Nei det er faktisk ikke alltid  så lett å være barn i dag. Og  angående ‘barn’,så  gjelder det like mye de små som de store. Selv om ungdommer heter både tenåringer og  ungdommer,så er de likevel barn helt til de fyller 18 år. Og man kan noen ganger si at alt var så mye bedre før i tiden. Å ja,det var faktisk mange ting som var  mye bedre før,men så er det så mange ting i dag som er så bra og,som ikke var bra da. Men det kommer jo klart an på hva det er.

Men det jeg tenkte på denne gangen var altså dette presset og jaget barn utsettes for helt fra de er født til de iallefall sier takk og farvel siste skole dag  på  evnt et universitet,yrkesskole,eller når de har endelig fått et fagbrev.

For det er akkuratt det det er. Et press !! Allerede når barna er helt små,så vet de ikke så veldig mye,så da ligger vel presset mer på foreldrene,men likevel,det er barna og som må tåle mye press fra alle hold i tidens løp. Barna skal sammenlignes med alle statistikker og kurver,hva som er normalt,hva som er gjennomsnitt,er det over eller er det under? Og er det enten det eller det,så må det være noe galt,så må en jobbe for å hente seg inn, for noe må vel være  galt,det viste jo resultater fra statisikkene. Og dette er noe som fotfølger de små barna i mange,mange år.

 

 

Helt fra fødselen skal  de følge kurven,statistikken,gjennomsnittet.På helsestasjonen,på 1 års kontroll,2 år,4 år,skole,1. klasse,2. klasse,3. klasse og iallefall i 4.klasse for da må de være forberedt til mellomtrinnet, da blir alt tøffere. I 7.klasse må de være forberdet til ungdomsskolen,da blir ting bare enda tøffere.Og mot 10. er det bare å gi full gass,de er avgangselever og standpunktkarakteren settes,ellers får du ikke god plass videre på vidergående.

Men det gjelder ikke bare læring og kunnskap. Man hører når de er født, “spiser de nok,legger de på seg,utvikler de seg ?” På helsestasjonen på 1år,2 år,4 år,6 års kontroll. Spiser de nok,er de lang nok,stor nok,frisk nok? Kan de gå,kan de krype,kan de snakke,kan de noe i det hele tatt?? Og det fortsetter  videre oppi skolealder.6.klasse.7.klasse.8.klasse.9 klasse.” spiser dere nok,har dere det bra hjemme,er du lei deg,er noe vanskelig,blir du mobbet ? “osv..osv..

 

 

 

 

 

klart det er viktig å følge med på små barns utvikling på alle områder,men gjør det noe om  et barn ligger litt under,eller litt over statestikken…..vi er jo alle ulike,ingen er perfekt,og godt er det.

 

 

 

 

 

Så ” Ja, stakkars barn i dag”.!!!   Det er ikke lett å være barn,overhode ikke alltid  lett. Det presse og jages på alle hold. De må prestere ,jobbe og slite. Dette er og noe spesialistene bekymrer seg om. Det daglige presset barn og unge utsettes for. Ikke bare å prestere på skole faglig,men alt annet press fra alle hold,venner,mote,kropp,poularitet,reklame osv At de ikke er god nok der heller.  Og det at sosiale medier har eksplodert gjør ikke ting bedre heller for de unge. Det er et stadig økende psykisk press.Men for all del det er et press på foreldre og,men det er en annen sak.Jeg tenkte på barn og de unge nå i denne omgang.

Det kan være vondt  for foreldre å se på barna strever,gråter,er skikkelig lei for alt de må kunne, må klare, “og ‘alle’ andre er så mye flinkere,de er så mye bedre,jeg kan ingenting jeg.”

Og det streves  på skolen,med lekser,med lesing,skriving,læring, matte,engelsk,prøver,presentasjoner,forståelse for ting.” alle de andre på ungdomsskolen fikk ‘så’ bra karaktere på siste prøve. “Det sammenlignes,det vurderes,det analyseres.Men er de andre på skolen så mye bedre i alt da egentlig ? Det er bare noe en tror,slik er det ikke faktisk. Du kan være god i noe ikke de andre er god i.

 

 

 

Jeg tror hjemmet,foreldrene kan være med å bremse det presset som er på barn og unge i dag.Men samtidig oppmuntre de til å stå på videre mot et mål og

 klare det,men uten det negative presset som finnes ‘der ute’ i dag.

 

 

 

 

 

 

Vi fikk et brev fra vidergående i fjor at de hadde et prosjekt på gang med veldig gode resultat. De hadde kuttet ut karakteter i Engelsk. Da slapp de alt dette med nedturer,sammenligninger,elever som blir motløse,nedstemt,mismodig,oppgitt osv

De hadde heller en tilbakemelding på feks en prøve,en presentasjon m.m  under 4 øyner fra lærer. Hva som var bra,hva som en kan jobbe videre med,hva som en kan bli bedre på osv Dette gav helt andre resultater. Dette var ikke noe dumt prosjekt. Da slipper de som ikke er så god i engelsk føle seg helt misslykka heller.For engelsk faget det kan og være vaskelig det, for mange barn og unge i dag.

 

Men for all del. Det er  så utrolig bra at elever som ‘sliter’ fanges opp tidlig og får hjelp.Det er og veldig bra at små barn på helsestasjonen får hjelp om det er noe som er alvorlig. Om det er sykdom,eller noe er galt med barnet. For det er ‘det’ som er bra i dagens samfunn som det ikke var før,at barn følges opp på et flott måte,i forhold til sykdommer og skade tidlig,og de får hjelp. At skolebarn får gode assistenter og pedagogsik hjelp med fag,forståelse og læring. At tenåringer og ungdommer får hjelp,at de har det bra,både med seg selv,på skole og hjemme. At de har det bra både fysisk og psykisk. At ikke noe barn blir mobbet,har det vanskelig eller har det vondt.Det var lite av den oppfølgingen før,mange ble plaget og mange hadde det vondt,de ble verken sett eller hørt.  Og iallefall ikke gjort noe med.Slik vil vi ikke ha det. Men alle kan bli bedre.

 

 

 

 

 

 

 

Men poenget mitt er,kan ikke barn,altså friske sunne barn,få bare være barn. La de få utvikle seg i sitt eget tempo.La de få jobbe og prestere så mye som de vil,ønsker,har lyst og orker.For barn er nysgjerrige,de er læringsvillige og de vil oppdage. Om de er sein å snakke,sein å krype,gå osv så lenge det er fremgang, så kommer de når de er klar,Jeg tror at det er mest positivt ved at de presser seg selv enn å bli presset negativt.Jeg tror at ved heiarop og oppmuntring presterer de bedre enn ved usunt  press.

Og skolebarn,tenåringer,ungdommer,la de slippe alt dette presset og stresset med å prestere til enhver tid fra alle hold.  Er skolebarn  litt seine i å lese,skrive,regne,eller kunne engelsk,alle landene,gangetabellen,være god i gym eller ha gode karakterer osv. Så gjør det ingenting,før eller seinere klarer de dette og. Og ved god hjelp fra hjem og skole som heier og oppmuntrer så vil de gjøre det bra. Og er derimot ikke foreldre bekymret for barnet/barna sine om de strever med noen fag,så betyr det derimot ikke at foreldrene ikke bryr seg. Klart de bryr seg,de vil jo det beste for sine barn. Men man trenger ikke være bekymret fordet. Ikke noe bra følger med bekymringer uansett.

 

 

 

Men klart barn har godt av å ha mål, de må klart ta ansvar for egen læring og,de må ha et slikt  press på seg,det må de ha,men et positivt og sunt  press,et som de selv velger styrken på. Ingen dyktig idrettsutøver har kommet på pallen uten å ha trent,øvet,prestert først.Presset seg selv.Tatt ansvar for å nå sine mål. Klart det koster å bli god,men jeg tror og at de som er blitt god har brukt tid på det. Og så var det dette med å bli god. Men må alle bli like god egentlig ? Kan ikke barn få  bli god sånn etterhvert i sitt eget tempo? Bli oppmuntret og høre at selv om de ikke  er så god i alt, eller som ‘alle andre’,så gjør det ingenting. De må få være seg selv,gjør så godt du kan,det er bra nok det. Men så kan vi  klart øve,så kan vi trene,så kan vi klart jobbe, og bli bedre,men altså  ikke under det usunne presset som det er alt for mye av i dag.Barn klarer mye de,bare det blir tilrettelagt på rett måte.

 

 

 

her oppmuntres barna til å gjøre så godt de kan,samtidig kan de øve og øve og øve for å bli bedre,for vi har alltid noe å strekke oss mot. Et mål er viktig å ha.Ikke minst ta ansvar for egen læring,men uten et usunt press på seg.

(Felles lekser en helt vanlig hverdag  fra gamlehuset) Det positive er og at vi kan heiepå og hjelpe hverandre om noen ‘står fat’. Noe de her i huset er heldigvis veldig flink til.

 

 

 

 

 

 

 

Og her må nok gamle dager dras litt inn igjen. For de hadde ikke helt det presset den gang fra skoler som nå. Og jammen ble det folk av de og. Mange av de ble skikkelig smarte. Den forrige generasjon har no klart å bygge opp dette landet. Det er ikke ille bare det.

Men klart barn og unde  må heies frem,de må få lære på morsomme og lekende måter. Tenåringene må vite at “gjør det så godt du kan,så er det bra. “!!  Det viktigste er at de klarer det,at de blir stolt av det.  Men samtidig viktig og veldig  bra at de kan sette seg mål. Hva er det neste de kan klare?

Vi må og lære våre barn at selv om andre barn kanskje ikke er så flink eller god på alt,så gjør det ingenting. De er kanskje god på noe annet. Og hva betyr det egentlig å være god. Må man ha en statestikk å måle seg etter,eller en kurve?

 

Vi hadde et godt eksempel her nylig. Til jul fikk alle søskene et spill av storesøsterene ,og det viste seg at en av de yngste  barna her var hele tiden best og vant alltid det spillet. Og en av de andre tok dette veldig  ille opp,synes det var såååååå urettferdig. ” Hvorfor var h*n så god hele tiden.Veldig god.”

Men så har vi vært noen ganger ute både på ski og skøyter. Og hvem var best der. Jo den som tapte spillet alltid. Og hvem var ‘dårligst’ ute på vinteraktivitetene? Jo den som stadig vant spillet. Og hvem var så stolt,og hvem var sååå trist. Så trist at tårene kom.

Da måtte vi inn å forklare.” Det er ikke alt vi er like god på vet du,du er god på det spillet,men ikke her ute på isen ,og ute er den som alltid tapte spillet god. Men ved å øve og øve,så kan du og bli god på isen du også,så kom igjen,du greier det du og ved å øve”

Og hvem var det som løftet hode,tørket tårene og begynte å øve…. Ikke noe press,men en oppmuntring,ikke til å bli best,men til å klare det. Og hvem klarte det veldig bra etter en time og gikk smilende hjem.Ja dette måtte Pappen få høre.Og neste turen var det enda større fremgang.

 

 

Så ja Det forventes og mye av barna våres i dag. Det er ikke rart de kan bli lei og oppgitt til tider. At mange barn synes  skole er noe tull. T.o.m Barnepsykiaterne sier at barn nedi forskolen blir syke av både press som  videre fører til stress.Det er trist at barn må ha det slik.

Jeg vet at noen har hjemmeskole på sine barn,og det har blitt populært med årene. Ikke så dum ide det,og overhode fult forståelsefult.. Der får barna jobbe i eget tempo. Men likevell lærer de,likevl har de vært gjennom pensumet som kreves. Og mange går ut med gode resultat. De har ikke det presset på samme måte. Men samtidig er det både fordeler å ulemper med hjemmeskole,men det er det og med vanlig skole.

Uansett vi vet iallefall en ting med sikkerhet,barn vil lære,de vil utvikle seg og strekke seg fremover og oppover. Gir vi barna våres trygghet og kunnskap vil det gi grunnlag for god læring.

Tryggheten får de hjemmefra. Fra foreldrene. Trygghet og nærhet, danner en god  grunnmur helt fra de er små.

 

 

 

Godt å trygt i mammas armkrok.

 

 

 

 

 

 

 

Det å  bruke tid sammen med barna, vite at de er god nok slik de er i seg selv,men kan klart bli bedre på ting, For det er nemlig  to ulike ting. For ting,det er noe vi alle kan bli bedre på. Men komunikasjon er en nøkkel,samtale om ting som er vanskelig,la de være åpne om det er noe som plager de eller er vanskelig ,kontroll og trusler hjelper lite. Heller ikke bestikkelser.Men en premie i ny og ne kan absolutt  være en positiv oppmuntring for de yngste som sliter til å stå på videre.

Men for all del,i dag er veldig mange skoler og lærere veldig flinke,de tilrettelegger,hjelper, støtter og oppmuntrer elevene sine. De har variert og lærerike læreteknikker.Barna og de unge  får utvikle seg,de er gode nok, de ser det potensielle i de,de heier på de osv,osv… Men man må se helheten på det. Når spesialistene og barnepsykologer går ut og sier at generelt sett så er det er veldig press på barn og unge i dag,så er det klart noe i det. Men ved å være mer bevisst og inkluderende i barna våres,så kan iallefall vi som foreldre være med å bremse dette presset ned. For det er det spesialistene sier og at mye kan gjøres på hjemmebane. Og det kan iallefall vi her i huset være enig i.

 

 

 

 

Vi er for at barn skal få være barn uten et negativt press på seg,da får vi sunne, glade barn, tross at de ikke alltid er like god i alt. For det trenger de ikke å være.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på facebook : ‘Huset med de 11 Barna’