For siste gang…

 

 

 

Da ble det tid for 1 1/2 års kontroll på helsestasjonen for minstejenta her i huset.Og som vanlig så skal storebror være med minstemor. Grunnen er som er fortalt før at helsesøster har villet i 1 år nå,siden Benjamin var på 4 års kontroll, høre gutten kommunisere med henne.Men ikke bare sjekke språk,men og forståelse,modenhet  m.m Men den gutten har altså valgt å ikke kommunisere med den helsesøstra. Derfor kom hun med det forslaget for 1 år siden at han skulle være med alle ganger lillesøster var på kontroll,for då kunne iallefall hun ‘snikhøre’ på han når han snakket eller i hele tatt sa noe. Men hun har ikke vært sånn superheldig akkurat med det dette året. Nå er Benjamin blitt 5 år og hun håpet jo enda på litt kontakt iallefall med den gutten. Vel vi får se…jeg kan ikke love noe,hjelper iallefall lite å tvinge gutten. Så vi la i vei til helsestasjonen og begge de to små sovnet selvfølgelig i bilen på veien dit. Men en powernap kan gjøre susen det. De var iallefall blid når vi ankommer helsestasjonen.Nå er det en stund siden vi var her sist,det var på 1 års kontrollen til minstemor og vi har flyttet til en annen kommune så derfor visste vi at mest sannsynlig var vi der for siste gang. Det er jo slik at flyttet man til en annen kommune så skal man og automatisk begynne å  gå i den kommunen på de ulike etater. Vi har gått på denne helsestasjonen i ca 3 år,helt siden vi flytte østover,men vi er fult klar over at når man flyttet så må man være innstilt på å endre på en del ting og. Men vi er egentlig veldig glad for å flytte fra den kommunen vi har bodd i nesten 3 år,for vi har så negativ forhold til både barnevernet der og ikke minst ppt. Vi søkte og kontaktet også  kommunen flere ganger ang. startlån,hjelp med bolig  og komme oss videre i bosituasjonen m.m ,men de kunne aldri hjelpe på noen måter,sa de iallefall. Men klart vi er jo kommet i en ny kommune nå,men har ikke hatt så mye med den kommunen å gjøre enda utenom to saker med barnevernet her og. Så egentlig har vi lyst å bare flytte til nordpolen eller ‘langt vekk i stan’ der det ikke finnes verken fylke eller kommune.ha ha.Men et pluss er det iallefall,at de har sagt her i denne kommunen at de skal bistå med startlånhjelp  om vi finner en egnet og rimelig bolig,men da må og økonomien endres til det bedre. Men det som er minuset her er at det er sjelden det legges ut egnet boliger for slike familier som oss,og så er boligene veldig dyre her i området. Så det kan ta lang tid mellom hver gang noe egnet dukker opp og i forhold til pris. Det er mye lettere å finne boliger i andre kommuner rundt om,men da er kommunene på de plassene lite behjelpelig. Men vi kan ikke gi opp av den grunn,vi leiter og står på videre vi. Flytte videre må vi uansett.

Iallefall dette var siste gang på denne helsestasjonen for barna i familien Vabø.  Det var siste gang noen fikk veie seg og måle seg her. Og desverre det ble dårlig med kommunikasjon mellom helsesøster og Benjamin denne gangen og. Han rett og slett ignorerte henne…ha ha må jo bare le da,for det er noe han egentlig  ikke pleier å være med så mange  andre.Han er ikke alltid like lett å forstå den gutten,for han prater ofte til de vi ikke tror han prater til,og så prater han ikke til de som vi tror kanskje  han prater til.Men han sier selv at han vil bare ikke snakke med henne. Hun er klart litt bekymret da om hvordan han er,både i forståelse,modenhet,kommunikasjon m.m Det nærmer jo seg skolestart for gutten. Men jeg måtte jo bare berolige henne og forsikre henne om at han er en smart og oppegående gutt,men er klart beskjeden til tider.At han prater fint og kommuniserer og forstår veldig mye.Absolutt  helt innafor på alle områder ifølge sin alder,så han vil nok  klare seg fint den dagen han trer inn i skolegården første skoledag. Det er vi helt sikker på.Så det hjelper lite å tvinge han egentlig. Men Lillesøster Talitha derimot,hun var veldig tillitsfull og pratsom liten jente hun, som  ble god venn med helsesøstra. Hun peket og viste alt mulige dyr hun fant i en lekekasse der. Hun fortalte at det var ‘gakk,gakk’ og det var ‘bæ’-hun serverte kaffi til helsesøstra med lekekopper og hadde en fin komunikasjon med henne der ja. ha ha . Og Benjamin, nei han var bare opptatt med traktorene med hengere som var der han,hjullaster,dumperser  m.m og var helt inni  i transport verden. Men  timen gikk og litt lek ute på venterommet ble det før vi kunne gå.Det er jo det som ofte er det kjekke med helsestasjonen,synes i allefall barna her i huset ha ha  Hun takke for samarbeidet de 3 årene,ønsket oss lykke til videre og håpet at ting ville ordne seg. Joda det vil det,det må vi klart bare tro. Så da gikk vi ut de dørene for siste gang. Vemodig? nei langt i fra,alltid kjekt med noe nytt å se frem til !!! så nå vil neste kontroll bli 2 års kontroll… hjelp…håper dette halvåret går fryktelig seint,hun vokser så alt for fort denne jenta her..

 

 

Etter en liten ‘power nap’ i bilen er denne lille jenta klar for en siste kontroll på denne helsestasjonen. Ja ja lite vet hun her om det da….ha ha ,men,men slik er det og hun er  like blid for det hun.

