Ble det et ja eller ble det et nei??

Vel da kan vi vel si at litt spenning er lettet av skuldrene her,men ikke helt enda.Det har vært en litt spennende uke dette,for på søndag som var såg vi en fin eiendom som skulle leies ut,som låg både landlig og nær skog og mark . Det var absolutt noe som passet for oss som har så mange barn i familien. For det å bo midt i et byggefelt er ikke helt egnet for oss. men det går helt fint altså,vi synes det er midt i blinken for oss å bo litt for oss selv..ha ha Det er noe vi fokuserer og på,og har ønsket.

I alle fall dette stedet var langt fra folk,og var et lite småbruk, men klart vi regnet med at et slikt flott sted ville nok mange andre og ha. Og siden det var så mange som også ønsket å leie dette stedet,så skrev likegodt eier i annonsen at de som var interessert skulle skrive kort en melding om hvem de var,og litt om hvorfor akkurat de var interessert i dette stedet,og så skulle han gå igjennom e-postene i løpet av uken. Og klart vi håpet hver dag at han kanskje ville velge oss.Vi såg og at dagen etter var annonsen fjernet pga stor pågang,og den var ‘merket’ med utleid. Og det var nok og for at han ikke ønsket at ikke flere kontaktet han.

 Og dagene gikk,og det kom ikke noe svar…Vi lurte klart lenge på om det ble JA eller om det ble NEI…og vi var klart spent…

 

hm…hm….flere her som lurte veldig på om vi ble valgt ..

 

 

Vi visste og at det var mange andre som var med…i alle fall oppi 100 pers…så det var langt i fra noe selvfølge at det skulle bli oss.

Men så tenkte vi at no er uka snart slutt og vi hadde ikke hørt noe,så jeg tok likegodt å sendte eier en vanlig sms på telefonen. vi kunne ikke vente så mye lenger.

 

Hei 

Vi lurte på om eiendommen er fortsatt ledig,eller om den er utleid.

Og så lurte vi på om du svarer de som har sendt henvendelser. 

Mvh Vabø

 

det gikk ikke mange minutter før det kom et svar.

 

Hei

Stedet er nok leiet ut som det fremkommer i annonsen.

Og nei,desverre jeg verken kan eller har tid å svare alle henvendelser som kom. Det var nemlig over 300

Mvh

 

Så da ble det verken Ja eller nei på oss da…mest sannsynlig ble den e-posten vi sendte og fortalte hvem vi var og hvorfor vi ønsket den eiendommen aldri lest. Så blant de 300 andre så ble ikke vi valgt heller. 

uhu…det var jo kjedelig…men men...

No er klart den spenningen over,men vi jakter videre vi,kan jo ikke gi opp av den grunn, og det var nok ikke den eiendommen vi skulle ha da…

Tommelen opp for en ny plass…

 så det blir jo litt spennende videre da likevel,hvor vi havner til slutt. Og ingen her er sure eller trist av den grunn,vi smiler og har virkelig troa på at det ordner seg etterhvert. 

– S M I L –

så her fortsetter pakkinga,og det er nok av kasser og søppelsekker som skal fylles i. 

En ny ladning med kasser er hentet fra Kiwi

Og gutta sorterer i lekene igjen,her skal de to rommene tømmes.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

Klart vi er spent og….

Vi har de siste dager fått noen henvendelser fra ulike folk som følger oss at de er veldig spent på hvor vi kommer til å havne,no når vi må flytte ut. De kan rett og slett bare ikke skjønne hvordan vi klarer å vente. om ikke vi selv holder på å sprekke for vi er så spent…ha ha  Vel vi må nok si vi er temmelig rolige oppi det hele altså,kanskje for noen kan vi virke litt naive,at vi liksom ikke bryr oss så mye. Men det er ikke rett iallefall… Klart vi bryr oss utrolig mye,og vi er veldig opptatt av dette hver eneste dag,og mange ganger om dagen. Og ja vi tenker og hele tiden på det og lurer fryktelig på hvor vi faktisk vil havne til slutt. ha ha Men vi er rolige…stresser ikke i det hele tatt….men klart spent.

Ja her tar vi det rolig.De små leker og de er ikke litt bekymret for at vi skal flytte om få dager…

 så ja vi er også spent. Og barna her spør flere ganger hver eneste dag,de er og spent.

” Mamma hvor flytter vi egentlig?’

 ” får vi det huset?”

“eller får vi det andre  huset?”

 Noen ganger skjønner de lite og er litt forvirret oppi alt. For en gang var vi på visning på en eiendom som vi ville kjøpe, så har vi sett på noe annet i seinere tid,og no har vi fokusert på å leie…og gjengen her henger ikke alltid med. Og det er jo ikke rart- og noen ganger siste mnd har vi vært litt forvirret vi og. Men uansett,både vi og gjengen her er i alle fall veldig gira på å flytte,og alle gleder seg til det. Og det er i grunn det aller viktigste da…ha ha 

og klart etter at vi såg den fine eiendommen som skulle leies ut,så har vi absolutt vært veldig spent på om vi ble valg,siden det var så mange som hadde henvendt seg, og vi har liksom gått å ‘ventet’ hver dag på svar…og vi har og tenkt..

hva om vi ikke ble valgt? .

hva skal vi da satse på?

har vi da noe annet på ‘hånd’ ?

vel ,vi har jo bare måtte håpe på det aller beste,og på et positivt svar,men samtidig tenker en og at, ja ja blir det ikke oss,så finnes det noe annet da…Så denne uka har vi virkelig tatt en dag om gangen. 

Men vi takker klart alle som ønsker oss dette og som ønsker oss all lykke,det setter vi veldig stor pris på. For noen ganger kan man føle at en står helt alene med ting. men flere kommer og å sier at de vet hvordan det er å stå i en slik presset bosituasjon,for de har kanskje vært i en slik situasjon selv. Og det betyr absolutt mye. At andre vet hvordan det er. 

Og det har vært en sommer og seinsommer der en har til tider følt at det vi står i er ganske tøft,men vi har måttet hele tiden og mange ganger tatt valg for hvordan vi vil ha situasjonen. Er det noe poeng å stresse,være bekymret,forvirret,nedfor eller motløs for situasjonen… Nei langt i fra. Det er liksom noe ingen tjener på og det hjelper overhode ikke,men å være positiv, være fylt med tro og håp,gir en trygghet og en visshet på at ting vil ordne seg. så det er der vi har befunnet oss. og det er noe som heter at gjennom tøffe situasjoner går en alltid styrket ut. og det er absolutt noe sant i det. Og t.o.m være takknemlig oppi slike situasjoner  er ikke alltid lett,men og et valg,som gir gode resultater. men vår tro på Gud og å stole på Han at han er med gjennom ulike vanskeligheter en kan møte i livet på godt og vondt betyr og veldig mye. Og det er nok derfra roen og tryggheten vi har oppi alt kommer fra. 

Altså her stresser vi ikke …vi tar det rolig…vi har det så bra og har godt humør både store og små… 

 

Så vi er trygg og rolig selv om vi ville få et negativt svar,at vi ikke skulle vi valgt. Like mye som at vi ble valgt….

for en sjangs for at vi ble valgt var klart liten,et stort mirakel ville det bli uansett.For det var veldig mange som hadde kontaktet eier,og hvorfor skulle han akuratt velge oss.

