Da er vi alle 13 på vei. Men det er altså bare en liten minitur! Men her i huset har alle store og små  gledet seg veldig de siste 5 dagene etter at de fikk vite at vi skulle på en aldri så liten opplevelse tur. Aron gledet seg så mye at han klarte nesten ikke å vente. Han hadde neste vondt i magen så mye som han gledet seg. William hadde aldri vært med på noe slikt før så han var veldig spent. De har hatt nedtelling de her dagene,og nå,ja nå…endelig !!! . Egentlig har jo vi sagt nå i lang tid at vi planlegger ikke så mye fremover,men at vi tar en dag om gangen. Og det gjør vi,men vi er samtidig og har alltid vært en familie som er spontan av oss. Vi kan fint ta ting på sparket,vi er med på det meste og vi er ikke vanskelige til en rask avgjørelse om det er noe.  Vi finner og selv på ting ganske spontant og barna har aldri vært noe bremse eller hindring i å gjøre både det ene eller det andre. Og som oftes tar vi med barna med på ulike ting. Synes de fortjener det.

Det hele begynte vel med sånn ca for to uker siden,så snakket jeg med størstejenta på telefonen. Hun snakker som alltid om alt mulig,men mest om oppgaven hun skriver på sykepleien nå,men ellers om jobben,ulike jobbsituasjoner,eller hvor hun skal søke på sommerjobb. jeg spurte henne om hun skulle jobbe i vinterferien,nå har ikke høyskolen noe vinterferie,men siden hun skriver oppgaven nå er de bare få dager på skolen. Hun bruker en del tid å sitte på biblioteket for å skrive,printe ut stoff,leite m.m Ellers jobber hun i helger og noen ukedager innimellom. Hun sa at hun skulle jobbe helgen og noen dager,og helgen etter vinterferien. Men sånn midt i vinterferie uka skulle hun egentlig bare skrive videre på oppgaven.  Hva tenkte jeg på da? nja, jeg  lurte no bare på om vi skulle finne på noe,om hun hadde tid,evnt.mulighet til å være med,eller i såfall lyst å være med å gjøre noe. Joda hun kunne gjerne ta en pause hun og oppi alt. Hva tenkte jeg på,eller hva det noe spesielt jeg tenkte vi skulle. Nei egentlig ikke. Bare at pappen og jeg hadde snakket her tidligere om vi skulle gjort noe i vinterferien. Dra noen plass,bare finne på noe liksom. Vi følte vel at det hadde vært godt å bare komme seg vekk noen dager om ikke annet. Vekk herfra,tenke på noe annet. Vi har kjent og følt et veldig press no i ca 5 uker ang barnevern saken som vi er oppi. Det er overhode ikke noe kjekt å være i noe sak,være under undersøkelse. Det er noe vi tenker på hver eneste dag,de ligger bare som et tungt ‘teppe’ over hele familien,og ja det er et press og vi er bare skikkelig lei. Så da må vi bare midt oppi alt det prøve å finne andre ting å tenke på. Det er ikke alltid like lett,men vi prøver. Vi er ute på turer,gjør ting sammen m.m Men når alt har roet seg for dagen merker man at ‘saken’ innhenter en. Tanker,spørsmål,usikkerhet,irritasjon,fortvilelse m.m Men det hjelper lite å reagere,vi må bare holde hodet kaldt,være tålmodig og holde ut.     Så vi snakket altså da om å bare dra vekk noen dager for å se,oppleve,gjøre og bare tenke på noe annet. Og no hadde vi en mulighet til å gjøre det,så det passet veldig fint. Men klart å dra på noe tur, uansett om det er til fjells eller til vanns med 13 personer kan bli fort dyrt. At noen drar en eller annen plass om det er på hyttetur,båttur eller en sydentur med 2-3  barn trenger ikke alltid være så veldig utfordrende, men skal du så doble det noen ganger,da får plutselig pengen vinger å fly med.  Men altså nå er vi ingen familie som pleier til vanlig å dra så langt vekk i året utenom om sommeren,men da vi bruker campingvogna. Det er heller ikke noe menneske rett å dra på ferier,hytteturer,fjellturer,sydenturer i ferier,eller ellers. Det er så veldig mye annet kjekt man kan finne på i nærmiljøet ved å være litt kreativ.Det er mange alternativer,og det trenger ikke koste stort heller.  Bare det å være sammen er det aller viktigste. Men klart har man mulighet og får låne en hytte på fjellet o.l vinterstid/påsketid så er jo det bare supert å kunne dra til fjells. Eller en tur her eller der,det er bare godt det å komme seg vekk noen ganger.Men vi som er så mange er klart litt mer begrenset enn mange andre familier.

Men uansett vi kom frem til å sjekke litt ut på nettet,vi har hørt og visste at det er mange rimelige turer både her og der,og det koster ikke noe å sjekke.Joda hun visste om mange rimelige pakketurer. Bare turer som til London koster ikke mere enn 500 hundrelapp nå.  Og eldste jenta pleier i ny og ne å gå inn på ulike reise operatør sider for å se på turer. Hun planlegger visst kanskje noe til sommeren før sommerjobbene begynner for fult.  Så vi sjekket ut litt sammen på ulike turer,og  spesielt til Østeuropa. Der er det veldig billig å dra og ikke minst å ‘leve’. Vi har jo pass alle sammen og det er jo kjekt å få kunne bruke de. Men klart uansett hvor billig alt er så skal det ganges med 12-13. Så vi brukte litt tid på å sjekke ut, både dager,flytider,hotell m.m Uansett er det overhode ikke noe selvfølge å klare å få til noe tur for så mange . Alt skal klaffe.Det skal være plass til alle på flyet,på hotellet,rette dager og ikke minst pris. Og prisene,de går opp og ned hele tiden,en dag billig,en annen dag dyrt. Å legge inn en bestilling er begrenset og tar max 4-5 personer.

