Kjære,kjære dere alle.🌺🍃

We are back!!!!!! Juhu.

 

Ja nå er det virkelig på høy,høy tid med et livstegn fra oss alle. Og det livstegnet skulle vi absolutt ha gitt for lenge,lenge siden.For tiden flyr av sted og vi henger knapt med,og døgnet skulle hatt så mange flere timer,og situasjonen vi er i skulle så gjerne ha vært annerledes. Men så det er veldig mange faktorer som spiller inn som gjør at det har vært lite liv herfra alle oss.Men nå skal det altså igjen bli oppdateringer fremover.

For Vi er Tilbake for fullt!!!!! 😊

 

Veldig mye har iallfall skjedd på denne tiden siden sist det kom noen ord herfra,men vi får bare ta det stykkevis og delt, litt etter litt,så skal vi alltids ta igjen det forsømte.

 

Det vil bli et lengre  innlegg  denne gangen og med mange bilder,men det er siden det er en del å ta igjen og en del å fortelle.Men mye er kortet ned.Så her er det bare ta deg litt ekstra tid.

Hehe 😄

 

Det er iallefall veldig hyggelig å se tilbakemeldinger fra en del folk som savner innlegg her fra oss.Det setter vi stor,stor pris på. Vi har og møtt og fått meldinger m.m av  en del folk som og lurer på hvordan det går med oss,og at de savner å lese om vårt liv. Det er jo klart  veldig koselig.

Men først av alt ,må vi bare si herfra alle oss i familien ‘ Huset med de 11 barna’ at vi har det no bra iallfall. Jaja ‘bra og bra’,det kan klart alltids defineres med mange ord, men vi holder oss fortsatt til mottoet  ´vi tar en dag om gangen´,og tror nok det holder lenge.Det har vært både oppturer og nedturer siden sist,men slik er livet,og slik har og vårt liv vært siste årene,så intet nytt for vår del. Men så handler alt om, hvordan takler man slike dager og perioder. Det hjelper ikke å gi opp,og det er heller ikke noe vi er kjent for å gjøre!!!

Iallfall siden sist,og sist innlegg innpå her, går faktisk helt tilbake til mai i fjor, 2021. Det handlet altså om tiden,og livet  vårt på fjellet og at morfaren vår hadde rund dag. Vi skulle feire 17.mai et par dager etterpå og vi må nesten bare fortsette der vi slapp,for vi har både bilder og minnet enda friskt fra tiden i fjor.Og mye annet som har skjedd etter det.

Men før vi fortsetter om livet vårt f.o.m mai i fjor og fremover til nå,så må det bare sies at vi hadde en periode på fjellet i 2020/2021. Kort repetert fikk vi tilbud om å dra til fjells sommer 2020 der vi skulle være vertsfolk og drive et sted ,en fjellstue, en periode,eller så lenge vi ønsket. Vi sa først at vi kunne iallfall være der et år. Stedet var gammeldags og slitt,så vi ønsket og å ‘løfte’ stedet på et bedre nivå.Iallefall det vi kunne gjøre noe med da. Så vi skiftet ut møblemang,pusset opp rom m.m i tillegg til å være vertsfolk for gjester og besøkende , lage mat,vaske/rydde og hadde hjemmeundervisning med barna m.m

Det var travle dager,men vi trivdes veldig godt med å være der og gjøre denne jobben i perioden,det samme med barna.Vi møtte mange flotte mennesker ,har skapt gode minner,hatt  mange opplevelser vi ikke glemmer med det først, og følt vi har gjort iallfall nesten det vi hadde tenkt da. Men det ble dessverre alt få lite oppdateringer her inne den perioden pga tiden strakk bare ikke til. Men noen kom i rykk og napp iallfall.

Men altså,utifra dette forstår man altså, at vi ikke er der nå lenger. Før det fortelles mer om tiden f.o.m 17.mai 2021, kan vi hoppe litt frem til sensommeren 2021. Bare sånn at det nevnes aller først.

Vi hadde lagt bak oss 1 år,skolebarna hadde hatt 1 år med hjemmeundervisning.Og nå måtte vi komme til det store spørsmålet. Skal vi fortsette 1 år til og en periode til eller  ikke ??? Det eneste rette var å høre med barna. De hadde det veldig fint på fjellet,møtte mange ulike  mennesker,barn,famiier m.m , hadde skole når det passet ,var mye ute,og fikk utfolde seg på mange måter osv. Men barna er viktig oppi alt, hva ønsker de? hva ville de? Noen av barna var det akkurat det samme for hva vi valgte,men flertallet hadde altså et ønske om å  begynne på skole igjen og dra ned igjen til ‘lavlandet’. Så da var valget enkelt,vi trappet ned gradvis og sluttet ‘litt etter litt’. En ny epoke,en ny start for skolebarna,for vi måtte ta en ringerunde på div. skoler for å søke plass.Og til slutt var det en skole som hadde plass til alle skolebarna.