 

Det er no langt i fra noe selvfølge...og no nærmer det seg…kommer svaret i dag,i kveld?…eller kommer det i morgen…? eller kommer det ikke svar i det hele tatt….

vel… vi må bare rett og slett  vente litt til da…være litt til tålmodig…så får vi bare ta det derfra…og så er det bare å følge med….

og ja vi sover godt alle mann hver eneste natt,ha ha

selv om det er veldig spennende om dagene… 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK; ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

Tid for en kontroll….

Man kan ikke annet si enn at de her ukene siden Lille mor kom til oss har gått rasende fort. Hele 6 uker ble hun i dag,og da var det klart tid for en 6 ukers kontroll på Helsestasjonen på denne lille jenta. Egentlig var Helsesøster litt spent på om vi kom i det hele tatt på 6 ukers kontrollen,for hun visste ikke sist jeg var der,som er 5 uker siden sist,om vi hadde flyttet. For egentlig må vel hun helsesøstra lure litt på oss,for vi har sagt i allerede 1 1/2 år at vi skal flytte…ha ha  og både når jeg var på forskole  kontroll med både Aron og Leah ble det samme sagt…så hun tror nok snart ikke på oss lenger…ha ha 

Og i dag kom klart dette tema opp igjen,for neste gang lille mor skal på kontroll,som er 3 mnd,så skulle det skrives ny time,for flytter vi fra kommunen så vil vi og bytte helsestasjon. Og da er det ingen poeng å gå her vi går no lenger å få time her.  

Ja ja jeg måtte jo bare si at det nærmer seg i alle fall en flytting for hver dag som går…..ha ha   så vi får vi bare ta det etterhvert. 

I alle fall denne lille jenta har virkelig vokset på de her 6 ukene,og det er og både på lengde og vekt. Ellers er hun mye mer våken og oppmerksom,gir så fin kontakt ,smiler og prater i vei. Og det er veldig artig å se utviklingen. Også resten av gjengen her i huset synes det er mye mer stas med lille søster,for no smiler hun mer,følger med,spreller og veiver med armer og bein mye mer. Og det er veldig morsomt. 

 

En veldig blid og våken Lille mor som smiler og følger med mye mer enn før.

hun koser seg når vi snakker og synger til henne…

….og morsom er hun også når hun sperrer opp øynene…ha ha 

i allefall dagen i dag for denne lille jenta startet med å være med ned i bruktbutikken,og litt utpå dagen,bar det i vei på helsestasjonen. 

vel denne jenta sover godt i vognen,vel uvitende at hun skal på helsestasjonen.

Men desverre den søvnen ble det lite av,stakkars liten,for her skal det veies og måles. så da måtte hun vekkes,og ikke minst kles av…

var veldig mange mødre og beibier på hesestasjonen i dag,for det var dagen for veing,måling og barnelege,og då hadde de samlet alle. 

Iallefall Lille mor her har lagt på seg ca 1 kg siden hun ble født,og vokset ca 6 cm…så det er en pil oppover i alle fall på kurven. men det er heller ikke noe å si på appetitten.ha ha Vel målene måtte skrives på en gul lapp, helseboken er desverre pakket ned i en kasse…ha ha   sånn er det å være i flytte modus…

Etter veiing og måling bar det i vei inn til barnelegen. Her har vi vært før,for samme Barnelege fikk hilse på Leah på forskolekontrollen før sommeren.

og no var det lillesøster som fikk et møte ,og det ble både lytting og kikking i ører/øyner. Kjenne på hofter,armer og bein. Og det var en frisk,fin og sterk jente…

jammen fikk barnelegen et smil og før vi gikk ut …

 

‘Giv me five’

og så ble det en tur inn til Helsesøster,for litt flere undersøkelser og spørsmål om den lille…både kontakt,søvn,amming,helse osv Og her og var inntrykket bare bra..en fin lita jente,som alt var bra med.

Og så er det og slik at de små no skal få vaksine når de er 6 uker,og ved 3 mnd. Og det er vaksine som gies via munnen. og det forebygger et diare virus.

og det gikk og så fint…

og denne lille jenta var blid hele tiden,og helsesøsteren fikk mange smil,og t.o.m en fin samtale fra henne…ha ha 

men så var plutselig en god time gått,og vi var klar til å gå,

på med klærne,no skal det bli godt med en lur i vognen igjen…det kan virkelig ta på å være på kontroll altså..ha ha 

og det gikk ikke mange minutter etter at hun kom i vognen før hun var borte vekke i drømmeland….vel uvitende om turen på 6 ukers kontroll på helsestasjonen. 

…og ingenting er vel skjønnere enn et lite sovende vel fornøyd barn…synes hun smiler litt i søvne her…ha ha 

 

 

 

 

 

Da får vi gå hjem å lage middag og hjelpe skolebarna med leksene,pakke litt mer,og legge de minste…så var denne dagen over…

 

 

Følg oss Gjerne på : ‘ Huset med de 11 barna’

 

Bare en uke til flytting …

Tenk i dag er det bare en uke igjen til vi må flytte…oj,oj,oj…

Altså neste søndag skal vi være ute herfra og kommet oss inn i en annen bolig. For da er det 1.oktober.

Og ja..her er det stappa fult med banankasser…og vi må omtrent gå i labrynt  for å nå frem fra A til Å ..ha ha  neida ,så ille er det ikke,men slik har det iallefall vært den siste tiden. Og no blir det bare ikke flere utsettelser lenger,så flytte må vi. Men vi har vært klar lenge vi…klar til å bevege oss videre,og det gleder både store og små seg til. 

Men så har jo både vi og mange andre undret på hvor iall verden skal vi flytte,hvor i all verden kommer vi til å havne. Og som sagt før så mange ganger har vi virkelig hatt et stort ønske om å få kjøpt,eller fått oss en egen eiendom og et eget hus som er vårt. Og vi har ikke hatt lyst til å leie. Ikke det at vi har noe problemer med å leie sånn sett,men det er noe med det å ‘låne’ andres hus,eiendom. Og i alle fall når vi er så mange som vi er. det er ikke så kjekt da å ‘låne’ – da må en og til enhver tid ta et annet hensyn, følge lover og regler…ikke det at vi ikke skal ta hensyn,følge regler og lover,men det er liksom noe helt annet når vi eier selv. Da er det i allefall vårt og ikke andres. Men no får vi bare ikke kjøpt oss noe innen neste uke. Men det er derimot langt i fra  noe form for et tap altså…nei,vi gir ikke opp verken troen eller håpet om å eie. Men  vi må bare komme oss videre og så må vi bare innse at vi har intet annet valg enn å leie inntil videre en annen plass,og heller jobbe videre derfra med å få oss en egen eiendom etterhvert. Så slik blir det no. Men jeg skal love deg at å leie er heller ikke bare noe enkelt. Den siste måneden har vi sett og søkt og ringt på hus både her og der  som leies ut. Og det er ikke bare bare. det har vært mange nei og der desverre.

For på noen hus som skal leies står det allerede i annonsen…

ikke tillatt med dyrehold…Så hva skal vi da gjøre med katta og hunden???

og i noen annonser står det,at det er kun to små soverom…vel der vil de ikke ha så mange som vi er. Og det har noe med brannforeskrifter å gjøre m.m .

Og i flere annonser står det 

‘ Leies KUN ut til voksne….. HA HA vel vi kunne jo smuglet inn de 10 andre ungene her da…bakveien eller på kryploftet….og gjemt de der om eier kom innom eller forbi…

Og så er klart beliggenheten en viktig del. hvor ligger eiendommen som leies ut…???

vel vi fikk et tips en gang om en leilighet i 2. etasje av 5-6 etasjer…nær byen…. At dette kunne være noe for oss…. Ha ha    ja da måtte vi le atså……2. etasje i en leilighet??? i byen….??? jeg tenkte umiddelbart på mormor og de 8 ungene…de bodde jo i en leilighet i en bygård…og gjett om vaskekosten til naboen under ble flittig brukt…ha ha Men no var det og kun under innspillingen…ha ha 

vel her hadde vel både de under og de andre 3 etasjene over flyktet  hus og hjem fikk de høre at en familie med 10 barn,og noen ganger elleve barn ( i helger) flyttet inn….ha ha 

ja vi har helt ærlig hatt mye morro med å se på hus….

men samtidig så har  vi og sett på hus som skal selges,så har det gått et sukk gjennom luften…

og enda står den siste eiendommen vi var på visning på, ledig. Og vi snakket nylig med megler og han sa at det eldre ekteparet skulle flytte ut no i midten av oktober og da ville det stå ledig. Men ellers var de veldig fleksible og kunne og flytte ut i løpet av et par dager…

akk ja…da er det jo bare å bytte adresse da og flytte inn der…DET hadde virkelig vært en megastor drøm…Men så var det de millionene da som må til for å kjøpe eiendommen. men mye kan klart skje på en uke,så absolutt…Ingen ting er umulig altså…

Men inntil videre må vi bare  bevege oss  på ‘leie markede igjen’ og leite videre. 

Men i alle dager,har dere ikke funnet noen plass å flytte Bare 1 uke før ???

vel, vi har absolutt funnet veldig mange plasser som vi vil flytte til,det er ikke det det står på. Er så mange plasser å velge,men det er som sagt ikke bare å knipse med fingeren alltid. Så jo,plasser har vi funnet….

Men Så har vi igjen,noe vi gjør hver dag,og mange ganger for dagen, kikket på leie markede,og så kom vi over en super fin plass som skulle leies ut. Et lite idyllisk småbruk som stod tomt.Eier selv hadde hytte like ved.Her er mye skog og like ved et fiskevann.

Oj her var det virkelig fint,her kan vi absolutt være til det ordner seg med annen permanent bolig,som å eie eller å kjøpe.

Vi tok kontakt med utleier,men han hadde sluttet rett og slett å ta i mot både telefoner,meldinger og e-poster for det ble virkelig en storm…

 

en liten bit av området der…ser ut som et veldig  fint sted..og et lite fiskevann like nedenfor…og huset var visst stort og romslig…ca 250 kvm.absolutt greit enn så lenge

her er og en liten låve…uthus..garasje m.m 

De hadde visst ikke trodd at så mange ville være interessert,men siden dette var en så fin plass,virkelig et landlig sted,så var det visst noe som veldig mange ønsket. Så det utleier no gikk ut med var at alle som var interessert måtte skrive en e-post og skrive kort hvem de er,og hvorfor akuratt de var interessert i å leie denne eiendommen.

Så da måtte bare vi stille oss i ‘køen’ og skrive litt hvorfor vi kunne tenke oss å leie der. 

han skulle bort noen dager,men ville i løpet av noen dager gå igjennom alle henvendelser på e-post og velge noen…

Her er iallefall gjengen veldig  gira på å komme til et et sted nær skogen, for vi er jo veldig glad i skog,fjell,vann og friluftsliv. 

i går fikk gutta her være med en fugle og fiske intressert mann som skulle ha en friluftstur med barn og unge.Han viset de nye plasder rundt om her.

Her fikk de se fra et fugletårn mange ulike fuglearter..

Det var veldig interessant,så skulle de skrive ned i en notis bok som låg der de ulike artene de såg. 

Gutta på vei til fugleplassen…så fikk de hilse på de her kuene…

Etterpå var det grilling i skogen…ja gjengen her elsker slike turer…så det å flytte i skogen er ypperlig for oss…

så da gjenstår det her å virkelig håpe at han utleier velger oss,blandt alle de andre…

Så det vil absolutt bli en spennende uke…både på det ene og det andre…om det blir å få leie eller om det blir å få eie…

 

I mens for vi bare pakke videre de neste dagene de siste tingene som står her.

 

Følg oss gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

Det ble to turer på sykehuset…..

Her ble det jammen to turer på sykehuset i går. Ikke det at noe alvorlig har skjedd altså,siden det ble to turer på Drammen sykehus.

Neida,men det var først og fremst Pappen her i huset som skulle på MR røngten av magen. Og det var egentlig en kontroll av hele mage regionen 1 år etter at han opererte vekk magesekken. Tidligere i sommer var han på CT av hele magen. Da var alt fint. Denne gangen må han og vente et par uker på svar om alt er ok.  

Så no har han tatt de etterkontrollene han skal ta. De følger alltid opp kreftpasienter for å se at det er ikke noe mer i kroppen og spesielt rundt det området som kreften ble funnet.

Så etter at Pappen hadde kjørt skolebarna på skolen i går dro han rett til Drammen sykehus for en MR undersøkelse. Hele undersøkelsen tok en time. Han tok klart de vanlige bildene som tas av hele mage regionen m.m Men så skulle de i tillegg ta en ekstra  undersøkelse,eller en ekstra MR undersøkelse. Og det var visst noe de sjelden gjorde, og da måtte de spenne han fast med seler akkurat som om han skulle opp i en karusell. Han skulle nemlig opp/ned i trommelen,for de skulle ta bilde av Lungene hans. De fortalte han at de skulle ta en del ekstra bilder av lymfene i lungene. Og derfor måtte han opp/ ned i trommelen. De ville visst sjekke det og,når de først hadde han inne. Så da får vi nok beskjed om det og etterhvert. 

Sånn Ellers,er nok ikke Pappen her i huset helt bra enda etter at han fjernet magesekken,selv om det er over 1 år siden. Men han klarer å holde vekten sånn noelunde stabil når han spise flere middager for dagen,opptil 4-5 i alle fall. Da får han de viktigste kaloriene i seg,men han går likevel jevnlig en gang i måneden til ernæringsfysiolog på rikshospitalet i Oslo for både veiing,men og råd,veiledning,oppfølgning.  

Når han ikke har magesekk,og en del av tarmen er og operert vekk,så trenger han jevnlig med vitamin tilskudd i kroppen. Både B12,jern,D-vitamin m.m ellers blir han trøtt,slapp og energi løs.Men tross for at han har de rette vitaminer i kroppen er han mye trøtt ,og han blir både svimmel,kvalm m.m 

Men ellers går det fint.Han er i full aktivitet, jobber på, men må og samtidig ta hensyn til kroppen.