Men utrolig nok,etter mye sjekking og over flere dager leiting,kontakter og atter nye sjekkinger,der det til tider såg ganske håpløst ut, SÅÅÅÅ klarte vi det….JUHU-JIPPI-HURRA Javisst vi klarte det,og det var for ca 5 dager siden. Så da blir det altså en 3 dagers tur til Polen for gjengen her i huset. Og gleder de seg? ja veldig. Og prisen,ja den ble latterlig billig tross for 12-13 personer. Tenk at vi klarte det. Men det var ikke alle som helt klarte det der nede i Polen da. For dagen etter fikk vi beskjed om at det ene rommet der noen av de eldste her i huset skulle ligge på, var blitt over booket,så de fikk tilbud om å bo på nabohotellet lenger bort i gaten. De var ikke vant med å håndtere en familie på 13 personer. Så de fikk ikke alle oss inn på samme.Det hadde de aldri gjort før heller. ha ha Men det gikk helt greit for de store. De flyttet over de. Klart det var jo litt dumt at vi alle ikke kom på samme sted,men vi  kan jo besøke hverandre innimellom på hotellene heller da.

Gjengen klar for en liten Tur.

Så nå er vi altså på vei. Vi startet i 11 tiden,vi har på forhånd pakket hver vår håndbagasje som vi kan ta med oss på flyet,Vi har kjørt i 1 1/2 time til flyplassen,som er i Torp i Sandefjord og nå er vi altså kommet her. Og her var jo Ruben utplassert i Arbeidsuken i 9.klasse,så han kjenner godt til stedet. Og når vi nevner Ruben så gleder klart han seg og ekstra. Han skal jo bli pilot og er veldig opptatt med alt som har med fly å gjøre. Så dette blir stas. Noen av de yngste vet jo ikke helt hva de begir seg ut på,de har aldri flydd før,men gleder seg og til å kjøre fly.

Mye spennende å se på en flyplass,fly som kommer og går hele tiden.

Ei lita jenta som aner ikke at hun skal snart ut å fly for første gang i sitt liv. Viktig å ha bamsen med.

Så endelig etter både gjennom innsjekking,køståing,gjennom passkontrollen, sikkerhetskontrollen og til gaten, så ble det bare litt venting til før vi kunne gå om bord.

Bare for å nevne både innsjekking og passkontrollen,så måtte de kommentere de som jobbet der at de hadde ikke,som de husket å oppleve da,at det hadde kommet så mange på en gang som skulle reise samtidig.Der stod de med 13 pass i en bunke fra samme familie,Og med 11 barn,de var mektig imponert…ha ha Og det var de som ble litt stresset av alt,men vi? Neida vi er vant med å være så mange vi,så vi tenkte ikke på det. Og det ble og blikk fra ulike folk både her og der. Vi bare ler vi. Men klart med en så stor gjeng samler det jo litt oppmerksomhet.

Men så endelig kunne vi gå ut på flyplassen for å gå om bord i flyet som stod der. Noen barn som gleder seg.

Og da vi var kommet ut så kommer det akkurat et fly som lander.Det var spennende for to gutter å se på.

Men så var det bare å skynde seg videre inn i flyet

To barn som ikke har flydd før,så de er ekstra spent.

To andre barn som og er veldig spent.

Benjamin måtte bare le han. “det kilte i magen” sa han då flyet lettet fra rullebanen. Absolutt et flott flyvær over skyene.

Og tross at det er spennende med å fly,kan det være kjedelig oppi luften for de minste.Da må vi ha noe å leke med og noe gjøre på.

Så etter en fin flytur landet vi trygt på polsk jord på ettermiddagen. Dette er  på flyplassen.

Da var det å gå til togstasjonen som lå like utenfor flyplassen,for å ta toget til der leilighetene lå.

Spennende å ta tog i et annet land.Vi skjønner ikke noe av verken hva folk sier eller hva som står på skilter her og der.Men vi har store superflinke barn som virkelig kunne jobbet som guider.De finner frem på alt.

Så er vi på toget og på vei…

Hun konduktøren måtte telle oss 3 ganger før hun gav opp. Ha ha Vi hadde kjøpt bilett på perrongen, med med  så og så mange barn og så og så mange voksne som det stod på billetten så klarte ikke hun helt å få det til å gå opp i opp.

Vi har jo lagt noen planer for turen,og har steder vi skal besøke,oppleve og se. Så kjedelig blir det ikke.

Ruben og Joachim har jo vært  i Polen før,det var nå i sommer med en ungdomsgjeng,så de er ikke helt fremmed til landet. Størstejenta Caroline og nest største jenta Rebekka har og vært i Polen før,det var på klassetur i 10 klasse,men en annen plass de og,men absolutt en stor opplevelse. Og alle har hatt lyst å dra tilbake til Polen. Og jeg for min del har vokset opp med en far som har vært mange ganger til Polen ( minst 6 ganger ) med hjelpesending. Han kjørte bussen dit. Og pappen her i huset har en tante som kommer fra Polen som giftet seg med onkelen hans. Så vi har litt forhold til Polen da. Så det blir klart en liten opplevelse å komme her. Det er uansett bare godt å komme seg litt vekk fra hverdagen til noe annet. Så det er bare å henge med gjengen på tur !!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’