Men dette kommer vi  mer tilbake til,vi er altså ikke på fjellet nå lenger,men kommet ned i lavlandet igjen.Men siste tiden vi hadde på fjellet må vi klart ta med.

 

17. mai på fjellet hadde vi ikke opplever før,heller ikke å feire 17 .mai på en fjellstue,der det i tillegg var både gjester og besøkende. Men vi tenkte at tradisjonen må vi jo følge,vi er jo en familie oppi alt og,så da får vi bare kombinere både det ene og det andre og gjøre det beste utav det.  Feiring ble det uansett og barna skulle få en fin dag,gjestene også. Og det ble det,over all forventning.Alle storkoste seg

 

 

Alså,fjelleheimen 17.mai hadde enda ikke snøen og isen helt forsvunnet, men mer og mer forsvann den.Naturen er fortsatt utrolig vakker ,selv med is på vannet i mai,men noen ganger ser naturen ut som et stort og flott maleri.

 

 

 

 

Men nede ved fjellstuen var snøen helt vekke,den lå fortsatt lenger oppi fjellet.Men det var fortsatt kaldt.Men hindret ikke oss vikinger til å feire en tradisjonell 17.mai. Og selvfølgelig måtte vi lage vårt eget 17.mai tog. De andre gjestene og besøkende som var der ble faktisk og med i toget.Så det var jo klart staselig.

 

 

 

 

selv med snø i fjellet fortsatt, fikk vi pyntet terrassen fin til 17.mai. Vi hadde og årets første skikkelige grilling,der grillmat stod b.l.a på menyen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Gjengen vi hadde på fjellet 17. mai. De 5 andre eldste barna var i Oslo og feiret 17. mai der. Første året vi var adskilt fra hverandre,men slik er det når vi er langt oppi fjellet.Men de hadde det fint alle på hver sin kant.

 

 

 

 

 

Det er jo 17.mai og nasjonal dagen,så da må vi klart pynte og gjøre det fint,det var jo både gjester og besøkende der,så et festbord måtte det klart bli. 

 

 

 

 

 

 

Det ble både  festmat og mange gode kaker, rømmegrøt,koldtbord,grillmat m.m og mange ulike kaker . 

Gjengen kose seg og.

 

 

 

 

 

Hipp Hurra For 17. mai!!!!! Fine og glade barn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og så var det gjengen i byen.De fikk dessverre regn akkurat på 17.mai. Og det er ikke ofte det skjer i Oslo,men vi Vestlendinger er jo klart godt vandt med det,så det er ingen hinder for å feire 17.mai. 

 

 

 

 

 

 

Der var iallfall våren kommet for fult,grønt og frodig,blomster og mildt i været. Og selv med paraply og regn hadde de og hatt en fin 17. mai feiring i Hovedstaden. God mat og kake hadde de og fått seg.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi fortsatt vårt arbeid på fjellet resten av mai med med gjester og besøkende, samt at vi malte,la gulv og pusset opp rom m.m innimellom.

I det siste innlegget her inne,så hadde vi en liten feiring av Morfaren som ble utrolig nok  80 unge,spreke år. Morfar bor jo alene i Bergen og er pensjonist,så han tok turen til fjells  og ble værende der med oss og hjalp til på ulike områder som han orket. Han var en god hjelp på kjøkkenet,både i oppvasken,skrelling av poteter og annen tilbereding og servering av mat m.m Han var og med å malte noen rom ,var på vaskerommet og rullet sengetøy m.m 

Hvorfor sitte å ikke gjøre noe spesielt i Bergen i en leilighet ,når han kunne bidra med å hjelpe oss på fjellet. Han traff og mange ulike mennesker,gjester,besøkende m.m som han pratet med og fikk god kontakt. Morfar sov på et rom i kjelleren. I en periode både april og mai mnd var han ikke alltid i form, han var både trøtt og sliten og hadde noen ganger magesmerter, det gikk over når han fikk hvile seg. Så han lå en del en periode, og orket ikke alltid hjelpe. Sov dårlig gjorde han og.

