Siden vinteren varte så veldig lenge i år,og siste snøen smeltet ikke før i mai her,så ble det lite vår dette året. Og så kom det flotte været og plutselig kom sommeren veldig tidlig. Og dette merkes veldig på både planter og andre vekster i naturen. noen planter var sein å komme,men så plutselig kom den ene markblomsten etter den andre ploppet opp av bakken. Og alt kom på en gang,klart til stor glede,men ikke alle blomstret så lenge sånn som feks syrin. Så derfor må de bare nytes så lenge de varer.
Altså det er ikke noe nytt at jeg er veldig glad i blomster. så dette innlegget er vel og mest egenet for de som og er interessert i blomster,og er du ikke det,så trenger du ikke bla videre ned…ha ha For her blir det litt mye blomster kan man si…men sånn er det med en slik ‘interesse’. Blomster er jo så fint,fint å se på,dekorative og ikke minst mange av de lukter godt og.Det skaper både liv og glede med blomster.Det gir skikkelig sommerfølelse.
Og no når naturen er full av mange vakre markblomster og de er i tillegg helt gratis å plukke,så kan man ikke bare gå rett forbi uten å plukke med en bukett. det er nesten som blomstrene står der i veikanten og strekker hals og roper…’Plukk meg…Plukk meg”.. ha ha
Alltid like koselig når de små kommer med blomster som de har plukket.
og det som er så fint her,er at de minste barna liker og de her sommer mark blomsterne,og de liker og å plukke de.Ja også vet de da at mammen liker så godt blomster. Synes det er noe som varmer og rører et mammahjerte når de små går langt ned mot åkeren for der står prestekragene i full blomst. De har fokuset på noen blomstrer som står der,bøyer seg ned,drar opp flere blomsterstilker med hele roten…jaja pyttsann,det gjør jo ingenting.De plukker de så med seg,mens noe jord drysser utav røttene på blomstrene. Lang vei hører man,
“mamma,mamma, vi har noe til deg ..”
og der står de og smiler…’Mamma,blomster til deg!!! du må sette de i vann’.
de rekker frem de fine prestekragene med laaang stilk og rot på enden,der enda litt jord drysset ned….
‘her’!!!
vel noen ganger har det fristet å be de ‘lære ‘ faren sin dette med ‘blomster’ og ikke minst den store glede med å gi blomster ..’ ha ha
vel da er det bare å vente,så kan det være det kommer et gullord en dag fra en barnemunn til faren.
Men en dag tidligere plukket jeg selv en bukett med prestekrage. De er alltid så superfine.og dekorative, de står veldig lenge. Da var vi på en liten tur og noen badet for det var en fin temperatur både tin lands og til vanns.
De søteste prestekrager.
og her pleier vi å grille,men siden det er grill forbud,så tok vi med oss pannekaker. og det er alltid godt.
alltid populært med pannekaker…og koselig sammen med prestekrage.
men klart buketten ble og med hjem.
og så har det blitt den ene buketten etter den andre. Og selv om det er dumt at slike markblomster visner fort, så gjør jo det ingen ting, da er det bare å ta en ny tur ut og plukke flere blomster.
det er en stund siden syrinen stod i blomst,og den var så tidlig i år pga sommeren kom så fort,men de er veldig fine når de først står i blomst,og lukter og så godt.
En annen gang tidligere så skulle vi hente eldste jenta på jobb,hun jobber på Bærum og vi stakk nedom Bærum verk mens vi ventet på at hun skulle bli ferdig på jobb. Og på Børum verk er det veldig fint,så der må vi ta en tur en annen gang,no ble det bare en rask tur.Men jeg fant altså noen blomster der og som ble med hjem.
de søteste ‘forglem meg ei’ …så blå og små.
Veldig mange har fine roser som vokser så fint i hager og krukker,men de som ikke har det,så er ‘vill roser’ like fine. Selv om de ikke står så lenge,så er de fine så lenge de vare.
Og så er det Lupiner da.
En dag jeg og Benjamin gikk på tur,reddet vi først en liten andunge fra bilveien og som hadde kommet seg vekk fra mamman sin og søskene,og etterpå fant vi en eng full av de skjønneste Lupiner. Og de ble og klart med
De stod en stund og blomstret,og etterpå når de hadde visnet kunne man bare plukke nye
og så er det den kjedelige ‘hundekjeks’ blomsten som står over alt. De kan også være fine,både sammen med andre markblomster,men og alene.
og en annen dag vi gikk på tur oppover her for å se på sauene,så ble dette funnet på veien i grøftekanten…mange vakre farger…
Ja det er mye fint å finne i naturen no. Det er bare å ta en tur ut og plukke seg en bukett,det er både dekorativt,men gir og en sommerfølelse.
Her er det snart klart for sommer avslutning for skolebarna,der de skal synge/opptre og vitnemål/karakterer skal deles ut m.m og i natt kommer de 4 reisende barna igjen. Og her er de andre spent på om de har noe lurt med seg i sekken.
Følg oss gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’
Ja her har 4 barn hatt nedtelling i flere uker allerede. Og endelig skal 3 av de yngre barna få reise en tur med storesøster. Dette er en reise med samling av bursdagsopplevelser og storesøster Caroline var ikke vanskelig å spørre her tidligere om hun ville reise med følge av tre yngre søsken. I utgangspunktet skulle det bare være en ‘jentetur’- for det var de som fikk en reise som en opplevelse. Men så ‘hoppet’ en lillebror på jenteturen. Og det var Aron på 8 år.Han hadde sååååååå lyst å reise med de jentene,og når de sa at det kunne han få,ja da ble det en opplevelse tur på denne gutten og i bursdagsgave.Egentlig så sa storesøster at flere søsken kunne godt være med og. Men vi fant ut at det er alltid litt vanskeligere å bestille tur om man er så mye flere enn 4 pers. Og klart her vil jo alle være med sånn sett, men no ble det de her 4 barna denne gang. Så blir det nok en tur på de andre her og etterhvert.
Da er Miriam,Emilie og Aron reise klar,koffertene er pakket,og no venter de bare på at storesøster skal komme med toget fra Oslo. I kveld må de legge seg tidlig,de skal opp midt på natten ellers rekker de ikke å komme tidsnok til Gardemoen for å rekke flyet.
Ja denne reise dagen kunne de knapt vente kom. Men så endelig kom den. Vi har brukt en del tid på å finne reisemål,og tiden skulle og passe inn med storesøsters timeplan. Og den har vært ganske full dette andret året på sykepleier linjen.
Men så en gang hun var hjemom og satt å kikket igjen på reisemål,så dukket plutselig opp denne fine plassen,et utrolig familievennlig sted,et badeland uten like…rett og slett.
her vil de nok få det fint. Flott hotell,mye aktiviteter for barn,fine rom og med tilgang til 6 ulike basseng….
Dette stedet heter Flamingo og ligger i Albena i Bugaria. Et veldig populært reisemål for familier med barn.
De måtte altså opp klokken 03.00 om natten,for de måtte rekke flytoget til Gardemoen. Og der måtte de møtte de to timer før,for flyet skulle gå klokken 07.00
Og så endelig klokken 07.00 satt de ombord i flyet klar til å lette i luften. Gjett om de var spent,Aron hadde aldri tatt fly før,og siste Emilie tok fly var hun 11 mnd gammel,så det husker ikke hun. Og Miriam var 6 år,og husker heller ikke så veldig mye,så det er noen år siden det no ja.
Aron synes det var veldig spennende å kjøre fly,men når man blir sittende i flere timer i dette flysetet,måtte han kommentere at det var ‘litt’ kjedelig å kjøre fly og’…ha ha Men dette visste jo vi på forhånd,så jeg ba de pakke med i sekkene sine både lesestoff,bøker,tegnesaker,m.m og det fikk han bruk for no ja. Og da gikk klart tiden så mye fortere.
