Det ble litt sånn frem og tilbake her om jeg skulle fortelle om denne overraskelsen som kom her en dag. For å fortelle om en overraskelse i seg selv trenger egentlig ikke å være så mye mer spesielt enn å fortelle om en del andre ting. For noen da,vel å merke. Og så er det jo og slik at noen kan synes at slike overraskelser er vel ikke noe å fortelle om,men vi synes i alle fall det ,og denne overraskelsen ser vi ikke på noe annet enn en superkoselig hilsen.
Og det er heller ikke lenge siden vi fikk en kjempe fin pakke i posten med mange flotte håndlagede kort fra ei som følger oss. Synes virkelig at slikt er veldig fint gjort,dette med å glede noen andre. Og selv om vi kan glede hverandre med overraskelser,så trenger det ikke være noe stakkarslige tanker bak det,at noen ser på det slik at ‘stakkars dere’, eller ‘stakkars de med alle de barna’ .
Men altså vi kan ikke bestemme hva andre velger å gi oss,eller overraske oss med.Det er liksom ikke vår feil……ha ha
Men Vi er, uansett hva det er, veldig glad og takknemlig da,om det er lite eller stort….Synes det er flott att noen velger å gjøre slikt,og ikke minst å gjøre det for og mot oss, og her er det altså ikke noe stakkars oss eller stakkars barn bare for å få avkreftet det,her har alle det veldig bra.
Men altså denne overraskelsen som kom fra en ‘ukjent’ var og noe som vi fant i postkassen her en dag. Og denne ukjente må ha virkelig planlagt dette. Det var laget på en slik måte at ingen skulle finne ut hvem det var i fra.
hm…dette var en spennende konvolutt….
Det kom en større boblekonvolutt med navnet mitt på, i posten her en dag. Den kom inn i lag med andre ting i posten som reklame og noen andre brev…
Det stod ingen avsender på,så allerede der begynte man å ane noe litt merkelig iallefall med denne konvolutten.Altså det er mange brev man kan få,og får i posten som ikke det står avsender på altså….Men her var det frimerke på,men frimerket var ikke stemplet en gang…Og det er det jo alltid når man mottar et brev…som har blitt sendt…enten et stempel,en dato,postkontorets adresse m.m
jeg åpnet brevet forsiktig og inni lå et ark. og der var det skrevet navna til barna her med maskin…altså ikke håndskrift,ikke dato,eller noe avsender osv…rett og slett totalt ukjent.
Men så lå det noe annet der oppi konvolutten. Og det var ingenting i brevet som tilsa hva som fulgte med. Et flakslodd til hver av barna…
OJJJ….vel dette var virkelig overraskende. Ikke så stort for andre,men absolutt en flott hilsen til oss.
Og her var jo klart gjengen veldig spent. mange av de har aldri fått et flaks lodd. Det er liksom ikke noe man går å kjøper,er så lite sjangs på slike flakslodd...
Aron har ikke fått flakslodd før og synes det var spennende å skrape et slikt….
å så kunne jo man vinne 1 million…tenk det da….
vi sitter fortsatt og undres hvem er dette i fra,hvem har funnet på dette,og hvem kunne gjort noe slikt…vi synes det var en virkelig omtenksom førjuls gave til barna her selv om det var bare et flaks lodd…. Vi ble i alle fall veldig glad og likeså barna.
og så var vi jo veldig spent da om det ble noe premie….med slike ‘usynlige’ gaver kan ja det gå begge veier.
Men desverre det ble ikke noe million gaver,men noen andre småbeløp ble det,og det skal de visst bytte inn i nye lodd.
Uansett en fin overraskelse fra fortsatt en ‘ukjent…og vi kommer kanskje aldri til å verken finne ut eller få vite hvem det er i fra,men flott gjort var det likevel synes vi…
Følg oss Gjerne på Facebook ; ‘ Huset med de 11 Barna’
Da er en full fart helg over og den ene dagen denne helgen hadde barna her sett veldig lenge frem til,og ikke minst snakket om. Det var nemlig tid for årets julespill på skolen,som de skulle vise søsken,foreldre,besteforeldre m.m Og jammen har de øvet og øvet. Det var ikke bare et julsespill,men en julemusikal. Og alle vet jo at en julemusikal inneholder mye sang og musikk. Og klart her var det heller intet unntak. De har i flere uker øvet på skolen,og øvet hjemme. De har t.o.m hatt å øve på julesanger som lekser….Og her i huset har det absolutt vært øving,man kan plutselig høre inne fra dusjen noen strofer,fra badestampen noen andre strofer,etter leggetid inne fra rommet enda noen strofer…og slik har det holdt på. T.o.m sang leksene har de kunnet,før de har begynt på leksene en gang…ha ha Så vi hadde jo klart virkelig store forhåpninger til denne forestillingen .
Men på lørdagen måtte vi få med oss enda en julegrantenning,for den fikk vi og med oss i fjor,og hadde da lyst å få den med i år. OG lover herved at dette er siste julegrantenningen…ha ha
men slike ting er veldig kjekt for de minste,og ikke minst det gir en fin julestemning,og at barna kan og få oppleve at desember er en fin måned som skiller seg litt ut blant alle de andre månedene resten av året. Og så er det egentlig en fin tradisjon med julegran tenning. tross at verken juletre eller julenisse har noe med hvorfor vi feirer jul.