Det var jo et innlegg innpå her for et par år siden da mammen,minste, og eldste jenta tok turen til Bergen for å besøke morfaren som hadde blitt innlagt på sykehuset. Det var b.l a pga magesmerter.m.m  det var ulike ting de fant i magen hans da,men husker en av de var en gallestein. Den trodde de ikke ville skape problemer,men men vet jo aldri med slike steiner.

Men nå på fjellet ,vel 2 år etterså fikk han altså mer og mer magesmerter.  En dag i slutten av mai var han skikkelig dårlig og fikk høy feber,intense magesmerter,kaset opp m.m og vi mistenkte med en gang at det måte være gallesteinen som må ha flytta på seg og satt seg fast og laget betennelse. Gallestein betennelse er veldig  vondt. Så vi måtte til slutt ringe ambulansen og de kom og hentet han. Etter en tur innom legevakten som bekreftet  at dette var nok gallestein,så dro han videre til Ringerike sykehus på Hønefoss, over 2 timer kjøring,og ble innlagt der.

Han måtte først få en kraftig antibiotika kur mot betennelsen,deretter måtte de operer vekk galleblæren.  Problemet var bare at han tilhørte sykehuset i Bergen,og dermed var det ingen der som kunne operer han.Det hadde de ikke kapasitet til. Men i hans tilstand,kan ikke han komme seg til Bergen,han var for dårlig. Til slutt etter mye om og men,så kom det to leger inn til han og sa at de ville operere han etter arbeidstid. Og det var jo veldig flott, så da fikk han operasjon og vekk med den vonde galleblæren. Forresten var hele galleblæren fylt med både grus,steiner og annet grums, så det var bare godt å få den vekk. Vel en uke etter dro vi av sted for å hente han på sykehuset. 

 

 

 

 

 

 

Vel tilbake på Fjellet fikk vi nå og en ny operert´pasient´.  ´Pasienten´ skulle ha ro og fred og slappe av, samtidig bli stelt godt med og oppmuntrer til å begynne å stå og gå opp innimellom.Heldig for han at han var i gode hender her på fjellet og ikke lå syk og alene i Bergen,så fikk han god mat til alle måltider,tilsyn og hjelp der det var behov. Og litt etter litt kom han seg og ble bra igjen.

 

 

frokost og middag servert til ´psienten´

 

 

 

Mai måned er slutt og vi går over i juni og endelig kunne vi se vårtegn der oppe. Solen skinte,gresset grodde og vår blomster fra grøftekanten spratt opp her og der.Fjellet er slik,man går glipp av våren ofte,man hopper omtrent fra vinter og rett til sommer.Men det er så fint når den først kommer.

 

 

 

 

Ingenting er bedre vårtegn enn når lammene endelig får komme ut og gresse i marka.

 

 

 

 

Og på fjellstuen var det alltid levende blomster av alle ulike slag,men når de vakre vår og sommer blomstene begynte å komme,var det de som fikk komme inn i vaser å pynte bordene i spisesalen.Og barna synes det var stas å være med å plukke blomster 

 

 

 

 

 

Et annet vårtegn var at vi i slutten av mars fikk to skjønne kattunger

 

 

 

 

kos med den lille grå,nesten 3 med blitt her

 

 

 

 

5. juni fikk vi en tenåring i hus,William Leander fylte 13 år,og da måtte vi innimellom alt annet feire litt iallfall

 

 

 

 

kake,gave og sang hører alltid med

 

 

 

 

og akkurat denne helgen hadde storebror Ruben tatt turen til fjells og då  fikk han både kake og vi fikk hjelpe til på ulike områder.

 

 

 

 

 

Uansett dette var en flott tid,og en fin tid fremover ventet. Vi var så heldig at vi hadde, og fikk muligheten til å feire 9.klassingen vår sin konfirmasjonsdag.Mange steder var det nedstengt pga korona,men vi ble aldri berørt av det. 

 

 Hipp Hurra For konfirmanten  Emilie Linnea Vabø

 

 

 

 

Det er jo det som var så fint her på fjellet var at det var veldig gode muligheter for både selskap,feiringer,jubeleiumer,møtevirksomhet,kurs m.m Og vi selv kunne og ha konfirmasjon.I tillegg kan gjester  som kommer overnatte og få noen rolige dager og fine naturopplevelser med seg. Det var ikke så veldig mange som kom i konfirmasjonen til Emilie,men de som kom fikk iallfall en veldig fin helg på fjellet,i tillegg masse god mat. Bare det at alle i familien møttes synes klart vi er aller best. 

 

 

 

 

 

og ved en konfirmasjon er det selvfølgelig fine blomster og fin oppdekning viktig.

 

 

 

 

 

noen av barna som koser seg

 

 

 

 

 

Det ble både stort koldtbord og varmrett til mat,og seinere ble det stort kake bord og dessert m.m 

 

 

 

 

 

kaker laget vi selv,men denne fine kaka med bilde av Emilie som liten  bestilte vi.Den var veldig god

 

 

 

 

frukt og bær hører og med.

 

 

 

 

 

 

 

 og så ble det jo klart noen skryte bilder av gjengen og familyen’ etterpå

 

  👭🧍‍♀️👬🧍‍♀️👬🧍‍♀️🧍👨‍👩‍👧 🐕

 

 

 

 

 

 

 

 

Så gikk sommeren videre og det ble full guffe i mange mange uker,sesong for reisende,turister og forbipasserende,både fra innland og utland. Det stoppet folk på løpende bånd som skulle ha både lunch og middag ,både familier,par,grupper osv. det ble noen intense dager spesielt på kjøkkenet. Men veldig kjekt og alltid hyggelig med tilbakemelding fra gjester at de synes maten var både veldig god,billig og mye for pengene.Ingen dro derfra sulten iallfall.og det var stadig overattingsgjester som fikk både middag og god frokost før de dro videre.

 

 

 

13. juli hadde vi bryllupsdag,hele 25 år faktisk,men det var ikke noe vi rakk å verken tenke på eller lage en kake en gang for. ha ha 

Men dagen etter, 14. juli hadde Emilie,som var konfirmant bursdag,15 år og da måtte vi klart rekke en kake innimellom alt annet som gikk i full fart.

 

Hipp hurra for Emilie Linnea. 15 år blitt

 

 

 

Noen av storesøstrene sendte gratulasjon til hun

 

 

 

Men så må vi spole tilbake til Mai mnd,for da hadde vi et selskap for to damer som fylte år,de hadde felles venner og nesten bursdag samtidig.De hadde bestilt plass en hel helg,der de hadde planlagt både fellesskap,turer i skog og fjell og fest som ble på lørdagen. Veldig artig når folk trives og koser seg. Vi laget til et flott grillbord,som de hadde bestilt, og et flott kakebord på kvelden.Veldig artig å være vertsfolk for takknemlige mennesker.

 

 

 

 

 

 

 

 

Men så skjedde det noe veldig interessant søndagen før de skulle reise. De ene gjestene i bursdagen til de damene hadde visst sendt både bilder og skryt til datteren deres som bodde og studerte i Bergen. Hun var i 20 årene og forlovet seg i Bergen den samme helgen med en kjekk gutt fra Bergen,stilalandet.En som hun hadde vært sammen med i over 1 år. De hadde bestemt seg for å gifte seg samme sommer,juli 2021. Men de hadde en utfordring. På den tiden var det mye nedstengt i Bergen pga smittefare og alt av selskaper,samlinger,feiringer m.m hadde blitt utsatt, bare så og så mange kunne samles. Dette ble veldig utfordrende for de . Samtidig hadde de sjekket ut forholdene i Oslo,der hun jenta kom i fra. Men og i Oslo var det strenge regler på hvor mange som kunne samles.

Men så , da de fikk fine bilder og tilbakeldinger fra foreldrene som var på fjellet i vakre omgivelser,flott selskapslokale,selvfølgelig hyggelig vertsfolk,ha ha og mulighet for å ha opp til 100 samlet,slo de til og hun jenta  spurte oss,via sine foreldre, om vi hadde lyst å være vertskap for et bryllup en langhelg i juli som de da ønsket å ha på fjellet på fjellstua. Det ville komme minst 70 stk, de skulle ha vielse under åpen himmel og ha både den store bryllups festen på lørdag,og skalkefest etterpå på søndag m.m 

Vi sa bare wow,og vi ble nesten litt skjelven.Tenk at vi skal stå for et helt bryllup… vææææ….

Det hadde vi ikke gjort før.Men vi synes klart dette var et stort privilegium og en ære,så vi kunne jo ikke si nei.

Så det ble en tid med både forberedelser og planlegging.

Allerede onsdagen før kom det folk og de siste dro onsdagen etter.Flere av gjestene synes det var så flott å være der at de ble likegodt noen dager ekstra.

Det ble et strålende vær alle dager og veldig god stemning.Vi kjente jo ingen, heller ikke brudeparet, men de hadde noen flotte dager og de var så utrolig fornøyd og takknemlig. Mange ungdommer var der og de hadde både aktiviteter,sangkveld,fellesskap, de pyntet bord,laget scene, laget klart ute for vielse under åpen himmel, kuttet ned trær,satte opp stoler musikkanlegg osv..osv.

