Da har største jenta her i huset Caroline,som for tiden går i Oslo på sykepleien bestemt att hun vil flytte inn i en leilighet i Oslo sammen med 3 andre jenter som studerer. Og da blir vi ett barn mindre her i huset…vel.vel barn og barn…ungdom er vel rette ordet…….Ikke det att vi merker så mye av det da,for en til og fra merkes lite ha ha
men klart en store søster er absolutt god å ha til mange ting,
Men hun har tenkt en stund på det,for selv om det er ikke mer enn 1 time med tog herifra til oslo,så er det ofte stopp og venting i Drammen,og da tar det fort 1 1/2 time.Og så tar hun T- banen fra togstasjonen i sentrum og opp til skolen som ligger like ved Frognerparken,og da går tiden. Ellers er det flere dager med bare 3 timer, både gruppe arbeid,eller forelesing på få timer på skolen,og da er det så langt å bruke 3 timer tur/ retur med reise for de få timene. Ellers skal hun snart ha eksamen igjen og det er mye lesing,og hun føler ikke alltid det er ro nok her i dette ‘lille huset’ til lesing,når det er så mange her. Det er heller ikke så lenge til de skal ut i Praksis og da blir det i Oslo. Og Dagvakter på Sykehuset begynner kl 07.00 og om hun skal ta toget minst en time før + t-banen blir det fort tidlig opp og lange dager.
Det passer og fint no i januar å flytte ‘hjemmefra’ i forhold til borteboer stipend som hun får hos Statens lånekasse,så hun taper omtrent ingenting på å flytte. Hun har over en stund sett på flere annonser,men dette noe hun likte best og det er en stor leilighet der det bor 3 andre unge jenter som studerer ulike andre ting. De var veldig fornøyd etter visning med en ny ‘samboer’. De har egne rom og deler da kjøkken, bad og og ett ‘allrom’. Og det ligger bare like bortenfor karl johan og slottet. Så det er gangavstand til sentrum og det tar bare max 10 min med T-banen til skolen. Og dette er og bare noe som vil gjelde frem til sommeren.så det er bare ett halvt år.
Det rommet hun leier har en stor seng og ett skap,så hun trenger ikke så mye annet der enn klær og sengetøy m.m men vi må ta en tur inn og se om det er plass til ett nattbord eller gardiner eller noe annet småtteri,så det kan bli litt koselig i allefall det halvåret hun er der.
Ett lite helt ok felles T- kjøkken
Ett lite helt ok felles Allrom…sofa og tv og de pleide en gang i uka å være litt sosiale sammen og kanskje lage noe god mat og se en film m.m
Ett lite innblikk i soverommet…det var visst det beste rommet, for dette vender mot bakgården,og der er det rolig…de andre rommene låg på andre siden av gangen, og vendte ut mot gaten…altså mer støy
De andre jentene som bodde der var og veldig gira på att alle de som bodde der måtte bare ta med besøk…Og når de hørte att her i huset var det 9 søsken, som sikkert ville besøke store søster i ny og ne,så var de helt over begeistret og ønsket de hjertelig velkommen…ha ha …tror ikke de vet hvordan det hadde vært om en så stor gjeng hadde kommet samtidig…men vi får dele de opp noen ganger,så vil nok alle få noen turer hver…ha ha En av jentene var enebarn,så hun måtte bare le…
så allerede fra neste uke forsvinner Caroline,men hun kommer nok hjem noen helger av og til,hun jobber jo her i helgene,men vil kanskje og se etter en ekstra jobb i Oslo i tillegg når hun først bor så nær der. så tror absolutt hun gleder seg litt ja….er jo veldig fint både rundt slottet og karl johan og områdene der når det våres…og det er fine plasser å gå på tur,sitte i parken m.m Tror og att hun kan få det ‘for’ stille …eller att hun vil treffe småsøskene i blandt…att hun bare må ta en tur hjem…ha ha
Bilde er fra da vi var på ‘Oslo tur’ i vår…..
og no får vi jo og i tillegg en fin anledning til å ta noen ekstra turer til Oslo…
og selvfølgelig er det noen som kjenner og vil besøke henne som er i Oslo,er hun glad for besøk og overnatting er fullt mulig…( Feks fra Bergen eller noe…)
Følg oss gjerne på Facebook , ‘Huset med de 10 Barna’
Det er jo ikke noe nytt att jeg ofte og til stadig uttrykker alt vi bør være takknemlig for. Att vi har det så godt, tross både utfordringer og problemer som kan møte oss alle i hverdagen. Men og om vi ser vekk i fra det, og fokuserer på alt vi har, om det er mat, klær, tak over hode, seng og sove i, får stå opp hver dag osv ,men ikke minst att vi har hverandre så har vi enda mer å være takknemlig for. Og man burde hver dag være så glad og takknemlig for alt dette, og ikke ta det for gitt,eller att det er noe selvfølge.
