En ny uke er gått…

Da har enda en uke gått her i huset,og man må jo bare innse at tiden flyr av sted. Og her i huset skjer det jo alltid noe. Innimellom alt annet som skjer, så brukes fortsatt dagene på boligjakt. Tiden nærmer seg for at vi må flytte videre herfra. Vi var jo på en visning,men den eiendommen forsvant veldig fort og før vi fikk snudd oss. Den var veldig populær,og mange siklet på den. Men,men ikke mer å gjøre med det.Vi har og atter igjen vært på et møte med kommunen,det var en dame som hadde mer oversikt over boligmarkedet i kommunen her. Vi er ikke kjent her,men hun visst kanskje om noe,og hadde og flere som hun kjente som hadde kontakter både her og der. Vi har jo sagt vi kan gjerne ta en eldre bolig,kan gjerne være på landet,og om det er noe som må gjøres litt med m.m så er vi åpne for det meste,vi er heller ikke kravstor. Men vi vet ikke selv om noe rundt om uten det vi ser på finn.no . Men hun skulle høre litt og gi et ord.Hun ringte opp igjen dagen etter å ha hørt litt rundt,at alt som de visste om akkurat nå var en leilighet i et strøk som det var mange andre leiligheter der det bor en del flyktninger,men det kostet oppi 13-14 000 i mnd.Men det synes vi egentlig er for mye for en leilighet.Ellers visste ingen av de til nå om noe annet som stod tomt. Så nå prøver vi heller å kikke videre på litt ‘utenbys’,for der er det rimeligere.Så får bare håpe på noe napp,på noe vi kan ha inntil videre.

Ellers var planen å ta bilde av gjengen her som skal bli årets julekort,og da visste jeg om et museums sted like ved her  med mange fine gamle bygninger,det måtte vi ned å sjekke litt ut først.Om det var noen fine bakgrunner. Eldste jenta har kun fri en dag denne uka,og da må hun i såfall komme ut den dagen. Litt greit å bli ferdig med det. Julen nærmer seg med stormskritt,og det er bare 1 mnd igjen til jul. 

her er mange flotte hus ,eiendom og område å utforske.

vi fant ut at her,foran dette gamle huset blir en fin bakgrunn for årets julebilde…..da får vi bare komme ned en annen dag.

Det var og er  veldig fint her,og om våren,sommeren,høst er det og mange dyr som går rundt om,som man kan hilse på.Her er og lekeplass,og man kan gå inni alle de gamle husene og se hvordan de hadde det før i tiden. Noen hus er fra 1740…

På en slik plass ville vi gjerne bodd…ha ha Det stod og noen stylter der som de her minste måtte selvfølgelig prøve.Dette er ikke lett,men øvelse gjør mester.

her er det og kafe,lekstue,liten gågate m.m absolutt et  koselig sted…og garantert fint om sommeren når alt er grønt og frodigt

Og så kom endelig dagen som Miriam her i huset har sett frem til,og det var bursdagen sin. Og det er heller ikke hvilke som helst dag.Tenk 18 år. Utrolig…. Leah sa så fint her den dagen …mamma no kan dere ikke bestemme over Miriam lenger,nå bestemmer hun selv…ha ha Joda sånn teoretisk sett,men tror nok at i det praktiske er de 3 eldste jentene her i huset som nå er fylt 18, fortsatt glad at vi foreldre noen ganger bestemmer.

Hipp hurra og gratulere med dagen til vår flinke og snille Miriam Mariell. Gratulerer og hjertelig tillykke med 18 år…det er stort å bli 18 år…vi er alle glad i deg,og ønsker deg alt godt.Mange gode klemmer fra hele hurvelurven…

Det ble ikke den store feiring her,men kake og gave måtte vi jo ha. Men så måtte noen av oss  avsted etterpå. Vi hadde fått beskjed at alle tingene våres som står lagret måtte flyttes. Lageret skulle brukes.

Nå står det midlertidig på et rom,men vi har funnet et annet lokale å leie,vi trenger bare en lastebil og få flyttet og kjøre de dit. Det er over 1 time derfra,og det må vi ta over noen dager. Vi har og noe lagret på en låve der vi bodde før,som vi må få flyttet.Men her har vi i allefall flinke gutter som er med å hjelper og bærer,for det er en del kasser som skal flyttes på.

fant dette bildet oppi alt pikk pakk…håper da snart at det får komme i et hus…ha ha og ikke stå på et lager…Det er ikke mye latter der i allefall…. 

Og tenk dagen etter var det enda bittelitt kake igjen,som Benjamin koste seg med når de andre var på skolen. Og etter at jeg var ferdig med oppvasken,så fant han ut at han måtte jo vaske opp fatet etter seg. Og her ble han stående en stund.Dette var stas. Og jadda de skal tidlig krøkes…tror han trenger en vask rundt munnen og…ha ha 

Det er og blitt kaldt her, og oppi 10 minus,men enda dårlig med snø.Men noe hvitt har landet på bakken da.De koser seg ute iallefall.  

Og så kom størstejenta hjemmom den eneste fridagen hun hadde denne uka,og da fikk vi tatt et bilde av alle mann,men det ble no så som så,men,men det får vi komme tilbake til seinere.

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

En ny kontroll

Da var det tid igjen for en ny kontroll på helsestasjonen for minstemor her i huset. No når hun blir eldre for hver dag,uke og måned,blir det og sjeldnere at hun skal på kontroll. Sist gang vi var på kontroll var i august,da hun fylte 1 år. Og ja tiden, og månedene går fort,veldig fort,de flyr av sted,og mye har skjedd med henne på de månedene. Tenner plopper ut,håret vokser,hun babler i vei,og prøver seg stadig på nye ord,og ikke minst hun går. Jaja det er en god måned siden  hun begynte det da,og det er klart stor stas,opp og frem og full fart noen ganger….juhu..men så har det og liksom blitt en liten jente av lillemor,og hun er ikke noe  beibi lenger. Uansett det er i allefall mange framsteg,og slik skal det være. Storebroren Benjamin,han  skal jo og være med på helsestasjonen. Det var jo noe hu helsesøstra sa her tidligere at han skulle. Hun vil observere han,for å se hvordan språk m.m er.Han har ikke vært den som har kommunisert så veldig mye med henne akkurat…

 

klar for en tur på helsestasjonen igjen..

Men det ikke helsesøstra visste da vi kom,var at vi hadde flytta fra kommunen siden sist,hun ble overrasket over det,når det ble nevnt. Hun trodde vel ikke at vi kom oss videre noen gang fra forrige sted. ha ha     Men så ble hun enda mer overrasket da,for at vi bodde på en hytte,så mange…

“Hvordan i all verden gikk det….en hytte..??” 

Men toppen av alt var jo det at jeg sa at vi er igjen på flyttefot,for hytten var kun midlertidig,og de skal selge den nå,og vi flytter altså innen kort tid videre….. Hun stod omtrent å måpet. Joda jeg skjønner jo den da,og det høres nok både kaotisk og problematisk ut alt dette,og ikke minst et veldig styr. Men vi holder hodet kaldt vi, og langt over vann. Vi kommer ikke til å synke,eller drukne vi altså.For vår del er dette noe vi har levd i en stund,og vi tar fortsatt en dag om gangen og ser fremover på en positiv måte.Det må vi bare,vi har ikke noe annet valg. Vi må bare klamre oss til troa på at situasjonen vil løse seg,selv om det mange ganger ser veldig mørkt ut. Vi har over flere timer,noen dager sittet i en del møter med kommunen her ang. bosituasjon,startlån,bolig m.m men desverre ingen kan hjelpe,kommmunen er blakk,og de kan ikke gjøre noe med situasjonen. Men de ville se på saken,og hjelpe…OM de hadde hatt midler da,men nopp….det er bare tomt,skrapa,bunnen på pengesekken er bare tom…….Og dette er altså ikke noe nytt,eller noe ny info. Vi har over 3 års periode snakke med alle de her etater utallige ganger.Over alt,Men her i denne kommunen er det 2 år siden sist.Men altså ikke mye nytt siden da. 