Hele gjengen her i huset troppet opp på denne julegrantenninga. her er noen av de som synes det var artig å være med.
først var det sang av mange flotte barn fra scenen,julesanger og tilslutt nedtelling fra ordføreren
10-9-8-7-6-5-4-3-2-1- der ble årets julegran tent….
og så ble det julegange rundt juletreet…
flinke barn/voksne som sang fine julesanger fra scenen…
og gang rundt juletreet må jo en få med seg…og sangen
“så går vi rundt om en enebær busk…
så gjør vi så når vi vasker vårt tøy…osv… “det er like morsomt hver gang...
og selvfølgelig kom julenissen her og med godteri poser til barna. Men i de her posene var det lite gotteri og det var jo like stas fordet,for her var det både refleks,mandarin,sukkerfrie drops og en liten sjokolade…
synes det er flott at slike ting ligger og i barnas gotteriposer,for refleks er kjempeviktig å ha på jakka no i mørketiden,og frukt er viktig hver dag…
william var i alle fall veldig glad for en slik fin nyttig gave fra julenissen…
så da ble julegrana her tent i år og…
Men så-
endelig kom dagen da julemusikalen på skolen skulle fremføres. Det hadde de lenge ventet på her…
og de minste skolebarna hadde øvet mye…og gledet seg til å vise frem…
William,Leah og Aron er klar de…
Og Benjamin gleder seg til å se på de andre søskena….og han har maset veldig lenge…
Miriam og Lillemor er og klar for en julemusikal,vel minstemor sovnet under julekonserten hun,så flinke var de…ha ha
Og så var julekonserten i gang…
Det var utrolig mange superflinke skolebarn som både sang og var skuespillere.Det var både engler,hyrder,visemenn som sang så fint,
og ikke minst det flotte koret som sang så fint,med både innlevelse og kraft. der sang både William,Aron og Leah i.
innimellom var det og 3 flinke elever som var forteller.Emilie var en av de…
Ruben hadde alt med lyd å gjøre…og Joachim sin klasse samlet inn pengegaver til hjelpeorganisasjonen som skolen støtter.
Det var en flott konsert,og veldig bra fremført,og ikke minst mye arbeid av flinke lærere og elever.
Og så ble det og litt allsang innimellom. B.l.a Deilig er jorden….
og så var det jo 1.søndag i advent,og da måtte jo klart det første lys tennes….
Etterpå hadde 10.klasse salg av kake og pizza,for de samler inn penger til skoletur. Og etter litt kake i magen,var det tid for å dra hjem.
så da ble det en helg med mange fine inntrykk og ikke minst enda mer julestemning…
Følg oss gjerne på Facebook . ‘ Huset med de 11 Barna’
Ja da trer vi inn i en ny måned, og det er ikke hvilken som helst måned,desember måneden,eller julemåneden er jo klart årets beste,aller beste måned. Og ikke minst er det advent i Helgen,og da er det nedtelling for fullt frem til jul.
Og her i huset legger vi bak oss en uke med veldig mange baller i luften. Her har det vært noe som har skjedd hver eneste dag,altså ikke det at det er stille med så mange barn i familien,men det har liksom vært noe omtrent hver eneste dag. Først kom jo snøen,det var jo stor stas,det har vært helsestasjon tur,tannlegebesøk,en ny julegrantenning,julebilde av gjengen er tatt,og enda er det mer kjekt på programmet hele helgen…Og i tillegg skjer det ting i Bruktbutikken som vi holder på med,men det skal vi komme mer tilbake til,så her er det mer enn nok med å holde fingrene i.
Når snøen kom her,var klart barna like glad som de alltid pleier å bli,da er det på med dresser,luer og votter og ut å ake.
først kom det ikke så veldig mye snø her,men nok til å være ute å leke litt og ake da. sol har vi og hatt…
vi koser oss i et slikt fint vær…
Og jo flere vi er sammen,jo gladere vi blir…
så snø og vinter er i allefall velkommen her hos denne gjengen….
og Leah møtte prøve seg på noen ‘miniski’- ikke så mye snø,men nok…
Det ble og en del aking i bakken…det er alltid like kjekt og I alle fall jo flere vi er på akebrettet….
‘mamma,dette var veldig kjekt’synes William.
Ellers ble det og tur på Helsestasjonen for minstemor her denne uka. Og hele 3 vaksiner fikk hun.
og selvfølgelig sover hun når vi kommer dit….
Men er jo så smilende og blid selv om hun blir vekket….Og tross 3 vaksiner,så gikk det så fint,og hun fikk sove etterpå igjen…Ellers vokser hun fint og følger kurven sin,er en frisk og fin jente…
Ellers har vi denne uka tatt julebilde av hele gjengen her,men det skal vi komme tilbake til litt seinere i et annet innlegg…..
Og så ble det tur til Tannlegen for William her ,noen han synes er veldig gøyt…ja faktisk,han liker veldig godt å gå til tannlege,uansett hva de gjør.ha ha
men gleden var stor når det kom enda mer snø her,og ikke minst snøstorm… Men samtidig myyye kaldere…var nok rundt minus 11 her på det meste.
Men det stopper ingen her,for da var gjengen ute igjen og hoppet og rullet…
laget snø engler …
Eller bare dukket i snøen…ha ha
‘Det snør,det snør Tiddelibom,
det er det det gjør Tidelibom
no snør det mye mer enn før
og Tidelibom og Huttemeitu…
Men så var vi igjen så heldig å få med oss en annen julegran tenning….
Tulle Leah….
Men her ble det mange ulike julesanger med fjøsnissen og hjelperen hans….nissemor var visst hun til venstre…
og det denne fjøsnissen kunne var å trylle,så det ble flere trylleinnslag og å få se. Ellers var de her to karene litt sånn ‘stand up komikere’.. og tullet mye,og var skikkelig morsomme…..i allefall trodde de det selv….ha ha
og selvfølgelig utdeling av store gotteposer…
Og det som var så spesielt her var at det var ikke fjøsnissen som kom med gavene denne gangen,men selveste julenissen kom….så det var plutselig to julenisser…
Og Leah måtte klart hilse på han,gi han en klem og sitte på fanget hans… (vel vi hadde en mistanke om at det var hjelperen til fjøsnissen som hadde kledd seg ut…ha ha )
Og så før vi gikk kunne de som ville få ta et bilde sammen med fjøsnissen og nissemor…
og det ville klart Leah…
og så ville Aron,men minste gutten Benjamin turde ikke…
Og helt til slutt måtte vi og hilse på den store ‘snømannen Kalle’ som stod der utenfor en lekebutikk…William synes han var kul…
Da er vi allerede i full gang med en ‘full fart helg’ med enda mer på programmet,men det får vi ta i neste innlegg….
Ha en fin adventshelg.
Følg oss Gjerne på Facebook ; ‘Huset med de 11 Barna’
Her i huset med denne fine gjengen som vi har, så er det viktig å ta vare på enkle hverdags gleder. Og det kan være mange ulike ting, alt fra noe barna sier,noe de gjør,noe de har laget osv Og det er både fra de store og de små.Og ikke minst no når vi har en liten i hus, så ser vi stadig nye ting hun gjør, smiler, ler, prater, leker med en rangle osv osv… Men klart mye morsomt både de store ungdommene sier og gjør, men og 3 og 5 åringen klarer… Og slike hverdagsgleder gjør absolutt hverdagen meningsfull. Men så er det klart mange andre ting som kan være gleder i hverdagen. Som å sende en hilsen eller noen gode ord til noen,på sms eller E-post, Facebook,et kort,et brev…. m.m eller glede noen med en blomst,en sjokolade,en liten førjuls gave,stikke innom for en kopp kaffe,eller invitere noen hjem,eller ut på en kaffe…Og noen ganger kan bare en klem og et smil være nok. Det er mange måter å glede andre på.Og ikke minst i dagens samfunn der alle har det så travelt,og folk har mer enn nok å tenke på seg selv, bør en virkelig stoppe opp noen gang å tenke over dette med å kanskje glede noen andre.Det skal så lite til,samtidig så er det såååå mye saligere å gi enn å få.
Men så tilbake til en fantastisk hverdagsglede vi opplevet her en dag. Og for noen kan kanskje dette ikke være ‘store greien’,men det var utrolig koselig for oss iallefall.
Alt begynte vel med at det kom en liten koselig melding fra en som følger oss, ‘Huset med de 11 barna’,om at det var en liten pakke hun ville sende som hun hadde lovet oss….
hm,hm….altså jeg kan overhode ikke huske at vi var blitt lovet noe pakke…Men kanskje hun hadde lovet seg selv at hun ville gi oss en pakke…ha ha
vel hun måtte ha adressen vår,og vi gikk og ventet spent på hva som var i den pakken. Det er ikke noe dagligdags å få pakke i posten her i huset i alle fall,så dette var klart spennende.
Men så endelig kom pakken,og her var det mange barn som virkelig lurte på hva som var inni….
vi gikk inn og Emilie fikk æren av å åpne gaven…
Ja dette så virkelig interessant ut,for inni pakken var det liksom enda en pakke…
SMILE KIDS….
og så….
oj oj oj pakken innhold mange flotte og superfine kort,store som små….
” ååå mamma sjekk dette fine kortet da…å dette,å dette…oj…dette var jammen super fint..”og slik fortsatte det i mange minutter,fra den ene og den andre
sååå fantastisk fine da…barna her var virkelig overveldet over de fine kortene!!
altså dette er IKKE noe planlagt reklame,men det er min egen personlige reklame av denne flinke og gavmilde følgeren vår…
Et slikt fint arbeid,flotte kort med dyr på,figurer,frukt,blomster osv…bilder tatt av Rikke selv….
julekort,bursdagskort,bryllupskort,konfirmasjonskort osv…noen med skrift på,en hilsen,eller noen gode ord…alt for enhver smak…
noen kort var så store og flotte….
og så må vi klart få presentere denne flinke og flotte personen…
for bak på alle kort står det hvem som lager de, og hvor du kan kjøpe de,og i tillegg at inntekten går til et godt formål…
Og da tar vi rett og slett turen til denne koselige Facebook siden til Rikke.
Annbefaler de som har Facebook å like og følge denne siden,og ikke minst kjøp noen flotte håndlaget kort og vær med å støtt en god sak.
Og det som gledet aller mest….ja klart absolutt den spennende gaven da,som inneholdt så flotte,hjemmelagede kort,MEN den rørende hilsen som hun hadde skrivet på Rikke-kort siden sin,den slo alt altså….
ååååå Tusen tusen hjertelig Takk snille Rikke for så gode og varmende ord….og Tusen tusen takk snille deg for fantastisk flotte kort,for dette var virkelig en stor stor hverdagsglede….
noen kjæmpekoselige juleskilt fikk vi og…
Og her i huset har allerede de flotte kortene vi fikk,kommet til nytte. Leah var nylig i bursdagsselskap til en jente,og da hadde hun med seg dette flotte kortet,og jeg er sikker på at det var det fineste kortet hun fikk av alle som kom der…ha ha
Leah var i alle fall veldig stolt over å ha med seg et slikt fint kort.
Ja dette var virkelig en flott vitaminsprøyte inn i hverdagen,tenk at hun ville gi det til oss,ingen av oss vet om hverandre en gang.Og det som og er så artig er at jeg er selv veldig gira og opptatt av kort. Synes det er både koselig å gi og få og ikke minst lage,men det har jeg ikke fått gjort på noen år. Men det beste av alt er at barna kan få ta del i slike hverdags gleder,synes det er så viktig å lære barn det å gi,lage og det å skrive noen gode ord…I dag er det liksom internett som overtar alt,folk skriver knapt kort og brev til hverandre lenger og det er synd. Barn må og lære å være snille med hverandre,glede noen, for i dag er det så mye mobbing og barn er så slemme med hverandre… Nei la Barna få skrive,tegne,lage fine ting og gi det de lager. Og det er jo noe som passer veldig fint spesielt no i denne førjulstiden.
FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK: ‘HUSET MED DE 11 BARNA’
Her i huset var gleden stor da et spesielt ‘reklame’ blad kom i posten denne gangen. Og det hadde vi ventet på faktisk,for det som står i dette bladet er noe de har gledet seg til. Og det var årets julegrantenning. Og det har alltid vært en tradisjon og en førjuls opplevelse helt siden barna var helt små.Og det har vi klart tatt med oss hit østover. Og en slik førjuls opplevelse som julegran tenning er, gir først av alt en skikkelig julestemning.Det er liksom starten på Julen,og så er det jo veldig koselig da….
Og klart så pleier det å være en julenisse som kommer og hilser på Barna,og ikke minst så er jo høydepunktet de populære gotteri posene som blir utdelt etterpå. …ha ha
Så når dette reklame bladet kom,der det stod når julegrantenningen skulle være,så ble det nedtelling med en gang. Og endelig kom denne dagen da, og gjengen her gledet seg og var veldig spendt.
Da er sistemann,eller det blir vel rettere sagt denne gang er en ‘siste dame’ ut denne november måneden som har bursdag. Og det er jente nr 3, Miriam Mariell. Ja tenk at denne lille jenta som var så liten da hun ble født er allerede blitt så stor og trer snart inn i de voksnes rekker. Så en liten ‘dame’ har det jo begynt å bli da.
Vel det var faktisk Aron på 7 år,som er veldig flink og veldig opptatt av matte og tall generelt, som sa i bilen dagen før bursdagen hennes på vei hjem.
“og da er det bare 366 dager igjen til du har bursdag neste gang…og da blir du nesten en voksen dame….”
Han hadde full kontroll han,på både tall,dager,år osv…
Men no har hun altså kommet til 17 år..Ikke noe spesielt med 17,men likevel man er 1 år eldre enn i fjor,og det er bare 1 år til 18….så da er det jo ikke så ille å bli 17.
Iallefall Miriam gikk ut døren på vei til skolen med et lite smil rundt munnen. De skulle nemlig på en tur i dag klassen hennes,og det var til Sverige. Og det har de visst en stund,men det var veldig artig at det akkurat var på bursdagens hennes.
Men et bilde fikk vi sniket til oss i allefall….
Gratulere så mye med Dagen Miriam,vi er alle kjæmpeglad i deg !!!
og selv om det er midt i uka,måtte vi klart ha en kake. Miriam er veldig glad i kake og liker omtrent alle slags kaker,men det ble bare en enkel i dag da siden hun ikke var her så mye,og de kom seint igjen fra Sverige turen.
Vel…hvor er kaken da?
Øhhh.. ..nei den har vi visst spist opp…haha
Men blomstrene var jo for all del fine da.For litt blomster måtte vi ha.(eller jeg da…ha ha )
men det ble en enkel sjokolade fondante kake med is og varme bær til (skogsbær/bringebær) supergodt !!!! Anbefales om du skal lage noe fort og enkelt,men super godt!!!
Ellers har mange av barna her vært veldig spent på hva Miriam ville få i opplevelse gave,siden det er det vi gir barna her dette året. Og det har vært gjetting om både badeland og lekeland,men nei det er ingen av delene. Det har vært en liten plan helt siden store søster her Caroline ble 20 år,for hun skulle få en tur til varmere strøk av oss.Men den kan hun ikke ta før i begynnelse av januar pga skole m.m Men da har vi blitt enig med storesøster at Miriam får være med og kanskje noen andre søsken og. Emilie vil,og kanskje noen av de andre store. Så da da blir Miriam sin gave fra oss og en ukes tur til varmere strøk med søskene sine,og det er noe hun gleder seg veldig til,Og Miriam ble veldig glad for den gaven altså…(og noen småsjalu søsken da…ha ha)
Men klart en liten ekstra gave måtte og Miriam få. Og den ble hun og veldig glad for.Noen hun virkelig hadde ønsket seg.
Det har vært noen som har kommentert at vi er alt for rause med gaver til Barna her i huset. Men det synes ikke vi. For våres barn har ikke fått noe bursdagsselskap siden vi flyttet østover, heller ikke noe familieselskap har de vært vandt å hatt,og så får de ikke gaver fra andre. Og så er det mye artigere å gi en opplevelse, det kan flere være med på,noen ganger alle,og noen ganger kun de selv.
Her i huset er Miriam og populær blant de små.Hun kommuniserer så veldig fint med de. Men Miriam har alltid likt små barn og ikke minst beibier. Men de andre små liker Miriam veldig godt og.T.o.m William på 9 år er så fornøyd og glad om Miriam vil leke med biler,togbane m.m med han. Og selv om ikke alltid hun vil,for hun synes det er kjedelig,så har vi sagt at noen ganger må vi bare gjøre ting som er kjedelig,så lenge det kan glede andre,så er det verdt det. Og ikke minst man får igjen ved å gi av seg selv. Og joda da går hun. Og så viser det seg gang på gang at det var veldig kjekt å leke sammen,bygge,skape noe likevell. Men klart de tuller og tøyser og som søsken gjør.
Benjamin synes det er stas å være med storesøster Miriam,og no når snøen er kommet her de siste dagene,så er det veldig stas å være ute å ake og leke i snøen.
