Da var det tid igjen for en ny kontroll på helsestasjonen for minstemor her i huset. No når hun blir eldre for hver dag,uke og måned,blir det og sjeldnere at hun skal på kontroll. Sist gang vi var på kontroll var i august,da hun fylte 1 år. Og ja tiden, og månedene går fort,veldig fort,de flyr av sted,og mye har skjedd med henne på de månedene. Tenner plopper ut,håret vokser,hun babler i vei,og prøver seg stadig på nye ord,og ikke minst hun går. Jaja det er en god måned siden hun begynte det da,og det er klart stor stas,opp og frem og full fart noen ganger….juhu..men så har det og liksom blitt en liten jente av lillemor,og hun er ikke noe beibi lenger. Uansett det er i allefall mange framsteg,og slik skal det være. Storebroren Benjamin,han skal jo og være med på helsestasjonen. Det var jo noe hu helsesøstra sa her tidligere at han skulle. Hun vil observere han,for å se hvordan språk m.m er.Han har ikke vært den som har kommunisert så veldig mye med henne akkurat…
klar for en tur på helsestasjonen igjen..
Men det ikke helsesøstra visste da vi kom,var at vi hadde flytta fra kommunen siden sist,hun ble overrasket over det,når det ble nevnt. Hun trodde vel ikke at vi kom oss videre noen gang fra forrige sted. ha ha Men så ble hun enda mer overrasket da,for at vi bodde på en hytte,så mange…
“Hvordan i all verden gikk det….en hytte..??”
Men toppen av alt var jo det at jeg sa at vi er igjen på flyttefot,for hytten var kun midlertidig,og de skal selge den nå,og vi flytter altså innen kort tid videre….. Hun stod omtrent å måpet. Joda jeg skjønner jo den da,og det høres nok både kaotisk og problematisk ut alt dette,og ikke minst et veldig styr. Men vi holder hodet kaldt vi, og langt over vann. Vi kommer ikke til å synke,eller drukne vi altså.For vår del er dette noe vi har levd i en stund,og vi tar fortsatt en dag om gangen og ser fremover på en positiv måte.Det må vi bare,vi har ikke noe annet valg. Vi må bare klamre oss til troa på at situasjonen vil løse seg,selv om det mange ganger ser veldig mørkt ut. Vi har over flere timer,noen dager sittet i en del møter med kommunen her ang. bosituasjon,startlån,bolig m.m men desverre ingen kan hjelpe,kommmunen er blakk,og de kan ikke gjøre noe med situasjonen. Men de ville se på saken,og hjelpe…OM de hadde hatt midler da,men nopp….det er bare tomt,skrapa,bunnen på pengesekken er bare tom…….Og dette er altså ikke noe nytt,eller noe ny info. Vi har over 3 års periode snakke med alle de her etater utallige ganger.Over alt,Men her i denne kommunen er det 2 år siden sist.Men altså ikke mye nytt siden da.
Uansett så mente de at den forrige kommune vi bodde i stod egentlige ansvarlig for å hjelpe oss,enn denne kommunen vi er i nå….men hallo,de har vi og snakket utallige ganger med,uten at de kunne gjøre noe… tilslutt sa de bare…’ å det er dere ,den familien med så mage unger…
Men Omsider så reiste han på kommunen her seg… “Vi kunne komme igjen utover neste år,om vi hadde funnet noe egnet hus og søke da,så kunne de se på saken når den tid kom Om det er noe de kunne gjøre da.Han måtte beklage det,men de hadde heller aldri hatt noen sinne en lignende situasjon som den vi var i no…
Så den var unik. Vi får bare regner med at den skrev seg inn i historiebøkene på rådhuset…ha ha Men saken vår er altså ,som vi og la veldig trykk og vekt på at vi trengte en bolig NÅ ,vi trenger finans,ikke neste år…men nå innen kort tid. Og ja vi har funnet en bolig for en tid tilbake som vi ønsker å kjøpe,som er bra egnet for oss,på størrelse og beliggenhet,men så var det de penga da. Og det huset selges nå innen kort tid. Men det er desverre i en annen kommune,og da kan ikke de i denne kommunen hjelpe. Men heller ikke kommunen i den andre kommunen som huset ligger kan hjelpe. De er blakk over hele linja,hele landet i følge han på kommunen, så da hjelper det jo ikke å komme neste år…det vokser liksom ikke boliger som egner seg for oss på trær rundt om….vi har leitet i mnd vis….
Vel de på komunen måtte de uansett si at de var iallefall imponert over oss. Men altså, nå hjelper jo det ikke å verken få frykt,angst,skjelvebyer eller ha bekymringer som fjell.Det verken hjelper eller løser noe.
” Men hva gjør dere no da”?..spør helsesøstra…for å komme tilbake til utgangspunktet her… vel,vi fortsetter med å ta en dag om gangen. Men alle som har anbefalt,komune,husbank,nav…osv…så kan den debatten legges herved død. Det finnes ikke noe hjelp der å få for oss akkuratt no. Men klart, kom de på en smart løsning,noe de overhode ikke hadde tro på (var sikkert bare noe de sa… ) så skulle de altså ta kontakt så fort som mulig.
oj…det ble vel mye kommune snakk her no…
Så da må vi over til minstejenta her da som nå har blitt like tung som en 10 kg sekk poteter,pluss noen poteter til…og laaang…Denne gangen var det overhode ikke noe artig å verken veie seg eller måle seg…Men å kjøre dukkevognen etterpå,en som som stod der…Ja DET var stas,den var hun stolt over å kjøre altså…:)
…og ikke minst kjøre på storebror…
Men etter både veiing,måling,og en visitt innom helsesøstra for å se at alt var bra…Hun ble og litt overrasket over at hun hadde begynte å gå…..
Og så ble det vaksine i armen…Det var heller ikke noe stas…men fort glemt,for det var mye kjekt å leke med ute etterpå…Alt er i allefall bra med denne lille jenta.
Benjamin synes det var kjekt å puzzle…
og etter 20 minutter,som vi må vente etter vaksine,og mye koselig lek her,så var det tid for å dra videre,de andre skulle hentes på skolen.
Ja det er full fart på denne jenta her…
Det blir da 3 mnd til neste kontroll,og så vi bare se da om vi kommer igjen her,eller om vi har flyttet vekk og videre. Det blir i allefall en tur på visning i helgen på en eiendom…..Helsesøster ønsket oss lykke til i allefall…!!!!
Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna’























































































































































