Da er det som hos mange andre,i alle fall her øst, ‘desverre’ høstferien over,og intet unntak her i huset. Men hos mange andre har den startet i dag.Og ordet ‘desverre’ kan faktisk både barna og foreldrene si her…for no er det opp tidlig igjen,og få avsted med barna til skolen,men slik er det….ha ha Men klart det er godt med litt fri innimellom,men absolutt godt med en hverdag igjen og.
Denne høstferien ble i alle fall skikkelig kjedelig for gjengen her,og heller ikke så spennende. For siden det er flytting på gang no,så ble det mye rydding og pakking her hele uka, og gjengen her har bidratt. Vi hadde jo absolutt både håpet og trodd at vi kunne fått flyttet denne uken,for det er mye enklere når de har skolefri. Men når ikke noe nappet enda,så er det ikke bare å tvinge seg på noe liksom, så vi må bare vente til vi får napp,og ta det derfra.
Men klart mange hus har vi sett, og vi har kontaktet utleiere både med tlf og meldinger,og det har absolutt vært flere spennende timer under ventingen. Men dessverre bare negative tilbakemeldinger enda.
ikke så mye spennende har skjedd enda, og uken har gått til rydding og pakket,men og litt lek innimellom. Og gutta her trives godt med småbiler og bilteppe…da er de mer en nok fornøyd en lang stund
og litt tegning og farging har det og vært….
For sånn ellers ,hadde dette vært en ‘normal’ høstferie med flere dager fri,hadde vi tatt ulike turer både her og der, for det er mange flotte plasser rundt om her å utforske. Og vi har og fått mange gode tips om turplasser. Og vi liker jo veldig godt å gå på turer,komme oss ut i skog og mark, til sjø og fjell,og ikke minst gå på nye steder,men dessverre det har blitt lite av det denne uka. Men søndagen måtte vi bareut, solen skinte og naturen var super fin i alle sine flotte høstfarger, jammen santen varmet solen enda og. Så tur måtte det klart bli da. Vi fikk tips av noen om en fin og ok plass å gå på tur, en kunne til og med gå med barnevogn helt opp der. Det var en bred sti der.
To jenter som er klar for en fin tur i høstværet…
helt greit å ligge å bare sove i vogna når en går på tur…
Det er alltid stas å få gå på tur i skog og fjell. Godt for alt og alle…
‘ kommer du mamma’…
En liten gutt som synes det er kjekt med en liten skogs tur,og han er ganske rask på foten…
og endelig etter en flott gåtur opp,kom vi på toppen. Her oppe stod det tidligere under krigen og før den tid 6 kanoner,men i dag er det bare flere benker her.
flott utsikt her oppe…og godt med en hvil på toppen og nyte utsikten og den gode fjellluften…
utsikt over hele Mjøndalen…og her var det klart en sjekk nedi skråningen av minstemann…Her kunne de se på skolen og bruktbutikken…og en kirke…og toget…og mye mer…
Går en videre oppi skogen og opp mot fjellet bak her Emilie står, kommer man enda høyere opp,og der kan en gå videre over til flere andre plasser. Det ville gjengen her prøve en annen gang. Knabben heter det der oppe visst.
flott å se utover de flotte høstfarger..
en liten pause ble det med kjeks,popcorn og saft,går man videre forbi kan en og komme lenger bortover og ned igjen. Det var flere andre og som gikk på tur i det fine høstværet.
vi fikk med oss solnedgangen her på toppen…og de leket,klatret,leket gjemmsel osv…
og etter en liten sove-lur i vognen på turen opp,måtte klart lillemor opp også,å få med seg utsikten..ha ha
vel…det spørs om hun fikk så mye med seg av utsikten da…ha ha
og bare få minutter etterpå,gikk solen ned,og da var det på tide å gå nedover igjen. No blir det så mye kaldere om kvelden når ikke solen varmer.
men det var en fin avslutning på høstferien,selv om det ble dårlig med turer denne uka.eller noe annet spennende. Men det får vi bare ta igjen. Vi får satse på at vi finner oss til rette en plass snart og at det blir mange flere fine høstdager og i alle fall noen turer fremover.
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’
At vi står midt i en flytteprosess no,og at det ikke helt har åpnet seg dører til en ny bolig helt enda, har skapt en del tilbakemeldinger. Og det er klart en helt normal reaksjon. For mange lurer på ‘det å det,’mange mener ‘det og det’ og mange skjønner heller ikke ‘det og det’…. Og det er jo forståelsefull. Men de som har fulgt oss en stund,som kjenner til ‘vår’ reise fra Bergen til Østlandet, fulgt med våres valg,drømmer og ønsker m.m forstår absolutt vår situasjon. Men de som har kun hoppet på underveis uten å vite begynnelsen, kan vår situasjon i dag,sees på som ganske merkelig. og ja det skjønner vi virkelig,for det hadde mulig vi og tenkt om vi hørte om andre i en slik situasjon. Men det som regel lurt å se helheten på ting,se hva som har skjedd før en situasjon,så kan en forstå så mye mer.
I alle fall så er det flere både no og tidligere lurt på om vi angret på at vi tok det valget for snart 2 år siden og flyttet fra Bergen og til Østlandet. Altså selve flytting,er det ikke noe unormalt med,det er noe folk gjør hele tiden og mange ganger i livet.Men for vår del og i vår situasjon er ikke som alle andre. For vi har fått flere ganger spørsmål av folk som har sett eller visste hvordan vi bodde før vi flyttet hit over,at vi hadde et stort flott nytt hus,en stor flott tomt,avsides,nær skog og fjell,landlig og helt for seg selv. en super plass for barn å vokse opp. og ikke minst for en storfamilie.
Dette store frittliggende huset med nesten 5 mål tomt solgte vi og flyttet i fra….
ja det er absolutt en drømme plass for mange. Og ja det var det for oss og. Vi var veldig på jakt etter et hus på landet,det hadde vi i mange år drømt om. Og ikke minst ha noen dyr m.m og plutselig dukket det huset opp og vi fikk kjøpe det…Helt utrolig. Vi hadde et stort kjøkken,lyst og fint,mange rom,flott uteplass osv… Og likevel etter bare 4 år så velger vi noe så dumt å selge dette fine huset…flytte fra denne plassen…Ja hvor dum kan vi egentlig bli…ha ha
Et stort romslig kjøkken på nesten 40 kvm med peis o.l
Her har det vært mange fine bakestunder…
At vi hadde det mange kunne bare drømme om…Og tross på det velger vi å selge,og flytte. At folk ikke skjønner det, kan vi absolutt forstå.
Men kort fortalt så er det en årsak til at vi har tatt de valgene som vi har tatt. Saken er og det at de valgene vi har tatt står vi 100% for,og vi angrer overhode ikke på det valget vi tok den gang for snart 2 år siden. Da vi valgte å selge huset og flytte østover. Vi følte det var virkelig rett å gjøre det,vi angrer ikke et sekund på at vi våget å gjøre det,fullførte og handlet.
Vi kom nemlig til et punkt den gang for over 2 1/2 år siden,etter at vi hadde bodd nesten 20 år som gift i samme kommune. og mange år før den tid. Vi trivdes ikke der vi bodde tross stort og fint hus, flott og landlig tomt. Vi var lei plassen,området,kommunen og alt. Vi hadde en drøm om å gjøre noe annet, våge å ta en forandring i livet…ja rett og slett gjøre noe annet. Derfor sa vi opp begge jobbene,solgte huset,forlot alt,og bare flyttet. Ja vi har hørt at vi var no både sprø og gal som gjorde noe slikt,og ikke minst dra med oss 10 barn på flytteskjauen,og i tillegg var jeg gravid.
Men det var langt i fra toppen av kransekaka…vi hadde ikke noe håndfast å flytte til den gang for snart 2 år siden. Vi hadde klart sett på mange hundre småbruk rundt om i landet,men falt virkelig for en flott kongsgård i kongsberg, Den ønsket vi å kjøpe og den var som limt fast i hjernen. her ville vi starte noe ,drive noe,og gjøre noe…og eieren var veldig gira på å få oss,som kunne ta vare på småbruket og ikke minst drive noe der. For vi dro og sommeren før vi flyttet på visning på eiendommen og falt virkelig for den. Den var mye flottere i virkeligheten. Og det var den gang kampen for banklån begynt og den varte i nesten 3 mnd. men uten resultat. Den gang kunne vi slå i bordet med to lønninger,ingen lån,men dessverre ingen egenandel,men bare mange barn. Likevel gav vi ikke opp drømmen. Vi flyttet likevel. Og bare 14 dager før vi skulle flytte ringte en mann og sa han hadde et lite hus vi kunne leie midlertidig,bare inntil vi får noe annet. Og det var vi veldig glad for,selv om det var lite og trangt,at vi måtte sove 5-6 stk på et soverom,på gulvet. At vi bodde i banankasser m.m
Vi har snart i 2 år no bodd i banan kasser og hatt klærne i søppelsekker…
og sovet på gulvet på madrasser….
det lille huset vi no har bodd i snart 2 år og er på vei til å forlate til noe større og bedre…
Ja no angrer vi vel? Tenk på det vi forlot….og det vi fikk midlertidig….
NEI aldri i livet,vi angret ikke et eneste sekund, vi er utrolig glad for at vi flyttet faktisk. Vi er veldig tilpassnings dyktige,vi innretter oss helt fint,vi klager på ingenting,men er veldig takknemlig for at vi har tak over hode…det er faktisk ingen selvfølge. Og heller ikke barna her har klaget på noen ting,det har de aldri gjort,for de vet det er bare midlertidig. Vi har ikke manglet noen ting,barna har det fint er fornøyd og glad. Men planen var jo klart at vi skulle komme oss videre,og allerede da begynte jakten på både eie og leie boliger. Men vi holdt fortsatt en knapp på småbruket. Men vi var klart åpen for alt.
Men dessverre bare 3 mnd etter vi flyttet hit ble pappen alvorlig syk og de måtte i fjor sommer fjerne magesekken pga kreft,og da måtte han holde roen,og all form for flytting ble utsatt. Han gikk ned over 40 kg på et halvt år,og han måtte begynne gradvis å jobbe seg oppi vekt igjen. Derfor ble det dårlig med flytting. Men igjen på nyåret og mot våren begynte vi igjen på en ny boligjakt. Men vi holdt fortsatt en knapp på det småbruket. Bare vi kunne fått lån,så hadde vi kunnet fått kjøpt det og starte noe. I fjor sommer fikk jeg samtidig spørsmål om å starte en bruktbutikk utifra nødhjelps arbeidet der Pappen fikk seg jobb da vi kom hit. Han kjørte lastebil og hentet kle og utstyr som skulle sendes med trailer til Østeuropa. Vi har alltid brent for nødhjelps arbeid og dette har vært veldig meningsfylt å være med på og gjøre. Det angrer vi heller aldri på at vi begynte med,selv om det er et frivillig arbeid og mye å gjøre.
Så ingenting angrer vi på overhode.Men no kan vi klart ikke bo her lenger,og vi har hatt hele sommeren til å finne noe annet. Egentlig et helt år,og bare no siste tiden når vi virkelig må ut og vi har leitet på spreng ,så kan noen mene og synes at dette her er rett og slett galskap. Nei langt i fra, tross i den situasjonen vi er i no, angrer vi fortsatt ikke en dag på at vi solgte og flytte ned hit. Og vi har enda de samme drømmer som vi har hatt i 2 år,samme ønske og troa på at en dag vil vi kunne få gjøre det vi har hatt lyst å gjøre. Men klart noen ganger må vi ta noen omveier,og de kan være lange og kjedelige,men å ikke miste fokuset eller å gi opp er det viktigste.
Så igjen selv etter trangt hus,men bare midlertidig,så ser vi på tiden her som nyttig. Vi har lært å være enda mer takknemlig for selv de aller minste ting,ubetydelig ting for de fleste. At mange ting ses på som en selvfølge. Vi har lært å være enda mer tålmodig, ikke miste troen eller håpet, og langt i fra drømmen. Det er viktig å ha drømmer, og ikke minst ikke gi slipp på de. Så er jeg sikker på at en dag vil det lykkes. Og underveis er det ikke alt vi skal skjønne og forstå, slik er livet.Men kanskje i ettertid vil vi skjønne. Men tror og flere skulle tatt litt andre valg noen gang,våge å gjøre noe annet,våge å løsrive seg fra et vanlig A4 liv. Jeg er sikker på at en ikke vil angre på det i ettertid.det kan vi skrive under på i alle fall. Det er bedre å våge å prøve enn å ikke gjøre noe og angre på det i ettertid.
Følg oss Gjerne på Facebook ; ‘ Huset med de 11 Barna’
Egentlig så er det veldig trist at de som velger å få mange barn, som i utgangspunktet er en flott ressurs til samfunnet, sees heller på som et problem i samfunnet….
Barn vokser til og blir flott arbeidskraft som nyttiggjør seg på alle måter i samfunnet. Og mange av våres barn har allerede bestemt seg hva de ønsker å bli,og størstejenta på 19 er godt på vei allerede inn i helsevesenet. Og bare hun har 4 ulike arbeids plasser,to i Bergen og to her på Østlandet som hun jobber på inni mellom sykepleier studiene. Og på mange av de her plassene er det det veldig mange prosenter med utenlands arbeidskraft. Og for all del,utenlands arbeidskraft er flott det,og det er mange flinke og dyktige helsepersonell fra andre land som jobber innom helsevesenet. Men det som jeg selv har erfart,og som eldste jenta sier,så er det kommunikasjon som er det største dilemma. Både eldre,demente,syke og mange lidende forstår ikke alltid mange av de som kommer fra utlandet. Men klart de må øve og øve,og må intregreres i samfunnet,og mange er veldig flinke i språk,men innimellom er det iallefall godt at det finnes nordmenn som kan forstå,men og oppklare ulike situasjoner. Og bare størstejenta har vært en reddende engel i veldig mange situasjoner angående kommunikasjon,men og i forbindelse med medisin m.m Og hun har fått mange takk av både eldre og sjefer. Og dette er en av våres 11 flotte barn. Hun har fått høre mange ganger at hun er en flott ressurs,at de hadde ikke klart vakten om det ikke var for henne. og hadde vi ikke vært så heldig å fått henne,hadde hun aldri blitt en ressurs….
og andre her i huset vil bli både pilot, trailersjåfør/langtransport,barnehageassistent,flyvertinne/kabinansatt osv osv… og tenk fremover, jammen er vi heldig som får en norsk sjåfør som kjører frukt og matvarer til butikker,eller andre transportvarer…så vi kan kjøpe i butikkene. At det ikke er en utenlands sjåfør som blir stoppet i tollen med enten for mye varer eller kjører over fjellet en vinterdag med sommerdekk…og er fare for eget og andres liv i trafikken….Det er det mer enn nok av. Og jammen er det godt at det blir fremtidige piloter som frakter oss trygt til syden,så nordmenn får feriene sine…og koselige kabinansatte som kommer med kaffe og hilser hei og hadet….
