Absolutt vemodig….

 

Da har skolebarna her i huset hatt nedtelling til denne spesielle dagen,og det er da lillebroren Benjamin på 5 år skal besøke skolen. Det er tro det eller ei tid for innskriving på skolen for minstemannen  her i huset. Og det er bare rett og slett omtrent uvirkelig å tenke på. Han har liksom alltid vært hjemme med mammen,vært den lille snille sjarmøren og godgutten vår.(altså det vil jo han være fortsatt da…) Og bare etter lillesøster kom så har han koset seg enda mer hjemme,vært så omsorgsfull,leket med henne og rett og slett sagt til de andre skolebarna at ‘han har fri han’- og når de gjør lekser,så sier han at ‘jeg har ingen lekser jeg’jeg kan bare leke jeg.Men no er det altså stopp,etter sommeren begynner det 10. barnet her i huset på skole. 1. klasse….Ja  absolutt både vemodig og trist,men slik er det bare, tiden kan vi ikke stoppe,og det er klart både en fordel og en ulempe ved at småbarna blir store og blir skolebarn. Så no har vi sagt til Benjamin at etter sommeren har han ikke lenger fri verken fra skole eller lekser. Men han har sittet ofte når de andre gjør lekser og lærer seg både bokstaver og tall. Og de storebrødrene hans lærer og viser med iver  gjerne lillebroren dette. Så han vet sånn noelunde nå da hva det går i.

At de andre har hatt nedtelling til skolebesøk for lillebroren kan jeg vel si at lillebroren selv er ikke særlig innstilt eller gira på å besøke noe skole. Han har ikke lyst i det hele tatt å begynne på skole,han vil mye heller være hjemme med mamma og lillesøster og leke med biler,togbane,være ute,ake og sykle når den tid kommer osv. Men slik er det,vi har beroliget han med at det er ikke før etter sommeren han skal begynne,så han har enda litt tid på å ‘bare’ være hjemme. Uansett så er det bare slik,vi kan ikke gjøre så mye med det,alle barn skal gå på skole og det kan bli veldig kjekt å begynne på skole og. Det er ikke bare lekser og læring. Men mye lek både ute og inne,iallefall på den skolen gjengen her går på.Han vil treffe mange andre barn som han kan leke med og bli venner med. Ikke minst det som alle her synes er kjekt er å få gå i bursdagsbesøk til andre barn i klassen. Og så går jo man ikke på skolen hele dagen heller. Så noe ‘fri’ er det jo fortsatt,han kan leke med lillesøster på ettermiddagen,være ute og så er det fri i helger,ferier m.m så det trenger ikke være så ille å begynne på skolen. Så vi prøver hele tiden å bare oppmuntre han til at skole kan absolutt bli kjekt og det,ikke minst at no er jo han blitt stor gutt,det er jo og et stort pluss. Men desverre ikke alle vil alltid bli stor heller da…ha ha

Men etter en avtalt dag og tid Benjamin skulle møte på skolen var det bare å forberede gutten på det besøket. Så vi dro og skolen er ikke noe fremmede for Benjamin,her har han vanket i 3 år, vært på både konserter,avslutninger og skolefester sammen med søskena. Leket mye i skolegården ikke minst på 3 17. maier og sommeravslutninger m.m Og skolegården den er populær. Men klart det vil bli noe helt annet når han selv skal begynne her og gå her fast. Men det vil nok bli som alt annet en vane.Det har gått veldig fint for de andre skolebarna,så da vil det garantert gå fint for Benjamin og. Han er iallefall super heldig som har så mange andre søsken på skolen som vil passe på han,leke med han og ta vare på han. Klar tale- Ingen får tulle med lillebroren deres !!!

Da er vi klar for en liten visitt på skolen,selv om ikke Benjamin er ‘helt’ klar…men,men må man,så må man…

 

 

Vi skulle først av alt hilse på rektor,ta en prat med henne og få litt informasjon m.m Vi gikk opp en trapp og bortover en lang korridor der det står rektor på døren. Tror Benjamin var litt nervøs. Så var vi jo veldig spent da når rektor kom og sa ‘hei’,velkommen skal dere være’, tok gutten i hånden og hilset, om Benjamin var så beskjeden og flau at han ikke ville snakke med rektor heller.

 

 

Borti gangen,foran rektors kontor står vi å venter på at rektor skal komme. Han er stille denne gutten og litt beskjeden og flau.Men og en luring!!!

 

 

vel, det ble altså ingen tale på denne gutten nei. Selv om rektor var såååå hyggelig,imøtekommende,koselig og så grei,så hjalp det ingenting. Benjamin svarte ikke i det hele tatt på noe hun spurte om. Hva han likte å gjøre/leke med,hva han ville lære på skolen,om han gledet seg til å begynne,hva han ville leke med på skolen osv… nei ,så da ble det heller mammen og pappen som snakket. Men rektor tok ikke det så tungt. Hun har opplevet mange slike skolebarn,stille….men når de begynner på skolen og blir både husvarme og føler seg ‘hjemme’ der,da ser de et helt annet barn. Og ja slik er også Benjamin. Skal love deg at det er mye krutt, futt og lyd i den gutten. Og ellers diverse informasjon ble det dårlig med ,det var liksom ikke noe hensikt å informere foreldre som allerede hadde 6 skolebarn på skolen og visste alt de skulle vite.  ha ha

Men Benjamin ble tilbudt ark og farger når han kom,så om han ville kunne han tegne,skrive navnet eller hva han ville om han ville da.

 

nja…han ville egentlig ikke gjøre noe han,bare sitte på mammas fang,Men etterhvert begynte han å skrive noen av bokstavene i navnet sitt på arket.

 

 

Denne artige karen stod i vinduet på rektors kontor,mitt ønske en gang er å få tak på en slik gammel skolepult…de er skikkelig sjarmerende. 🙂

Så etter besøket hos rektor, vi hadde fått skjema til innskrivingen som skulle fylles ut,og vi skulle begynne å tenke på å gå. Det skulle komme en annen førsteklassing etter oss som og skulle på besøk på skolen. Så banket det altså på rektors kontor. Det var som vi trodde,en av søskena til Benjamin,altså Emilie som ville såååå gjerne at Benjamin ble med hun ned i klassen. De hadde kunst og håndverk den timen og de malte på ispinner,og hun spurte om Benjamin ville være med hun inn for å male litt. Men jeg tror og at det var litt for å ‘vise’ frem til de andre i klassen sin lillebroren som skal begynne på skolen…ha ha Og joda Benjamin ble med han.

 

han fikk være med å se på hva hun laget i kunst og håndverk. De hadde limt sammen ispinner…

 

 

og så malte hun på andre siden…joda ble jo fint det der…

 

 

Seinere oppe på rektors kontor kom både Leah og Aron ,de ville opp og hilse på oss,og ikke minst ‘hente’ Benjamin, for de skulle vise han alt mulig både nede og ute på skolen og være litt med han før vi skulle gå. Så allerede nå var det slåsskamp om lillebroren…ha ha

 

oppi korridoren mot rektors kontor henger skole og klassebilder langs veggen på begge sider,mange,mange år tilbake.Og det er jo klart alltid stas å ‘finne’ seg selv på klasse og skolebildene. Benjamin fikk se på noen av bildene fra de andre skolebarna her i huset mens vi ventet på Rektor helt i begynnelsen da vi kom.,Men etterpå når både Aron og Leah kom opp så vi igjen på skolebildene og fant den klassen Leah og Aron gikk i fjor. Da var 1.og 2. klasse slått sammen. ‘Mamma,mamma’,se der er vi…

 

 

Og så måtte jo de to andre søskena ned for å Leite etter lillebroren,for han skulle jo inn å male på ispinner med søsteren. Og da ble gleden veldig stor. Leah og Benjamin er virkelig perlevenner og kommer til å ha det veldig kjekt på skolen sammen. Og  da vætt du,ja da ‘slo’ gutten ut håret og ble den Benjamin han pleier å være når han traff de. Nå glemte han helt å være beskjeden og flau ha ha,men sånn er det bare med de her små,de er så ulike,og slik må det bare være. Han fikk og  hilset på noen andre barn og lekte litt med de.

 

 

Ja det var skikkelig stas å møte på Aron og Leah her på skolen. De kommer til å bli søsken til høsten som kommer til å  være mye  med lillebroren

 

 

Så da var dette besøket over,han skal få komme igjen seinere å få  møte hele klassen og hvem andre som skal begynne i 1.klasse,og inntil da får bare Benjamin nyte  friheten. Ha ha   Tenker at han er mer innstilt når august kommer enn nå. Det er  jo enda 1/2 år igjen.

 

Da er innskrivingen og søknaden for Benjamin i boks. Absolutt vemodig,men,men Thats life !!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna ‘

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg