Det er perioder i livet der man ikke alltid føler man bidrar så veldig mye i samfunnet. Klart når noen jobber og har inntekt, bidrar man med å betale skatt. Gjør du en innsats på en arbeidsplass bidrar man også i samfunnet på ulike måter. Men bare de å handle mat på butikken bidrar man,eller unngå at mat kastes. Eller man er inkludert i en organisasjon, gir,eller støtter de som har lite eller ingenting,eller andre saker i samfunnet. Bare det å være frivillig hjelper, være sosial, skape noe, eller andre måter å støtte og bidra på,så bidrar man.Det er veldig mange andre  ting på mange ulike områder der man kan være en bidragsyter.

Men så er det jo noen ting  i samfunnet da,som man føler er veldig viktig å være med å  bidra med,mer enn andre ting. Og der har altså noen i vår familie bidratt både for en stund siden, for litt siden, no nylig,og kommer til å gjøre.Så flere vil det nok bli etterhvert, garantert. 

Og det er å bidra med å redde Liv. Ved å bli en blodgiver !!!!!

 Vi kan skru tiden helt tilbake,til over 20 år, da pappen her i huset første gang meldte seg som blodgiver på Haukeland sykehus. For vel 25 år siden var han på Haukeland sykehus på et portør kurs,og var der i en praksis periode. Han fikk med seg mye som skjedde på Sykehuset. Også dette med å verve seg som en blodgiver.

Han meldte seg,og  gikk der fast i mange,mange år og det har blitt tappet  veldig mange liter blod, og har nok reddet mange liv over de årene. Men da han selv syk for noen år siden,var det han som måtte få blod,og siden da har han ikke kunne gitt mer blod,selv om han så gjerne skulle ønsket. Men da må bare stafettpinnen gå videre.

Flere av barna i gjengen vår har fulgt denne reisen til pappen da de var yngre,og har vært med flere ganger på blodbanken da pappen var der å gav. Og når eldste jenta her var passert 18 år og hun begynte sin drøm,og gikk på sykepleier utdannelse m.m har hun og bidratt med å gi blod. Samme med nest eldste jenta. Hun har og bidratt med å gi blod. Men har vært litt av/ på siste året. Eldstegutten som nylig ble 20 år,og som er i militærer har ikke rukket det før pga skolegang og militæret,men skal allerede nå i påsken melde seg som blodgiver på blodbanken.Så da blir det noen livsviktige dråper fra den gutten og. 

Og nestemann etter han,18 åringen,vil og etterhvert være med å bidra med å gi blod.

Men så er det mammen her i huset da. Etter mange år med graviditeter og amming har man ikke hatt lov å gi blod. Og det har jo klart vært veldig dumt,men når pappen har gitt over mange år,er det iallefall noen som har bidratt på det området. Men siste årene når pappen har vært syk,og han har ikke kunne gjort det lenger,har tanken vært der flere ganger med å fortsette der han slapp.Men så har det vært veldig mye annet på gang,og det har ikke akkuratt vært fokus på dette området. Men klart når de to eldste jentene har bidratt ,så er det iallefall ‘noen’ som holdt det gående.

Men nå ved årskiftet begynte eldste jenta som jobber på sykehuset, å snakke om at blodlagrene på sykehuset begynner å minskes,og de sliter med for lite blod. At både gamle og nye blodgivere måtte melde seg. Og da tenkte jeg at ,nå for jeg endelig  steppe inn og å bidra på det området. Jeg har næmlig en blodtype som er sjelden og bare 15 % har i Norge,og det er 0 rh-. Det som og er fint med å ha blodtype O er at det kan gis til alle type mennesker. Og bare det at man kan bidra med å redde liv,så er det mer enn god grunn nok. Herfra er nok å dele.

 

 

 

 

Rundt tiden før og etter nyttår gikk sykehuset  ut om ‘mangel på blod’.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så da var det bare å ta turen til blodbanken å melde seg da. klart man må bidra når man har muligheten. Der måtte man fylle ut opplysninger via et skjema,bli med på en samtale og etterpå ble det tatt en blodprøve som skal sjekke både jernlager, blodtype,smitte eller andre ting i blodet m.m 

 

 

 

 

 

 

Når folk gir blod på blodbanken er det viktig å drikke,så det er alltid tilgjengelig drikke å få vann,brus,kaffe,kakao,suppe,juice m.m Ellers er det vikitg at man har spist før man gir blod, og det er og alltid noe å spise på, frukt,rundstykker,sjokolade,kjeks m.m 

 

 

 

 

 

 

Man kan ikke gi blod med en gang en har meldt seg,siden blodet skal sjekkes.Men de ringer noen uker seinere for å be deg komme å gi blod om alt ser fint ut. Og så får man gjerne med noen jerntabeletter for å fylle på med et godt jernlager i blodet. 

Minstejenta var med og fikk sin egen brus,det var stas. Vi fikk og velge en gave, det er en takk for de som melder seg / gir blod. 

Så da er de bare å vente de ukene og spise på litt jerntabeletter,så ringer de når alt er klart….

 

 

 

 

 

 

 

Og så kom telefonen fra blodbanken. Alt var klart,nå var det bare å komme opp å gi blod. De likte best at man bestilte en tid når man kunne komme. Men akkuratt denne dagen skulle faktisk pappen og innom sykehuset,bare at han skulle på medisinsk dagpost. 

Og da passet det fint at vi svinget innom blodbanken først,så da tok vi det samtidig

 

 

 

 

 

 

Og minstejenta var med denne gangen også,for hun synes dette er veldig interessant. Og etter utfylling av skjema,en kort samtale m.m Så var det å sette seg i stolen for tapping. Og mintejenta fikk sitte på en egen stol for å følge med og se på. 

 

 

 

 

 

 

 

Det var en ung,flink og hyggelig sykepleier som skulle stikke,og minstejenta pratet og spurte om alt mulig, til den minste detalj.Men den smilende sykepleieren synes det var bare koselig hun, og svarte så godt hun kunne på alt jenta lurte på.

 

 

 

 

 

 

 

 

Omsider da en pose var fylt opp,synes absolutt minstejenta at det lignet på blåbær,hun fikk kjenne på blodposen som var varm og fikk vite at,tenk , denne posen kan redde 3 liv. Hun poengterte virkelig at når hun blir stor,da skulle hun og gi blod og redde liv. 

De tappet og  7 – 8 glass ekstra,for det hadde kommet en ekstra bestilling på akkuratt dette sjeldne blodet. Så det var jo klart gøyt å høre at akkuratt mitt blod var viktig. 

 

 

 

 

 

 

 

Etter tapping måtte man sitte ca 15 minutter og slappe av før man kunne gå. For å evnt unngå blodtrykksfall. Kan ikke skryte av at ‘det å sitte i ro’ og ‘slappe’ av er  akkuratt min sterke side… ha ha

Men gikk veldig fint dette. 

 

 

 

 

 

 

Men da var det bare å lese arket:  ‘Når du har gitt blod’  og  prøve å drikke opp halv literen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og minstejenta, ja hun hadde fått lov å få sin helt egen stol hun,og den kunne gå ‘opp og ned, opp og ned’…… Akkuratt som tannlegestolen. Det var visst veldig stas.

 

 

 

 

 

 

Etterpå  da vi skulle gå fikk hun og en brus og et rundstykke å ta med seg,og så kunne vi velge en gave. Og hun fikk velge,og valgte en termokopp,for den kunne pappen ha i bilen å ha kaffe på. Ellers kunne man velge sekk,glass,kopp,drikkeflaske m.m Noe skulle jo man få for å bidra.

 

 

 

 

 

 

 

Og så bar det i vei bort til et annet bygg,bygg 3A,der lå medisinsk dagpost. Der skulle pappen. 

Han skulle næmlig inn for å få Jern intrevenøst. Da pappen ble syk for en del år siden,fjernet de magesekken hans og en del av tarmen. I den tarmen skulle alle vitaminer suges opp og videre ut i kroppen. Derfor mangler han hele tiden alt av vitaminer i kroppen og må få jevnlig tlskudd. Både av B12, jern og alle andre vitaminer kroppen trenger. Han går på både tabeletter, mikstur,men B12 får han som sprøyte,som eldste jenta setter innimellom,og jern har han fått både som tabelett og mikstur,men det er ikke nok. Derfor trenger han jern intrevenøst, for det gir best effekt på han. Ellers blir han,og har vært, veldig slapp,energiløs og sliten uten  de her tilskuddene i kroppen. 

Men no hadde han altså endelig blitt henvist av en ernæringsfysiolog til dagpost,for å få jern intrevnøst,siden det har han fått en gang før, og hadde god effekt på han. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og her måtte han først ha en samtale med lege, få koblet på,og det skulle først inn en liten pose jern,deretter skylle,og en liten pose væske inn. Så dette tok ca 1 1/2 time. 

 

 

 

 

 

Og her fikk også minstejenta være med å se hva en sykepleier gjorde ,satte inn nål i pappas arm m.m Også fikk hun en tom sprøyte,klistermerke og netting på hånda. Det og var veldig stas,og så kunne hun vise til de andre som kom fra skolen litt seinere.

 

 

 

 

 

Og det var jo litt morsomt da,pappen fikk inn ‘hjelp’,og mammen gav ut ‘hjelp’. Men må jo si at mammens hjelp bidrar mer og til flere ,enn pappens hjelp. Ha -ha 

Men uansett, veldig givende å kunne bidra.Det gir absolutt en god følelse.  Så anbefaler de som kan og har mulighet å bare melde seg og å være med å bidra. Det trengs enda flere som kan gi blod.Og så er det veldig bra at flere i gjengen vår er med på dette,og vil bli med etterhvert. Og ser at dette er viktig.

 

Så da er det bare å knaske på et par brett med jern tabeletter til neste gang man kan være med å bidra igjen,som blir mot sommertid. 

 

—————————————————————————————————————————————–

 

Blod er livreddende behandling ved skader og ulykker, for kreftpasienter og ved operasjoner og kompliserte fødsler.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’