De som kommer til å fly med denne karen om noen år vil få en fin flytur..garantert…ha ha
Joachim med capsen vil satse på langtransport,er opptatt av mekking på bil m.m Veldig greit å vite at en har skikkelige sjåfører på veiene..som henter og bringer ulike varer vi trenger i hverdagen.
og ikke minst flinke barnehage ansatte som passer trygt på de barna som er i barnehagen hver dag…
Jammen santen er våres barn er ressurs,og enda har vi mange barn å sende ut i samfunnet som blir en ressurs om noen år. og det samme gjelder dine barn,om du har 2 eller 3 eller 4…barna våres er vår fremtid. Men for at vi skal få trygge ressurs sterke barn som en dag skal stå på egne ben, trenger de å vokse opp i en trygg familie og i et trygt hjem. Ikke minst et trygt miljø,å få gå på skole og lære. Og klart dette er samfunnet HEEELT enig i.
selv om de barna her er enda små,er det ikke så veldig mange år til før de er flott arbeidskraft og ressurser i samfunnet…
Men så er det en helt annen sak overhode ikke samfunnet er HEEELT enig i. Det er at de som velger å få mange barn,de skal oppleve hele tiden motstand på viktige ting,som en må ha i samfunnet . Og det gjelder både økonomi,bil, og som i vårt tilfelle om dagene Bolig….Det staves H – U – S !!!! det må da være en selvfølge at Barn i dag må få ha et hjem å bo,leve og vokse oppi,så de kan bli gode ressurser for samfunnet i fremtiden…
Hvorfor skal da Samfunnet være så utrolig vanskelige ???? Er det da foreldrene som velger å få mange barn,som er problemet,eller er det samfunnet som er problemet.? kan ikke samfunnet legge det ‘litt’e granne’ iallefall til rettes, så de som velger å få mange barn,gode ressurser i fremtiden, som samfunnet får i retur….De kan få en like rettferdig behandling som blant de som velger å feks få 2 barn. ????
og klart selv med to barn er banker vanskelig, men med mange er det omtrent umulig.jo flere jo verre er det.
Ja da tenker jeg selvfølgelig på slike ting som banklån til bolig. Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig å få et boliglån,som man VET man vil klare å sitte å betjene,men pga for mange barn,så er det et total avslag. ikke en eneste bank i dette land er i møtekommende,vil hjelpe,vil være med å la fremtidens ressurser, som er våres barn,alles barn få et trygt og stabilt hjem.
Alt hadde blitt så veldig mye lettere om det var noen ialle fall som forstod,som var i møtekommende,som vil hjelpe,som ser det vi ser…
at våres barn er en ressurs,at det å ha mange barn er langt i fra noe problem…
Men greit nok, det er regler i bankverden,alt koster,har du ikke de millioner du skal ha ,så er det bare slik,det må en bare leve med liksom…greit nok. Vi kommer ingen vei der. det har vi innsett etterhvert. Så vi har slått oss over på Leie markedet.
Ja ja da får vi bare leie da inntil videre,inntil vi kan ‘slå i bordet’ med de millioner banken krever for en eiendom.
Men jammen sa jeg smør…!!! etter å trålet gjennom finn.no i dagesvis,og vi hadde ikke trodd at vi tilslutt skulle drømme om finn.no..ha ha så er det overhode ikke noen plass å få napp….
…..enda….
Altså her i huset får ikke barna sitte å stirre på en tlf,en data eller et nettbrett,men de siste dager har flere sittet å kikket gjennom hus på hele landet…
Det har blitt gått gjennom over 800 boliger flere ganger om dagen. Det har blitt ringt,sendt meldinger og sms’er så telefonen har måttet lades opp flere ganger innimellom…ha ha men uten resultat.
Altså,til no er det at vi har så mange barn som har vært et av problemet.
mange hus har kun to soverom,noen tre,men de ønsker ikke å leie ut til så mange som vi er. Husene er rett og slett for små.Og i mange annonser står det ,leies ut til helst voksne,men evnt 1-2 barn…
jadda – jadda
neste problem er hunden og katta…
altså de skal ikke ha leietakere med dyr….
og bare det å foreslå for gjengen her, å omplassere den lille hvite ‘vaskefillen’ her med snute,to ører,og en logrende hale for et hus…så er det et slikt rungende NEI at det høres sikkert en km langt vekke…ha ha
så det er og haket av,det kom ikke på tale…
Eller å bo midt i et byggefelt,eller svært sentralt,nær sentrum…som for noen er et megapluss,så er det er megaminus for oss…det er ikke egnet for oss rett og slett. så da skulle det helst stått svært usentralt,eller svææært landlig…HA HA eller laaangt i fra sentrum…
så da er de haket av ( altså her overdrives det litt..ha ha )
så er det pris…vel det dyreste i Oslo var 75 000 i måneden…ha ha – jeg skal love deg at vi har hatt mye morro de siste dagene med at hele gjengen her sitter å ni stirrer på ‘bolig til leie’ på finn.no
Men mange boliger ligger på 15000-25 000 i husleie i mnd, og det er litt i det høyeste laget ja. ha ha vi må nok litt lenger ned enn det pr i dag.
Og veldig mange som vi har ringt til,eller sendt melding/sms til ,så er boligen dessverre utleid. reservert, eller den skal ikke leies ut før om en mnd,1.desember eller fra neste år1.jan o.l
men så sågvi en helt ok eiendom,og den var virkelig landlig, usentralt osv…men neida , da var det 6-7 stk andre som skulle komme på visning,og han eier ville nok velge en av de,før en familie på 12…
og så er det mange som vil ha langtids kontrakt på minst 3 år,og vi ønsker jo på sikt å kjøpe noe eget,så vi synes 3 år er litt mye…
og det aller siste minuset er at det ligger rett og slett på feil plass,eller rettere sagt feil kommune,fylke osv… litt dumt å måtte flytte til Trondheim,eller langt ned på Jæren for det er bare ikke noe annet hus her i området…å finne. vi vil helst unngå at barna må igjen utav skolen og begynne på ny.
Så da skjønner alle da at vi har enda ikke fått napp innom boligleie,Men vi gir klart ikke opp av den grunn,vi leiter videre vi…
bare så utrolig kjedelig at vi ikke får boliglån,for innom boliger som skal selges har vi for lengst funnet…og de er ledige,og de liksom ‘bare venter på oss’…tross mange barn…men vi får bare tro og håpe at samfunnet vil innse en gang at de som har mange barn er en ressurs og ikke et problem. …
det er lov å Håpe…!!!
de er enda små de her to også,men i fremtiden kan de berike et samfunn,et nærmiljø,en bedrift,andre mennesker…osv
Følg oss Gjerne på Facebook. ‘ Huset med de 11 barna ‘
Vel da kan vi vel si at litt spenning er lettet av skuldrene her,men ikke helt enda.Det har vært en litt spennende uke dette,for på søndag som var såg vi en fin eiendom som skulle leies ut,som låg både landlig og nær skog og mark . Det var absolutt noe som passet for oss som har så mange barn i familien. For det å bo midt i et byggefelt er ikke helt egnet for oss. men det går helt fint altså,vi synes det er midt i blinken for oss å bo litt for oss selv..ha ha Det er noe vi fokuserer og på,og har ønsket.
I alle fall dette stedet var langt fra folk,og var et lite småbruk, men klart vi regnet med at et slikt flott sted ville nok mange andre og ha. Og siden det var så mange som også ønsket å leie dette stedet,så skrev likegodt eier i annonsen at de som var interessert skulle skrive kort en melding om hvem de var,og litt om hvorfor akkurat de var interessert i dette stedet,og så skulle han gå igjennom e-postene i løpet av uken. Og klart vi håpet hver dag at han kanskje ville velge oss.Vi såg og at dagen etter var annonsen fjernet pga stor pågang,og den var ‘merket’ med utleid. Og det var nok og for at han ikke ønsket at ikke flere kontaktet han.
Og dagene gikk,og det kom ikke noe svar…Vi lurte klart lenge på om det ble JA eller om det ble NEI…og vi var klart spent…
hm…hm….flere her som lurte veldig på om vi ble valgt ..
Vi visste og at det var mange andre som var med…i alle fall oppi 100 pers…så det var langt i fra noe selvfølge at det skulle bli oss.
Men så tenkte vi at no er uka snart slutt og vi hadde ikke hørt noe,så jeg tok likegodt å sendte eier en vanlig sms på telefonen. vi kunne ikke vente så mye lenger.
Hei
Vi lurte på om eiendommen er fortsatt ledig,eller om den er utleid.
Og så lurte vi på om du svarer de som har sendt henvendelser.
Mvh Vabø
det gikk ikke mange minutter før det kom et svar.
Hei
Stedet er nok leiet ut som det fremkommer i annonsen.
Og nei,desverre jeg verken kan eller har tid å svare alle henvendelser som kom. Det var nemlig over 300
Mvh
Så da ble det verken Ja eller nei på oss da…mest sannsynlig ble den e-posten vi sendte og fortalte hvem vi var og hvorfor vi ønsket den eiendommen aldri lest. Så blant de 300 andre så ble ikke vi valgt heller.
uhu…det var jo kjedelig…men men...
No er klart den spenningen over,men vi jakter videre vi,kan jo ikke gi opp av den grunn, og det var nok ikke den eiendommen vi skulle ha da…
Tommelen opp for en ny plass…
så det blir jo litt spennende videre da likevel,hvor vi havner til slutt. Og ingen her er sure eller trist av den grunn,vi smiler og har virkelig troa på at det ordner seg etterhvert.
– S M I L –
så her fortsetter pakkinga,og det er nok av kasser og søppelsekker som skal fylles i.
En ny ladning med kasser er hentet fra Kiwi
Og gutta sorterer i lekene igjen,her skal de to rommene tømmes.
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’
Vi har de siste dager fått noen henvendelser fra ulike folk som følger oss at de er veldig spent på hvor vi kommer til å havne,no når vi må flytte ut. De kan rett og slett bare ikke skjønne hvordan vi klarer å vente. om ikke vi selv holder på å sprekke for vi er så spent…ha ha Vel vi må nok si vi er temmelig rolige oppi det hele altså,kanskje for noen kan vi virke litt naive,at vi liksom ikke bryr oss så mye. Men det er ikke rett iallefall… Klart vi bryr oss utrolig mye,og vi er veldig opptatt av dette hver eneste dag,og mange ganger om dagen. Og ja vi tenker og hele tiden på det og lurer fryktelig på hvor vi faktisk vil havne til slutt. ha ha Men vi er rolige…stresser ikke i det hele tatt….men klart spent.
Ja her tar vi det rolig.De små leker og de er ikke litt bekymret for at vi skal flytte om få dager…
så ja vi er også spent. Og barna her spør flere ganger hver eneste dag,de er og spent.
” Mamma hvor flytter vi egentlig?’
” får vi det huset?”
“eller får vi det andre huset?”
Noen ganger skjønner de lite og er litt forvirret oppi alt. For en gang var vi på visning på en eiendom som vi ville kjøpe, så har vi sett på noe annet i seinere tid,og no har vi fokusert på å leie…og gjengen her henger ikke alltid med. Og det er jo ikke rart- og noen ganger siste mnd har vi vært litt forvirret vi og. Men uansett,både vi og gjengen her er i alle fall veldig gira på å flytte,og alle gleder seg til det. Og det er i grunn det aller viktigste da…ha ha
og klart etter at vi såg den fine eiendommen som skulle leies ut,så har vi absolutt vært veldig spent på om vi ble valg,siden det var så mange som hadde henvendt seg, og vi har liksom gått å ‘ventet’ hver dag på svar…og vi har og tenkt..
hva om vi ikke ble valgt? .
hva skal vi da satse på?
har vi da noe annet på ‘hånd’ ?
vel ,vi har jo bare måtte håpe på det aller beste,og på et positivt svar,men samtidig tenker en og at, ja ja blir det ikke oss,så finnes det noe annet da…Så denne uka har vi virkelig tatt en dag om gangen.
Men vi takker klart alle som ønsker oss dette og som ønsker oss all lykke,det setter vi veldig stor pris på. For noen ganger kan man føle at en står helt alene med ting. men flere kommer og å sier at de vet hvordan det er å stå i en slik presset bosituasjon,for de har kanskje vært i en slik situasjon selv. Og det betyr absolutt mye. At andre vet hvordan det er.
Og det har vært en sommer og seinsommer der en har til tider følt at det vi står i er ganske tøft,men vi har måttet hele tiden og mange ganger tatt valg for hvordan vi vil ha situasjonen. Er det noe poeng å stresse,være bekymret,forvirret,nedfor eller motløs for situasjonen… Nei langt i fra. Det er liksom noe ingen tjener på og det hjelper overhode ikke,men å være positiv, være fylt med tro og håp,gir en trygghet og en visshet på at ting vil ordne seg. så det er der vi har befunnet oss. og det er noe som heter at gjennom tøffe situasjoner går en alltid styrket ut. og det er absolutt noe sant i det. Og t.o.m være takknemlig oppi slike situasjoner er ikke alltid lett,men og et valg,som gir gode resultater. men vår tro på Gud og å stole på Han at han er med gjennom ulike vanskeligheter en kan møte i livet på godt og vondt betyr og veldig mye. Og det er nok derfra roen og tryggheten vi har oppi alt kommer fra.