MEN…. Så her en dag tenkte jeg over en helt annen ting, noe som var så uendelig mye mer å takke for,men samtidig så utrolig urettferdig!!! att egentlig alt det andre vi har å takke for hver eneste dag bleknet totalt og fullstendig i forhold til. OG det er heller overhode ikke noe selvfølge…langt i fra.
For å begynne helt på begynnelsen har jeg alltid vært glad i barn,jeg startet tidlig i 8 års alder å være trillepike/ passepike for nabo barn og barn i gata…m.m og jeg bestemte meg tidlig att jeg ville jobbe med barn,og når jeg ble stor skulle jeg ha mange barn…Jeg har i mine ungdoms tider jobbet i flere barnehager og jeg trivdes veldig godt med det. Og man blir absolutt glad i de barna man møter hver dag,de man leker med,prater med, tar i mot og leverer.. man finner og ut etter hvert som årene går og man omgås mange barn daglig att barn er noen små sårbare vesener. I den forstand att de er total avhengig av att noen gir dem både omsorg og kjærlighet,att de blir sett og hørt…. og dette er noe alle barn trenger,dette er noe som gjør barn trygge, tillitsfulle, og att de har det godt… Men den dagen jeg fikk mitt eget barn,da ble det noe helt annet. man opplever en helt annen kjærlighet til sitt eget barn, enn til andre som man bare passer. Ditt eget barn er fra ditt kjøtt og blod,det har lagt i din mage i mange mange mnd. og man kjenner morsinstinktet,omsorg og morskjærligheten komme når barnet blir født.det er nok absolutt noe som er nedlagt.
I alle fall sånn stort sett er det slik. Klart ikke alle føler noe morskjærlighet med det samme barnet er født ,men det kan komme gradvis,og så er det noen igjen som faktisk ikke har så mye av verken morskjærlighet eller mors instinkt, og det samme kan sies om far…Det er heller de som svikter på omsorgen,eller de klarer ikke omsorgen av sitt/sine barn. Og det kan være av ulike grunner.Det er og barn som har det vondt og vanskelig hjemme og de får ikke den kjærligheten og tryggheten som små sårbare barn trenger. De barna må da få hjelp, og i Norge i dag har de ett barnevern som skal hjelpe de barna.
Vi har alle hørt om barnevernet. De gjør en flott jobb mange plasser,og mange barn som har det vondt og vanskelig får hjelpen som de trenger. De får komme i foster hjem som gir de trygghet og omsorg.Og mange barn er glad og takknemlig for att de fikk hjelp,for de hadde det ikke bra hjemme hos mamma og pappa.
Når jeg alltid har vært opptatt av Barn, likt barn, og jobbet med barn, og har selv mange barn, så har jeg og som den gang jeg jobbet i barnehagen alltid synes utrolig synd på de barna som har det vondt og vanskelig hjemme. jeg har alltid intressert meg og fulgt med saker der barn er innvolvert. Og jeg har aldri skjønt hvordan en mor eller en far kan gjøre sine barn så vondt att barna må bli tatt i fra de. Jeg bestemte meg og tidlig etter att jeg fikk egne barn att jeg vil gjerne være en slik familie som vil åpne opp hjemmet og hjelpe barn som har det vondt. Om det er som avlastningshjem, eller fosterhjem for en periode, permanent m.m er det akkurat det samme. Her er det så mange i familien som hadde ønsker gjerne ett eller to barn ekstra velkommen. Her er det alltid noen å leke med, som bryr seg, å være venner med, inkludert osv… så her ville de fått det bra. Det hadde og vært en glede å vært til hjelp. Men vi har alltid hatt småbarn, og de minste må være så og så gamle før andre barn kan komme. man må og ha stabil og god økonomi, eget hus og hjem m.m Så det har ikke vært noe aktuelt enda.
Men så har vi og hørt siste tidene att dessverre så gjør barnevernet i mange komuner veldig mange feil og overtramp. jeg synes absolutt att barnevernet før gjorde en bedre jobb enn no. I dag hører og ser vi om det ene tilfellet etter det andre om barn som blir tatt i fra sine hjem,fra mamma og pappa,sin trygghet og kjærlighet og det helt uten god nok grunn. Det har vært mange saker oppi media siste tiden der en og ser att barnevernet har tapt,for det har ikke vært gode nok grunner. det sier jo en del. Att mange må rømme landet for att ikke barnevernet eller politiet skal ta barna er urovekkende. Jeg har og fulgt med flere over tid som har på urettvis måte blitt fra tatt barna sine. De kaller det for kidnapping. og det sies fra barnevernsadvokater att det er hundretals på hundretals avbarn i landet som er tatt fra barn på urett måte. og barnevernspsykologene går og ut å sier att barnevernet gjør feil i de fleste kommuner i landet. Att faktisk mange barn lider fordi de er tatt i fra mamma og pappa…stikk i motsatt av det som var hensikten. Og dette er ikke noe nytt for de fleste, dette har og de fleste fått med seg og det er veldig trist att dette skjer. og alle som er foreldre, alle som er en mamma og en pappa som faktisk er veldig glad i sine barn, virkelig bryr seg om dem, og ønsker de det beste som finnes, de vet att det verst som kan skje er att noen fremmede kommer og tar de rett fra dem….Og da snakker vi ikke om de som er ulike grunner bare ikke klarer å ta seg av dem, eller om det er rus og vold inni bildet….
skal jeg selv tenke den tanken gjør det skikkelig vondt i Mamma hjertet…jeg vet bare ikke hva jeg skulle gjort om det skulle skje. Att jeg skulle klart meg er jo en ting, men hvordan ville de små barna her hatt det …faktisk en utenkelig tanke….hadde de aldri vært traumatisert før hadde de i alle fall blitt det da. garantert. Og har de aldri skriket før hadde de i alle fall gjort det da…
Vi hører ofte om barn som tas fra mamma og pappa urettmessig, får store problemer,de blir traumatisert, redde, fylt med frykt, angst, sint, vanskelige,innesluttet, gråter mye,eller aldri…osv osv.. statestikken sier og att det er over 130 barn/ungdommer som har vært under barnevernet som tar selvmord i året…det er høye tall. Og urovekkende..Og dessverre ikke mange hører om det.det er tabu belagt…så synd.
En mormor fortalte en gang om barnebarnet på 5 år som var fratatt moren når hun var 4 år,så hadde det barnet blitt så vanskelig att før ett år var gått så orket ikke fosterforeldrene å ha henne mer.da ble barnet flyttet til ett annet hjem…Og når mamman og mormoren hører dette gråter deres hjerte for den lille jenta. hun vet så godt hvorfor hun er vanskelig… og hvorfor skal det lille barnet bli flytte hit og dit…det er jo til mamman hun vil…det er mange barn som gråter seg i søvn hver dag…i ett fremmed hus,fremmed seng og fremmede folk….de våkner på en fuktig pute…så husker de hvor de er…de kan ikke løpe inn i mammas og pappas seng å krype under dynen…det er de små hverdagsgleder man innser ikke er der lenger….
det er så mange historier som er så utrolig triste…..jeg tror ikke det er rette måten å gjøre det på…er det rus og vold og grov omsorgsvikt er jeg fullstendig enig,men er det andre grunner,skal det alltid med samfunnets hjelp gå å løse situasjoner så barna kan få være hjemme med mamma og pappa. Det er noe spesielt med sine egne foreldre. Det er noe en mamma kan gi som ingen fosterforeldre kan gi noen gang….
Det som gjør oss så uendelig takknemlig er etter å lest ett virkelig trist hjertesukk fra en mamma…
“Nå er det andre natten jeg sitter våken og alene av den grunn at jeg tenker og savner ungene mine så fryktelig.Det har gått over et år nå – men det gjør like vondt enda og det forsetter sikkert slik framover med tanke på at man skal begynne å krangle ang samvær og flytting med BV.de barna som ligger så godt og trygt under dynen sin i kveld hos mamman og pappan sin,de er så velsignet, men uvitende,heldig er de. tankene går på når får jeg se mine barn? Hvorfor sliter hun på skolen,jeg er urolig for at hun smiler ikke som før. Jeg kjenner ikke igjen dem…og det gjør så inderlig vondt. Når blir det bra? klarer vi å rette opp det som har skjedd dette året , det forsømte? er vi sterk nok. ? vit at jeg føler med dere alle som har barn som er fratatt deres barn… jeg måtte bare få sagt hvor utrolig vondt jeg har det nå i mammahjerte mitt….”
Ja vi er så uendelig takknemlig for att vi har Barna våres, att vi kan kikke inn på rommet her og se de alle ligge trygt under dynen sin og sover…uvitende… att vi er så heldig å få kunne se de vokse opp, gi de kjærlighet og omsorg, være sammen, le sammen, å få trøste de når de har slått seg eller er lei seg…være til stede for de, hjelpe de, lære de nye ting, gi de klemmer,ha de på fanget lese, synge tulle og tøyse…og la de få vite att vi er glad i de….og ikke minst …ja legge de på kvelden der de kan føle seg trygge – MEN det er så utrolig urettferdig…..Livet det er så utrolig urettferdig….. for mange….
Vi som har barna hos oss,og att de er hjemme hos mamma og pappa,vi er ikke klar over hvor heldige vi er….og barna som er så glade og trygge….de vet ikke hvor heldige de er…..
Nei det er faktisk ingen selvfølge att vi har barna våres hos oss…. og det gjelder så mange andre og. Når man ser og hører hvor mange urettferdige situasjoner det er rundt om….Tror og att det er viktig å fortelle barna og att ikke alle barn har det så bra på dette området, att vi har mye å være takknemlig for….for det kan fort være en i klassen eller på skolen som havner i en slik situasjon…att de må flytte fra mamma og pappa… da er det positivt att barna kan og være forberedt på dette.
Mange kan si att det er nok en grunn til att barna blir tatt i fra foreldrene…ja mange ganger…men etter siste tiders belysning om mye urett som er gjort mot barn og foreldre, så det mange mange tilfeller uten noe god grunn i hele tatt….og når man leser enn annen mammas hjertesorg og savn etter sine barn, og mange hundre andre mødre og fedre likedan……hvor de ser sine barns klær, sko, seng, leker, rom osv som daglig er der, men ikke selve barnet…det er absolutt noe som gjør vondt… virkelig vondt… og det samme gjelder barna…hvor vondt har ikke de det….og man kan ikke forstå hvordan noen av de har det, man kan bare tenke seg til det….og føle med de……og bare håpe og tro att det kan bli en forandring i dette landet.
FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK; ‘Huset med de 10 barna ‘
Dette var altså ikke mine ord,men det var overskriften i denne mnd ‘Foreldre& Barn’ – der de tar opp tema ‘smarte tips til ryddigere og reinere hus- og unger som hjelper til.
det er mange mnd siden jeg fikk en koselig mail fra en fri journalist som lurte på hvordan en familie med 10 barn kan ha det ryddig…og om jeg hadde noe tips og råd. Og selvfølgelig Jeg må vel være rette person å spørre…ha ha som har ‘rot på hjernen’…om det er noe som heter det. Uten att det trenger å være noe negativt i det. Klart,bor det 12 personer i huset,vil jo klart det vise og man skal heller ikke være ‘hyper’ på rot,men om det ligger å slenger leker og klær over alt,og ikke minst oppvasken flyter over på kjøkkenbenken OG ingen gidder å gjøre noe med det…ja då kan flere med meg være enig att det er jo sååå mye triveligere å ha det ryddig rundt seg. og med mitt motto …’Ta ting med en gang’- så slipper man å ‘ta igjen’ ting som er ekstra tiltak…
i allefall denne mnd av bladet,kom da ett innlegg om ‘ Tibarnsmamma med rydde regler ‘ egentlig såg hun journalisten ett blogg innlegg jeg hadde skrevet om ‘ Når ti barn hjelper til i huset’- og da ble hun imponert over hvor flinke alle barna her var å hjelpe til og gjøre en innsats i huset. og kontaktet da meg om det. det er og ett par andre innlegg fra andre om rydding/tips/råd m.m i samme bladet.
Vi visste ikke når dette innlegget ville komme i bladet,men jeg synes det var helt topp att de tok det med i Januar,og grunnen er det att det er så mange som skal vaske og rengjøre sååå veldig til jul. Og klart det var helt vanlig før,men i seinere år har alle det så veldig travelt før jul med alt som skal ellers gjøre,og om man då i tillegg skal begynne å vaske ned huset før jul er man totalt utslitt når julen kommer. Men januar derimot er en av årets kjedeligste mnd. Det er kaldt,mørkt og surt og ikke noe spennede skjer i januar…det er liksom en mnd man må puste ut etter alt julekaos mnd før. Og hva passer da ikke mer da enn å ta en ekstra rengjøring …ha ha det er jo noe med nytt år og alt skal begynne med blanke ark,eller starte på nytt… hvorfor ikke rent tak eller vegger…
Men klart dette innlegget handler mest om hverdags gjøremål, og klart lørdag er beste dag for både husvask og sengetøyvask i allefall her i huset,men ang rydding så er noe man må ha gode vaner på og gjøre hver dag. Og som jeg sier i innlegget att det er lurt å starte tidlig å la barna hjelpe til,for da blir det fort en vane,det gir barna ansvar og god læring til en dag de skal stå på egne ben.Man må alltid tenke lenger frem. Synes absloutt det er litt trist att en del ungdommer på 16 år kan fint innrømme att de aldri har redd opp en seng, skiftet sengetøy,vasket gulv eller tatt i en oppvaskemaskin. m.m Da er det klart ikke ungdommens feil,men foreldrene. ‘De skal tidlig krøkes’ heter det…og det er noe som absolutt gjelder barn som er med å gjør noe hjemme. la de få ansvar,oppgaver,rydd sammen og gjør rydding til noe morsomt og positivt,ikke til noe negativt. da blir det ofte ett mas og ett pes.og spesielt i disse dager når mange unge sitter og bruker mye tid til internett og skjerm,er det bare bra å aktivisere de og det er aldri forseint å begynne å lære barn og unge å hjelpe til.
