Først av alt.Tusen takk for mange gode ord etter forrige innlegg, selv om det er litt siden det kom. Der minstejenta her i gjengen vår var skikkelig uheldig på sykkelen og brakk 3 bein i albuen. Og det ble både operasjon og gips. Men det har f har vært på  m.m  tidligere,har hun vært for liten til å ri på hest. Men nå skulle hun få det,og det var hun veldig begeistret for . Det gledet hun seg til. 

 

 

Da tok vi bussen,for eldste jenta hadde lånt bilen…

 

 

 

 

 

Det var meldt noen regnbyer denne dagen,men satset på å gå likevel.Regn tåler vi.

 

Så kom vi til besøksgården som er åpen alle dager…

 

 

 

 

Ved inngangen kunne man få med seg både hønsefjær og saueull fra spælsau om man ville,eller kjøpe gamle hestesko m.m

 

 

 

 

Innenfor portene gikk alle dyr løst rundt om kring. Men de hadde ellers egne bur/hus om kvelden. 

 

 

 

 

 

Og siden alle dyr gikk løst,kunne man klappe og kose med de over alt. Det var  veldig stas. Og de var alle så tamme.

 

 

 

 

Det var både kalver,geiter,minigris,ender,høner,sauer,påfugl,hester m.m som ruslet rundt…

 

 

 

 

 

Og  geitene var både her og der. 

 

 

 

 

Noen geiter var ute,noen inne,noen store og noen små. Men veldig tamme og søte.

 

 

 

 

Og så var det noen spæl sauer som gikk ute/inne…noen såg litt rart på oss, men var veldig kjælne og tamme…Jaja de hornene så litt skumle ut da…

 

 

 

 

 

 og så kom en arbeider der og spurte om gutta kunne hjelpe de å fylle vann i en kum, for det var der endene likte å bade. Joda de hjalp gjerne til de…

 

 

 

Endene gikk der å surret de og ventet på dammen sin…

 

 

 

 

 

 Det er morsomme dyr som vagger av sted…

 

 

 

 

 

 

Og så kunne vi ta turen inn i gamlestallen,for der og var det ulike dyr. Hester, ponnie, kaniner, geier og ender.

 

Her gikk og dyrene inn når det begynte å regne,for å søke ly.

 

 

 

 

 

 

 

 Og så måtte vi bort å hilse og klappe på noen ponnier… 

 

 

 

 

ÅÅÅÅ de elsket å bli klappet. Og denne ponnien var så kjælen.

Det var litt morsomt for hun hette det samme som eldste jenta vår og var også like gammel som hun. Det var mange ponnier og hester der som var over 20 år og alle har ulike navn…

 

 

 

 

Ha ha ha de var skikkelig sosiale 

 

 

 

 

Dette var en annen hest som stod i båsen rett ved siden av…

De er jo fine da….

 

 

 

 

 

“ååååå, mamma se på denne fine hesten da. Den er helt hvit…”

 

Det er to jenter som har virkelig lyst på hest eller en ponnien en eller annen gang…🐴🐴

 

 

 

 

“åååå , mamma den var sååå skjønn….”

 

 

 

 

 

 

 

På andre enden av gamlestallen gikk det en dør inn til den mer nyere stallen. Og der kunne vi og bare gå inn og klappe og kose på hester. Og der var det mange hester. Sikkert opp mot 20 stk. Det var hester som ble brukt på ride skolen og til hesteløp, konkurranse  m.m 

 

 

 

 

 

 

En hest kom inn som hadde vært ute,og den skulle dusjes før den gikk i stallen sin. Så det fikk de se på. Ellers mange andre ulike hester som var der og kikket utav båsene sine for litt klapp og kos. 

 

 

 

 

Noen hester var mer sosiale enn andre . Og var veldig glad for klapp

 

 

 

 

 

 En hest gikk løs,for han hadde vondt i beina og kunne ikke stå i ro så lenge.Så da hjalp det å gå å rusle litt rundt…Den var og så fin.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ellers var det et rom som hette… ‘hopp i høyet’. Og der kunne alle barn hoppe i mye høy. Og selv med en arm i gips,så gikk det greit å hoppe i høyet for minstejenta. 

 

Ute var det og et stort område med leketraktorer som man kunne kjøre på en kjøre bane m.m 

En gutt som har visst helt glemt at han var blitt plutselig så stor… ha ha ha 

ja ja det er lov å prøve seg…

 

 

 

Og så kom grisen ruslende,den hadde sovet ganske lenge den,men våknet til litt. Måtte ha litt klapp og kos den og. Det hadde kommet noen regnbyer,så den ville og gå litt i ly i gamlestallen.