Altså her stresser vi ikke …vi tar det rolig…vi har det så bra og har godt humør både store og små…
Så vi er trygg og rolig selv om vi ville få et negativt svar,at vi ikke skulle vi valgt. Like mye som at vi ble valgt….
for en sjangs for at vi ble valgt var klart liten,et stort mirakel ville det bli uansett.For det var veldig mange som hadde kontaktet eier,og hvorfor skulle han akuratt velge oss.
Det er no langt i fra noe selvfølge...og no nærmer det seg…kommer svaret i dag,i kveld?…eller kommer det i morgen…? eller kommer det ikke svar i det hele tatt….
vel… vi må bare rett og slett vente litt til da…være litt til tålmodig…så får vi bare ta det derfra…og så er det bare å følge med….
og ja vi sover godt alle mann hver eneste natt,ha ha
selv om det er veldig spennende om dagene…
FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK; ‘ Huset med de 11 Barna’
Man kan ikke annet si enn at de her ukene siden Lille mor kom til oss har gått rasende fort. Hele 6 uker ble hun i dag,og da var det klart tid for en 6 ukers kontroll på Helsestasjonen på denne lille jenta. Egentlig var Helsesøster litt spent på om vi kom i det hele tatt på 6 ukers kontrollen,for hun visste ikke sist jeg var der,som er 5 uker siden sist,om vi hadde flyttet. For egentlig må vel hun helsesøstra lure litt på oss,for vi har sagt i allerede 1 1/2 år at vi skal flytte…ha ha og både når jeg var på forskole kontroll med både Aron og Leah ble det samme sagt…så hun tror nok snart ikke på oss lenger…ha ha
Og i dag kom klart dette tema opp igjen,for neste gang lille mor skal på kontroll,som er 3 mnd,så skulle det skrives ny time,for flytter vi fra kommunen så vil vi og bytte helsestasjon. Og da er det ingen poeng å gå her vi går no lenger å få time her.
Ja ja jeg måtte jo bare si at det nærmer seg i alle fall en flytting for hver dag som går…..ha ha så vi får vi bare ta det etterhvert.
I alle fall denne lille jenta har virkelig vokset på de her 6 ukene,og det er og både på lengde og vekt. Ellers er hun mye mer våken og oppmerksom,gir så fin kontakt ,smiler og prater i vei. Og det er veldig artig å se utviklingen. Også resten av gjengen her i huset synes det er mye mer stas med lille søster,for no smiler hun mer,følger med,spreller og veiver med armer og bein mye mer. Og det er veldig morsomt.
En veldig blid og våken Lille mor som smiler og følger med mye mer enn før.
hun koser seg når vi snakker og synger til henne…
….og morsom er hun også når hun sperrer opp øynene…ha ha
i allefall dagen i dag for denne lille jenta startet med å være med ned i bruktbutikken,og litt utpå dagen,bar det i vei på helsestasjonen.
vel denne jenta sover godt i vognen,vel uvitende at hun skal på helsestasjonen.
Men desverre den søvnen ble det lite av,stakkars liten,for her skal det veies og måles. så da måtte hun vekkes,og ikke minst kles av…
var veldig mange mødre og beibier på hesestasjonen i dag,for det var dagen for veing,måling og barnelege,og då hadde de samlet alle.
Iallefall Lille mor her har lagt på seg ca 1 kg siden hun ble født,og vokset ca 6 cm…så det er en pil oppover i alle fall på kurven. men det er heller ikke noe å si på appetitten.ha ha Vel målene måtte skrives på en gul lapp, helseboken er desverre pakket ned i en kasse…ha ha sånn er det å være i flytte modus…
Etter veiing og måling bar det i vei inn til barnelegen. Her har vi vært før,for samme Barnelege fikk hilse på Leah på forskolekontrollen før sommeren.
og no var det lillesøster som fikk et møte ,og det ble både lytting og kikking i ører/øyner. Kjenne på hofter,armer og bein. Og det var en frisk,fin og sterk jente…
jammen fikk barnelegen et smil og før vi gikk ut …
‘Giv me five’
og så ble det en tur inn til Helsesøster,for litt flere undersøkelser og spørsmål om den lille…både kontakt,søvn,amming,helse osv Og her og var inntrykket bare bra..en fin lita jente,som alt var bra med.
Og så er det og slik at de små no skal få vaksine når de er 6 uker,og ved 3 mnd. Og det er vaksine som gies via munnen. og det forebygger et diare virus.
og det gikk og så fint…
og denne lille jenta var blid hele tiden,og helsesøsteren fikk mange smil,og t.o.m en fin samtale fra henne…ha ha
men så var plutselig en god time gått,og vi var klar til å gå,
på med klærne,no skal det bli godt med en lur i vognen igjen…det kan virkelig ta på å være på kontroll altså..ha ha
og det gikk ikke mange minutter etter at hun kom i vognen før hun var borte vekke i drømmeland….vel uvitende om turen på 6 ukers kontroll på helsestasjonen.
…og ingenting er vel skjønnere enn et lite sovende vel fornøyd barn…synes hun smiler litt i søvne her…ha ha
Da får vi gå hjem å lage middag og hjelpe skolebarna med leksene,pakke litt mer,og legge de minste…så var denne dagen over…
Tenk i dag er det bare en uke igjen til vi må flytte…oj,oj,oj…
Altså neste søndag skal vi være ute herfra og kommet oss inn i en annen bolig. For da er det 1.oktober.
Og ja..her er det stappa fult med banankasser…og vi må omtrent gå i labrynt for å nå frem fra A til Å ..ha ha neida ,så ille er det ikke,men slik har det iallefall vært den siste tiden. Og no blir det bare ikke flere utsettelser lenger,så flytte må vi. Men vi har vært klar lenge vi…klar til å bevege oss videre,og det gleder både store og små seg til.
Men så har jo både vi og mange andre undret på hvor iall verden skal vi flytte,hvor i all verden kommer vi til å havne. Og som sagt før så mange ganger har vi virkelig hatt et stort ønske om å få kjøpt,eller fått oss en egen eiendom og et eget hus som er vårt. Og vi har ikke hatt lyst til å leie. Ikke det at vi har noe problemer med å leie sånn sett,men det er noe med det å ‘låne’ andres hus,eiendom. Og i alle fall når vi er så mange som vi er. det er ikke så kjekt da å ‘låne’ – da må en og til enhver tid ta et annet hensyn, følge lover og regler…ikke det at vi ikke skal ta hensyn,følge regler og lover,men det er liksom noe helt annet når vi eier selv. Da er det i allefall vårt og ikke andres. Men no får vi bare ikke kjøpt oss noe innen neste uke. Men det er derimot langt i fra noe form for et tap altså…nei,vi gir ikke opp verken troen eller håpet om å eie. Men vi må bare komme oss videre og så må vi bare innse at vi har intet annet valg enn å leie inntil videre en annen plass,og heller jobbe videre derfra med å få oss en egen eiendom etterhvert. Så slik blir det no. Men jeg skal love deg at å leie er heller ikke bare noe enkelt. Den siste måneden har vi sett og søkt og ringt på hus både her og der som leies ut. Og det er ikke bare bare. det har vært mange nei og der desverre.