Men minstemor her i Huset er absolutt Miriam’s Favoritt. Hun kan bære,snakke,klemme og kose med henne hele dagen om det lot seg gjøre…ha ha
Ja da kan vi legge bak oss en del bursdager denne måneden,men neste måned er det enda to igjen før året er omme. Og det er det to barn her som gleder seg mye til.
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna’
Her i huset har vi nok litt sånne ‘blandet og godt ‘ barn. Og da tenker jeg på at noen er tøffe og modige og noen litt mindre. Men så kan de være modige og tøffe på andre måte igjen. Og slik er det nå med oss alle. Og vi er alle forskjellige.Det er og denne delen i livet som er og interessant,og spesielt når en har mange barn. Og det er artig å se hvor alle er forskjellig,og man lærer barna å kjenne på hvordan de er.Men noen ganger kan Barna overraske og.
Og som sagt så er barna her i huset ulike på dette området og. Noen er tøffe og modige,og noen litt mindre.men med bare med litt puff,så våger de seg utpå noe som kan virke litt skummelt likevel. Og så viser det seg at det var ikke så skummelt som de trodde. Og dette har vi sett mange ganger. bare en tur på tivoli,badeland m.m kan en se slikt. En karusell eller en sklie kan være litt skummel å ta for noen,mens for noen andre så bare elsker de fart og spenning,jo mer,jo bedre. Med ved å ‘puffe’ på litt eller bare å være med,kan være nok til at vedkommende våger. Men noen ganger må man bare akseptere at noen ikke vil,eller har lyst,eller våger. Det er viktig å respektere det,men så kan de etter en stund våge det likevel, da er det klart viktig å rose deres valg og skryte av at de var modige. Og plutselig neste gang går det helt fint.
Men så i noen tilfeller må man bare hoppe i ting,om man vil eller ikke…som feks. et tannlegebesøk. Det er bare noe man må noen ganger,tross tannlege skrekk.
Men så har det vært en annen situasjon her som barna har blitt utfordret på angående Mot. Det har vært rett og slett artig å se på.
No er det slik at største jenta her i huset går 2. året på sykepleien,og de siste månedene har de hatt litt praksis i klassen . Og slik er det på sykepleien,de må øve på hverandre,så de kan lære nye ting og bli bedre m.m
og den siste tiden har det fokus på å sette veneflon på hverandre.
Hva er så veneflon?
Et perifert venekateter (PVK), ofte kalt perifer venekanyle selv om kanylen bare er nålen man bruker under innføringen av kateteret, er en plastslange (kateter) som legges inn i en vene, eksempelvis på hånda eller underarmen. Det perifere venekateteret gir en enkel og trygg mulighet for å gi legemidler eller væsker intravenøst. I det norske helsevesenet kalles PVK ofte bare Venflon på grunn av et tidligere brukt handelsnavn.
og det hadde Caroline gledet seg til. Hun synes det er rett og slett artig å sette sprøyter m.m
så de øvet seg på skolen,på hverandre.og det er ikke så lett så mange kan tro. Det er lett å bomme på en blodåre,og det er mange som har rullende blodårer og noen har skjulte blodårer.
her øver de seg på skolen…JEEE hun traff….!!!
Men øvelse gjør mester. Det er en ting som kan gjøre en god,det er å øve og øve,trene og trene.
Men så er det kun ubregrenset hvor mye de kan øve på hverandre på skolen. Og Caroline følte seg langt i fra utlært på dette. Så hun ville gjerne øve enda mer hun.Så hun bestilte likegodt en del veneflon på internett og sendte melding hjem når hun hadde mottat pakken, ” mamma jeg kommer hjem i helgen jeg…
Hennes plan var å øve seg på oss hun da. ha ha Og hennes store fordel var at siden hun hadde så mange søsken ,så var det enda flere å øve på. Mammen og Pappen meldte seg klart med en gang. Hva er det man ikke gjør for barna sine…nei slike stikk har vi fått flere ganger før,og iallefall Pappen…
Men så var det store spørsmålet da ,var det noen av søskena her da som meldte seg frivillig? var det noen tøffe og modige barn her…?
hva med gutta i ungdomskolen…? de som en gang skal i militæret,være tøffe og barske…ha ha
Joda Klart de meldte seg…de følte vel at de måtte det…ha ha Joachim var første mann ut ..
Han var jo klart litt skeptisk da. Altså med ei student i hus,og de hun skal øve seg på er forsøkskaniner,så må en være tålmodig,ha god tid,holde hodet kaldt og ikke minst holde hånda helt i ro.For studenten vår må leite,kjenne,finne,og se en blodåre og det kan ta tid….og da kan prøvekaninen kjenne godt på det psykiske kan man si. ha ha
men hun traff omsider,og jubelen var stor.Men Joachim synes det svidde litt da.
Og så var det Ruben sin tur,han skulle no ikke være verre enn broren. Og der traff hun og med en gang.
Neida Ruben synes ikke det var noe vondt.
Så ville klart Emilie bli stukket ,hun hadde faktisk maset lenge hun på å bli stukket
…..men der bommet Altså Caroline….men det tok ikke Emilie så tungt da…eller…ha ha neida…
og gjett om dette var kjekt…
noen lo,
noen sa væææ,
noen sa…’ jeg vil og – jeg vil og ‘
og oppi alt så bare koste Caroline seg…hun fikk virkelig øve seg hun…
Etter Emilie gikk spørsmålet videre, er det andre som vil prøve seg ?
næææ William hadde ikke lyst,
du då Aron,har du lyst???
nja…..
hm…
skal-skal ikke
skal…skal ikke !!!