Det var mange i sving.

Vi hadde jo som oppgave å ha alle rom klar til de kom,deretter alt av innkjøp,handling,matlaging ,kakebaking og servering osv,osv…

Og med å servere nesten 70 pers på en elegant måte, måtte klart gjøres med stil.

Heldigvis har vi store,flotte og flinke barn.Og den helgen ville gjengen vår komme til fjells og  hjelpe til og bidra. De store Guttene og jentene våres, pluss  pappen var kledd i svart/hvitt og serverte i bryllupet.

En av de store jentene og morfaren stod i oppvasken.Mammen og eldste jenta stod for mat,matlaging og tilberedning.

Og jammen gikk det i et stort tempo.Og alt skulle være presist,alt på klokkeslett,maten skulle være varm nok,fint dandert m.m 

En venn av brudeparet som har jobbet som servitør flere ganger, var og å hjalp til.

Oppi 10- 12 kaker og desserter laget vi som ble servert ,eget godteri bord,mye godsaker ,

Men den flotte  bryllupskaka var bestilt lokalt.

Desverre var det så travelt at vi rakk omtrent ikke å ta noen  bilder, men vi snek til oss noen bilder etterpå som brudeparet la ut.

 

Det gjøres klart til en vielse ute.

 

 

 

Fra Vielsen ute…

brudeparet gift !!!

 

 

 

 

De tok mange bilder i fine natur omgivelser på fjellet. 

 

 

 

 

 

Men jeg klarte faktisk å ta bilder av blomstene,selvfølgelig..ha ha

Den til venstre er brudebuketten.Fargerikt og sommerlig.Den til høgre ble b.l.a bordpynt m.m 

 

 

 

 

Ja det var litt av en opplevelse  de dagene,og  absolutt både minnerike og veldig fine.De var så takknemlig for alt at de hadde ikke ord.Og da vet vi iallefall at så lenge både brudeparet og gjestene var fornøyd,var vi det også.

 

Sommeren fortsatte i høyt tempo,nå var det så varmt og fint på fjellet at barna dro til en elv like ved og dukket seg.

 

Det var liten tid å ta bilder, men når jeg dro på butikken for å handle inn mat,måtte det bli noen stopp innimellom for å knipse noen utrolig fine sommerbilder….

 

 

 

 

 

 

Plutselig var vi i august mnd og 14.august var det minste jenta sin tur å  bli sunget og ropt Hurra for. Og klart vi måtte ha både sang, kake,gave og ballonger til hun.

 

Hurra for vår skjønne og gode Thalita Amelia.Tenk, allerede 4 år !!!!!!!

 

 

 

Og det var kake med jordbær på hun ville ha.

 

 

 

 

 

 

 

 

Og selvfølgelig  hadde storesøstrene sendt hilsen til hun og.

 

 

 

 

 

 

 

August var kommet for fult, og vi måtte  tenke på å få skolebarna  ned i lavlandet og på skole.

Vi trengte et sted å bo,og det var ikke bare bare å oppdrive.

I begynnelsen fikk de største skolebarna begynne på skolen og bo hos storesøster, etterhvert kom og de to yngste skolebarna.

Vi trappet gradvis ned utover høsten,selv om det var full kjør både september og oktober pga konferanser,høstferie og andre arrangementer. Vi pendlet en del opp og ned til fjellet,og det gikk fint en periode. Men så gav vi beskjed etterhvert at vi flyttet ned igjen til lavlandet pga skolebarna ville begynne på skole igjen,men vi kunne absolutt pendle og bidra innimellom der det var behov,men det ble det ikke noe helt interesse for.Vår siste helg ble i november.

Noe vemodig,men og samtidig veldig takknemlig for at vi fikk denne muligheten til å bidra, og  å få gjøre omgivelser ett hakk lysere og bedre på mange områder.

Men familie og barn er og veldig viktig oppi alt,så vi følte det var en rett avgjørelse.

Hvor vi havnet,kommer vi tilbake til.

 

 

 

Fra en gang vi pendlet nedover  fra fjellet, og fikk en flott solnedgang med oss.

 

 

 

I neste innlegg kommer fortsettelsen fra tiden i fjor,mot jul,nyår,og tiden frem til nå.

Og innlegget er nesten klart,så det kommer på løpende bånd. Så det er bare å henge med.😊

 

Følg oss gjerne  på Facebook: “Huset  med  de 11  Barna”