Ser man på bildet under, så var det et  stort hønsehus til venstre,der gikk det høner ut og inn og rundt  i området. 9 åringen var ute å kikket på de hønene,da han plutselig såg reven komme. Han begynte å løpe etter reven for å jage han vekk, men likevel klarte reven å ta 3 høner å bite de i ryggen. Men ingen døde, de ble bare skadet. Til slutt kom det hjelp fra søsteren og de jaget reven til skogs igjen. En ansatt /ungdom, kom og å hjalp med å jage reven omsider. Så det ble litt action. Men de takket 9 åringen for at han var der og jaget reven. Han hadde reddet mange høner.  Den ene skadede hønen fikk komme inn i stallen ,der det var lunt å varmt. Men sånn er det å ha høner.Reven finner fort ut hvor de befinner seg.

 

 

 

 

 

Hønsehuset

 

 

 

 

Når det kom en skikkelig regnbyen,ja da kom og selveste påfuglen trippene inni gamlestallen for å søke ly. Det var mange andre påfugler der,men de satt på taket. Det var og mange tamme duer,men de likte å være i et bur som var oppunder taket. Der fløy de ut og inn. 

 

 

 

 

Ute ved traktor gården stod og en gammel’gråtass ‘ traktor,som man kunne ‘prøve sitte’. Den likte 9 åringen veldig godt….

 

 

 

 

 

Men så kom beskjeden om at det var tid for å få ri på ponnie, de som ville. Og de yngste hadde veldig lyst å prøve, ikke minst bursdagsbarnet

Men først fikk broren prøve…

 

 

 

 

Og så var det endelig bursdagsjenta sin tur . Og det gikk fint tross gips på armen.Hun fikk ri på en mindre ponnie enn broren.

 

 

 

 

 

Og etterpå var det storesøster sin tur. men bursdags jenta synes det var veldig kjekt å ri på ponnie,og fikk i tillegg en ekstra tur siden hun hadde bursdag. Ja  dette ville hun gjøre flere ganger.

 

 

 

 

 

 

Men så var det tid for å gå,for husdyr parken stengte. Men på slutten fikk vi med oss at mange hester skulle ut på beite å være der om ettermiddagen/kvellingen.  Og det var artig å se på alle hestene som fikk løpe ute i det fri. 

 

 

 

 

 

Men vel tilbake ventet det både kake og gave.

 

 

Etterpå ble det kake. Og 6 lys som måtte blåses ut…

 

 

 

 

 

og så får vi se da om hun klarer å blåse ut alle lysene samtidig…

 

 

 

 

Joda det klarte hun med glans. Hipp hurra !!!!

 

 

 

 

 

Og så neste dag var det tid for endelig å fjerne gipsen. En dag som og denne frøkna har virkelig sett frem til.  Iallefall håper vi at det gjøres da, og at alt er fint på røntgen bildene. At bruddet har grodd fint.

Så var det to søsken som og ville være med til sykehuset. For skolen hadde enda ikke startet.

Vi tok først bussen, for å hente bilen. For igjen hadde storesøster brukt den,og den stod utenfor der hun bor.

 

 

 

 

 

 

 A-Hus er stort, og veldig høyt oppunder taket. Vi skulle finne avdeling for ortopedisk klinikk ,poliklinikken.

 

 

 

 

 

 

 omsider fant vi rett avdeling.Først  måtte vi vente på venterommet for det skulle først tas røntgen av albuen. 

 

kult bilde de hadde der…

 

 

 

 

 

Og der var det bøker å kikke i, og noen andre leker å leke med mens man ventet.

 

 

 

 

 

 

Og  så ble navnet Talitha ropt opp, og en hyggelig sykepleier kom for å informere om at hun skulle først ta et bilde av armen, for deretter komme inn til legen når han hadde sett på bildene. 

Så ble det hennes tur til røntgen rommet for å ta bilde av armen. Og der måtte hun sitte helt i ro. Men det gikk veldig  fint.  

 

 

 

 

 

Etterpå var det å vente litt til på venterommet….

til legen hadde sett på bildene. 

 

 

 

 

Og så ble det hennes tur igjen, og en sykepleieren kom og sa at nå kunne vi komme inn til legen. Det var en veldig snill sykepleier og lege. Bildene såg fine ut sa legen,og det som de såg,så var bruddet grodd fint. Så da var det klart for å klippe gipsen av. Og det gikk også fint. Innenfor gipsen var operasjonssåret, og der stakk og stålpinnene ut. De skulle og fjernes, ved å nappes ut med en tang. Og etterpå legges på en kompress og bandasje. 

Og dette var ikke noe godt nei. Da gråt hun,og synes det var vondt når de fjernet stålpinnene. Men sykepleieren var flink og rask hun og lovet at hun skulle få en fin premie etterpå. Og så skulle hun få på en rosa fin bandasje, denne gangen. 