Rydding kan være morsomt det. har man faste plasser å legge ting på,kurver,bokser,skap og skuffer m.m er det lettere både for store og små og legge ting.Og ikke minst det er lettere å ‘finne’ ting igjen når man skal ha det igjen. Og klart når alle er sammen og gjør en innsats på både vask og rydding for eksempel en lørdag, så er det en fin dag å gjøre noe sammen som en belønning seinere. Som å se en familiefilm sammen med popcorn og smågodt, spille ett brettspill, lage god mat m.m Barn trenger ikke noe betaling for å hjelpe til hjemme. Når de selv en dag får hus og hjem hvem skal da gjøre jobben….jo de selv…og det er ingen som betaler de da….Når de bor der og har rom og leker, bruker klær og spiser mat m.m kan de og fint læres opp att de kan og være med å ta del i husarbeidet. Att det er en naturlig ting. Og ikke minst det å hjelpe til og hjelpe mamma og pappa,det er noe veldig positivt. Det å glede andre, gjøre en tjeneste, hjelpe osv vil og returnere tilbake før eller seinere.
Her er mine Rydde tips…har egentlig mange flere, men dette er gode og grunnleggende tips.
Når det står forklare barn og ungdom hvorfor det er viktig å ha det ryddig…. er det viktig for å ikke minst trives, for alle trives så mye mer i ett ryddig og oversiktlig rom ,enn i ett rotete og full kaos rom…og det er både barn og unge enig med. En annen viktig ting er jo att skal man ha en ting,så er det så mye lettere å finne det når man skal ha det…For både barn og unge blir skikkelig sur om de ikke finner noe som de skal ha…hvor er skoleboka mi??? hvor er genseren min???buksa mi? lua, hanskene…osv… “jajaj hadde du lagt klærne og tingene der jeg sa her om dagen, hadde du funnet det med en gang…”
MEN alle lærer.Og igjen må man repetere… ‘gjør ting,legg på plass,ta det…med EN GANG så er det gjort liksom…
Dette innlegget som kom no i ‘Foreldre & barn bladet er grunnet på der vi bodde før ,og i det store huset vi hadde før var det så mye enklere å ha kurver,bokser,skuffer og skap til faste ting. Det var lett å holde rommene ryddig,samme med kjøkken og stue og bad…
Etter vi flyttet og her vi bor no inntil videre,er det langt i fra så stort og romslig,men likevel,tross banankasser og søppelsekker over alt,har vi ting på faste plasser,for det må vi bare ha, ellers blir det fort kaos og rot ja. …vi har en kurv til sokker,til truser m.m fast plass til hansker,sko ,luer og yttertøy, skolesekker og oppe har vi kurver til lego,togbane,div leker m.m Når ting man bruker i hverdagen har faste plasser finner man de fort igjen. Og noen ganger både ang rydding og holde orden på ting så kan man klart lure på om det går ‘inn’ i det hele tatt på barna her…ha ha Men så her en dag når de 4-5 minste var oppe og ned kommer Aron på 6 år ….og gav meg en lapp…og samtidig sa han sååå pliktoppfyllende så mulig det som stod på lappen…
ja…og hva står her da… “Leah og Beni ( altså Benjamin) har rotet på rome”
og så står det en gang til …” Lea og Beni har rotet i sengen” ha ha Og Aron er en gutt som er veldig flink å rydde og hjelpe til og liker veldig godt å ha det ryddig rundt seg. ( hm.hm…er det arvelig mon tro…ha ha ) så han er ofte fortvilet på de to andre småsøskena som gjør ofte stikk imot det mamma har sagt de ikke skal…som å rote med dyner og puter m.m på rommet… men det hadde tydeligvis skjedd no da siden Aron kom og sa i fra og i tillegg dokumenterte det med å skrive det på en lapp…ha ha Men her i huset er barna veldig flinke å hjelpe, det er ikke vanskelig å be de gå verken med søppelet,eller ta oppvasken- de vasker både klær og gulv og tørker støv til den store medalje… og når barna ‘ser’ att det er både ‘naturlig’ og ‘en selvfølge’ i ett hjem att man hjelper til så skjer det og uten mye overtalelse og masing.
og ‘premien’ blir jo da att man slipper å ‘drukne’ i kaos og rot,for det er sååå mye mer ’tiltak ‘ å ta det igjen.
Følg oss gjerne på Facebook , ‘Huset med de 10 Barna’
Da er det gått halan uke siden vi sendte av gårde neststørste jenta her Rebekka til Moldova…det som var garantert årets meningfulle julegave.og dette var noe også Rebekka ville og ønsket. Så her kommer ett lengre foredrag om opplevelsene hun hadde der nede.
De skulle møte på flyplassen på nattestid,for flyet gikk grytidlig om morgenen. Og her i huset ble det ganske så stressende 12 timer før. Rebekka hadde pakket og alt klart på dagtid, det som gjenstod var passet….Jammen det låg jo her bare for noen dager siden.. og alle var sikker på att det låg i ‘den’ skuffen, der låg andre pass….og vi leitet og leitet…hele huset her var innvolvert i leitingen. store og små…og no var det godt att vi bor i ett veldig lite hus…ha ha vi leitet på de mest utenkelige plassene, vi endevendet huset omtrent, men borte var det…t.o.m ute leitet vi…det er næmlig noen små her som noen ganger kan kaste ting ut vinduet…ha ha …Men det var borte vekk…I 12 timer leitet vi,og det nærmet seg avreise til Gardemoen…Vi ringte Gardemoen, og den eneste løsning var å dra dit med en gang ,midt på natta og få ut ett nødpass. Og slik ble det..og heldigvis ordnet det seg,og hun fikk dra.Det hadde vært litt problemer i Moldova med nødpass, men det ordnet seg det og…De skjønte nemlig ikke der nede hva ett nødpass var…ha ha
Her hjemme satt fly entusiasten vår Ruben å kunne følge med på nettet hele flyreisen…
Turen starte med avgang tidlig om morgenen,de mellomlandet og i Wien og derfra videre til Chisinau/Moldova
flyturen…
Det ble lite søvn den dagen på de reisende og når de kom ned ble det middag og rett etterpå skulle de begynne med nedpakking av julegaver og matkasser som de skulle dele ut til fattige familier dagen etter. Så de var godt trøtte.Men en vakker solnedgang møtte de da de kom ned.
Rebekka er i full gang med matkasse pakking…
Det var mange frivillige som og var med på pakkingen,det var vedig kjekt sier Rebekka. De fikk ulike matprodukter som ble pakket i matkasser. som skal holde ca en mnd. Til større familier får de flere matkasser. Det ble pakket litt annerledes til kvinnene i kvinnefengslene. Det var ikke alt som var lov å ta inn der.Så etter en mnd vil frivillige der nede fortsette med utdeling av matkasser til de fattige.
Her skulle Rebekka og de andre i Teamet få bo. Det er ett Barnehus/barnehjem som og er bygget opp av midler for Norge. der mange fattige og noen foreldre løse barn har fått hjelp, hus, hjem og skolegang…Der bor og noen familier.no var det ikke så mange barn der siden de hadde jule ferie og de som hadde noe familie var hjemme der.så da sov de på de rommene. Men det var ellers flere småbarn og mødre der som de i Teamet fikk kontakt med. De leket med barna m.m
Dagen etter var det tidlig opp, og de hadde ett tett program hele dagen. De skulle besøke en landsby med mange fattige familier nær den Romenske grense.og her var det bare skur på skur langs hele veiene…Det var ikke ett eneste ‘normalt’ hus å se…Og ‘normalt’ hus er ett hus som er liksom firkantet,er tett,har tak,vinduer og dører innakt…her var bare falleferdige skur. Med hull i tak,knustevinduer og dører som var fra århundreskifte. Og dette var familiers hjem…Det gikk hest og kjerre i veibanen som ungdommer kjørte.
faktisk ett av de bedre husene som var der. der bodde det en blind dame med sønnen sin. De var veldig fattige.Til de delte de ut kasser, ullsokker .m.m Spesielt denne blinde moren viset stor takknemlighet
Men det var mye falleferdige hjem…og hus som var begynt halvveis å bygget på
Og det vimset løshunder over alt. .
