Fyyy for en ekkel opplevelse…..

Ja noen ganger kan uforutsette ting skje. Kanskje ting og opplevelser en aldri noen sinne kunne drømme om kunne skje på forhånd. Og som alle andre sier,så tenker man at dette er jo ikke noe som skjer oss..

Men alle som er mennesker kan oppleve mange ulike ting,både på godt og vondt. Uansett,jeg må bare si…Fyyy for en ekkel opplevelse. Bare ved tanken, får en både ‘skjelve byer og hjertebank av. Altså forrige helg skjedde det altså noe utrolig ubehagelig her i ‘huset’…eller kanskje vi bør endre til ‘hytten’…

Og det er noen ganger ulike ting kommer bust på en,men da er det bare å tenke og handle raskt. Og det er ofte etterpå at man setter seg ned og går igjennom ulike reaksjoner. 

Dette handler altså om Pappen her i huset. Bare for å ta en kort oppsummering på han,så er det utolig nok (tiden går fort…) over 2 år siden han opererte vekk magesekken og litt av tarmen. Han har i de to årene rast ned i vekt,men siste året har det vært stabilt,så lenge han spiser nok og ikke går for lenge uten mat. 

Siden litt av tarmen er og fjernet,så hadde den i oppgave å suge opp næringsstoffer fra maten og over i kroppen. Men den delen er altså vekke,og derfor må han jevnlig ha inn Jern,B12 og D- vitaminer. Om han ikke har tilstrekkelig med dette i kroppen blir han trøtt,svimmel og kaldsvetter ofte.  i utgangspunktet er dette regulert til det rette fra legene,men de siste B12 tabelettene han fikk,synes han var svakere enn de første. Så siste tidene er han til tider følt seg litt trøtt,spesielt på ettermiddager. Han er svimmel og noen ganger om han ikke får nok og raskt nok mat i seg kaldsvetter han. men det er altså kroppen som reagere på og det er og  kroppen som regulerer dette. Så uansett hvor vi skal,går,drar m.m så må vi ha noe ekstra mat med,alltid noe frukt ,kjeks,boller eller annet etende som han kan putte inn når han kjenner  plutselig matsult. For det kommer noen ganger sånn helt  plutselig. 

Men ellers er han bra og frisk sånn sett,men han føler likevel at det har vært et veldig press over lenger tid i forbindelse med boligjakt og en del andre ting. Og det kan gi utslag på sikt,men ikke nødvendigvis heller. Det blir bare mer eller mindre spekulasjoner. 

Uansett alt begynte med en helt vanlig og rolig kveld. Det er helg,barna er lagt for mange timer siden.Pappen hadde sovnet på sofaen,som stort sett skjer hver kveld. Merkelig det der at slike ikke kan gå å legge seg med en gang liksom…ha ha  neida,de skal alltid ‘sove’ litt på sofaen først…Og tror nok at flere har en slik (u) vane…ha ha 

Minstemor hadde vært litt forkjølet de siste dager og var litt tett i nesa når hun sover. Jeg hørte hun begynte å sutre litt inne fra rommet og gikk inn til henne. Jeg Sa før jeg gikk til Pappen at nå måtte han ikke sove mer på sofaen,men heller  gjøre seg klar å gå å legge seg. 

Jeg blir værende inne hos minstemor noen minutter og hører Pappen begynner å gå på badet. Så hører jeg at dusjen slåes på,han tenkte da vel å ta en rask dusj før han legger seg. Jeg er kommet ut fra rommet minstemor sover på,og begynner å slå av lysene. Hører da en dunkelys fra badet som blir bare sterkere og sterkere. Jeg lurte veldig på hva som skjedde,hadde han tenkt å rive ned hele dusjkabinettet.Hallo vi leier bare her da…..Det hørtes nesten slik ut at han skulle rive ned alt der ute. Det har gått ca ett minutt med dunking,da jeg må bare gå ut for å se hva som skjer. Hele huset blir jo vekket av den fæle dunkingen. Jeg åpner døren til badet og ser at dusjen står på fullt og inni står pappen og har et kraftig krampe anfall. Jeg styrtet bort og får skrudd av vannet, Jeg prøver å snakke til han,men han er total u kontaktbar. Men han krampholder seg i dusj veggene og tramper i gulvet og rister noe voldsomt i hele kroppen. øynene stirrer stivt i taket,han svarer ikke når jeg snakker /roper til han flere ganger. Jeg får på han et håndkle og må få han ut av dusjen og ned på toalettet. Men det var ikke så lett. Han kjemper imot og krampholder seg fortsatt fast i dusj veggen. Nå har jeg jobbet mye innom helsevesenet over mange år og har sett både anfall og kramper i forbindelse med både epilepsi og andre sykdommer,og det viktigste er å ‘passe på de’,så de ikke skader seg eller andre.Jeg er og heldigvis utstyrt med muskler,så jeg klarte å få han ut av dusjen og ned på toalettet. Der fortsetter skjelvingen et par minutter til mens jeg holder han godt fast. Så plutselig,kommer han til seg selv og lurte på i all verden hva som skjedde.Han kaldsvetter…Nei  han husker ingen verdens ting,og dette varte i ca 5-6 minutter totalt. Han husker at han stod i dusjen,og etter det vet han ikke noe før  at han mimrer langt vekke at han blir dradd ut og blir sittende på toalettet og jeg støtter  han…og skjønner ikke på hvorfor det skjedde,eller at jeg står der…

Etterpå var han helt fint igjen,det kom like fort som det gikk. Ja fyyy dette var altså en skikkelig ekkel opplevelse,så uventet og brått og så uforutsigbart. Var skikkelig skjelven lenge etterpå. Det verste er jo at man ikke får overhode ikke noe kontakt når en roper. Og selve krampeanfallenen er og fryktelig ubehagelig.

Det er jo klart en helt annen sak om noen hadde epilepsi,så er det mange med den sykdommen som har anfall innimellom,eller de med diabetes har føling m.m men når man aldri hadde tenkt tanken en gang at dette kunne skje,og at det kommer så brått og brutalt ,og ikke minst personen som har anfall blir helt ‘en annen’ omtrent,så er det skikkelig ekkelt.

Og dette har altså aldri skjedd før. Og så tenker man,hvorfor??? i utgangspunktet har all anfall en eller annen grunn.enten fysisk og psykisk. Og en regel er og at når noen har slike anfall for første gang og man vet ikke hvorfor de kommer,så skal det i allefall meldes i fra om,og vurderes med evnt en sjekk. 

Dette var seint på kveld,mot natt,og siden han var helt fin etterpå så sa jeg at vi kan vente til morgenen etter før vi ringer legevakten og spør de hva de mener skal skje videre. Så han sov godt den natten,og neste dag ringte vi legevakten og sykepleieren gav han en time litt seinere ut på ettermiddagen. 

Jeg synes at det er veldig bra at de tar slike ting seriøst. For tenk om dette gjentar seg igjen,og ikke minst når han feks kjører bil,at han kjører barna til skolen…at et slikt anfall kommer brått og uventet…det kan virkelig skje store ulykker

Han fikk klart ikke kjøre ned til legevakta da vi dro ned,så da var det jeg som ble sjåføren.

Det ble ikke mange minutter venting før vi fikk komme inn til en lege. No måtte jo jeg være med,siden det var jeg som fikk se og oppleve hele anfallet,når det skjedde,hvor lenge ,hva som skjedde m.m Pappen husket ingenting…

Vi visste ikke hvor lenge vi måtte vente her,eller hvor lang tid alt tok,hva de evnt ville gjøre m.m så minstemor ble med oss. 

etter å ha forklart for legen alt som skjedde,tok han noen tlf og skrev div på pc før han henviste oss utigjen på gangen for å vente litt lenger. 

det er helt greit å spise en brødskive når man må vente så mye.

Etter en stund bestemte de seg for å sende pappen videre på sykehuset,på akuttmottaken. Der skulle de ta div. blodprøver og CT av hode. 

Så da bar det i vei opp til sykehuset,og her er det bare en korridor mellom legevakta og sykehuset,så det er veldig greit sånn sett.

På akuttmottaket fikk han tildelt en seng,og så var det mer venting. 

Etterhvert begynte pappen å kaldsvette og kjente at no må han bare ha noe mat, og det fikk han og da kom det seg med en gang.

så kom det en sykepleier og informerte litt,etterhvert kom det en fra labratoriet som skulle ta noen glass med blod.

og så kom etterhvert legen som var på visitt og tok full undersøkelse.Og da sjekker og utfører legen alt mulig øvelser som kan avdekke noe avik fra hode/hjerne m.m feks peke på nesen, øvelser angående balansen,ulike reflekser, syn/øyner osv

Og alt var helt fint og normalt.

