vabofamily

No nærmer det seg morsdag,og mange har allerede en stund,i flere uker har mange fått reklame og alt mulige gaver man kan gi til mor. Og slik er det  bare,butikker skal tjene på det,men gaver til mor trenger ikke koste noe,eller det er heller ikke pris som betyr noe. Men klart det er veldig viktig å sette pris på både mor og bestemor,hva skulle vi gjort uten de? Vi hadde ikke blitt født iallefall. Så de skulle absolutt hatt noen flere morsdager i året. Her i huset har det ikke vært noe store feiring av morsdag i årene som har vært,men det har ikke gjort meg så mye. Jeg synes det er mer viktig bare det å få være en mamma. Det er faktisk ikke en selvfølge,heller ikke alle får oppleve å bli det.

Å få være en mamma,hva er det? Jeg har gjort meg noen tanker om det.

Jeg synes det er Å være viktig,å bety noe for noen,men samtidig  og være avhengig av noen betyr faktisk veldig mye i  alles våres liv.Ikke minst at noen er og avhengig av ‘deg’/meg’-er viktig.!!! litt dyp,men samtidig enkelt og lett,alt for lett,så lett at en tenker ikke over det en gang. Jeg husker da jeg vokset opp som barn så var jeg veldig mye alene og ensom,jeg var et ensomt barn,selv om jeg hadde to eldre søsken. Men det å være ensom trenger ikke å bety noe negativt. Ensomhet er og kan være veldig positivt,ensomhet kan gjøre en sterk,ansvarbevisst,tøff,man trenger ikke ta hensyn til så mange andre.Jeg ble vant med å klare meg selv,og gjøre ting på egenhånd,men jeg trivdes og godt i eget selskap.Jeg var en person som ikke hadde noe behov for mange mennesker rundt meg,eller ha mange venner.Som en ensom person blir man rett og slett ikke avhengig av andre heller. Jeg hadde ikke noen jeg var avhengig av,ikke utenom mamma og pappa da. Jeg hadde ikke venner på skolen,og ble plaget daglig av andre store tøffe gutter. Oppover årene ble det og omvendt,ingen var faktisk avhengig av meg. Nja,mamma var jo det da. Hun hadde en del ryggproblemer og var utrolig glad og takknemlig når jeg kunne hjelpe til med husarbeid,jeg hengte opp kler,støvsuget,bæret varer fra butikken,vasket opp m.m Faktisk er det en god følelse,å kjenne at noen er avhengig av en. Men det at mamma var det,ble liksom helt naturlig og normalt,og hverdagsliv,så det var noe en tenkte ikke så mye over. Men jeg tenkte mange ganger at det hadde vært absolutt en fin fin greie det der at jeg var viktig for noen,at noen andre var avhengig av meg liksom. Lille usynlige og beskjedne meg. Og noen andre enn bare mamma da,ja ja pappa var klart glad når jeg var med å kappet ved og stablet,vasket bilen og måket snø foran garasjen. Men ‘noen’ andre liksom……Selv når jeg vokset opp i min ungdom,og begynte å jobbe,både i barnehager og på gamlehjem m.m,så gjorde jeg absolutt en viktig jobb for mange,men de var ikke avhengig av at jeg måtte jobbe der,det var alltid noen andre de kunne ringe til om jeg ikke kunne møte. Så det var ikke noen som var avhengig av meg den gang,men den dagen jeg fikk holde første og største  jenta her i huset i mine armer for 21 år seden,og klart de andre som kom etterhvert,da var det endelig noen ,endelig noen jeg var viktig for,da var det endelig noen som var totalt 100 % avhengig av meg….ÅÅÅ hvilken følelse,det var en følelse jeg aldri hadde kjent eller opplevet noen sinne.Det kjentes veldig godt.

Og jeg vet ikke helt om grunnen til at jeg har valgt å få så mange barn ,jeg har jo alltid sagt at det er fordi jeg er er glad i barn,og har alltid vært det,og javisst,det står jeg for,men en grunn er nok og for at da er det endelig noen som jeg er viktig for,at det er noen som er avhengig av en. Og man ser jo klart her,som er helt vanlig og normalt,og garantert sikkert er samme i mange andre familier,så blir jo klart mammaen ikke så viktig lenger når barna vokser til og blir større,de er ikke så avhengig da,de klarer seg fint selv.Men det er jo godt å ha de der mammene  i nærheten likevel. Plutselig blir det bruk for de. Men da er det iallefall så godt her hos oss at vi enda har noen små som mammen er viktig for. Og legger en merke til dette bare en dag,så er det utrolig hva alt som skal sies,fortelles,klages på ,alt som de skal ha osv Så er det ‘mamma’,mamma,og atter mamma….ingen over,ingen under og ingen ved siden,mamma er alt. Mamma er det aller viktigste,det er mamma de er totalt avhengig av…

Vi har jo omsider begynte å komme til hekter her igjen i huset etter en ganske intens og meget effektiv influensa periode,og det er godt at de løper over gulvet,selv om de under helt sikkert ikke er like overbegeistret for dunk her og der oppe hos oss. Men frisk er de mesteparten iallefall,men Minstemor hangler enda,og er fortsatt ikke helt pigg,men det går fremover. Og i hennes liv nå,er ingen andre i hele denne verden viktigere en hu’ mor. Og selv om det er kveld,midt på natta,morgen eller midt på dagen,så er det mamma 150 %,det hjelper ikke å snike seg vekk,lure seg unna eller gjemme seg….Det er og blir bare 1 person i livet hennes akkuratt nå,og det er mamma,og spesielt nå når hun har vært og er fortsatt dårlig,så er mamma enda viktigere for henne. HUN er alt.

Og hva kan jeg gjøre da som opplever at spesielt en slik liten person er så avhengig av en. Og jeg har vært så heldig,så priviligert å få ha vært det til 10 barn før minstemor, det er utrolig stort, Å Joda det er jo dette jeg har valgt,det er dette jeg har ønsket,dette jeg ville…at jeg var viktig for noen. OG tenk at jeg skulle bli viktig for 11 små helt ulike,veldig morsomme, super orginale,men verdifulle og unike personer i livet,det kaller jeg en velsignelse og en stor,stor rikdom.Og det beste av alt er at jeg vil være det og fremover i mange,mange år. Det er det jeg iallefall synes er det aller beste med å få være en mamma…å være viktig for noen,for det har jeg jeg aldri pleid å være for noen.

Følg oss Gjerne På Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

Mens snøen har lavet ned her ute i dagevis og gjør det enda med litt opphold innimellom,så har vi lagt strekk ut her i huset,iallefall en del av gjengen. Allerede forrige mandag begynte noen av de små,og noen store å bli forkjølet,jeg må vel si jeg kjente det mest i halsen for min del. Men,men forkjølelse er liksom noe alle er og blir innimellom det,og på denne tiden av året med minusgrader og andre barn på skolen som er forkjølet er det lett å bli det. Og her i huset med så mange tett inn på hverandre er det og lett å smitte hverandre,men det er no slik vi alltid har vært vant med her. Men det er jo klart like spennende å se hver gang da hvem som blir det,og hvem som ikke. For det er alltid noen som slipper unna,og noen slipper aldri unna. Men sånn er det bare,å bli dårlig innimellom det hører med til hverdagslivet det.

Men denne gangen ble det altså ikke bare med en forkjølelse,her ble det noe som er hakke  verre,som ikke alltid er like kjekt og det er influensa.Og det begynte med nest største jenta,så minstemor,så ble det nest minstemann,og tredje minstejenta og fjerde minstegutten,og hu’ mor. Og i dag har det enda hengt seg på to til av de store…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og hu’ mor ble det og en plass til i sofaen. De andre,noen av de var bare litt forkjølet noen dager de,så gikk  det no over.

Men vi dårlige, Ahhhh….det ble feber i dagevis, det å skifte på å hutre å fryse til å svette og koke over til  kroppen verker,det føles ut som en dampveivalser har kjørt og rygget over en x-antall ganger. Hode verker,og føles ut som en tikkende bombe, man er både svimmel og kvalm,og all energi er som forsvunnet. Man hoster og hoster så magemusklene slår knute,halse er som sandpapir….Noen av barna kastet og opp,ellers har det vært stor forbruk av stikkpiller og febernedsettende,og mange liter drikke av mange ulike varianter. Når ingen orker mat,så er saft is en fin ting å ha i hus med dårlige barn. Så det har gått noen esker med det og. Men det beste av alt,eller man kan vel si, ingen orket noe annet, var det å holde seg helt i ro. Det er  jammen santen bra at vi har en stor og lang sofa med plass til mange i. For i denne sofaen har det blitt mange dager,med mange i,og det er enda noen som ligger der strekk ut. Altså det er uhyre sjelden jeg ligger,for då er jeg dårlig,jeg husker heller ikke sist jeg hadde influensa,men trøsten er jo at, da er det nok leeenge til neste gang,iallefall så lenge at jeg ikke vil huske det.Og man kan tenke seg at både ting og tang ,hus og hjem settes fort på hode om  hu’ mor ikke fungerer. Og det merkes og denne gang. Jeg ble vel heller kalt ‘komentatoren jeg, som ‘bare’ lå der på sofaen og skulle fortelle de andre oppegående ‘gjør ‘ditt’ og  gjør ‘datt’. I tillegg måtte de løpe for småbarn som skulle ha både drikke og is. Men det å ha barn som er dårlig er jo det alltid både fordeler og ulemper med. Fordelen er jo at man vet hvor de er til enhver tid. De ligger jo der på sofaen de,og der flytter de seg ikke vekk med det første. Man har og en helt annet ro i huset ,stillheten er jo til å ta og føle på. For mange av de sover en god del i løpet av et døgn,og leggetid om kvelden,å den er gjort på minutter den. Og det er svært enkelt i matveien,det er tabletter og drikke det,og litt is innimellom.Og ingen av de er vanskelige,sure,trassige eller de hører ikke etter. Neida,de er som engler, de ligger bare der.Uansett å ha en utrensking av kroppen i ny og ne er faktisk bare bra det og ,la kroppen få ‘hvile’ av mat,få ‘svette’ ut litt m.m Da bygges jo immunforsvaret oppigjen og.

Men jeg kan vel si at  jeg har vel aldri sett så mange episoder av ‘Karsten og ‘Petra’ eller ‘Mascha og Mishka’ ( Jenta og Bjørnen ) noen gang på en dag. Så noen ganger kan  netflix være en fordel…

Men så er det aller minstemor da. Hun er bare en liten jente enda,fortsatt litt ‘baby’ og hun er ‘desverre’ ikke  den som ‘ligger’ der de andre ligger. Selv om hun kan sitte litt med de. Neida hun skal holdes på og bæres på, men  slik er det bare med de små. Og jammen er det godt at det finnes både storesøstre her som er frisk,og pappen da,som bistår på det området mye,og alt annet ,selv om det er mammen da som hun foretrekker først av alle.

Så en dag ploppet det opp utslett på minstemor,og det har og flere av de andre barna her i huset hatt tidligere når de var små.Jeg kjente det igjen som ‘den tredje barnesykdommen’,eller ‘tredagers feber’. Utslettet gir ikke noe ubehag, det er noe som går over av seg selv etter dager,men feber i 3 dager føler altså  med. Så hun fikk  influensa hun og dette,full pakke liksom. Så da ble det mange dager med feber på henne. Stakkars liten.Men jammen santen er hun heldig som har så mange i familien som stiller opp og gir stor,stor omsorg. Da er det absolutt en fordel å være storfamilie,og ikke minst yngst.

Ja man må jo og si hva som er ulempen med at barn er syk,og det er rett og slett at man synes så fryktelig synd på de. Det gjøres skikkelig vondt i mamma hjerte når barna har det vondt,de er syke og dårlige. Men man må bare ta tiden til hjelp, gi god pleie og omsorg, så går det selvfølgelig over. Men dette innlegget ble altså skrevet kun i mange rykk og napp,det ble en god del pendling mellom sofaen og pc’en med andre ord.

Men så……når noen av de som ble først dårlig,begynner omtrent  å lage hinderløype i stuen og sofaen i stedet for å ligge/sitte der…..Ja DA vet vi at de er i allefall på god vei inn på Bedringens vei. Så nå er de bra frisk blitt og  klar for å gå ut,og det sier de ikke neitakk til.

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 barna’

Takk og takk for mange gode ord på forrige innlegg,men hensikten med at vi ønsker å hjelpe var nok ikke får å lage et skryteinnlegg om oss. ‘Se på oss,’se hva vi gjør,kan osv det var langt i fra meningen,men kanskje heller en oppfordring og en inspirasjon til andre at vi kan gjøre noe for andre. Det er den største gleden,å gjøre andre glad.Uansett veldig kjekt å være til hjelp,og det er klart noe vi alle kan gjøre i mer eller mindre grad.

Uansett,dette vil altså være et ‘lite’ skryte innlegg,for å skryte av noen andre,og det kan vi klart  gjøre …ha ha. Det var jo nemlig slik at i forrige innlegg fikk jeg ikke med en viktig del,iallfall som vi synest er viktig å få med. Vi dro altså oppover til Bergen for å gjøre en jobb og vi spurte jo allerede rundt jule tider største jenta her om hun ville passe noen av de barna som ikke skulle være med oss. Og det ville hun klart,det var ingen problem det.Hun holder altså på for tiden å skrive bacheloroppgave i sykepleie,som er både stor og omfattende,så hun bruker sin tid på dette nå,men hun kunne passe de likevel hun.Men denne storesøsteren er en storesøster som ikke bare ‘passer’ de hjemme,men hun er en som tar de med og finne på ulike ting. Hun er en storesøster som ofrer av sitt,og spandere. Ingen har sagt det,eller bedt om det,men hun ‘er’ bare slik,og hun ‘gjør’ det bare,helt av seg selv. Vi synes det er verdt da å  skryte litt av henne,at hun gjør så mye kjekt for alle de 10 småsøskene sine. Selv om det ikke var alle denne gangen da.
Så når vi dro vestover hadde hun planer klar hun for hva hun kunne finne på gjengen som var igjen.De skulle iallefall ikke ha noen kjedelig dager. Hun skulle ta en dags tur med toget til Oslo med de,og der skulle de gå på et ‘akvarium og se på ulike dyr m.m De skulle gå på Mc Donald og innom noen butikker og kjøpe hobby ting m.m De dro tidlig og hadde en opplevelserik dag,og var godt slitne på vei hjem igjen. Iallefall minstegutten.Dagen etter hadde de ‘hobby dag’ der de tegnet,perlet og laget ulike ting. De baket og flere ganger sjokolade kjeks,coockies m.m

Så då har vi fått med hva resten av gjengen her i huset gjorde på,mens den andre var i Bergen. Det synes jo vi var litt viktig og å få med. De hadde iallefall hatt det kjekt med storesøster,og hun får få litt skryt da for at hun er så snill med de yngste.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

Da legger vi bak oss en ganske travel og intens helg. Vi kan vel si det har vært minimalt med timer søvn i døgnet de siste 4 dager,vi har stått på fra morgen til langt ut på nattetimene. Det har overhode ikke vært noe slitsomt,men vi sitter igjen med en veldig god følelse av å glede andre. Og det er jammen santen  en god følelse. Da kan man si at alle timer vi har brukt er fullstendig verdt det på alle måter.

Altså det hele begynte da vi var i Bergen denne julen. Da var vi altså utom farfaren og farmoren en liten tur. I det  huset de bor i ble  bygd da pappen her i huset ble født,så det huset er like gammelt som han. Der voks han opp,og har tilbringet alle sine barne og ungdoms år. De pusset opp deler av huset for noen år siden,som nytt kjøkken,stue,deler av et lite toalett  m.m Men som alle vet,så er både oppussing av hus  kostbart,men ikke minst det tar og tid. Og man må klart få noen til å hjelpe med å pusse opp. Dette er et hus som absolutt trenger mer oppussing på alle soverommene,hoved badet,dusjen m.m Man blir aldri arbeidsledig om man eier et hus. Men så er det en kjeller på dette huset,en kjeller del som tidligere har vært utleid for mange år siden flere ganger. Den  består av både stue/kjøkken,gang, et soverom og egen utgang ut m.m  Inni stuedelen ble det fikset litt for en del år siden, panel på halve veggen,nye vinduer,ny tapet som ble malt lyst, men ellers er det ikke  noe mer. Ikke nok med det,så har denne kjellerdelen blitt et sted der alt mulig rot og skrot har blitt stuet inn.Og det er vel et slikt rom de fleste har i husene sine.her var alt fra tv,data,bord,kommode,skap,kasser med bøker,videoer,dvd,og mye annet. Man såg rett og slett ikke gulvet igjen.Og knapt veggene. På Gulvet er det og belegg, og det har lagt der siden huset ble bygget. Og jeg kan frimodig si at det gulvet har sett bedre tider enn nå…ha ha

Og det er jo klart veldig dumt at dette står slik år etter år…Og som tidligere nevnt,så måtte bare farfaren igjen nevne det for pappen her når vi var der i julen at no var han så lei den kjelleren,han orket ikke gå inn der lenger,bare han gikk ned,så snudde han i døren og gikk opp igjen. Det var så mye rot og ting og tang. Og det er bare et stort tiltak å begynne å rydde der. Men samtidig så hadde de så veldig lyst å ha denne kjelleren,bruke den som et sted en kunne trekke seg vekk,et tv stod der,en data m.m Men slik det var nå,var det klart helt umulig.Man kom rett og slett ikke inn…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Før vi dro derfra den dagen bestemte pappen seg for at DETTE skal vi altså gjøre noe med. Dette MÅ vi bare gjøre noe med. Jeg tror at tar man et valg,og bare gjøre det,så blir det og gjort. Og dette er jo litt typisk oss…ha ha og vi er liksom sprø nok til å gjennomføre og gjøre det og. Ja,ja  jeg var med jeg …!!!! Så vi hørte litt med eldste jenta om hun hadde ledig en helg i januar for å passe noen av barna,mens vi tok med  noen av de store til Bergen for å hjelpe til å både rydde utav kjelleren,men og fikse opp det rommet,så det kunne brukes som de ønsket. Joda eldste jenta kunne altså denne helga og vi lot da 5 barn bli igjen med henne og vi tok med oss de andre 6 barna. Gutta var jo og gira på å være med på å hjelpe og å jobbe. Så vi bare bestemte oss,dette har vi muligheten til å gjøre nå,og vi bare gjør det. Det hjelper ikke å si år etter år at denne kjeller delen skulle no vært rydda og fiksa,men ikke etterfølges av handling,så blir det en intens jobbe helg foran oss. For her skal det gjøres et kraft tak. Jeg må vel innrømme at dette var veldig gøyt. Men det er nok fordi jeg liker veldig godt å ‘pusse’ opp. Og det har vi og gjort mye  tidligere når vi eide vårt eget hus. Da var det alltid noe jeg skulle male,pusse opp,ordne m.m Alt fra dører,vegger,trapp,rom,skap,møbler m.m Og det var alltid noe jeg likte så godt å holde å med. Men siste 3 årene der vi kun har leiet,har jeg savnet dette med å kunne ‘gjøre noe endringer her og der. Så no når vi begynte på denne jobben kjente man godt på  den følelsen igjen . 

Vi visste jo at vi må begynne med å rydde,det hjelper lite å fikse resten av rommet når det står ting og tang stuen både oppover og bortover. Vi hadde lånt en tilhenger,for vi visste at her blir det nok noen turer til søppelplassen. Vi dro bortom noen butikker for å hente bananesker for å ha ting og tang oppi og så var det bare å sette i gang å rydde. Vi ryddet og ryddet,sorterte og pakke i eskerne. Alle var engasjert, også farfaren,jeg tror han var så utrolig glad for at endelig var det noen som tok i et tak,og da henger han seg på. Det er som oftes et tiltak å begynne på slikt selv når en skal gjøre det  alene. Etterhvert begynte og gulvet å komme til syne.

Hele to fulle lass++ ble det som skulle avsted til søppelplassen dagen  etter  pga all ryddingen,eller som vi sier i Bergen Bossplassen. Og når stort sett det meste var ryddet,sortert m.m kunne vi begynne på det andre.

Men før vi kunne begynne på selve jobben, så måtte vi en tur på butikken,og vi dro til Obs bygg. Der fikk vi tak på maling som akkurat var på tilbud den uka,vi fikk et lyst fint laminat gulv på 30 kvmt til en veldig lav sum, vi kjøpte med oss noen gardiner og ting og tang fra en annen butikk. Sofa,bord,godstol med skammel m.m fant vi veldig rimelig  på finn.no

Så da var det bare å sette i gang når vi kom tilbake. Gutta fant frem brekkjern og reiv opp gulvet,vekk med over 40 år gammelt gulv….Jeg begynte å male panel,vinduer,karmer og vegger lyse. Det er jo bare så artig å se at dette ‘blir’ noe  av. Det ble et totalt forandret rom etterhvert.  Vi stod på fra morgen til langt ut på kveldingen. Bare maling,flere strøk m.m tar virkelig tid.Men resultatet er verdt det.

Gutta begynte å legge gulv,og pappen hang seg på,det var skikkelig team arbeid. Noen saget,noen målte og noen klikka. Og det var ikke første gang gutta her var med på å legge gulv,men det er mange r siden sist,men det  kunne tro at de ikke hadde gjort annet. Og Ruben er jo skikkelig ‘handymandy’ og var så nøye og målte,skar til og det ble et perfekt resultat.

Møbler fra finn.no ble hentet her og der,det tok og tid, men endelig  etter 2 1/2 dag så ble vi så og si ferdig.Enda en del gjenstår med å gjøre det koselig her,med lamper,bilder,blomster m.m Men det ble i allefall brukenes enn så lenge,det verste var iallefall gjort.

Gulvlister fikk vi ikke satt på,så det får vi ta igjen.Men det er klart til å bare spikre de på.

Og de ble virkelig veldig,veldig  glad,det var som gutta sa her,så hadde de ikke sett farfaren så utrolig glad og fornøyd på aldri så lenge. Farmoren gledet seg veldig til å endelig få et rom .Men de var klart redd for at no ville de slåss om å være der nede     ha ha .  Vi sitter uansett igjen med en følelse at det er utrolig godt å få glede andre,gjøre noe for andre. Det er langt i fra noe mening å skryte av oss,’se på oss’,se hva vi gjøre…osv… nei dette kan vi alle gjøre,noen mer,noen mindre,det er ikke alltid mengden som teller. Det skal ikke alltid så mye til heller,det må nok ofres noen timer,dager,men det er absolutt verdt det. Vi ble jo bare glad vi får å være til hjelp,og bare det å se de vi hjelpet blir så glad og fornøyd,så er det verdt alt. Det ble en sein tur hjem,men vi dro hjemover varm i hjertet,og vi kommer nok igjen,for det er mer som skal gjøres,og vi stiller oss gjerne disponibel til å være med til det og

 Følg oss Gjerne på Facebook : Huset med de 11 barna’.

Det er ikke noe stor nyhet  at her i huset blant store og små, hver dag, går det en del av kommunikasjonen og samtalene om dette valget som vi står ovenfor. Om vi skal gjøre det eller ikke. Det har tatt litt tid å tenke,men det er og viktig at vi gjør rett,og tenker igjennom om vi skal gjøre det eller ikke. Og så er det klart viktig at man tar det rette valget.

Dette valget som vi altså står ovenfor  er en Jobb som vi har fått tilbud om. Det er en jobb der de trenger et ektepar,og det er og noen andre som har gitt en interesse på det. Men Vi derimot har en hel ‘hurvelurv’ med unger med på slep,noe de andre ikke har. Vi ser absolutt på å ha mange barn med,der flere er begynt å bli store,og det er absolutt  en stor fordel og en ressurs. For i denne jobben kan vi inkludere de store barna,noe som er et veldig pluss for oss.’,men ikke minst og for de. De blir og noen erfaringer rikere og kan og tjene seg noen ekstra kroner å spare. Vi har i en tid nå veiet for og i mot  gang på gang,igjen og igjen. Det er flere ting som må legge seg til rettes,ting må planlegges,drøftes og det må bli noen løsninger på ulike ting før vi kan si at vi velger å takke ja til dette tilbudet. Det vil ikke endre mye av bosituasjonen som vi har vært  i inntil nå,bostedet vi kommer evnt. til å bo på er fortsatt lite og trangt for 12 personer. Bare noen få av tingene vil vi ha med oss,resten blir nok stående på lager. Vi må altså flytte, men det er overhode ikke noe problem,for vi ønsker å flytte videre herfra uansett. Når man i tillegg får et tilbud om en jobb som mange av oss i familien kan del i,virker det klart interessant. Nå er det 1 uke siden vi var å så på stedet vi kommer evnt  til å jobbe,og vi har grublet mye denne uken. Vi har vært veldig usikker på hvilket valg vi skal ta. Bare for å ikke glemme det,må vi bare si tusen takk for alle heiarop,gode ord ,støtte og ikke minst engasjement fra alle dere der ute for dette tilbudet vi står ovenfor nå på  å ta.Det er så artig å se at det er så mange positive folk der ute,det betyr veldig mye. Vi må vel si at egentlig før vi gikk ut med dette tilbudet vi har fått,og dette usikre valget vi står ovenfor,så hadde vi egentlig tatt et ‘nesten’ valg. Etter at vi og reiste for å se på det,endret vi ikke så veldig mye på hva vi hadde bestemt oss for før vi dro dit heller. Vi gav situasjonen og oss selv 1 uke på å bestemme oss for hva vi vil gå for,hva vi vil velge,og nå har det altså gått en uke. Derfor må vi holde ‘ord’ og røpe at JA vi har tatt et valg,og valget er at – Vi vil og vi kommer til å gjøre det…!!!!  phu… det var veldig godt å lande på noe,det var veldig godt å endelig bestemme oss,det er så tungvint å gå å være usikker,veie for og i mot,skal,skal ikke. Men så må vi samtidig si …” wæææææææ, hva har vi sagt ja til…!!! Vel vi er rett og slett sprø nok og velger å hoppe i det,så får det bare briste eller bære…ha ha. Vi velger å våge å gå på isen,gjøre noe vi ikke har gjort før,men jeg tror at vi ville ha angret på det om vi ikke takke ja til dette tilbudet. For det er overhode ikke sikkert at dette tilbudet kommer igjen,og et slikt tilbud vokser ikke på trær,og heller ikke mange får et slik jobbtilbud….iallefall ikke en familie med 11 unger…ha ha . Så får vi bare håpe da at vi blir valgt og ikke det andre ekteparet,selv om vi har 10 barn med oss på flyttelasset. Vi føler og kjenner innerst inne at dett er rett akkurat nå,for dette vil i første omgang bli et år frem i tid. Og det kan skje mye artig på dette året,mye spennende men ikke minst utfordrende. Det vil bli mye jobbing,og det er ikke noe latmannsliv vi begir oss utpå,men interessen og dette med å våge å ta andre steg,veier nok mest. Noen vil nok kalle det galskap,men pyttsann,vi er sikkert litt mer vågale enn andre. Bare det å våge å få 11 barn i de her dager er vel og litt ‘galskap’ synes noen… ha ha

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så da er omsider valget tatt,og vi grugleder oss,samtidig som det er mange sommerfugler i magen,men vi vil prøve iallefall,ingen kan si at vi ikke våget iallefall…ha ha  Men så er jo det mange da som lurer veldig på dette valget vi har tatt,denne ‘jobben’ vi har takket ja til.  Hva er det for noe? Vel det skal vi altså klart røpe og fortelle mer om,men det blir dessverre ikke før i neste innlegg,for i mellomtiden må vi forsikre oss om at det er oss,og ikke det andre ekteparet som får lov å ta denne jobben. For bare det at vi har takket ja til jobben,er ikke så aller verst.Vi er iallefall et steg videre på noe nytt. Og dette vil og prege mye av vår hverdag fremover de neste måneder som dere der ute og kan  ta del i om det er interessant da.Så det er bare å henge på.

Ellers om dagene har vi jobbet for fult med å flytte på ting og tang. Vi prøver å ‘samle’ tingene våres på et sted,og på et lager. Vi har over flere dager og helger hentet ting,bæret ned,inn i bil,tilhenger og sist lastebil for så opp i 3. etasje inn på et annet lager. Og nå i helgen fikk vi endelig  hentet resten av tingene utav låven som vi har hatt stående der vi bodde i 2  1/2 år. Men lageret har ikke hatt plass til alt,så banankasser og søppelsekker har fått plass her i denne leiligheten vi leier nå,men vi skal gå igjennom en del og sortere vekk ting og tang.

Om vi får  jobben vi har valgt å takke ja til,så må vi prøve å få det meste av tingene på en plass,for det vil bli stående igjen for et år. Og jammen er det godt vi har flinke gutter her som står på og hjelper. De bærer på kommoder og skap,senger og bord. De sier aldri nei når vi spør,de samarbeider med oss og er veldig flinke og sterke gutter. For jammen er det mange tunge tak,mye opp og ned, og vi har brukt mange,mange  slitsomme timer og enda er det en del igjen. Men vi får bare se på det som god styrketrening og god trim…ha ha

Da blir det noen spennende dager fremover,for å vite om vi blir valgt,men etter siste samtale pappen hadde her med kontaktperson m.m så virket de i allefall veldig positiv.

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 barna’

Ja da flyttes og pakkes det igjen,vi begynner å bli virkelig god på dette vi nå altså, burde snart gå opp til svenne brev…ha ha  Det skal pakke ned,vaske ned,eller ut eller samme hva det heter og flytte….MEN denne gangen var det  altså IKKE oss…. Det er nemlig største jenta Caroline som skal flytte. Det er hos henne det skal  pakkes ned,vaskes ned,eller ut og flyttes ut. Og hvem spør hun om hjelp…? SELVFØLGELIG blir det oss,ikke bare fordi det vi er foreldre,søsken og familie…nei fordi vi er blitt så knakende god på å pakke ned og flytte ut…Ikke minst super god på å vaske ned. ha ha  Når vi allerede har vasket ned 3 ulike plasser siste 6 mnd,så vet jo hun at dette fikser selvfølgelig ‘mutter’n…  Jada klart vi gjør.. Vi bare begynner å vaske,så går resten av seg selv,så er det noen der ute som ønsker å få huset sitt vasket ned på nyåret,så er det bare å gi et pip…For oss går det lekende lett…ha ha vel vi må jo bare se litt humor i det noen gang.

Altså man kan vel skru tiden noen mnd tilbake. Største jenta har altså bodd i Oslo nå i 1 1/2 år i en leilighet sammen med en klassevenninne. De går på sykepleien siste året. Om vi ‘roter’ i arkivet finner vi nok et innlegg der vi hjalp henne å flytte fra et tidligere studentkollektiv til denne leiligheten. De vurderte her før jul å flytte til en annen leilighet,litt nærmere hverandres jobber,de går fortsatt på skole,men i helger og kvelder jobber de på ulike arbeidsplasser.  De var på mange,mange visninger,men de ble helt ikke enig. Nå ble det og samtidig en endring i familie situasjonen til Caroline sin rom kamerat, og hun vurderte pga det å flytte rett og slett hjem igjen.(de bor og i Oslo,men på en annen kant) da ble Caroline værende igjen alene,og da blir det å leie en leilighet alene alt for dyrt. Så da ble det  jakten på et nytt kollektiv. Og et nytt fant hun. Og da var det bare å bestille ‘flyttebyrået’ til   mammen og pappen da og klart de kommer. Det er jo datteren. ha ha  Men vi kommer  Ikke alene vi nei, men med hele hurven.Her hjelper vi alle,da går det så mye fortere.selv om slikt tar no litt  tid uansett hvor man vender og snur på det. Men,men jo flere jo bedre sier vi her.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi dro innover til Oslo mannsterke,og vel fremme var det bare å sette i gang å ‘jobbe’- Det skulle ryddes,pakkes,bæres ut i bilen og alle rom vaskes. Og jammen skal hun være glad at hun har mange søsken som hjelper til. Noen vasker badet,noen kjøkkenet,noen rommet,noen skap og hyller,og noen bærer ut og inn i bilen.

Det ble litt seint denne dagen,men myye fikk vi gjort,og ble omtrent ferdig. Siste rest skulle hun ta en annen dag selv,før de leverte nøklene.Så da kan vi hake av enda et flytte prosjekt utført på listen …ha ha

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna ‘

Først av alt må jeg,og vi, takke så mye, og så hjertelig for alle gode og støttende  ord på forrige innlegg, det er virkelig overveldende med et slikt engasjement. Og ikke minst,slikt, det varmer virkelig hjertet vårt.  Det Det er noe som ikke kom med i forrige innlegg,det er nevnt til noen,men er det noe  som preger enn mest,er om det foregår noe urett mot barna våres. De er de kjæreste man har og man ser og at skjer det urettferdighet mot en selv eller andre med barn,så blir det automatisk reaksjoner. Det er noe som rører med oss alle. Og slik skal det og være. Selv om barna ikke alltid  skjønner så  mye av ting som skjer i denne verden,så vil de etterhvert se at foreldrene er der og kjemper for de iallefall. Det er nok naturlig nedlagt.

Men som jeg avsluttet sist,så er vi kommet inn i et nytt år,nye muligheter,nye ark og med nye fremtidsutsikter. Vi har flere ganger snakket om dette. Hva skjer fremover,hvilke ‘utsikter’ har vi for det nye året. Hvor går ferden videre? osv Det er  ikke planen å bli værende akkurat her i allefall,det er sikkert og visst. Men vi må bare være åpen for nye steg og nye veier å gå på. Vi er i allefall ikke en familie som bare setter oss ned og tvinner tommeltotter,er fornøyd med tilstanden slik den er nå , og synger som Baloo i jungelboken : “alt du trenger å gjøre…er å  “ta livet som det faller seg…”….”gi blaffen i bekymringer og strev…   tralla la…tralla la…   ha ha

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nei vi ønsker å gjøre noe !

Ca 14 dager før jul,da vi var på vei til Bergen i en 50 års dag fikk vi en melding. Det var et tilbud og et spørsmål om ‘noe’. Først ble vi ganske ‘satt ut’ av det ‘noe’ som det gjaldt, og ganske overrasket. Etterpå måtte vi bare le,og til slutt ristet vi bare på hode for dette spørsmålet om vi ville gjøre ‘noe’ inneholdt virkelig tillit,og en stor ære. Vi takket så mye for tilliten i allefall, og sa at dette måtte vi først svelge,så måtte vi tenke,og igjen tenke og igjen tenke…ja ja å snakke om det litt og da.Eller snakke  myyye…. Det er et stort steg,et skummelt steg,et utfordrenes steg.Et steg med en del endringer for hele familien,men absolutt et spennende steg. Og nå snart etter 1 mnd er vi fortsatt usikker på hva vi kommer til å svare. Men det innebærer at vi må ‘se mer på dette’- og det er viktig. Mye tanker og beslutninger vil tas ved og å ‘se’,få omvisning,informasjon og få vite litt mer’osv . Så da var vi på farten en dag,mens skolebarna var på skolen. De tok toget hjem etter skolen denne dagen,siden vi ikke rekker tilbake til skoleslutt.

Vi kjøre av sted med spenning i luften og noen sommer fugler i magen… våger vi,vil vi klare det,skal vi i det hele tatt gjøre det? spørsmålene er mange. Er det i hele tatt ‘rett’ å gjøre det… eller… Og som en klok mann sa en gang, ” Den som intet våger vinner ikke…” og det er så sant,så sant… og noen ganger må en kanskje  bare våge å ta nye steg!!!  Vi har drøftet det for hele familien,ungene m.m og de yngste sier ikke så mye de,de pleier å henge seg på alt sprøtt og gale vi gjør…ha ha.

Men de eldste må få være med å komme med tanker og meninger rundt det,for våger vi å gjøre det vil alle bli innblandet.Men det vil og  bli et eventyr fremover dette året. Så vi er virkelig i tenke boksen.Det er veldig vanskelig å bestemme seg. Noen ringvirkninger vil det få. Og en del endringer må til .Noe vil vi vinne og noe må vi tape,sånn er det- Og vi har ikke mange dager å bestemme oss på. Men det er i allefall 100 % garantert sikkert at en slik sjangse og en slik mulighet vil vi nok aldri få igjen. Men så er jo og spørsmålet er det ‘noe’ vi vil egentlig gjøre. For det er liksom for seint å snu med det første om vi ombestemmer oss etter at vi har bestemt oss….ha ha da er det bare full rulle og bånn gass.

i allefall slik er stået akkuratt nå om dagene her ….ååå  så vanskelig det skal være å bestemme seg….men bestemme oss må vi…. og vi er nok like spent som dere om hva vi velger !!! ha ha Og jeg tror vi er og kommet ‘derhen’ at  om vi ikke gjør det,og takker nei,så vil vi liksom angre på det…Men våger vi å takke ja.?.  huff så vanskelig det skal være….

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna ‘

Reklame |

Vi kan legge bak oss både en jul,romjul og et nyttår. Vi er kommet og har allerede  begynt på en ny mnd,et nytt år,absolutt med nye ark og fremtidsutsikter. Så er det opp til oss alle hva vi ser,ønsker,vil,tror og håper for dager,uker og mnd fremover.

Her i huset har vi sagt at vi tar en dag om gangen,og det gjør vi,og det vil vi fortsette å gjøre. Likevel sa vi allerede i sommer og mot høsten at vi regnet med å ta en liten tur i romjul/nyår oppover til Bergen, vår hjemby.Vi har noen der som vi pleier og hadde og  tenkt til å  ta turen innom for å hilse på. Selv om det ikke alltid er lange stunden,så er en ‘titt innom’ bedre enn ingen ting. Og slik ble det og. Vi rakk  gjennom mye på de dagene vi var der.

Vi dro oppover,noen dager etter en jul her. Eldste jenta skulle ikke jobbe de dagene,så hun ble med oss. Hun avsluttet nylig en praksis periode,og synes det skulle bli godt med noen dager fri,før det var på’n igjen med jobb,skole,oppgaveskriving og seinere en aller siste praksis periode mot våren.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er alltid en tema hvilken vei eller hvilket fjell m.m vi skal kjøre oppover til Bergen,for det er nemlig flere ulike veier å velge. Det var heller ikke det beste været meldt for romjulen ,og noen plasser hadde t.o.m noen fjelloverganger hatt kolonnekjøring. Men vi valgte en vei omsider,selv om ikke alle var enig pga mye svinger,så synes noen at den var ikke så kjedelig som et annet alternativ.  ja ja samme er det no vel…bare vi kommer frem der vi skal.

Turen gikk fint den. Og det var fra ‘winter wonderland ‘og kaldt her øst, til vestlandet som var regnfylt og grønt,Ikke minst forblåst når vi kom dit. ha ha  Men,men slik er det på vestlandet.

Og beklager igjen,men det ble en del bilder denne gangen altså,men slik er det når man skal prøve å få med alt som skjer…

Vi sov hos morfar i hans leilighet,fant oss plasser på sofa og gulv spredt over alt,men vi er vant å bo lite og trangt,så vi klarer oss alltid vi. Første dagen gikk til å besøke både den ene etter den andre. Noen hadde vi ikke snakket med på over 7 år. Og de bodde der fast nå, og de ville så gjerne hilse på oss. Noen andre var vi bare rett innom for å si et raskt ‘hei’. for de kom en rask tur i forbifarten,og hilset på  oss i sommer da de var på ferie. Og det er alltid koselig med en liten visitt,selv om det ikke alltid er så lenge !!!

Dagen etter hadde vi planer om å besøke pepperkakebyen.Det er liksom bare Bergen som har ‘verdens største pepperkakeby’. Og i denne har vi hvert år,når vi bodde der, besøket.Og så var det og opplevelsen for Leah,siden hun hadde bursdag i desember.

Vi kom vel hjem og tilbake til hverdagen.Alle har hatt en fin tur med mange fine opplevelser å lagre i minnebrikken. Og det blir ikke så lenge til en neste tur,for vi har planlagt å utføre et prosjekt. Men det kommer vi tilbake til seinere.

Da må vi få takke for 2018,og ønske alle et godt,fredfylt år videre inn i 2019.Og en god helg.Her blir det flytting av alle tingene våres som står på lager inn på et annet lager. (Vi kan ikke ha det der lenger) Så da er det bare å brette opp ermene og smøre musklene.:)

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna ‘

Det er ikke noe nytt at jeg liker både gjenbruk,resirkulering og brukt. Ikke bare sparer man miljøet,men og lommeboken. Men ikke minst ved å gå på bruktbutikker eller loppemarkeder m.m kan man finne mye fint og gjøre mange gode kjøp og kupp. Jeg liker jo og veldig godt gamle/eldre ting,både hus,ting/tang og møbler,for det har både gode minner og ikke minst sjel. Det er mange skatter jeg har funnet,kommet over m.m som ligger nedpakket i mange banankasser eller som står på lageret. Både service og møbler m.m

Men gjerne nye ting kan være fint brukt,og er ikke nødvendg å kaste,men heller la andre bruke det videre. Og det gjelder omtrent alt mulig. Her i huset har vi og alltid tatt i mot mye fine klær folk kommer til oss med.Synes det er flott at de gjør det.

Og bare som i forrige innlegg,der vi fikk tak på mange fine ting til stua her helt gratis. Stort sett finner man mye på finn.no,men det finnes og andre nettsider å leite på, facebook feks. der de har gis bort/bytte grupper,Kjøp/salg m.m

I år ble altså veldig mange av  julegavene her i huset kjøpt brukt faktisk. Og det var ganske bevisst her fra begynnelsen av julegaveinnkjøp. Men det var og en nødvendighet,for Aron på 8 år sa her tidligere at han ønsket seg en klokke til jul. Ur og smykke butikker bugner av stativ med klokker,både til barn,ungdommer,damer og herrer,men han hadde et spesielt ønske. Aron er veldig opptatt av tall,siffer,klokken,tid og matte generelt,så hans ønske var en klokke som hadde både analog(vanlig med tall)men og digital. Han ønsket en klokke med alarm,men og stoppeklokke på.I tillegg måtte den være vanntett og ha dato. Jeg vet at slike klokker med både analog og digital på finnes ikke lenger,og ved å spørre på en ur butikk fikk jeg det og  bekreftet. De klokkene lages ikke lenger,så de kan man ikke få tak på nå. Men da er det godt vi har finn.no. Kanskje noen selger en slik type klokke, hvem vet hvor mye rart folk har i skuffer og skap.

Det ble ikke mange dager med leiting før vi kom over en akkuratt slik klokke. Den hadde alt dette som Aron ønsket,og tillegg var den ubrukt. Det beste av alt var prisen. 75 kr skulle den eldre mannen ha for klokka. Og han var bare glad den kom i gode hender,på noen som virkelig ønsket seg den. Og bare så det er sagt…det var den beste gaven Aron noen sinne har fått…mener han selv da…ha ha oghan var suuuuper fornøyd…han hadde aldri trodd at vi skulle klare å få en klokke med alle de tingene på.  Og samme med broren william på 10 år. Han ønsket og en likedan klokke…fant vi en….ja det gjorde vi,også helt ny,men til 200 kr. Men uansett,virkelig gode kjøp.

Så i år ble det altså kjøpt noen ‘brukte’ gaver til barna,men mye av tingene var faktisk ikke brukt,men nye,bare kjøpt av privatpersoner. Så det har blitt litt kjøring hit og dit for å hente,men det har vært ‘laget’ en rute på forhånd,med hente av flere ting på samme strekning. Og uten at vi visste om hverandre gjorde største jenta akkuratt det samme i oslo. ha ha Flere av Gavene hun har kjøpt til søskene sine,er kjøpt via finn.no  og gjett om vi har fått tak på mye fint,både til liten og stor. Og har de sagt noe?nei langt i fra, de er bare glad for at de får det de ønsker seg,gjenbruk er gøy,det sparer altså både miljøet og ikke minst lommeboken.

Noen av smågutta her har lenge maset om et bilteppe til småbilene sine. Joda alle lekebutikker har bilteppe,men på finn.no fikk vi tak på et bilteppe som var aldri brukt av en annen gutt,for han hadde to,og solgte da det ene. Jo det fikk vi da til en billig peng. Og gjett om gutta her ble glad for det bilteppe på julaften. Og så var det en gang Benjamin såg en bilgarasje på ikea. Den ønsket han seg til jul,med biler. Men alle garasjer var utsolgt. Hva gjør vi da ,jo sjekker finn.no . Og der fant vi en samme garasje,der man fikk med både biler og folk til bare 100 lappen…helt ubrukt var det og…gjett om Benjamin ble glad… Og så var det de her jentene da. Minstemor er veldig gira på trillevogn for tiden,og hvorfor kjøpe ny når man kan se på finn.no. Der var den søteste hvite trillevogn,knapt brukt til bare noen kroner. Hun er strålende fornøyd hun også. Leah da. Hun har maset lenge om et dukkehus. Men de koster altså,uansett. Men vi gjorde et forsøk,kikket på finn.no og kom over det flotteste dukkehus….og vi har sett hva dette koster i lekebutikken altså. Og dette var til 70 % ved å kjøpe det på finn.no.  i tillegg var det en lærer på skolen til barna som solgte det,og når han hørte det var oss(det visste jo ikke vi…) så slo han av enda mer,for kjendsfolk …det ble omtrent til gi bort pris. utrolig. Og leah…ja hun synes det var toppen, og det samme med minstemor.

Men hva med de store barna da… joda intet unntak der. Ruben har ønsket seg et skikkelig trådløst headset,for han er ofte innom flysimulator(han skal jo bli pilot…) og der kan flere kommunisere med hverandre via headset. men de koster en del om man skal kjøpe bra og nye headset  på el-kjøp b.la Så vi leitet på finn.no og der kom vi over et veldig bra til noen hundrelapper,som opprinnelig kostet 1350 kr,og det var knapt brukt. Og det er veldig bra kvalitet på og god lyd m.m Og Emilie,hun har lenge maset om en ny jakke,dun jakke,for den hun har synes hun er for kald og hun fryser med den.Vi kikket en del på Bergans dun jakker til salgs,og kom over en veldig fin,veldig lite brukt,og den ser helt ny svart Bergans jakke.Og bare  til noen få hundrelapper. Og den passet perfekt og hun veldig fornøyd. Og samme med storebroren,han fikk og en jakke.T.o.m største jenta har snakket en stund om at hun ønsket seg en stavmikser. Og på finn.no fant vi en helt ubrukt,den hadde bare lagt ubrukt i en skuff.

Og slik kan man fortsette og fortsette. Dette er altså ikke noe reklame for finn.no ,men ved å tenke litt smart kan man gjøre mange supre kjøp.

Ja det er virkelig mye fint man kan kjøpe på finn.Men klart det er mye rart som og selges. Men vi har leita nøye.kjøpt det etter vi har sett på ‘tingen’ at det er bra,at det er ikke noe galt,juks m.m For svindlere finnes det der ute og kan lure folk.

Og det er klart ikke bare til jul man kan kjøpe fine gaver,men til bursdag eller andre anledninger. Det er langt i fra noe flaut,lavmål eller fattigslig å kjøpe ‘brukt’~det er en smart måte å finne mye fint på.Uansett kan barn og lære dette med gjenbruk.At alt må ikke være nytt og dyrt.Men at gjenbruk er noe smart og lønnsomt.For det er det!!!!

Vi har nå vært romjul og nyttårshelgen i Bergen.Og der kommer det et innlegg i fra neste gang.

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

Ja jul ble det her, (jaja det visste vi da,jul blir det uansett hvordan man snur og vender på det…) og  jammen santen litt julestemning klarte vi og å få til…jaja ‘vi’ og ‘vi’…ikke for å skryte,men ‘jeg’ fikk det til. ha ha  Og klart med god hjelp da. Og det var hjelp fra både pappen og de store barna. De var vel mer eller mindre bærehjelp kan man si da. For når jeg ‘setter’ noe i hode,blir det sittende der til det er gjennomført. Og da er det bare å gjøre det.

Altså her i leiligheten som vi nå bor har de som har fulgt med oss sett at det var skikkelig og utrolig kjedelig,og ikke minst ‘kaldt’ og ukoselig da vi flyttet inn her, og det er altså 3 uker siden nå. det var jo ekko i veggene,det føltes som et venterom på et legekontor, og bare  tanke på å være her å feire noe jul var liksom ikke helt det store kan man si. Siden det og er  møblert her,har det vært veldig komplisert å ‘stue’ våres ting inn her i tillegg. Ikke er det noe  plass her heller.  Vi har og alt pakket ned,og stuet på et lager,og vanskelig å få tak på ting og tank . Bare julepynt m.m var umulig å finne,selv om vi har prøvd noen ganger å leite . I allefall prikken over i’en i dette felles oppholdsrommet (det har vært en studentleilighet med felles oppholdsrom/kjøkken tidligere,for de som ikke vet) var altså den utrolig ‘kule’ røde hjørne sofaen….ha ha der vi kjente alle fjølene gjennom når vi satt i den, den måtte altså være minst fra 80 tallet altså..  og selv om ‘rød’ er liksom ‘julefarge’,så ble det bare ‘neitakk og atter neitakk for min del. Den mååå bare ut…koste hva det koste vil.  Det er altså en felles sykkelbod  tilknyttet til leiligheten her,så jeg hadde planer om å få gutta til å bære denne røde sofaen ut der,og få inn en annen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men vi er i desember,tett oppunder jul,og det å kjøpe noe ny sofa  på denne tiden av året,er bare helt uaktuelt. men uansett,det hadde jeg aldri gjort uansett. Men ved å leite litt på finn.no og la tanken og ideen man har i hode få utspill,ja da blir det ‘noe’ tilslutt. Ingen her i huset aner hva mammen har for ideer,men de vet at det pleier å ikke bli så aller verst sånn til slutt,så  da er det  bare å stille opp. Og etter mye leiting,sending av meldinger og en stor dose lykke,så klarte jeg å få napp på akkuratt en slik sofa jeg hadde tenkt passet inn her,og som passet oss no. Og det helt gratis i tillegg. Å leite på ‘gis bort’ på finn.no kan man finne mye bra med en stor dose tålmodighet. Så da var det bare å få pappen til å låne tilhenger og få gutta med og hente denne sofaen.

men en sofa er jo ikke nok. Et bord som passer til sofaen må vi og ha. Og det fant jeg og på finn.no gratis. Og på andre siden av stueveggen,stod en blå stykk toseter,der  trenger vi og noe å sitte på…Kanskje en ny liten sofa…nææææi…da blir det liksom vel mye sof altså. Men to lenestoler derimot…..og tilslutt kom jeg over to flotte, svært lite brukt lenestoler,og til bare noen hundrelapper. Joda de ville passe perfekt.Og da var det å sende pappen,og gutta for å hente både bord og stoler.

På kjøkkenet når vi kom hit stod et lite rundt bord med 3-4 stoler til. De første ukene spiste vi på rundgang,ellers satt noen i den røde sofaen og spiste. Og det gikk jo på et vis,men å ha det slik i jula…nei,det gikk liksom ikke…så da var det bare å dra på lageret å grave frem det store kjøkkenbordet vårt,benken og noen stoler.  så var det å stue vekk i den boden både bord og sofa… og inn med alt som er hentet her og der…

Ja dette blir bra…garantert. Da vi var på lageret der alle tingene står for å hente med kjøkkenbordet,klarte jeg å grave frem noen lysestaker,en duk,en mugge til vase,et par skåler,et brett  m.m  ja ja det får holde,det må jeg vel klare å lage noe utav.  Og så var det juletre da…. klart vi må ha juletre…..men det ble liksom aldri til at vi stoppet noen plasser der de solgte juletre. Uansett syns jeg de koster så mye,og de er ikke alltid så fine heller. Men på lillejulaften måtte jeg innom mestergrønn for noen juleblomster,det må vi jo bare ha på bordet i jula. Og tenk,jeg har vært uten blomster siden september…det er fryktelig lenge for å være meg,for jeg elsker blomster og vil ha det egentlig rundt meg hele tiden. De er jo så fine å pynte med,lukter godt osv… så står det en stor lapp. De flotteste norske  jule edelgran 70 % ,og det var 2 igjen,såååå flott da,det passet jo perfekt. Så den ble med oss,og den var bare sååå fin,tror det må være det fineste juletreet vi har hatt noen sinne.

Så da var det bare å ‘sette’ alt på plass,slik jeg hadde tenkt det ut i hode….og da ble det litt av en forandring, tross i enkle  kår. t.o.m ungene kom og sa ‘wow,så fint det ble’… Og tenk,alt nesten gratis….

Da er alt klart,og det ble jul a’likevell…

 Vi kan iallefall si at alle var no fornøyd,alle hadde hatt en fin julekveld,og dagene derpå. Og jul ble det her hos oss og tilslutt,amputet,men med noen enkle grep ble det jo ikke så aller verst a’ likevel. Og litt om noen smarte løsninger angående gavene her i år kommer i neste innlegg. Fortsatt god romjul.

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’