For siste gang…

 

 

 

Da ble det tid for 1 1/2 års kontroll på helsestasjonen for minstejenta her i huset.Og som vanlig så skal storebror være med minstemor. Grunnen er som er fortalt før at helsesøster har villet i 1 år nå,siden Benjamin var på 4 års kontroll, høre gutten kommunisere med henne.Men ikke bare sjekke språk,men og forståelse,modenhet  m.m Men den gutten har altså valgt å ikke kommunisere med den helsesøstra. Derfor kom hun med det forslaget for 1 år siden at han skulle være med alle ganger lillesøster var på kontroll,for då kunne iallefall hun ‘snikhøre’ på han når han snakket eller i hele tatt sa noe. Men hun har ikke vært sånn superheldig akkurat med det dette året. Nå er Benjamin blitt 5 år og hun håpet jo enda på litt kontakt iallefall med den gutten. Vel vi får se…jeg kan ikke love noe,hjelper iallefall lite å tvinge gutten. Så vi la i vei til helsestasjonen og begge de to små sovnet selvfølgelig i bilen på veien dit. Men en powernap kan gjøre susen det. De var iallefall blid når vi ankommer helsestasjonen.Nå er det en stund siden vi var her sist,det var på 1 års kontrollen til minstemor og vi har flyttet til en annen kommune så derfor visste vi at mest sannsynlig var vi der for siste gang. Det er jo slik at flyttet man til en annen kommune så skal man og automatisk begynne å  gå i den kommunen på de ulike etater. Vi har gått på denne helsestasjonen i ca 3 år,helt siden vi flytte østover,men vi er fult klar over at når man flyttet så må man være innstilt på å endre på en del ting og. Men vi er egentlig veldig glad for å flytte fra den kommunen vi har bodd i nesten 3 år,for vi har så negativ forhold til både barnevernet der og ikke minst ppt. Vi søkte og kontaktet også  kommunen flere ganger ang. startlån,hjelp med bolig  og komme oss videre i bosituasjonen m.m ,men de kunne aldri hjelpe på noen måter,sa de iallefall. Men klart vi er jo kommet i en ny kommune nå,men har ikke hatt så mye med den kommunen å gjøre enda utenom to saker med barnevernet her og. Så egentlig har vi lyst å bare flytte til nordpolen eller ‘langt vekk i stan’ der det ikke finnes verken fylke eller kommune.ha ha.Men et pluss er det iallefall,at de har sagt her i denne kommunen at de skal bistå med startlånhjelp  om vi finner en egnet og rimelig bolig,men da må og økonomien endres til det bedre. Men det som er minuset her er at det er sjelden det legges ut egnet boliger for slike familier som oss,og så er boligene veldig dyre her i området. Så det kan ta lang tid mellom hver gang noe egnet dukker opp og i forhold til pris. Det er mye lettere å finne boliger i andre kommuner rundt om,men da er kommunene på de plassene lite behjelpelig. Men vi kan ikke gi opp av den grunn,vi leiter og står på videre vi. Flytte videre må vi uansett.

Iallefall dette var siste gang på denne helsestasjonen for barna i familien Vabø.  Det var siste gang noen fikk veie seg og måle seg her. Og desverre det ble dårlig med kommunikasjon mellom helsesøster og Benjamin denne gangen og. Han rett og slett ignorerte henne…ha ha må jo bare le da,for det er noe han egentlig  ikke pleier å være med så mange  andre.Han er ikke alltid like lett å forstå den gutten,for han prater ofte til de vi ikke tror han prater til,og så prater han ikke til de som vi tror kanskje  han prater til.Men han sier selv at han vil bare ikke snakke med henne. Hun er klart litt bekymret da om hvordan han er,både i forståelse,modenhet,kommunikasjon m.m Det nærmer jo seg skolestart for gutten. Men jeg måtte jo bare berolige henne og forsikre henne om at han er en smart og oppegående gutt,men er klart beskjeden til tider.At han prater fint og kommuniserer og forstår veldig mye.Absolutt  helt innafor på alle områder ifølge sin alder,så han vil nok  klare seg fint den dagen han trer inn i skolegården første skoledag. Det er vi helt sikker på.Så det hjelper lite å tvinge han egentlig. Men Lillesøster Talitha derimot,hun var veldig tillitsfull og pratsom liten jente hun, som  ble god venn med helsesøstra. Hun peket og viste alt mulige dyr hun fant i en lekekasse der. Hun fortalte at det var ‘gakk,gakk’ og det var ‘bæ’-hun serverte kaffi til helsesøstra med lekekopper og hadde en fin komunikasjon med henne der ja. ha ha . Og Benjamin, nei han var bare opptatt med traktorene med hengere som var der han,hjullaster,dumperser  m.m og var helt inni  i transport verden. Men  timen gikk og litt lek ute på venterommet ble det før vi kunne gå.Det er jo det som ofte er det kjekke med helsestasjonen,synes i allefall barna her i huset ha ha  Hun takke for samarbeidet de 3 årene,ønsket oss lykke til videre og håpet at ting ville ordne seg. Joda det vil det,det må vi klart bare tro. Så da gikk vi ut de dørene for siste gang. Vemodig? nei langt i fra,alltid kjekt med noe nytt å se frem til !!! så nå vil neste kontroll bli 2 års kontroll… hjelp…håper dette halvåret går fryktelig seint,hun vokser så alt for fort denne jenta her..

 

 

Etter en liten ‘power nap’ i bilen er denne lille jenta klar for en siste kontroll på denne helsestasjonen. Ja ja lite vet hun her om det da….ha ha ,men,men slik er det og hun er  like blid for det hun.

 

 

 

‘se’, gakk,gakk… det var det som var mest interessant her på vekta,bildet på veggen !! Nesten 11 kg tung…… kurven hadde gått ned litt siden det har vært lite mat de siste 2 uker på denne tulla,siden hun har vært dårlig,men nå vil den gå oppover for hun er i fin form  og spiser det meste hun kommer over. Må bare passe på å ha skålen med tørrfor til katten høyt oppe…ha ha

 

 

 

Hun har stor omsorg for de små hun her. Absolutt stor stas å leke med dukken og vognen som var på helsestasjonen.

 

 

 

Etter kontroll timen inne på helsesøsters kontor var det aller kjekkeste å leke ute på venterommet. ‘ mamma se køen jeg har laget ‘- benjamin synes det beste med helsestasjonen er bilene som er der.

 

 

 

Lillesøster VET virkelig nå at hun har en skikkelig ‘tullete’ storebror… ha ha

 

 

Da er det på tide å gå,og storebror hadde allerede forsvunnet ut dørene.

 

 

 

En siste kikk på en ‘ vææææ’ i følge hu’ her…så gikk vi bare…en siste gang.

 

 

Når det ble nevnt at ved flytting til annen kommune,så blir det og flytting av andre ting,så slapp vi faktisk det med en ting. Tannlegen!! Først fikk vi lov å være der med alle siden det var mest praktisk i forhold til skole m.m Men så skulle Emilie til tannlegen og en dame fra tannlege kontoret ringte og sa at vi måtte likevel flytte alle over til den kommunen vi er i nå. Vi kunne ikke være der. Men vi tok  kontakt med tannlege sjefen og forklarte situasjonen med skole og det praktiske i forhold til det m.m Så var det klart ingen problem at vi gikk der videre. Så da kan vi fortsatt gå til det samme tannlege kontoret. Og to timer før vi hadde time på helsestasjonen hadde altså Benjamin tannlege time . Han var ikke så veldig gira på å sitte i den tannlegestolen,gape og få tenne sjekket og pirket i.Det hjalp lite at den hadde motor som gikk opp og ned.men når han fikk sitte på fanget til mammen, da gikk det  så fint så,han var veldig flink og det store var jo at han fikk premie når han skulle gå igjen.

 

 

En flink gutt som er ferdig hos tannlegen,og premien han valgte var et skatebord.

 

 

En annen ting har og skolebarna her i huset gledet seg til denne uka,og det var ‘Besteforeldre festen’ de skulle ha på skolen. Hvert år pleier skolen å arrangere besteforeldre fest for altså alle besteforeldre. De inviterte besteforeldrene får komme til fest med mat,kaker og underholdning av ulike slag som sang,musikk,sketsjer og andre innslag av elevene på skolen. Og de øver mye på forhånd og er veldig flinke. Dette er visst veldig stas for besteforeldrene og noe de gleder seg til hvert år. Men ikke minst elevene synes og det er stas å være med på og fremføre. Bare dumt for de som ikke har besteforeldre eller som oss,der besteforeldre ikke bor her. Og da får liksom ikke elevene ‘vise’ det de har øvet på til ‘sine’ besteforeldre. Og vi foreldre,vi er jo ikke besteforeldre så vi får heller ikke sett hvor flinke de er. Men,men det er klart kjekt for de som er der. Elevene  hadde iallefall pyntet seg og øvet mye.Småskolen synger,Klassen til Joachim skulle servere,så de måtte møte i hvitt og sort. Og han fikk prøve seg som kelner og det hadde gått veldig fint. Ellers måtte de lage kake som de skulle ha med på skolen til festen. Samtidig var det som ‘en lekse’ i mat og helse faget. Og Joachim klarte  å bake en kake med glans han. .Klassen til Ruben hadde hatt et skuespill,men Ruben var tekniker og styrer lys/lyd,så han satt bak miksepulten.

 

 

De tre yngste av skolebarna som hadde hatt en fin dag på besteforeldre festen.De her hadde sunget flere sanger. klassen til Leah hadde sagt en liste av fine ting om Besteforeldrene. ‘Hennes farmor og farfar var pene’ hadde Leah sagt høyt.

 

 

 

Da er det nedtelling her for mange av skole søskene,for bare om noen dager skal minstemannen i huset her  Benjamin noe ‘stort’- og ja det er stort,men samtidig for mammen er det skikkelig vemodig….sukk…men Thats life!!

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med  de 11 barna’

Vi måtte vekk en tur.

 

Det er ikke noe nytt da at vi er  en dyrekjær familie og har alltid vært glad i dyr,vi har og alltid hatt ulike dyr. Derfor er og et stort ønske når vi en dag får vårt eget hus og hjem å skaffe ulike dyr. Katt har vi alltid hatt,opptil flere katter. Etterhvert for mange år siden fikk vi høner som vi fikk egg i fra. Kaniner har vi hatt,stort akvarie med mange ulike fisker i,og gullfisker. Vi hadde en periode en ilder,den var skikkelig morsom,hamster og marsvin har vi hatt. Ulike småfugler som nymfeparkitt og undulater. De var veldig tamme og  kunne snakke litt,det var og veldig morsomt. Og etterhvert har vi hatt flere ulike hunder,både store og små,noen på omplassering m.m . Men før vi flyttet østover bodde vi på landet og hadde både ender,gris,høner/haner,kaniner,katter og hund. Da vi flyttet tok vi med oss kattene og hunden. Den siste hunden som vi nå har hatt i 4 år var en hund som skulle være veldig familievennlig. Vi måtte ha en hund som kunne bli vant med så mange barn i hus og andre katter/dyr. Så vi valgte  og en hund som var allergivennlig og  ikke røyter,er ikke så veldig glad i hundehår overalt når man har mange småbarn. Så for over 4 år siden fant vi en liten valp på finn.no som vi kjørte og hentet 9 timer en vei  til østlandet dengang,og den hunden har vi hatt siden.

 

 

For 4 år siden hentet vi denne lille søte 4 mnd gamle valpen. Og det er liksom slik  pelsen på hunden pleier å se ut selv om hun nå er større en den gang

 

Jemima heter hunden og den har blitt vant fra dag en med familien vår,alle barna og ikke minst de to kattene vi har.Og her er alle veldig glad i den hunden,den er bare blitt helt naturlig en del av familien. Hun er en supersnill,tålmodig,morsom og  rolig hund.Men siden det er en  røytefri hund,så  må vi  klippe den med jevne mellomrom.Det har vi som oftes gjort hver 3.mnd. Og når vi ser at nå begynner hunden igjen å blitt ‘hippie’ ,da trenger den et klipp. Vi har pleid å bruke ulike hundeklippere etter vi kom hit til østlandet ,men denne gangen  når hunden skulle klippes,kunne ingen av de vi har pleid å bruke klippe hunden.Så vi har brukt litt tid på å finne en annen,derfor har hunden blitt ekstra langhåret denne gangen. Nå trengte hun sårt et klipp.Tilslutt her en dag så vi fant en annen hundeklipper,og han kunne klippe henne,men han gjorde noe annet som de andre som pleier å klippe ikke gjør.

 

Vi kan trygt si at hunden er blitt skikkelig ‘hippie’ nå…ha ha Hun ligner på Labbetus i barne-tv som gikk på 80 tallet. huff det kan ikke være  mye hun ser gjennom all den pelsen,det er absolutt på høy tid for en klipp.

 

Denne hundeklipperen,han kom altså hjem til kunden og klippet hunden i eget hjem. Og her med 10 unger i hus,så tror og vet vi at hunden vil nok  bli urolig når han klipperen er her og alle barna går å surrer att og frem. ikke minst så vil de forstyrre hundefrisøren og i arbeidet.Så da måtte vi bare vekk en tur,så fikk bare  noen av de store være her igjen  litt mer sånn tilbaketrukket og  kamuflert.

Men det å  gå ut en tur gjør jo ingen ting. Vi hadde og lovet barna her en tur oppi skogen, og oppi skiløypen en tur,og det passet jo fint no når vi måtte litt vekk likevell. Vi tok med oss litt mat og drikke i sekken, og noen skoleboller som vi hadde laget et par dager før som vi hadde frøse ned. Så la vi vi vei.

 

Så mens 3 store barn ble hjemme med pappen og ‘passet’ hunden,så dro mammen med de 7 andre på tur oppi skogen.det var litt glatt oppi her for det har vært mildvær her noen dager.Men opp kom vi omsider.

 

 

Noen som er klar for en liten tur…

 

 

Minstemor koste seg i akebrettet hun på tur,mens de andre labbet i vei innover.

 

 

Planen var å ikke gå så veldig langt,men inn til en hytte med noen benker utenfor,der var det fin ake og skibakke man kunne boltre seg i. joda knall og fall hører med når man er på ski.

 

 

Etter en stund med skigåing kom vi til hytten og satte oss der.

 

 

En pause ble det,og det smaker alltid godt med hjemmelaget skoleboller på tur.

 

 

mmmm….

 

 

Det ble ikke lange matpausen med denne gjengen,for her var det bare å ake,leke i snøen og boltre seg i bakken videre.

 

 

joda litt klatring på et lite hus ved hytten der ble det og på noen

 

 

Men etter vel to timer begynte vi å gå på tilbakeveien,for en runde i skisporet ville de og prøve før vi tok turen hjem igjen.

 

 

Aron koser seg på skitur i skogen,og han er veldig flink å stå på ski.

 

 

Vel tilbake i skiløypen/sporet ble det noen runder der før pappen kom og hentet oss.

 

 

phu…en kjæmpeflink Leah jente som hadde gått veeeldig langt og fort i skisporet. ‘mamma se bak meg da’……hele den veien hadde hun gått og enda lenger bakover skikkelig raskt… 🙂

 

 

Så bar det hjemover,og alle var jo klart spent på hvordan hunden såg ut nå etter tur hos ‘hundefrisøren’. Vi visste at han hundeklipperen måtte ta ganske mye av hunden denne gangen siden mye pels hadde blitt så langt og  begynt å floke seg.

 

 

ha,ha….vi måtte le,vi hadde jo fått en helt annen hund i hus,t.o.m katten hadde reagerte da den såg hunden….katten kjente ikke hunden igjen…ha ha

 

 

Leah synes det var veldig morsomt å se den store forandringen på hunden,alt var skrellet av,så nå må hunden kles på ellers fryser hun. Godt vi hadde denne hundegenseren som hun fikk til jul liggende nå.Men,men det tar noen uker,så er mye pels vokset ut igjen og hun ser sånn noelunde normal ut igjen….ha ha

 

Ja det var litt av et før og etter bilde,men nå ser hun i det minste  godt ha ha ,og det var sikkert godt å få av seg all den tykke pelsen som hun hadde.

Det var i allefall en fornøyd gjeng som hadde vært på tur,og hunden var nok helt sikkert fornøyd den og med en klipp. Da gjør vi oss klar for en siste uke for skolebarna her,for neste helg begynner vinterferien.  Og de to minste skal også avgårde i uken på ulike ting. Det kommer vi mer tilbake til.

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 barna’

 

Lille gode tulla vår !!

 

Så her sitter vi da og må vel både knipe oss litt i armen,kikke på minstejenta og kikke på kalenderen,kikke på hverandre og bare undrer på hvor i all verden har tiden blitt av. Og noe svar får vi aldri,for svaret er jo bare det samme hver eneste gang det. Og tiden,nei den har gått like fort i alle år den,bare at det sees på de små,og ikke å godt på de store.

Altså tiden er kommet for at minstejenta her i huset er allerede blitt 1 1/2 år,eller 18 mnd.  Og det er jo ikke akkurat det store det da,men,men er liksom litt sånn halv rund dag det da kan jo man si…ha ha  Uansett,det er jo stort å bli 1 1/2 da…iallefall synes vi da…Og det er veldig hvor fort det halane året har gått. Fra å være en liten nyfødt  bylt som bare sov,lå i armene til både den ene etter den andre av søskene her i huset ,til å bli en liten jente som går å rusler over alt for å utforske det ene etter det andre. Hun er like snill, stille og rolig nå som da hun var liten baby,altså en virkelig ‘vabø jente.’For slik har faktisk alle barna her i huset vært. De har ikke gjort no stort av seg de første årene,men jammen santen har noen av de tatt det igjen årene etter…ha ha  Men sånn er det,de er ulike og de utvikler seg alle på ulike måter. Og det er like spennende,interessant og artig å se på hver og en av de.

 

Selv om lille Talitha har blitt så stor allerede,så er hun fortsatt en liten jente som absolutt trenger dagblunden sin.

 

 

Tenk at dette er 18 mnd siden,jammen har hun gått fra å være en liten bylt til en stor liten jente.

 

 

 

Men samtidig er jo lille Talitha en stor jente,bare at vi synes hun er så liten fortsatt,siden hun er minstejenta i huset nå.  For når de andre søskene her i huset har vært rundt 1 1/2 år,så har flere av de blitt storesøsken til en liten ny bror eller søster igjen,og har ikke vært minst lenger.

Og vi ser og at denne lille jenta liker godt babyer,hun elsker å leke med dukker og kjøre de i dukkevogn.Hun legger de så fint i vognen og brer dynene over.Når hun peker i bildebøker er dyr veldig stas,alt fra sau,bæ,gris,katt,vov,vov,alle typer fugler er gakk,gakk. Ellers er det hun og storebroren Benjamin som er hjemme når de andre er på skolen. Og jammen santen er den broren god å ha,men og til tider plagsom…ha ha For han skal være så veldig god med henne,han skal tulle,leke,overbeskytte osv…Og det er ikke alltid hun synes er alltid like stas,kan fort bli nok av det gode og noen gang.

 

Hun elsker å være ute,men har ikke vært så mye av det nå de siste to uker siden hun enda ikke har vært helt frisk enda.

 

Men alt det broren finner på henger hun seg og på.

 

Hun elsker ball,og går mye av dagen å sier ‘ball,ball’..’ Men det er ikke alltid den broren gidder å gi henne ballen…’Koman Benjamin,gi ballen da…’

 

 

Gyngehesten,den er det stas med….da smiler og ler hun fra øre til øre… Og han der bak,han ler for hun ler han…ha ha Ja vi ler mye av denne jenta om dagene.

