No nærmer det seg morsdag,og mange har allerede en stund,i flere uker har mange fått reklame og alt mulige gaver man kan gi til mor. Og slik er det  bare,butikker skal tjene på det,men gaver til mor trenger ikke koste noe,eller det er heller ikke pris som betyr noe. Men klart det er veldig viktig å sette pris på både mor og bestemor,hva skulle vi gjort uten de? Vi hadde ikke blitt født iallefall. Så de skulle absolutt hatt noen flere morsdager i året. Her i huset har det ikke vært noe store feiring av morsdag i årene som har vært,men det har ikke gjort meg så mye. Jeg synes det er mer viktig bare det å få være en mamma. Det er faktisk ikke en selvfølge,heller ikke alle får oppleve å bli det.

Å få være en mamma,hva er det? Jeg har gjort meg noen tanker om det.

Jeg synes det er Å være viktig,å bety noe for noen,men samtidig  og være avhengig av noen betyr faktisk veldig mye i  alles våres liv.Ikke minst at noen er og avhengig av ‘deg’/meg’-er viktig.!!! litt dyp,men samtidig enkelt og lett,alt for lett,så lett at en tenker ikke over det en gang. Jeg husker da jeg vokset opp som barn så var jeg veldig mye alene og ensom,jeg var et ensomt barn,selv om jeg hadde to eldre søsken. Men det å være ensom trenger ikke å bety noe negativt. Ensomhet er og kan være veldig positivt,ensomhet kan gjøre en sterk,ansvarbevisst,tøff,man trenger ikke ta hensyn til så mange andre.Jeg ble vant med å klare meg selv,og gjøre ting på egenhånd,men jeg trivdes og godt i eget selskap.Jeg var en person som ikke hadde noe behov for mange mennesker rundt meg,eller ha mange venner.Som en ensom person blir man rett og slett ikke avhengig av andre heller. Jeg hadde ikke noen jeg var avhengig av,ikke utenom mamma og pappa da. Jeg hadde ikke venner på skolen,og ble plaget daglig av andre store tøffe gutter. Oppover årene ble det og omvendt,ingen var faktisk avhengig av meg. Nja,mamma var jo det da. Hun hadde en del ryggproblemer og var utrolig glad og takknemlig når jeg kunne hjelpe til med husarbeid,jeg hengte opp kler,støvsuget,bæret varer fra butikken,vasket opp m.m Faktisk er det en god følelse,å kjenne at noen er avhengig av en. Men det at mamma var det,ble liksom helt naturlig og normalt,og hverdagsliv,så det var noe en tenkte ikke så mye over. Men jeg tenkte mange ganger at det hadde vært absolutt en fin fin greie det der at jeg var viktig for noen,at noen andre var avhengig av meg liksom. Lille usynlige og beskjedne meg. Og noen andre enn bare mamma da,ja ja pappa var klart glad når jeg var med å kappet ved og stablet,vasket bilen og måket snø foran garasjen. Men ‘noen’ andre liksom……Selv når jeg vokset opp i min ungdom,og begynte å jobbe,både i barnehager og på gamlehjem m.m,så gjorde jeg absolutt en viktig jobb for mange,men de var ikke avhengig av at jeg måtte jobbe der,det var alltid noen andre de kunne ringe til om jeg ikke kunne møte. Så det var ikke noen som var avhengig av meg den gang,men den dagen jeg fikk holde første og største  jenta her i huset i mine armer for 21 år seden,og klart de andre som kom etterhvert,da var det endelig noen ,endelig noen jeg var viktig for,da var det endelig noen som var totalt 100 % avhengig av meg….ÅÅÅ hvilken følelse,det var en følelse jeg aldri hadde kjent eller opplevet noen sinne.Det kjentes veldig godt.

Og jeg vet ikke helt om grunnen til at jeg har valgt å få så mange barn ,jeg har jo alltid sagt at det er fordi jeg er er glad i barn,og har alltid vært det,og javisst,det står jeg for,men en grunn er nok og for at da er det endelig noen som jeg er viktig for,at det er noen som er avhengig av en. Og man ser jo klart her,som er helt vanlig og normalt,og garantert sikkert er samme i mange andre familier,så blir jo klart mammaen ikke så viktig lenger når barna vokser til og blir større,de er ikke så avhengig da,de klarer seg fint selv.Men det er jo godt å ha de der mammene  i nærheten likevel. Plutselig blir det bruk for de. Men da er det iallefall så godt her hos oss at vi enda har noen små som mammen er viktig for. Og legger en merke til dette bare en dag,så er det utrolig hva alt som skal sies,fortelles,klages på ,alt som de skal ha osv Så er det ‘mamma’,mamma,og atter mamma….ingen over,ingen under og ingen ved siden,mamma er alt. Mamma er det aller viktigste,det er mamma de er totalt avhengig av…

Vi har jo omsider begynte å komme til hekter her igjen i huset etter en ganske intens og meget effektiv influensa periode,og det er godt at de løper over gulvet,selv om de under helt sikkert ikke er like overbegeistret for dunk her og der oppe hos oss. Men frisk er de mesteparten iallefall,men Minstemor hangler enda,og er fortsatt ikke helt pigg,men det går fremover. Og i hennes liv nå,er ingen andre i hele denne verden viktigere en hu’ mor. Og selv om det er kveld,midt på natta,morgen eller midt på dagen,så er det mamma 150 %,det hjelper ikke å snike seg vekk,lure seg unna eller gjemme seg….Det er og blir bare 1 person i livet hennes akkuratt nå,og det er mamma,og spesielt nå når hun har vært og er fortsatt dårlig,så er mamma enda viktigere for henne. HUN er alt.

Og hva kan jeg gjøre da som opplever at spesielt en slik liten person er så avhengig av en. Og jeg har vært så heldig,så priviligert å få ha vært det til 10 barn før minstemor, det er utrolig stort, Å Joda det er jo dette jeg har valgt,det er dette jeg har ønsket,dette jeg ville…at jeg var viktig for noen. OG tenk at jeg skulle bli viktig for 11 små helt ulike,veldig morsomme, super orginale,men verdifulle og unike personer i livet,det kaller jeg en velsignelse og en stor,stor rikdom.Og det beste av alt er at jeg vil være det og fremover i mange,mange år. Det er det jeg iallefall synes er det aller beste med å få være en mamma…å være viktig for noen,for det har jeg jeg aldri pleid å være for noen.

Følg oss Gjerne På Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’