Altså når de her barna måtte stå opp klokken 03.00 om natten,og det er jo langt i fra noe normal tid å våkne på, så de fikk beskjed før de dro at de måtte prøve å få sove litt på flyet. Men det hadde de altså ikke gjort…….men noen barn som satt bak hadde skriket så mye hele veien at de ikke fikk sove. jaja …da ble det i alle fall noen trøtte…eller skal vel heller kalle de overtrøtte barn…ha ha
men så endelig og omsider kom de frem,og flyet landet trygt på jorden igjen,så skulle de ta bussen fra flyplassen og til hotellet de skulle bo på. Og her gikk det ikke mange minutter før de sluknet…ha ha
jaja da fikk de i allefall en liten halvtime søvn da.
Men så omsider ankommer de til stedet de skal være en hel uke.Absolutt en flott plass.
Et fint rom med balkong…
men før de tenker på å bade,eller å utforske området litt mer,så har de alle blitt sulten etter turen. (selv om de hadde niste med seg,men den var spist opp på flyet..)
Så da ble det valgt pizza, mat er jo veldig billig der nede. Og han som jobbet der på Restauranten snakket norsk for han hadde visst bodd i Norge i mange år, og hadde t.o.m jobbet på Peppes pizza i Drammen. Så det var jo artig,og han synes klart det var stas å få besøk derfra og.
og etter litt mat og innsjekking på hotellet,ble bassengene sjekket ut og prøvd….
Seinere på ettermiddagen hadde de tatt turen ned på stranden,den lå rett ved der,og sett hvordan det såg ut der.
men de hadde ikke planer om å bade der den kvelden,men heller gå ned igjen dagen etter. Men så skulle de jo’ bare ‘ kjenne på vannet da. Er det kaldt eller er det varmt i sjøen….?
Det var tydligvis fin temperatur i sjøen …. resultatet var altså dette…..det ble visst litt bading likevel. …med klær.?..neida klær er no ingen hindring vel…ha ha ha 🙂
vel…da får vi bare ønske de fortsatt en fin og god tur,så vil vi nok etterhvert få flere bilder servert hvordan de har det der nede. Vi her hjemme i Norge har i allefall skjønt det slik at de koser seg max.( tenk,de andre må jo på skolen….ha ha )
Og det er jo ingenting som er bedre enn at de har det bra.
Følg oss Gjerne på Facebook ‘ Huset med de 11 Barna’
Vi var jo så veldig heldig her tidligere å få som en gave etter en innsats i en reklame innspilling hos Tusenfryd. Og det var sesongkort for hele familien, som gjelder både i fornøyelse parken Tusenfryd og Badelandet som ligger i Bø I Telemark. Og vi har allerede prøvet en liten tur i Tusenfryd for noen uker siden,men så ble det bare sånn impulsivt foreslått her om å ta en liten prøve tur til Badelandet i Bø sommerland. Og her var ikke gjengen sein å be…for i løpe av få minutter var både badetøy og håndduker funnet frem. Og de satte seg i bilen klar. Vi har vært her en gang før for en del år siden,så det husket de største,mens de minste husket ikke det så godt.
Men det var en god følelse å bare kunne gå inn der å bare scanne et sesong kort…wow..allerede da hadde vi spart ca 3400 kr.For det ville kostet det for 12 pers den dagen. Utrolig. Man ser virkelig at barna setter pris på en slik opplevelse,for det er noe man ikke kan bare gjøre til vanlig. så vi er veldig glad og takknemlig for at vi fikk denne her gaven/premien.
Det var ikke så mye sol denne dagen,men en flott temperatur på rundt 28 grader. Men klart på en slik dag var det og mange folk. Det var faktisk årets første åpningsdag. Men parken her er så stor at det er mer enn nok å finne på for liten og stor.
ojjj her er det mange sklier,og mye vann morro. Men først gikk vi opp til barnebassengene,for det er en fin plass for de minste.
her har de knapt tid til å smile til kamera,for her skal det bades,og her skal det dukkes,og både vann og tid skal utnyttes maks…
mamma…dette var kjæææmpe gøyt…!!!!!
ja det var det altså,for man såg knapt noe til de resten av dagen,for de fartet både hit og dit,skulle prøve og teste ut alt mulig…
og Lillemor,hun hadde mer enn nok å se på hun…masse mennesker,og mye som skjedde rundt omkring…
men det var jo ingenting som hindret for at hun måtte teste ut vannet og…og det var tydligvis stooor stas…
og etterpå var det å teste ut div. sklier…og her var det ingen barn som synes noe var skummelt…nei du, her ‘hoppet’ de rett i det…og hei og hå hvor det går…
så var det å prøve andre basseng…men de måtte jaktes på de her barna altså,for de hadde ikke noe tid til å stoppe opp et sekund en gang…ha ha
‘hei Aron,har du tid til en vink’……ha ha
men så etter flere timer med bading,trenger man litt mat,og vi setter oss ved en benk oppe ved en stor,stor lekeplass. Og her fortsetter både lek og utforsking…
og etter lek måtte det klart bades enda mer,og no hadde en del folk gått hjem,mye var fordi det begynte å tordne litt,og det kom noen dråper i luften,men det var lenger vekke,men noen trodde kanskje det ville komme dit. Men her hadde gjengen bestemt seg for å være helt til det stengte,så sånn var bare det.
og her ble alt prøvd,til og med pappen tok en runde med de største og tok alt i fra ‘magasuget’ til andre sklier…ingen ‘sperrer’ der i gården på noen her… ha ha
men som en liten jente,så man kan bli sliten av å se på alle som bader og,selv om man ikke bader så veldig mye selv….Da er det godt å få legge seg ned på et teppe å ‘hvile’ litt…Men er fortsatt like blid av den grunn…
og mens de andre bare bader og bader,så har vi sett ‘Tøffetoget’ gå forbi her…og det må jo klart prøves…
tøffe toget ….kan vi få sitte på…
jepp,det fikk vi…’here we come’..
men no stenger det,og da må vi bare gå ellers jager de oss utav parken…ha ha Og Lillemor er klar hun,og storebror er klar til å dra henne…ha ha
ja denne trille vogna synes hun var skikkelig ‘artig’ å sitte oppi.
og på vei ut såg vi en sværing i et vann…’mamma,se en kjæmpe stor dinosaur….’ ja godt det ikke var liv i den…ha ha
ja de var godt trøtte etter denne dagen med aktivitet i hundre,men alle var godt fornøyd etter en spontan tur til badelandet i Bø, der vi virkelig fikk prøve ut sesongkortet vi var så heldig å få.
No er det litt pakking på gang,for her i huset er det noen barn som skal dra sydover med storesøster. Det er noen bursdagsopplevelser som endelig som skal iverksettes.Og gjett om de har gledet seg, og har nedtelling til de skal reise.
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 barna’
Tenk, igjen har det dukket opp en liten, helt uventet pakke i postkassen. Vi føler oss skikkelig heldig at det finnes ‘noen’ der ute som ‘ser’ oss,tenker på oss og ikke minst ‘legger merke’ til oss. Det synes vi er utrolig flott.
Og her en dag kom det altså en utrolig koselig hilsen i posten. Og denne hilsenen var faktisk ‘VeldigKoselig’.
Men vi må omtrent 1 1/2 år tilbake i tid. Da vi ble kontaktet av en journalist som jobbet som ‘freelanser,’og jobbet for b.l.a for ukebladet ‘Hjemmet’. Denne journalisten hadde veldig lyst å ta oss med i dette ukebladet ‘hjemme’ og kom en dag i bruktbutikken som vi drev da og laget en reportasje. Hun ville ta med at vi drev den bruktbutikken,at vi hadde valgt å få så mange barn,og om pappens sykdomshistorie m.m Og vi stilte jo opp vi da den gangen. Hun var faktisk en kunde som kom igjen flere ganger. Hun var veldig glad i bruktfunn og gjenbruk,og fant alltid noe spennende å kjøpe. ha ha
Og så kom jo denne reportasjen da om oss uti bladet i julen 2016,men lite visste vi at den gang,i julen, ble dette bladet liggende på en frisørsalong i Harstad,langt oppi nord.Og for ikke så lenge siden visste vi og lite at en eldre dame på 82 år skulle til frisøren for å fikse håret sitt. Og mens hun sitter der hos frisøren, så kommer hun helt tilfeldig over dette bladet,og hun leser altså da i denne reportasjen om oss.Og umiddelbart så ‘la hun oss’ på hjertet sitt,og ble rørt til tårer. Hun hadde selv misset mannen i kreft for flere år siden,hun fikk selv hjerneslag da hun var på en tur alene for en del år siden. Så hun visste alt om dette med sykdom og vanskelige tider. Men hun har klart å ‘stabbe’ seg videre,og i dag har ‘hun det som plommen i egget ‘… Hun har og selv både barn,barnebarn,og et oldebarn,men synes det var så rørende å lese om oss at hun ville så gjerne gi oss en liten oppmerksomhet. Så gikk litt tid før hun satte i gang,men no en stund etter har hun resultatet klart. Dette er altså en dame som og er meget flink på håndarbeid,men på en litt annen måte. Helt fantastisk og imponerenes.
Så her er klart gjengen igjen like spent på hva denne pakken som kom i posten inneholder. Når det en sjelden gang kommer noe slikt som en pakke i posten,så lurer alle på flere ting. Hva er det i pakken? Hvor kommer pakken i fra ? og Hvorfor får vi en pakke?
ja det måtte vi klart sjekke ut ….pakken er myk,ikke så stor,men likevel noe til alle i familien oppi.Ja ja ikke lillemor da,for denne damen vet ikke at vi har fått en lillesøster i etterkant.
og så åpnet vi denne pakken…hm…her er det mange kort oppi…men hvilke kort?..eller er det kort..? dette blir spennende…
altså dette er det som var inni….her er det 12 kort med alle sine navn utenpå. MEN så ser vi at inni de her kortene er det en annen ting..
men først må vi dele ut de her ‘kortene’ til de som sitter her…
‘Mamma dette er til meg’,sier Leah…
og så vi klart kikke inni de her kortene…
oj,oj…se på det du…
det er noe som stikker ut….
ååå næmmen,de skjønneste bokmerker….ååå de er t.o.m sydd….
ååå så utrolig skjønne…de søteste fugler,og de fineste farger,og på alle er det sydd inn forbokstaven…wow,,,så flott…og dette har nok tatt tid,og dette er et plukk arbeid uten like….virkelig flott altså…
og i pakken lå det og et brev,det måtte Emilie lese høyt.
Altså her står det om at hun skulle til frisøren og fant bladet, at hun ‘la oss’ på hjertet sitt,og ville gi oss en oppmerksomhet….osv…
jammen dette var jo helt perfekt. Her i huset leser jo skolebarna i bøker,så de ble veldig glad for de her flotte bokmerkene…
Emilie synes det hun fikk var veldig fint….Hun gledet seg til å ta det med på skolen for å vise det. Aron og ble veldig glad,for han liker og å lese i bøker.
Ja dette var utrolig koselig.Tenk at en helt fremmede dame vil gi oss dette,de her super skjønne håndlage bokmerkene. Fantastisk….de var jo så fine at de kan jo nesten ikke brukes. ha ha
Men herfra sier vi iallefall Tusen tusen hjertelig takk snille dame for den flotte gaven…Virkelig koselig.
(og takke kort…jepp det vil komme i posen i retur til denne kreative damen…..)
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’
Endelig kom dagen da en ventende gutt her i huset hadde bursdag. I mange dager og uker har William gått og hatt nedtelling til han skulle bli 10 år. Og det beste av alt med den dagen var at då skulle han til og med ha fri fra skolen. Flere klasser på skolen hadde og fri denne dagen,for det skulle være eksamen på skolen for 10.klasse og da skulle det være stille. Og endelig kom denne dagen,endelig hadde han bursdag. og klart det var stas å bli 10 år…det er jo liksom noe stort det…man er feridg med ‘enerne’…og går over på ‘tierne’…ha ha Men klart det å få bestemme både hva vi skal ha til middag,hvilken kake han får velge, er klart stas, men det største var nok det å få vite hva opplevelsen er. Og her blir det opplevelser for barna dette året også. Og som alltid så er og søskena like spent på denne opplevelsen,for noen ganger får de og være med på den.Og det er noe alle setter pris på.
Men det å ha fri skolen på bursdagen midt i uken var absolutt en gode. Og no var og storesøster kommet en tur,for hun er ferdig på sykepleierskolen for sommeren,og skal snart begynne med sommerjobb. Og William synes det var kjekt hun kom når han hadde bursdag.Det er ikke så ofte hun kan det.
Så hipp hurra for William Leander vår…tenk at du allerede har blitt 10 år,det er helt utrolig…Du er en snill og god gutt som vi alle er veldig glad i. Mange gode klemmer fra hele gjengen her.
Og klart vi må ha kake når vi har bursdags barn. Og William fikk velge hva han ville ha,og igjen valgte han,som mange andre har gjort før her,oreokaken,så da ble det jo det….
og den oreokaken,den er altså like populær her i huset…
William er en grei og blid 10 åring,og selv om han kan finne på noen sprell innimellom,så er det slikt som hører med barn…
han elsker å sykle og være ute,og no om dagene når været er så fint,så er gjengen her mye ute. Og alle sykler …
og like oppi her har en bonde satt ut sauene sine på beite, og det synes alle her er så koselig,for da kan vi gå å hilse på de innimellom. jaja de sykler klart dit da…er jo så stas å sykle.
det er mange sauer og lam som går her,de er så fine.og de kommer gjerne bort og hilser på.
Ellers valgte William en popcornkake,den er og en favoritt,men ellers ble det en marengsrull med krem og jordbær/bringebær i…mmm den er veldig enkel og god.
Da gleder William seg til opplevelsen han fikk,og den kommer vi snart tilbake til,for det var akkurat en slik opplevelse som han hadde ønsket seg.
Men ellers fikk han noen småting. En klokke m.m og ellers denne morsomme kjærligheten . Han ville så gjerne at jeg skulle ta bilde av den morsomme kjærligheten han fikk…den synes han var skikkelig kul…ha ha
her skal vi forbereder oss til noen avslutninger som kommer no på rekke og rad fremover. Og en er allerede i ettermiddag,og det er noe de gleder seg til her.Og ikke minst når søsken kan få være med.
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’
For en liten stund siden,mer bestemt etter konfirmasjonen til Ruben her i april,så var det Lillemor sin tur å være ‘litt’ i søkelyset. Vi hadde nemlig ‘barnevelsignelse’ på henne. Og så kan mange tenke og lure på hva det er for noe. Det er rett og slett en velsignelse av barnet,og ikke barnedåp av barnet, som de fleste andre har på sine barn i kirken.
Vi er jo personlig troende,og vi tror på bibelen. Og det står ikke noe i bibelen om barnedåp. Men det står om barnevelsignelse. Altså de små barna ble velsignet. ” Jesus velsignet barna.
Det som de fleste gjør med sine små barn er barnedåp. Da presten skvetter tre svetter med vann på barnets hode. Men det er noe kirken har funnet på,men for noen er det og bare en tradisjon,eller en navnebekreftelse på barnet. Og angående dåp,så er det ‘troende dåp’ som bibelen taler om. Altså at man bestemmer selv når man vil døpe seg. Ikke foreldrene på sine små barn. Og dåp er en handling som viser sin egen tro og bekjennelse. ‘Dåp’ betyr og ‘full neddykkelse’ – ikke bare tre skvetter på hodet. Og et lite barn kan enda ikke velge selv sin egen tro som en liten baby.
Så derfor har vi praktisert barnevelsignelse på våres barn,og så velger barna selv når de vil å døpe seg. Det blir da på sin egen personlige tro og sitt eget personlige valg. Barnevelsignelse skjer som oftes på en søndagsgudstjeneste der barnet blir bedd for og velsignet. Noen har og en fest med familie m.m etterpå.
Så vi møtte opp en søndag formiddag og gutta her venter på at vi skal komme frem for at Lillemor skal bli velsignet.
Så ble familien Vabø oppropet med lille Talitha Amelia,og så ble vi stående der litt da,for det ble en litt lengre innlednings tale før selve velsignelsen.
men så kom vi til barnevelsignelsen og Lillemor ble levert til leder som skulle be og velsigne henne,og mens han holdt på henne var hun like smilende og blid,selv om hun aldri har sett denne mannen før…ha ha
Så ble hun bedd og velsignet og levert tilbake til pappen,fortsatt like smilende og blid. Og det er ikke alltid det skjer,for når hun er på den alder som hun er,så er hun litt skeptisk til fremmede og kan begynne å gråte. Og det er jo helt normalt,men faktisk så smilte hun hele tiden…
Og etterpå så ble det klapp,klapp? de er jo stolt av lillesøster de her….
etter søndags gudstjenesten gikk vi en tur ut i skogen for å ta noen bilder….
og det var då hvitveisen var på sitt fineste,desverre er den visnet no,men heldigvis så er det mange andre vakre blomster ute i markene…
Men da ville jo klart Leah gjerne plukke med en bukett….
og så var jo planen å prøve å ta et bilde av alle da…vel da er det bare å prøve å samle de …og sette de i ulike posisjoner…jodda?
men etter et x-antall knippe bilder ble det et sånn noelunde et da, iallefall der de fleste såg litt ‘rett’ vei i allefall….. ha ha fotograf her er altså morfar,for han var her da i forbindelsen med konfirmasjonen til Ruben dagen før.
og så må vi jo prøve å få noen bilder av lillemor…
titt tei
men å få noe skikkelig smil av henne,var ikke helt lett,for det var rett og slett så mye mer interessant å se på de fine blomstrene på bakken…
‘mamma,se på meg da…ta bilde av meg…’
og oppi treet ved siden av sitter Benjamin, så da var det bare å ta et bilde av han og…
Ei blid god jente som absolutt er en velsignelse for oss,det er sikkert og visst.Og hun føler seg helt garantert velsignet etter denne dagen og……haha… tror vi da…
Uansett alle våres barn er en velsignelse og stor rikdom.
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’
Altså vi har i lengre tid leitet og leitet etter hus. Og vi har hele tiden hatt et ønske om å finne et småbruk,der vi kan ha ulike dyr m.m og der vi kan drive noe utifra.Det vil da skape en arbeidsplass,men og være et tilbud ut til ulike mennesker og grupper i samfunnet. Så det er liksom en vinn-vinn sak det der. Det er mange ulike ting vi har lyst å gjøre,ulike ting man har i hjertet,brenner for og drømmer om.og igjen,ikke for vår del,men ut til andre mennesker. Og som en eldre dame sa en gang til oss. "Gi aldri slipp på drømmen.Gi aldri opp troen,og gi aldri opp håpet." Og det er nettopp det vi ikke har. Vi gir ikke opp,det er alt for dyrebart å gi opp. Det er så mye man kan vinne.
Så vi har lenge sett etter et småbruk.og det har vi sagt før.Og det har ikke vært så mange småbruk som har det vi har 'sett' etter. Det er ulike ting som 'stort nok hus',det hjelper lite å finne et hus med 3 soverom. Det er bare for lite for oss. Og så må småbruket ha en låve,uthus o.l og ikke minst nok beiteplass der dyr kan gå m.m Og det har vært mange fine småbruk liggende ute på finn.no,men av de som har lagt der,så har det enten vært for lite hus,ellers så er huset bra,men alt det andre mangler. Ikke så godt å ha dyr i en garasje eller et lite uthus.Men ikke minst så legger vi bak oss en årstiden for hussalg som en laber tid. Men no når det våres er det mange flotte eiendommer ute på nett til salgs.
Men som jeg skrev her tidliger,så har vi igjen sett på en eiendom som vi altså for ca 9 mnd siden såg første gang.Da var vi og på visning der. Den eiendommen låg litt langt vekke fra skolen,så derfor 'slo' vi den fra oss. Og det er siden vi hadde ikke så lyst å bytte skole for skole barna. De ønsket heller ikke de. Uansett så fikk ikke eier solgt den eiendommen,det var ingen som la inn bud,og ingen var sånn veldig interessert. Så den har vært vekke fra nettet no i vinter.Men no når det våres igjen, ble den lagt ut igjen for salg. Da vi såg den igjen,så har vi tenkt mer og mer på at dette er liksom den eiendommen som har alt vi ønsker. Ikke minst den har et stort hus,mange soverom,stort uteområde,altså boltreplass for både barn og dyr,den har både låve og uthus m.m ikke minst man får mange ting som følger med. I våres øyne er den helt perfekt. Den er absolutt egnet for oss som er så mange i familien. Og jeg husker eier sa den gang vi var på visning at no bodde bare han og konen igjen på denne eiendommen,de var blitt pensjonister og ingen av deres to voksne barn ønsket å ta over eller bo der.Så de trengte rett og slett ikke denne eiendommen lenger.Det var alt for stort for bare to personer. Og det er jo bare slik det er det.
Vel den er absolutt egnet for oss,vi trenger et slikt stort hus, og den passer utmerket for oss.
Og alle i familien her har lyst å kjøpe denne eiendommen,både store og små. Allerede den gangen vi såg på den første gang,sa barna her at, ja de kunne tenke seg å flytte hit.
Men no når denne eiendommen ble lagt ut igjen no i vår,så skulle de samtidig ha en visning til på nytt. Klart de må det,pensjonistparet vil jo selge,og de vil jo ha det vekk så fort som mulig. Men vi tenkte at vi trenger jo ikke å gå på denne visningen igjen. vi har jo tidligere vært på en visning og det holder. Men vi var klart spent når visningdagen var der. Man vet jo aldri,kanskje noen nye interesserte ville legge inn bud,kanskje noen andre oppdaget denne perlen,for vi mener at dette er en perle,for oss i allefall. Og det hadde vært litt trist og skuffende liksom om andre kjøpte den. Slik er det jo man tenker når man ser noe man har et ønske om å kjøpe.
Så kom visningsdagen,og vi 'fulgte' med spent på klokken og tiden...no er det visning,tenk om noen legger inn bud,tenk om noen bare kjøper det,rett foran oss. Nei,vi hadde troen på at, "skal vi ha det,er det meningen at det er vi som skal bo der,kjøpe det...så vil ingen andre få det,ta det...." det er bare slik vi måtte tenke. Vi har hele tiden og hatt kontakt med megler,både no,men og den gang for 9 mnd siden. Han vet at vi en interessert,han vet og at vi trenger den,og han sier og hver gang ,'ja dere med så mange barn,hadde denne eiendommen vært perfekt for.' Men vi har og sagt at kommer det inn noe bud,eller det er noen interesserte,må han gi oss et ord. joda det har han sagt at han skal gjøre.
Så dagen etter visning,måtte vi bare ringe megler å høre hvordan det hadde gått.
joda det hadde vært en fin visning,det hadde vært mange på visningen,mange hadde synes det var en flott eiendom,et flott hus m.m Men ingen hadde viset noe slik interesse at de hadde tenkt å legge inn noe bud. Så det var ingen som verken hadde skrevet seg på budlisten,eller på interesse listen. ååå så bra da, det var jo veldig godt å høre. Da er det liksom ingen å slåss med da. Igjen vi synes dette er en flott eiendom,vi liker den,og vi trenger den.
Og pr i dag ligger altså denne eiendommen tilgjengelig for oss,den ligger liksom rett foran oss,klar til å kjøpes,få,flytte til m.m og ingen andre er i 'veien'....
