Mens snøen har lavet ned her ute i dagevis og gjør det enda med litt opphold innimellom,så har vi lagt strekk ut her i huset,iallefall en del av gjengen. Allerede forrige mandag begynte noen av de små,og noen store å bli forkjølet,jeg må vel si jeg kjente det mest i halsen for min del. Men,men forkjølelse er liksom noe alle er og blir innimellom det,og på denne tiden av året med minusgrader og andre barn på skolen som er forkjølet er det lett å bli det. Og her i huset med så mange tett inn på hverandre er det og lett å smitte hverandre,men det er no slik vi alltid har vært vant med her. Men det er jo klart like spennende å se hver gang da hvem som blir det,og hvem som ikke. For det er alltid noen som slipper unna,og noen slipper aldri unna. Men sånn er det bare,å bli dårlig innimellom det hører med til hverdagslivet det.

Men denne gangen ble det altså ikke bare med en forkjølelse,her ble det noe som er hakke  verre,som ikke alltid er like kjekt og det er influensa.Og det begynte med nest største jenta,så minstemor,så ble det nest minstemann,og tredje minstejenta og fjerde minstegutten,og hu’ mor. Og i dag har det enda hengt seg på to til av de store…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og hu’ mor ble det og en plass til i sofaen. De andre,noen av de var bare litt forkjølet noen dager de,så gikk  det no over.

Men vi dårlige, Ahhhh….det ble feber i dagevis, det å skifte på å hutre å fryse til å svette og koke over til  kroppen verker,det føles ut som en dampveivalser har kjørt og rygget over en x-antall ganger. Hode verker,og føles ut som en tikkende bombe, man er både svimmel og kvalm,og all energi er som forsvunnet. Man hoster og hoster så magemusklene slår knute,halse er som sandpapir….Noen av barna kastet og opp,ellers har det vært stor forbruk av stikkpiller og febernedsettende,og mange liter drikke av mange ulike varianter. Når ingen orker mat,så er saft is en fin ting å ha i hus med dårlige barn. Så det har gått noen esker med det og. Men det beste av alt,eller man kan vel si, ingen orket noe annet, var det å holde seg helt i ro. Det er  jammen santen bra at vi har en stor og lang sofa med plass til mange i. For i denne sofaen har det blitt mange dager,med mange i,og det er enda noen som ligger der strekk ut. Altså det er uhyre sjelden jeg ligger,for då er jeg dårlig,jeg husker heller ikke sist jeg hadde influensa,men trøsten er jo at, da er det nok leeenge til neste gang,iallefall så lenge at jeg ikke vil huske det.Og man kan tenke seg at både ting og tang ,hus og hjem settes fort på hode om  hu’ mor ikke fungerer. Og det merkes og denne gang. Jeg ble vel heller kalt ‘komentatoren jeg, som ‘bare’ lå der på sofaen og skulle fortelle de andre oppegående ‘gjør ‘ditt’ og  gjør ‘datt’. I tillegg måtte de løpe for småbarn som skulle ha både drikke og is. Men det å ha barn som er dårlig er jo det alltid både fordeler og ulemper med. Fordelen er jo at man vet hvor de er til enhver tid. De ligger jo der på sofaen de,og der flytter de seg ikke vekk med det første. Man har og en helt annet ro i huset ,stillheten er jo til å ta og føle på. For mange av de sover en god del i løpet av et døgn,og leggetid om kvelden,å den er gjort på minutter den. Og det er svært enkelt i matveien,det er tabletter og drikke det,og litt is innimellom.Og ingen av de er vanskelige,sure,trassige eller de hører ikke etter. Neida,de er som engler, de ligger bare der.Uansett å ha en utrensking av kroppen i ny og ne er faktisk bare bra det og ,la kroppen få ‘hvile’ av mat,få ‘svette’ ut litt m.m Da bygges jo immunforsvaret oppigjen og.

Men jeg kan vel si at  jeg har vel aldri sett så mange episoder av ‘Karsten og ‘Petra’ eller ‘Mascha og Mishka’ ( Jenta og Bjørnen ) noen gang på en dag. Så noen ganger kan  netflix være en fordel…

Men så er det aller minstemor da. Hun er bare en liten jente enda,fortsatt litt ‘baby’ og hun er ‘desverre’ ikke  den som ‘ligger’ der de andre ligger. Selv om hun kan sitte litt med de. Neida hun skal holdes på og bæres på, men  slik er det bare med de små. Og jammen er det godt at det finnes både storesøstre her som er frisk,og pappen da,som bistår på det området mye,og alt annet ,selv om det er mammen da som hun foretrekker først av alle.

Så en dag ploppet det opp utslett på minstemor,og det har og flere av de andre barna her i huset hatt tidligere når de var små.Jeg kjente det igjen som ‘den tredje barnesykdommen’,eller ‘tredagers feber’. Utslettet gir ikke noe ubehag, det er noe som går over av seg selv etter dager,men feber i 3 dager føler altså  med. Så hun fikk  influensa hun og dette,full pakke liksom. Så da ble det mange dager med feber på henne. Stakkars liten.Men jammen santen er hun heldig som har så mange i familien som stiller opp og gir stor,stor omsorg. Da er det absolutt en fordel å være storfamilie,og ikke minst yngst.

Ja man må jo og si hva som er ulempen med at barn er syk,og det er rett og slett at man synes så fryktelig synd på de. Det gjøres skikkelig vondt i mamma hjerte når barna har det vondt,de er syke og dårlige. Men man må bare ta tiden til hjelp, gi god pleie og omsorg, så går det selvfølgelig over. Men dette innlegget ble altså skrevet kun i mange rykk og napp,det ble en god del pendling mellom sofaen og pc’en med andre ord.

Men så……når noen av de som ble først dårlig,begynner omtrent  å lage hinderløype i stuen og sofaen i stedet for å ligge/sitte der…..Ja DA vet vi at de er i allefall på god vei inn på Bedringens vei. Så nå er de bra frisk blitt og  klar for å gå ut,og det sier de ikke neitakk til.

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 barna’