Det er veldig stas for minstejenta her i huset å snakke med pappen, fortelle hvordan det er å være så liten som 5 uker ha ha ,og hun tenker og helt sikkert at hun har en veldig rar pappa…ha ha for han sier så mye rart,tuller,tøyser og her synger han bæ,bæ lille lam…

ja de er like de der to…

og ikke minst like trøtte begge to, så en ting har de i alle fall til felles….ha ha 

ja Igjen  måtte Pappen igjennom trommelen,eller tunnelen for røngten,for å sjekke ut at alt er bra innvendig. 

Men så ble det en tur til på sykehuset denne dagen. Etter at pappen var ferdig på sykehuset,og han hadde fått spise seg noe middagsmat(undersøkelsen var fastende) så var det tilbake til skolen for å hente de tre minste skolebarna,for de har kun halv dag på fredagene. Men no skal en av gutta her William på 9 år en tur på hørselssentralen på sykehuset  for kontroll. 

så da var det å kjøre tilbake til sykehuset da

og…minstemor sover fredelig hun…

William er mest sannsynlig født,(det er det de tror) med litt nedsatt hørsel på det høyre øret. Men det er noe som har kommet og gått. noen ganger hører han greit på det øret,andre ganger ikke. Så han har allerede i 3-4 år gått til hørselslege et par ganger i året for kontroller. Første ganger var i Bergen på Haukeland Sykehus. 

i dag igjen ble det kontroll på Drammen sykehus ….

og vi andre måtte klart sjekke ut litt utenfor sykehuset mens vi ventet. Her ser vi landingsplassen til ambulansehelikopteret. Det såg litt spennende ut…

“ååå bare et helikopteret hadde kommet no Mamma….” sier Leah

inne på sykehuset måtte vi sjekke ut hvilken etasje William og Pappen var i…

“oj …hørselssentralen er i 13 etasje…det er høyt opp det….” sier Aron og peker

 samtidig  oppi 13. etasje  blir William ekstra sjekket opp…dette tok og over en time.

For først her nede på østlandet har de funnet ut at dette er ikke noe han vil vokse av seg,og derfor har de bestemt for hans beste at han skal få seg et høre apparat på øret.

Men det er bare et høreapparat han kun trenger å bruke i skolesamenheng. Det trenger ikke brukes når han leker,er ute,har gym m.m

heller ikke nødvendig hjemme. Men i klassen der det foregår undervisning. 

og når han skal ha seg et lite høreapparat,så må de støpe en modell av øregangen.og da får han en leirelignende masse i øret.

sånn ble det…

så ble det venting,for apparatet skal bestilles og da må hørsels legen skrive litt…

i mens William og pappen var der,ble det alt for kjedelig for de her små å vente på sykehuset,så da gikk vi likegodt på lekeplassen som ligger nedenfor sykehuset…

og her det så fint,med både park og lekeplass….

og midt på dagen en fredag er det lite folk på lekeplassen, så her fikk de boltre seg…

det er alltid gøyt på lekeplassen synes Benjamin…

hallo….

omsider ble pappen og William ferdig ,og da var det å kjøre tilbake til skolen å hente resten av skolebarna.

og vel hjemme ble det noen flere fortrolige samtaler med minstemor og pappen,mens middagen ble laget… ha ha 

og etter middag,må det klart hviles litt igjen….for det kan absolutt være slitsomt for store og små å dra to ganger på sykehuset på en dag…..ha ha

 

 

Følg oss på Facebook :’ Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En annerledes pannekakevri…

I helgen som var, så kom solen frem og når gjengen her ser sol,så vil de med en gang dra på stranden. Vel det er høst no og ikke sommer lenger,så det kan føles litt feil å dra på stranden liksom,for stranden forbinder man oftes med bading m.m  Men jammen var det en veldig fin høst temperatur denne søndagen,så da samlet gutta her i huset sandkasse-lekene sine og satte de bak i bilen. De gledet seg til å leke på stranden. Men jammen santen var det noen av barna som tok med seg både badebuksen og et håndkle,for de skulle ta et årets siste bad sa de då…….ha ha  Vel vel,vi får se på det. Tenker det er såpass kaldt i vannet no at det blir vel bare litt vassing. 

Her er det alltid  stas å være.  og litt bading ble og det på noen…vel vel vassing da…ellers lek i sanden og fotballspilling m.m 

Og  grillet mat  hører jo og med  på tur. 

Men no var ikke denne turen poenget denne gangen da.

Men da vi kom her på denne badeplassen som vi så mange ganger før har vært på, så pleier jeg å kikke etter noen seinblomster å ta med,eller lyng m.m

Men denne gangen såg jeg et gammelt ensomt epletre oppi skogen. Oj det må ha stått der i mange år…

og utrolig nok hang det noen epler på treet og. Vel de hadde jeg planer om å ta med meg når vi skulle hjem igjen. De ville bare falle ned å råtne likevel,som det allerede hadde gjort  med flere på bakken. For  jeg hadde noen planer for de her eplene nemlig. jeg hadde tenkt å lage noe jeg aldri har laget før,men som er utrolig enkelt og godt,og ikke minst noe barna elsker. Siden det er høsttid no,så må jeg bare tilføye da at det er jo litt høstelig over det og..ha ha 

 

Utrolig søte og gode epler…

så i dag når gjengen var dratt på skolen,så fant jeg og 3 åringen frem det vi skulle ha og trengte for å lage dette. 

 

og det vi skulle lage var nemlig

Eplepannekake. 

så da begynner vi med oppskriften.

begynn med å finne frem

3-4 store epler.

4-5 egg

2,5 dl melk

1,5 dl mel

1/2 ts salt

3 ss smør

 

og klart eplene er jo hoved ingrediensene da…

så de begynner vi å skrelle og dele opp i båter..

og det var ikke mangel på skjære hjelp…

Man begynner rett og slett å lage en helt vanlig pannekakerøre.Og det er jo noe de fleste kan eller har gjort mange ganger.

Men i allefall 4-5 egg knekkes i en bolle 

melet og melken tilsettes og vispes godt sammen…og litt salt…

så skal litt smør smeltes og helles oppi en ildfastform…ikke i røren.

eple skjæres i båter og legges oppi formen der og det smeltede smøret er  eller som her så var de oppskjæret fra før..

hell så  pannekakerøren over

dryss sukker og kanel over om ønskelig. 

stek i ovn i 220 grader ca 15 min+

så er det klart…er best å spises varm

kan spises som det er

eller med is,krem eller syltetøy.

overrask gjerne dine barn med en ny vri på pannekakene…

til og med mann ellet far i huset klarer å lage dette…garantert…

super enkelt og super godt…her i huset ble det godt mottatt og det er ikke siste gang det lages heller…

ANNBFALES!!!!!

har absolutt en smak av eplekake,men det er ikke det ,men eple pannekake…

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dårlig samvittighet….

