inni lystunnelen av gjengen.

 

 

 

Siste dagene i romjulen og nyårshelgen tok vi turen til Morfar i Bergen. Det var De store gutta som hadde litt lyst å ta turen dit,og Ungdommen som var i Russland på skole ville ikke komme tilbake før til sommeren.De to eldste jentene skulle jobbe nyårshelgen ,så de kunne ikke være med. Er jo litt trist at morfaren sitter åleine hele jul,romjul og nyår. Så han ble glad for en liten visit i nyårs helgen. Det ble og et lite besøk til farmoren og farfaren en dag,før vi dro tilbake.

 

 

Vi kunne ikke bryte tradisjonen med at noen av barna gikk nyårsbukk på nyårsaften.

 

 

 

 

 

mens vi var i Bergen hos morfaren måtte de to store jentene jobbe,men de rakk å sende  en liten nyårsfeiring med stjerneskudd før nattevakt.

 

 

 

 

Happy New Year

 

 

 

 

 

Det ble  altså veldig,veldig  mye i dette innlegget, men nå har vi iallfall kommet ut året. Så da får vi fortsette videre i neste innlegg  som blir videre ut på nyåret og våren fremover mot nå.Og det er jo absolutt en fin tid som er både lysere og varmere. Så da er det bare å følge med videre i neste innlegg. 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ´Huset med de 11 Barna´