Joda det ble ‘SKAL’ denne gutten er virkelig tøff og Modig…han ville han….( til storesøsters stooore glede…)
For det som er så bra med å øve på barn,er at de har som oftes små og skjulte blodårer. Kan være ganske vanskelige å finne. Og om hun skal en gang jobbe på en barneavdeling på sykehus,er det absolutt en fordel å ha kunne stikke på barn.
ha ha Som sagt det tar litt tid for å være ‘prøvekanin’…og det tærer litt på psyken…
endelig fant Caroline en åre hun ville prøve seg på…
ÅÅÅ ja hun traff !!! for som bilde viser,når det kommer blod betyr det at åren er truffet….
Ja Aron var skikkelig tøff han,nææææ det gjør ikke noe særlig vondt….
Og så ble Leah spurt,
næææ hun ville ikke,selv om hun hadde sett på de andre…
Men så plutselig ombestemte hun seg…JODA hun ville…hun ville og være Modig og tøff…Og Leah er slik at hun er veldig interessert i slike ting…hvordan alt fungerer,hun ser og studerer gjerne på mark og en bille…
Men plutselig ser Caroline på klokka…åååå nei no må jeg gå,toget går om 10 minutt,så da rakk hun ikke stikke Leah,
Men Caroline,hun kommer igjen en annen dag hun,og da har hun flere venefloner med seg i veska si…er det da fortsatt flere modige og tøffe barn som vil være prøvekaniner for storesøsteren….
Men Caroline fikk øve seg på en vennine i Oslo,men da ble det visst mye blodsøl,noe som kan og skje…Men hun hadde truffet,det var det viktigste da…
Så da er det bare for Caroline å forsette med øvingen da,så tenker vi at hun vil bli en god sykepleier tilslutt…og barna her har viset at de er tøffe og modige….
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’
Å våkne om morgenen til pludring,og småprat, er blitt mer og mer vanlig siste tiden her. og selv om man er fortsatt trøtt etter en alt for kort natt og man føler øynene henger langt ned på knærne.Så gir slik ‘søt’ musikk mye energi,ny energi til en ny dag…kikker man så bort på det minste nurket her i huset,så stråler det lille runde ansiktet som en sol,og de to øynene og munnvikene smiler rett og slett fra øre på høyre siden til det andre øret på venstre siden…
og ikke nok med det,dynen som har lagt over den lille kroppen,er sparket av for lengst,for her går både armer og bein i kryss og tvers,opp og ned,frem og tilbake som noen trommestikkere
Og blir man liggende litt til å lytte letter de koselige lydene,kan man fange opp plutselig et hvin eller to…den lille uttrykker stor lykke…
Og klart slikt smelter et mamma hjerte,ingenting er bedre enn at barna har det bra.Men så er det jo klart noe spesielt med små søte beibier da….ha ha
Altså her snakker vi om vår alles Lillemor i Huset. Hun har allerede blitt 3 mnd og er blitt en god og rund frøken.
En blid og våken lillemor..
Følger med på alt rundt…
Og her kommer man stadig vekk tilbake til dette ordet ‘tiden’. At tiden går så fort om dagene…Men tiden nå går jo like fort eller seint som det alltid har gjort, og samme som i gamle dager.Men det er klart mye mer på folks timeplan nå for tiden enn før. Men det var ikke det jeg tenkte fokusere på nå da. Men at det er ei lita tulle med øyner blå her i huset som bare vokser og vokser,ja det er på henne det vises at ‘tiden flyr’. Og nå har hun allerede rukket å bli 3 mnd. Det er bare helt utrolig at det er hele 3 mnd siden hun kom til oss. Og hun gir oss så mye glede,hun er en solstråle og gledespreder.Er virkelig en som smelter alle hjerter.Og her i huset er alle veldig glad i denne lillesøsteren.
Her lages det virkelige høye hvine lyder…
Hun skulle jo på 3 mnd kontroll i går,men vi måtte på et foreldre møte og det ble lenger enn forventet. Så da vi kom til helsestasjonen,og jeg fikk veie m.m så kunne ikke vi ta timen etterpå pga forsinkelsen,og alle helsesøstrene skulle på et møte.
Så da fikk vi heller en ny time neste uke. Men det går så fint så.
i alle fall vi fikk veie,og jammen santen har hun lagt på seg på de her 3 mnd.
Ikke noe særlig å gå på helsestasjonen med en sovende jente…
og kle av er heller ikke helt stas…
men denne jenta her tar slike ting lite alvorlig,hun er bare blid uansett hun liksom…ha ha
så veiing ble det…og nesten 6 kg har hun blitt….
alltid smilende …
og alltid et glimt i øyet…
ja dette er ei lita jente som er veldig pratsom og våken,smiler og kommuniserer med alle rundt…
ja vi er absolutt stolt av denne lille jenta,lillesøster og lillemoren vår.
Ellers har den første snøen kommet hit,og det synes småbarna her var virkelig stas. Men ikke like stas for bilister i trafikken da. Men men,vi får nå bare se hvor lenge den blir liggende,men det hvite er klart et fint skue…….
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’
Her i huset har vi 11 heldige barn i dag. Vel,egentlig så er barna her, veldig heldig hver eneste dag.For de har nemlig den beste Pappa som akkurat de kan ha. Og det er langt i fra en perfekt pappa,langt i fra en pappa som kan alt,vet alt,klarer alt…Men det er en Pappa som er veldig,og det er det rette ordet og…veldig Glad i alle Barna sine. Han er glad i hver enkelt,og han kunne aldri vært foruten noen av de,og alle har en like stor,stor plass i hans ‘pappa hjertet’. Det er en pappa som bryr seg om de,selv om han ikke alltid er like flink å vise det,eller at det kan se sånn ut,Men så plutselig viser han det mer en nok likevel,med lek og latter,tull og tøys,klemmer og susser.