Uansett så mente de at den forrige kommune vi bodde i stod egentlige ansvarlig for å hjelpe oss,enn denne kommunen vi er i nå….men hallo,de har vi og snakket utallige ganger med,uten at de kunne gjøre noe… tilslutt sa de bare…’ å det er dere ,den familien med så mage unger…

 Men Omsider så reiste han på kommunen her seg… “Vi kunne komme igjen utover neste år,om vi hadde funnet noe egnet hus og søke da,så kunne de se på saken når den tid kom Om det er noe de kunne gjøre da.Han måtte beklage det,men de hadde heller aldri hatt noen sinne en lignende situasjon som den vi var i no…

Så den var unik. Vi får bare regner med at den skrev seg inn i historiebøkene på rådhuset…ha ha Men saken vår er altså ,som vi og la veldig trykk og vekt på at vi trengte en bolig NÅ ,vi trenger finans,ikke neste år…men nå innen kort tid. Og ja vi har funnet en bolig for en tid tilbake som vi ønsker å kjøpe,som er bra egnet for oss,på størrelse og beliggenhet,men så var det de penga da.  Og det huset selges nå innen kort tid. Men det er desverre i en annen kommune,og da kan ikke de i denne kommunen hjelpe. Men heller ikke kommunen i den andre kommunen som huset ligger kan hjelpe. De er blakk over hele linja,hele landet  i følge han på kommunen, så da hjelper det jo ikke å komme neste år…det  vokser liksom ikke boliger som egner seg for oss på trær rundt om….vi har leitet i mnd vis….

 Vel de på komunen måtte de uansett si at de var iallefall imponert over oss. Men altså, nå hjelper jo det ikke å verken få frykt,angst,skjelvebyer eller ha bekymringer som fjell.Det verken hjelper eller løser noe.

” Men hva gjør dere no da”?..spør helsesøstra…for å komme tilbake til utgangspunktet her… vel,vi fortsetter med å ta en dag om gangen. Men alle som har anbefalt,komune,husbank,nav…osv…så kan den debatten legges herved død. Det finnes ikke noe hjelp der å få for oss akkuratt no. Men klart, kom de på en smart løsning,noe de overhode ikke hadde tro på (var sikkert bare noe de sa… ) så skulle de altså  ta kontakt så fort som mulig.

oj…det ble vel mye kommune snakk her no… 

Så da må vi over til minstejenta her da som nå har blitt like tung som en 10 kg sekk poteter,pluss noen poteter til…og laaang…Denne gangen var det overhode ikke noe artig å verken veie seg eller måle seg…Men å kjøre dukkevognen etterpå,en som som stod der…Ja DET var stas,den var hun  stolt over å kjøre altså…:)

…og ikke minst kjøre på storebror…

Men etter både veiing,måling,og en visitt innom helsesøstra for å se at alt var bra…Hun ble og litt overrasket over at hun hadde begynte å gå…..

Og så ble det vaksine i armen…Det var heller ikke noe stas…men fort glemt,for det var mye kjekt å leke med ute etterpå…Alt er i allefall bra med denne lille jenta.

Benjamin synes det var kjekt å puzzle…

og etter 20 minutter,som vi må vente etter vaksine,og mye koselig lek her,så var det tid for å dra videre,de andre skulle hentes på skolen. 

Ja det er full fart på denne jenta her…

Det blir da 3 mnd til neste kontroll,og så vi bare se da om vi kommer igjen her,eller om vi har flyttet vekk og videre. Det blir i allefall en tur på visning i helgen på en eiendom…..Helsesøster ønsket oss lykke til i allefall…!!!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna’

Første uka i november….

En uke går fort her i huset,for det er noe som skjer hele tiden og det er alltid noe som som skal gjøres.Men slik er det no hos de fleste og slik skal det no bare være og.Men det liker vi her i allefall.For oss er det normalt.Vi kjeder oss ikke iallefall.haha 

Uken startet med en tur i skog og mark.Og her synes vi det er viktig å komme seg ut.  

Vi har og  ønsket  hjertelig velkommen enda en fjortis inn i rekken av de  4 andre fjortisene fra før her i huset.Og det er altså tennåringen Joachim. Den lille lyshårede gutten har plutselig blitt en stor ungdom.

Vi har baket litt og besøket ender og svaner,og avsluttet en uke som gikk ganske raskt med en heldig pappa i hus som er så privilegert å få være far til alle skattene her i huset som er vår store,rike velsignelse.

Det er fortsatt mange ulike turstier å følge her i området,og alltid nye veier å oppdage, og her diskuteres det hver gang hvor en ny vei skal tas.Alle har meninger og ønsker,men vi kommer alltid til en enighet tilslutt…haha

Så vi labbet i vei innover i skogen,og med denne gjenger tar ting tid….

Alt mulig underveis skal liksom sjekkes ut…Og det gjelder liten som stor…haha

Er veldig mange koselige steder inni skogen…

Det merkes på naturen at høsten er på lell……

Selv om naturen begynner å bli grå no på denne årstiden,er det en viss  sjarm over det likevel.

Så hadde vi en ny fjortis i hus…Gratulere med Dagen Vår beste Joachim….Du er en snill,morsom og flink store og lillebror, vi alle er glad i….

Det ble både gave,kake og is den dagen også…

En annen dag i uka når de store var på skolen,fikk vi lyst å bake kanelboller,og her er det alltid hjelp å få…

Og denne karen synes det er stas å få bake…

Og jammen ble det gode kanel boller til slutt….

En annen dag fikk ender og svaner litt mat.Nå fikk de noen brødrester,men ender og svaner skal ikke ha det.De kan få vondt i magen av brød.

 

 Ei lita tulle som synes det er stor stas å se på ‘gakkene’…

Og så kommer vi til Farsdagen da….vi måtte gå litt vekk for her skulle de yngste være med å pakke inn en gave til Pappen…

Og pappen fikk en 6 pk vørterøl, en ny Janus ullunderskjorte~ (han fryser en del …) Og fine kort fra barna her…

Og når det er farsdag må vi klart ha kake.Og selv om vi  ikke har mye bakeutstyr her,klarte vi å lage en bløtkake,og her er det jo alltid en hjelpende hånd…

Og kake og is ble det,og den var veldig god…Her forsvant den i allefall….

Gratulere så hjertelig med Farsdagen beste Pappen vår.Du er den beste Pappen vi kunne fått.Takk for den du er for oss,vi er alle veldig glad i Deg!!!

Og selv om de to eldste jentene ikke er med her,så henger de seg på gratulasjonene av pappen…

Og pappen var fornøyd med både kake, is,kort og gave han ….og her var de andre like glad og….haha 

Og bare for å tilføye en ting….Her har pappen anlagt skjegg,noe INGEN i huset liker HAHA….Men han har gitt en ‘ deal ‘ med seg selv,at han skal ikke barbere seg før vi får hus….Så håper virkelig vi får hus snart…HAHA….

 

 

Følg oss Gjerne på facebook: ‘Huset med de 11Barna ‘

Så bra gjort.

Dette blir vel et lite skryte innlegg da,men samtidig et smart Tips som kanskje noen andre kan dra nytte av…Jeg synes i allefall at det er bra gjort!!!

No er det slik at vi har en morfar som bor i Bergen.Og det er en morfar vi alle er veldig glad i.Han bor åleine der siden mormor døde for noen år siden.Men morfar er altså en kar som klarer seg veldig fint.Han har vokst opp i et hjem der de måtte lære å både lage mat,bake og sy/strikke og mye annet. Det var slik de måtte lære før i tiden,men det var klart ikke noe gutta lærte alltid,men oftest forbehold jenter,men morfar lærte seg alt dette.I tillegg er morfar en handymandy mann i tillegg.Morfar kan det meste liksom :)Og dette vokste jeg opp med,en far som og lærte oss og alt mulig,for han kunne liksom alt mulig han. Men no er det altså ikke et skryte innlegg om morfar.Selv om det er myyye kunne vært sagt om han altså.

Når mormor døde for allerede 6 år siden,så visste vi at morfar ville klare seg helt fint.Han er en selvgående,selvstendig og selvhjulpen person.Men likevel var det et område han slurvet litt på,og det er noe mange enslige som gjør det samme.Og det er altså dette med middagsmat hver dag,eller i allefall noen dager i uken.Og dette er og noe som er tiltak for mange andre.Det er så mye lettere å steike seg et egg på en brødskive eller lage seg noe annet enkelt.Og klart dette går fint innimellom.Men noen ganger i uken burde man i allefall få i seg noe skikkelig middagsmat med grønsaker,fisk/kjøtt poteter m.m For Eldre som yngre er det viktig å få i seg godt med vitaminer og kalorier.

Og klart morfar lager seg mat,men noen gode middagsmatretter ble det sjeldnere og sjeldnere av.Mat i frysen har han,men det er vel dette med å tilberede og lage det til som ble mer og mer tiltak.Og klart det er forståelsesfull at det kan bli kjedelig i lengden å spise åleine,mat kan  smaker oftes bedre sammen med andre. Men det er ikke alltid så lett å gjøre noe med.Men ang.mat og middagsmat å tilbereding av det, kan vi klart alltids gjøre noe med.Han kan ikke ha frysen full i mat og ingen spiser utav den.

Men så her tilbake til august skulle eldste jenta en tur opp til morfar en helg. Da bestemte jeg og hun at da måtte hun hjelpe han litt med dette angående middagsmat m.m 

Vi er jo to personer som har jobbet og hun jobber fortsatt innom helse og med eldre og vet at det er viktig med sunn,god og variert mat i hverdagen.

Nå er ikke morfar en sånn gammel mann da,ikke i følge han selv,han mener jo selv han blir 27 hvert år….haha men en ting er vi enig om da,at han er ikke helt ungdom lenger…haha

Så før eldstejenta Caroline dro,drøftet vi litt hva hun skulle gjøre,lage,kjøpe m.m Det som er viktig når man skal lage middagsretter er å gå utifra hva man har i frys,kjøleskap,skuffer og skap.Det er slik man får brukt opp mat som en har liggende fra før. Og så lage menyer utifra det.

Så når hun kom dit gikk hun igjennom hva han hadde i frysen og i skuffer og skap. Og utifra det laget hun flere ulike  menyer.Etterpå så dro de ut for å handle inn det som ellers trengst/mangler på ulike butikker.

Caroline er og en jente med sunn fornuft.Hun bruker mye ‘mat appen’ der man kan se ukestilbud på de ulike    butikker,hun finner rimelig alternativ og kjøper mat på datovarer. Og ikke minst lager mye mat fra bunn.Så hun er godt lært opp hjemmefra…haha.

Så omsider satte hun i gang og lage mat.Mange ulike og varierte middagsretter posjonsvis,fordelte det i bokser og frøs ned.Da kunne morfar bare ta opp av frysen og varme det i ovn eller mikro.Det er ikke så tiltak i allefall.

 

Hun stod i flere timer å steket,kokte,skjæret opp,tilberedet og laget mange ulike middagsretter.

Det ble over 30 porsjoner omsider,og mange ulike middagsretter laget…

Så ble alle posjoner  lagt i ulike bokser og frøse ned

No hadde han hjemmelaget ferdigmat en god stund fremover.

Men nå for et par uker siden dro de to store jentene tilbake til Bergen.De skulle i et bryllup til en kusine,og såg da muligheten til å lage en ny ladning med middagsretter til morfar.Nå var de to,to som liker å lage mat og hjelpe.

I bryllupet de var i,skulle alle gjestene ta ulike morsomme bilder av seg og lime inn i en minne bok med en hilsen…

Men også denne gangen ble det mange ulike middagsretter og neste 30 porsjoner med middagsmat til morfaren.

Så no har han litt middagsmat fremover også,for det var tomt for middager fra forrige Gang.Og så regner vi med at det blir en tur til før året er omme.

Så det er her jeg må komme inn med bare litt skryt da.At det er så bra gjort  at både størstejenta først og ikke minst begge de to eldste ville gjøre dette for morfaren.At Eldstejenta tok seg tid oppi sykepleistudiene,praksis,lesing og praksis å dra dit.Vi skulle så gjerne gjort dette selv,men det har ikke vært så enkelt siste tider å tatt turen over fjellet.

Men Vi får håpe at vi kan klare å få til en tur før nyttår,alt kommer an på bo og flyttesituasjonen.Men så får vi håpe da at morfar er fornøyd,i allefall litt da….haha…Og det tror vi han er.

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna ‘

 

 

 

 

 

En liten feiring i all enkelhet…

Her i huset snakker enda de yngste barna om et artig arrangement vi var på den 31.oktober.Dagen der mange barn og unge feiret Halloween.Men her i huset tar vi total avstand i fra en slik feiring.For her har vi hatt som tradisjon å dra på ‘Hallovenn’ i stede ~ som er et alternativ til den dagen.Og det er like stas vært år.

Vi har lagt ut noen bilder på Facebook siden ‘Huset med de 11 Barna’. av de som var på hallovenn !!

MEN Det er altså ikke det dette innlegget skal handle om.For her har altså en ny mnd. begynt og et nytt start skudd for en del bursdager her i huset fremover. Men slik har det vært i mange år og her gleder de seg klart til det.

Og førstemann ut er altså størstejenta i gjengen her Caroline.I fjor ble hun altså 20 år, og det var klart en ny milepæle i livet.Og selv om hun blir 21 i år,må jo det klart markeres.Og selv om hun bor i Oslo og er for tiden i praksis,og er ganske opptatt,så må vi klare å få til en aldri så liten sammenkomst og feire litt med gave og kake.Så da tok hun turen hit med toget.

♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡

Så da må vi gratulerer så hjertelig med dagen til den beste storesøster til gjengen her.Som alltid er så snill og gavmild og stiller opp.Virkelig en raus søster som gir mye av seg selv og sitt eget til familien sin.

Vi er utrolig takknemlig for denne jenta, og hun kunne vi aldri vært foruten…ikke  noen av oss.

Og mens de andre barna var på skolen var det god hjelp å få av de to små her til å lage kake og pakke inn gave.

Og selv om det ikke er den store feiring,så er det klart stas med det vi kan klare å lage til.

Det er ikke mye av utstyr,fine,kakefat,kopper og service her Men vi får bruke det man haver og gjøre det beste utav det.

Men jeg for min del føler klart å ha en slik aldri så liten bursdags feiring uten både blomster duk og fint service er ganske amputert….haha men,men noen kameler må en bare svelge når man ikke har de mulighetene akkuratt nå…

 

Benjamin er i allefall veldig flink til å røre og mikse sammen da……

Og minstemor er veldig flink å  smake /sleike etterpå…haha 

Vel…det er han og god på da,men siden vi laget to kaker fikk de smake hver sin….

…dette synes hun var stas altså…

Mmmm….Ja dette var jo godt….slurpe…sleik…

Det ble altså et stooort….Gliiiiis….haha 

Og kake ble det,vel og merke en enkel pavalova med krem og bær.

Og tradisjon tro,en brownies,men med smørkrem oppå…

Så da ble det i all enkelhet både kake,sang og gave.Og da var jo alle fornøyd.Liten som stor. Og det er jo alltid det viktigste…!!!!

Og om noen dager er det på’n igjen med litt kakebaking…For da er det nestemann ut her som fyller år. Og her gleder de seg til kake igjen. ha ha

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’