For litt siden tikket det inn en koselig melding til oss. Det var en dame som jobbet i debatt redaksjonen i Bergens Tidende,det er byavisen fra der vi bodde før.Hun hadde fulgt oss en stund og synes det er interessant å se noen som våger å både satse og være en storfamilie i dagens samfunn. Å satse på å få flere barn enn gjennomsnittet. Hun synes og at det er interessant å se hvilke reaksjoner de som velger å ‘skille’ seg ut får, da tenkte hun nok mest på de ‘ negative”.At folk kan mene at en er både tankeløs og ansvarsløs m.m som velger det. Hun selv kommer fra en familie der de er flere søsken enn gjennomsnittet og vet at foreldrene hennes og fikk reaksjoner for det. I dag er det og mange andre familier som både har og har valgt å få flere barn enn en A 4 familie og de får og mange reaksjoner på det.
Vi er en av mange familier som har valgt å få mange barn,å satse på storfamilien.Det er et valg vi aldri har angret på,og er veldig takknemlig og stolt for hver og en av de vi har fått.
Hun lurte altså på om vi var interessert å skrive et lite debatt innlegg om dette temaet. En debatt som skulle inneholde hvordan det er å få negative reaksjoner på det valget vi har tatt. Og evnt hvilke reaksjoner?,ikke minst hvordan samfunnet møter oss som storfamilie m.m
Jeg synes det er veldig positivt at noen vil sette litt ‘lys’ på nettopp dette. Den delen av familier som velger å satse på flere barn. I utgangspunktet er det noe som faktisk er helt naturlig og normalt,å få barn. Likevel så blir en ‘sett ned på,kritisert og fordømt’ for en velger et antall barn som ikek alle andre gjør. Og klart at ikke samfunnet legger mer til rettes for de som velger å satse på det. Og i dag skal folk ‘mene og synse’,og klart alle må få friheten å mene noe,alle må ha friheten til å være enig/uenig. Men det viktigste oppi alt er å respektere hverandres syn. Men dessverre mange har ikke respekt for andre valg heller,og det gjelder absolutt mange andres syn, feks de som velger å ikke få barn i det hele tatt . Heldigvis er alle mennesker ulike,og slik skal det være,det skaper mangfold. Men like mye skal det alle ulikheter sammen skape et samfunn,der en kan føle seg respektert for hvordan en ser ulikt på ting.
Uansett,jeg takket klart ja til å skrive et slikt innlegg. Det er ikke fordi at nå skal jeg liksom stikke hode frem for oppmerksomhetens skyld. Men det er fordi jeg vil slå ned på urettferdigheten som pågår i samfunnet i dag mot de som velger å få flere barn enn ‘naboen i gata’,den vanlige kjernefamilie,de som velger et A4 familie liv,eller de som ser på seg som mer populære’,perfekt’,de velstående,’ for det finnes flere av de som tror de er det,og klart ellers resten av gjennomsnittet. At de som velger å få mange barn blir sett på som ‘tankeløse,ansvarsløse eller unormale’ er bare tull. Nei de er like oppegående som alle andre,ressurssterke og ikke minst tøffe som tør å stå og gå mot strømmen. Faktisk en motbør som aldri skulle vært der i utgangspunktet. Den motstand som samfunnet har skapt og som mange har hengt seg på. så ja,da føler en seg urettferdig behandlet for sitt menneskesyn.Og slik skal det ikke være,og heldigvis slik er ikke alle. Veldig mange er positive,og de synes det er flott at noen velger å satse på flere barn. Jeg synes virkelig de familier som velger å skille seg ut ved å få mange barn skulle vært heiet på,støttet og belønnet. De gjør faktisk samfunnet en tjeneste på sikt. Og i tillegg når statsministeren går ut offentlig å oppfordrer nordmenn til å få flere barn. Og når de som gjør det,velger det,satser,så blir en bare ‘uglesett’. ‘Stakkars foreldre og stakkars barn’ sier mange. Og så må en til stadig forsvare seg,forklare og argumentere for og i mot,hvorfor ditt og hvorfor datt. Det kan bli fort slitsomt i lengden. Kan man bare ikke bli respektert?
Altså jeg har aldri skrevet noe debatt innlegg,men jeg tar gjerne utfordringen til dette tema. Og poenget er ikke å forsvare ‘oss’. At vi synes vi blir så veldig urettferdig behandlet,sett ned på,nedprioritert osv. Men først av alt,en stemme på vegne av alle andre som velger å få flere barn,og de som har flere barn og føler og opplever samme motstand i samfunnet, og slik skal det overhode ikke være,at det blir noe forandring…? neppe.Men uansett,det er viktig at en kommer på banen,at folk kan se at vi er ‘normale ‘ vi og. Hallo, vi er ikke kaniner,vi har ikke fritidsproblemer,vi er ikke naive,gammeldagse,et ‘bygdesladder tema’, originale,og langt i fra ansvarsløse.Vi tar ansvar for våres barn,våres familie.Ja man kan ha mange stempler på seg. Nei vi er iallefall så rakrygget at vi ser glede, verdi og rikdom i å få, og ha mange barn, og trosser alle stempler en får. At man er stolt over de valg man har tatt, og de andre verdier man har lagt vekt på, det overgår alle folks meninger og synspunkter.Ikke minst samfunnet som ikke har det tilrettelagt for storfamilier.
Så da skrev jeg,og når det er noe jeg brenner for og engasjerer meg for,så blir det fort langt…ha ha sånn helt typisk. Og jeg fikk beskjed om at det skulle inneholde max 4500 tegn. da ble det plutselig litt verre når jeg trykket på tegnleseren og den var kommet over 5500 tegn. Hæææ? men etter at innlegget ble gjennomgått x-antall ganger så var det bare ikke mer å kutte,så det ble sendt inn. og så var det bare å vente i spenning på om det ble godkjent og trykket.
Og når mailen kom at det ville bli trykket,ja da kjente man seg lettet. Håper virkelig folk ikke ‘ser’ helt ‘feil’ på det,at ikke vi er så ‘negative’, eller at ‘alle’ er så negative mot oss,men poenget var at man skulle se dety litt med negative øyner. Men at man kan formidle en forståelse for de som velger akkurat dette livet,å satse på storfamilien og få mange barn. Og ikke minst få en respekt for det valg man har tatt, tross mange uenigheter. Ikke minst at kanskje dette er noe samfunnet bør ta mer tak i. Støtte,hjelpe,belønne,heie på,verdsette,legge til rette osv i stede for. Det kan få flere familier til å faktisk satse på storfamilien.
Men for all del her er ikke snakk om at vi som velger å få mange barn skal få en unaturlig oppmerksomheten. At ‘se på oss’, se på hva vi har valgt’, ‘hva vi har gjort’, prestert,fått til osv og så stikke oss frem på den måten. Og nå skal de i tillegg liksom få flere ‘goder’ enn andre med barn. Nei langt i fra,vi ønsker å være mennesker som ‘alle andre’, helt normale og naturlig i andre menneskers øyne. Vi er ikke slike som trenger allslags hjelp,pengestøtte,’råd og veiledning’,’tips og gode løsninger’ til stadig- som om vi var en gjeng hjerne tomme,rådville,kunnskapsløse og lite orientert mennesker. Og det i fra andre ‘gjennomsnitts mennesker’ i samfunnet som rir på den bølgen som flertallet gjør og ser på seg selv som mer oppegående,kloke,orienterte,kunnskapsrike,smarte. Og dette skal det ytres om til en gruppe mennesker som er i utgangspunktet helt som alle andre,bare med et litt annerledes syn. Men heldigvis,den gruppe mennesker som velger mange barn forstår og verdsetter hverandre og det styrker å vite at andre ‘ tenker ‘ slik som en selv.
Men som sagt,for all del ikke alle er slik,langt i fra. Flesteparten er positive,de heier,gratulerer,støtter og beundrer mot og handling Og ikke minst de respekterer at noen kan ha et slikt syn,og å ta slike valg. Dessverre får de som er slik,tittelen, ‘ryggslikkere’ av de som er uenig. Men for all del, er du uenig,ja det kan du være med din fulle rett .For alle meninger,om de er positive eller negative,så må de bare respekteres.Det er veldig bra at vi alle er ulike.
Selv om vi har valgt å satse på å få mange barn,har vi full forståelse for at mange ikke tenker,velger eller gjør som oss.Vi må respektere hverandres ulike valg i samfunnet.
Her er innlegget,og det kan leses her.
https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/7lGgyB/Ingen-gratulerer-oss-lenger-nar-vi-blir-gravide
Ellers kan de som bor i Bergens området lese innlegget i Papir avisen
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna ‘

















































































































