Heldige barn som har en Pappa…absolutt ingen selvfølge….men og en som både tuller og tøyser….
En pappa skal ha to sider, det er en streng og formanende Pappa,og en snill,god,myk og kjærlig pappa. Begge deler er viktig,og begge sider må barna lære å se. Og ikke minst se at en pappa ikke er perfekt,han sier og gjør feil,men han er samtidig snar med å innrømme det,snar med å vende om,og snar med å be om unnskyldning. Og det er gode sider å ha,som barn ser og tar lærdom av.
Selv om pappen her huset har mange barn,mange flere enn normalt fedre har no til dags,så betyr ikke det noe. Pappen her har like stor plass til alle i sitt hjerte.Han er like glad i alle,han setter pris på hver enkelt,alle betyr like mye for han.Det er ingen forskjell
Så Ja,barna her de er absolutt heldig.
og det har og gått opp for oss dette siste året etter Pappen ble syk. For når han ble skikkelig dårlig,måtte innlegges og hadde indre blødninger, så kunne pappen dødd fra oss. Og videre få magesekkreft,for så å operere vekk magesekken,så har han langt i fra ikke hatt det beste året ,og det er heller ikke noe selvfølge at alt skulle gå bra.
Så her er vi takknemlig for at vi har Pappen vår.Og så er det barn som ikke har pappa idag og av ulike årsaker,så det er langt i fra noe selvfølge å få ha og få være med Pappen sin.
Men så kan vi klart snu på det litt og da.Pappen her er like heldig,ja utrolig heldig som har så mange flotte barn. Og tro ikke at våres barn er noe flottere enn andres barn,eller dine barn. Nei langt ifra!!!! Alle barn er en rikdom,alle barn er en stor skatt,en stor gave,like flotte. For det er ingen selvfølge å få barn,det er derfor jeg kan si at,ja Pappen her er heldig som har fått så mange skatter. Alle papper er heldig,og like så barna. Og det er og viktig for barna å få vite.
Så idag på årets Pappa dag-eller Fars dag,så er det klart alle heldige Papper sin dag- som har mange flotte barn rundt om.Men og like mye Barnas dag faktisk,som har mange flotte Papper rundt om kring. Hipp hurra for alle barn,og alle fedre…!!!
Her i huset hadde klart barna laget Farsdags kort til Pappen,og en liten gave fikk han og. Men fortsatt midt i flyttingen her,så blir det lite med noe feiring.Men en liten kake fikk vi nå laget likevel.(det hadde jeg lovet de minste barna…selv om pappen ikke er noe kake menneske)
litt kake ble det og…
På ettermiddag/kveld tok Pappen og de største Barna turen til Oslo med toget-og møtte største jenta,for de skulle på konsert i Oslo Spektrum,og det var absolutt en flott opplevelse for Pappen.
så alt i alt ble det en fin farsdag på Pappen her da,tross alt. Men bare det å sette litt pris på Pappen er nok,og ikke minst at han vet at det er 11 barn her i huset som er veldig heldig som har akkurat den Pappen de har.Og at de er glad i han og,selv om ikke de er alltid like flinke til å verken vise eller si det. Men Pappen her vet det likevel han ,og det kan i alle fall han leve veldig lenge på.
Heldige pappen som har så mange flotte barn…
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna ‘
Her er det full fart om dagene,og grunnen til det er at jeg har hatt en ‘prosjekt jobb’-og det er noe som vi skal komme tilbake til. Men først må vi bare få med oss et besøk,en avtale om å treffe noen som ble nevnt i forrige innlegg.For i forrige innlegg hadde vi fått en ny tenåring i hus,altså Joachim,gutt nr 2,ble 13 år.
Nesten en uke før Joachim hadde bursdag hadde vi en avtale med en mann. Han skulle vi møte,og når han bor like ved svenskegrensen tok vi like godt turen innom svenskegrensen samtidig.
Altså denne mannen er ikke en hvem som helst mann for oss,eller mest for meg da,men etterhvert har både mann og alle barna her i huset blitt inkludert. Men vi må allerede tilbake til da jeg var rundt 5år gammel. Altså da jeg var ca like gammel som Leah her i huset.Og det er en del år siden det no altså,men jeg husker det veldig godt likevel.
Og for å få en sammenheng med alt,må vi bare begynne på begynnelsen.
da jeg var liten rundt 4-5 år bodde vi utenfor Bergen,men vi måtte flytte derfra pga noen andre skulle overta huset vi bodde i. Vi flyttet da til Østlandet,for min pappa fikk en jobb der. Like nedenfor bodde denne mannen på et gårdstun. Jeg og broren min var veldig mye nede hos han mannen ,for han elsket barn,han hadde ulike dyr,og et flott drivhus med tomater og agurker som vi alltid fikk med oss hjem. Det var alltid stas å være der nede.Der hadde vi mange gode minner i fra.Jeg begynte i 1.klasse,men gikk bare et halvt år,før vi flyttet videre til Nordfjord. Der fikk pappa en annen jobb og vi begynte på ny skole.
Men denne mannen som heter Willy glemte vi aldri. Og han glemte aldri oss.At han elsket barn var en ting,men han var og veldig flink til å tegne. Så til hver jul og til hver bursdag fikk vi flotte brev i postkassen. hele min oppvekst,hvor enn vi bodde ‘fulgte ‘ han oss med brevene sine. Og jeg elsker å skrive og tegne,så brev fikk de alltid i retur. Det satte han og konen veldig stor pris på. Og selv da jeg giftet meg og når ene etter det andre barnet kom til oss, fortsatte han å følge oss med de fine brevene sine….han har skrivet brev til oss /meg i ca 38 år….det er faktisk helt utrolig,og jeg har sendt tilbake.
jeg skal love deg at dette var artige brev å få i posten. med mange morsomme tegninger både inni,utapå,bak og fremme…og de er blitt tatt godt vare på.
utrolig mange koselige brev…
Så har jo han og følgt med at vi flyttet hit til Østlandet for snart 2 år siden. Og etter han fikk vite det begynte han noen ganger å ringe. Han spurte hvordan det gikk med oss osv…
og No siden i høst har han ringt igjen noen ganger og spurt hvordan det går med oss. Han vet at vi er under flytting.Og er spendt på om vi hadde fått noe hus.