Den blinde moren,teamlederen/tolken i midten og sønnen ytterst…Hun gråt av glede…
Neste besøket gikk videre til ett annet hus, her bodde og en mor og en sønn. Problemet var att sønnen var lam. De var og fattige og teamet gav både matkasse. ullsokker, votter, luer m.m De ble og svært glad og takknemlig.
kjøkkenet deres…ikke akkurat noe ikea kjøkken…
En av de andre dagene fikk vi besøke ett Marked i nærheten av Chisinau. Her kunne man kjøpe med seg suvenirer hjem. Bordet med smykker bestod av ekte diamanter og ekte stein, sølv m.m de steinsmykkene var håndlaget. Noen er så heldig å få selge og ha dette som levebrød.
Deretter dro vi videre til flere fattige hjem. her bodde ett eldre ektepar, fattige, døren taler vel for seg. jeg synes slike gamle slitte dører er sjarmerende, men som sin egen dør foretrekker man absolutt en tett, så ikke vinter og kulde kommer rett inn. Her luktet og såg det veldig ille ut…De hadde det ikke godt der, så her fikk de ett vondt innblikk.
de fikk og matkasse, ullsokker, lue og votter m.m
Neste familie var enda mer spesiell og en veldig sårbar familie. Det besto av 3 barn, alle under 12 år. Begge foreldrene var døde og bestemoren hadde tatt over omsorgen for barna. Minstemann hette Maximus og var bare 11 mnd. Da vi kom dit var de helt alene i hjemmet. Vi fikk gi de gaver vi hadde med og de satte utrolig stor pris på det og var veldig takknemlig. Det triste av alt var att bestemoren var alkoholiker og var mye vekke og hun kom der etterpå godt brisen .hadde det ikke vært for att store broren passet de hadde alt vært enda verre. Og slik er mange familier i Moldova, mye forlatte, ensomme barn,alkoholpåvirket foreldre/familier, mye fattigdom og mye er trist. ‘Det var en glede å få komme der å gi ett lite lysglimt i den triste hverdagen’ sier Rebekka
De har og omtrent hver dag fått være med på julekonserter rundt om i ulike byer. den som rommet mest mennesker var nok i kulturhuset i byes, der var det tusenvis av fattige som fikk komme på gratis julekonsert og etterpå fikk alle utdelt matkasser når de gikk hjem. Samtidig skulle de registrere seg med navn og adresse på en blå lapp, slik att de aller fattigste kunne bli registrert og få oppfølging seinere med mat og klær av frivillige der nede. Så det er ett flott arbeid de driver. Men alt er midler fra frivillige og mesteparten er herifra Norge.
julekonsert
utdeling av matkasser etter hver konsert som holdes i ulike byer/steder.
En av de siste dagene dro de til det eneste Kvinnelige fengselet som finnes i Moldova. Det de først hadde var en minikonsert inni fengselet. Det var ikke tillatt å ta bilder i fengselet. julebudskapet ble og delt til alle fangene til stor glede for mange.Etter konserten gikk de til spisesalen og der delte de ut en pose til hver fange. I posene låg og enten en rumensk eller moldovsk bibel oppi. Mange satt og inne for selvforsvar. De har drept enten mannen eller kjæresten sin pga vold/ mishandling og alkohol og trusler mot både konen og barna over mange mange år. Og når slikt pågår lenge nok orker de ikke mer og dreper… men dette er årets høydepunkt for de innsatte. Att de kommer hver jul,og både myndigheter og fengselbetjener setter og stor pris på dette.
Ellers ble det og tid til både besøk av handicap senteret og gamlehjemmet der nede. her fer i ra handicap senteret.
De fikk begge plasser konfektesker som gaver. Ellers har de alt de trenger til på de her hjemmene. Her har de det veldig godt. Og i Moldova har de ikke slike senter. De som er her kommer fra elendige forhold, der nede sees handicapede på som mennesker uten livets rett. Det samme gjelder de eldre.
på gamle hjemmet fikk teamet en flott julelunch…de vet å stelle godt med de besøkende fra Norge…
På kveldene hadde de samlinger der nede, og en av kveldene fikk Rebekka fortelle hvorfor hun var reist til Moldova. att hun hadde fått reisen i julegave. Og det var noe hun ønsket seg. Hun fortalte og om opplevelser og inntrykk av alt de hadde gjort. både fengselsbesøk, besøk i fattige hjem. Og spesielt familier med små barn, siden hun har flere småsøsken selv…
Også må man bare innse til slutt att uken er forbi, det er så mye de har sett,opplevet, att en kunne lagt til 100 bilder til. og mange sider tekst. Mye fattigdom og elendighet preger land og by. Og Rebekka sitter igjen med mange sterke inntrykk. Hun er utrolig glad og takknemlig for denne turen, att hun fikk være med på dette, oppleve dette. Det har satt sine spor på godt og vondt. det har vært både trist, men og en stor glede å se de fattige bli så glad og takknemlig. Se barna sette så stor uendelig pris på små ting de gav,ting som barn her knapt bryr seg om. man innser hvor utrolig godt vi har det. Det var utrolige kontraster fra det vante her hjemme, enn der. Når man kjørere gjennom ett byggefelt her, så er det fine hus og hager på begge sider, der nede er det og en grusete vei gjennom ett byggefelt, men der står det bare det ene skuret etter det andre bortover, og det er knapt lys i en liten olje lampe. De har ikke råd til strøm. og heller ikke innlagt vann…og hagen er en stor søppelplass. det er mange tanker på vei hjem etter alle opplevelsene. Og en ting er sikkert Turen var absolutt uunnværlig.
