Altså her jobber vi på, og vi jobber på spreng. Og selv om mange tror ikke at vi gjør det,så gjør vi altså det. Vi jobber altså med å få takk på en bolig snarest mulig,for no skal vi flytte,og vi må ut snarest.Og snarest vil si, innen kort tid,et par uker maks, og no MÅ det bare skje!!! Vi har hele tiden sett etter boliger,overalt.Og mange tror at vi har liksom bare ‘funnet’ ut at vi omtrent skal ‘slå oss til ro’ med bosituasjonen,eller at vi ikke gidder å stresse,men satse på at en bolig vil komme omtrent flytende bortover vannet.Eller dalende ned fra himmelen,men det er altså ikke tilfelle. Vi tror ikke det. Vi må klart jobbe for å få noe,ellers får man ingenting. Enkelt og greit.
Vi har overhode ikke funnet oss ’til rette’,heller ikke ‘slått oss til ro’ med situasjonen her heller osv. Nei langt i fra, vi jobber på,og jobber på. Den som tror at vi slår oss ’til ro’ med at vi synes det er skikkelig ‘digg’ å bo i banan kasser hele tiden,tror desverre feil. Det synes vi overhode ikke er noe super stas. Ikke i lengden i allefall.Og her har vi villet flytte ut fra dag en faktisk. Det var bare en mellomstasjon. Men vi har som sagt tidligere, så har vi pga,skolen og barna, konsentrert oss om dette fylket. De har ikke lyst,og ønsker ikke så langt det lar seg gjøre iallefall,å bytte skole. For de trives så godt,og vil helst ikke bytte til en annen skole. Men så har vi sagt,må vi,så må vi.De er villig,i allefall de to ungdomsskole gutta,å ha fint 2 timers en-vei skolereise,om det skulle bli aktuelt.
Så derfor har vi siste tidene konsentrert oss mest om fylket,og at vi vil kjøpe,ikke leie. Men no vokser jo ikke alle hus,passelige hus som vi ønsker,eller et egnet hus for så mange,ikke minst et småbruk som vi helst ville hatt,på trær. Og det var litt kjedelig da når den forrige eiendommen vi såg ble solgt før visning. Men man misser ikke motet av den grunn. Det er bare å ‘kjøre på’ og leite videre.Og som vi sa den gang, at da må finnes det noe bedre, og det tror vi på.
Men no må vi altså bare ut,så da har leitingen siste dager vært på hus med eiendommer der det finnes sånn ok med lagringsplass. Vi har en del ting med oss fra Bergen,da vi hadde et bra stort hus på 220 kvm. Og det har stått på en låve her inntil videre.Og det må vi ta med oss og ha plass til.
Og i hele fylket har det faktisk ikke vært så veldig mye av eneboliger å velge,men en dag kom vi over et hus og en eiendom vi ønsket å se litt nærmere på.
Så vi ringte både eier og megler og fikk avtalte en privat visning. Det er oppi 50 minutter å kjøre en vei til skolen,men barna var villig til det,bare de slapp å bytte skole. Og det er jo noe som heter at det meste blir jo en vane.
Så vi troppet opp,var dette en plass vi kunne tenke oss å bo? Men ikke minst egnet for oss,og så mange som vi er??? Vel vi får se…
Snøen er enda ikke smeltet her,dette ligger litt høyt oppe ….Et lite tun med et side bygg og et par andre småbygg.De hadde eier bygget i løpet av de 40 år han hadde bodd der.
da ble det en titt rundt i de andre småbygningene.
Tror han eier var litt overrasket over at det troppet opp så mange personer på visning fra samme familie.ha ha
‘øhhh skulle det bo sååå mange der….? de selv var no bare 2 stk…’
Leah og Benjamin er tydligvis ikke lei av snøen enda…ha ha
Det er et lite hus dette altså…
rett nedenfor,sånn 3-4 meter rett ned,går hovedveien forbi….
dette er eiendommen,
Det er et lite hus, et lite kjøkken,stue,et lite bad,gang og to soverom oppe + et hobbyrom oppe,som og kunne brukes til soverom. Absolutt et koselig hus og et koselig tun.
en del bratt skog rundt,som selvfølgelig gjengen her måtte testet ut…
Altså ja det var et koselig hus,men langt i fra egnet for 12-13 personer altså…Og det var myyye mindre i virkligheten. Eier selv var enig at dette at det vil nok bli for lite for så mange.Det var bare et lite bad, og han tenkte det ville bli kø når så mange skulle på do og på badet samtidig…ha ha
Men måtte jo klart være opp til hver enkelt da hva folk velger.Han skulle selge huset han,og for han var det samme hvem som kjøpte det. Men for all del,vi innfinner oss vi,ikke er vi kravstore heller. Og før i tiden bodde de lite og trangt. Men så må man tenke at det skal jo være et sted man kan bo noen år,og det er liksom bare for lite.Alle vil jo ha litt plass å boltre seg på. ikke bare bo super trangt. Og det gjør vi no,og alle her vet hvordan det er. Så det hadde vært litt greit i alle fall å ha litt bedre plass….
Men vi skulle no tenke på det vi, og takket for visningen. Etterpå når vi dro hjemover, og vi måtte komme frem til en beslutning. Og vi fant ut at huset er rett og slett alt for lite for oss. Det er ikke egnet for en så stor familie. 2-3 soverom er ikke mye,vi trenger rett og slett noe større. Men det var bra lagringsplass ute da,med sidebygninger. m.m Men inne var det lite og trangt.
Men vi har i alle fall vært å sett,og vi jobber på videre.
Men bare siste dagene har vi vurdert og tilbake noe som vi så på for 8-9 mnd i siden. Det har ikke blitt solgt,og vi var på visning den gang og det var noe vi alle likte veldig godt,barna og. Men det er dessverre så langt vekke at det er i et annet fylke og det blir for langt å pendle til skolen der de no går. Og det var noe vi ville unngå da.
Men no MÅ vi bare vurdere hver situasjon,og prøve å jobbe med banker,finansiering m.m å prøve å få noe gjennomslag. Hadde vært godt noen gang å bare hatt noen millioner under puten..ha ha Så er det noen der ute som har noen ekstra millioner under puten,som bare ligger der til ingen nytte,er vi veldig åpne for å bruke de på en bolig…ha ha
så vi er veldig spent på hvilken vei det går no,for no må vi bare en vei…UT!!
Følg Oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’