 

Ingenting er bedre enn småbarn som ler fra hjertets lyst…Her prøvet hun seg på å spille munnspill,det var visst stor stas…

Det som har vært like spennende og morsomt å følge med på med alle de små barna her i huset er om de får krøller i håret. Og det er altså like stas hver gang å se og finne ut. Til nå er det 6 stk av 11 som har fått krøller i håret. Og vi var jo klart spent på om Talitha ville være en av de,og det var hun altså. små lokker titter frem bak i nakken…

 

jammen santen har hun fått krøller denne jenta og…

 

Det er veldig rart å tenke på at hun er yngst av 11 søsken,og hun ante ikke den gang når hun kom inn i vår familie at hun hadde 10 eldre søsken. Men hun har på de her 18 mnd lært å kjenne alle,hun er trygg på alle og kjenner alle. Spør vi henne hvor er Ruben,hvor er Emilie,Hvor er Aron,Benjamin osv…så peker hun rett på alle og smiler. Men klart noen av søskene er mer favoritt enn andre da. De store jentene som  bærer på henne,hjelper,mater,bader,kler på osv er hun nok mer knyttet til en feks Gutta. Men de er absolutt aksptert de og,de leker,bærer og viser omsorg på ulike måter for henne de også. Nei jammen har hun det godt her hos denne gjengen. Jammen er hun heldig som akkuratt fikk alle de her fine søskene som både skjemmer henne vekk og overbeskytter henne på alle måter…ha ha

storesøster gleder seg hver gan hun kommer hjemmom en tur,for da kan hun klemme og kose på lillesøster.’aaaa’,ingenting er bedre en gode -små- myke barnekinn

 

Jammen er hun heldig denne jenta som har så mange søsken som leker med henne,som ‘tar’ hun i mot med åpne armer,inkluderer henne,som passer på og beskytter.

 

Leah er veldig glad i og har stor omsorg for lillesøsteren sin.Og leker,hjelper og fikser gjerne med glede ting og tang for henne.

 

Vi skulle på helsestasjonen her om dagen for ny 18 mnd kontroll,men vi måtte ringe og melde pass. Lillejenta her i huset er enda ikke helt i form og da er det ingen hensikt å dra henne ut i snø og kulde. Det får bli en annen dag når hun er helt bra igjen.Hun hoster en del enda,og er litt ‘tufs’,så hun får bare holde seg inne å bli helt frisk.Men vi skal en dag neste uke.

 

såååå godt med en omsorgsfull bror som passer godt på lillesøsteren som ikke er helt i form enda.

 

Men sånn ellers når hun ikke er helt frisk, så er Lille Talitha er en blid og fornøyd jente.Hun gjør ikke stort utav seg,men hun vet likevel hva hun vil og ikke vil. Hun er en bestemt dame, akkurat slik skal det være.  Hun er likevel mer observang,følger med,skal prøve nye ting og er nysjerrig på alt mulig. Også akuratt slik det skal være.

 

klart hun skal ‘smøre på’ brødskiva si selv….

 

Øvelse gjør mester,og klart hun kan og klarer…

 

Vi er iallefall utrolig glad for at vi har denne lille prinsessa i familien vår,vi er alle så glad i henne og kunne aldri vært henne foruten. Hun er ei artig lita jente med humor som vi ler ofte av. Hun er blitt ekspert på å være ‘go’ og gi ‘klem’- og det er de der søskene som har lært henne,og de synes det er like morsomt hver gang,og så super stolt når det er akkuratt de som får klem av lillesøster. Da ler de så hjertelig allemann. Ja hun kan å sjarmere den lille tulla vår..

 

 

Smilet er ikke langt vekke hos denne jenta…

 

 

…men hun kan og være like mye betenkt og alvorlig….Men sånn er det jo med oss alle,og slik skal det være og.

Altså å bli 1 1/2 år er altså ikke noe ‘så stort’ og det er jo ikke verken bursdag eller noe å feire…men her baket vi noen kanel og skole boller for det vi, så får vi si at vi feiret lille tulla vår på 18 mnd dagen… ha ha  uansett det er godt med noe godt i hverdagen og.

Hun ble i allefall veldig glad for kanelsnurrer,men glasuren  på toppen var nok aller best…ha ha…mmmmm…mmmmm

 

men så er jo gjærbakst og lukten av bakverk i huset ikke noe å si neitakk til heller da. hipp hurra for lillemor…og alle de andre barna i huset !!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook . ‘ Huset med de 11 barna ‘

Fine dager

 

Her en dag skinte solen, og det var mildt og fint ute.Man kjente varmen fra solstrålene,og vi hadde luftet,og settet opp noen vinduer  på rommene. ÅÅÅ det var jo nesten vårfølelse i luften jo. Benjamin lekte på rommet med småbilene sine,så kommer han løpende.’Mamma,mamma,jeg kan høre vepsen utenfor vinduet.’ ‘ Hmmm…det var merkelig,jeg forsikret han om at det er nok ikke vepsen som våkner til live nå i februar,selv om han gav seg ikke på det. Men vi fant ut at det var nok en flue som hadde blitt vekket av dvalen sin litt tidlig pga av de varmes solstrålene. Fluer kan sove innimellom både vinduskarmer og nedimellom sprekker og lister de. Men jammen er det godt med slike dager,og selv om noe av den enorme mengde snø som har lagt her ganske lenge har begynt å smelte litt vekk,så er det enda mye igjen. Men flere plasser sildrer det,snø som smelter i småbekker og høres ut som musikk. Ja vi har en fin tid i vente,våren er en favoritt mnd. Og flere steder har folk fått opp snøklokker i hagene sine,det er iallefall et fint vårtegn.

 

 

Her i huset har vi fått hjem en fjortenåring som har vært vekke over en uke i Bergen. Han har hatt arbeidsuke, og som i fjor så prøvde vi å få han i arbeidsuke en plass der hans lidenskap ligger. Hans drømmer og visjoner er å bli trailersjåfør og kjøre både vogntog,trailer,semi osv. Og selv om de som kjører tung bil i dag ikke helt anbefaler det yrke,så hører ikke Joachim på det. Han har bestemt seg,og basta bom. Uansett ønsker han flere nordmenn på veiene enn de utenlandske som kommer med biler uten mønster på dekk,mangel på kjettinger på vinterfjellovergangene,ulovlig last,brudd på hvile og kjøre tid m.m Og det er hvert år mange triste ulykker pga dette.

Men i fjor fikk Joachim være med en pappen her kjenner fra hjembygda som kjørte vogntog for Lærum. Det var en minnerik og opplevelse rik uke for Joachim.Og det gav han bare mersmak på dette trailer livet. I år måtte vi klart prøve å fikse noe lignende,og denne gangen fikk Joachim kjøre med onkelen sin i Bergen. Det var Liftdumpers for Møn Transport As

 

Her er Joachim foran ‘liftdumpersen’ som han fikk kjøre i sammen  en uke med onkelen. Den henter skap containere rundt om kring og drar til NGIR (søppelplassen) for tømming.

 

De er klar for en ny arbeidsdag,som begynte veldig tidlig. Han måtte opp før 05.00 hver dag. Bilen de kjørte hver dag. Absolutt ikke noe vogntog liv,men lastebil,er lastebil. Joachim var veldig fornøyd i allefall.

 

 

Her hos Møn Transport hentet de bilen de skulle kjøre hver dag om morgenen.

 

Dette er skap containere,slike hentet de rundt om på ulike bedrifter m.m og skulle tømme.

 

Etter at skap containerne ble hentet og heiset opp på lastebilen kjørte de her til NGIR,søppelplassen for tømming. Denne NGIR var et kjent gjensyn for Joachim. Dette er søppelplassen som vi alltid har kjørt til med søppel når vi bodde der tidligere., Så han er vokset opp med denne plassen her.

 

 

Det var ulike plasser de måtte tømme alt søppel som de hadde i skapcontaineren,her inne ble restavfall tømt…

 

 

Her ute ble alt av trevirke tømt,plast var et annet sted,samme med papp m.m

 

 

Vi sendte Joachim med  toget begge veier,og i bergen bodde han hos onkelen og tanten sin mens han var i arbeidsuken. De sa når han dro at de følte ‘sønnen’ deres hadde flyttet ut…ha ha    Han hadde en fin,fin uke,har lært mye,fått hjelpe og jobbe og var strålende fornøyd når han kom igjen. Og når onkelen i tillegg var godt fornøyd,ja da er vi alle fornøyd da.

 

Det klassetrinnet som har hatt arbeidsuke fikk i tillegg  en fin myk skolestart på uka iallefall. For de hadde skidag denne uka og den har de alle her i huset gledet seg lenge til. Skolen deler opp klassetrinnene slik at de fra 1.klasse til 7.klasse må stå på langrennski,de som er f.o.m 7. klasse og til 10. får stå slalom i skibakken. Og her i huset ble de små gående på langrenn,og de store på slalom.

Jeg las nylig om en mor med 3 barn og de barna skulle på skidag. Uff som hun måtte klage litt for alt styr som følger med slike skidager. Og hun hadde tross alt 3 barn som skulle avgårde. Alt av ski og skiutstyr som skulle finnes frem,sko,ski,staver,og så var det klær,ull under fra topp til tå,og klær,dresser,skibukser,votter,luer,sitteunderlag osv…men ikke nok med det,så var det å finne frem tursekken med  nistematen de skulle ha med. Kakao,kjeks,matpakke,drikke,frukt osv…og att på til ha ekstra kle i sekken som sokker,fleece jakke m.m  Nei hun var jammen santen glad for at det var bare en skidag i året. Og husk igjen,hun hadde tross alt 3 unger som skulle ha  alt dette klart og ha med…

ha ha …ja jeg måtte jo bare le jeg da …3 unger? hun skulle fått noen herfra i tillegg hun…ha ha Her skulle bare 7 unger på skidag,og var det noe klage fra verken mor,far eller unger som skule ut og opp og ha med alt dette samtidig… neiiida…dette er vi så vant med at det er ikke noe man tenker på en gang. Men et tips er,gjør ting klart på forhånd,gjerne flere dager før,iallefall dagen før og la barna selv finne tinge og utstyr de skal ha med seg. For det er det som er  nøkkelen, forberedelse. Da blir det heller ikke noe stress eller kav. Her skulle de ha med seg og noe de kunne grille for det skulle være en lavo der det var grillmuligheter.Men det gikk så fint så.

 

Her i huset var det 3 som var på langrenn,de hadde hatt en fin skidag og kost seg,bare Aron var litt øm i stumpen etterpå,for han hadde falt…

 

 

De 4 store som hadde skidag i slalombakken,de hadde og kost seg mye og hatt en fin dag…

 

Utsikten oppe fra skibakken og utover mot Kongsberg.flott utsikt…

 

 

Kjekt med søsken som kan stå på ski sammen,da er man aldri alene eller utenfor iallefall.Og en som kan ta bilder av de andre…ha ha 

 

Det ble mange turer opp og ned i skitrekket….

 

Emilie foran skitrekket…

 

De hadde alle hatt en fin skidag iallefall,noe sliten var de når de kom hjem,og Benjamin skjønte ikke helt hvorfor ingen ville være ute med han på ettermiddagen å leke i snøen. Det pleier de jo alltid å være når de kommer fra skolen og har spist middag og gjort lekser. Nei de hadde vært nok ute i dag på skidagen. Men det er jo en dag i morgen og,da er det ikke skidag. Da kan de være ute igjen.!!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna ‘

 

Å være Viktig !!!

 

No nærmer det seg morsdag,og mange har allerede en stund,i flere uker har mange fått reklame og alt mulige gaver man kan gi til mor. Og slik er det  bare,butikker skal tjene på det,men gaver til mor trenger ikke koste noe,eller det er heller ikke pris som betyr noe. Men klart det er veldig viktig å sette pris på både mor og bestemor,hva skulle vi gjort uten de? Vi hadde ikke blitt født iallefall. Så de skulle absolutt hatt noen flere morsdager i året. Her i huset har det ikke vært noe store feiring av morsdag i årene som har vært,men det har ikke gjort meg så mye. Jeg synes det er mer viktig bare det å få være en mamma. Det er faktisk ikke en selvfølge,heller ikke alle får oppleve å bli det.

Å få være en mamma,hva er det? Jeg har gjort meg noen tanker om det.

Jeg synes det er Å være viktig,å bety noe for noen,men samtidig  og være avhengig av noen betyr faktisk veldig mye i  alles våres liv.Ikke minst at noen er og avhengig av ‘deg’/meg’-er viktig.!!! litt dyp,men samtidig enkelt og lett,alt for lett,så lett at en tenker ikke over det en gang. Jeg husker da jeg vokset opp som barn så var jeg veldig mye alene og ensom,jeg var et ensomt barn,selv om jeg hadde to eldre søsken. Men det å være ensom trenger ikke å bety noe negativt. Ensomhet er og kan være veldig positivt,ensomhet kan gjøre en sterk,ansvarbevisst,tøff,man trenger ikke ta hensyn til så mange andre.Jeg ble vant med å klare meg selv,og gjøre ting på egenhånd,men jeg trivdes og godt i eget selskap.Jeg var en person som ikke hadde noe behov for mange mennesker rundt meg,eller ha mange venner.Som en ensom person blir man rett og slett ikke avhengig av andre heller. Jeg hadde ikke noen jeg var avhengig av,ikke utenom mamma og pappa da. Jeg hadde ikke venner på skolen,og ble plaget daglig av andre store tøffe gutter. Oppover årene ble det og omvendt,ingen var faktisk avhengig av meg. Nja,mamma var jo det da. Hun hadde en del ryggproblemer og var utrolig glad og takknemlig når jeg kunne hjelpe til med husarbeid,jeg hengte opp kler,støvsuget,bæret varer fra butikken,vasket opp m.m Faktisk er det en god følelse,å kjenne at noen er avhengig av en. Men det at mamma var det,ble liksom helt naturlig og normalt,og hverdagsliv,så det var noe en tenkte ikke så mye over. Men jeg tenkte mange ganger at det hadde vært absolutt en fin fin greie det der at jeg var viktig for noen,at noen andre var avhengig av meg liksom. Lille usynlige og beskjedne meg. Og noen andre enn bare mamma da,ja ja pappa var klart glad når jeg var med å kappet ved og stablet,vasket bilen og måket snø foran garasjen. Men ‘noen’ andre liksom……Selv når jeg vokset opp i min ungdom,og begynte å jobbe,både i barnehager og på gamlehjem m.m,så gjorde jeg absolutt en viktig jobb for mange,men de var ikke avhengig av at jeg måtte jobbe der,det var alltid noen andre de kunne ringe til om jeg ikke kunne møte. Så det var ikke noen som var avhengig av meg den gang,men den dagen jeg fikk holde første og største  jenta her i huset i mine armer for 21 år seden,og klart de andre som kom etterhvert,da var det endelig noen ,endelig noen jeg var viktig for,da var det endelig noen som var totalt 100 % avhengig av meg….ÅÅÅ hvilken følelse,det var en følelse jeg aldri hadde kjent eller opplevet noen sinne.Det kjentes veldig godt.

 

19-20 år siden dengang sammen med de to største,som den gang var de to minste. …to små som mammen var viktig for i livene deres.
kjekt å ‘grave’ i gamle album…..18 år siden,Miriam,jente nr 3.Hun var som en liten fuglunge da hun ble født,så liten og skjør i denne verden,total avhengig av mammen….Å dere kan tro jeg har kost meg mye med alle de her skjønne små oppover….thats life… 🙂
her med Emilie,12 år siden….ÅÅÅ gjett om jeg var en stolt mamma som hadde så mange søte små,Emilie var nr 6 i rekken. Og tenk at 5 til skulle få gleden av å komme inn i familien vår i årene etter som jeg skulle og få være mamma til…stort…
Når vi bare hadde 6 stk. Emilie var yngst,og jeg var daglig ute på tur med de,andedammen var et populært sted å gå på tur,der kunne man fint sykle og. Jeg hadde vel ryktet på meg, ‘ der går hun med alle de ungene’- hun går stadig vekk på tur med de!!! ha ha

Og jeg vet ikke helt om grunnen til at jeg har valgt å få så mange barn ,jeg har jo alltid sagt at det er fordi jeg er er glad i barn,og har alltid vært det,og javisst,det står jeg for,men en grunn er nok og for at da er det endelig noen som jeg er viktig for,at det er noen som er avhengig av en. Og man ser jo klart her,som er helt vanlig og normalt,og garantert sikkert er samme i mange andre familier,så blir jo klart mammaen ikke så viktig lenger når barna vokser til og blir større,de er ikke så avhengig da,de klarer seg fint selv.Men det er jo godt å ha de der mammene  i nærheten likevel. Plutselig blir det bruk for de. Men da er det iallefall så godt her hos oss at vi enda har noen små som mammen er viktig for. Og legger en merke til dette bare en dag,så er det utrolig hva alt som skal sies,fortelles,klages på ,alt som de skal ha osv Så er det ‘mamma’,mamma,og atter mamma….ingen over,ingen under og ingen ved siden,mamma er alt. Mamma er det aller viktigste,det er mamma de er totalt avhengig av…

 

Selv om gjengen her i dag består av både store og små barn,så er det enda barn som trenger mammen i livet,hun er litt viktig iallefall,selv om de store ikke alltid vil innerømme det da…ha ha

 

Vi har jo omsider begynte å komme til hekter her igjen i huset etter en ganske intens og meget effektiv influensa periode,og det er godt at de løper over gulvet,selv om de under helt sikkert ikke er like overbegeistret for dunk her og der oppe hos oss. Men frisk er de mesteparten iallefall,men Minstemor hangler enda,og er fortsatt ikke helt pigg,men det går fremover. Og i hennes liv nå,er ingen andre i hele denne verden viktigere en hu’ mor. Og selv om det er kveld,midt på natta,morgen eller midt på dagen,så er det mamma 150 %,det hjelper ikke å snike seg vekk,lure seg unna eller gjemme seg….Det er og blir bare 1 person i livet hennes akkuratt nå,og det er mamma,og spesielt nå når hun har vært og er fortsatt dårlig,så er mamma enda viktigere for henne. HUN er alt.

 

hvilket privilegium å enda få være veldig viktig i livet til noen,at jeg betyr så mye at hun er helt avhengig…det betyr mye for henne,men er og veldig viktig for min del og i allefall…Jeg er super heldig.

 

Og hva kan jeg gjøre da som opplever at spesielt en slik liten person er så avhengig av en. Og jeg har vært så heldig,så priviligert å få ha vært det til 10 barn før minstemor, det er utrolig stort, Å Joda det er jo dette jeg har valgt,det er dette jeg har ønsket,dette jeg ville…at jeg var viktig for noen. OG tenk at jeg skulle bli viktig for 11 små helt ulike,veldig morsomme, super orginale,men verdifulle og unike personer i livet,det kaller jeg en velsignelse og en stor,stor rikdom.Og det beste av alt er at jeg vil være det og fremover i mange,mange år. Det er det jeg iallefall synes er det aller beste med å få være en mamma…å være viktig for noen,for det har jeg jeg aldri pleid å være for noen.

 

hvilken gjeng jeg har som jeg fortsatt er viktig for…..(litt i allefall…ha ha )

 

Og det store mamma hjertet har plass til alle,hver og en av de store og de små. Jeg er jo mamman deres,og i et mamma hjerte er det plass,alltid plass. Og selv om mamma er viktig for de,så er de og viktig for meg.Det er og viktig å få frem.

 

 

Følg oss Gjerne På Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

Det går over….

 

Mens snøen har lavet ned her ute i dagevis og gjør det enda med litt opphold innimellom,så har vi lagt strekk ut her i huset,iallefall en del av gjengen. Allerede forrige mandag begynte noen av de små,og noen store å bli forkjølet,jeg må vel si jeg kjente det mest i halsen for min del. Men,men forkjølelse er liksom noe alle er og blir innimellom det,og på denne tiden av året med minusgrader og andre barn på skolen som er forkjølet er det lett å bli det. Og her i huset med så mange tett inn på hverandre er det og lett å smitte hverandre,men det er no slik vi alltid har vært vant med her. Men det er jo klart like spennende å se hver gang da hvem som blir det,og hvem som ikke. For det er alltid noen som slipper unna,og noen slipper aldri unna. Men sånn er det bare,å bli dårlig innimellom det hører med til hverdagslivet det.

Her har det kommet store mengder snø,som mange andre plasser i landet.Og i går var det et spesielt flott vær.

 

Men både dagene før og dagene etter soldager er det tett i tett med snø igjen,og Brøytekantene i trappa opp til leilighetene her blir høyere og høyere for hver dag. Dette er trappa for noen dager sider,i dag vises ikke trappa i det hele tatt,det er en eneste akebakke ned…

Men denne gangen ble det altså ikke bare med en forkjølelse,her ble det noe som er hakke  verre,som ikke alltid er like kjekt og det er influensa.Og det begynte med nest største jenta,så minstemor,så ble det nest minstemann,og tredje minstejenta og fjerde minstegutten,og hu’ mor. Og i dag har det enda hengt seg på to til av de store…

Stakkars lille minste mor…hun er ikke i form,slapp,trøtt,feber,hovne øyner,hals,hoster m.m Da er det jo godt noen ganger med en myk kosebamse
Så kom det en gutt til i sofaen…..som var dårlig, og dager etter ei jente….Joda de smiler fordet de,selv om de er febersyk,har kastet opp,er i dårlig form…

 

Og dager etter kan vi gi plass til enda en dårlig gut…samme her,feber,oppkast,verkende hoder og kropper m.m

 

ja det har vært mye soving på denne gjengen siste uka…

 

Og hu’ mor ble det og en plass til i sofaen. De andre,noen av de var bare litt forkjølet noen dager de,så gikk  det no over.

Men vi dårlige, Ahhhh….det ble feber i dagevis, det å skifte på å hutre å fryse til å svette og koke over til  kroppen verker,det føles ut som en dampveivalser har kjørt og rygget over en x-antall ganger. Hode verker,og føles ut som en tikkende bombe, man er både svimmel og kvalm,og all energi er som forsvunnet. Man hoster og hoster så magemusklene slår knute,halse er som sandpapir….Noen av barna kastet og opp,ellers har det vært stor forbruk av stikkpiller og febernedsettende,og mange liter drikke av mange ulike varianter. Når ingen orker mat,så er saft is en fin ting å ha i hus med dårlige barn. Så det har gått noen esker med det og. Men det beste av alt,eller man kan vel si, ingen orket noe annet, var det å holde seg helt i ro. Det er  jammen santen bra at vi har en stor og lang sofa med plass til mange i. For i denne sofaen har det blitt mange dager,med mange i,og det er enda noen som ligger der strekk ut. Altså det er uhyre sjelden jeg ligger,for då er jeg dårlig,jeg husker heller ikke sist jeg hadde influensa,men trøsten er jo at, da er det nok leeenge til neste gang,iallefall så lenge at jeg ikke vil huske det.Og man kan tenke seg at både ting og tang ,hus og hjem settes fort på hode om  hu’ mor ikke fungerer. Og det merkes og denne gang. Jeg ble vel heller kalt ‘komentatoren jeg, som ‘bare’ lå der på sofaen og skulle fortelle de andre oppegående ‘gjør ‘ditt’ og  gjør ‘datt’. I tillegg måtte de løpe for småbarn som skulle ha både drikke og is. Men det å ha barn som er dårlig er jo det alltid både fordeler og ulemper med. Fordelen er jo at man vet hvor de er til enhver tid. De ligger jo der på sofaen de,og der flytter de seg ikke vekk med det første. Man har og en helt annet ro i huset ,stillheten er jo til å ta og føle på. For mange av de sover en god del i løpet av et døgn,og leggetid om kvelden,å den er gjort på minutter den. Og det er svært enkelt i matveien,det er tabletter og drikke det,og litt is innimellom.Og ingen av de er vanskelige,sure,trassige eller de hører ikke etter. Neida,de er som engler, de ligger bare der.Uansett å ha en utrensking av kroppen i ny og ne er faktisk bare bra det og ,la kroppen få ‘hvile’ av mat,få ‘svette’ ut litt m.m Da bygges jo immunforsvaret oppigjen og.

Men jeg kan vel si at  jeg har vel aldri sett så mange episoder av ‘Karsten og ‘Petra’ eller ‘Mascha og Mishka’ ( Jenta og Bjørnen ) noen gang på en dag. Så noen ganger kan  netflix være en fordel…

Men så er det aller minstemor da. Hun er bare en liten jente enda,fortsatt litt ‘baby’ og hun er ‘desverre’ ikke  den som ‘ligger’ der de andre ligger. Selv om hun kan sitte litt med de. Neida hun skal holdes på og bæres på, men  slik er det bare med de små. Og jammen er det godt at det finnes både storesøstre her som er frisk,og pappen da,som bistår på det området mye,og alt annet ,selv om det er mammen da som hun foretrekker først av alle.

Jammen godt at det er storesøstre her som er frisk ,som kan bære på en slapp og dårlig lillesøster

Så en dag ploppet det opp utslett på minstemor,og det har og flere av de andre barna her i huset hatt tidligere når de var små.Jeg kjente det igjen som ‘den tredje barnesykdommen’,eller ‘tredagers feber’. Utslettet gir ikke noe ubehag, det er noe som går over av seg selv etter dager,men feber i 3 dager føler altså  med. Så hun fikk  influensa hun og dette,full pakke liksom. Så da ble det mange dager med feber på henne. Stakkars liten.Men jammen santen er hun heldig som har så mange i familien som stiller opp og gir stor,stor omsorg. Da er det absolutt en fordel å være storfamilie,og ikke minst yngst.

Noen ganger får man utslett bare deler på kroppen. Minstemor her har fått så og si på hele kroppen. også i ansiktet. Her har hun på beina

Ja man må jo og si hva som er ulempen med at barn er syk,og det er rett og slett at man synes så fryktelig synd på de. Det gjøres skikkelig vondt i mamma hjerte når barna har det vondt,de er syke og dårlige. Men man må bare ta tiden til hjelp, gi god pleie og omsorg, så går det selvfølgelig over. Men dette innlegget ble altså skrevet kun i mange rykk og napp,det ble en god del pendling mellom sofaen og pc’en med andre ord.

Været i går var utrolig fint,og man ligger inne,den ene etter den andre å kikker ut….åååå i dag skulle vi vært på tur på fjellet,grillet pølser og gått på ski eller aket….et så utrolig fint vær…. og det såg vi på nyhetene på kvelden og at det hadde vært storinnrykk på fjellene over alt,pga det fine været. Men det får bare vi ta igjen !!!

 

To enda litt’ ‘rufsete’ og ‘tufsete’ barn som ‘ser’ lengtende ut…..åååååå vi har såååå lyst ut…..(Ikke så lenge nå,så kan dere gå ut!!! )

 

Og så er det de som ikke er dårlige da…..de er ute de og graver snøhule…

 

Her har de brukt mange dager allerede å laget en stooor,stor snøhule,og de andre er inne og er skikkelig misunnelig. William som er fremst har vært bra hele tiden,men ble altså dårlig i dag,så nå er han havnet på sofaen….

Men så……når noen av de som ble først dårlig,begynner omtrent  å lage hinderløype i stuen og sofaen i stedet for å ligge/sitte der…..Ja DA vet vi at de er i allefall på god vei inn på Bedringens vei. Så nå er de bra frisk blitt og  klar for å gå ut,og det sier de ikke neitakk til.

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 barna’

‘Litt’ skryt av storesøster……

Takk og takk for mange gode ord på forrige innlegg,men hensikten med at vi ønsker å hjelpe var nok ikke får å lage et skryteinnlegg om oss. ‘Se på oss,’se hva vi gjør,kan osv det var langt i fra meningen,men kanskje heller en oppfordring og en inspirasjon til andre at vi kan gjøre noe for andre. Det er den største gleden,å gjøre andre glad.Uansett veldig kjekt å være til hjelp,og det er klart noe vi alle kan gjøre i mer eller mindre grad.

Uansett,dette vil altså være et ‘lite’ skryte innlegg,for å skryte av noen andre,og det kan vi klart  gjøre …ha ha. Det var jo nemlig slik at i forrige innlegg fikk jeg ikke med en viktig del,iallfall som vi synest er viktig å få med. Vi dro altså oppover til Bergen for å gjøre en jobb og vi spurte jo allerede rundt jule tider største jenta her om hun ville passe noen av de barna som ikke skulle være med oss. Og det ville hun klart,det var ingen problem det.Hun holder altså på for tiden å skrive bacheloroppgave i sykepleie,som er både stor og omfattende,så hun bruker sin tid på dette nå,men hun kunne passe de likevel hun.Men denne storesøsteren er en storesøster som ikke bare ‘passer’ de hjemme,men hun er en som tar de med og finne på ulike ting. Hun er en storesøster som ofrer av sitt,og spandere. Ingen har sagt det,eller bedt om det,men hun ‘er’ bare slik,og hun ‘gjør’ det bare,helt av seg selv. Vi synes det er verdt da å  skryte litt av henne,at hun gjør så mye kjekt for alle de 10 småsøskene sine. Selv om det ikke var alle denne gangen da.
Så når vi dro vestover hadde hun planer klar hun for hva hun kunne finne på gjengen som var igjen.De skulle iallefall ikke ha noen kjedelig dager. Hun skulle ta en dags tur med toget til Oslo med de,og der skulle de gå på et ‘akvarium og se på ulike dyr m.m De skulle gå på Mc Donald og innom noen butikker og kjøpe hobby ting m.m De dro tidlig og hadde en opplevelserik dag,og var godt slitne på vei hjem igjen. Iallefall minstegutten.Dagen etter hadde de ‘hobby dag’ der de tegnet,perlet og laget ulike ting. De baket og flere ganger sjokolade kjeks,coockies m.m

Så då har vi fått med hva resten av gjengen her i huset gjorde på,mens den andre var i Bergen. Det synes jo vi var litt viktig og å få med. De hadde iallefall hatt det kjekt med storesøster,og hun får få litt skryt da for at hun er så snill med de yngste.

De var først på et akvarium i Oslo med mange interessante dyr å se på. Det er ikke så gode bilder siden det var så mørkt i dette akvariumet.
skikkelig spennende å se på ekte,levende krokodiller…eller kanskje dette er en aligator…hm…ikke godt å si…
Morsomme apekatter….som var veldig nysjerrige

Ulike firfirsler og øgler i alle farger…
wææææ… mange slanger i ulike størrelser,varianter og farger…
åååå Tenk Aron fikk holde en ekte slange….det var visst stort…
Det var visst veldig kjekt her og masse å se på av ulike dyr…
Og etter et spennende besøk blant mange dyr,blir jo man klart sulten. Og da tok hun de med seg en tur på Mc Donalds for litt mat….. Og det er og stor stas
Og så ble det tur på noen butikker for å kjøpe hobbyting,og noe gotteri ble det visst og med tilbake…Og venting på toget er jo ikke alltid like stas da. Og en liten gutt som begynner å bli sliten..
ååå det er ikke lett å holde øynene igjen når toget kjører i nesten 1 1/2 time for å komme tilbake. En liten ‘powernap’ ble det på denne karen. 🙂
Dagen etter hadde de laget b.l.a sjokolade kjeks
Og det ble mye innekos med hobby aktiviteter…

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

Det kjennes godt å glede andre !!

Da legger vi bak oss en ganske travel og intens helg. Vi kan vel si det har vært minimalt med timer søvn i døgnet de siste 4 dager,vi har stått på fra morgen til langt ut på nattetimene. Det har overhode ikke vært noe slitsomt,men vi sitter igjen med en veldig god følelse av å glede andre. Og det er jammen santen  en god følelse. Da kan man si at alle timer vi har brukt er fullstendig verdt det på alle måter.

Altså det hele begynte da vi var i Bergen denne julen. Da var vi altså utom farfaren og farmoren en liten tur. I det  huset de bor i ble  bygd da pappen her i huset ble født,så det huset er like gammelt som han. Der voks han opp,og har tilbringet alle sine barne og ungdoms år. De pusset opp deler av huset for noen år siden,som nytt kjøkken,stue,deler av et lite toalett  m.m Men som alle vet,så er både oppussing av hus  kostbart,men ikke minst det tar og tid. Og man må klart få noen til å hjelpe med å pusse opp. Dette er et hus som absolutt trenger mer oppussing på alle soverommene,hoved badet,dusjen m.m Man blir aldri arbeidsledig om man eier et hus. Men så er det en kjeller på dette huset,en kjeller del som tidligere har vært utleid for mange år siden flere ganger. Den  består av både stue/kjøkken,gang, et soverom og egen utgang ut m.m  Inni stuedelen ble det fikset litt for en del år siden, panel på halve veggen,nye vinduer,ny tapet som ble malt lyst, men ellers er det ikke  noe mer. Ikke nok med det,så har denne kjellerdelen blitt et sted der alt mulig rot og skrot har blitt stuet inn.Og det er vel et slikt rom de fleste har i husene sine.her var alt fra tv,data,bord,kommode,skap,kasser med bøker,videoer,dvd,og mye annet. Man såg rett og slett ikke gulvet igjen.Og knapt veggene. På Gulvet er det og belegg, og det har lagt der siden huset ble bygget. Og jeg kan frimodig si at det gulvet har sett bedre tider enn nå…ha ha

Og det er jo klart veldig dumt at dette står slik år etter år…Og som tidligere nevnt,så måtte bare farfaren igjen nevne det for pappen her når vi var der i julen at no var han så lei den kjelleren,han orket ikke gå inn der lenger,bare han gikk ned,så snudde han i døren og gikk opp igjen. Det var så mye rot og ting og tang. Og det er bare et stort tiltak å begynne å rydde der. Men samtidig så hadde de så veldig lyst å ha denne kjelleren,bruke den som et sted en kunne trekke seg vekk,et tv stod der,en data m.m Men slik det var nå,var det klart helt umulig.Man kom rett og slett ikke inn…

Før vi dro derfra den dagen bestemte pappen seg for at DETTE skal vi altså gjøre noe med. Dette MÅ vi bare gjøre noe med. Jeg tror at tar man et valg,og bare gjøre det,så blir det og gjort. Og dette er jo litt typisk oss…ha ha og vi er liksom sprø nok til å gjennomføre og gjøre det og. Ja,ja  jeg var med jeg …!!!! Så vi hørte litt med eldste jenta om hun hadde ledig en helg i januar for å passe noen av barna,mens vi tok med  noen av de store til Bergen for å hjelpe til å både rydde utav kjelleren,men og fikse opp det rommet,så det kunne brukes som de ønsket. Joda eldste jenta kunne altså denne helga og vi lot da 5 barn bli igjen med henne og vi tok med oss de andre 6 barna. Gutta var jo og gira på å være med på å hjelpe og å jobbe. Så vi bare bestemte oss,dette har vi muligheten til å gjøre nå,og vi bare gjør det. Det hjelper ikke å si år etter år at denne kjeller delen skulle no vært rydda og fiksa,men ikke etterfølges av handling,så blir det en intens jobbe helg foran oss. For her skal det gjøres et kraft tak. Jeg må vel innrømme at dette var veldig gøyt. Men det er nok fordi jeg liker veldig godt å ‘pusse’ opp. Og det har vi og gjort mye  tidligere når vi eide vårt eget hus. Da var det alltid noe jeg skulle male,pusse opp,ordne m.m Alt fra dører,vegger,trapp,rom,skap,møbler m.m Og det var alltid noe jeg likte så godt å holde å med. Men siste 3 årene der vi kun har leiet,har jeg savnet dette med å kunne ‘gjøre noe endringer her og der. Så no når vi begynte på denne jobben kjente man godt på  den følelsen igjen . 

Leah og minstemor var med av de små ,det var mye snø kommet her da vi dro nedover. ikke så alt for vanlig i Bergen.Det snødde en del når vi var der og veiene var ganske glatte.

Vi visste jo at vi må begynne med å rydde,det hjelper lite å fikse resten av rommet når det står ting og tang stuen både oppover og bortover. Vi hadde lånt en tilhenger,for vi visste at her blir det nok noen turer til søppelplassen. Vi dro bortom noen butikker for å hente bananesker for å ha ting og tang oppi og så var det bare å sette i gang å rydde. Vi ryddet og ryddet,sorterte og pakke i eskerne. Alle var engasjert, også farfaren,jeg tror han var så utrolig glad for at endelig var det noen som tok i et tak,og da henger han seg på. Det er som oftes et tiltak å begynne på slikt selv når en skal gjøre det  alene. Etterhvert begynte og gulvet å komme til syne.

Vi kjørte en runde på noen matbutikker og fikk tak på en del bananesker som vi fylte bilen med.

Hele to fulle lass++ ble det som skulle avsted til søppelplassen dagen  etter  pga all ryddingen,eller som vi sier i Bergen Bossplassen. Og når stort sett det meste var ryddet,sortert m.m kunne vi begynne på det andre.

Det var veldig greit med en bålpanne stående utenfor,for der brente vi annet søppel som papp m.m og det synes jo gjengen her og var staselig med.Den ble godt brukt under helgen.

Men før vi kunne begynne på selve jobben, så måtte vi en tur på butikken,og vi dro til Obs bygg. Der fikk vi tak på maling som akkurat var på tilbud den uka,vi fikk et lyst fint laminat gulv på 30 kvmt til en veldig lav sum, vi kjøpte med oss noen gardiner og ting og tang fra en annen butikk. Sofa,bord,godstol med skammel m.m fant vi veldig rimelig  på finn.no

Egenklipte lengder på gardiner kjøpte vi med oss tilbake. Og det er visst en selvfølge for denne ungdommen å prøve seg på ‘alt mulig’. Det er visst ikke bare damer som er opptatt av gardiner og den slags…ha ha

Så da var det bare å sette i gang når vi kom tilbake. Gutta fant frem brekkjern og reiv opp gulvet,vekk med over 40 år gammelt gulv….Jeg begynte å male panel,vinduer,karmer og vegger lyse. Det er jo bare så artig å se at dette ‘blir’ noe  av. Det ble et totalt forandret rom etterhvert.  Vi stod på fra morgen til langt ut på kveldingen. Bare maling,flere strøk m.m tar virkelig tid.Men resultatet er verdt det.

De jobber og står på…
Det var nok stas å rive opp gulvet,tror og at dette med å få ‘ødelegge’ gir et lite kick…ha ha
Mens gutta reiv golv på ene siden av rommet,begynte maling av vegger på andre siden…
Etter gulvrivingen ble gutta med på hjelp av litt maling før de begynte med gulvlegging.
og innimellom var vi sååå heldig å få besøk av minstemor…hun synes klart at vi hadde malet såå fint oppetter veggene og listene….ha ha Hun og Leah var oppe med farmor og storesøster Rebekka,mens vi andre var nede og jobbet. Men når denne tulla sov på dagtid,og hadde lagt seg for kvelden hjalp Rebekka oss nede med maling,seinere vasking m.m
Leah er ei frøken som gikk  opp og ned,ut og inn akkuratt som hun ville,så vi fikk mange besøk av henne. Det gjorde  naboen og,for hun hadde både høner og vakler,og Leah fikk med seg vaktel egg opp igjen. Og de (naboene) synes det var bare kjekt med besøk de. ( nabokonen er farmors kusine,de voksne barna deres er pappen her sine 3.menninger,og barna deres igjen er Leah sine 4.menninger…men dette skjønte ikke Leah så mye av,ikke helt enda …ja ja de er i allefall i slekt…ha ha )
Da er gulvet rivet opp,et strøk har kommet på furu panelen og vinduer,nå er det klart for maling av hele veggen og legging av gulv.

Gutta begynte å legge gulv,og pappen hang seg på,det var skikkelig team arbeid. Noen saget,noen målte og noen klikka. Og det var ikke første gang gutta her var med på å legge gulv,men det er mange r siden sist,men det  kunne tro at de ikke hadde gjort annet. Og Ruben er jo skikkelig ‘handymandy’ og var så nøye og målte,skar til og det ble et perfekt resultat.

De ble i allefall en erfaring rikere etter denne turen. De synes det var veldig kjekt å legge gulv,og det tok tid,men det ble et fin resultat.
TEAMWORK
Og etterhvert som gulvet ble lagt,kom det to jenter på besøk igjen for å sjekke om gulvet var bra. De både hoppet og danset på gulvet,og joda det satt som støpt det.

Møbler fra finn.no ble hentet her og der,det tok og tid, men endelig  etter 2 1/2 dag så ble vi så og si ferdig.Enda en del gjenstår med å gjøre det koselig her,med lamper,bilder,blomster m.m Men det ble i allefall brukenes enn så lenge,det verste var iallefall gjort.

Det ble virkelig lyst her ,og det føltes helt som et annet rom.De var veldig fornøyd i allefall,og det er det viktigste.

Gulvlister fikk vi ikke satt på,så det får vi ta igjen.Men det er klart til å bare spikre de på.

En skikkelig koselig krok ble det,Sofan kan og brukes til en overnattinggjest om det er behov.
Tv benken laget jeg bare av ting jeg fant i garasjen…ha ha ,en halv palle,og 4 trestubber til bein.

Og de ble virkelig veldig,veldig  glad,det var som gutta sa her,så hadde de ikke sett farfaren så utrolig glad og fornøyd på aldri så lenge. Farmoren gledet seg veldig til å endelig få et rom .Men de var klart redd for at no ville de slåss om å være der nede     ha ha .  Vi sitter uansett igjen med en følelse at det er utrolig godt å få glede andre,gjøre noe for andre. Det er langt i fra noe mening å skryte av oss,’se på oss’,se hva vi gjøre…osv… nei dette kan vi alle gjøre,noen mer,noen mindre,det er ikke alltid mengden som teller. Det skal ikke alltid så mye til heller,det må nok ofres noen timer,dager,men det er absolutt verdt det. Vi ble jo bare glad vi får å være til hjelp,og bare det å se de vi hjelpet blir så glad og fornøyd,så er det verdt alt. Det ble en sein tur hjem,men vi dro hjemover varm i hjertet,og vi kommer nok igjen,for det er mer som skal gjøres,og vi stiller oss gjerne disponibel til å være med til det og

 

 Følg oss Gjerne på Facebook : Huset med de 11 barna’.

 

 

En traumatisk og sjokkerende hendelse….

 

Vi har gledet oss lenge og sett frem til dette innlegget,for dette innlegget skulle altså inneholde  hva vi har valgt i forbindelse med et spennende  jobbtilbud som altså vi hadde fått. Men desverre,det har skjedd noe,og da har det  blitt noen endringer de siste dager,så hele jobbtilbudet,valget osv blir da utsatt. Veldig trist faktisk,og vi kan bare se på dette ‘noe’ som har skjedd nesten som en ‘stopper’ for at vi skulle få gjøre denne ‘jobben’. Men,men det er ikke noe vi kan gjøre med, og det var klart veldig dumt og veldig trist. Men vi kan jo bare håpe at ‘toget’ kanskje ikke er godt på sikt. !!!

Jeg vil kanskje komme tilbake i et seinere innlegg om hva som egentlig har skjedd,men for oss var det en utrolig traumatisk og sjokkerende hendelse. Og ordet for oss er bare ‘helt tragisk’. Sist gang jeg hadde samme opplevelse og reaksjon var faktisk den dagen jeg fikk beskjed om at mamma/mormor var dø. Man blir først total  lammslått et øyeblikk,man tror overhode ikke sine ører, er det sant? og så kommer man i en  sjokk tilstand,man må klype seg i armen for å tro det som har skjedd,det er bare totalt urealistisk. Og så etterpå er man omtrent i en transe,traumatisert og man må virkelig ta seg sammen for å tenke klart. Vi satt i mange timer etterpå og bare ristet på hode,følelsen er bare ubeskrivelige. Og pappen stakkar,han reagerer ofte med at han knekker sammen i gråt han.  Man vet aldri hvordan man reagerer,for vi alle er ulike. Men man sitter i lang tid etterpå og bare skjønner ingenting…hva skjedde,hvorfor,går det an,er det mulig? vi skjønner ingen verdens ting. Og heller ingen informasjon oppi alt.

Jeg ønsker ikke ikke å fortelle så  mye nå hva det konkret gjelder,jeg kommer kanskje heller ikke til å gå i detaljer rundt dette,men jeg vil  dele uti fra  mitt/vårt hjerte,vår opplevelse,både litt nå og seinere.  Jeg ønsker og vil ikke ‘henge’ noen ut,ikke klandre noen eller finne en skyldner,det er aldri min hensikt,jeg vil heller ikke nevne noe slik at noen  kan finne ut hvem/hva. Så ord må velges med omhu. Men jeg vil likevel bare si litt angående oss.Det er det jeg synes er viktig og det er det hele denne bloggen handler om og. OSS !!!  Her for 2 dager siden,bare 3 uker etter at vi endelig etter 7 mnd under barnevernet ble ‘ferdig’ med saken dengang,og kunne puste lettet ut,så  er vi altså dessverre igjen havnet i barnevernet,på misforstått og feil grunnlag. Bare at dette begynte temmelig trasig og fullstendig uvirkelig. Og alt annet som er beskrevet over.  Denne saken har ikke noe med den forrige å gjøre,heller ikke et resultat av forrige. Dett er noe helt nytt,men gjelder samme barn. Heldigvis etter mange avhør,forklaringer,samtaler,drøftinger og møter på en ettermiddag/kveld ble omsider vi  trodd,og missforståelsen oppklart. Men det er så ubehagelig,vi blir sett på som kriminelle,og bare den følelsen er langt i fra noe god. Men dessverre som de sier,så er det en ny sak blitt,og som alle andre saker så er det på nytt grundig undersøkelser,nye forklaringer,møter,hjemmebesøk,avhør av barnet osv og den kan ta altså 3 mnd fra nå.

ÅÅÅ er det mulig,skjønner de bare ikke at dette er virkelig en påkjenning for barn,foreldre og familie,og denne gang søsken. De har jo undersøkt så grundig lenge,og så må de undersøke igjen.Kan de ikke bare la oss være ,la oss være i fred,vi har ikke gjort noe som helst.  Men det hjelper ikke så mye,vi må bare samarbeide. Vi er iallefall utrolig takknemlig for at det traumatiske og sjokkerende vi opplevde først gikk heldigvis bra,men det var 6 intense og uvirkelig timer. Men hadde de ikke trodd oss,kan vi ikke tenke oss hvordan ting ville vært nå,i dag og fremover.  Vi unner ingen dette,og klart vi kan forstå at BV skal gjøre jobben sin som de sa,og de sa og at de måtte følge lovverket i alt,så kunne alt gjort så mye annerledes,på en helt annen måte fra begynnelsen.Det er noe vi mener, men som sagt vi kan ikke klandre noen,det er heller ikke min hensikt. Jeg vil bare dele ‘vår’ opplevelse,og jeg står for hvert ord som jeg skriver,og jeg mener og hvert ord.Jeg har heller ikke noe ønske eller hensikt å henge familien vår ut,vi er alle uskyldig oppi alt. Men nå får vi bare holde motet oppe,dette skal heller ikke knekke oss,som vi har sagt før,så er vi så takknemlig for at vi har en tro på en Gud som er med og det gir en stor fred og en styrke når man havner i slike situasjoner som dette igjen.Og ja vi vet,og vi kjenner til mange andre som er i samme situasjon,mange opplever dette hver dag. Vi er langt i fra aleine, Vi selv vet jo og  alt om dette,selv om at denne gangen ble det helt annerledes,i allefall starten. Jeg vil ikke tabu belegge det,jeg ønsker å dele det utad at dette er noe vi føler er overtramp og overgrep på ressurssterke og uskyldige  familier.  Og som vi har sagt før,så tar vi en dag om gangen og det er best slik nå. Vi er iallefall utrolig glad for at vi har hverandre,at vi står sammen og det betyr mye.

Altså storebror Ruben hadde bursdag denne dagen. Stakkars Ruben som fikk en veldig amputert bursdag,for vi var altså på avhør og forklaring m.m Men en kake og sang ble det,faktisk to av hver,og gaven fikk han dagen etter. men han hadde absolutt full forståelse for at det ble slik.

Så da har vi altså  fått enda en 16 åring i hus,og her har jo det vært stas for de som har nærmet seg den alder at når de blir 16, DA kan de øvelsekjøre med bil. Og klart no når vi har hatt gutta på 15 og 14 år her  som har nærmet seg den alderen,så er jo det klart de ser frem til å endelig få øvelsekjøre med bil. Men nå er jo problemet det at vi ikke har annet en minibuss her i huset,og det kan ikke en 16 åring  kjøre uansett,men  bare det å bli 16 og har muligheten er jo ikke så aller verst,plutselig får man en mulighet med vanlig bil,og jeg tenker at det var det som var nok det største…ha ha

Så Hipp hurra og gratulere med 16 år til vår  kjekke,flinke og ‘handy mandy Ruben Natanael med 16 års dagen….!!! Vi er veldig stolt og imponert av deg,du er så flink med det meste. Hele gjengen er veldig glad i deg.

Veldig rart at denne gutten har blitt plutselig så stor….thats life…
Og selv om det ble en veldig amputert bursdag for Ruben,så klarte de som var hjemme å sveise sammen b.l.a en Oreo kake …sang ble det og dagen etter fikk han en gave.Og den var spleiset fra alle,oss og søskena. Et trafikalt kurs,for etter det kan han begynne øvelsekjøringen.Og det ble han klart glad for.

 

Det ble altså et innlegg som tok en helt annen retning enn den jeg  hadde tenkt. Vi er jo klart lei oss for hele situasjonen,at dette kom akkurat nå,igjen…men hva kan vi gjøre.Vi ante ingenting,dette kom kastene over oss,vi skjønte ingenting,visste ingenting,alt føles bare som en bombe som akkurat tilfeldig landet i ditt hus igjen liksom…åååå ja det gjør faktisk vondt. Alt som gjelder våre barn er vondt,det har jeg sagt før og. Jeg er heller ikke skamfull for at vi atter igjen er rammet av en ny sak,vi har aldri skjønt hvorfor akkurat oss skal igjen og igjen bli anklaget for alt mulig som ikke stemmer en gang.Vi gjør ikke en flue fortred,vi ønsker bare å være gode mot alle. Ikke minst mot våres barn,og som vi har sagt så mange ganger så betyr de alt,vi unner de alt godt,og de har det bra hos oss. Men vi må bare gjøre det beste utav det,det er ikke alt vi skal skjønne,vi må bare mote oss opp igjen til å gå igjennom nye undersøkelser og samtaler. Selv om vi faktisk overhode ikke er noe motet på det. Det er faktisk til å spy av, det er så mye annet fornuftig man kunne brukt tid og energi på enn dette. Men vi må bare se at vi går enda styrket og rakrygget utav denne situasjonen. Og bare tro og håpe i det lengste at den vil avsluttes tidligere. 3 mnd er litt lenge det…

Og som siste jeg skrev,så vil jeg ikke dele dette for at vi skal få noe empati,medlidenhet,at vi skal oppnå noe sympati,stakkars dere osv,det er overhode ikke meningen eller hensikten. Men jeg ønsket å dele det som vi står oppi nå,og at dette ‘jobbtilbudet’ vi hadde fått blir utsatt,eller kanskje rett og slett misstet pga denne hendelsen som akutt kom. For det var jo det dette innlegget egentlig skulle handle om. Jeg prøver i allefall så langt det lar seg gjøre å holde det jeg lover. Men alle skal vite at det går bra med oss nå, for etter 2 dager har vi klart å ‘summe oss’ sånn noelunde etter en skikkelig trøkk i tryne,selv om avtrykket vil bli der en god stund enda fremover. Dette forsvinner ikke fra netthinnen med det første. Og vi er og veldig glad for at dere respekterer at jeg deler dette, selv om mange kanskje mener det er alt for privat,men som jeg tror,så er det og godt å få ‘ut’ ting. Og håper ingen oppfatter at vi henger  oss ut  selv som en familie. Men jeg synes bare at dette er bare en trist og skikkelig lei sak. Men som og har sagt før,triste ting er og en del av livet. Ikke  bare alt som glittrer hele tiden.Vi får snu det vonde til det gode,og vi har så mye å være  takknemlig for.

Veldig greit oppi triste ting å tenke på noe annet. Som blomster feks.Det er noe som alltid gleder.og nå er det så mange fine tulipaner i butikkene.

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna’

Vi har endelig tatt et valg !!!

 

Det er ikke noe stor nyhet  at her i huset blant store og små, hver dag, går det en del av kommunikasjonen og samtalene om dette valget som vi står ovenfor. Om vi skal gjøre det eller ikke. Det har tatt litt tid å tenke,men det er og viktig at vi gjør rett,og tenker igjennom om vi skal gjøre det eller ikke. Og så er det klart viktig at man tar det rette valget.

Dette valget som vi altså står ovenfor  er en Jobb som vi har fått tilbud om. Det er en jobb der de trenger et ektepar,og det er og noen andre som har gitt en interesse på det. Men Vi derimot har en hel ‘hurvelurv’ med unger med på slep,noe de andre ikke har. Vi ser absolutt på å ha mange barn med,der flere er begynt å bli store,og det er absolutt  en stor fordel og en ressurs. For i denne jobben kan vi inkludere de store barna,noe som er et veldig pluss for oss.’,men ikke minst og for de. De blir og noen erfaringer rikere og kan og tjene seg noen ekstra kroner å spare. Vi har i en tid nå veiet for og i mot  gang på gang,igjen og igjen. Det er flere ting som må legge seg til rettes,ting må planlegges,drøftes og det må bli noen løsninger på ulike ting før vi kan si at vi velger å takke ja til dette tilbudet. Det vil ikke endre mye av bosituasjonen som vi har vært  i inntil nå,bostedet vi kommer evnt. til å bo på er fortsatt lite og trangt for 12 personer. Bare noen få av tingene vil vi ha med oss,resten blir nok stående på lager. Vi må altså flytte, men det er overhode ikke noe problem,for vi ønsker å flytte videre herfra uansett. Når man i tillegg får et tilbud om en jobb som mange av oss i familien kan del i,virker det klart interessant. Nå er det 1 uke siden vi var å så på stedet vi kommer evnt  til å jobbe,og vi har grublet mye denne uken. Vi har vært veldig usikker på hvilket valg vi skal ta. Bare for å ikke glemme det,må vi bare si tusen takk for alle heiarop,gode ord ,støtte og ikke minst engasjement fra alle dere der ute for dette tilbudet vi står ovenfor nå på  å ta.Det er så artig å se at det er så mange positive folk der ute,det betyr veldig mye. Vi må vel si at egentlig før vi gikk ut med dette tilbudet vi har fått,og dette usikre valget vi står ovenfor,så hadde vi egentlig tatt et ‘nesten’ valg. Etter at vi og reiste for å se på det,endret vi ikke så veldig mye på hva vi hadde bestemt oss for før vi dro dit heller. Vi gav situasjonen og oss selv 1 uke på å bestemme oss for hva vi vil gå for,hva vi vil velge,og nå har det altså gått en uke. Derfor må vi holde ‘ord’ og røpe at JA vi har tatt et valg,og valget er at – Vi vil og vi kommer til å gjøre det…!!!!  phu… det var veldig godt å lande på noe,det var veldig godt å endelig bestemme oss,det er så tungvint å gå å være usikker,veie for og i mot,skal,skal ikke. Men så må vi samtidig si …” wæææææææ, hva har vi sagt ja til…!!! Vel vi er rett og slett sprø nok og velger å hoppe i det,så får det bare briste eller bære…ha ha. Vi velger å våge å gå på isen,gjøre noe vi ikke har gjort før,men jeg tror at vi ville ha angret på det om vi ikke takke ja til dette tilbudet. For det er overhode ikke sikkert at dette tilbudet kommer igjen,og et slikt tilbud vokser ikke på trær,og heller ikke mange får et slik jobbtilbud….iallefall ikke en familie med 11 unger…ha ha . Så får vi bare håpe da at vi blir valgt og ikke det andre ekteparet,selv om vi har 10 barn med oss på flyttelasset. Vi føler og kjenner innerst inne at dett er rett akkurat nå,for dette vil i første omgang bli et år frem i tid. Og det kan skje mye artig på dette året,mye spennende men ikke minst utfordrende. Det vil bli mye jobbing,og det er ikke noe latmannsliv vi begir oss utpå,men interessen og dette med å våge å ta andre steg,veier nok mest. Noen vil nok kalle det galskap,men pyttsann,vi er sikkert litt mer vågale enn andre. Bare det å våge å få 11 barn i de her dager er vel og litt ‘galskap’ synes noen… ha ha

Så da er omsider valget tatt,og vi grugleder oss,samtidig som det er mange sommerfugler i magen,men vi vil prøve iallefall,ingen kan si at vi ikke våget iallefall…ha ha  Men så er jo det mange da som lurer veldig på dette valget vi har tatt,denne ‘jobben’ vi har takket ja til.  Hva er det for noe? Vel det skal vi altså klart røpe og fortelle mer om,men det blir dessverre ikke før i neste innlegg,for i mellomtiden må vi forsikre oss om at det er oss,og ikke det andre ekteparet som får lov å ta denne jobben. For bare det at vi har takket ja til jobben,er ikke så aller verst.Vi er iallefall et steg videre på noe nytt. Og dette vil og prege mye av vår hverdag fremover de neste måneder som dere der ute og kan  ta del i om det er interessant da.Så det er bare å henge på.

Ellers om dagene har vi jobbet for fult med å flytte på ting og tang. Vi prøver å ‘samle’ tingene våres på et sted,og på et lager. Vi har over flere dager og helger hentet ting,bæret ned,inn i bil,tilhenger og sist lastebil for så opp i 3. etasje inn på et annet lager. Og nå i helgen fikk vi endelig  hentet resten av tingene utav låven som vi har hatt stående der vi bodde i 2  1/2 år. Men lageret har ikke hatt plass til alt,så banankasser og søppelsekker har fått plass her i denne leiligheten vi leier nå,men vi skal gå igjennom en del og sortere vekk ting og tang.

Om vi får  jobben vi har valgt å takke ja til,så må vi prøve å få det meste av tingene på en plass,for det vil bli stående igjen for et år. Og jammen er det godt vi har flinke gutter her som står på og hjelper. De bærer på kommoder og skap,senger og bord. De sier aldri nei når vi spør,de samarbeider med oss og er veldig flinke og sterke gutter. For jammen er det mange tunge tak,mye opp og ned, og vi har brukt mange,mange  slitsomme timer og enda er det en del igjen. Men vi får bare se på det som god styrketrening og god trim…ha ha

Endelig etter 3 år fikk vi ryddet utav låven tingene som vi har hatt stående der siden vi flyttet østover.Og gutta har gjort en super innsats.

 

To lass ble det med lastebilen,så var det å kjøre det til et annet lager vi leier nå, så alt utav,opp 3 etasjer og stable det der. Det ble et kort gjensyn med senger,nattbord og kommoder,bord og stoler  m.m som vi ikke har sett på 3 år…ha ha  joda,vi jobber på vi,og viktig med litt humor underveis… Ellers blir det fort kjedelig
Då er en del ting stablet her inntil videre,for vi får fortsatt ikke bruk for noe av dette enda.
Godt med storesøsken som passer de små når vi holder på med flytte på ting og tang. Har vært kaldt her,men likevel flott vær.En morgen var det -16 men ut en tur må man for det. Da er det bare å kle godt på seg.
Ei lita jente som synes det er bare stas å være ute bare for å gå ned veien og opp igjen,ned veien og opp igjen…osv…ha ha

Da blir det noen spennende dager fremover,for å vite om vi blir valgt,men etter siste samtale pappen hadde her med kontaktperson m.m så virket de i allefall veldig positiv.

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 barna’