 

 

 

 

Og stål pinnene skulle hun få med seg hjem i en beholder, og vise de andre at, tenk disse har hun hatt rett inni albuen sin. 

 

 

 

 

 

 

 

Å premie ble det… en søt myk og liten bamse som og fikk rosa bandasje på armen sin. I tillegg ble det noen småpremier som en hest, en ball m.m Og det hjalp klart på.Så det gikk bra likevel, selv om det var vondt der å då.Vi sa fint ‘hadet bra’ til gipsen som de kastet i en søppelkorg.

 

 

I ca 1 uke skulle hun ha bandasjen på, så sårene fikk gro skikkelig. For der stålpinnene hadde vært, var det sår rett inn på beinet. Og så måtte hun trene hver dag med armen. Litt og litt. For nå hadde jo den vært bøyd ganske lenge, så den var ganske stiv blitt.Og så skulle hun komme igjen 2 uker etter for enda et bilde og en ny kontroll,for å se at alt er helt bra i albuen.

  

 

At gipsen var av,var klart bra,men hun var nok litt skuffet over at det ikke ble noe sykling sånn med det første, for armen var  litt for vond enda. Men for hver dag som går,er vi jo en dag nærmere sykling igjen.

 

 

 

 

 

Ja tenk at vi såg skikkelig røde og oransje blader allerede nå utenfor sykehuset. Da kjente man plutselig et snev av høst følelse…

 

 

 

 

 

Men heldigvis noen fine blomster blomstrer enda da.

 

 

 

 

 

 

Neste dag skulle skolen starte. På den skolen barna går på,har de første skoledag en felles samling først på kvelden,som foreldre og søsken kan være med på.  Der blir de nye førsteklassingene presentert. Ellers alle lærerne og rektor informerer om ulike ting,litt sang og tale m.m. Skolebarna går deretter i de ulike klasserom for utdeling av bøker og annet informasjon. 

 

 

 

 

Så da er vi ute igjen for å ta bussen for å hente bilen.

 

 

 

 

 

 Da vi kom til skolen,skulle alle førsteklassingene møtes i 1. klasse rommet for en samling med lærer m.m ,før den store felles samlingen.

Det ble litt sang, fortelling,litt info, litt bokstaver og tegning.

 

 

 

 

Og så kom rektor og ville ha bilde av alle  1. klasse barna i den fine ‘ første skoledag rammen’ i tur og orden.

 

 

 

 

Og så ble det stor samling etterpå med hele skolen og alle elever

 

 

 

 

 og en koselig sang…

 

 

 

 

 

Og så skulle  førsteklassingene komme frem,  for rektor skulle fortelle de en spennende historie,og deretter skulle de få utdelt hver sin overraskelse. Og da var 1. klassingene spent. Dette er noe rekrøtor gjør hvert år for førsteklassingene.Veldig koselig tradisjon.

Det er en fin klasse med 9 førsteklassinger. 6 jenter og 3 gutter. 

Rektor fortalte en spennende historie om en delfin og en gutt.Og etterpå fikk de alle en  delfin bamse i overraskelse.. Og det var stor stas.

 

 

 

 

 

 

Etterpå ble det litt lek i skolegården, mens de andre var inni klasserommene sine.

 

 

 

 

 

 

Og da får vi vel si at skole gjengen  her er veldig klar for skolestart igjen. Og det er jo klart litt spennende med nye klassetrinn, noen nye elver, noen nye kontaktlærere og nye fag.

Og eldste skolegutten på 15, skal begynne i 10.klasse. Siste året på grunnskolen og ungdomsskolen.Det er stas.  Neste mann på 13, skal begynne i 8.klasse og ungdomsskolen. Det er og stas. 11 åringen begynner i 7.klasse ,9 åringen i 5.klasse og minstejenta på 6 i 1. klasse.Det og var veldig stas.

 

 

 

 

 

 

 

Neste morgen var det tidlig opp, og no var det fult alvor. Nå begynner skolen og det er av gårde kåre hver dag…For liten og stor.

 

 

 

 

 

 

På vei til Første skoledag, smilende og blid !!!

 

 

 

 

 

 

To andre som og er klar for første skoledag

 

 

 

 

..og to gutter som er klar for skolestart….

 

 

 

 

 

 

Vel fremme på skolen.

En jente som er klar og gleder seg til å gå på skole.Og det er absolutt et godt tegn.

 

 

 

 

 

De hadde kort dag denne første skoledagen, så mamma hentet henne tidlig. Men først måtte hun leke litt i skolegården. Og der var og de to andre søskena å lekte, men ellers mange andre barn man kunne leke med For de hadde friminutt. 

 

 

 

 

I skolegården har de flere epletre. Og flere av de var modne. Og då var storebror på eplejakt…

 

 

 

 

 

 I mens vi skulle vente på at de andre skolebarna skulle bli ferdig på skolen, ble det en tur på en butikk.Men ellers gikk vi å hilset på svanene.Det er lenge siden vi har vært der. Og de var vedlig tamme og kom gjerne opp for å hilse. De trodde nok at vi hadde god mat til de…svaner skal helst ikke ha noe særlig med brød,for det kan være vondt for magen deres. 

 

 

 

Det er noen flotte og vakre dyr iallefall.Men kan være hissige og.

 

 

 

 

 

 

Og et rognetre som stod der var full i rognebær. Også noe som viser at høsten nærmer seg.

 

 

 

 

 

 

Og etter skoletid og de andre var hentet,skulle storesøster hentes. For hun var ferdig akkuratt på jobb da. For hun jobber på Meny innimellom. Hun skulle ikke begynne på skolen igjen før noen dager etter de andre.

 

Og så måtte lillesøster fortelle stolt om den første skoledagen sin…

 

 

 

Og så var det storesøster på 17 år da. Hun gikk i fjor første året på Helse fag. Hun har planer om å gå ambulansefaget. Men kom ikke inn på ambulanse linjen,siden den er så populær og blir fort fult. Så hun går en annen ‘vei’. Hun går videre til helsefag VG2 og kan seinere gå videre på  påbygg og høyskole, for å ta paramedic, som er litt høyere  utdannelse enn ambulansefag

 

Og noen dager etter begynte hun på skolen igjen. Og siden det er helsefag linje,så har de klasserommet fylt med senger, pasienter,rullestol,rullator m.m De vil etterhvert få praksis på sykehjem,hjemmesykepleien og sykehus m.m Så hun gleder seg til dette året

 

 

 

 

Vi var innom skolen for utviklingssamtale med læreren hennes, og da fikk lillesøster være med og fikk tegne på tavlen. 

 

 

 

 

 

 

 

Og når både sykehjem og sykehus nevnes m.m i ulike settinger, må det og nevnes at stakkars nest eldste jenta i gjengen vår, måtte og innlegges et par dager på sykehuset. Hun har slitt lenge med intens migrene som kommer og går og tilslutt bygger seg opp til migrene anfall som varer flere timer i flere dager. Hun har fått ulik medisin av fastlegen,men de hjelper ikke. 

Hun jobber på både sykehjem og på en kafe og begge steder er det travelt. Det er ikke noe kjekt å gå på jobb,der det er travle dager og slite med migrene. Man kan ikke bare melde seg syk hele tiden heller. Så no var hun lei og gikk til legevakten, derfra sendte de hun til sykehuset og der ble hun innlagt og fikk være et par dager for å finne ut andre medisiner som kan hjelpe. De tok og CT  av hode for å utelukke  noe annet. Ellers  tester  de ut ulik medisin for å se hvilke som kan hjelpe. 

 

 

 

 

 

Og det var skikkelig kjedelig å være der,da var det bra at hun har flere søstre som kommer innom henne …

Så får vi håpe at de finner noe som hjelper. Alle som har hatt migrene vet at det er overhode ikke godt å gå med. 

 

 

 

 

 

De første skoledagene har gått veldig fort. Skolebarna var og på en høsttur hele skolen med ulike aktivieter, grilling,kano padling,bading  m.m 

Men ellers en ‘myk skolestart’. 

 

 

 

 

Det var og dager med regn,og da er det veldig gøyt å hoppe i sølepytter i skolegården….

 

 

 

 

 

 

 

Og så var plutselig en uke gått siden  gipsen ble tatt av,og bandasjen kom på…Men no skal og bandasjen av. 

Å se der ja….. Der var jo armen synlig igjen jo, og arret der de har operert og sydd…

Fortsatt er noen bevegelser vonde,og om hun dunker armen borti noe. Men det vil nok forsvinne litt etter litt. Som nevnt,så skal hun og tilbake for nytt bilde og ny kontroll,for å se at alt er fint inn albuen. De tok bilde sist med gipsen på,men nå blir det et bilde uten noe på armen.

 

 

 

 

 

 

Og gjett om det var en super glad frøken som ENDELIG kunne sykle igjen,etter mange uker. ÅÅÅ det var en fryd og en glede….

Og nå,de siste dagene har hun syklet hver eneste dag,for no må hun virkelig ta igjen alle de dager hun ikke fikk sykle altså. 

 Ja dette var absolutt et stort øyeblikk hun har ventet på. 

 JUHU !!!!

 

 

 

 

 Så da må vi  bare satse på  at det blir lite uhell fremover,og heller ta med oss de erfaringer og opplevelser vi har vært igjennom på godt og vondt siste tiden. De er alle absolutt verdt å ‘samle’ på. 

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’