Så ble det mer venting før han skulle klargjøres til CT. Og da måtte de legges veneflon inn for det skulle gies kontrastveske. 

 

Før han dro på CT tok de og en EKG av hjerte bare for å utelukke at det kunne være noe der.Det var og fint.

Og mens pappen var på CT undersøkelse ventet vi og då sovnet omsider denne lille jenta…man blir trøtt av venting.

Etter undersøkelsen drøftet de videre hva som skulle skje videre med Pappen.Og de kom frem til at de ville ha han innlagt over natten for observasjon.

De tok og en hjerteovervåkning hele natten.

Neste dag kunne vi ikke hente han er utpå ettermiddagen for han ventet svar fra div undersøkelser og blodprøver m.m 

Da var vi altså på lekeplassen å ventet.Som ble nevnt i forrige innlegg.

Men  til no var altså alle prøver og undersøkelser helt fine.De sjekket og alt av jern,B12,div vitaminer og det var normalt.Så da får han i seg de rette dosene.

Men han har enda to undersøkelser han må igjennom og det er EEG og MR av hode.Og det er det venting på, og det kan ta  et par uker.Inntil de er tatt så fikk altså Pappen muntlig kjøreforbud.

Så da er det jeg som må være sjåfør over alt og har vært det og hele denne uka og vil blir det og  inntil de undersøkelsene er tatt.

Men så her en dag fikk han telefon at han kunne komme på MR,så da la vi i vei dit.Og det var på kveldstid.

Dette har han gjort mange ganger før,men av mage/tarm og ikke hode.

Og mens pappen lå i trommelen satt vi og ventet i bilen.

Godt med litt kjeks å spise mens vi venter.

Og godt med en bilinteressert storebror som viser lillesøster alle funksjoner i bilen…og hun trykker jo på alt hun….

Og noen av de andre som var hjemme,ble veldig glad for et par gummihansker som ble med fra sykehuset…haha 

Så da inntil videre må vi bare vente på neste undersøkelse,og svar på denne siste …..

Og håper og satser på at de prøvene er og fine. 

Legen på sykehuset sa til pappen at alle prøver til da var fine,og alt såg bra ut,og lurte på om han kanskje hadde  opplevet noe traumatisk siste tider.

Nei sa han,men han sa det har vært er fryktelig press og ett trykk angående husjakt,bosituasjon og alt rundt det,og ikke minst et par andre ting som har lagt å presset over lang tid,så kan faktisk det være det som kan gi et anfall,at kroppen rett og slett reagerer slik. Og klart når han i tillegg sliter litt med mat,vekt m.m

Men uansett,veldig bra at de ikke har funnet noe,og satser på at det er heller ikke mer å finne på siste undersøkelsen. Men det glemmes nok ikke helt med det første den ekle opplevelsen i alle fall  og godt at det gikk bra !! Og ikke minst så flott at det tas på alvor slikt og at de undersøker det.Det beste angående  kjøring var og at hadde han vært bevisstløs så hadde han fått kjøreforbud i 1 år.og det hadde blitt veldig vanskelig her i huset.Men siden han var ukontaktbar så blir det kun midlertidig og til div. undersøkelser er gjennomført.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne gjerne på facebook; 

24 kommentarer
    1. Uff det var veldig dramatisk! Godt at han er frisk og rask igjen, men kroppen sier ifra når nok er nok! God søndag alle sammen! Klemmer utdeles til alle!

    2. Uff dette måtte være skummelt for deg da det sto på. Jeg hadde blitt livredd om noe slikt hadde skjedd her. Men jeg hadde nok gjort mer eller mindre det samme som deg.
      Flott at du fikk han ut fra dusjen og at det roet seg.Høres ut som et epilepsianfall, men det kan jo selvsagt være noe annet også. Stress er jo noe som kan føre til mye, og dere har jo hatt stress og usikkerhet rundt dere.
      Jeg håper at de finner ut hva som forårsaket dette, og at han ikke får flere slike anfall.
      Klem <3

    3. tusen takk for klemmene Mimremor: nei det var ikke noe å annbefale det der. Det var langt i fra noe man tenkte på i det hele tatt som kunne skje. og ikke minst skikkelig ekkelt. Men sant som du sier,og som legene tror og at kroppen gir beskjed og sier i fra. og det er nok sikkert slikt som har skjedd her. og den kan gi beskjed på ulike måter og. Men heldigvis så fant de ikke noe,og alt ser fint ut.Og han føler seg fin etterpå og. satser på at det var bare et engangstilfelle.klemmer i retur.

    4. Hei Sykepleier: jo i utgangspunktet er det likt ,men i dette tilfellet spurte legene hvilken tilstand han var i når anfallet skjedde.
      Og da for å skille så ble det forklart slik at han var ikke segnet om og var bevisstløs.som om noen som besvimer og ligger nede, og man har ikke kontakt med de.De må da ha frie luftveier m.m

      I dette tilfellet var han ikke besvimet,heller ikke segner om,lå ov var bevissløs.men han stod og klamholder seg fast for å ikke falle og samtidig hadde skjelvinger og rykninger i kroppen.Men man fikk ikke kontakt ved å snakke til/rope.
      Det var for at legene skulle skjønne tilstanden,at det var en
      forskjell.
      Og dette var noe legene forstod.og såg forskjellen og sa ikke noe på det.

    5. Hei Belle: ja det var ikke akkuratt noe kjekk opplevelse.skikkelig ubehagelig.Men heldigvis gikk det fint,mye kan og kunne ha skjedd ved slike anfall.så satser på at alt til slutt er fint og at det var bare dette engangstilfelle ja.

    6. Huff da! Håper dette var et engangstilfelle, og at han snart er seg selv igjen. God bedring til han, og all mulig lykke til, til dere alle. Men ta det som et tegn på at dere ikke må satse på flere barn nå. Det BLIR vanskelig om pappaen f.eks får kjøreforbud. (Vet at du hater at noen legger seg borti størrelsen på barneflokken, men det er veldig godt ment <3)

    7. Takk for svar 🙂 Skjønner hva du mener! Lykke til med utredningen!! Skjønner at opplevelsen var ekkel, du er flink ☺️

    8. Leser bloggen din sporadisk . Tøffe påkjenninger du /dere får . Du er sterk og positiv 😀 tenkt på det med vitaminer . Dersom mannen din ikke opptar b12 fra mage/tarm så bør han kanskje få b12 injeksjoner … eller får han det ? Mange som ikke opptar B12 og legene setter mange feilaktig på tabl når de trenger injeksjon .nivået blir høgt når man går på injeksjoner ( gjerne 1400) mens leger ofte sier seg fornøgd med at pasienten er innenfor reg grenser) B12 mangel kan gi alvorlige konsekvenser. Ønsker dere alt godt !

    9. Føler med deg som måtte være vitne til dette. Tøff situasjon å stå i. Sender deg varme tanker. Livet kan virkelig by på ubehag innimellom. Nå får vi håpe at ting roer seg ned på alle måter framover. Hvis dette ble utløst av stress(vet at dere ikke vet det enda) så er det en stor tankevekker dette ❤
      Kan dessverre ikke gjøre annet enn å ønske han god bedring og krysse fingrene for at det aldri skjer igjen.
      Tvi-tvi

    10. Kjäre deg Mamma til 11 barn.😊👍. Du er fantastisk sterk. Du gjorde en god jobb. Fryktelig når slikt skjer,og du har så mange og passe på. Godt det har gått bra. Dere har jo värt igjennom töffe tider,med husjakt og avslag. Jeg syntes det er enestående.Nå må dere få dere det rette huset.Det er vi mange om og be om. Herren rikelig velsigne og styrke dere,og fullkommen legedom over pappa,n. Hilsen fra oss med klem.🙏❤️

    11. Hei på deg poesimylife: litt treg i svar.Det er ikke internett her og derfor blir det sånn ‘nå og då’ svar innimellom…men svar kommer…
      Nei det var skikkelig ubehagelig opplevelse,men godt det gikk bra og at alle prøver til no ser fine ut.er bare en igjen.så det er nok mulig pga press kroppen kan løse ut anfall og. Satser på at det var et engangstilfelle ja. Har jobbet i mange år innom helsevesenet så har sett og opplevet mye,så det var ikke noe fremmed,men klart det blir ekkelt når det er sine egne…
      Så de finner nok ikke utav det på prøver heller om det gjelder et psykisk press.men det er liksom bare den eneste forklaringen på det.så må bare tro det går bra.vi jobber i allefall videre på husprosjektet og håper det løser seg snart og.fin uke videre til deg og dine .stor klem tilbake.