 

 

 

‘se’, gakk,gakk… det var det som var mest interessant her på vekta,bildet på veggen !! Nesten 11 kg tung…… kurven hadde gått ned litt siden det har vært lite mat de siste 2 uker på denne tulla,siden hun har vært dårlig,men nå vil den gå oppover for hun er i fin form  og spiser det meste hun kommer over. Må bare passe på å ha skålen med tørrfor til katten høyt oppe…ha ha

 

 

 

Hun har stor omsorg for de små hun her. Absolutt stor stas å leke med dukken og vognen som var på helsestasjonen.

 

 

 

Etter kontroll timen inne på helsesøsters kontor var det aller kjekkeste å leke ute på venterommet. ‘ mamma se køen jeg har laget ‘- benjamin synes det beste med helsestasjonen er bilene som er der.

 

 

 

Lillesøster VET virkelig nå at hun har en skikkelig ‘tullete’ storebror… ha ha

 

 

Da er det på tide å gå,og storebror hadde allerede forsvunnet ut dørene.

 

 

 

En siste kikk på en ‘ vææææ’ i følge hu’ her…så gikk vi bare…en siste gang.

 

 

Når det ble nevnt at ved flytting til annen kommune,så blir det og flytting av andre ting,så slapp vi faktisk det med en ting. Tannlegen!! Først fikk vi lov å være der med alle siden det var mest praktisk i forhold til skole m.m Men så skulle Emilie til tannlegen og en dame fra tannlege kontoret ringte og sa at vi måtte likevel flytte alle over til den kommunen vi er i nå. Vi kunne ikke være der. Men vi tok  kontakt med tannlege sjefen og forklarte situasjonen med skole og det praktiske i forhold til det m.m Så var det klart ingen problem at vi gikk der videre. Så da kan vi fortsatt gå til det samme tannlege kontoret. Og to timer før vi hadde time på helsestasjonen hadde altså Benjamin tannlege time . Han var ikke så veldig gira på å sitte i den tannlegestolen,gape og få tenne sjekket og pirket i.Det hjalp lite at den hadde motor som gikk opp og ned.men når han fikk sitte på fanget til mammen, da gikk det  så fint så,han var veldig flink og det store var jo at han fikk premie når han skulle gå igjen.

 

 

En flink gutt som er ferdig hos tannlegen,og premien han valgte var et skatebord.

 

 

En annen ting har og skolebarna her i huset gledet seg til denne uka,og det var ‘Besteforeldre festen’ de skulle ha på skolen. Hvert år pleier skolen å arrangere besteforeldre fest for altså alle besteforeldre. De inviterte besteforeldrene får komme til fest med mat,kaker og underholdning av ulike slag som sang,musikk,sketsjer og andre innslag av elevene på skolen. Og de øver mye på forhånd og er veldig flinke. Dette er visst veldig stas for besteforeldrene og noe de gleder seg til hvert år. Men ikke minst elevene synes og det er stas å være med på og fremføre. Bare dumt for de som ikke har besteforeldre eller som oss,der besteforeldre ikke bor her. Og da får liksom ikke elevene ‘vise’ det de har øvet på til ‘sine’ besteforeldre. Og vi foreldre,vi er jo ikke besteforeldre så vi får heller ikke sett hvor flinke de er. Men,men det er klart kjekt for de som er der. Elevene  hadde iallefall pyntet seg og øvet mye.Småskolen synger,Klassen til Joachim skulle servere,så de måtte møte i hvitt og sort. Og han fikk prøve seg som kelner og det hadde gått veldig fint. Ellers måtte de lage kake som de skulle ha med på skolen til festen. Samtidig var det som ‘en lekse’ i mat og helse faget. Og Joachim klarte  å bake en kake med glans han. .Klassen til Ruben hadde hatt et skuespill,men Ruben var tekniker og styrer lys/lyd,så han satt bak miksepulten.

 

 

De tre yngste av skolebarna som hadde hatt en fin dag på besteforeldre festen.De her hadde sunget flere sanger. klassen til Leah hadde sagt en liste av fine ting om Besteforeldrene. ‘Hennes farmor og farfar var pene’ hadde Leah sagt høyt.

 

 

 

Da er det nedtelling her for mange av skole søskene,for bare om noen dager skal minstemannen i huset her  Benjamin noe ‘stort’- og ja det er stort,men samtidig for mammen er det skikkelig vemodig….sukk…men Thats life!!

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med  de 11 barna’

2 kommentarer
    1. Åja, heeeelt enig, den koselige (og litt slitsomme..) småbarnstida går så ALT for fort! Og det er jo da en ser hvor gammel en er ikke sant…når ungene bare blir større og større :-/ Men det er som du skreiv, sånn er livet ! Får vel bare være glad så lenge det går bra med de på skole/jobb og at de får være friske! Mye og være takknemlig for tross alt. Spennende om dere finner noe egnet husvære etterhvert da, får håpe det! Høres ikke så ålreit ut og bo der dere bor nå akkurat men…dere er vel vant til litt av hvert virker det som 😉 Lykke til !!

      1. ja det er så sant som du sier.Ja man har utrolig mye å takke for hver dag. Å ha friske og velfungerende barn og ungdommer er ikke en selvfølge heller alltid. Men de vokser til,det er bare slik det og slik kommer det alltid til å være.Og alle alder har klart sin sjarm.Ja vi må bare tro at ting vil løse seg snart på boligfronten og. Det er absolutt ikke noe staselig å bo her nei,så vi håper det løser seg snart. Tusen takk for gode ord. Ønsker deg og dine en fin,fin helg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg