Enda en til…

Vi har nå kommet inn i den måneden i året som vi her i huset har flest bursdagsbarn. og vi har allerede lagt bak oss størstejenta Caroline som ble 20 år. Og selv om  det ikke ble så mye feiring her i huset med god middag,kaker m.m pga at vi er i en flytte prosess, så tok vi bare enkelt og greit turen på Peppes Pizza.Det er noe egentlig ikke store familier kan gjøre som en vane,for man kan trygt si at det koster noen hundrelapper å dra så mange på slike steder,men er man 20 år,så er man 20 år.Og ikke minst når vi er i den situasjonen vi er i nå,så får vi bare unne oss et slikt besøk. I alle fall barna her var fornøyd, og jubilanten. 

Men så har vi og fått enda ‘en til’  i hus,det er altså den 5.tenåringen i rekken her.

Og å bli tenåring er jo liksom en ‘jubilant’ det og, for å ha blitt en tenåring er jo klart litt stort det og.

Man er blitt litt sånn ‘mellom stor’ …ha ha 

 

Så Hipp hurra og gratulere så mye med 13 år til vår morsomme,snille,hjelpsomme og flinke Joachim Leonard…vi er alle kjæmpeglad i deg…ønsker deg alt godt, og vi kunne aldri vært deg foruten…..

 Så da er det Joachim som har blitt tenåring,og der er 13 år siden gutt nr 2 kom til oss. Og igjen må vi bare si,de vokser fort de her barna.Og bare for få dager siden gikk vi gjennom en banankasse her og fant mange gamle bilder. og da var Joachim en liten  gutt og vi måtte le alle om hvordan alle så ut. og han lignet så veldig den gang på minstemann Benjamin her…ha ha 

så har du barn,og de kjeder seg,eller er urolig – tuller og tøyser m.m så finn frem bilder fra da de var små,og mimre litt,det kan bli mange artige stunder sammen

Må jo si at Joachim er like sjarmerende idag, som da han var liten…og ikke minst se at det er søsken likheter.

Vi hadde denne dagen en avtale,et møte med noen,men det skal komme i neste innlegg.Og vedkommende vi hadde avtale med bor mot svenskegrensen,og da tenkte vi at siden vi likevel skulle den veien,tok vi like gått en tur innom grensen. Der har vi ikke vært siden i sommer.Og det var jo klart Joachim,tenåringen her fornøyd med. Det blir dårlig med noe feiring her vi bor nå uansett,så da var det likegreit å dra en tur vekk fra alle banankasser som står stablet overalt.

Joachim er en veldig grei og hjelpsom storebror…og de minste…og de største er veldig glad i han…

…og så kommer William hoppende frem…

“jeg og vil være med på bilde med Joachim…”

og de her to ‘beibi hekta’ ‘mamma jentene’ hadde ‘sine’ beibier med…ha ha 

Litt mat,pålegg m.m kjøpte vi,litt gotteri og brus på boks ble det og,som vi no kan spare på en god stund fremover.

Altså her i huset kjøres det ikke en usunn stil altså,selv om det ser slik ut…nei her florerer mye av både frukt og grønt,fisk,grove brød,kjøtt osv… ikke noe kjære mor her…ha ha 

men vi er veldig flink å hamstre gotteri og slikt over lang tid.

 

 

Ja Joachim han kan gjøre mange ting samtidig,han er veldig flink på det meste,en ‘reser’ på å både vaske,altså – klesvask,golvvask,oppvask,bilvask osv…rydding,legge søsken,passe søsken,lage mat,handle mat,spise mat, ‘mekke på biler’,jobbe ute og inne generelt…Joachim er en allsidig gutt positiv,smilende og blid og stort sett alltid i godt humør…

Ja denne Gutten vet å ‘ MULTI TASKE’- altså gjøre mange ting samtidig…ha ha 

så etter en liten visitt på grensen gikk ferden videre mot en avtale vi hadde.

Godt med en liten lur i Bilen…det er slitsomt å være ‘dukke mamma…’

og mens andre blunder,er noen andre smilende og våken….

 

Og som vanlig,så får barna her i huset en opplevelse i gave,og intet unntak for tenåringen Joachim. Han er veldig gira og hekta på stor bil,eller biler generelt da,men spesielt,trailer,lastebil,busser m.m Og hans mål når han blir ‘stor’ er å bli trailersjåfør. selv om det er et lite populært yrke,med lange dager og ikke så bra betalt,så vil han prøve det en stund likevel.Og sertifikatet skal han ta i militæret.

men nå har pappen her i huset en fetter i Bergen som kjører vogntog,og da har Pappen avtalt at Joachim skal få dra til Bergen med tog/ fly og være med han fetteren på en to dagers tur med vogntoget. Og det var Joachim svært fornøyd med. 

Men likevel fikk Joachim en liten gave som han ble veldig glad for.

 

Høre telefoner,

så nå kan han høre på musikk på telefonen sin,for Joachim er glad i musikk.

 

så ble det faktisk en liten kake på Joachim og,vi baket en før vi dro,og den spiste vi i bilen. Joachim var nå fornøyd han med turen, og det var alle de andre her også.

og i neste innlegg kommer det hvor vi tok ferden videre,for det var en veldig spesiell avtale vi hadde.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook . ‘Huset med de 11 Barna

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tenk at…..

Noen ganger må man rett og slett stoppe opp og tenke over for en fantastisk hjerne vi har.At den er skapt på en slik unik måte.Tenk at vi kan tenke tusenvis av tanker hver eneste dag.Og det skjer bare uten at vi gjør noe for det liksom,de bare kommer,de er bare der, positive og negative.Det er faktisk ganske stort,og vi tenker ikke over hvor stort det er…og hvor fantastisk vi er skapt.

Men så er det De her uttrykkene vi pleier å bruke da…

‘Tenk’ det-

og tenk at..

og tenk ‘om’..

og tenk på…

og det er utrolig hvordan vi tenker,og hva vi tenker. Og alle som har barn sier ofte,og spesielt når barna vokser til,

“Tenk at no er storbror,lillebror,lillesøster,storesøster osv blitt ett år eldre…ja tenk hvor hvor tiden går….” ja det er veldig hvor vi tenker…man tenker to ganger i en linje,det er ikke verst…ha ha 

og her i huset er det altså intet unntak….her i huset tenker vi veldig mye og..ha ha

og vi både ser at barna vokser til,blir større,forandrer seg og vi må rett og slett bare si…tenk det… og tenk at….

og her er vi en dag over at største jenta her i huset Caroline har fylt 20 år. da må vi altså bare si…TENK 20 år….det er jo bare helt utrolig…Tenk at hun allerede har blitt 20 år…hun ble jo nylig født…og det hjemme…

ble jo nylig 1 år,

5 år….og hun begynte jo nylig på skolen….

ungdomsskolen,ble konfirmant, vidergående….høyskolen…storesøster til 10 småsøsken,og no 20 år….hjelpes…phu…

 

Tenk at….

størstejenta Caroline allerede er 20….ja det er på barna man ser at tiden går…

“Gratulere så hjertelig med 20 år Caroline Mikaela,vi er veldig glad i deg og setter stor pris på deg…!!! Hipp Hipop Hurra….!! alle gode ønsker for deg…og klart…du er den aller beste store-store søster for alle de 10 mindre…”

Egentlig må en bare konkludere med at det er ‘utenkelig’ at tiden har gått så fort. 

Men som mye annet,så må vi bare innse at det er en realitet. Hun er blitt voksen…ja ja det har hun blitt for lenge siden da..men…likevel,ja jammen går tiden fort….

Men i alle fall Caroline går jo pr i dag 2. året på sykepleien i Oslo,men kom hjem en liten tur kvelden før hun hadde bursdag.Her er pr. i dag huset nedpakket, så det å lage noe god middag, bake kake m.m kan vi bare glemme inntil videre. Litt kjedelig egentlig,for jeg synes jo det er så kjekt å bake,lage kaker m.m og spesielt no når hun har rund dag og allting. Men ,men det får vi bare ta igjen,det er Ikke så mye å gjøre med det. 

Så kom dagen da hun fylte 20 år og barna gikk på skolen.

Men jeg hadde planlagt kvelden før at noe må vi jo gjøre, vi har jo en jubilant i hus…

Og når barna kom fra skolen,satte vi oss alle i bilen retning mot Peppes Pizza,og det visste ingen her,men de ble veldig glad. For når det ikke blir noe feiring hjemme får vi ta det ute. Og helt ærlig ingen her husket sist vi gjorde noe slikt….er veldig mange mange år siden i alle fall. 

 

Hele Gjengen her, klar for en bytur på Peppes Pizza…

Storesøster Caroline er absolutt en veldig populær storesøster her i huset….

da var vi her da…

 

Vel inne….

leser du teksten til høgre….

veldig intressant og artig…det synes barna og…

Absolutt en sann tekst på  Veggen der…

vi fikk en plass for 12,og alle fikk utdelt ‘meny-kart’ Det er jo skikkelig stas….

og det kom fra flere av barna

‘ Mamma…er vi på restaurant no???? 

jepp…det er vi….

‘ååå’…. de satt så fint og var veldig fascinert…

ikke ofte det skjer med gjengen her nei…ha ha 

og når man blir 20 år,hører det klart en fin blomsterbukett til…og den var klart selvlaget-og blomstene som jeg valgte ut,er blomster som står lenge,noe som passer for Caroline- hun er ikke flink å holde liv i blomster…ha ha

 

Men de her har hun en stund,og de lukter så godt…

og ellers ble det litt sjokolade,og her i huset har vi jo en overraskelse som gave,og intet unntak for 20 åringen. Hun skal få en ukes tur til varmere strøk,og det ble hun veldig glad for,og noen av de største søskena blir med. Men hun har snart eksamen og praksis,så da må en vente med den turen litt.

 

vel da var det bare å vente på maten da….

Og mens vi satt å ventet på pizzaene,ringte morfar for å gratulere…

og mammen knipset litt bilder her og der…

Og luringen minstemann var så heldig å få brus her i dag….

men er det bursdag,så er det bursdag…

og så endelig kom pizzaen,no var alle kjæmpesultne,og de gledet seg til å spise…

men her spiser vi aldri uten…

‘o du som metter liten fugl,vesigne vår mat o Gud…Aaaaamen….

viktig å synge for maten,jammen er vi heldig som får mat hver dag…ingen selvfølge….

Da er det bare å forsyne seg og hive innpå….

mmmm…og maten smakte veldig godt…

Etter at hver smule var inntatt,så måtte vi ha litt kake,en enkel brownies,som alle liker.

Den laget vi før vi dro,for klart vi må ha kake i bursdag…

og etter en fin stund sammen på Peppes Pizza, var det tid for å dra hjemover,og Caroline skulle tilbake til Oslo med Toget….

og her ville jo klart noen av barna følge storesøster til toget,for å  gi god klem og vinke hadet

Da er en fin dag over og tross at det ikke ble noe stor feiring hjemme,men en tur på Peppes Pizza var no en helt ok trøst det…De var no fornøyd gjengen her da,inkludert størstejenta,og det er jo det som er det viktigste…… (og så var hun så heldig at hun fikk en veldig god  Oreokake av en snill vennine når hun kom tilbake til oslo seinere på kvelden…)

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi feirer vennskap…

Her i huset har vi valgt å feire det gode, å være venner og vennskap.Vi legger bak oss en dag som feirer det onde,selv om mange sier det er så uskyldig. Nei Halloween er ikke så uskyldig,barna blir kledd i det som hører døden,mørke og det onde til. Mange blir skremt,og mange barn blir lært opp at de skal kaste egg/tomater m.m på hus som ikke vil gi de gotteri. Og hvorfor skal man lære barna slikt. Det er nok av barn som mobber,barn som er slemme med hverandre og gjør ellers slemme ting.

Nei det vil vi ikke lære våres barn,og heller ikke kle de med stygge og skumle kostymer som representerer det vonde og at de skal skremme folk.. nei vi vil heller fokusere på det gode,og gjøre gode ting for og med hverandre.

Så i år som de andre år så har vi valgt å gå på ‘Hallo Venn,’og det er veldig kjekt synes barna. 

Det er veldig positivt at det finnes et alternativ som ‘Hallo Venn’ er. der det fokuseres på å være venner,gjøre fine ting for og sammen med hverandre,at man kan kle seg ut,uten stygge og skremmende masker og kostymer.

Og det har heldigvis blitt flere rundt om i landet som arrangerer Hallo Venn. Og mange foreldre er glad for et slikt alternativt, for mange lar barna få gå halloween,for alle andre barn gjør det,når de egentlig ikke ønsker det.

På Hallo venn skal man gjøre artige og morsomme aktiviteter,og når man har fullført en aktivitet får man gotteri som premie,ellers er det mat,og en samling der det snakkes om vennskap å fokusere på at

det du vil at andre skal gjøre mot deg,skal du og gjøre mot den’

Det er et flott motto å lære barn.

ellers er det pølse og kake,is og brus å få…

 

Her er gjengen klar for en kveld på ‘Hallo venn’

da de kom fikk alle utdelt et kort som de skulle ha hengende rundt halsen.Der kunne de få et ‘klipp’ for hver aktivitet de gjorde. Ellers fikk de en pose til å samle gotteri oppi.

en av aktivitetene var Bowling,her er Aron i aksjon.

og jammen santen traff han de…

På hver aktivitet hang det en lapp om aktiviteten

Og Aron som ville være en svart katt,synes det var kjekt å bygge tårn. Når man hadde bygget ferdig fikk man ett klipp og gotteri.Når de hadde fått så og så mange klipp fikk de is.

William synes og at bygging er artig

Det ble og mer bygging oppe i neste etasje,for der gjeller det å bygge sammen med en venn.De skulle bygge en kopi av en modell…

Men det ble alt for vanskelig for 3 åringen,så han bygget heller store lego på gulvet han…det var mye mer morro.

Man kunne og få ansikts male seg,og Emilie ville være klovn…

William ville være en rev…

Og Leah skulle være en Kanin

Og klart Minstemor var med,men hun sov omtrent hele tiden,bare kun på slutten våknet hun.

og her var det mye spennende å se på …

En annen aktivitet  var å lage fine venne kort,og det kunne man gi til hverandre eller en venn,men her fant gjengen ut at de ville heller lage bursdags kort til storesøster Caroline,for her har jo Storesøster bursdag neste dagen.

Barna her synes i alle fall at de hadde hatt en fin ettermiddag med mange fine og ulike aktiviteter og ikke minst akkurat passe gotteri i posen.Ingen kom herifra verken skremt,eller noe fokus på det vonde. 

 

 

 

FØLG OSS PÅ FACEBOOK: ‘Huset med de 11 Barna’

 

 

 

Vi måtte jo se ….

Her om dagen var det i alle fall en spendt gjeng som satte seg i bilen for å kikke på enda en eiendom. Og dette er en eiendom som skal selges,og vi har klart sett på både leie og eie.Og vi har veldig lyst å ha et småbruk,der vi kan drive ‘noe’ utifra stedet. Men bilder man ser på finn.no stemmer ikke alltid med virkeligheten,som regel er det enda finere,eller mindre fint enn bildet viser. Så det beste man kan da gjøre er å rett og slett reise for å se. 

 Noen ganger kan jeg virkelig skjønne at noen av de minste barna her blir litt forvirret for vi ser på det ene etter det andre huset.

Og ja, de minste kan jo klart bli hjemme,men så vil jo de så gjerne være med og. Men vi sier at vi skal bare SE på et  hus,og så får vi ‘kjenne’ og se  om dette er en plass vi kunne tenke oss å bo,at her er en plass vi vil trives m.m Det er klart  veldig viktig. 

Og dette var i følge annonsen en stor og flott eiendom..iallefall i følge de fine bildene. Vi kom dit og parkerte utenfor. Og så da allerede at eiendommen var ikke så stor som vi hadde trodd.Men ikke noe negativt i det,men det er derfor det er viktig å å gå å se før man bestemmer seg for å satse på noe.

 

Eiendommen består av bolighus,låve og et lite sidehus/bryggerhus.og en del utmark.

Vi ble tatt i mot av en veldig koselig dame,som pr i dag er eier av eiendommen,men bor ikke der fast.Derfor skal den selges. hun er 6. generasjon…Hun hadde ikke hatt så ofte en så stor familie på besøk… ha ha 

Absolutt et fint,koselig og romslig hus,og hagen er stor og fin,men faktisk ikke så stor i virkeligheten som bildet gav uttrykk for..

En stor og fin låve,men desverre den må restaureres inni både oppe og nede og i tillegg skifte av tak.

en kikk inni bryggerhuset ble det og. Her var det b.l.a en gammel bakerovn.

en flott gang når vi kom inni huset. 

Aron synes det var fint her.

vi gikk fra stue til kjøkken,fra gangen og opp,og ned og bort og bak…vi fikk iallefall sett skikkelig på huset. …og klart her ville jo barna bo like mye som på de andre eiendommene vi har sett på før…

 

Etter visning begynte det å mørkne og ingen hadde spist middag,så da ble det ‘take away ‘ på Mc Donald’s. Og mens vi ventet på at det skulle lages 10 hamburgere så fikk de minste leke litt…det er alltid stas…

‘MAMMA-se på meg då…jeg ruller rundt….’

‘ha ha ,mamma sjekk dette artige speilet da…det både forstørrer og forminsker…’

Vel da sitter vi igjen og må begynne fra Start.

Det var absolutt en veldig fin eiendom,utmarken gikk helt ned til elven, der en kunne bade om sommeren. Veldig fint hus på alle måter,stor og god plass. Landlig og fint,tross greie naboer rundt om.Men det store minuset var låven,det vil koste alt for mye å få fikset.og det blir for kostbart.

for all del vi er verken sær eller kresne,men vi har ulike ‘visjoner ‘ i hode om hvordan vi vil ha det når vi først skal kjøpe. siden vi ønsker å få drive noe utifra det.Og da må det være slik vi tenker i hode. Og uansett skal man kjøpe noe,så må det være ett rett kjøp. i alle fall vi fikk en fin tur,og til dette stedet hadde vi ikke kjørt før heller. 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook:’Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Må vi – så må vi…

Her går jammen santen ukene alt for fort,man har ikke begynt på mandags morgen før søndag er forbi.Og her går og oktober måneden mot sin slutt,noe vi ikke kan gjøre så mye med,og da tenker vi klart på hus jakten som vi er i no.

Altså kjære dere,beklager så veldig mye at det blir veldig mye skrivet og fokusert på den husjakten,og flytting siste tiden,men det er altså det som det går mye av i for tiden. Klart det er både skole,lekser,klesvask,matlaging og ikke minst bruktbutikk som fyller dagene,men oppi alt,og innimellom alt og hoved fokuset på alt,så er det flytting og hus som opptar oss hele tiden. Men vi sier at for hver dag som går så er vi faktisk en dag nærmere at vi flytter ut og har fått et hus. Det er bare slik vi kan se på det,og må se på det!! og det er noe alle gleder seg mye til…!!!

yeeee!!!!!!!

 

Her gleder i allefall gjengen seg på å få et annet hus.

For no er vi snart 1 måned på ovetid, altså det er en måned siden vi skulle flyttet ut herifra. Og jammen har det vært en utrolig intens måned, vi har sett på over tusen hus over flere ganger,vi leiter på hus omtrent fra vi står opp til vi legger oss,og i drømmer om hus ….ha ha  Og vi har sendt meldinger,mail og ringt…Men akk nei ingen resultat til no, og da snakker vi altså om leiemarkedet. Noen spør i ny og ne om det ikke er slitsomt å være i den situasjonen som vi er i,og har vært i ,spesielt siste to måneder. Så har vi tenkt og sagt at de fleste mennesker opplever slitsomme perioder i livet,livet går oppover og nedover,og det er noe alle opplever en eller annen gang,så er  langt i fra alene, og det er faktisk veldig mange som har det så mye verre enn oss,og det  gjelder på alle områder i livet. Uansett vi har hverandre,bare det er noe å være takknemlig for. 

Spørsmålet er,hva fokuserer en på  ??? det hjelper i alle fall ikke å fokusere på problemet eller det som kan være slitsomt i livet,men fokuset må være på løsningen av problemet,eller en utfordring. Og som regel er det en løsning på en situasjon. Har man kommet inn i en tunnel,er det stort sett en vei ut. Ligger mann i en brønn og man føler man er helt på bånn,ja det stemmer det,men da er det baren vei…og det er oppover… 

 

Og svaret vårt er da-at nei,det er ikke det å jakte på hus som er slitsomt,men det å føle  ovenfor huseier at vi ikke holder ord,at vi har brutt løfte på å flytte ut til den 1.okt. Og ikke holdt ord, det synes vi er det verste, klart vi har gjort alt vi kan,og vi gjør det vi kan-vi jobber på spreng,men ting tar tid altså. Det er ikke bare å flytte ut 12 pers sånn på stående fot inn i et hus som andre eier.. Men ikke alle skjønner det,men slik er det altså. 

 

 

Men vi har og klart prøvd den siste tiden først og fremst  å fokusere på hus innom  fylket her for å slippe bytting av skole,men vi har og til tider fokusert på leie på hele landet. Vi har og på de ulike foreldre samtale vi har vært på siste ukene,nevnt for kontaktlærerne til barna  at   det finnes en risiko for at vi kanskje må flytte lenger vekk,siden det ikke åpner seg eller dukker opp noe eiendommer rundt om kring her.Og det er klart ikke noe verken vi,barna eller lærerne ønsker.Men må man,så må man. Barna er og forberedt på det.  Men klart vi håper i det lengste å slippe.

 

Ellers under all jakt og all leiting har vi og innimellom sjekket ut  eiendommer for salg. vi har klart ikke gitt opp håpet å eie,det kommer vi heller aldri til å gjøre. Og selv om situasjonen er vanskelig på det området med banklån m.m så kan vi ikke la det stoppe. Det er mange fine eiendommer på finn.no,og vi har jo tidligere sagt vi ønsker oss et småbruk,for vi vil skape noe,og gjøre noe /jobbe utifra det.Så det er det vi mest har sett på. Vi har jo tidligere sett på et fint småbruk ikke langt herfra,men vi fikk nylig beskjed av megler at det hadde kommet bud på småbruket og lurte på om vi fortsatt var interessert. ååå nei så kjedelig…klart vi er interessert…det har vi vært hele tiden,men vi kan desverre ikke hive oss på noe budrunde. Så no har det blitt solgt, litt kjipt da,men ikke noe å gjøre med det…..sukk 

Vi har og kontaktet en som jobber innom eiendomsfinans,som har hjulpet mange å få boliglån m.m Men desverre han klarte det ikke for oss. men ,men vi gir no ikke opp av den grunn, vi prøver no alle muligheter vi. 

Så her en dag dukket det opp et annet småbruk som vi såg,som vi falt veldig for. Vel en pris som ikke er mulig for oss,men det er klart lov å både se,ønske og drømme,og ikke minst se på i alle fall. 

så vi hoppet i det,ringte både megler og eier og avtalte en liten privat visning.tross mange som var intressert,for dette var veldig fint altså.

 

så da blir det en liten titt på et lite småbruk,som er midt i blinken for oss,og for det vi har lyst å gjøre,jobbe med osv…og det koster jo ingenting å se….selv om det koster en sum vi ikke får noe lån på,bare litt tid å kjøre dit,men det tar vi som en tur.

så det blir absolutt veldig spennende….

ååå tenk om vi hadde fått det da..bare et par millioner no..ha ha 

Det var i alle fall veldig mange interesserte på eiendommen, men det skremmer ikke oss…ha ha

 

Vi gleder oss til en tur…

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ‘Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

 

¨                   

En koselig markering i høstmørket….

Noen ganger,innimellom all hus leiting og hus fokusering som pågår her om dagene,kan man fort glemme andre ting. Eller i alle fall nesten glemme andre ting.

Og slik var det og angående en e-mail vi fikk fra skolen for over en uke siden.

For siden de foreldre samtalene som har pågått de to siste ukene her,så blir man mer opptatt av de,når man skal komme og møte,enn andre skoleting. Men innimellom e-poster av foreldre samtaler på det ene,etter det andre skolebarnet her,så kom det en mail om at vi måtte huske ‘FN-Markeringen’-Hm.hm… kan ikke helt huske at det har blitt snakket om noe FN-markering,men det hadde det altså vært. Og i forbindelse med FN dagen så ville 1.og 2. klasse som består av barn fra ulike nasjoner,som det gjør på de fleste andre skoler for tiden, markere med en liten ‘frokost’ samling med foreldrene. Klasserommene skulle pyntes dagen før med ulike flagg fra ulike land,nasjonal drakter,ulike bilder eller noe annet typisk fra det landet,og ikke minst noen smaksprøver eller noe mat/matretter fra de ulike land. Og de håpet å få representert alle landene i de to klassene.

Og så håpet de klart at flest mulig ville komme og være med på en koselig markering i høstmørket i klasserommet.

Joda,mailen ble lest den,og vi pleier stort sett å møte opp på det meste som er,og jeg pleier å huske slike dager. Ikke minst pleier skolebarna i stor glede og entusiasme fortelle slike ting på forhånd.Men som sagt så oppi all hus jakten så holdt jeg nesten på å glemme hele markeringen.Eller egentlig glemte jeg ikke den,men jeg glemte å se hvilken dag det var. Så langt på kveld så kom jeg på den markeringen,og lurte veldig på hvilken dag det var,og ikke minst hvilken klokkeslett vi skulle møte.

Og når jeg sier langt på kveld,så er det natt…ha ha  for her i huset pleier jeg å legge meg langt på natt for det meste. For slik har jeg alltid vært. Det er på kvelden,når stillheten og roen senker seg at jeg ‘jobber’ litt, rydder og legger sammen klær,rydde kjøkkenet,vasker badet,vasker gulv osv…og der vi bodde før malte jeg alltid en vegg,et møbel,en trapp osv…hadde alltid et prosjekt på gang.

I alle fall så sjekket jeg e-posten og fant den mailen,og oppdaget at obs obs…det er jo i morga tidlig klokka 8.30 vi skal møte -og vi skal ha med oss en matrett fra ‘vårt’ land…. vel klokken var mye,og hva skal man lage på nattes tid for å ha med neste morgen,og ikke minst hva er typisk norsk.

Det ble klart ikke noe vanskelig å velge da.

Jeg fant frem den store ‘Takken’ – måtte leite i banankasser etter ingredienser,for her er det meste i skapene tømt og ligger i banan kasser… Jeg fant omsider alt jeg trengte og satte i gang å laget røren og fikk steiket en god del ‘lapper’.

Neste morgen,måtte jeg jo spørre både 1.og 2. klassingen her i huset om denne markeringen.De pleier jo alltid å fortelle om slike ting dagen før,og jeg hadde ikke hørt noe,det var liksom det merkligste.

‘ååååå ja Mamma’- vi har jo pyntet klasserommet,’

‘og jaaaa du skal jo komme på besøk til klassen vår…’

‘å vi skal jo ha mat…og  vi skal synge…ååå…vi skal…..’

Ja altså da ble det fart …..ha ha

da kom de på det…de hadde ikke glemt det,men hadde helt glemt å si det til meg. 

Men heldigvis at jeg hadde sjekket kvelden før,ellers hadde det blitt dårlig fremmøte herfra…ha ha 

 

 

Vi dro og kom til skolen,Leah ville bære fatet med ‘lappene’ og det skulle representere ‘vårt’ land Norge !! Og lapper,eller sveler er liksom typisk Norsk,noe som var og vanlig å lage før i tiden.

 Mange foreldre hadde møtt frem, og det ble både spennende og god mat fra forskjellige land ,flott sang som de hadde hadde øvd på og ble fremført.

Alt i alt en veldig koselig markering i høstmørket klokken 8.30 om morgenen.

 

Leah sitter klar på plassen sin…Velkommen til FN – Markeringen

mye spennende smaksprøver og mat fra ulike land

Der bak på fatet ligger lappene vi hadde med oss….og de forsvant fort…det er alltid noe barn liker.

noe artig fra Tyrkia…

skolebarna hadde pyntet så fint med flagg fra ulike land…

og de hadde laget fine høstbilder  

Aron synes det var god og spennende mat…artig å smake på noe nytt

De hadde og laget Fine høstblader som de måtte vise frem.Leah hadde laget den som er nærmest her…

Etterpå sang barna flere fine sanger på engelsk som de hadde øvet på,og før alt var slutt kunne de tegne på Tavlen.Det synes Aron er veldig kjekt.han skrev navnene over alle flaggene.Han er opptatt av flagg og kan mange av de.

Etterpå måtte Aron vise alle de fine fargeblyantene som de har i klassen som de kan låne når de vil. Han måtte tegne litt her og på et ark.

Og selvfølgelig måtte lillemor være med…

Og det synes Leah var staselig…hun måtte jo klart vise alle lillesøsteren sin…

De to 1.og.2 klassingene her i huset synes iallefall at det var stas å få besøk av foreldre i klassen en høstmorgen. Og det var veldig koselig også. For her ute blåser og regner det om dagene og det er surt og kaldt.Synes og at det er artig med slike markeringer,der en kan vise frem ulike mat og tradisjoner fra andre nasjonaliteter. Og ikke minst at barna kan lære det og i tidlig alder,både å smake og se.

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi må bare fortsetter å leite vi…

Da er snart enda en uke forbi,og som vanlig er det mye som har skjedd denne uka her i huset.Men ikke av de tingene som vi hadde håpet ville skje da, og det er først av alt napp på en bolig,eller et hus og flytting. Jammen santen skal det ikke være enkelt å få leie et hus.Og langt i fra når det er så mange som vi er . vi leite og leiter,ringer og sender e-mailer og meldinger-men ingenting…Igjen så er det enten noen som var før oss, det er for små hus,eller så vil ikke utleier ha så mange personer i sitt hus,selv om vi mener det vil gå fint.men da velger utleier de andre først.Eller så er det veldig langt vekke…og i dag er faktisk huseiere veldig skeptisk og kritisk til leietakere,og det skjønner vi godt. Man vet ikke i dag hvilke folk man får,og mange har vært uheldig å leie ut til ‘feile’ folk og fått husene og leilighetene sine vandalisert og ødelagt. Og det er jo ikke så greit. og veldig mange krever og referanser.Og klart når huseiere spør veldig mange spørsmål,og de de får høre hvor mange vi er får de fleste litt bakoversveis,og ikke minst det er bare negativt å være mange,å ha mange barn. Det er liksom fordommer mot det. og da er det så mye lettere å si desverre,dere ble ikke valgt . …og klart vi skjønner jo godt det…ikke bare bare å komme 12 pers,og noen ganger 13 pers å flytte inn i et hus…Så det er ikke ‘bare’ å leie et hus liksom. Jo da..hadde vært mye enklere om vi hadde 2 barn da… men vi leiter fortsatt,selv om vi noen ganger er skikkelig leie av å leite,noen ganger har man bare lyst å spy av hele hus jakten…ha ha Men det går over,og vi leiter videre.

Og flere spør og oss om vi har fått eller funnet  hus. Vel ja,vi har ‘funnet’ mange hus vi,mange hus vi synes er helt ok,vi er ikke kravstore,vi tar hva som helst,vi er åpen for alt og er fornøyd med alt. Vi er rett og slett utrolig enkle sånn sett å ha med å gjøre. Men vi har desverre ikke ‘fått’ noen hus,selv om vi har funnet mange ,for som sagt det er ikke bare bare,.Og flere spør og om vi har faste jobber,med fast inntekt m.m for de vil jo ikke ha folk som ikke betaler for seg. Og flere har vært negativ til at pappen er langtidssykemeldt på ubestemt tid. Det er og klart negativt på leie markedet.  Så noen ganger lurer vi på om vi rett og slett skal bare parkere campingvogna uti skogen en plass og bo der…ha ha

 da har vi vårt eget iallefall og vi er vår egen huseier. 

 

Men innimellom all leiting og venting osv,så har vi gjort andre ting.

Flere foreldresamtaler på skolen kan vi legge bak oss.

En ‘god’ time i Tannlegestolen og mange tusen fattigere.ha ha

Faktisk ganske mange julegaver har vi og fått i boks.

for det ble en tur på et kjøpesenter her med jentene i huset.

Veldig greit med storesøsken som vil bære på lillesøster…haha

og tenk at lillesøster her i huset allerede har passert 2 mnd…en blid og våken jente.

Og det føles veldig godt å bli ferdig med en del julegaver, for neste måned som er november begynner  ‘bursdags ruchet’ her i huset,og i desember er det og flere bursdager og andre forberedelser.Så det er veldig greit å begynne tidlig med julegavene ,og ikke minst bli ferdig tidlig.Og ikke minst denne flyttingen da oppå alt. 

Her i huset er det siden høstferien blitt veldig populært å gå med kosedresser.. eller ‘onepeace’ som noen kaller det…

Og Her regnet det høstblader på både store og små…og lillemor vokser…

Et gammelt Trau kan brukes til mangt det…ha ha

så må vi bare fortsetter å leite vi da…en gang må det no nappe…håper bare det ikke er så lenge til da…

Vi blir heller ikke kastet ut herfra da,om noen lurte på det-,men klart det er ikke akkurat så super populært å gå så langt på overtid som det har blitt no,men de vet vi jobber og leiter og at det ikke bare bare å leie noe.

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

 

 

 

En artig jobb

Det er allerede gått 2 år siden vi hadde en konfirmant her i huset,og da var det Miriam på 16 år som var det. Vi har kun hatt de tre største og første jentene som konfirmanter,og enda har vi mange til.. ha ha Men vi har vært vant med å enten ha konfirmant hvert år eller annen hvert år,men denne gangen blir det ikke igjen før neste år. Og da er det Ruben på 14 her som skal stå konfirmant..Egentlig skulle vi hatt i år,for vi misstet en mellom Miriam og Ruben den gang for 15 år siden. Så noen ganger tenker man på hvem det var,var det en jente eller en gutt,hvordan ville han/hun sett ut osv… Men slik er det ,det er slikt som skjer,men vi er veldig takknemlig for alle vi har fått,og alle er en stor rikdom for oss,selv om de vokser til og blir store.

De tre andre jentene som har vært konfirmanter før, fikk være med i en stor gruppe med oppi 30 andre konfirmanter,og det var utenfor Bergen.Og det slike grupper pleier å ha  ‘blikjent’ turer på hytter m.m. Også denne gangen,her nede på østlandet,i den gruppen Ruben går i har de og hytteturer,og han har allerede i høst vært på en. Men så skal de i februar neste år,rundt vinterferieuken på enda en spesiell tur. Og det er nesten 1 uke til London. Og det gleder de seg mye til. Jeg tror Ruben gleder seg mest til å fly…ha ha For han er så opptatt med fly. og alt som har med fly å gjøre.

I alle fall så har den konfirmant gruppen pleid hvert år å gjøre turen så billig så mulig,og da har de pleid å gjøre noen jobber,så de kan tjene noen ekstra kroner. De skal da ta med seg en foreldre,venn,søsken,slekt m.m som skal jobbe dugnad den dagen. Det er en plass som er visst vanlig å besøke for en dags dugnadsjobb.Og dette virket som en veldig artig jobb.

Og her var det Joachim på 12 ,snart 13 år som ville være med, så de fant frem spader og hansker,og ble kjørt over 45 minutter. De skulle nemlig møte på 

Svelviksand  AS ved verket Hurum

 

Her er oversiktsbilde over stedet.De skal jobbe på stedet man ser i midten på bildet.

her kommer litt om Svelviksand

Helt inni den lange tunnelen fraktes det sand.

Opp under tunnelen skulle konfirmantene og hjelperne deres gå å spa sand

Her er inni tunnelen.

Her på dette båndet fraktes sanden gjennom tunnelen og videre helt ned til sjøen og kaien.Der de losses på båter.

De stod her oppunder tunnelen og spadde sand i hull,slik at overfladisk  sanden falt ned i haugen under.

Absolutt en tung jobb, en kunne sitte igjen etter mange timer med både stiv rygg og blemmer inni hendene,tross arb.hansker på.

Men Gutta var ikke slitne de,de er vandt med å jobbe og synes det var veldig kjekt.Ikke minst interessant og en smule spennende.

Synes absolutt at det er flott at de har slike dugnads dager,slik at ungdommen kan lære seg å jobbe for penger,og får det igjen ved å reise på en tur.På slike plasser går det og å få seg jobb,men man må være 18 år pga både sikkerhet,og ulike maskiner m.m Men gutta synes absolutt at det var artig å prøve noe nytt.

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble noe nytt…

Vel,her i huset går no dagene, og uken er snart slutt.Og her er  det  full fart fra morgen til kveld – som det stort sett er i alle andre hjem med barn .Og slik skal det være og slik liker vi at det er. Her er det fryktelig lite spennende å dele.Men noe har det klart vært hele uka da,og hver eneste dag.  Mandag begynte skolen her igjen etter en uke høstferie,og det merkes godt den mandags morgen at no er vi virkelig inn i høstmåneden. Det er mye mørkere om morgenen,alle er mer trøtte…ha ha  og ikke minst,den morgenen våknet vi til minusgrader ute, rim på bilruten og på bakken….

Siste dagene i høstferien begynte og  mange av gjengen her i huset å hoste og snufse litt,og det har pågått i mange dager,men slikt går no over-de er bra no alle mann i alle fall. 

Men vi hadde ikke helt regnet med enda da,at det skulle komme minusgrader og frost selv om noen av de store gutta hadde fulgt med på værmeldingene at det skulle bli mye kaldere no. Men samtidig veldig fint vær med sol og blå himmel på dagtid. Jadda hva gjør vi no da,en mandagsgsmorgen,det er et tynt islag på bilruten og på bakken,og gjengen her hutrer og fryser med bare tanken på å gå på skolen uten en tykk boble jakke, en god varm lue,hansker og sjerf for en sår hals..hm.hm…

Mamma hvor er luen min ?spør 7 åringen…

ja hvor er min tykke jakke –  spør 5 åringen?.ja  jakken min og…og min….spør både 9 og 11 åringen…. !!! den vi hadde i fjor ja….

ja vi skulle hatt noen luer vi og høres det fra  de store gutta,når de hører det snakkes om luer…hm.hm…

vel kjære alle barn,store og små

da må jeg bare meddele med dere alle at de er Desverre trygt pakket ned,og ligger fint i søppelsekker og banan kasser lengst under hele haugen…ja den haugen som vi har klart å stable til taket no i løpet av høstferien….og vi aner ikke hvor de er sånn på stående fot. Å bare tanken på å leite gjennom den stabelen frister lite…

hææææ??? jomer barnekoret…

jadda jadda… de måtte gå på skolen med fleece jakker med hette på, og en jakke utenpå der igjen, og håpe på at søppelsekken med vinterklærne som ligger lengst under haugen, ikke var altfor vanskelig å finne til litt seinere….bare et håp…ja for skulle vi begynne på den Haugen kunne de likegodt glemme å gå på skole den dagen…ha ha Men de gikk ikke å frøs altså.

MEN neida,den var nok ikke så enkel å finne…vi var jo alle så sikker på at det var der vi satte den …men neidu, bare den ene søppelsekken med skibukser dukket opp,og noen andre med klær, og ski bukse er no litt for tidlig å finne frem. Håper no bare  at snøen holder seg borte litt til da,I alle fall til vi flytter. 

men niks…og jeg skal love deg at her er det mye å gå igjennom for å finne akkurat den sekken med luer og vinterjakker fra i fjor. jaja det er sikkert noen av barna som trenger en ny lue likevel..noen ganger kan en lure på om barn spiser luer…for de forsvinner alltid på en merkelig måte, samme med hansker og sjerf og…

ha ha ….

Så konklusjonen ble etter at da må det bli noe nytt da. For når skolebarna gikk på skolen uten verken lue,hansker eller sjerf,og vi finner ikke helt de gamle.Ja da MÅ vi bare ta en runde på ulike barneklær butikker for å kjøpe noen nytt da, nye luer,skjerf og hansker m.m. Å ha noen ekstra liggene gjør no ingenting,de kommer nok til nytte før eller seinere likevell.

Og her i huset er det ikke bare å gå inn i første og beste butikk og ta med seg det en trenger. Nei her må en se hva hver enkel trenger og må ha, hva som passer,og hva som passer sammen…og jeg er ikke så veldig gira på alle slags farger,eller gutteluer med spiderman,batman eller dødninghode på. men heller noe nøytralt..kanskje for noen kjedelig ja,men da en i alle fall ha samma luen til ulike klær-og det varer  mye lenger. Og her i huset blir det veldig lite kjøpt nye klær til barna. Her arver de klær av hverandre,eller de får av andre o.l . Og jammen santen har vi vært heldig mange ganger og har fått flotte fine,nye klær.og mye ytterklær. Men altså mye av dette ligger en plass nedpakket. Vi hadde jo klart håpet å få flyttet før liksom snø og frosten kom…for her  sømfarer vi finn.no minst en gang i timen etter nye hus,boliger m.m som skal leies ut…

En stund så vi på alle hus i alle byer og steder,kommuner og fylker …må vi flytte lenger vekk,ja,så må vi…men siden Barna går på en slik flott skole,som de trives så godt på,vil vi,så langt som mulig å holde oss innom dette fylket vi bor i no,i alle fall sånn aller først i alle fall.Så slipper de å måtte slutte på skolen og bytte til en annen. Så da konsentrere vi oss om alle slags kommuner rundt om her,så det har vi og gjort på denne uka. Men så var det tilbake til luer og sjerf… etter et x-antall skritt på den ene og den andre barneklær butikken,så hadde vi omsider  hadde vi fått ‘samlet inn’ luer og hansker ,sjerf og noen ytterjakker både til den ene og den andre her huset. Og gjett og skole gjengen var ganske fornøyd neste skoledag,da de kunne trappe opp på skolen surret inn som mumier….ha ha  De fryser i alle fall ikke no …DET er no det som er det viktigste.!!! og oppi alt må vi bare se komikken i det hele. De lurte sikkert litt på den ene butikken hvor mange luer vi egentlig skulle ha…men slik er det med mange barn. 

Og så kan de bare glede seg til vi flytter og finner omsider søppelsekken med luer og vinterklær fra i fjor,så har de litt å bytte på i alle fall… ha ha 

Ellers denne uka har det og vært tannlege besøk,sykehus besøk,lekeplass besøk,og ene bilen var på verksted og for å bli eu godkjent osv…så joda her går det for seg skal jeg love…. 

 

Veldig greit at lekeplassen ligger rett nedenfor sykehuset…her er alltid stas å gå.

litt av gjengen med nye luer,sjerf og noen ytterjakker på…

 Da er det på med ny lue og jakke…siden de gamle er nedpakket…ha ha  men helt ok med en ekstra da…

nye luer og sjerf…Leah sin jakke er bare arvegoods

Emilie synes denne jakken var både varm og god…

og det synes Miriam og…

og her i huset bryr ikke barna seg om at de har like jakker…

Høsten er en fin fin tid…

Aron var storførnøyd for at han valgte helt selv hvilken jakke han ville ha…og det var etter å ha gått i x-antall butikker…Han ville ha en jakke med skinn inni…og da måtte lillebror og ha samme…

her i huset er det ikke bare mammen som liker å ta bilder…

Emilie som og knipser i vei…

Og dette er det Rebekka som har tatt…hun liker og å ta bilder.

Leah fant mange fine nøtter på bakken som hun fylte i lommene sine. 

og så ble det tur videre på lekeplassen…

s-m-i-l-

og så var det å trene litt styrke…

Rebekka  sitt bilde resultat…

tror ikke bare Emilie liker å ta bilder,hun liker og å bli tatt bilde av…hm..hm…oppmerksomhet kanskje…ha ha 

og lille mor sov søtt i vognen,godt nedpakket,for hun har vært litt forkjølet…noe de fleste andre og har vært her,men det er over no 

Og ang hus,vi beholder i allefall både mot og humør oppe. Vi må bare se komikken oppi alt. og vi har det ganske morsomt sammen. Viktig å le og rett og slett se humoren i de ulike ting. Det hjelper langt i fra å verken deppe eller være trist og lei. neida. Det heter jo- Den som venter på noe God….eh… noe ‘bedre’ blir vel mest rett- venter ikke forgjeves…

og her lever vi, mens vi venter…

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

Ikke så veldig spennende…

Da er det som hos mange andre,i alle fall her øst, ‘desverre’ høstferien over,og intet unntak her i huset. Men hos mange andre har den startet i dag.Og ordet ‘desverre’ kan faktisk både barna og foreldrene si her…for no er det opp tidlig igjen,og få avsted med barna til skolen,men slik er det….ha ha  Men klart det er godt med litt fri innimellom,men absolutt godt med en hverdag igjen og. 

Denne høstferien ble i alle fall skikkelig kjedelig for gjengen her,og heller ikke så spennende. For siden det er flytting på gang no,så ble det mye rydding og pakking her hele uka, og gjengen her har  bidratt. Vi hadde jo absolutt både håpet og trodd at vi kunne fått flyttet denne uken,for det er mye enklere når de har skolefri. Men når ikke noe  nappet enda,så er det ikke bare å tvinge seg på noe liksom, så vi må bare vente til vi får napp,og ta det derfra. 

Men klart mange hus har vi sett, og vi har  kontaktet utleiere både med tlf og meldinger,og det har absolutt vært flere spennende timer under ventingen. Men dessverre bare negative tilbakemeldinger enda.

 

 ikke så mye spennende har skjedd enda, og uken har gått til rydding og pakket,men og litt lek innimellom. Og gutta her trives godt med småbiler og bilteppe…da er de mer en nok fornøyd en lang stund

og litt tegning og farging har det og vært….

 

For sånn ellers ,hadde dette vært en ‘normal’ høstferie med flere dager fri,hadde vi tatt ulike turer både her og der, for det er mange flotte plasser rundt om her å utforske. Og vi har og fått mange gode tips om turplasser. Og vi liker jo veldig godt å gå på turer,komme oss ut i skog og mark, til sjø og fjell,og ikke minst gå på nye steder,men dessverre det har blitt lite av det denne uka. Men søndagen måtte vi bareut, solen skinte og naturen var super fin i alle sine flotte høstfarger, jammen santen varmet solen enda og. Så tur måtte det klart bli da. Vi fikk tips av noen om en fin og ok plass å gå på tur, en kunne til og med gå med barnevogn helt opp der. Det var en bred sti der.

 

To jenter som er klar for en fin tur i høstværet…

helt greit å ligge å bare sove i vogna når en går på tur…

Det er alltid stas å få gå på tur i skog og fjell. Godt for alt og alle…

‘ kommer du mamma’…

En liten gutt som synes det er kjekt med en liten skogs tur,og han er ganske rask på foten…

og endelig etter en flott gåtur opp,kom vi på toppen. Her oppe stod det tidligere under krigen og før den tid 6 kanoner,men i dag er det bare flere benker her. 

flott utsikt her oppe…og godt med en hvil på toppen og nyte utsikten og den gode fjellluften…

utsikt over hele Mjøndalen…og her var det klart en sjekk nedi skråningen av minstemann…Her kunne de se på skolen og bruktbutikken…og en kirke…og toget…og mye mer…

Går en videre oppi skogen og opp mot fjellet bak her Emilie står, kommer man enda høyere opp,og der kan en gå videre over til flere andre plasser. Det ville gjengen her prøve en annen gang. Knabben heter det der oppe visst.

flott å se utover de flotte høstfarger..

en liten pause ble det med kjeks,popcorn og saft,går man videre forbi kan en og komme lenger bortover og ned igjen. Det var flere andre og som gikk på tur i det fine høstværet.

vi fikk med oss solnedgangen her på  toppen…og de leket,klatret,leket gjemmsel osv…

og etter en liten sove-lur i vognen på turen opp,måtte klart lillemor opp også,å få med seg utsikten..ha ha 

vel…det spørs om hun fikk så mye med seg av utsikten da…ha ha 

og bare få minutter etterpå,gikk solen ned,og da var det på tide å gå nedover igjen. No blir det så mye kaldere om kvelden når ikke solen varmer.

men det var en fin avslutning på høstferien,selv om det ble dårlig med turer denne uka.eller noe annet spennende. Men det får vi bare ta igjen. Vi får satse på at vi finner oss til rette en plass snart og at det blir mange flere fine høstdager og i alle fall noen turer fremover. 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’