Og klart både megler og eier vil gjerne selge den til oss også. De vil jo ha eiendommen vekk,og vi vil ha den
....enkelt...jepp...
men...likevel så vanskelig...For det er jo klart en økonomiske bit oppi alt. Og som mange har sagt,så må vi kontakte både komune og nav m.m om både startlån,bostøtte,tilskudd osv...til bolig. Og det har vi gjort for en stund siden. Alle etater er kontaktet,det har vært mange telefoner,lange samtaler m.m Men ingen av de kan hjelpe oss,eller gjøre noe for akkuratt denne eiendommen her som vi har sett,som vi ønsker å kjøpe. Vi får ikke startlån,fordi eiendommen er for dyr i forhold til deres satser,og vi har for lite inntekt i forhold til deres satser og det skyldes at pappen enda er under sykemelding pga helsen. For som hun saksbehandleren sa,så må de forholde seg til sine satser,de kunne de ikke gå utenom.De hadde og retningslinjer å følge. Vi får heller ikke bostøtte til en bolig som er dyrere enn deres satser. Og så er det nav. Nav kan hjelpe oss å 'leie' en bolig,men ikke å 'kjøpe' en bolig. Sånn var systemet og de måtte forholde seg til det.Man kunne ikke gå til en bank å ta boliglån og 'bruke' nav som en sikker betalings form. Det var ikke noe banker godtok. Og selv om mange sier at komunen er pliktet til å hjelpe,så er det kun til å skaffe en bolig som leies,ikke eies. Og vi ønsker jo å eie vårt eget og ikke leie.
og mange har sagt at da må dere leie,vel vi har prøvd et halvt år på det,men husene er for små og eiere vil da ikke ha 12-13 personer boende der. Skal man oppi et større hus,koster det over 20 000 i husleie. Uansett så er de fleste opptatt av den økonomisk situasjon,om leietaker har fast jobb m.m og noen tar kreditt før de leier ut. Noen godtar heller ikke trygd som inntekt,så derfor vil vi bare ha vårt eget,og eie.
Og ja vi har spurt megler om vi kan leie den eiendommen vi har sett på til å begynne med,eller bare kjøpe den med halv finansiering. Men eier ønsker bare å få solgt alt og bli kvitt alt med en gang. De vil bli ferdig med både eiendommen og huset og ikke være mer ansvarlig. Og det er jo klart forståelig. Men så sier klart mange at da må bare dere velge et annet hus,en annen eiendom.Men da er det som jeg skrev i begynnelsen at da er det som regel alltid 'noe' som mangler. Enten for lite hus,lite uteområde,eller noen bygninger mangler. m.m Og noen kan jo se på oss som sære,eller kravstor,vaskelig.m.m Men det er vi ikke,men vi har en drøm i vårt hjerte og ønsker bare å følge den,ønsker å gjøre noe,og være til 'nytte og glede' for andre
Så da har vi kommet like langt sånn økonomisk angående denne eiendommen. Og det er jo kjedelig å være sååååå nær liksom....men vi gir fortsatt ikke opp,vi føler vi ikke kan la denne sjangsen gå i fra oss,det er så mye å vinne på det,det er så mye vi får igjen for det,og ikke minst andre. derfor blir det og alt for mye å tape. Så vi gir ikke opp verken håpet eller troen.
Her koser gjengen seg i sommervarmen….
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna’
Det er ikke alltid jeg er så oppdatert på alt som skjer rundt om kring,men vi har ei eldste datter som pleier å følge med og er ganske oppdatert på mange ting. Og noen ganger gir hun et pip,ringer,sender meld m.m om det er noe spesielt,og det kan altså være om alt mulig.Så her for over en uke siden,vel bortimot 10 dager siden,så sendte hun en melding om en ‘konkurranse’,eller egentlig var det en påmelding som hun hadde kommet over som stod på Facebook.Der de trengte noen folk til en oppgave.Og de som ville,eller hadde anledning kunne melde seg på en melding/søknad for å få være med,og så ble en plukket ut,om man ble valgt.Altså dette som var så veldig populært,hadde allerede mange skrevet seg på,mange som hadde meldt sin interesse og mange sendt en søknad/melding. Men så stod det at det var ‘de som ville’ velge ut de heldige. De som ble utvalgte ble altså ikke trekt ut bare tilfeldig. Men,men henger man seg ikke på,så har man heller ikke noe sjangse for å bli valgt. Og vi er som sagt en familie som er med på det meste,en familie som liker å gjøre ulike ting,våge å satse,og om det er noe som er kjekt for barn,så hopper vi iallefall på det. Ha ha
så vi sendte inn en melding,og måtte klart bare håpe de såg til en storfamile blandt alle andre og kanskje valgte akkurat oss.
Men så er jo det store spørsmålet da. Hva er det egentlig vi har søkt på? hva er det som er så kjekt for barna ? joda det kan jo være mange ting det, barn liker mye rart de.
Men altså ved å kikke på bildet under,så er noen av gjengen på en plass som barn liker veldig godt
jepp…helt riktig de står uten for fornøyelse parken Tusenfryd. Altså da må det være noe med Tusenfryd å gjøre….
jepp helt riktig.
ved å lese meldingen som stod på Tusenfryd sin egen side,så ser man hva de søker etter,og hva de trenger.
Altså de trenger statister som kan være med i en reklame film som Tusenfryd skal ha på to ulike attraksjoner. Statister er ikke hovedpersoner,men noen som er med likevel i bakgrunnen. Og det å få være en dag i parken og prøve de her to ulike attraksjonene er klart i seg selv en flott opplevelse. I allefall for barn.Og ikke minst de barna her.For vi kan ikke alltid gå på slike plasser siden det koster en del med så mange i familien.
Så vi svarte altså på denne meldingen,og det var mange andre,minst 100 stk som og hadde meldt sin interesse. Men igjen,er man ikke med så har man heller ingen sjangse.Gjengen her iallefall,de som var over 9 år hadde veldig lyst å være med.
og så kom det et svar…og vi var jo klart spent på det svaret….
wow…jippi….de valgte oss ut…Tenk at de vill ha oss med blandt alle de andre som også ville…..Altså vi svarte tilbake hvor mange vi kunne stille med. De ville jo ha barn som var 9 og over 130 cm høy. Og yngste her er William som er 9 år. Men så har vi jo en Aron som er 8 år,og han er 132 cm høy. Så vi spurte om han og kunne siden han var et pr cm over. Joda var bare å ta han med Så da stilte vi med 7 barn klokken 9 om morgenen.Fra 8 til 19 år. Så artig da at vi ble valgt,skikkelig stas. Det var og en del andre barn m/ foreldre som også hadde møtt opp.Ellers noen andre ungdommer. Og ikke minst hovedrolle personene,som skulle være en A4 familie med mor/ far,sønn og datter som var ‘liksom’ på tur i Tusenfryd.
Parken var stengt denne dagen,men parken er for det meste åpen kun i helgene enda.Men no skulle de uansett ha innspilling.
Det var en 5-6 filmfolk som skulle spille inn reklame filmen. De skulle og bruke drone til å filme. En drone er som et lite helikoper /m kamera som er fjernstyrt og tar bilder oppe i fra luften.
første innspilling skulle foregå der det er et tog,fra før er det en berg og dalbane og er en populær attraksjon.Bare at i fra i år har de noe nytt. de kjører denne berg og dalbanen med VR briller på. Og det var dette som det skulle spilles inn reklame for. Så etterhvert blir denne reklamefilmen lagt ut på Tusenfryd sine sider og på you Tube.
og all innspilling og filming er ting som tar tid.så det blir mye venting og opptak igjen og igjen.
Jeg og de to minste var og med,men vi var bare med for å se på.Men de skrev og i meldingen at foreldrene til barna kunne og være med. Benjamin synes det var kjekt å følge med og se på i allfall.
men så endelig ble det klart for ‘kjøring’ og opptak…og Emilie og Aron var så heldige at de fikk sitte fremst i toget.Og med VR briller på.
inni de her brillene er det en ‘hel verden’ og mange morsomme opplevelser. Men alt er bare illusjon,men artig for de som liker litt spenning og kiling i magen.
og så bar det i vei…..
og det som er artig her er at,ja det må spilles inn igjen og igjen samme scene.men når scenen er en berg og dal bane,så synes gjengen her at det gjør jo ingen ting,for det er er like morsomt hver gang. Altså de fikk kjøre i flere timer denne karusellen,noen ganger med briller og noen ganger uten…og igjen,og om igjen ..like morsomt hver gang.