    12. Tusen takk for gode ord. Sykepleier: det gikk veldig fint,har sett og opplevet/vært med på veldig mye oppover over 25 år innom helsevesenet.Men er skikkelig ekkelt når det skjer med de nærmeste…Satser på at det var et engangstilfelle og at de ikke finner noe på utredningen.fin uke videre til deg…

    13. Tusen takk mammatilhjertesyktbarn: tenker det går helt fint.satse på det. Alle prøver er bra til no og det er bare en igjen.satser den er fin og. Tenker det har sammenheng med press siste tider.Er ikke så mange andre forklaringer.så satser på at det var og et engangstilfelle.Fin uke videre til deg.klem herfra.

    14. Hei på deg Torille: koselig at du stikker innom av og det.Det setter vi stor pris på. Joda han har egentlig alltid fått B12 injeksjoner. Men for snart 1 år siden da han var igjen på kontroll på sentalsykehuset så han at noen ganger var han trøtt og svimmel m.m då sa legene at han kunne begynne heller på B12 tablett som han tok annenhver dag. Da ble det mer jevnt inntak enn injeksjon 3.hver mnd som han pleide få. Og han merket fort at det var mye bedre for han. Så det har han prøvd snart 1 år og føler det er bedre. Han får heller jern injeksjon no og ikke tabletter som tidligere.
      Etter alle blodprøver de tok no på sykehuset var alle de prøvene fine og. Helt normale doser med både jern og b12( d vitaminer noen gang) så det andre ting som gjør han svimmel m.m Men han selv merker det ofte når han må ha mat,eller kroppen har fått lite mat. Da kaldsvetter han og må ha mat med en gang…
      Men tror at både det presset og trykket siste tider har noe å si og en kropp som er ikke helt 100%

    15. Lenge siden du har oppdatert 🙂 Håper det bare betyr at det er travle dager, og at det ikke er funnet “noe galt” med pappaen. Fortsatt god helg 🙂

    16. Hei på deg Bjørg: det er full fart her ja,og alt vel sånn sett,men hovedgrunnen er at vi ikke har internett,så det blir dårlig med nettbruk ….

    17. Kjære deg Unni.Tusen tusen takk for alle gode ord.Det går fint her. Er uten nett,så det blir litt seine svar.
      Vi satser på at det var bare et engangstilfelle det med pappen.alle prøver til no er fine,satser på at det samme er med den siste.Har sett mye slikt gjennom mange år i helsevesenet,men er klart veldig ekkelt når det skjer med sine egne.

    18. Og så må vi bare tro at det ordner seg snart med hus. Vi har enda tøffe tider fremover,og står enda i tøffe situasjoner,men vi må bare stole på at Gud er med og har kontroll.og så jobber vi på.

    19. Tusen takk Kanutten: takk for gode ord. Ja vi satser på at dette var et engangstilfelle. Skikkelig ekkelt når det er ens egne.Men det er nok presset som vi står i som mest sannsynlig har utløst det,at kroppen reagerer. det er ikke stress,for han stresser ikke.men trykk og press i tøffe og gjennom tøffe perioder.Men vi må bare se lyst fremover. Og tro at ting ordner seg snart.Fin søndag til deg og dine.klem herfra

    20. Hei på deg Bjørg: det går fint med pappen og satser på at det var bare et engangstilfelle. Prøvene er fine,bare en igjen,så satser på at den er og fin.Og da er det nok bare presset og trykket vi er i som mest sannsynlig kroppen har reagert på. Det er ikke så mange andre løsninger.Men sånn er det noen gang at det kommet uforutsette ting…alt avgjøre hvordan en takler det.Og det gjelder nok alle,om de har 2 eller 10 barn…haha
      er ei godt voksen dame her som følger oss,som har 14 barn( alle voksne) og hun har opplevet mye oppover.på godt og vondt.. De har og flyttet mange ganger. Og livet er ikke lett alltid,man er ikke lovet et lett liv,spørsmålet er hva man gjør i den delen av livet som går i daler,hva fokuserer man på…Og hun sa at det er barna hennes b.l.a som var håpet,trøst og hjelp gjennom dager som ikke var like gode.At hun var så utrolig takknemlig at hun hadde de.
      Og det samme sier vi.Barna er stor støtte,man står og går sammen.og de gir en stor glede i tøffe tider,men og i gode tider.Det er godt å dele livet på denne måten.og det er godt å høre andre med mange barn ser samme på det slik.Så vi tar en dag om gangen.jobber på. Og med store doser tro og håp,så står og går vi gjennom oppturer og nedturer.fin fin helg videre til deg og dine.klem herfra

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg