Klart vi kunne hjelpe.

 

 

Vi er liksom ikke helt ferdig med denne mannen som tok kontakt med oss her tidligere og synes vel mye om oss som storfamilie med mange barn.Så han må bare nevnes her litt igjen. Gutta her i huset var jo der en helg og hjalp han  i Hallingdal som han bor med b.l.a en leilighet som han skulle leie ut.Pappen her hjalp og med å male m.m og kjøre en baderomsinnredning til denne leiligheten. Det viser seg nå at han er enda ikke helt ferdig med denne leiligheten og den skulle vært utleid 1.april og er på overtid.Men vedkommende som skal leie sa det gikk fint å vente enda litt til. Det som og måtte byttes ut i leiligheten var  kjøkkeninnredningen. Og når gammelt må ut,må klart noe annet inn. Pappen her ble spurt om han ,siden vi har stor bil kunne kjøre en kjøkkeninnredning opp til Hallingdal til denne leiligheten. Og klart vi kan hjelpe med det også. Og denne mannen er så utrolig takknemlig at han finner ikke ord. Han har visst ikke så mange som kan hjelpe han og gjør mye selv.Derfor er det kjærkomment at noen tilbyr hjelp pga tidspress om ikke annet.

Så da dro vi en dag med bilen full i en kjøkken innredning han hadde kjøpt på finn.no

 

 Det bar oppover mot Hallingdal,de to store gutta og Leah,ellers var det ikke plass til flere pga kjøkkenet.

 

 

Før vi dro ble kjøkken innredningen hentet for å kjøres oppover. Godt med stor bil ja…

 

 

Vel fremme var det å bære delene inn i leiligheten

 

 

Vi satte alle delene inn på det som på sikt skulle bli kjøkken.Men først måtte visst både en elektriker og snikker komme før alt kunne skrues på plass.

 

 

Like bortenfor lå en gammel stavkirke,og den måtte vi selvfølgelig rett bort for å kikke på…gamle bygninger med historie er jo veldig interessant.

 

 

Mange gamle gravstøtter tilbake til 1800 tallet.På en støtte stod det at 3 barn som hadde dødd i samme familie.3 gutter på 3, 5 og 10 år bare med dagers mellomrom. Må sikkert ha vært sykdom med stor smitte.Må ha vært et stort tap.Ja det er mye historie på gamle kirkegårder.

 

 

En virkelig flott kirkedør på den gamle stavkirken som stammer helt tilbake til år 1160.

 

 

Det er kun om sommeren at man kan besøke stavkirken.Hadde vært artig å se hvordan det er inni.

 

 

Rett ved siden av kirken lå en typisk Husmanns bolig fra gammelt av…

 

 

Inni var det innredet fra den tid med gamle stoler/bord/senger m.m

 

 

Likte dørene i gamle dager

 

 

Men så er det og en annen utfordring denne mannen har. Og igjen har vi sagt at så langt vi har mulighet,så kan vi være med å hjelpe. Denne mannen misset dessverre ene sønnen sin for ca 1.5 år siden.Denne sønnen bodde og eide en egen leilighet i Oslo. Men det er en leilighet som er under OBOS  ( OBOS er et boligbyggelag-konsern som eies av medlemmene. OBOS er Norges største boligbyggelag og et samvirkeforetak) Obos hovedmål er å bygge eiendommer for medlemmene- og noen er tilknyttet borettslag.  Altså reglene er slik at man kan visst ikke gjøre så mye i de her leilighetene ,selv om du eier de selv,så er de under Obos/borettslaget og man må søke om man vil endre noe. Så er det slik at denne avdøde sønnen hadde visst gjort div. i denne leiligheten sin,han hadde pusset opp flere steder og delt et rom ved å sette opp en vegg,settet inn nye fine dører,settet inn et vindu og gjort en del annet inni leiligheten. Og han hadde altså ikke søkt om dette. Enten visste han det ikke eller så har han bare gjort det i god tro.Det vet ingen for han er jo dø. Altså denne mannen som vi har fått litt kontakt med er jo faren til denne sønnen. Og når sønnen døde bestemte denne mannen å fortsatt beholde leiligheten til sønnen.Planen var å leie den ut. Det er en stor leilighet og man kan tjene en del tusen i mnd i Oslo på å leie den ut. Men så hadde han fått melding fra Obos at det var blitt oppdaget at denne leiligheten til sønnen var det gjort noen endringer på innvendig uten å ha søkt på forhånd. Og får å unngå dagbøter  må altså dette tilbakestilles i opprinnelig stand.Og her står denne faren og har alt ansvar på seg,selv om han er uskyldig oppi alt. Ikke nok med at det tapes tusenvis av kr hver mnd for at leiligheten står tom og ubebodd uten å få leie ut,men og pga risiko for å få dagbøter i tillegg om dette ikke ombygges slik det var før sønnen endret det. Og denne faren har ikke hatt så mange muligheter til å gjøre denne jobben i Oslo,så for et pr mnd siden fikk han en snekker til å gjøre snekker arbeidet i leiligheten. Han tenkte at malerjobb m.m kunne han gjøre selv når han fikk mulighet. Så for kort tid siden fikk han en tlf av en advokat at snekkeren kunne ikke jobbe mer,han satt i fengsel av en eller annen grunn.Men verktøyet lå i leiligheten og kunne brukes om behov. B.l.a skal to nye vinduer settes inn og det andre tas ut.Ja dette  var altså litt av en røre uff,uff huff…og stakkars mann fortalte oss dette og var så fortvilet oppi alt.Hva skulle han gjøre,han hadde ingen som kunne hjelpe seg i Oslo akkuratt nå. Bare det å pendle mellom Oslo og Hallingdal tar tid,han holder jo på med en leilighet i Hallingdal,og så er det dette oppi alt.  Ja,ja så kommer vi med et tilbud da. Vi kan hjelpe med det vi kan iallefall om det kan gjøre en forskjell,og ellers om det er noe annet,det er både sparklingsjobb,litt her og der skal males,noen vegger,dører skal tas vekk og de andre skal tilbake, og vasking, her og der m.m Så det var absolutt mer enn nok plukk arbeid. .Han ble veldig glad..ville vi,kunne vi,var det sant,hørte han rett??? han var veldig takknemlig og følte nok 100 kg lettet av skuldrene. Men  ‘Ja klart vi kan’ som byggmester bob sier…ha ha  joda vi kan hjelpe vi  . Vi kan ikke se og høre på at andre har problemer når vi kan og har mulighet til å hjelpe og høre om det er interessant å få hjelp. Vil klart ikke overkjøre noen,men vi kan hjelpe.Så han takket ja . Så en dag ble bestemt når det passet han,og så dro vi i vei.Vi tok med oss selvfølgelig gutta her for de er flinke på alt mulig.

 

Og Tesla fikk vi sitte på med til Oslo city for å hjelpe i leiligheten noen timer.Gutta synes jo dette var litt stas da…ikke det at bil bryr meg så mye.Men gutter er gutter…ha ha

 

 

Og det var visst en selvfølge at pappen skulle kjøre og mor sitte framme.Så satt gutta bak med han mannen.ikke ofte pappen får kjøre Tesla til 1 million…ha ha

 

 

Etter en time kom vi til leiligheten,og dette var en av de to vinduene som måtte fikses.Her hadde han sønnen settet inn en dør fra det ene soverommet og ut på terrassen.Noe som visst ikke var lov.Nå må det settes tilbake i den løsning det var,som er kun et vindu.

 

 

Og jeg fikk jo jobben da med å sparkle på veggen,pusse,sparkle og seinere male over.Da var det bare å sette i gang.

 

 

Leiligheten hadde vært en arbeidsplass en stund.Vi hjalp etterpå  med å rydde alt,hele leiligheten

 

 

Når en dør settes inn ,men må tas vekk igjen blir jo det et hull ute på altanen som må og tettes igjen.Den jobben fikk gutta ellers annet som lister m.m

 

 

Så var det å tette igjen der døra en gang var…Etterpå malet,fuget,og sparkle  de veggen

 

 

Da ble det ikke gjort mer den dagen/ettermiddagen.Men uka etter kom vi igjen.Og resten ble gjort i tillegg alt ble ryddet ,så vasket vi ned hele leiligheten,mens vi var der hadde han t.o.m visning på noen interesserte leietakere. No ble leiligheten strøken etterhvert.

 

 

Kjekt med store gutter som kan å vaske skikkelig .

 

 

Han var virkelig takknemlig og fornøyd. Dette hadde han aldri klart åleine. Og det skjønner vi godt. Er jo dumt å måtte streve åleine og alt tar tid. Så var klart en selvfølge å kunne hjelpe. Nå var det bare noe småting igjen med de vinduene han skulle ta sjølv en dag og så skulle han få leiet den ut no rett etter påske.Tror og at gutta synes det er kjekt å få være med å hjelpe.Ikke minst få være med å se og lære nye ting de kan ta med videre.

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 barna’

En jubilant i hus.

 

Da har vi fått en jubilant i hus,og enda en i gjengen her  går ut av tenårene og inn i de store tiårene. Det er utrolig hvor fort de vokser,og det er ikke lenge siden vi husket de var små og søte.Denne gangen er det nest største jenta Rebekka som fyller utrolig nok 20 år. Det er utrolig merkelig det der,jeg husker godt den dagen jeg ble 20 år og det føles ikke så lenge siden i det hele tatt. Men,men sånn er det,vi får bare henge oss med eller på eller hva som passer best. Ellers kan vi risikere at de bare raser og flyr i fra oss. Men det er ikke lenge siden denne store jenta var liten med hodet full i krøller,og vi sang alltid til henne ‘ Bæ,bæ lille ‘bekka’ har du noe ull,ja ja kjære mamma jeg har hode full….Og det var like morsomt hver gang. Det var alltid full fart på den jenta og hun var en uredd,vågal og tøff jente. Ganske guttete som kjøre rally med sykkelen oppi skogen mer enn nede på veien der store søster syklet som en ‘pen dame’. De var total ulike de to,men likevel verdens beste venner. Og de lekte like fint sammen som de slåss og kranglet. Men stor søsken kjærlighet var det og det har det vært hele tiden. Den dag i dag er det to store jenter som holder sammen i tykt og tynt, er fortsatt perlevenner og vil nok alltid bli det. Alle de andre 9 søskene under Rebekka er og veldig glad og begeistret for denne store søsteren. Gutta liker Rebekka,de er gode venner og de kan snakke sammen som ungdommer,interesser,meninger,synspunkter osv De yngste er glad i Rebekka for hun vil være med de,hun leker,går på tur,tuller,er god,finner på ting,skitur,sykkeltur,bading  osv.  Rebekka ofrer mye av seg selv til både store og små. Hun er både ‘stor og liten samtidig’,derfor liker de alle henne så godt. Og jammen er både vi og de heldig som har henne. Hun er en super jente. Derfor Rebekka ,hipp hurra og gratulere så mye med 20 års dagen,vi er så takknemlig for at vi har akkurat deg,du betyr mye for oss alle og vi er veldig glad i deg. Vi ønsker deg alt godt og det beste fremover. Husk hele familien står bak deg uansett hvilke valg du tar videre.

 

 

 

Og med en 20 åring i hus måtte vi klart ha en liten feiring iallefall. Når eldstejenta på 21 år ble 20 år tok vi turen til byen på Peppes pizza. Og det er altså noe vi ikke pleier å gjøre til vanlig, det er ikke noe vi egentlig kan heller siden det koster en del for så mange.Men nå er det er jo bare en gang man blir 20 år da og da får vi spandere den turen på både Rebekka og resten av gjengen her. Og slikt er jo klart både stor stas og kjekt for alle her. Siden det er veldig lenge siden vi var i Oslo,solen skinner og når eldste jenta bor der,så kunne vi møte henne,ja da  tok vi altså turen inn til Oslo. Og der luktet det vår,selv om det er fortsatt ganske kaldt her,det snødde faktisk litt før på dagen. Men når solen den  varmer, så det hjelper godt på. Bare det å gå en tur i Oslo,se på det yrende folkelivet,se slottet oppi bakken, se stortinget,den laaange karl johan gaten ,se på statuer,tiggere,ikke minst duene…de var jo klart mest spennende for minstemor og mye annet,ja det var virkelig stort. det var som å slippe ut oksene etter vinteren..ha ha  Men bare det å være sammen alle…spise sammen alle…nei det er ikke ofte det skjer at vi spiser sammen..

Er alltid mye spennende å se i Oslo,måtte jo klart stoppe foran stortinget…

 

 

Det var mange statuer å se på i Oslo,og det var visst flere enn oss som likte de statuene..ha -ha

 

 

Og Leah var så heldig at hun traff på ‘Mikke Mus’ på veien

   

 

‘Mannen med sykkelen’ – traff vi og på,han har de sett på før, men måtte jo selvfølgelig sitte på med han igjen.

 

 

Og gjennom hele karl Johans gate kom vi omsider til Peppes Pizza ved jernbane veien.

 

 

Det står i reglene til Peppes pizza at grupper over 10 personer må bestille bord,så eldstejenta hadde fikset det på forhånd.Så da vi kom der og var det satt av 13 plasser til oss ved et langbord.

Og Så var det å finne ut hvilke pizza en ville ha og vente…

 

 

Ja no var alle skikkelig sultne, å vente det er skikkelig kjedelig noen ganger,iallfall for noen rastløse bakender.Men de satt fint alle og ventet…

   

 

Og så endelig,der kommer pizzaene,og så var det å bare ‘hogge’ innpå!!!

   

 

ååå det såg virkelig godt ut…så heldige barn altså som får oppleve dette….det er langt i fra noe selvfølge det altså,selv om det er sjeldent.

 

 

-sisters-

   

 

og ingen bursdag uten sang og en gave,tror det var litt flaut at vi sang for henne på Peppes…ha-ha.Rebekka  fikk et stort påskeegg fylt med mye kjekt,div.sjokolade,påskeegg,gavekort til klær,sminketing,caffelatte, reisegavekort m.m  Og det var hun fornøyd med.

 

 

og etter å spist omtrent alle de 5 store pizzaene,så var det å gå helttilbake til Bilen…. ‘Mamma se… der oppe er slotte….’

 

 

Men etter turen på peppe pizza,rakk vi og en liten tur på en ganske ny lekeplass på Tøyen,det er like ved der eldstejenta bor,før vi vendte nesen tilbake.Og det var og stor stas å være der litt.En litt morsom og annerledes lekeplass

   

Joda her kunne de boltre seg både store og små

 

Og kaker hører jo klart med når det er jubilant i hus,så det hadde vi dagen etter – da ble det  både litt  feiring av Rebekka igjen med kaker,og en liten ekstra feiring inkludert,for at nå var det påske ferie på gjengen her,og ferie er jo alltid kjærkomment.

 

Som tradisjon tro,så er det bursdagsbarna som får velge kaker,og Rebekka prøvde litt ulike kakevarianter denne gangen,hun er ei som liker å sjekke ut noe ting.m.m Men det går fint,alltid kjekt med nye vrier. Og selvfølgelig alltid god hjelp her i huset,jaja i allefall sleikehjelp.. ha-ha

” hææææ…jeg søler….neeeida ….laaangt i fra…”nam,nam

 

 

Ene kaka Rebekka ville prøve var sjokolade ganache med bringebær

 

 

Den var veldig god med oreobunn og sjokoladetrekk og bringebær på toppen…reine gotterikaka…

 

 

Den andre kaka er en kake som det er mange år siden jeg har laga,suksessterte ~men Rebekka ville ha den siden hun smakte den en gang i en konfirmasjon og den var så god.

Passet jo fint med gult da,no når det er påske snart…haha

 

 

Ellers prøvde jeg meg på noe som hette ‘skogsbær og brownies trifle’

 

 

Det var brownies i bunn og lagvis med bær og kremost/fløte blanding og på topp bringebær pure….veldig gode…

Så tror nok at 20 åringen var fornøyd etter 2 dagers feiring.Og det er jo det som er det aller viktigste.

Følg oss Gjerne på Facebook  ‘ Huset med de 11 barna ‘

En skikkelig nedtur

 

Det er nå over 5 måneder siden vi ble anbefalt å ta kontakt med en dame her i denne kommunen ang. bosituasjon,startlån,kommunelån,tilskudd til eiendom,finansiering til bolig m.m Hun var boligrådgiver og visste alle regler angående dette.Vi hadde jo tidligere da pappen her i huset ble syk fått muntlig bekreftelse fra kreftkoordinaten han hadde i begynnelsen som var rådgiveren hans,at vi hadde,pga pappens situasjon rett til å få startlån og tilskudd til eiendom den dagen vi kunne finne en egnet bolig til oss,og til en realistisk pris.Og det var et inntrykk at det gjaldt uansett. Og vi har jo leite både her og der,vært på visninger m.m men ikke fått noe napp verken her eller der over en lengre periode nå.Enten har boligene blitt solgt før vi fikk søke kommunen,eller så har prisen vært for høy eller som regelverket til mange kommuner er, at du må ha bodd der i minst 2 år for å få slike rettigheter. Vi var for ikke så veldig lenge siden og såg på en bolig,den var stor,mange soverom,ja noe å pusse opp,men likevel til en helt ok pris. Man kunne og bo der mens man gjorde oppussingsjobber m.m  Det negative her var altså at i denne kommunen måtte man ha bodd i 2 år for å få startlån m.m  Men så sa jo denne damen som skulle selge denne boligen at det var ikke en lovbestemt regel,men at den kunne avvike i spesielle situasjoner. Hun jobbet i politikken i kommunen. Vi hadde jo den gangen for 5 mnd siden,da vi snakket med denne boligrådgiveren her i denne kommunen også fått en muntlig bekreftelse på at vi hadde rett på startlån,tilskudd og finansiering til å kjøpe bolig. Men de ville klart se en høyere inntekt,og spesielt på pappen som har kun gått på 60 % lønn til nå bør komme oppi 100 %. Eller iallefall er underveis til det.Og ja dette jobber jo han med å gjøre nå ved å ta kurs,og deretter begynne innom transport. Han har jo fått flere muntlige tilbakemeldinger b.l a. fra nettbuss at det er behov av folk. Og det gjelder i alle kommuner.

Iallefall vi tok sjangsen på å søke til den kommunen som vi såg det huset var til salgs i,for pr no på markedet her i dette fylket er det kun dette huset som er egnet for oss både i forhold til størrelse og pris.Der får man mye for pengene,mange soverom,stor tomt,fin beliggenhet m.m Denne damen ønsket ikke å sitte med et slikt stort hus og det var derfor hun solgte det. Og vi, ja vi trenger jo et slikt stort hus.derfor kunne vi tenke oss å kjøpe det og. Vi brukte flere dager på å søke,for mye papirer måtte vedlegges,og selve søknaden var det og mye å fylle i. I søknaden skrev vi alt om vår situasjon,fra ‘A’ til ‘Å’,vi sa og at vi søkte selv om de hadde den 2 års regelen,for den kunne de unnvike,og så var det bare å vente.ca 4 uker har det gått nå siden vi søkte og så endelig kom svaret. Vi har jo klart vært veldig spent på dette svaret,ville vi få det innvilget? ville vi endelig få startlån og tilskudd,for da kan vi endelig få noe eget,og få finne roen hele familien. Slippe dette flytte presset,bopresset,slippe å sove videre på madrasser på gulvet,eller spise i to omganger under måltidene pga plass mangel i et veldig lite kjøkken.Å kunne gå ut i egen hage,på egen eiendom,der kan barna boltre seg. Ikke minst få pakket utav bananeskene ting og tang,og  fra søppelsekkene. Hente møbler  på lager her og der….OG….ja rett og slett bare lande. Å det hadde passet så perfekt,det hadde vært så godt nå. No når våren er her og solen skinner. Det er som om naturen våkner til live etter vinterdvalen. Noe nytt skapes….da hadde det passet sååå godt å få kommet videre og.

Det er og artig å se at barna her i huset har vært veldig spent på dette svaret,kan de begynne å tro det,at vi får et ja,at svaret er positivt,at vi endelig kan få vårt eget igjen.Jeg tror nok at de begynner å bli en smule lei de og. ja det er full forståelse. Ikke har de klaget noen sinne,ikke har de sagt noe,men når vi snakker om det er de engasjert,så de ser nok frem til at vi kommer oss videre for å  lande de og.

Så endelig,så tikket det en melding fra Husbanken,et nytt vedlegg er kommet. Vi skynder oss å åpne.

Og det står det med store bokstaver… søknaden er nå behandlet og den er AVSLÅTT !!!! asj…så kjedelig altså,en skikkelig nedtur,rett og slett…..lenger nede står det en gang til…. sikkert bare for at vi ikke skulle missforstå altså..garantert…-      ‘saken er vedtatt: avslag !!!!

 

Skikkelig nedtur synes vi,og gjengen her var ikke særlig super glad heller for en slik beskjed.

 

 

Og så kunne man gå videre inn og se grunner for avslaget. Det var fordi vi hadde for lav økonomi.    Videre fikk vi og avslag på tilskudd til eiendom for vi kom ikke under de kriterier . For det gjaldt de som var ‘ufør,alene forsørger,rusmisbrukere,flyktninger,de uten bosted, de med lav økonomi,eller de som hadde vanskeligheter med å skaffe egen bolig.’ og det kom altså ikke vi under.

Under det siste punktet kan vi videre lese inn på siden der definisjonen  for hvem ‘de vanskeligstilte på boligmarkedet er.’

‘det kan være innvandrere,eller familier som ikke selv klarer å skaffe seg en varig tilfredsstillende bolig på boligmarkedet’ ,  hva er da en ’tilfredsstillende’ bosituasjon- jo det er der man bor trygt og godt. En uegnet boligsituasjon er for eksempel: ‘der kan boligen være for liten i forhold til antall husstandsmedlemmer’,altså  b.l a ’tilfeller der en person eller husstand bor trangt eller i en liten bolig.’

 

Vi synes altså at de sier litt i mot seg selv. Først får vi avslag pga lav økonomi,samtidig skal de hjelpe de som har lav økonomi. Og dette med ‘de vanskeligstilte på boligmarkedet’ synes vi og at vi kommer under siden vi har ikke pr. i dag en egnet bolig,eller er i en tilfredstillende bosituasjon i forhold til at det er trangt og lite.

hm…

Vi tok altså kontakt med hun boligrådgiveren her i denne kommunen for å høre hva hun mente om denne saken.. Skal vi klage,er det noe vits i det hele tatt,vil vi igjen få et avslag,hva med de rettigheter som vi fikk muntlig beskjed hele tiden at vi har hatt ???og nå har vi de plutselig ikke likevel,ja det var noen spørsmål vi hadde nå til henne.

Men hun måtte bare beklage,ja vi hadde en viss rettighet,men kun om økonomien tilsier at vi har det. Så sier de at vi har lav økonomi,ja då har vi det og pga det vil vi ikke få noe startlån eller tilskudd. Jammen hvorfor skal de da hjelpe de med b.l.a lav økonomi,når man likevel får avslag. Og her vi bor er vi alt for mange,boligen er for liten for oss,vi bor trangt ,vi er 12 personer og 4 soverom og et lite kjøkken med en like liten stue er ikke egnet for så mange. vi bor ikke godt sånn sett iallefall. Det er langt i fra plass til 12 senger her inne.

Uansett startlån var et tilbud,noe kommuner tilbyr,de selv bestemmer hvem som skal få det og hvor mye de skal få. Det er altså ikke noe lovbestemt at kommuner ‘skal’ eller ‘må’. men et tilbud. De ser og på økonomien,inntekter og utgifter. Og med så mange barn vi har ihus er det store utgifter,da må en og ha en viss størrelse på inntekter. Og selv om vi har et lavt budsjett i forhold til mange andre,så hjelper det ikke når de ser etter sine satser.. Nedbetalingsevne er et absolutt krav for å kunne innvilge noen et startlån. Så  mener de at  når vedkommende ikke vil klare å betale,så gir de avslag. Det er altså noe de mener om oss. Selv om vi betaler høy husleie her,og i tillegg leie på lager,så hadde vi spart tusener ved å eie selv.Men,det er likevell alt for usikkert og derfor  må gi et avslag. Derfor hjelper det lite å klage,det vil ikke nå igjennom uansett. Hadde vi funnet en bolig i denne kommunen ville de og gitt oss avslag,selv om de har sagt tidligere at vi har rett på det.men alt går på økonomien. Det står om startlån at:

‘ Startlån er en låneordning for personer som har problemer med å skaffe egenkapital til å etablere seg på boligmarkedet. Husbanken videretildeler midler til startlån til kommunene, men det er kommunene selv som tildeler lånet. Lånet kan gis både til kjøp av bolig og til refinansiering. Lånet kan finansiere hele boligkjøpet eller være topplån der andre gir grunnfinansieringen. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. For personer som ikke har egenkapital kan tilskudd til etablering være aktuelt.’

 

Så da må vi igjen si at det var en skikkelig nedtur, og no har vi virkelig prøvd alt. Når selv kommunene ikke kan hjelpe oss,heller ikke noe banker m.m nei da er det ikke flere vi vet om. Klart økonomien vil øke når pappen her i huset begynner å jobbe,men det kan ikke søkes på nytt før neste Mars/april  for komunene er tom for i år.Og klart det var fortsatt i følge hun på boligrådgivingen her,fortsatt ikke noe garanti da heller at vi ville få noe startlån/tilskudd. Alt måtte sees etterhvert. Så mulig det måtte gå enda lenger tid.  De går nemlig utifra bankenes SIFO regning som er veldig høy,og da kommer vi langt ned uansett  om det er noe som gjelder oss i det praktiske  eller ikke. Det tas ikke hensyn til det,for de må følge sitt regelverk.Men klart vi tenker jo at kommune burde ha litt andre regler og ‘skjønn’ enn vanlige banker.

 

~  absolutt  en nedtur med den beskjeden ~

 

 

 

Uansett så vokser ikke store hus egnet for oss til en rimelig peng på trær. Det kan gå lang tid mellom hver gang,eller egentlig kunne vi bare ‘legge på is’ det å finne noe bolig inntil videre,så da er visninger,leiting etter hus på finn.no her i huset  herved lagt ned og blokkert. Å bare tanken på å bo her 1 år til eller lenger er  noe ingen her roper så veldig høyt hurra for,å satse på en rik onkel i Amerika som ikke finnes er og svært lite sannsynlig. ha-ha   Klart vi har alle mye å takke for,hver eneste dag,det er så uendelig mange andre som har det sååå mye verre,katastrofer rundt om i verden,nei vi klager ikke,lagt i fra,men vi har klart lov å si at vi ønsker oss et stabilt hjem,ikke minst for barnas skyld.Det tror jeg nok alle familier ønsker. At vi virkelig savner sengene våres som står på lager,at det hadde vært så kjekt å få kunne spise iallefall noen måltid i ny og ne sammen hele familien. Men det kan vi egentlig ikke si så høyt,for da sees det på som klaging og utakknemlighet…Nei vi har jo det bra,klart det….vi er frisk,bor i en flott land,myye å takke for,mat på bordet hver dag,vi har dyne,klær…hverandre/familien…listen er lang.  Men synes og det er viktig å si og at det er lov å uttrykke det  at man opplever og nedturer i hverdagen,det hører jo med i livets gang. Og det føler vi at vi hatt veldig lenge no,bare de saker med Bv har tatt veldig mye på over lang tid. Og de har og sagt og skrevet skriftlig at det er foreldrenes ansvar å skaffe egnet bolig til barna sine.At de ikke kan leve og bo slik ustabilt som de gjør pr. i dag . At de må få det mer stabilt,det sees omtrent på som omsorgsvikt slik som det er nå,og det må foreldre gjøre noe med.. Men hva hjelper det når ikke man kommer videre,at det er ikke noe starthjelp å få noen plass,man kan jo ikke stjele et hus,rane en bank,true oss på kommunen, så da er vi pr i dag tom for ideer. Hun på boligformidlingen hadde heller intet annet råd enn at vi leitet etter et annet større hus på leiemarkedet,som var mer egnet for oss. så vi kunne få senger og spise sammen om ikke annet. Men det har vi gjort i 3 år,det er fåtall store hus nok,i såfall blir det til en stor leiesum. Uansett ønsker ikke leietakere  å ha 12 personer i husene sine,vi har prøvd alt det der. Uansett er vi skikkelig lei av å ‘drasse’ på tingen,flytte de hit og dit,opp og ned…det er jo ikke noe stabilt eller egnet for hverken store eller små å leve slik heller. Men å gi opp….? Vel vi gir ikke opp så lett,langt i fra,men vi har iallefall gitt opp boligjakten,det er bortkastet tid,og har faktisk vært det hele tiden og. Det har ingen hensikt å leite vider på det uansett. Og vi synes jo klart at kommuner kunne hjulpet videre en norsk familie som kan bli og er en ressurs videre i kommunen.Om ikke annet får de vekst i kommunen..ha – ha  Og det ønkser jo dette landet. flere barnefamilier. Vi ser jo alle flyktninger rundt her vi bor får hjelp og tilrettelegging,klart de kommer hit til landet og har ingen ting,men etter en stund får de hjelp videre og ut i boligmarkedet til sitt eget. Vet om flere familier som får boliglån etterhvert selv om de har lav økonomi. Vi kunne iallefall fått en sjangse synes nå vi da.

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på facebook: ‘ Huset med de 11 barna’

” kom mamma, vi må vise deg noe”

Når man har 10 barn i huset til stadig, og i tillegg en pappa,så blir det veldig ofte og hver dag,mange ganger for dagen ropt på mamma,’kom å se,’mamma har du sett’ og ‘mamma vet du hva’…’Mamma,mamma ‘.osv Det kommer både fra de yngste og de eldste og ikke minst fra pappen. Og slik er det jo stort sett i alle familier med barn, og klart de er nok hos de uten barn,og det er noe som er helt normalt og helt naturlig. Vi vil jo vise hverandre ting,vise noe man har gjort,laget,skrevet osv eller fortelle noe man har gjort eller laget,ikke minst ‘vet du hva’ eller ‘dette må du bare se’.Absolutt en veldig bra måte å kommunisere på,fortelle,drøfte,gi oppmerksomhet,sette pris på,få annerkjennesle,skryt,positiv tilbakemelding,bli hørt,sett  osv for og med hverandre. Og  her i huset er altså gjengen slik,de forteller stort sett i munnen på hverandre,de vil være første mann til å fortelle,de vil være raskest ute med siste nytt liksom…vet du hva mamma…? Og mange ganger havner de i diskusjoner for ‘den og den’ sa det først,eller før meg…eller han og hun sa det,gjør de det…osv

Og med så mange barn i hus blir det helt naturlig nok mange munner å høre på,samtidig,og mange øyner å rette blikket mot,samtidig, og ikke minst mange personer å svare…samtidig,enn i et hjem med ferre barn.  Men hva er det ikke en mamma klarer…ha ha og for all del det siste,og ikke minst det viktigste,gi klemmer til alle goingene for alt de vil fortelle mamma.For det er laaangt i fra så mye mamma for høre enn pappa får høre….ha ha Nei han er langt nede på en god 2.plass. Men no når han likevel  ble nevnt,så henger han seg også ofte på rekken av unger som snakker i munnen for å fortelle mamma han også….joda klart han skal og fortelle,både det ene og det andre….Ha ha  Så det er sjelden de her ørene på mammen  tettes igjen,de er stadig åpen de, for det er hele tiden noen som holder ørekanalene åpne.

Og skulle man skrevet ned alt som blir sagt i løpet av en dag og alt som blir fortalt,ja det hadde blitt nok en tykk bok til slutt. Men det er absolutt et privilegium å faktisk få æren av å oppleve dette,at jeg faktisk er såpass interessant at de gidder eller vil i det hele tatt  fortelle og vise alt mulig ting til mammaen. Men det beste av alt er at ved  å høre på,gi oppmerksomhet og tilbakemelding på det som fortelles,så får de god selvtillit  og tro på seg selv.Og tross alt,selv om det noen ganger kan være skikkelig uinteressant det som skal fortelles,og det kan gi et stort  ‘jesp’- ,så er alt verdt det når man ser gleden blir så stor fra den som forteller.og da blir man riktig så nøyd og glad selv.

Men det som og er en gjenganger her i huset det er at noen av barna maser og maser helt til de oppnår det de hadde tenkt. Er det noe de vil vise,og det skjer ikke helt med en gang,så gir de bare ikke opp…de er seig der altså.Men det er et godt tegn det på at de gir ikke opp. Og det er veldig positivt at barn  ikke gir opp…men står på helt til de har oppnådd sitt mål.Men,men det kommer jo an på hva det er og da.Noen ganger hjelper det ikke å mase og de må bare gi seg.

Men altså.Her for to dager siden kommer tre-fire av barna her og forteller om noe jeg MÅ bare komme å se på. Det er nemlig noe de selv har oppdaget,og det var visst så stas og så stort for de at dette måtte de bare vise mamma. Jeg var ikke hjemme da de oppdaget dette,for jeg og pappen og de to store gutta var en annen plass…( det kommer et eget innlegg om hvor vi var litt seinere…) Men dagen derpå, fredag,altså i går,var det på’n igjen. ‘Mamma du må komme å se’. ‘Joda ,jeg kommer snart jeg,holder bare på med å bake ut gjærbaksten’.

Vi hadde nemlig laget en gjærdeig tidligere på dagen som var klar til utbaking ,så det går fort 5 minutter det,og så ‘maser’ de igjen. ‘Mamma,kommer du? ‘Joda kommer strax no’ – og enda nye 5 minutter går,no er gjær deigen klar,men så skal det første brette som var først ferdig hevet,pensles med egg og settes i stekeovnen,det tar og noen minutter. No begynner de å bli utålmodig…’ Mamma’….

Saken er det nemlig at dette som de skal vise tar ikke bare noen minutter å vise,de har allerede forklart noen ganger at vi må ut,vi må ut og oppi skogen bak alle de her 12-13 leilighetene som ligger her ,for det er noe der bak som de vil vise,og det vil ta minst 20-30 minutter å være vekke. Det var altså noe de hadde sett i skogen,som de måtte vise. Men så har jeg og sagt til de at jeg skal se,at jeg kommer,men så ‘kresjet’ det akkurat med denne ‘deigen’ da som skulle bakes ut.Så de måtte bare vente litt.Og her er de stort sett tålmodig,det har de måtte lært seg,sånn er det å ha mang søsken,da må de vente på tur,så stort pluss for det.

Men så endelig,første brettet med gjærbaksten var i ovnen,det andre brettet stod til heving… ‘No kommer jeg…’

‘Å endelig kommer du mamma,du skjønner’….forklarer de i igjen for ‘ente’ gang, ‘vi må ut og oppi skogen,men først opp en bakke,bort en sti,opp en ny bakke og bortover og….’ de 3 snakket i munnen på hverandre både på inn og utpust…den fjerde hadde visst gitt opp det å vente på mammen og hadde funnet på noe annet og ble ikke med oppi skogen akkurat da…men de 3 andre….nei de var standhaftig og de gledet seg virkelig til å kunne vise det de hadde oppdaget.

Så var det å tørke litt mel av hendene,be de som var hjemme passe på stekeovnen ,ta på sko og jakke og så la vi i vei. De tre hadde forlengst tatt på seg sko og jakke og var no veldig klar.

Og de var ivrig på å vise veien,den gikk bak,opp,bortover og ned og oppigjen…og der…’Mamma,se… der er det…!!!! Det tok 5 minutter å gå dit,og de hastet målbevisst til stedet,her hadde de funnet noe…sitt hemmelige  ‘elderado’.De strålte og gliste fra øre til øre…’se mamma’ se hva vi har funnet’… bare det å se på de strålende,smilende og lysende ansiktene og øynene var nok til å smile av de…

 

Tre ivrige barn som viste vei gjennom skogen

 

 

Men som unger flest er det alltid noe å sjekke underveis..

 

 

‘ kommer du mamma? Det er videre opp denne bakken her borte…Og så er vi der…’

Joda jeg følger spent etter jeg… 🙂

 

 

 

William ville gjerne at jeg skulle lage et blogginnlegg om dette.For det er flere i klassen som følger og leser om oss.Og han ville jo gjerne da at de skulle få se hva han hadde oppdaget i skogen.

 

Men så er det enda mer å sjekke ut i skogen for noen små øyner…

Oj,se her mamma,masse fuglefjær…

Ja det er sikkert et rovdyr som har tatt en fugl og spist han og latt alle fjærene ligge igjen…

 

 

Men så…endelig..opp bakken og bort stien….Og der…..rett der borte løper de så fort de kan…’SE MAMMA ~ Her er det…!!!! De har funnet en ‘hytte’,jaja hytte å hytte…men planen er nok på sikt at det skal bli det…

Det er altså noen andre som har vært her før de en gang i fjor eller noe, og prøvd seg på å bygge ett eller annet…Så et utgangspunkt har de.Det ligger en del planker rundt om som de har planer om å spikre opp,de hadde visst flere planer på gang de her.

 

 

Så det var dette de var så veldig ivrig på å måtte vise…

absolutt stas…de smilte nemlig fra øre til øre, for dette  var omtrent som  en skatt de hadde funnet. Og mammen sier bare oj,oj,så flott…her var det jammen fint. Utolig stille og frddelig og masse boltreplass…Ja jeg  husker selv  når vi var barn at vi bygget hytte i skogen,og det var veldig kjekt.Det å lage og bygge selv,bruke hammer og spiker,mestre,skape noe…ja det var stort. Og jeg tror nok akkuratt denne følelsen fikk de da de oppdaget dette stedet…Her kunne de skape noe.For de hadde allerede vært her noen timer dagen før og satt opp en vegg,noen planker,store stokker m.m Og de begynte no med en gang å samle planker,planlegge en seng de skulle ha,de hadde laget en kjøkkenkrok med mat,og maten var kongler som de hadde funnet. De fortalte og fortalte med stjerner i øya…og Klart,klart dette måtte de vise til mamma…

 

 

“Mamma se  “~utenfor hytten var planen å lage en sklie…

 

Benjamin jakter på flere planker til hytten…

 

 

Men så måtte jeg tenke på gjærbaksten,de andre som var hjemme lurte nok på hvor vi ble av.Det var nemlig flere brett med gjærbakst som skulle i ovnen,og jeg sa jeg skulle ta det når vi kom tilbake.De tre skulle jo bare vise mamma noe.Vel ingen av de andre visste egentlig hva de hadde oppdaget. Men det måtte vi klart fortelle.

 

Så da ble det sjokolade krans til ettermiddags kaffien…jaja ingen andre enn pappen drikker kaffe …Men men…

 

 

Og det ble to kranser med sukker og kanel

Gjærbakst er alltid godt men spesiellt etter en tur i skogen på oppdagelsesferd.

 

 

 

I dag ble flere med opp der,de utstyrte seg med hammer og spiker og en liten sag.Her skal det lages,bygges og skapes.

Og noen andre av oss er på en liten tur.Men det kommer vi altså tilbake til seinere. Fin helg til alle der ute.

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 barna’

Et nytt bakverk måtte selvfølgelig prøves…

 

Nå ble det vel mye baketips,og bake fokus kanskje her.Og det er nok bare for noen interesserte,men jeg måtte jo bare prøve dette og. Og hva ‘dette’ er skal vi altså komme tilbake til. Først en liten oppsummering -Det er ikke så lenge siden jeg kom over et artig nordlands bakverk som jeg måtte selvfølgelig kikke nærmere på og ikke minst prøve ut. Og det var altså de her kamkakene som jeg laget et innlegg om tidligere. Jeg har jo som noen vet og som noen også følger der,en instagram konto. Det har ikke vært siste tiden eller er ikke så mye aktivitet der herfra akkurat nå, for det er så mye her som er pakket ned i esker.Ellers er og  ting og tang  stuet på lager her og der,så det blir så vanskelig å ta bilder av det som jeg egentlig kunne tenke meg å tatt bilder av. Men det har likevel vært noen innskytelser innimellom,sånn i ny og ne da der jeg har klart å skrape sammen noe for å ta et bilde. Men,men en får bare se på det som en periode og at man kan komme sterkere tilbake når vi får flyttet videre og får ting mer stabilisert. Iallefall,jeg hadde lagt ut her tidligere et bilde fra kamkakene som jeg hadde laget sist,og  da var det en dame fra Nordnorge,akkurat der kamkakene var en tradisjon som kom med en tilbakemelding. Først synes hun at det var artig at noen prøvde seg på slik tradisjonell bakst,hun selv kjente godt til bakverket og hadde ofte slik i hus.Men så hadde hun et annet forslag som hun mente jeg måtte prøve å teste ut. Hun sa navnet på det,og jeg måtte jo selvfølgelig sjekke dette nærmere ut. Det er jo typisk det. En annen dame som følger og på instagram lurte jo på om jeg baket hver dag her i huset…ha ha  for hun såg stadig vekk og veldig ofte ting jeg baket m.m Vel jeg baker nok ikke hver dag,men det går nok i perioder det der som mye annet.Men jeg liker godt å bake og synes og det er kjekt å ha noe ‘godt’ i hverdagen å gi til resten av gjengen her hjemme. Det er jo ikke noe galt i å ‘kose’ seg litt i hverdagen med noe ekstra innimellom,eller variasjoner som skoleboller,banankake,kanelboller,pannekaker,lapper/sveler,vafler  m.m Og så er det nesten hver mnd fremover et bursdagsbarn her i hus,og da er det klart vi må ha en kake eller to (3 🙂 ha-ha ) Og da kan det se litt ‘mye’ ut for noen. Men så må en jo tenke å at det er alltid 12 personer her og det blir liksom bare en bolle på hver,noen to. Og her i huset er det ingen som spiser usunt eller legger på seg unødig -her er mye frukt og grønt tilgjengelig. Så en må jo se på helheten.

Men så over til det andre bakverk som altså måtte testes ut. Det er jo ikke så mye å rope hurra for,ikke er det vanskelig og heller ikke noe store greier dette her. Men likevel synes jeg at det er kjekt med litt variasjon,kjekt å lære og prøve noe nytt,og ikke minst som vanlig, den gamle historien og mattradisjonen her til lands. Og så må det klart være opp til hver enkelt om dette er noe interessant eller ikke. Men,men jeg deler det no likevel jeg.

Jeg måtte altså i følge denne lokalkjente damen fra nordnorge sjekke ut Rengakake. For det er det hun sa jeg måtte prøve. Det var et lokalt matprodukt fra Rana i Helgeland,og er altså et sterkt tradisjonsrikt bakverk i mange hjem nordpå. Og jeg måtte jo klart sjekke dette ut,og ikke minst prøve det ut ved å bake det. Så sånn er det,enkelt og greit. Ha-ha

 

Rengakake er altså fine spiralkaker som kan lages med forskjellige meltyper. Det sies at rengakaka skal ha 7 ringer,men det er ikke alltid like lett å få til. Rengakaka var lenge hverdagskost i bygder der bygg var den viktigste kornsorten.Dette bakverket har nok eksistert i flere hundre år,for bøndene dyrket altså byggmel og da kunne man bruke byggmelet til å bake rengakake.  i dag brukes det mest til høytider,påske,jul,fester m.m Rengakaker som var sprø holdt seg godt,og de er veldig gode med smør og noe salt pålegg på. Men kan fint ha annet pålegg som ost m.m Egentlig er ikke Renga kaka noe kake,men heller mer en slags brødbakst som altså serveres med smør og pålegg på

Jeg har halvert oppskriften,men den kan gjerne dobles

 

Oppskrift på Rengakake:

4 dl lunken melk (gjerne H-melk)

150 g margarin

2 ss hornsalt

2 ts sukker

400 g byggmel

100 g hvetemel

stekes ca 20 min på 225 grader

 

 

Så da var det bare å finne frem det en trenger,og sette i gang.

 

 

Bland det tørre,mel,byggmel,sukker og hornsalt

 

 

 

Smuldre i  150 g margarin

 

 

 

 

Spe på med 4 dl  melk

 

 

 

 

 

Bland alt til en smidig deig,jeg brukte kjøkken maskin for da blir den enda smidigere og lett å jobbe med.Så var de gode hjelpere på plass

 

 

 

 

Deigen trilles ut til tynne pølser som er ca 30-40 cm lange og tykke som en blyant. Vi gikk ut etter målene på en linjal. Men pølsene var nok litt tykkere enn en blyant.

Rengakakene skal ha spiralform,snurr derfor de lange pølsene i en spiral. Vi laget små rengakaker,etter originalen skal det være oppi 6-7 ringer,vi lagde med 3 ringer.Grunnen er at det tar en del tid å rulle ut de her lange pølsene,og i dag ble det litt knapp tid til det,så vi tok en enklere versjon.Men smaken skal være lik.

legg de så på et stekebrett og pensle de med  litt melk, stekes på 225 grader i ca 20-25 minutter

 

 

 

 

En gutt som fikk teken på det til slutt og synes det var gøy å prøve å lage,derfor ble noen større og tykkere enn andre,men hva  gjør vel det…!

 

 

 

Så omsider ble Renakakene  ferdigstekt,og man kan vel si at det luktet litt kakemenn på kjøkkenet. ha-ha Og de smakte og litt som en blanding mellom kakemenn og scones. Renakakene kan og lages  kun fine,altså uten byggmel i,noen har surmelk/rømme i.Så noen variasjoner er det.

 

 

 

 

Men de likte de her i huset,og de ble spist med både smør og pålegg på. Vi fant nok ut at de passer nok perfekt  til et tapas bord med smør og diverse oster til,druer,kiwi og ulikt salt kjøttpålegg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så da lærte vi noe nytt i dag og,selv om de ikke ble helt slik som mattradisjoner fra Nordnorge er på de her Rengakakene at de skal være større,men gode var de iallefall. Uansett alltid kjekt å prøve noe nytt, og her i huset takker de ikke nei til ei mor som skal prøve ut mye rart. ha ha Men anbefaler absolutt om noen tenker en gang å prøve seg på denne oppskriften til å lage de større,altså flere ringer,slik de opprinnelig skal være.  Kommer nok til å prøve de her igjen en annen gang når vi har bedre tid til  å lage de større.

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 barna’

Vise godhet mot hverandre når man ser muligheten.

 

Da er en ny helg blitt historie, og man kan si at ukene går jammen fort,vinteren er vel offisielt forbi,og våren er i anmarsj.Hurra det er April !!! Og her i huset er det full fart hver dag,så her er aldri et kjedelig sekund.Men gleden er nok størst nå at solen skinner og snøen smelter mer for hver dag som går. Og det er rett og slett fordi da kan endelig noen av gjengen her være ut og sykle.  De har testet syklene allerede i ca 14 dager,men nå har endelig pappen fått skrudd og strammet på de her kjettingene,så de ikke faller av under sykling. Og da synes de at syklene er virkelig ‘oppe å går’ og stor stas å sykle utenfor her. Og slik er det nok med oss alle etter vinterdvalen,at noe her og der henger og slenger,og det er litt slapt. men når sol og varme kommer og ikke minst klokken er stilt tilbake til sommertid…nei da føles det som at man blir strammet opp rett og slett noen hakk. Og de store barna,joda de har vært på vift igjen denne helgen de. Forrige helg var jo de to gutta til Hallingdal for å hjelpe den snille mannen med maling/oppussing/flytting  m.m,og denne helgen har de tatt turen i Bergen.Det er en tur som de har planlagt en liten stund,men og sammen  med de to storesøstrene. De skal på en ungdomskonferanse,men samtidig hjelpe morfaren med litt vasking/rydding m.m i leiligheten hans. Litt mat ble og handlet inn som fylte opp litt i kjøleskapet hans m.m~det er viktig å ta godt vare på morfaren.Ikke minst vise godhet med hverandre når man ser muligheter. Jeg har og ‘sendt’ de på graven til mamma/mormor for å plante noen påske/vårblomster etter en lang vinter,og så skal de besøke en eldre tante og gi hun en blomst.Så tror nok de har hatt en fin tur,samtidig vært til glede og hjelp for andre.

 

Selvfølgelig kommer de fra et solfylt østlandet til en regnfull by Bergen,men Litt regn er alltid frisk og godt det.

 

 

 

 

 

Gutta som er klar for en flytur til Bergen

 

 

 

 

Veldig greit å sende barna på tur  med  storesøsken-og ikke minst kjekt de kan hjelpe morfaren litt samtidig

 

 

De fikk tid til å vaske og rydde litt,handle inn noe mat/middager så han har en stund fremover og besøke en tante av meg. Slike tanter har jo som regel alt de trenger,så de tok med en fin blomst,men størstejenta fant ut hun kunne og  likegodt bake en kake med jordbær på som de kunne ta med å ha til kaffien.Og det ble hun veldig glad for.

 

 

 

Jeg synes det er kjekt og ikke minst viktig at ungdommen bruker tid på å besøke de eldre,det er noe de stetter stor pris på. Jeg husker jeg var alltid med min mamma på besøk til hennes tanter når jeg var liten.Det var alltid stas. Selv om det ikke var like interessant å høre på alt de snakket om.ha-ha Her er de sammen med morfar.Mormor var og ofte på besøk til denne eldre søsteren sin når hun levde.

 

 

Det som og var veldig kjekt  var at denne tanten hadde funnet noe en dag hun hadde ryddet m.m Og det var  noe veldig interessant. Min mamma,altså mormor, de var 6 søsken som vokset opp,men de hadde og hatt en storebror,han var nr 7.Men han døde før mormor var født.Men denne tanten de var hos her var ca 4 år dengang.  Jeg husker mormor har snakket om denne storebroren og hva som hadde skjedd med han. Det som var så artig var at nå fant hun tante et avisutklipp fra hva som skjedde den gangen. Og det er fra bergens Tidene tilbake til 1936,83 år siden.

 

 

 

Det som hadde skjedd var at storebroren,som den gang var 9-10 år og en kamerat hadde gått ned til sjøen ,gått ut i en båt og mest sannsynlig falt utav og begge druknet. Storebroren kunne ikke svømme.Det hun tanten husket,selv om hun var 4 år var bare at bestemor hadde besvimte i sjokk når hun fikk høre at eldstesønnen var druknet. Jeg kan og huske mamma har fortalt og at bestemor synes klart dette er noe hun  tok tungt i mange år det å miste eldstesønnen Johannes.

 

 

 

 

Ellers fikk gjengen og tid til en liten tur ut på graven til mormor for å plante noen blomster…jaja ser at de ikke har helt arvet mine blomster interesser…ha -ha,men,men det får no duge det der inntil videre.

 

 

 

Hadet Bergen,jammen kom det litt sol der og…

 

 

Og så var det vi andre igjen her da,vi har vært på skolen vi for der har de hatt en flott skolegudstjeneste der skolebarna har vist skuespill,sunget,lest sammen med resten av klassen m.m Etterpå var det enkel servering,og jammen var alle så heldig å få kake. Skolen hadde nemlig hatt bursdag og feiret 40 år. Då må de klart ha kake til elver og foreldre. Hipp hurra.

 

To små som er klar for en tur på skolen for å se på storesøsken som viser ulike ting som de har øvet på.Minstemor har ikke tid å stå i ro,hun skal bare skynde seg videre hun…

 

 

 

 

De andre skolebarna som var  flink til å både synge,vise skuespill m.m

 

 

 

 

 

Tema de skulle ha på skolegudstjenesten som de har jobbet med dette skoleåret. Hver uke har de ulike tema

 

 

 

 

Jeg Synes det var flotte tema som de hadde, skolebarna i de ulike klassene  viste og ulike skuespill utifra de ulike temaene. å være høflig med hverandre,hjelpsom,ærlig,vise respekt m.m Noen skuespill hadde skolebarna/klassen selv laget. Tror absolutt at ved å gjøre en handling,altså vise et skuespill utifra et tema så lærer elevene/barn generelt mye letter hva de ulike tema betyr. Å være høflig med hverandre,å hjelpe,være hjelpsom,ikke minst- ikke lyge,si sannheten,være ærlig. Igjen- Alt i alt vise godhet mot hverandre. Veldig mye bra fikk de vise og bra barna får dette inn på en slik måte på skolen.

 

 

 

 

Og etterpå kunne man få suppe og rundstykker,og kake. Det var en skikkelig god kake.

 

 

 

To som ikke helt klarer å bestemme seg om de ville ha marsipan kake eller sjokoladekake. De havnet vel opp med å få smake begge deler til slutt…ha-ha Men tror den sjokoladekaka var mest fristene

 

nammm…. en gutt som koser seg med kake.

 

 

og ei lita jente som og synes kake var veldig godt…

 

Ellers har det vært en del sykling utenfor her denne helgen,selv om det enda er en del snø her,så er veiene snøfrie.

 

 

Søndag ble det bestemt at de ville lage minipizza til middag.Det er alltid populært,da lager de sin egen pizza med det som de liker å ha på.

 

 

 

 

Og noen brune bananer ble banankake med sjokolade i til ettermiddagen

 

 

Så alt i alt har både de som kom fra Bergens turen og vi som har vært her hatt en fin helg,der de alle har fått lære noe bra for andre,og noen har fått gjøre noe bra for andre. Begge deler er viktig. Og vi kommer nok lengst alle med å vise godhet mot hverandre i ulike uttrykksformer  uten at man skal være misunnelig på hverandre eller å ‘se på meg’ – ‘se hva jeg gjør/kan  osv..men gjøre noe for hverandre om man ser muligheten. Det gleder alle parter.

Her akuratt nå er bilen i fokus med Eu kontroll,deler,tur på verksted for å spytte ut en del tusenlapper, venting,biltilsynet,godkjenning av bilen m.m Men slikt hører med å ha bil og viktig er det og å ha alt i orden på det området og. Men solen skinner i dag og,så en tur ut blir det nok.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 barna’

 

 

 

 

han må jo og feires

 

Da har vi altså et nytt ‘bursdagsbarn’ i hus,eller ‘barn’ å ‘barn’ ,det kan vel sies at det er noen år siden denne karen var barn. Men noen ganger og til tider er han fortsatt et stort barn. Og noen ganger kan det og virke som om jeg rett og slett er mamman hans,eller han tror iallefall at jeg er det. ha-ha    Så denne gangen er bursdagsbarn  ingen andre en husets Pappa !!! hurra hurra!! Det er hans egne ord at noen ganger sier han at ja jeg har ’12 barn’,for han er liksom det 12. Men det er ofte slik,han henger seg bak resten av gjengen når det ropes mamma ditt og mamma datt,her og der,så roper han og,og ‘mamma ‘fikser jo det meste hun. ha-ha   Nei litt morro må vi altså ha innimellom,ellers blir hverdagene veldig kjedelig. Og slik vil ikke vi ha det iallefall. Men altså, han er pappen og jeg er ikke mammaen hans,sånn i all enkelhet om det skulle være noen misforståelser…ha ha  Men altså det er pappen som fyller år og når de andre barna her har bursdag og vi prøver oss på litt feiring,så er altså pappen her intet unntak.Klart han må og feires.Her er jo tradisjonen tro at når den som har bursdag får og selv velge mat og kaker,og intet unntak denne gang

Og her er alltid god hjelp å få når en skal bake kake…jaja,hjelp,å hjelp.Noen skal smake og noen skal rote. Men slik er det bare.

 

 

 

 

 

Det er egentlig en stund siden vi hadde fokus på pappen her og hvordan han har det. Da snakkes det først og fremst om helsen og hvordan det er med den m.m Det er en stund siden nå at han opererte vek magesekken,og har jobbet seg fremover seint og trutt for å komme der han er i dag. Det er nok nå han føler han har vært på det beste i hele ettertiden etter operasjonen. Men helt bra er han ikke,og det er nok noe man ikke vil bli heller. Iallefall det som det sies om tiden etter til  kreftpasienter. Det er tiden etter som er den lange veien å gå,å bygge seg opp igjen jobbe seg over kneiker til å bli noenlunde fungerende i hverdagen. Ja det har nok blitt mange ekstra gråe hår i tiden etter,men det som er godt er at en kan legge alt slit som det har vært med mat og helsen  bak,man trenger ikke å glemme det,men la det bare være fortid. Og heller se fremover,rette fokuset fra nå og videre. Det er fortsatt til tider et slit denne maten,spisingen,et mat jag,sult,kvalme,brekninger,magesmerter ,men ikke minst trøtthet i kroppen,slapp og dårlig energi. Dette er noe som er daglig,klart noen dager bedre enn andre,men totalt sett er dette hverdagen. Men likevel kan en si at nå er den beste perioden på lang tid. Ved å lage seg rutiner,kjenne etter på kroppen,lytte til signaler,lage gode vaner,forebygge,legge til rettes,ta hensyn osv så fungerer hverdagen sånn noe lunde greit. Man må spise jevnt og trutt,en må tenke på hva som puttes inn,det er ikke alt kroppen roper hurra for. Man må og bare hvile når muligheten er der.

 

 

 

 

 

 

Men så er situasjonen slik nå at tiden er inne for å komme seg videre i arbeidslivet. Selv om kroppen streiker til tider og skriker omtrent,så må man om man vil eller ikke videre. Og da er det viktig å begynne med rolig arbeidstrening og kjenne hvor mye man orker,og ta det steg for steg . Nav har jo vært pågående en tid for å få pappen videre ut i arbeid. Dette var første gang like før vi flyttet til  den hyttet vi bodde på,før denne leiligheten. Men han sa de måtte avvente litt før han visste ikke  hvilken kommune han kom til å flytte til,siden vi jobbet med å leite etter bolig m.m Han sa at han synes det var mye mer viktig å finne bolig til familien,enn det å finne en passende jobb til han. Så krise var det ikke. her var det altså snakk om prioritering.Men det var de altså ikke så veldig interessert i. Det var ikke deres problem at vi ikke hadde bolig,og det var noe de ikke kunne ta hensyn til. Jaja sånn er det,null forståelse hos noen. De truet han t.o.m med å ta vekk inntektene pga at han ikke hørte på de. Det skulle nemlig i følge de skje no!!!  Men vi flyttet dengang til en annen kommune,og det var denne,og her har de ikke vært så truende…ha ha  Vi er jo fortsatt på boligjakt Og vet enda ikke hvilken kommune vi vil tilslutt slå oss ned i,men han har begynt for et pr mnd siden å tenke,finne ut,se,leite m.m selv etter noe ønskelig og passende jobb i nærområdene rundt. Han vil Ikke jobbe med noe som nav bestemmer at han skal gjøre, for det er og viktig at man skal jobbe med noe man vil trives med,og ikke bare gå på jobb for at man må. Han har jo jobbet innom sjåføryrket i 17 år,og har trives med det. Så alt innom transport har han fortsatt interesse for Men gjerne noe annet en busskjøring,som han har gjort mest. Her tidligere kom han over en annonse der et stort og utbredt transport firma søkte etter sjåfører. De har både lastebiler på kortere kjøringer i nærområdet, vogntog og trailer for lengre turer,noen der en var vekke flere dager,og litt annet transport. Han ringte de og fikk avtalt møte for et jobb intervju han kom igjen og var litt nedstemt. De var positive,Men Ja det var to ting som trakk ned,og det der er altså så typisk.For det første måtte de vurdere mer en tilrettelegging i forhold til helsen hans,det var ikke et direkte problem,for de hadde hatt personer på arbeidstrening før. Men det kunne nok bli litt utfordrene i forhold til å jobbe fult,delt m.m etter den kjøringen de hadde behov av først og fremt. Så helsetilstanden trakk ned. Og pappen kan nok ikke til å begynne med jobbe 100 % med en gang. Så var det den andre negative tingen,og det var selvfølgelig at han hadde for mange barn,altså for stor familie. For de mente at  det kan være negativt,kanskje de tenker på at han er vekke  ekstra  dager  pga mange barn, feks sykedager,ellers andre oppfølgninger i forhold til mange barn m.m  Og derfor måtte de dessverre si nei. Men nå har altså pappen jobbet i mange år der vi har hatt mange barn,og han har til tider vært vekke både 12 og 14 timer,men det har enda ikke gått utover familien. Så det var faktisk litt  dårlig gjort og la mange barn være et hinder. Ja ja,sånn er det. Han har ellers snakket med ulike busselskap rundt om og de har iallefall behov av sjåfører. Uansett, for at han nå skal begynne med kjøring,om det er lastebil,vogntog,buss m.m så må han gå på noen etter kurs for en ny oppdatering. YSK kurs er et som fornyes hvert 5.år. samme med sjåførkortet og ADR kurs. Når han har fullført de,så har han alt i orden til å begynne. Så det er neste steg,han bare venter på svar fra nav om de velger å dekke de kursene,for de koster en del tusen.Det som også kunne vært noe er å eie egen ‘bil’ og gjøre jobber for andre firma,det er flere tidligere kolleger som har gjort det og tjener mye mer på det. Så mulighetene er mange.Så det blir spennende å se hva det blir etterhvert

 

Men nå må vi prøve å feire litt pappen her,så nå blir det kake og sang,og gave må jo han og få

Og rundt han står en stor heiagjeng.Vi er veldig glad for pappen her i huset,det er absolutt den beste pappen gjengen her kunne fått. Du tuller,du er morsom,du er snill og god,men og streng Så hipp hurra og gratulere så hjertelig med dagen til beste pappen vår,vi er veldig glad i deg og takknemlig for den du er for oss,og ønsker deg alt det beste.Og selv om de to største jentene ikke er med på bilde henger de seg på Hurra ropene!!!

 

HEIA tulle PAPPEN…!! Ha-ha

 

Du er den beste Pappen for oss !!

 

 

og selv om vi ikke alltid ler av dine vitser,for noen ganger tror du at du er veldig morsom,men er ikke det altså…ha-ha så liker vi deg fordet…

 

 

Takk for at du stiller opp for familien din!!!

 

 

og etter bilde sammen med pappen,måtte det lekes litt før vi skulle ha et innhogg på kake m.m Fortsatt mye snø her

 

 

 

 

Og noen store kongler fant vi og ,som ble med tilbake

 

 

Og her ble det  ikke bare en kake, men 3 kaker. En av de var peanøttkake,snickers kake

 

 

 

 

 

 

 

Marengskake med krem og blåbær og en enkel ostekake. Og pappen fikk og gave,det var  b.l.a  en del verktøy,for no er snart sykkelsesongen i gang,og det er noen barn her i huset som snart står i kø for å få en ‘oppshining’ av syklene,og da trenger pappen verktøy,og det er noe han alltid klager på at han mangler. Men ikke nå lenger !!!

 

 

så da var alle glad og fornøyd med en bursdagsfeiring i all enkelhet,og det er jo det  som er det viktigste.

 

 

Følg oss gjerne på facebook

En givende helg.

 

En helg er forbi,og denne helgen var  både spesiell og opplevelserik for noen her i huset,ikke minst givende. Og jeg må jo som alltid begynne på begynnelsen for å få med alt. Sånn er det og sånn vil det nok bli og mest sannsynlig ha-ha

Altså jeg må holde fortsatt litt fast på denne koselig mannen i 60 årene som her tidligere tok kontakt med oss siden vi var på Nrk.no i forbindelse med lave fødselstall i Norge. Han tok altså kontakt,for han liker veldig godt barn,og er veldig imponert over oss som har valgt å få 11 barn.Derfor hadde han på en eller annen måte ‘fått oss på hjertet’ jaja ikke det at vi er noe mer spesielle enn andre,uten at vi har valgt å få mange barn, men det er vel kanskje derfor han  har fått oss på hjertet og….ha-ha  Uansett han kom jo innom her en tur til oss i forbifarten pga jobbsituasjon,og ville altså hilse på oss.Han satte virkelig stor pris på det og ble virkelig glad. Så kom jo det en e-post  dagen etter der han takker for koselig visitt,vi var så gjestfrie og barna var høflige og tilfreds. Vi var en kjekk familie i følge han. Så sier han videre i e-posten. Han hadde skjønt på oss,pappen hadde visst nevnt det,at barna her i huset er veldig flink å ta i et tak,hjelpe til og stiller gjerne opp skal det gjøres noe. Og spesielt gutta her på 14 og 16 er flinke ungdommer som hjelper gjerne på alt mulige ting. De gir en hånd uten å kreve noe for det,de er bare slik. Og vi har jo merket det godt siste åra her med all flytting av ting og tang på ulike lager opp og ned at de har vært med og stilt opp. Aldri et nei,selv om de kunne si det,men det har vært en selvfølge liksom. Dette var altså noe denne mannen hadde bitet seg merke i.  Og så var det to ting han tenkte på. Det var slik at en av sønnene hans har bygget seg nytt hus i Hallingdal,der denne mannen bor med familien rundt seg,og denne sønnen han skulle gjerne hatt litt hjelp med å flytte en del ting og tang,møbler og esker fra et lager og inn i det nye huset. Og så lurte han på da på om gutta her ville være med å hjelpe.? De kunne ta toget opp,for han skulle betale billetten for de. Altså er det noe gutta her begynner å bli god på er det nettopp dette,å hjelpe med å flytte…ha ha   Vi hørte med gutta,og svarte at det ville de gjerne gjøre,de stilte opp de og ville hjelpe. Men så svarte denne mannen igjen at det var en 2. ting også som han lurte på.Han driver og b.l.a med å leie ut noen leiligheter i et stort hus. Og pr i dag hadde han en leilighet i et hus som han holdt på med å pusse opp og skulle være klart til utleie 1.april. Så lurte han på om Pappen her hadde og noe mulighet for å komme oppom og hjelpe med å male,for gutta skulle og hjelpe med det,men han trengte flere. Og klart om ‘kona hans’ tillot det da. Ehhh…det var jo meg han siktet til da. Og jo for min del må de bare dra alle mann,jeg klarer meg fint jeg…bare kjekt det at de kunne være til hjelp. Han skulle og samtidig frakte baderomsmøbler med seg  oppover herfra i området som skulle inn i leiligheten. Men så måtte jo pappen her  tilføye da at det var liksom jeg som var flinkest til å male,ikke han,så rett var vel at jeg hadde  blitt med. Men det gikk ikke denne helgen,for nest eldste jenta her,som pleier å stille som barnevakt var reist inn til Oslo til eldstesøstra for å hjelpe henne. Største jenta  Caroline som endelig er ferdig med innleveringen av Bachelor oppgaven har ikke rukket oppi alt av oppgaveskriving å vaske hos seg,rydde,vaske klær,skifte sengetøy,støvsuge m.m på en stund,det har rett og slett blitt nedprioritert,og da hadde hun altså spurt søstra om å hjelpe,og hun stiller gjerne opp og hjelper hun.  Så slik er det her i huset. Her hjelper vi hverandre på kryss og tvers.

 

 

kom over denne og sendte den til Caroline og lurte på om hun følte seg truffet…ha-ha  kanskje det var derfor hun fikk hjelp av søsteren…( Synes denne var god da..)

 

 

Så resultatet alt i alt, var at pappen dro med de to store gutta til fjells,Hallingdal er liksom til fjells herfra 🙂 for å hjelpe denne mannen.Nest største jenta dro til Oslo til storesøstra for å hjelpe henne,og vi andre var igjen her. Og vi hadde planer å kose oss vi.

 

Denne mannen var altså utrolig glad for at de kom,han fikk liksom ikke takket de nok. De ble møtt med åpne armer og stort hjerte i et flott hjem som lignet en stor,stor hytte.Utrolig fint og koselig. De bodde på et småbruk med en fantastisk utsikt og tidligere på gården hadde de hatt flere dyr som b..l.a hester. På låven var det innredet nesten som et flott museum med alt mulig gamle ting. ‘Å der skulle du vært å sett mamma’ sier gutta seinere da de kom igjen og fortalte fra helgen.

Dagen etter hadde de stått opp tidlig for å begynne å male, gutta skulle jo og være med på det. Han var så fornøyd med innsatsen fra de her gutta inkl. pappen som ville komme å hjelpe han – at han måtte bare takke og takke igjen og igjen. Ellers fikk de være med på bilkjøring. Han hadde nemlig en strøken,sprek Tesla,som gikk fra 0 til 100 km/t på noen sekunder.Og det fikk de være med på å teste ut. Har de aldri kjent bilsete i ryggen gjorde de det da. ha-ha ‘Gamme’n trøkka flatt og dei forsvant så røyken stod etter de. ..humret de når de kom igjen.. Pappen fikk og æren av å prøve kjøre Tesla en tur. Ja en slik skulle vi hatt humrer de…ha ha Gutter altså .Kona til denne mannen var og en koselig hjertevarm dame,som vertet de opp med god mat

De skulle og hjelpe sønnen hans med å flytte og en del andre oppgaver som de fikk som å vaske ned i huset før innflytting for støv m.m så  det ble effektiv jobbing der og kan en si.Men innimellom hadde de og fått prøve noe annet som de har stor interesse for. Sønnen var en profesjonell jaktmann og hadde mye spennende å vise og fortelle.Han hadde flott samling av mange ulike våpen,og de fikk t.o.m prøveskyte oppi skogen  en ekte ‘mauser med hakekors som ble brukt av tyskerne under 2.verdenskrig. Joachim fikk t.o.m tilbud om å komme tilbake til høsten så skulle han få være med han sønnen på jakt.Det tror jeg allerede Joachim har takket pent ja til..ha ha Han er veldig interessert i slikt.

 

 

Det var litt å male i leiligheten,men jammen var de flinke og det ble både lyst og fint der. ‘Du kan jo smile på bilde da Joachim….. 🙂

 

 

 

 

Ruben er flink å jobber på time etter time,skjønner godt denne mannen ble så glad for hjelp…

 

 

 

Og pappen stod i en annen krok og malt…

 

 

 

både innimellom og etter jobbing,fikk de både pause og mat. Her er utsikten  fra kjøkken vinduet. Ikke alle er så heldig å nyter en kaffikopp om morgenen med en slik utsikt.

 

 

 

 

 

Og så var det vi andre her igjen da. Vi skulle kose oss vi og brukte først tid på litt husarbeid,så gikk vi ut en laaang tur,solen skinte jo,og vi hørte langs veien snøen som begynner å smelte. Vi var og innom noen butikker på veien,planen var å kjøpe is. Og etterpå når vi kom tilbake,så skulle de se en gøy film,få lørdagsgodt,spise pizza,is og få cola. Neida ikke noe synd på denne gjengen.

 

To flinke barn som går med søppelet …det blir litt papp og plast på en storfamilie i løpet av en uke/to.

 

 

 

Så ble det tur ut på de andre 7 som var igjen her….noen var gått i forveien…

 

 

 

vi fant fine ‘gås unger’ på veien,som vi skulle ta med tilbake for å pynte med. Et sikkert vårtegn,selv om det er en del snø her enda.

 

 

 

 

På butikken kjøpte vi med oss noen ting,og minstemor ble jo helt betatt av ‘lambi’ som vi traff på i den ene butikken, så den måtte jo hun få prøvesitte…….   ‘bæ,bæ,bæ lille lam’…synger hun…

 

 

 

 

 

og is ble det og med hjem. Leah valgte krone-is som er b.l.a  en favoritt her

 

 

 

 

Omtrent en 3 timers tur ble det,og da var det kjekt å komme tilbake for både pizza og litt helge kos. Gutta kom igjen søndagskveld og hadde mye takker og skryt med seg i ryggsekken tilbake. De ble klart invitert opp igjen,både til mer hjelp en annen gang om de hadde mulighet,for han hadde alltid noen småjobber på lur.Men og annet de skulle få være med på.  Planen var og på denne turen at de skulle få litt tid til en skitur innover fjellet,men det rakk de altså ikke.Men det store var at  de har og en snøscooter som de skulle få være med å kjøre innover fjellet en gang,og det er noe som frister for gutta,det er ikke alle som for opplove å være med på.Og så var det å være med på jakt da med denne sønnen . Så de var velkommen igjen,og en ny tur en gang, det tror jeg gutta kommer til å ta. De hadde iallefall hatt en givende helg.Og ikke minst noen kroner hadde de og tjent seg,for denne mannen betalte sine ‘arbeidere’ han.

 

Selv om det var vaffeldagen på mandagen,så tjuvstartet vi søndagen med vaffelsteking.Jaja slike dager må jo vi klart ‘feire’ ha ha  Og vi gikk for belgiske vafler denne gangen,så da ble det vafler på gutta når de kom igjen på kvelden. Og de fine gåsungen vi plukket fikk vi pyntet med og.

 

 

 

Men jammen ble det en ny ladning med vafler på mandagen og vafler fikk de og med seg  i matboksen ,så da ble vaffeldag i to dager her,men det går jo innimellom.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne På Facebook : ‘Huset med de 11 Barna ‘

‘Well Done’

 

Da er det på tide med et lite blikk på eldste jenta her i huset Caroline.Den flinke jenta vår som går siste året på sykepleien og det er ikke mange måneder igjen før hun kan kalle seg sykepleier. Og  nå  ble hun endelig ferdig med den lange,slitsomme,’riv i håret’, spennende,lærerike,kjedelige,trege,vanskelige,kunnskaprike osv Ja ordene er mange,men Barchelor oppgaven,den viktige oppgaven hun noen sinne vil lever inn i denne tiden og veien mot å bli sykepleier. Altså i mange, mange titalls år tidligere har det blitt tusentalls utdannet nye sykepleiere,og det har blitt skrevet tusenvis av oppgaver før henne,og de fleste har klart det og klarer seg videre som sykepleier. Men tross det så kan vi si at vi er veldig stolt av henne,og vi må klart skryte av akkurat henne.Og det er fordi det er vår datter. Det har vært mange uker med jobbing,lesing,leiting,søking,skriving…over 11000 ord og bortimot 40 sider innholdsrik stoff om et veldig interessant og viktig tema har endelig blitt ferdig og levert inn. Klokken var over  04 00 om natten da endelig oppgaven ble sendt og hun kan nå puste lettet ut. Hun har noen ganger hatt null energi til å skrive på oppgaven,men når hun først har satt i gang har det vært effektivt. Hun har tatt trikken mange ganger til biblioteket for å skrive der,hun har gått til andre venner  for å skrive der,men ellers hjemme hos seg selv eller på skolen. Mange timer langt på kveld har det vært siste ukene. Og de som er sykepleiere vet alt om dette. Men igjen,vi må absolutt si at hun har vært veldig flink,og vi bare vet at dette blir bra og hun vil få bestått. Hun har virkelig involvert seg i dette tema som hun valgte for en tid tilbake,som hun visste var rett av hun å velge. Hun har valgt å skrive om Demens,noe som er flere og flere i dag som får,flere og flere blir yngre når de får det,og det er viktig for de som jobber med denne gruppe mennesker gjør det rette for de. Og det har vært mye av fokuset og på oppgaven. Hun bestemte seg å skrive om dette tema siden hun var i sin første praksis på ‘lukket’ avdeling for demente. Det var lærerikt og interessant og et tema hun ville vite mer og fordype seg mer i. Og jammen har hun skrevet oppgaven godt,hun har funnet så mye bra stoff i både bøker,nettsider,og egne erfaringer. Hun jobber b.l.a forsatt  i helger og fridager på denne ‘lukket avdelingen for demente’ siden hun var der i praksis,og det er noe hun trives med.Da har hun og fått ‘praktisere’ut litt og hatt enda mer forståelse for det tema hun har skrevet om.

 

Innimellom oppgaveskrivingen blir det noen vakter på skjermet avdeling. Et slag yatzy med noen demte damer,noe som og nevnes i oppgaven,forebygging,hvordan aktivisering for demente hjelper på at de ikke blir b.l.a urolige,

 

 

ha-ha man skal ikke undervurdere eldre demte damer,hun ble slått av alle 3….

 

 

 

 

men Caroline er en flink,omsorgsfull student,som tar seg tid til å ‘dulle’ litt med de demte,og et forebyggende tiltak,at de føler seg fjonge og fine.Det er mange som kommer på hjem som har vært vant til å pynte seg,men det er ikke alltid pleierne har tid.

 

 

 

 

 

Så ‘Well Done’ Caroline,eller ‘Godt gjort’ med fullført oppgave,du er rett og slett skikkelig flink!! Vi har hele veien støttet denne jenta,men like mye alle våres barn i de valg de har tatt. Vi heier på de og vil gjøre og har og villet gjøre til denne dag det vi kan for å legge det til rettes for at de får gjøre det de vil,ønsker eller drømmer om. Da vil de og trives og blomstre. Hvilke skoler de vil gå på,hvilke yrker de velger og jobber de tar m.m Dette er ikke noe skryt,det er dette er det jo vi alle ønsker for våres barn.

det har blitt mange lange timer siste dager og uker,og klokken har blitt mange noen ganger.og det har vært hundrevis av  sider i bøker å gått igjennom.

 

 

 

og noen ganger blir det og noe lettvint mat innimellom skrivingen.Men da sitter hun ofte hos noen venninner.

 

 

 

 

men innimellom lesing,skriving,jobbing,så rekker hun og en tur på å yter en tjeneste,gi blod.

 

 

 

 

Siste innspurt !!

 

 

 

Og endelig ble oppgaven ferdig skrevet og innlevert

 

 

 

Og etter levert tok hun en tur ut til oss og ville ta med de to minste på en trilletur.

 

 

 

 

 

 

 

 

Men det som vi synes er veldig trist er at det er enda noen som har den formening om at de familier som har mange barn,eller velger/har valgt å få mange barn ikke klarer å følge de opp.Og det gjelder klart i slike situasjoner som der Caroline er i dag.Det er og formeninger om å ikke klarer å møte alle barnas behov,eller ‘ser’ hver enkelt av barna,gi de nok omsorg,støtte,stimuli og varme,Ikke minst ha tid til hver enkelt. For det er jo klart en ‘umulig’ oppgave i følge noen. Dette er noe vi har hørt oppover i alle år,så det er ikke noe nytt. Men til stadig kommer det igjen at dette er noe folk antar og tror. Dette synes vi er fordømming på høyt nivå av mange barns familier. Vi vet hva vi har gjort og vi vet hva vi gjør i forhold til våres barn og det er bare de med mange barn som forstår og skjønner dette. For de som sier slikt har ikke mange barn. De har kanskje bare ett,to eller tre barn og syns det kan både være slitsomt, strevsomt og mer enn nok til tider og de føler de ikke strekker til å møte alle barnas behov.  Og ja det kan det nok være,og noen synes og at de selv klarer knapt å følge opp de barna de har allerede. Da kan de overhode ikke skjønne at de som har 5,6,7,8 osv barn kan klare det. Det er jo totalt umulig,og iallefall ikke 11 som oss. Det er iallefall komplett umulig.Men de kan aldri sette seg inn i ‘våres’ situasjon,så lenge de selv ikke har så mange barn. Det som og er da veldig slitsomt til tider er å hele tiden forsvare seg mot det,og uansett hva en sier så blir det liksom ikke hørt.Folk antar, mener,tror og synser,pga sånn er det jo bare’ og da er det slik.Men dessverre ingen kan,uten de med mange barn,se det fra vår vinkel. Nei dette er stor forfølgelse på storfamilien,de med mange barn på høylys dag.

Det er ikke lenge siden eldste jenta ble spurt om å komme på barnevernskontoret for å bli stilt en del spørsmål i forhold til hennes oppvekst og barndom.Om hun har ‘gode’ nok foreldre som har ‘sett’ henne,hørt henne og møtt hennes behov oppi alle andre yngre søsken.Det eldste barnet kan jo fort oppi alt  bli og kan føle seg ‘glemt’.  Hun merket fordommer med en gang mot å være mange,mot store familier. At det nesten var litt ‘wow’ at hun hadde ‘klart’ seg såpass oppover med så mange søsken og så stor familie.  At hun hadde fullført både vidergående og høyskole,og kommet der hun er i dag.Kommet seg såpass frem i samfunnet. Vi kan som stor familie  sees på som noen innesluttet og isolerte individ. Det er nesten som om at de med mange barn ikke vokser opp som ‘normale’  i samfunnet,at det kan forekomme en skjev utvikling på sikt for barna. At når man har så mange barn så kan de ikke ha noe forhold til omgivelsene,der de senere ikke fungerer godt i utdannelse og jobbsammenheng. Caroline taler varmt og stolt om sin familie,ja det kan være kaos til tider,men det er det nok i alle familier,selv de med 2 barn,men hun har en flott far og mor som alltid stiller og følger opp og ofrer alt for sine barn.En mamma som setter barna før alt annet,og iallefall seg selv. Ja hun har hatt en helt fin,trygg og normal oppvekst som mange andre barn,tross at hun hadde mange yngre søsken,hun har hatt venner oppover alle år og har og gode venner i dag. Hun har blitt støttet i sine vei valg oppover,både skole og jobber.Hun har hele tiden vært integrert i samfunnet. Spørsmålet om hvordan’hennes’ mor har ‘sett’ henne og gitt henne omsorg oppover, svarer hun med at ‘ mamma har gitt meg ros,vært alltid til stede for meg,gitt trygghet og støtte hele veien. Hun kan jeg dele alt med,hun lytter og hun er som en venninne for meg.’

Det som er så trist er at man sitter igjen med et stempel at vi er ikke gode nok foreldre,vi er ikke gode nok omsorgspersoner,og grunnen er at vi har for mange barn. Ingen kjenner vårs barn mer enn vi som foreldre.Alle våres barn har ulike behov,ønsker,mål,drømmer,visjoner- vi er der for å møte dette på alle barnas nivåer,og det er noe vi og har gjort hele veien og kommer alltid til å gjøre. Jeg synes det er løgn og usannheter som vi bli stemplet med,og alt på syltynt grunnlag.Det er som at det må graves og leites for å finne noe å anklage de med mange barn på. Det er bare tragisk,finner ikke annet ord.  Jeg som mamma til 11 har god plass i hjertet til de alle,store som små. Vi har ikke fått barna for at noen skal  seile sin egen sjø eller  noen andre blir glemt.Nei vi er meget oppegående og står som saltstøtter i medgang og motgang sammen for våres barn,er der når ting er vondt og vanskelig,men er og sammen i glede og fremgang. Og ja våres barn blir fulgt opp,de er alle ulike,men de blir like mye sett,like mye hørt og fulgt opp,og vi er ikke en familie som lever i isolasjon eller  som en ‘sekt’ fra samfunnet . våres barn blir støttet i sine drømmer mot både utdannelse,skole og jobber. Våres barn har venner,de er utadvendt og er med på ulike ting. Vi heier på de og legger tilrettes så godt vi kan så  det vil lykkes for de på veien videre. Vi ønsker kun en ting for alle våres barn. JA, at de skal lykkes og ha det bra.

Jeg må bare referere til den eldre mannen som var innom oss,som jeg skrev om i et annet innlegg . Vi fikk en e-post av han, der han igjen takket for en hyggelig visitt.

Dette skrev han b.l.a ,og han var ikke lenge her en gang. Og vi oppførte oss normalt som vi pleier,og barna er seg selv de.Det var t.o.m litt støy når alle skulle forsyne seg med is.,mange maset i munnen på hverandre m.m Og dette er ikke våres ord,heller ikke noe vi skyter av,men noe han observerte og han sa – altså hans ord.

 

“Jeg tenker på dere stadig og gleder meg over det jeg fikk oppleve
hjemme hos dere.  Gjestfrihet, vennlighet, harmoniske barn, gode
foreldre, glede og takknemlighet.  Det er virkelig gode
oppvekstsvilkår for en herlig barneflokk! “

 

Han hadde jo  tidligere selv, i tillegg til egne 5 barn hatt 2 fosterbarn,så han hadde hatt mye med bv å gjøre i mange år. Så han hadde opplevet en del ting. Og dette som Bv mener om oss som storfamilie måtte han bare le av og bare riste på hodet over alt for bunnløst grunnlag. Nei det var langt i fra sant,men som mange sier,ofte må de ‘grave’ for å finne noe ellers har de ikke gjort jobben godt nok.Da har de ikke noe sak da. Nei jeg må bare si uten å ha til hensikt, at jeg som 11 barns mor har mer erfaring med over 21 år med både egne store og småbarn,fulgt de opp 24 timer i døgnet i årevis,fulgt de i medgang og motgang,lært de god oppdragelse,møtt deres behov,gitt de all omsorg,trygghet og kjærlighet som en mor kan gi sine barn,alle barn,vært til stede for de,la de få utfolde seg,vokse opp til å være seg selv,lære de god moral,høflighet,respekt og omsorg for medmennesker osv. Ja faktisk mye mer enn mange av de  0,ett,to,tre barns mødrene som jobber på Bv,og har en tittel som pedagog,de har nok vært  mer på jobb enn til stede for sine barn oppover årene  og ‘tror’ og antar,ikke minst sitter og fordømmer familier med mange barn at de er ikke gode nok foreldre,eller stiller seg kritisk til omsorgen for sine barn.Forteller meg som mamma at de antar at det er umulig for meg  omtrent å ikke følge de opp,gi alle nok omsorg,…hallo hva har vi gjort på i 21 år med alle våres 11 barn,har vi sovet,lagt på sofaen,dagdrømmet,sendt de i barnehage alle 11 fra halv 8 til halv 5 de 5 første årene av deres liv,ikke det at jeg er i mot barnehage,at noen har barna sine der,for all del,noen har ikke annet valg. Men dette er og en anklage,når ikke barna våres har gått i barnehage har de ikke vært integrert i samfunnet. Sludder og vas. Nei ryk og reis med alle titler som pedagoger har,å være til stede for sine barn betyr mer enn titler på brystet og papiret.Og jeg som mange barns mamma har myyyye mer enn de til sammen enn de erfaring med egne barn,eller som de noensinne vil komme til å få.  Men det er dessverre slik Bv er og opererer,de er med på å bryte ned familier,ødelegge de,mødre,fedre,de anklager,de dømmer bare fordi de har titler.Nei familier de heies ikke på , men de skal finne feil,leite, grave,lage feil,som ikke er der en gang,aldri eksistert.  Og den byller er det på tide noen stikker hull på. Urett og usannheter som serveres. Vi ble t.o.m anbefalt å gå foreldrekurs,latterlig mot to 11 barns foreldre å gi noe slik.Et hån rett og slett.Men det var tiltak mot oss som foreldre.For all del vi har alle noe å lære,ingen er perfekt,vi har alltid mål og strekke oss mot,og vi er ingen skrytepaver,’se på oss liksom’,hva vi kan,klarer osv….Nei ALVORLIG talt…. Har bare ett ord,Tragisk !!! total overtramp mot foreldre. Null respekt!!

 

Men må Igjen si det, vi er bare utrolig stolt over eldstejenta vår Caroline iallefall,dette har hun jobbet knallhardt for,vi gleder oss til resultatet,som vil bli strålende- garantert.Ikke minst du er en flott begavet jente med bein i nasen,en super storesøster.  Og bare noen mnd igjen nå,så kan du skryte av at du har fullført. ‘Hipp hurra’ sier vi. så tar vi overhode ikke hensyn til løgner folk sier om oss som familie,og jeg er ikke en person som liker å være stolt eller skryte av oss,men jo vi er gode omsorgs foreldre for våres barn, vi er faktisk de beste akkuratt våres barn kunne fått. Og med et slikt utgangspunkt vil det lykkes og gå bra med alle våres barn uansett hva de kommer til å ønske å gjøre. Og det er størstejenta vår et godt eksempel for,og flere av barna her blir det etterhvert.

Det er alltid stas både blant de store og de små når storesøster kommer utom,hun er god å ha mange ganger og ikke minst armkroken hennes.

 

 

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 barna’

Et spennende bakverk er oppdaget !!!

 

De fleste vet jo at jeg liker å bake,lage mat m.m men og veldig interessert i å lage ‘tradisjonell mat, viderføre gamle oppskrifter,matretter,bakverk m.m  Og ikke minst til barna  her så de ikke glemmes. Men for all del,viktig og å prøve mye nytt og importert fra andre land. Er veldig fasinerende med bakverk og matretter fra ulike land og verdensdeler,og det må og prøves i ny og ne  Men tror absolutt en balanse er viktig. Tidligere har jeg laget ‘stompe kaker’/natron kaker’ som er en gammel tradisjon på bakverk,og jeg fikk oppskrift en gang av en eldre dame på over 90 år på det siste sykehjemmet jeg jobbet på tidligere. Det var vanlig at de laget ‘stompe kaker/natron kaker før i tiden .

Her er oppskrift på stompekaker/natronkaker  om noen er interessert:   https://vabofamily.blogg.no/1428616902_natron_kaker__stompek.html

Men jeg har ikke alltid vært så super ivrig etter å leite frem ulike tradisjons’mat’-men har altså kikket på og  tatt og prøvd det,om det dukker opp,eller jeg har kommer over noe interessant som en vil prøve.Liker og veldig godt historier bak ‘retten/bakverket,hvor det kommer fra, hvordan det lages og hvorfor de laget det m.m.  Og Her en dag kom jeg altså tilfeldigvis bare over et ‘bakverk’ fra gammelt av. Bakverket hadde historie og røtter helt tilbake til Petter Dass på 1600 tallet. Jeg hadde, eller har aldri hørt om det før,så derfor ble det veldig interessant å sjekke det mer ut. Det var uansett noe som var vanlig å bake på 1800 tallet og oppover århundreskiftet og bakverket har sine gamle tradisjoner fra Nordnorge.I dag lages det fortsatt i ulike lokale bygder for å beholde tradisjonen.Og det er flott.  Og når det kommer der ‘oppe’ i fra,rundt Helgelandskysten,så sier det jo seg selv at både vestlendinger,sørlendinger eller østlendinger har ikke hørt så mye om det. Så da er jo det på tide at man drar det nedover hit og ikke glemmer norsk mat kultur og norske bake tradisjoner ha – ha  Jeg synes det er utrolig interessant og elsker alt som er ‘gammelt’/nostalgi, og en slik oppskrift med både fremgangsmåte og historie bak er jo midt i blinken for meg. Så da måtte jeg klart sjekke ut hvordan dette lages. I utgangspunktet skal bakverket stekes i bakerovn. Men jeg har jo ikke noe mulighet for det,så da blir steikeovnen nest best. Men drømmen hadde vært å hatt en bakerovn så en kunne laget slikt og mye annet godt i bakerovn. Det som er spesielt med dette bakverket er at en må ha to viktige redskaper. Og et av de er enkelt og greit en vanlig kjevle. Men så trenger man og en ‘settarkjevle’.Og det er noe man omtrent ikke får tak på. Vel kanskje på et museum eller i kjelleren i et gammelt hus anno 1890 fra Nordnorge. Selv bygdefolket i nord leiter etter en slik kjevle. Det er kun de lokale bydedamene som bruker de i forbindelse med tradisjon baking på gårdsbakeri o.l . Men alternativ finnes jo. Og jeg har jo leitet og søkt på noe alternativ til denne ‘settarkjevla’,for denne oppskriften ‘må’ jeg jo prøve og da ‘må’ en og ha dette redskapet. Men selvfølgelig er det noen som vet om en slik original kjevle så er jeg interessert i å ha en slik…

Dette tradisjonelle bakverket heter altså ‘kamkake’ eller på nordlansk sier de ‘kamkakæ,og noen sier ‘kamkaka’. Og kamkake er noe jeg aldri har verken hørt om eller sett før. Men det høres veldig spennende ut,og de sier de som har smakt det at det er veldig godt.

Kamkake er et tradisjonelt bakverk fra nord som kan minne om boblete flatbrød. Jeg for min del synes det ligner litt på polarbrød med ruter. Og det er de rutene som er hele poenget med de her ‘kakene’. Og for å få slike ruter på kaken må en ha denne settar kjevlen. Kakkene bakes i bakerovn i et eldhus der mye annet som lefser,brød,flatbrød m.m bli og har blitt baket i århundre. Det spesielle med det rutemønsteret er at det eser,blåser seg opp under steking. Og det er ulike resultat på stekingen,noen mer,da de blir hardere og sprøere,noen mindre da de blir mykere og lyse. jeg opplevde her under steking i stekeovn at rutene ikke ‘blåste’ seg opp,men hele kaka…ha-ha det lignet først på pitabrød,men etterhvert når jeg fant ut en løsning på det,ble det ganske så bra. Det er og vanlig å ha smør og ost på,men og smør og sukker eller syltetøy. De er og fine å bruke til ulike supper. Kamkakene ble brukt mest om sommeren når det var varmt og de  skulle ha lettvint mat,ofte under slåtten. Ellers var det like populært året rundt  til hverdagsmat som festmat, eller innslag på julebordet. Når kakene var stekt ble de lagt utover,eller på hyller så de skulle tørke,da var de mer holdbar. Siden ble de lagt i tønner og kister. No har altså jeg testet ut denne oppskriften selv uten bakerovn eller settarkjevla,og resultatet ble veldig bra det.

Jeg fant altså ut alternativ til denne kjevla.Eller trinse som det og heter. Den skal altså lage mønsteret eller rutene på kakene. Så etter leiting og søking på google hadde altså jernia et alternativ. Og dit dro jeg og fikk tak på.

Så da er det bare å sette i gang. Her er oppskriften først av alt på ‘kamkakæ’

 

Oppskrift  kamkaker

2-2,5 kg hvetemel

¼ kg grov rug
2 l væske (blanding av vann og melk)
250 g margarin
2-3 pk gjær

        Fremgangsmåte:

 

  1. Smelt smør eller margarin i en kjele. Tilsett melk og la deigen nå kroppstemperatur (37 grader). Rør inn gjær.
  2. Tilsett de øvrige ingrediensene og elt til en jevn og smidig deig. Tilsett mer hvetemel om nødvendig. La den heve en halvtimes tid.
  3. Trill ut emner av deigen på størrelse med en kongle. Kjevle ut hvert emne med slettkjevle til de er på størrelse med en stor asjett.
  4. Lag ruter i kakene med kamkake-kjevlen. La kakene ligge lunt for etterheving.
  5. Bakes i bakerovn.(eller stekeovn)Vend undersiden på kaka opp, legg den på kamkakspaden og legg den på hella i ovnen. Hvis kaka nå er passe hevet, ovnen er passe varm og ellers alt stemmer, skal kamkaka nå heve seg slik at den blåser seg opp i rutene. Dette gjelder IKKE i stekeovn,der går alt av seg selv…ha-ha

 

Dette er en stor oppskrift og gir minst 40 kamkaker,om ikke flere,kom egentlig utav tellingen,for her var det hele tiden noen som spiste etterhvert som de ble steket ha-ha Men halver gjerne. Ser og at det er mye gjær i oppskriften,men det er visst rett.Uansettt de er fine å fryse ned og tas opp og lunkes i ovn før bruk igjen.

 

Først ble ingrediensene funnet frem. Jeg skal love deg at det tok minst 4 timer å leite etter kjevlen her. Måtte sikkert gjennom 70 kasser før jeg fant den i nest siste kassen…da kan du tro jeg ble glad…ha ha  På jernia kjøpte jeg den kake trinsen,fin å bruke.men kjekk og å ha til seinere bruk som sirupsnipper til jul.

 

 

 

 

 

250 g smør skal altså smeltes i en kjele

 

 

 

 

 

2 liter melk skal blandes i,noen bruker 1 liter melk og 1 liter vann,det går og å gjøre.Uansett 2 liter veske skal tilsettes.og det skal oppnå en temperatur på 37 grader,er det over skal det avkjøles.om en bruker ferskgjær skal det blandes i den lunka væsken.

 

 

 

 

 

 

Vend inn resten som er mel og rug. Bruker en tørrgjær blandes den med melet

 

 

 

 

 

 

Elt alt sammen til en smidig deig og hev en halvtime.

 

 

 

 

 

 

Trill ut så emner  av deigen som str på en liten tallerken og lag mønster med kamkake kjevlen.,eller trinsen kjøpt på jernia. La de så etterheve på stekebrettet.Før de steikes skal de pensles  med vann.Stekes til de er gyldenbrune.  ca 10-12 minutter på 200 grader . Pensle godt med vann og lag mønsteret en gang til før de stekes,da blåser de seg ikke så mye opp(fant ut etterhvert)

 

 

 

 

 

 

Her i huset er det alltid hjelp å få av en eller annen. Det går knapt å ta i melet før noen kommer å spør om hva jeg skal lage,og om de kan hjelpe.Men det er slik det skal være.kjekt med ivrige hjelpere.

 

 

 

 

 

kake trinse kjøpt på jernia. Denne er opprinnelig til  b.l.a sirupssnipper. Men går og til dette. Men hele hjulet på ikke brukes,kun hjulet på ene siden ellers får du ‘sirupsnippe mønster’ på de her kamkakene.Poenget er kun det taggete mønsteret.

 

 

 

 

 

Så rulles mønster på ‘kakene’

 

 

 

 

En gutt som vil prøve seg og han klarte det fint han…Gjør ingenting om det er litt skeivt,det er bare sjarmerende det.

 

 

 

 

Etterhvert kom skolebarna hjem og lillemor våknet av formiddagsluren,da var det enda mer hjelp å få.

 

 

 

 

 

la de hvile etter steking. Et ferdig resultat.Supergodt med smør,hvitost,brunost eller syltetøy på,men ellers hva du liker. De er og fin til supper

 

 

 

 

 

da er det bare å invitere noen til kaffimat

 

 

 

 

 

 

 

Her i huset ble det som vanlig godt mottat,de smakte veldig godt,en ny tradisjon er vist til gjengen her,håper de tar den videre med seg. Men altså dette er ikke noe vanskelig,ikke noe hokkus pokkus å lage og ligner på mye annet gjærbakst. Men artig likevel at det heter ‘Kamkaker’ og er en norsk tradisjon mange ,mange år tilbake  Så anbefaler å prøve,de er jo bare ‘kopi’ da siden de verken er bakt med settarkjevle eller i bakerovn,men,men man tager hva man haver heter det. !!! smaken er nok den samme iallefall,og det kan noen ganger være like bra det å ikke ha alt orginalt.. Men igjen veldig artig og veldig interessant og anbefales !!!

 

 

Følg oss Gjerne på facebook: ‘ Huset med de 11 barna’