Så bestemte vi oss for at NO besøker vi han. Han bor mot Svenske grensen,og derfor laget vi en avtale om å møtes.
Vel han var veldig glad for at vi ville komme,men han hadde ikke noe å tilby oss. Han var blitt alene nå,for konen døde i august.
ÅÅ det var jo trist.
Men neida det måtte han ikke tenke på, Vi tar med både kake,lefser,kaffe,boller,sjokolade osv vi…så det går så fint så.
Og slik ble det.
Etter en tur på grensen fant vi frem til det koselige gårdstunet….tenk sist jeg var her,var jeg bare 5 år…og det artigste av alt er jo at han kjenner alle barna….men de kjenner ikke han…
Men barna her vet likevel hvem han er,for jeg har alltid holdt de oppdatert at dette var en ‘nabo’ vi hadde,når vi bodde der,og at jeg har vært der mye. Og ikke minst de har vært like imponert over de flotte brevene han sendt og som vi fikk i posten i ny og ne. Det var liksom alltid høydepunktet det.
Så der kom vi,hele gjengen (ikke Caroline,størstejenta,hun leste til eksamen…) på trappen og ringet på….
Willy kom ut og var mildt sagt overveldet…måtte håndhilse på hver og en…1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12…oj oj oj…OG DER:::DER ER DU …ETTER ALLE ÅR…..han hang seg om halsen min,og det mildt sagt var en enorm bjørneklem….
ååå dette var rett og slett helt fantastisk….
han var både rørt og målløs…
Og vi hadde med mye godt han. Leah leverte og en fin blomst…og han stod bare og ristet på hode…dette satte han så stor pris på at han hadde rett og slett ikke ord…Tenk at vi ville ta oss tid til å komme innom en ensom gammel mann….
Ja sannelig var han blitt eldre etter de her 38 årene… faktisk 90 år hadde han fylt dette året,men han var likevel den samme…snill og koselig,samme glimtet i øyet,samme humøret,og samme lidenskap for barn…nesten en skikkelig god bestefar!!
Og Willy ble helt betatt av lillesøster…ja det var lenge siden han hadde holdt slike små nurk….
og jeg skal love deg at her fikk han anledning til å ‘bade’ i barn…ha ha
dette var bedre enn julaften for han…dette var det beste han hadde opplevet på lang lang tid…han var så takknemlig.
først av alt måtte han ta bilder av alle barna.dette måtte han forevige.
og så var praten i gang, og ene barnet her etter den andre her fikk sitte på fanget hans, vi fikk høre hvordan han hadde det,hvordan vi hadde det osv
Emilie fikk låne godstolen hans,for i bakgrunnen kjører han på Leah og Benjamin…
For de minste fikk nemlig være med han på ‘kjøretur’ på kontorstolen…den hadde hjul på den ..og han var sjåfør…
ja han koste seg virkelig med de små. Og denne gjengen her er ikke noe beskjedne heller nei…ha ha
ja det ble mye fang sitting på de små…og Willy koste seg virkelig han…
ja dette var stort…tror han nøt hvert sekund vi var der…
så han fikk mange klemmer av både Leah og Benjamin ja.
og så spurte William om han hadde traktor siden han hadde så stor gård.Jovisst hadde han traktor,3 stk t.o.m men to stod på låven,og no var det så mørkt at de måtte komme igjen en annen gang å¨se på. Men i kjelleren hadde han en traktor stående…
ååå har du..??? å jada det var bare å følge han så skulle de få se…
og gjengen gikk på rekke og rad ned den bratte trange kjeller trappa…
oj oj oj…her stod en gammel traktor ja…og den fikk de klart prøve sitte…
en skikkelig gammel Massey Ferguson traktor…akkurat som gråtass traktoren er…bare denne var rød da…
og de spør og han svarer. ja dette var stas
Men en annen ting var og i kjelleren…
en gammel kul lada. …
ja det likte gutta…en skikkelig kul Lada bil…
og etter en titt både her og der, og like før vi skulle gå fikk Leah sitte en siste gang på fanget,og han måtte vise de at han hadde mistet en finger på hånda,og kuttet noen fingertupper….Ja det var spennede synes de.
klokken går fort i slikt selskap,og det var første gang han hadde hatt så mange barn på besøk samtidig.og det synes han var utrolig stas. Sønnen hans på 60 år kom og innom like før vi dro,han hilset og på oss. Joda han husket og meg som 5 åring,han var i 20 årene den gang vi bodde der.
så ble det avskjed i døren og vi var velkommen igjen og igjen,og neste gang måtte vi ha mer tid,og det måtte være tidligere på dag,så skulle han vise gjengen her om på gården.
Dagen etter ringte Willy…han måtte igjen bare takke for en flott og minnerik opplevelse. Han satte virkelig stor pris på at vi kom innom en tur på besøk,han ble så glad,derfor måtte han bare takke og takke….
Så da har vi møttes etter 38 år,et utrolig koselig gjensyn,og ikke minst veldig kjekt
og ikke minst bare det å glede noen andre,da blir jo man selv så glad.
Så ja her kommer klart igjen flere ganger….
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna’