Heldigvis så er vi alle skapt med samvittighet,noen har vel kanskje sterkere samvittighet og noen svakere …eller som vi fleste sier ‘dårlig og god’. Så det varierer absolutt fra person til person,og de som har barn,familie,mann,kone mor,far m.m har kanskje en litt sterkere samvittighet en andre og muligens en dårligere…enn en god. Og det har nok med at en har mange personer å ta hensyn til. Men så har klart de enslige og en samvittighet,og den kan og være mer dårlig enn god,den og,selv om de ikke har så mange personer å ta hensyn til.

Noen ganger er den samvittigheten utrolig irriterendes,for den kan virkelig plage mennesker,den kan holde deg våken om natten,gi deg skyldfølelse,dårlige tanker,tårer og smertelig hjertesukk.

De med barn og familie,om det er mann og kone,far eller mor kan ofte slite med dårlig samvittighet. Noen ganger er en virkelig skyld i det selv,andre ganger ikke. 

men både ord og handlinger kan fort gi daglig dårlig samvittighet. Men klart dårlig samvittighet kan en og få av andre ting som feile prioriteringer,feil pengebruk,feil livsstil m.m

Og spesielt foreldre kan slite med dårlig samvittighet ikke bare ovenfor sine barn,men og ovenfor sin kone eller mann.

“nei no var jeg for streng igjen ovenfor jenta mi…”

“nei no har jeg kjeftet igjen på gutten min igjen…”

“asj…No fikk ikke lillebror den oppmerksomheten han trengte …”

 

Ååå no sa jeg noe dumt til mannen…til kona…

osv…osv…

Ja dagens liste kan bli ganske lang…

og så tenker man at ‘det’ og ‘det’ skulle en virkelig ha gjort annerledes, eller sagt på en helt annen måte…eller ikke sagt i det hele tatt…

og så går en i lang tid etterpå og angrer og har skikkelig dårlig samvittighet…og så kommer skyldfølelse og dårlige tanker…

Og ovenfor kona eller mannen er det absolutt det samme…

huffda….nei det skulle jeg virkelig aldri sagt…eller gjort…

og så går en og tenker at en er verken en god mor for sine barn,eller en god kone for sin mann. Og så tror en at alle andre mødre og koner er så mye mye bedre…

vel med denne gjengen i hus og som mor til så mange burde en virkelig ‘drukne’ daglig i dårlig samvittighet…

har man sagt og gjort rett denne dagen????

 

Og dette kommer typisk frem når ting har roet seg,når barna er lagt,når en er for seg selv, når en får samlet tankene sine…

og da en kan rive seg i håret og virkelig angre…

*ååååååå det skulle jeg aldri ha gjort…..*

‘jeg skulle ikke blitt sååå sint…sagt det…gjort det…

‘åååå så dum jeg er…..ååå jeg gremmes…

arrrrrg….

 

Vel noen mødre og fedre,koner og menn…kan jo klart være bedre,på noen ting,men tror nok dette er noe de fleste tenker og sliter med…uansett om man har 2 eller 10 barn…man er rett og slett laaangt i fra alene.

for ja, dårlig samvittighet kan  virkelig være noe som kan bli en ‘plage’, noe en sliter med,og plutselig har en kommet inn i en dårlig og ond sirkel. For det er det næmlig fullt mulig å gjøre. 

Og samme er med enslige,t.o.m om de som  er enslige og har en  hund…ha ha 

‘asj…skulle gått mer på tur med hunden’…trimmet mer…

‘skulle besøket naboen’

‘ringt en venn’

‘trenet mer’

‘spise sunnere’…osv osv…

Vi alle har hele tiden og til enhver tid noe vi har dårlig samvittighet for. Men mye har man overhode ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for…Da kan man i alle fall ikke ha så mye annet å gjøre på en dag…

Hvorfor er det da positivt å ha en samvittighet da??? Jo får utifra samvittigheten kan en bevisst jobbe med egne valg. En kan gjøre, og ta andre valg,nye valg og bedre valg.

Av samvittigheten kan en lære noe,gjøre en forandring,slik at en sitter igjen med en god samvittighet. For har en en god samvittighet til slutt så har en det så mye bedre,både med en selv og de rundt seg og man kan forandre situasjoner ved å ta de rette valgene. 

åååå tenk å bare være sååå liten og slippe å ha noe dårlig samvittighet….

Og hvem kan ikke nekte på at  en har ofte hatt dårlig samvittighet…att en angrer på noe en har gjort eller sagt…jo det kan nok de aller fleste si. 

Men det som er så bra er at en kan ‘begynne’ på nytt neste dag,glemme det som ligger bak,glemme fortiden og ta nye og bedre valg.

fokusere heller på å si gode ting til hverandre,ikke fokusere på det negative. Gi en klem,et smil…det skal ikke alltid så mye til.

Er det virkelig noe alvorlig,og en har gjort eller sagt veldig dumme ting som sårer eller ødelegger,så må en be vedkommende om tilgivelse,og si en er lei seg for ‘det og ‘det’ og at en vil jobbe med å forandre seg,ta andre valg og bli bedre. Alle tjener på det på sikt uansett.

 

Hver dag kan en glemme det som skjedde rett før…se fremover…ta nye valg…prøve på nytt… og da vil en igjen ha god samvittighet…

Og når det gjelder barna,så er det faktisk,tro det eller ei,positivt at barna kan se at mamma eller pappa er bare mennesker og med feil og mangler og langt i fra perfekt,og tar daglig feile valg. Men det viktigste av alt er ikke å bli perfekt eller feilfri…men å innrømme sine feil,begynne på nytt,ta nye valg,bedre valg.prøve igjen…

og neste gang jenta oppførte seg dårlig,eller gutten gjorde noe dumt,så kan en snu litt på situasjonen….snu på ordene. 

Eller om storebror slår lillebror trenger man ikke si, 

“Storebror !! NEI no var du slem,du må slutte å slå” ….men snu på det og si

“Du storebror,du som er en sånn snill og grei storebror slår vel ikke lillebroren din….???

da slipper vi å få dårlig samvittighet for at vi kallet storebror for slem, og barnet slipper å sitte igjen med stempelet ‘slem’…men tenke på at…neiii snille gutter gjør jo ikke det…

Aron er en veldig grei og snill gutt,det er viktig at han får høre det

Men for all del,barn må ha streng tilsnakk noen ganger,og absolutt skjønne at ting ikke er greit,og barn tar ikke skade av å se at en kan bli sint,men det er og viktig hva en sier når en er sint.og Barn må og få bli sint…Barn har følelser og kan og bli lei seg å få dårlig samvittighet like mye som vi kan…både på godt og vondt.

Derfor er det viktig å ordne opp om en har sagt eller gjort noe dumt,det lærer og barna av,men og samtidig fortelle de positive ting om de. Da sitter begge parter igjen med en veldig god følelse. Og dette skaper og et godt forhold.

Og selv om en ikke har barn,eller de er flyttet ut,så kan en neste dag ta nye valg,eller i neste situasjon en kommer i,sette nye mål,glemme det som er bak,glemme fortiden og starte på nytt rett og slett. Og ikke minst starte i det små,ikke forandre alt med en gang, men med en ting om gangen og jobbe med det…så vil en og etterhvert få mye mindre dårlig samvittighet og skyldfølelse. 