For på noen hus som skal leies står det allerede i annonsen…
ikke tillatt med dyrehold…Så hva skal vi da gjøre med katta og hunden???
og i noen annonser står det,at det er kun to små soverom…vel der vil de ikke ha så mange som vi er. Og det har noe med brannforeskrifter å gjøre m.m .
Og i flere annonser står det
‘ Leies KUN ut til voksne….. HA HA vel vi kunne jo smuglet inn de 10 andre ungene her da…bakveien eller på kryploftet….og gjemt de der om eier kom innom eller forbi…
Og så er klart beliggenheten en viktig del. hvor ligger eiendommen som leies ut…???
vel vi fikk et tips en gang om en leilighet i 2. etasje av 5-6 etasjer…nær byen…. At dette kunne være noe for oss…. Ha ha ja da måtte vi le atså……2. etasje i en leilighet??? i byen….??? jeg tenkte umiddelbart på mormor og de 8 ungene…de bodde jo i en leilighet i en bygård…og gjett om vaskekosten til naboen under ble flittig brukt…ha ha Men no var det og kun under innspillingen…ha ha
vel her hadde vel både de under og de andre 3 etasjene over flyktet hus og hjem fikk de høre at en familie med 10 barn,og noen ganger elleve barn ( i helger) flyttet inn….ha ha
ja vi har helt ærlig hatt mye morro med å se på hus….
men samtidig så har vi og sett på hus som skal selges,så har det gått et sukk gjennom luften…
og enda står den siste eiendommen vi var på visning på, ledig. Og vi snakket nylig med megler og han sa at det eldre ekteparet skulle flytte ut no i midten av oktober og da ville det stå ledig. Men ellers var de veldig fleksible og kunne og flytte ut i løpet av et par dager…
akk ja…da er det jo bare å bytte adresse da og flytte inn der…DET hadde virkelig vært en megastor drøm…Men så var det de millionene da som må til for å kjøpe eiendommen. men mye kan klart skje på en uke,så absolutt…Ingen ting er umulig altså…
Men inntil videre må vi bare bevege oss på ‘leie markede igjen’ og leite videre.
Men i alle dager,har dere ikke funnet noen plass å flytte Bare 1 uke før ???
vel, vi har absolutt funnet veldig mange plasser som vi vil flytte til,det er ikke det det står på. Er så mange plasser å velge,men det er som sagt ikke bare å knipse med fingeren alltid. Så jo,plasser har vi funnet….
Men Så har vi igjen,noe vi gjør hver dag,og mange ganger for dagen, kikket på leie markede,og så kom vi over en super fin plass som skulle leies ut. Et lite idyllisk småbruk som stod tomt.Eier selv hadde hytte like ved.Her er mye skog og like ved et fiskevann.
Oj her var det virkelig fint,her kan vi absolutt være til det ordner seg med annen permanent bolig,som å eie eller å kjøpe.
Vi tok kontakt med utleier,men han hadde sluttet rett og slett å ta i mot både telefoner,meldinger og e-poster for det ble virkelig en storm…
en liten bit av området der…ser ut som et veldig fint sted..og et lite fiskevann like nedenfor…og huset var visst stort og romslig…ca 250 kvm.absolutt greit enn så lenge
her er og en liten låve…uthus..garasje m.m
De hadde visst ikke trodd at så mange ville være interessert,men siden dette var en så fin plass,virkelig et landlig sted,så var det visst noe som veldig mange ønsket. Så det utleier no gikk ut med var at alle som var interessert måtte skrive en e-post og skrive kort hvem de er,og hvorfor akuratt de var interessert i å leie denne eiendommen.
Så da måtte bare vi stille oss i ‘køen’ og skrive litt hvorfor vi kunne tenke oss å leie der.
han skulle bort noen dager,men ville i løpet av noen dager gå igjennom alle henvendelser på e-post og velge noen…
Her er iallefall gjengen veldig gira på å komme til et et sted nær skogen, for vi er jo veldig glad i skog,fjell,vann og friluftsliv.
i går fikk gutta her være med en fugle og fiske intressert mann som skulle ha en friluftstur med barn og unge.Han viset de nye plasder rundt om her.
Her fikk de se fra et fugletårn mange ulike fuglearter..
Det var veldig interessant,så skulle de skrive ned i en notis bok som låg der de ulike artene de såg.
Gutta på vei til fugleplassen…så fikk de hilse på de her kuene…
Etterpå var det grilling i skogen…ja gjengen her elsker slike turer…så det å flytte i skogen er ypperlig for oss…
så da gjenstår det her å virkelig håpe at han utleier velger oss,blandt alle de andre…
Så det vil absolutt bli en spennende uke…både på det ene og det andre…om det blir å få leie eller om det blir å få eie…
I mens for vi bare pakke videre de neste dagene de siste tingene som står her.
Følg oss gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’
Her ble det jammen to turer på sykehuset i går. Ikke det at noe alvorlig har skjedd altså,siden det ble to turer på Drammen sykehus.
Neida,men det var først og fremst Pappen her i huset som skulle på MR røngten av magen. Og det var egentlig en kontroll av hele mage regionen 1 år etter at han opererte vekk magesekken. Tidligere i sommer var han på CT av hele magen. Da var alt fint. Denne gangen må han og vente et par uker på svar om alt er ok.
Så no har han tatt de etterkontrollene han skal ta. De følger alltid opp kreftpasienter for å se at det er ikke noe mer i kroppen og spesielt rundt det området som kreften ble funnet.
Så etter at Pappen hadde kjørt skolebarna på skolen i går dro han rett til Drammen sykehus for en MR undersøkelse. Hele undersøkelsen tok en time. Han tok klart de vanlige bildene som tas av hele mage regionen m.m Men så skulle de i tillegg ta en ekstra undersøkelse,eller en ekstra MR undersøkelse. Og det var visst noe de sjelden gjorde, og da måtte de spenne han fast med seler akkurat som om han skulle opp i en karusell. Han skulle nemlig opp/ned i trommelen,for de skulle ta bilde av Lungene hans. De fortalte han at de skulle ta en del ekstra bilder av lymfene i lungene. Og derfor måtte han opp/ ned i trommelen. De ville visst sjekke det og,når de først hadde han inne. Så da får vi nok beskjed om det og etterhvert.
Sånn Ellers,er nok ikke Pappen her i huset helt bra enda etter at han fjernet magesekken,selv om det er over 1 år siden. Men han klarer å holde vekten sånn noelunde stabil når han spise flere middager for dagen,opptil 4-5 i alle fall. Da får han de viktigste kaloriene i seg,men han går likevel jevnlig en gang i måneden til ernæringsfysiolog på rikshospitalet i Oslo for både veiing,men og råd,veiledning,oppfølgning.
Når han ikke har magesekk,og en del av tarmen er og operert vekk,så trenger han jevnlig med vitamin tilskudd i kroppen. Både B12,jern,D-vitamin m.m ellers blir han trøtt,slapp og energi løs.Men tross for at han har de rette vitaminer i kroppen er han mye trøtt ,og han blir både svimmel,kvalm m.m
Men ellers går det fint.Han er i full aktivitet, jobber på, men må og samtidig ta hensyn til kroppen.
Det er veldig stas for minstejenta her i huset å snakke med pappen, fortelle hvordan det er å være så liten som 5 uker ha ha ,og hun tenker og helt sikkert at hun har en veldig rar pappa…ha ha for han sier så mye rart,tuller,tøyser og her synger han bæ,bæ lille lam…
ja de er like de der to…
og ikke minst like trøtte begge to, så en ting har de i alle fall til felles….ha ha
ja Igjen måtte Pappen igjennom trommelen,eller tunnelen for røngten,for å sjekke ut at alt er bra innvendig.
Men så ble det en tur til på sykehuset denne dagen. Etter at pappen var ferdig på sykehuset,og han hadde fått spise seg noe middagsmat(undersøkelsen var fastende) så var det tilbake til skolen for å hente de tre minste skolebarna,for de har kun halv dag på fredagene. Men no skal en av gutta her William på 9 år en tur på hørselssentralen på sykehuset for kontroll.
så da var det å kjøre tilbake til sykehuset da
og…minstemor sover fredelig hun…
William er mest sannsynlig født,(det er det de tror) med litt nedsatt hørsel på det høyre øret. Men det er noe som har kommet og gått. noen ganger hører han greit på det øret,andre ganger ikke. Så han har allerede i 3-4 år gått til hørselslege et par ganger i året for kontroller. Første ganger var i Bergen på Haukeland Sykehus.
i dag igjen ble det kontroll på Drammen sykehus ….
og vi andre måtte klart sjekke ut litt utenfor sykehuset mens vi ventet. Her ser vi landingsplassen til ambulansehelikopteret. Det såg litt spennende ut…
“ååå bare et helikopteret hadde kommet no Mamma….” sier Leah
inne på sykehuset måtte vi sjekke ut hvilken etasje William og Pappen var i…
“oj …hørselssentralen er i 13 etasje…det er høyt opp det….” sier Aron og peker
samtidig oppi 13. etasje blir William ekstra sjekket opp…dette tok og over en time.
For først her nede på østlandet har de funnet ut at dette er ikke noe han vil vokse av seg,og derfor har de bestemt for hans beste at han skal få seg et høre apparat på øret.
Men det er bare et høreapparat han kun trenger å bruke i skolesamenheng. Det trenger ikke brukes når han leker,er ute,har gym m.m
heller ikke nødvendig hjemme. Men i klassen der det foregår undervisning.
og når han skal ha seg et lite høreapparat,så må de støpe en modell av øregangen.og da får han en leirelignende masse i øret.
sånn ble det…
så ble det venting,for apparatet skal bestilles og da må hørsels legen skrive litt…
i mens William og pappen var der,ble det alt for kjedelig for de her små å vente på sykehuset,så da gikk vi likegodt på lekeplassen som ligger nedenfor sykehuset…
og her det så fint,med både park og lekeplass….
og midt på dagen en fredag er det lite folk på lekeplassen, så her fikk de boltre seg…
det er alltid gøyt på lekeplassen synes Benjamin…
hallo….
omsider ble pappen og William ferdig ,og da var det å kjøre tilbake til skolen å hente resten av skolebarna.
og vel hjemme ble det noen flere fortrolige samtaler med minstemor og pappen,mens middagen ble laget… ha ha
og etter middag,må det klart hviles litt igjen….for det kan absolutt være slitsomt for store og små å dra to ganger på sykehuset på en dag…..ha ha
I helgen som var, så kom solen frem og når gjengen her ser sol,så vil de med en gang dra på stranden. Vel det er høst no og ikke sommer lenger,så det kan føles litt feil å dra på stranden liksom,for stranden forbinder man oftes med bading m.m Men jammen var det en veldig fin høst temperatur denne søndagen,så da samlet gutta her i huset sandkasse-lekene sine og satte de bak i bilen. De gledet seg til å leke på stranden. Men jammen santen var det noen av barna som tok med seg både badebuksen og et håndkle,for de skulle ta et årets siste bad sa de då…….ha ha Vel vel,vi får se på det. Tenker det er såpass kaldt i vannet no at det blir vel bare litt vassing.
Her er det alltid stas å være. og litt bading ble og det på noen…vel vel vassing da…ellers lek i sanden og fotballspilling m.m
Men no var ikke denne turen poenget denne gangen da.
Men da vi kom her på denne badeplassen som vi så mange ganger før har vært på, så pleier jeg å kikke etter noen seinblomster å ta med,eller lyng m.m
Men denne gangen såg jeg et gammelt ensomt epletre oppi skogen. Oj det må ha stått der i mange år…
og utrolig nok hang det noen epler på treet og. Vel de hadde jeg planer om å ta med meg når vi skulle hjem igjen. De ville bare falle ned å råtne likevel,som det allerede hadde gjort med flere på bakken. For jeg hadde noen planer for de her eplene nemlig. jeg hadde tenkt å lage noe jeg aldri har laget før,men som er utrolig enkelt og godt,og ikke minst noe barna elsker. Siden det er høsttid no,så må jeg bare tilføye da at det er jo litt høstelig over det og..ha ha
Utrolig søte og gode epler…
så i dag når gjengen var dratt på skolen,så fant jeg og 3 åringen frem det vi skulle ha og trengte for å lage dette.
og det vi skulle lage var nemlig
Eplepannekake.
så da begynner vi med oppskriften.
begynn med å finne frem
3-4 store epler.
4-5 egg
2,5 dl melk
1,5 dl mel
1/2 ts salt
3 ss smør
og klart eplene er jo hoved ingrediensene da…
så de begynner vi å skrelle og dele opp i båter..
og det var ikke mangel på skjære hjelp…
Man begynner rett og slett å lage en helt vanlig pannekakerøre.Og det er jo noe de fleste kan eller har gjort mange ganger.
Men i allefall 4-5 egg knekkes i en bolle
melet og melken tilsettes og vispes godt sammen…og litt salt…
så skal litt smør smeltes og helles oppi en ildfastform…ikke i røren.
eple skjæres i båter og legges oppi formen der og det smeltede smøret er eller som her så var de oppskjæret fra før..
hell så pannekakerøren over
dryss sukker og kanel over om ønskelig.
stek i ovn i 220 grader ca 15 min+
så er det klart…er best å spises varm
kan spises som det er
eller med is,krem eller syltetøy.
overrask gjerne dine barn med en ny vri på pannekakene…
til og med mann ellet far i huset klarer å lage dette…garantert…
super enkelt og super godt…her i huset ble det godt mottatt og det er ikke siste gang det lages heller…
ANNBFALES!!!!!
har absolutt en smak av eplekake,men det er ikke det ,men eple pannekake…
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’
Heldigvis så er vi alle skapt med samvittighet,noen har vel kanskje sterkere samvittighet og noen svakere …eller som vi fleste sier ‘dårlig og god’. Så det varierer absolutt fra person til person,og de som har barn,familie,mann,kone mor,far m.m har kanskje en litt sterkere samvittighet en andre og muligens en dårligere…enn en god. Og det har nok med at en har mange personer å ta hensyn til. Men så har klart de enslige og en samvittighet,og den kan og være mer dårlig enn god,den og,selv om de ikke har så mange personer å ta hensyn til.
Noen ganger er den samvittigheten utrolig irriterendes,for den kan virkelig plage mennesker,den kan holde deg våken om natten,gi deg skyldfølelse,dårlige tanker,tårer og smertelig hjertesukk.
De med barn og familie,om det er mann og kone,far eller mor kan ofte slite med dårlig samvittighet. Noen ganger er en virkelig skyld i det selv,andre ganger ikke.
men både ord og handlinger kan fort gi daglig dårlig samvittighet. Men klart dårlig samvittighet kan en og få av andre ting som feile prioriteringer,feil pengebruk,feil livsstil m.m
Og spesielt foreldre kan slite med dårlig samvittighet ikke bare ovenfor sine barn,men og ovenfor sin kone eller mann.
“nei no var jeg for streng igjen ovenfor jenta mi…”
“nei no har jeg kjeftet igjen på gutten min igjen…”
“asj…No fikk ikke lillebror den oppmerksomheten han trengte …”
Ååå no sa jeg noe dumt til mannen…til kona…
osv…osv…
Ja dagens liste kan bli ganske lang…
og så tenker man at ‘det’ og ‘det’ skulle en virkelig ha gjort annerledes, eller sagt på en helt annen måte…eller ikke sagt i det hele tatt…
og så går en i lang tid etterpå og angrer og har skikkelig dårlig samvittighet…og så kommer skyldfølelse og dårlige tanker…
Og ovenfor kona eller mannen er det absolutt det samme…
huffda….nei det skulle jeg virkelig aldri sagt…eller gjort…
og så går en og tenker at en er verken en god mor for sine barn,eller en god kone for sin mann. Og så tror en at alle andre mødre og koner er så mye mye bedre…
vel med denne gjengen i hus og som mor til så mange burde en virkelig ‘drukne’ daglig i dårlig samvittighet…
har man sagt og gjort rett denne dagen????
Og dette kommer typisk frem når ting har roet seg,når barna er lagt,når en er for seg selv, når en får samlet tankene sine…
og da en kan rive seg i håret og virkelig angre…
*ååååååå det skulle jeg aldri ha gjort…..*
‘jeg skulle ikke blitt sååå sint…sagt det…gjort det…
‘åååå så dum jeg er…..ååå jeg gremmes…
arrrrrg….
Vel noen mødre og fedre,koner og menn…kan jo klart være bedre,på noen ting,men tror nok dette er noe de fleste tenker og sliter med…uansett om man har 2 eller 10 barn…man er rett og slett laaangt i fra alene.
for ja, dårlig samvittighet kan virkelig være noe som kan bli en ‘plage’, noe en sliter med,og plutselig har en kommet inn i en dårlig og ond sirkel. For det er det næmlig fullt mulig å gjøre.
Og samme er med enslige,t.o.m om de som er enslige og har en hund…ha ha
‘asj…skulle gått mer på tur med hunden’…trimmet mer…
‘skulle besøket naboen’
‘ringt en venn’
‘trenet mer’
‘spise sunnere’…osv osv…
Vi alle har hele tiden og til enhver tid noe vi har dårlig samvittighet for. Men mye har man overhode ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for…Da kan man i alle fall ikke ha så mye annet å gjøre på en dag…
Hvorfor er det da positivt å ha en samvittighet da??? Jo får utifra samvittigheten kan en bevisst jobbe med egne valg. En kan gjøre, og ta andre valg,nye valg og bedre valg.
Av samvittigheten kan en lære noe,gjøre en forandring,slik at en sitter igjen med en god samvittighet. For har en en god samvittighet til slutt så har en det så mye bedre,både med en selv og de rundt seg og man kan forandre situasjoner ved å ta de rette valgene.
åååå tenk å bare være sååå liten og slippe å ha noe dårlig samvittighet….
Og hvem kan ikke nekte på at en har ofte hatt dårlig samvittighet…att en angrer på noe en har gjort eller sagt…jo det kan nok de aller fleste si.
Men det som er så bra er at en kan ‘begynne’ på nytt neste dag,glemme det som ligger bak,glemme fortiden og ta nye og bedre valg.
fokusere heller på å si gode ting til hverandre,ikke fokusere på det negative. Gi en klem,et smil…det skal ikke alltid så mye til.
Er det virkelig noe alvorlig,og en har gjort eller sagt veldig dumme ting som sårer eller ødelegger,så må en be vedkommende om tilgivelse,og si en er lei seg for ‘det og ‘det’ og at en vil jobbe med å forandre seg,ta andre valg og bli bedre. Alle tjener på det på sikt uansett.
Hver dag kan en glemme det som skjedde rett før…se fremover…ta nye valg…prøve på nytt… og da vil en igjen ha god samvittighet…
Og når det gjelder barna,så er det faktisk,tro det eller ei,positivt at barna kan se at mamma eller pappa er bare mennesker og med feil og mangler og langt i fra perfekt,og tar daglig feile valg. Men det viktigste av alt er ikke å bli perfekt eller feilfri…men å innrømme sine feil,begynne på nytt,ta nye valg,bedre valg.prøve igjen…
og neste gang jenta oppførte seg dårlig,eller gutten gjorde noe dumt,så kan en snu litt på situasjonen….snu på ordene.
Eller om storebror slår lillebror trenger man ikke si,
“Storebror !! NEI no var du slem,du må slutte å slå” ….men snu på det og si
“Du storebror,du som er en sånn snill og grei storebror slår vel ikke lillebroren din….???
da slipper vi å få dårlig samvittighet for at vi kallet storebror for slem, og barnet slipper å sitte igjen med stempelet ‘slem’…men tenke på at…neiii snille gutter gjør jo ikke det…
Aron er en veldig grei og snill gutt,det er viktig at han får høre det
Men for all del,barn må ha streng tilsnakk noen ganger,og absolutt skjønne at ting ikke er greit,og barn tar ikke skade av å se at en kan bli sint,men det er og viktig hva en sier når en er sint.og Barn må og få bli sint…Barn har følelser og kan og bli lei seg å få dårlig samvittighet like mye som vi kan…både på godt og vondt.
Derfor er det viktig å ordne opp om en har sagt eller gjort noe dumt,det lærer og barna av,men og samtidig fortelle de positive ting om de. Da sitter begge parter igjen med en veldig god følelse. Og dette skaper og et godt forhold.
Og selv om en ikke har barn,eller de er flyttet ut,så kan en neste dag ta nye valg,eller i neste situasjon en kommer i,sette nye mål,glemme det som er bak,glemme fortiden og starte på nytt rett og slett. Og ikke minst starte i det små,ikke forandre alt med en gang, men med en ting om gangen og jobbe med det…så vil en og etterhvert få mye mindre dårlig samvittighet og skyldfølelse.
Men husk samvittighet er noe positivt og bra og vi alle trenger den.
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’