Men det var varmt denne dagen,solen steiker og det er viktig med både drikking og smøring av solkrem. Innimellom kjøreturer og innspilling var det pause med drikking.
men det er no måte på hvor mye de to små gidder å ‘se’ på de andre igjen og igjen,så vi gikk heller litt oppi bakken,for der var det en lekeplass. Og joda her kunne de to leke litt.
og jammen kunne man trykke på en knapp,så kom det vann ut…Det synes Benjamin var kjekt.
Ellers gikk vi å kikket i parken,på alle de ulike attraksjoner.Alt var jo stengt,men flere arbeidere drev og fikset på de ulike apperatene.Husker en sa en gang at det koster mye å vedlikeholde inni slike store parker. Men det må klart være sikkert,så slik må det bare være.
titt tei…
men etter en stund så gikk vi nedover til de andre igjen for å se om de var snart ferdig. Og joda det var siste turen no…Pappen og Ruben som får prøve seg igjen,og igjen…og det var visst veldig artig,og litt skummelt.
og så ble de omsider ferdig,nesten 3 timer gikk det. Og så sa filmfolkene at no var det lunch. Og det spanderte de. Alle fikk baguetter og brus/vann.
Å dette var stas synes Benjamin.
ja no var det godt med litt mat…de har virkelig ‘jobbet’ på… ha ha iallefall i følge film team selskapet…(gjengen her mente selv de bare hadde hatt det gøy..)
Men de var visst veldig fornøyd med alle….
Også etter en vel halvtime med lunch var det klart for enda mer filminnspilling. Men no skulle man bevege seg ned til en annen attraksjon. Og det var Ragnarokk.Det er en ‘båt’ man sitter i og kjører ned en løype,som en elv…garantert kiling i magen,og man kan og bli våt…
Og siden vi representerte 8 pers,så fikk liksom ‘familien vabø’ sin egen båt,ellers var det 4 andre ‘båter’ med de andre som var og med på innspillingen.
og så etter mange instruksjoner,oppstilling av kamera,diverse andre opplysninger m.m,så endelig kunne man gå i ‘båtene’ ….
jeeee…her er vi…klar…!!!
og så måtte vi over på andre siden å se ned om vi såg de kjøre nedover….
jaaa der ser vi de komme….vel ikke bare ser,men vi hører de…det var ilskrik…ha ha og ble de våt…japps…det ble de…men det gjør jo ingenting,det var jo et så varmt og fint vær.
og det fine her var og at dette ble gjort om igjen og om igjen…og omigjen i 3 timer ca….og det var like morro hver gang…og de ble like våt hver gang…ha ha
og vi….jo vi såg på vi,og såg på…
” Mamma ,se der kommer de….”
og ja…der kom de for ‘ente’ gang….
men vi var like blid fordet vi…..
Men så etter mange ganger fikk de beskjed om at no er det bare 3 turer igjen,så to og så aller siste turen. Ja de fikk virkelig kjørt seg,men altså dette tror jeg var artigere enn å gå på skole i varmen…ha ha
Og så takket filmteamet for flott innsats av alle. De takket for oppmøte,for tålmodigheten alle hadde viset,og ikke minst utholdenhet.De var visst veldig flinke alle mann.
Så kom det aller beste til slutt. En sjef hos Tusenfryd ba alle som var med møte nede ved inngangen,for der skulle alle få en liten ‘premie’ for den flotte innsatsen…
Og altså,den premien var absolutt det største av ALT…!!!!
vi fikk Sesongkort til ALLE i familien som gjaldt ut året. wow…fantastisk…altså 12 sesongkort,(minstemor går gratis uansett) og det er jo nesten verdi oppi 10 000 det…Og ikke bare det at man kan fritt gå i Tusenfryd når som helst så lenge sesongen varer,men det gjelder jo og i Bø sommerland…Og Bø sommerland er jo det beste badelandet ikke langt herfra.
Helt utrolig. Tenk at alle fikk det,selv om ikke alle var med en gang. Dette var virkelig en flott gave…vi er bare så utrolig takknemlig.
Da er en fin dag over,alle var virkelig fornøyd altså. Selv lillemor var smilende blid,selv om hun ikke skjønte noe som helst…. ha ha
Og her i huset ble klart alle veldig glad for denne flotte premien,og det ble fort bestemt at allerede no i helgen som var,så måtte gavekortene prøves ut. Så da ble det tur i Tusenfryd for hele gjengen,og det var ikke så mye folk,tross fint vær,så her raste de rundt på den ene tingen etter den andre både store og små. Og det beste av alt…helt gratis.
Ja man kan sitte i ettertid å tenke at jammen var det godt vi sendte melding at vi ville være med,men ikke bare det,jammen var vi heldig som ble plukket ut blandt alle andre som og så gjerne ville være med. Synes det var virkelig flott at de ville gi en storfamilie med mange barn en sjangse.
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’
Da var det på høy tid at det ble en oppdatering her på denne flotte gjengen vår. Det er faktisk ganske nøyaktig 3 år siden vi presenterte gjengen her,som den gang var våres ’10 flotte barn’. Men mye har skjedd på 3 år,barna har blitt større,og noen av de har forandret seg en del,og ikke minst så har vi fått ei lita tulle til i familien.
No når vi var så heldig ,som jeg skrev i forrige innlegg, var å få så mange flotte strikke gensere fra en eldre dame i posten,helt uventet og vi kjenner ikke hun en gang.Men da måtte vi klart prøve de flotte genserne på barna her. For vi må jo selvfølgelig takke hun gavmilde og snille damen med å sende et bilde av alle med genserne på. Jeg tenkte da at siden de først skulle ha bilde av barna,så kunne vi likegodt ta en ny presentasjon av våres ’11 flotte Barn’.
Altså ja vi har vært så heldig og priviligert å få 11 flotte barn.De er en stor velsignelse og rikdom for oss,og langt i fra noe selvfølge. Men de er nok ikke noe mer spesielle en verken din sønn eller datter. Alle barn er en gave,en stor gave for hver og en av oss som er så heldig å har fått barn. De er alle like verdifulle og unike. Men de har klart alle sine skyggesider,men det har vi alle. Vi er bare mennesker og vi har alle en vei å gå,vi har alle noe å jobbe med og noe å strekke oss etter,og det gjelder både store og små uansett alder.
Men vi er veldig stolt av gjengen vår,og som vi har sagt mange ganger før,så er de våres beste venner,vi er en sammensveiset gjeng som trives godt i lag. Ingen av barna kunne vi vært foruten,selv om noen kan mene og tro at vi har det stressende eller kaotisk. Men det har vi ikke. Klart å ha barn er en utfordring,det dukker opp all slags nøtter som må knekkes i hverdagen.Men barn er ikke noe problem,barn gir så mye glede og all den gleden dekker over alle de utfordringer som man kan møte. Men klart jo flere barn gir klart støy og.Men barn er barn,og de skal ikke leve i fangenskap,og hysjes på til stadig.nei de skal få være seg selv og vi godtatt for den de er. Og vi som har valgt å få så mange barn har langt i fra et problem,vi ser på barn som en større rikdom i livet,enn hva samfunnet mener hva som er det idealet av en familie. I dag er den ideale familie ca 2 barn og 2 voksne,eller noen har 3 barn. Da passer de fleste hus,økonimi,biler,ferier,aktiviteter m.m og det er liksom den vanlige A4 familien. Om man velger å få over det antallet barn eller flere,så vil mange komme med ulike meninger og synsinger om det. Men i følge statestikken i Norge i dag,så daler barnetallet,og er visst nedi 1,6-1,7 barn pr familie. Og det er ikke så mange. Da er det jo bra at noen velger å satse på flere barn,for vi skaper og former fremtidig arbeidskraft og skattebetalere til landet vårt.Men egentlig må man bare respektere at noen familier velger å få flere barn enn den vanlige A4 familiene.At noen tenker annerledes og har andre synspunkter og holdninger på det å få mange barn må bare respekteres.Slik er det bare. Og tross mange barn,så klarer både en mor og en far å ha en plass i sitt hjerte til alle barna,de er alle like verdifulle,like store skatter og ønsket.
I allefall gjengen vår her er vi veldig glad og takknemlig for. Og selv om noen kan mene at det å få så mange barn kan være både tankeløst og ansvarsløst,så ser ikke vi slik på det. Alle våres barn er ønsket og like velkommen. For oss er det å ha mange barn helt naturlig,vi kunne aldri vært foruten noen.Det er slik vi ønsket det,og når man har en slik holdning,så takler man like godt 11 barn som de som takler 2-3 barn.Alle barn bli sett og hørt,de får oppmerksomhet,og de følges opp. Barna har det godt,de får all den omsorg de trenger,og de vet at vi er glad i hver og en,og det har det trygt i denne familien.
Selv om det er perioder i livet,det er dager som både er gode og onde,så kommer man seg igjennom det ved å stå sammen,støtte hverandre og heie på hverandre. Det er jo derfor man har hverandre og. Her i familien legger vi og vekt på mye humor,det er viktig,ikke ta oss selv så høytidelig,ikke være så alvorlig og trist.Vi har så mye å glede oss over og være takknemlig for. Og det gir styrke gjennom ting som kan være vanskelig. Noe vi alle møter på. Ellers er vår tro på Gud størst av alt.Noe alle i familie,barn som voksen har bestemt seg for. De gir og en fred og en hvile oppi alle ting som kan være utfordrende. Men og en stor,stor glede 🙂
Altså da la vi i vei til fjells,for å ta bilder av de flotte genserne. Og som jeg har sagt før,så er det en så fin og koselig husmannplass med mange gamle bygninger der oppe. Og det passer jo perfekt til å ta bilder. Men så liker jo jeg slike steder og… 🙂
Her er så koselig,og spesielt no når det hat blitt så grønt og frodig. I dag er det kun museums gjenstander dett,men en flott plass å gå på tur.
de sjarmerende stabburene som står der….sukk
og så var det alle de fine genserne som vi hengte opp på rekke og rad…..
så var jo det store spørsmålet da,skal man begynne med den minste eller den største…ha ha
vel det mest naturlige blir vel den minste…så da ble det slik…
Minstemor her i huset er altså Talitha Amelia på 9 mnd. En liten skjønn lillesøster som alle er veldig begeistret for.Det er liksom noe med beibier. Hun er vår lille solstråle og når hun smiler og ler,så spres den gleden til alle rundt. Så hun begynner kanskje å bli en smule bortskjemt,for det er alltid noen storesøsken som skal holde og bære denne lille jenta.Men det er og klart ei lita jente med vilje…ha ha
I norgespakken vi fikk,inneholdt det ikke en genser til lillemor,men hun har tidligere fått en flott hvit strikket kjole fra samme dame,men den har vært for stor tidligere. Men no passer den,så da fikk hun den på denne dagen.
..en flott kjole hun kan vokse i,og et veldig fint håndarbeid.
Så er det minstemann,det er Benjamin Jeremy. Han er 4 år og vår alles sjarmør,men en han er og en liten bestemt mann som vet hva han vil….og ikke vil.
Men han er en snill og omsorgsfull bror,og mammas hjelpsomme gutt.
Han fikk denne fine genseren fra den snille damen.
“…zzzzzzmilier jeg fint no mamma….??? “
Så har vi skolejenta vår Leah Othelia,som ja,er en stor jente,for hun er jo skolejente og går i 1.klasse.Men så er hun veldig liten samtidig. Men sånn er det å være 6 år. Ikke alltid like greit.Men hun er en morsom jente,som og har sterk vilje,og vet klart hva hun vil. Men hun elsker og å utforske og teste alt mulig.
Med Leah rundt, er det full fart,hun er både tøff,modig og utadvendt. Leah er og hjelpsom og har mye omsorg,ikke minst for de to mindre søskene sine,ikke minst dukkene..ha ha og sprer gjerne gratis klemmer rundt seg.Men hun kan absolutt være en liten ramp og,ikke minst ta med lillebroren på tull og tøys ha ha – men sånn er det småunger. Viktig med action i hverdagen….ha ha
synes og at genseren Leah fikk var fargerik og flott…
Aron Nikolai er nestemann,han er allerede blitt 8 år og er alles gode sjarmør.Det har han liksom vært hele tiden.Han er en blid, snill og god gutt,som liker å gjøre ting rett.Han er en smart og snusfornuftig,veslevoksen gutt som har både et stort hjerte og stor hjerne.Og ikke minst alles gode venn !!
genseren han fikk var og veldig,veldig fin…
William Leander er og en smilende og blid gutt,han nærmer seg 10 år,og er neste mann som har bursdag her i huset. Og selv om han er fødd med både litt nedsatt hørsel på ene øret,og litt nedsatt syn på ene øyet,og ligger litt etter de andre faglig pga det. Så er han er oppvakt,nysjerrig,interessert og utforskende gutt. Han spør,for han vil vite. men spørre må man,hvordan kan vi ellers vite.
Denne flotte genseren som han har fått,er årets OL genser 2018.En skikkelig ‘norsk’ genser. Veldig fin,og spesielt når det var med ‘flagget’ på. så snill en dame som har strikke denne favoritten.
to fine blide gutter i to flotte strikka-gensere.
“Mamma,se så fine gensere vi har da….”
Og så har vi Emilie på 11 år. Hun begynner å bli en ‘voksen’ dame,det er iallefall det hun ønsker å være noen gang,større enn det hun er liksom. ha ha noen ganger er hun for liten,og noen ganger er hun gammel nok. Ikke alltid like greit å være ‘der’ liksom. Men hun er en blid jente,som både ler,tuller og fniser.Og hun er en jente som er med på det meste.
hun likte veldig godt den genseren hun fikk,men den var og veldig,veldig fin.
Joachim Leonard er 13 år og den minste tenåringen vår. Han er en veldig hjelpsom,grei og kjekk ungdom som liker å jobbe,og de hjelper til hjemme å fikse ting og tang. Men det er biler,sykler,lastebiler og alt med hjul som opptar han mest.Og han har veldig lyst å kjøre stor bil/lastebil/trailer når han blir gammel nok til det. No pleier han noen ganger å hjelpe til på et verksted med å både polere biler og andre småjobber. Det gir litt lommepenger noen ganger.
Ruben Natanael er 15 år blitt og ble plutselig både stor,høy og ‘voksen’ omtrent over natten …ha ha Han kan vel kalles husets ‘petter smart’- eller ‘mac gyver’.Han er i allefall fixseren vår. Han fikser og ordner alt mulig,om det er tørketromler,sykler,lyspærer,støvsugere,kjøleskap,vasker,skruer og mutterer…osv. Han hjelper og ordner og finner ut det merkeligste ting. Men ellers er det han som blir familiens fremtidige pilot.For han er veldig opptatt av alt med fly,og planen er å bli flyger. Men det kan jo passe fint,for vi trenger kanskje et eget privat fly på sikt med så mange i familien…ha ha
Gutta boys i de veldig fine marius genserene…De kledde de veldig godt,og de passet så bra!!! super flotte gensere…
Og så har vi Miriam Mariell.Hun er 17 år og går 2.året på vidergående. Hun har alltid helt fra hun var født,(låg i magen) vært sein,både språklig og faglig/mentalt.Men har hengt med og utviklet seg fint i sitt eget tempo. Hun er en hjelpsom,blid og positiv jente,og veldig glad i lage mat. Hun er veldig glad i familien sin og har alltid vært glad i de aller minste småsøskene sine,og no er det jo klart minstemor som er favortitten. Hun kan fint passe,leke og være med henne hele dagen.Og blir aldri lei. Miriam fikk en myk genser med en fint mønster fremme.
Så er det nest største jenta Rebekka Danielle.Hun ble nylig 19 år.Hun er akkuratt ferdig med noen fag som hun har tatt,og bestod fint to eksamener.Hun har lyst å gå videre på Reiseliv og sikt bli noe innom det,eller noe med fly m.m Rebekka er en veldig flink og hjelpsom storesøster,hun er som en ‘mamma 2’. Hun er rett og slett flink med alt.Hun er glad i familien sin,og vi er glad i henne.Hun er oppoffrende og gir mye av seg selv.
hun fikk en fin ,varm og god genser,akkuratt slik hun liker.
Og så har vi største jenta vår Caroline Mikaela som er 20 år. Hun har flyttet hjemme i fra og bor i Oslo. Der går hun på sykepleien og har 1 år igjen før hun er ferdig.Ellers jobber hun utenom studier og praksis.En storesøster alle er glad i,men og en storesøster som bryr seg om både søskena og familien sin.Hun liker godt å jobbe med mennesker og får mye skryt for det. Selv om hun har flyttet hjemmefra,så kommer hun hjemmom både no og då. Og det synes alle er stas.
Hun fikk ikke direkte en genser,men en strikke jakke…og det er noe som passer fint til Caroline,og noe som hun går med om vinteren. Ett alldeles flott strikke arbeid.Helt imponert over alle de flotte plaggene vi fikk…
Emilie synes det er stas å ha flere storesøster større enn seg selv. Og hun som liker noen gang å være stor,’henger’ seg ofte på de store søstrene.Men absolutt viktig med gode forbilder.
og så var det hele gjengen da. Vel en absolutt ‘tullete’ gjeng….ha ha
Og det skal noen bilder til for å velge ut et som ‘ser’ noelunde ut …
men så ble det til slutt et bilde da som ble sånn noelunde ok .
Så da får vi sende takkekort til den snille gavmilde Damen som har strikket så mange flotte plagg til gjengen her. Vi er veldig takknemlig både for de fine genserne ,men og veldig takknemlig og stolt for hver og en i den flotte gjengen vår.
og ikke minst tusen takk til alle dere der ute som vil følge oss,det setter vi veldig stor pris på. Vi vil og vise at i dagens 2018 går det helt fint å være storfamilie,å ha mange barn uten å være ‘unormal’ i andres øyne….ha ha men litt ‘familien kork’ er vi altså,men det er vel noe de fleste er litt iallefall…
Følg oss gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’
Overskriften på dette innlegget er altså en setning som stod i et brev som vi fikk i posten her en dag. For det første er det alltid koselig å få slike håndskrevne brev. Det er det alt for lite av no for tiden. Men heldigvis noen skriver og sender brev enda. For det andre er det veldig koselig å få en hente lapp der det står at vi har fått en norgespakke som vi kan hente på posten.
Altså vi må gå litt tilbake i tid.Den gang vi drev på med bruktbutikken. Den bruktbutikken der inntektene gikk til nødhjelp.Allerede er det mange unge som gamle gavmilde mennesker rundt om i landet som har i mange ,mange år trofast stikket tjukkesokker,gensere,ullbukser,luer,votter m.m som sendes årlig til Moldova,Albania og andre land som er fattige når det er kaldt. Det er slike gaver som varmer,ja ikke bare fattige barn og familier,men det varmer hjerter. Og jeg har sett så mye flott som er strikket som kommer fra ulike steder i landet som blir sendt videre nedover.Og dette blir tatt så vel i mot i de landene.
Men så,en gang vi drev på med bruktbutikken,så kom det en norges pakke som var fylt med strikkesokker og fine gensere til barn,og på pakken stod det ‘Til bruktbutikken’.
Altså denne gavmilde damen som stod bak dette flotte håndarbeidet, ønsket å strikke fine ting som vi kunne selge i bruktbutikken. Og det synes vi var veldig koselig gjort. For de fleste strikket for at det skulle gå nedover mot østeuropa,helt klart og forståelsefult.Det er jo de som trenger det. Her i Norge er det alltid mer enn nok å få tak på av slikt. Men likevel,vi synes klart det var veldig kjekt at hun ville gi oss denne pakken fordet. Så vi fikk solgt dette ut. Men jeg ville jo takke henne for dette,så vi sendte en konfekteske og et kort for å takke så hjertelig for at hun ville sende denne norgespakken stappet full med flott strikket håndarbeid til bruktbutikken. Litt senere fikk vi et tusen takk kort igjen. Og hun sa at mer vil komme. Og det gjorde det og.en norgespakke kom igjen,og vi fikk solgt det og ut. Men så la vi ned,og dette skrev vi til henne og neste gangen.Det synes jo hun var trist,men hun skjønte klart vår situasjon.
Så sendte vi henne et julekort til jul av hele gjengen her. Det synes hun var utrolig koselig gjort. Og igjen fikk vi et koselig julebrev og et bilde av hele hennes familie. Hun og mannen,deres 5 voksne barn,mange barnebarn,og 5 oldebarn og no kommer snart det 6. oldebarnet. Og hun strikker og strikker,til alle i familien. Men så skrev hun at hun ønsket og å stikke til oss. Våres barn,og våres familie. Og vi kjenner ikke henne en gang.
Gjett om vi ble glad.Og må vel si at jeg ble vel mest glad,for jeg elsker slike strikkegensere.Det er så fint,gjort med kjærlighet i hver en maske og det er mye finere å få personlig lagede gaver. Men noen av gjengen her skjønte no ikke helt da hvorfor vi skal ha tjukkegensere no når det er så varmt og fint ute. Men vi skal jo klart spare de til vinteren igjen….jaaa da så,da skjønte de …ha ha
Uansett det er alltid stas å få pakke i posten,og ikke minst like stas å åpne og se hva som er oppi.
“oj mamma…esken er full av flotte gensere jo…til oss…wow..”
oj… ja dette var absolutt spennende…på toppen låg det fine koselig brevet.
og fra minst til størst var alle de flotte hjemmestrikkede genserne lagt på rekke og rad…
så utrolig koselig,og for ett arbeid. Tenk at hun vil gi dette til oss. Helt fantastisk. og ja dette var en utrolig ‘gild’ gave. Og helt overveldende at hun vil gi de akkuratt oss.
Og at hun synes det var ‘gildt’- ja det må vi bare være svært takknemlig for.
her finner Leah ut at på denne genseren står det 6 år på, og da er det hennes,for hun er 6 år…
“Mamma,se så fin jeg er med den…”
og på hver genser,henger en lapp om hvilket garn som er brukt og vaskeanvisning m.m
og på hver lapp har hun skrevet alder. Hvilket fint arbeid altså, virkelig imponerendes….
To flotte marius gensere til gutta …så fint altså…blir helt varm i hjertet av slik godhet.
Alle barna fikk flotte og ulike gensere,det artige er at alle likte akkuratt den genseren som hun hadde valgt ut til de og strikket. Tenk hvilket arbeid som ligger bak,og dette for oss…vi er virkelig målløs…
Og selv om det ikke er kaldt,snø eller vinter no,så fant jeg ut at de her genserne må vi bare prøve på,og se hvordan hver og en av barna ser ut med ‘sin’ genser. Tross fint vær…
Og så må vi sende takkekort tilbake til hun snille damen med hele gjengen.
Så da tok vi turen til ‘fjells’ no en dag i pinsen, til favorittplassen min. Her er de gamle fine husene,og det stedet passer perfekt for barn og strikkeklær…ha ha Men det kommer i neste innlegg.
vi hengte opp alle de fine genserne mellom de to gamle flotte stabburene som er der oppe…alledeles et flott skue.
Så gled deg !!!!!
Følg oss Gjerne på Facebook ; ‘Huset med de 11 barna ‘