Men husk samvittighet er noe positivt og bra og vi alle trenger den.

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

Skolebarna hjelper andre skolebarn…

Denne uka har skolebarna her hatt en annerledes uke.En uke med mening rett og slett.

Skoledagen har startet klokken 15 på ettermiddagene og sluttet rundt 20.30. Det synes jo klart skolebarna her var en fin tid ‘å gå på skole på’…ha ha

De slapp jo å stå opp så tidlig da…

 

Skolebarna klar for en litt annerledes ,men meningsfull skole uke.

De har nemlig denne uken hatt Hjelpe aksjon på skolen de går på. og i år var det spesielt rettet mot  andre skoleelever …

Den skolen de går på er en Adventist skole og de i ADRA – nettverket  (forkortelse på den frivillige hjelpeorganisajon) driver et utviklings og nødhjelps arbeid i 120 ulike land. Der er det et hjelpearbeid til alle mennesker som trenger det i de ulike landene. men spesielt mot barn og mødre

Og de samler da årlig inn penger som er øremerket til ulike land. Og elevene på Adventist skolene fra 1.klasse til 10 klasse får være med på denne innsamlingen som de har årlig. Og hvert år har de ulike land som de skal spesielt gi til. 

ADRA Norge jobber for likeverd,fred og forsoning gjennom ulike utviklingsprosjekter som er bærekraftige. Og ellers til utdannelser,skole,arbeidssituasjon,livssituasjoner ,kriser og katastrofer m.m  (en kan lese mer på adranorge.no også ) 

                                                     

I år skulle de innsamlede pengene gå til Sør Sudan. Der er det mye fattigedom og nød-

 

ADRA’s arbeid i Sør Sudan:

 

*bygging av klasserom,innlagt vann på skolen.

*utdanning av lærere og skoleledere

*Trygge aktivitets senteret for de som ikke går på skole

* Besørge drikkevannet ,skolematen og hjelp til sårbare og fattige familier og flyktninger

*Konfliktforebygging mellom elever,lærere og foreldre …støttearbeid.

nei det er langt i fra noe selvfølge for Barn å få gå på skole. Her i Sør Sudan går de likegodt på skole ute. 

 

Men de er veldig ivrige elever som vil lære..

Jeg synes det er veldig flott og et supert arbeid dette, og ikke minst at skolebarna får være med på dette. Det er ikke bare en innsamling der de må gå rundt på dørene til folk og spørre om de vil være med å støtte et viktig arbeid, men det er samtidig lærerikt.

 

For her er det mange timers forberedelse av skole ledelsen og lærerne. Og ikke minst ulike representanter for dette arbeidet. 
Barna på skolen får lære om arbeidet,om Afrika,landet Sudan,se at hjelpen kommer frem,se fattigdommen.Får se hvor godt vi har det,

Barn i dag som lever i dette overflods Norge bør virkelig få se og lære hvordan barn i andre land og verdens deler har det i 2017. Hvor store kontraster det er.Og ikke minst få være med å hjelpe,gjøre noe…det er bare helt fantastisk. og ikke minst en stor nødvendighet. 

Også skolen barna her gikk på utenfor Bergen hadde et supert arbeid i India. der det med norske midler ble bygget en barneskole midt i slummen….hjelpe hundrevis av barn med mat og skolegang og en lysere fremtid. 

har virkelig sansen for slike skoler som driver med slikt Arbeid. og det skulle alle skoler gjort. Men det kan og klart skyldes at vi selv brenner for nødhjelps arbeidet.  Og at vi pr. i dag holder på med et nødhjelps arbeid bare det er rettet mot Østeuropa. 

og allerede forrige uke tjuvstartet både skolen og  ADRA med innsamlingen. ved å løpe så og så langt rundt skolen…eller gjøre andre ting som svampkasting på lærere b.l.a Mot at noen sponset de med noen kroner som skulle gå til dette prosjektet. Allerede da kom det inn en del penger. Så her er det ikke mangel på fantasi og gode ideer.

Så da har skolegjengen her i huset fått noen rolige morgener her hjemme denne uka før de var klar til ‘skolestarten  og innsamlings runden utifra skolen. 

 

Leah synes det var helt greit å begynne seinere på skolen denne uka…

Men Da de kom på skolen de dagene  ble det samling med både info,oppdeling i grupper og biler og hvor de skal gå m.m og det ble og mat før de dro. 

Foreldre kunne være med å hjelpe på dugnad,og her var pappen med en dag og kjørte,andre var på kjøkkenet m.m 

De fikk og komme i Avisen lokalt her,så folk var litt forberedt når de kom på dørene og ringte/banka på. 

 

Emilie er i midten…og Aron i bakgrunnen….

Her synes i alle fall skolebarna at det har vært en meningsfull og givende uke. At de kunne få være med å samle inn penger til Sør Sudan. Synes det er flott at barna lærer å hjelpe andre barn . Det er da en kan se at man har veldig mye å takke for og være glad for. 

For det er langt i fra noe selvfølge at en får gå på skole, få mat og klær og en seng å sove i hver eneste dag. Jammen santen har man det godt. Og det må barna virkelig bli minnet på. derfor er det så flott med slike uker som barna her har fått denne uken. Så all takk til skolen. 

 

 

I alle fall når barna har vært hjemme her på dagtid,så har jeg vært her og,men ellers har jeg vært i Bruktbutikken på ettermiddagene.Men den dagen Pappen kjørte dugnad på Hjelpe innsamlingen var jeg hjemme med de to minste. Da baket vi,gikk på tur,ryddet  og pakket litt ting og tang i esker….

 

Benjamin synes det er gøyt å gå på tur…eller vi  kan vel si ‘sykle’ på Tur…haha

” kommer du mamma”

titt tei…

Her i huset arver barna av hverandre. så det å ha rosa hjelm og lilla sykkel som Leah har hatt før bryr laaangt i fra denne gutten seg om..

Han er storfornøyd bare han har sykkel han…

omsider sovnet no denne lille jenta og…

Ellers ble det tid til litt baking….

og kanelboller er jo bare godt 

en annen dag ble det grove horn…..

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

 

Noen ganger skulle tiden stått stille….

Noen ganger skulle en ønske at virkelig tiden stod stille,og noen ganger ønsker en at tiden skulle gått så mye raskere. Og minst 11 ganger har jeg virkelig ønsket at tiden gikk iallefall litt saktere. Og da tenker jo en klart på de her søte små barna våres. (jaja noen  er store da…haha…)

Den tiden de er små, går så alt for fort desverre. De kunne gjerne vært små dobbelt så lenge minst. ha ha. og det er nok flere som er enig der.Men no er det jo slik  at en kan ikke gjøre så mye med den tiden da, og da må en bare nyte og få mest mulig ut av den tiden vi har og kan disponere. Og både gode minner og bilder er absolutt en fin måte å ‘ikke glemme’.men huske…

Det er desverre ikke lenge de er så små og uskyldige …plutselig løper de rundt…eller begynner på skolen…

men klart at barna vokser og blir større,utvikler seg,blir selvstendige osv…er klart det er en veldig bra ting ,og det er naturen og livets gang. Og så er det jo noe som heter Hver tid og hver alder har sin sjarm,og det er absolutt så sant så sant. Tror og at barna setter stor pris på å bli større og eldre,få lov til mer,oppdage,utforske og prøve. Og det er uten tvil både positivt for både barna og de voksne.
Men de helt små barna de lever jo bare i nuet…de er rett frem,er seg selv, helt uten tanker om fremtiden på verken godt og vondt,ingen bekymringer i livet,de er livs nytere,
glade,tilfreds …og de kan vi absolutt lære mye av….

…ja noen ganger skulle Tiden stått stille….

 

ja hu her har det sååå godt….

Bare barna får det de trenger av kjærlighet og omsorg og fysiske behov,så har de det veldig bra.
Men så var det den tiden da….ikke helt skjønner vi alltid hvor den blir av,men man ser det virkelig på barna at tiden flyr. Og i dag er allerede minstemor her i huset 4 uker….

ei lita blid jente….

Tenk at allerede i 4 uker har vi hatt henne,at for 4 uker siden kom hun til oss….og bare om 3 dager er hun 1 mnd gammel…for en mnd og 4 uker er ikke helt det samme…

Og vi var jo alle veldig spent på om det var gutt eller jente,hvem hun lignet på…hvem hun var i det hele tatt…ha ha
og ja vi har lært henne å kjenne på de 4 ukene,vi har blitt veldig glad i denne lille prinsessa,og vi kunne aldri for alt i verden vært henne foruten.

ei lita tulle som følger med og  søker oppmerksomhet..

 Vi er virkelig glad og takknemlig for alle våres barn,og kunne aldri vært foruten en eneste en av de. Og det tross så mange ulike personligheter, ulik alder og sjarm på hver enkel av de. De er morsomme både de små og store, sier mye morsomt og rart,det er noe nytt å se å oppdage til enhver tid,de forandrer seg, og det er virkelig artig å følge med på.
De gir oss mye glede,og en ser og at søskena seg i mellom gir hverandre mye glede.
ja den lille tulla her har siste uken virkelig fått trimmet smilebåndet,og det har vi ledd av mange gang..Hun smiler og lager så mange koselige gurgle lyder,kikker,følger med og virkelig søker mye kontakt…Og her blir hun vant med en barneflokk som skuer på henne,ler av hennes gode smil,gurglelyder og veiving med armer og bein…de synes bare hun er så søt.

 

Det er stas å smile,lage gode lyder og sprelle med armer og bein…

Og minstemann her i huset er en skikkelig flink og omsorgsfull storebror. Han hjelper,gir beskjed,synger,snakker,holder m.m Og jammen er hun heldig denne lillesøsteren som har så mange omsorgsfulle storesøsken…hun er virkelig superheldig.

 

En storebror som er så flink å passe på lillesøsteren sin…

godt å ligge ved siden av storebror…

Og være mange barn i en familie er langt i fra noe ulempe,nei de er faktisk veldig heldig. Jeg skulle virkelig ønsket at jeg vokset opp med mange søsken,for jeg var minst og var veldig mye alene oppover alle barneårene. barn har virkelig glede av å omgås andre barn.
så det er en rolig og blid lita tulle vi har. Det er mat og søvn det går på for det meste,og hun legger fint på seg,er litt våken innimellom og da smiler hun ,men elsker å ligge i en armkrok…og det er det ikke mangel på her i huset i alle fall..
.

Tenk 4 uker allerede…og hun har blitt litt større ja…

..og gode kinn og dobbelhake…haha…

ja alt denne lille prinsessen er med på…ha ha

men hun sover seg gjennom det meste hun…og med en mamma som liker å ta bilder så blir det slik…ha ha 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

Har vi egentlig kontroll?

Vel no står vi midt i mange ulike valg,og spesielt angående flytting.Og en del  lurer jo veldig på om vi egentlig har kontroll på dette angående flytting. For noen kan det sees ut som vi ikke har så mye kontroll på den flyttinga.

…en dag skal vi flytte,en dag må vi bare ut,en annen gang vil vi eie,en annen gang må vi leie videre,og en dag vet vi ingenting liksom… osv osv…Og joda, alt det stemmer,det er mye att og frem, og har vært det siste mnd.Men vi har liksom full kontroll på det likevel,selv om det kanskje ikke ser slik utad,eller at alt som vi hadde tenkt har åpnet seg enda.

Vi har i alle fall en plan,men samtidig har vi flere planer…men etterhvert vil vi altså lande på noe. 

En annen ting som og noen lurer på,og noen har sagt det,tror slik er det,men noen bare tenker det og…

Og det er om vi som har så mange barn,om vi egentlig har kontroll på Barna våres. Noen mener vi ikke har det,for det ser ikke slik ut for de. Men jo vi har faktisk kontroll på Barna vi. Men at vi vet hva barna gjør på,holder på med osv…

til enhver tid 24 timer i døgnet er langt i fra noe som er vanlig eller normalt, så det vet vi ikke faktisk,men det vet heller ikke noen andre foreldre.

Og jeg tror heller ikke vi skal,eller trenger å vite det. Barna må få vingeslag,lære å ta ansvar,ta egne valg og ikke minst lære å klare seg selv uten å være avhengig av en voksen eller en foreldre til enhver tid.  Men selv om barna ikke fotfølges til enhver tid kan en likevel ha kontroll på barna under normale rammer og omstendigheter. 

 

jovisst her har vi kontroll på Barna….her passer vi på de….

Men tydligvis så er det flere som ikke tror at familier med mange barn ikke klarer å ‘passe’ på sine egne barn. Vel det er i alle fall noe av det vi har fått høre også. Men no har vi hatt mange barn over mange år,så for oss er det helt naturlig og normalt å ha mange barn rundt oss hele tiden. Og som andre mødre til mange barn sier,så har de med mange barn omtrent en egen evne til å ha både flere øyner og hender samtidig…ha ha 

 

jovisst blir barna passet på her….

Og slik er det bare faktisk .

Og jeg er en person som liker å ha det ordentlig rundt meg.ha kontroll hus og hjem,og i hus og hjem uten at det blir helt overdrevet. Noen ting er viktig og andre ting er ikke fullt så viktig,en trenger ikke bli helt hysterisk, men man må se an ting. 

Men her i huset er både 3 og 5 åringen to raske barn,som barn flest er,og kommer pappen hjem og har hentet de andre skolebarna,så løper de i full fart ut for å møte de.Og tror noen virkelig at de da har tid til å finne sko og ta de på seg…niks…langt i fra…De løper ut i full fart og det er bare på sokkene…Tross fem hundre beskjeder tidligere om at de må huske å ta på sko når de løper ut….nei det har de glemt denne gangen og…

Men så tenker man der man står midt i middagen…Ja ja Pyttsann…de kan alltid bytte sokkene når de kommer inn igjen,og ikke minst,de er tross alt i egen hage,utenfor er det grus og plen,så det går nok bra det er liksom ingen krise…

og ikke minst…det varer bare en periode,snart har de vokset i fra det…ha ha 

 

vel…typisk her da…her er det sååå fort gjort å gå ut uten sko…og tro meg…x antall cloggs er kjøpt og står tilgjengelig til å tråkke ned i…men det varer noen dager,så var det og glemt…haha

joda gutter leket ute de…Men stopp et øyeblikk…selvfølgelig uten sko….ikke alle da…men noen...

Og i hele sommer når trampolinen har vært flittig i bruk,så står selvfølgelig både joggesko og cloggs igjen ved trampolinen…Men sånn er det bare med barn i hus,og slik er det garantert hos de fleste andre med barn og hage utenfor….

 

vel…det er ikke vanskelig å finne igjen skoene her…enten står de i gangen,i bilen eller ved trampolinen…haha

Men her har det og skjedd i sommer når solen skinte og det var sommervarmt….og de to små hører  Mammen og pappen kommer igjen fra bruktbutikken,så kommer de løpende ut. Vel riktignok uten sko no og,men no har  5 åringen en rosa t-skjorte på og en rosa Kitty truse…shortsen ligger igjen på badegolvet….3 åringen har den blå t-skjorten på og en boxer med dyr på….Han hadde og glemt å ta på seg shortsen i farten…

Og her kommer de løpende for å si hei til mamma og har et stort smil rundt munnen…ja ja pyttsann,vi er fortsatt i egen hage,det er sommer og det er bare barn…da går det greit med truse og t-skjorte…de er jo hjemme….

Men tydligvis så er det andre som har observert de her to både uten sko og shortsen løpende i egen hage,og på eget område…og mener at vi har null kontroll over barna våres…ja for å nevne det og  så har og både 3 åringen og 5 åringen hoppet på syklene sine uten hjelmen og…men bare i egen hage….

så typisk…hopper på sykkelen uten hjelm og uten sko…men 3 åringen har husket det…

Desverre ligger dette huset vi leier og hagen nær veien,og når folk kjører forbi kan de se inn…og barna….

og det har kommet en del klager pga det,og det er t.o.m noen som har vurdert å gå til barnevernet for å tipse de ,for dette mener de tydligvis er omsorgsvikt.

Vel her hos oss er det alltid noen som passer på barna,om det er de store jentene på 11,16,18,eller gutta på 12 og 14 år . Men klart de små er jo raskt ut og kan fort glemme de skoene. Men å dra det så langt at det vurderes å tipse barnevernet kan jeg ikke helt skjønne. jeg tror ikke de som vurderer slik tenker over hva de kan skape for en familie. Skal liksom barna tas i fra foreldrene pga omsorgsvikt for de går noen ganger på sokkene i egen hage,på trampolinen, eller glemmer shortsen en varm sommer dag…i sitt hjem,på sitt område og sin hage???

la en familie komme inn i et tragisk system som har enormt dårlig rykte på seg allerede… skjønne den som kan.

Kanskje de som klager har glemt når deres barn var små,eller kanskje sette seg inn i hvordan barn er…

 

Med så mange søsken,så er det alltid en eller annen så passer på…uten å være en 24 timer overvåker…

Ja det klages og på leker som ligger å slenger. Vel med så mange barn i hus som leker med lastebiler,sykler,ball m.m så er det ikke unormalt at det ligger leker ute. 

 

Et typisk syn utenfor her…sykler slenges av de små…helt til de brukes igjen…og det er ofte…og slik er det bare …men tydligvis ikke alle sees på det som ‘normalt’ hos en småbarnsfamilie…

og her tidligere i påsken kom 5 åringen Leah hjem med

 en gul påskeblomst til mammen,for hun vet at mammen er så glad i blomster. Men jeg skjønte da at denne kom ikke fra villmarka,men fra naboens blomsterkrukke på trappa. Jeg sa til henne  at det var ikke lov å ta andres blomster…siden har hun ikke gjort det. Men eier av blomsterkrukka fikk en fin annledning til å slenge ut til meg en gang seinere,at jeg ikke klarte å passe på ungene mine for det var blitt tatt en blomst fra krukka….

vel lurer noen gang på om ikke de voksne husker selv når de var barn og gjorde ikke alt rett,eller når deres egne barn var små…og hvem har ikke vært på epleslang hos naboen feks…de fleste kan nok rekke opp hånda…Men hvor var da foreldrene? eller når vi var i skogen før,spikket pinner med kniv, klatret høyt i trærne,syklet på turer m.m  vi hadde ikke mamma eller pappa med tross at vi var 6 -7 år….og oppover…

Så vårt stempel pr i dag er at vi har ikke kontroll over barna våres,vi klarer visst ikke å passe på de godt nok….

Vel konklusjonen er heller at vi er nok gammeldags i vår oppdragelse av barna. Vi har absolutt regler og rammer,men å la ‘barn’ få være litt ‘barn’ med noen ‘glipp’ i noens øyner innimellom er overhode ikke noe galt eller farlig. verken for oss,barna eller omstendighetene. 

At vi er ‘gammeldagse’ i vår oppdragelse og går ikke 24 timer i døgnet og fotfølger barna og peker på alt som er lov og ikke er lov,nei da har man ikke annet å gjøre på da. Og tydligvis er en slik ‘gammeldags’ oppdragelse,som altså var ‘normalt’ før – er ikke normalt no lenger. Idag er visst alt skummelt,alt er visst omsorgsvikt…

Tror heller ikke barn som er i barnehager eller på skolen blir til en hver tid passet på, barn må og få en ‘viss’ frihet selv der. Jeg har selv jobbet i flere barnehager og har sett det, en kan ikke ha oversikt hele tida,og det er no ikke meninga det heller…en kan ha kontroll for det.

Og her snakkes ikke om helt små barn altså. Men her, rett utenfor huset,rett uti egen hage hos oss, må no en 3 og 5 åring fint leke uten at mammen eller pappen eller en større søsken til enhver tid må overvåke de, henge på de…Men å ha kontroll på de kan en ha for det,vite hvor de er m.m

 Men tydligvis ikke alle har den samme meninga,og klart det må folk ha…det må vi klart respektere, men å vurdere å tipse barnevernet…det er no absolutt å strekke strikken for langt er min mening da…

så mener og andre at vi er ikke er egnet da pga vårt ‘gammel dagse syn på barnas oppdragelse’ å bo nær folk. Vi bør absolutt bo langt vekke ellers vil det bare irritere andre…Men no passer jo det veldig fint da,for vi har i alle år villet bo for oss selv,eie og ikke leie, være for oss selv,for bare det å ha så mange barn i dagens samfunn er ikke normalt,og da blir man automatisk stemplet som annerledes.

og ikke minst bare det å ha barn og dyr,da må en og regne med klager fra alle holdt. Men for alt i verden,vi er langt i fra Perfekt,og det har vi fortalt før,vi har absolutt våres feil,og vi gjør feil,både store og små…..Men no vet jo vi da at vi verken har skadet eller ødelagt noe,heller ikke barna verken lider eller er skadet på noen måte -men de har det bra,så må vi bare heve oss over klager,og heller fortsette videre på vår vandring…

men klart helst langt fra folk da…ha ha 

 

her passer vi på hverandre…

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook . ‘ Huset med de 11 barna ‘