Når de var ute om dagene å delte ut matkasser og strikkeklær til de fattige fikk de i teamet med seg lunch. De var vekke hele dagene.og det var mange timer mellom frokost og middagen. Dette bestod lunch pakkene de fikk med av. Men som oftes delte de ut all lunchen til de fattige de møtte …de var så sultne og hadde ingenting. de i teamet klarte alltid å leve med sulten en del timer.
Det var i alle fall noen glade barn her hjemme som ventet på att Rebekka skulle komme hjem for hun skulle nemlig innom Tax freen og kjøpe noe gotteri….Og det satte i alle fall denne karen pris på …ha ha
Følg oss gjerne på Facebook ‘ Huset med de 10 barna ‘
Hele denne uka har begge de store jentene her i Huset vært vekke. Caroline største jenta dro allerede 2.juledag oppover til Bergen. Hun hadde en god stund i forveien ‘booket’ seg jobb og vakter på de to plassene hun jobbet på før hun flyttet nedover her. og det passet veldig bra for det var mye ledige vakter i romjul og nyttår. Og her nede på Østlandet jobbet hun i julen først. Ellers skulle hun og treffe en del venner fra skoletiden. Så tror og Morfar ble glad for en visitt.
Så var det jo nest største jenta Rebekka da som reiste til Moldova. Tror absolutt det er bra att de får en forandring i ny og ne. Og bare det å få komme seg litt vekk, gjøre noe annet, treffe andre m.m er bare bra.
Så då har Mamman her i huset fått være mamma på heltid hele uken. Og det har absolutt de minste settet stor pris på. Skolebarna er jo på skolen hele dagen, så de merker ikke mye forskjell. Men mamma har laget middag og vært der og hjulpet med lekser m.m Og hver kveld har mammen lagt de små, og hver morgen har Mamman stått opp med de, og de har fått være med å kjøre skolebarna på skolen og Pappen ned i Bruktbutikken. For det er Pappen som har måttet være i bruktbutikken dene uken. Og hjemme, ja hva har vi gjort på der? vi har i alle fall Ryddet det vi hadde av jul vekk…De to minste gjorde mesteparten da. Ellers har de hjelpet til å lage middag hver dag, de skreller og skjærer, rører, og dekker bord av og på… Og tar ut og inn av oppvaskemaskin…støvsuge m.m Det er ikke måte på hvor de skal hjelpe til…
selv om det har vært kaldt her…nesten minus 10, så har det vært sol og blå himmel om dagene. Og noen småturer ut hver dag må det bli uansett…litt luft er bare bra.
Men så kom snøen her og, til stor glede…og det ble litt mildere…og aking ble testet ut…og en dag var de to minste å plukket kongler til Mammen…De er jo så fine å pynte med
Kakao med krem har vi og laget…og bare slike små ting er ‘gleder’ i hverdagen.
godt med varm kakao med krem ute…
Og vi har og rukket å bake,og det er jo høydepunkt…og det var skoleboller som skulle lages…
små barn som baker roter veldig, og det går mye mel både på gulvet og på klærne ….og det er ikke alltid det ble boller heller…ha ha men det er jo bare slik det er, det viktigste er att de koser seg med det.
og slik går det med alt sølet…det setter sine spor…ha ha…
og høydepunktet er jo når de lukter ny bakst i huset og skoleboller som er lunka og har fått på både melisglasur og kokos kan nyyytes….heldige oss
mmmmm….kanskje det er noen som kommer til å bake skoleboller i helgen…ha ha
ellers har de og vært med å hentet skolebarna på skolen m.m
Så Tror absolutt de har kost seg denne uka, med bare mammen… og no venter vi i løpet av helgen begge store søstrene hjem igjen….Og kjenner jeg de godt nok, synes nok begge de att det er dumt…..ha ha
Følg oss gjerne på Facebook ‘ Huset med de 10 barna’
Da har vi kommet inn i ett nytt år,og her i huset ble det ikke den store feiringen,men vi måtte jo klart markere att det er ett nytt år.
som tradisjon her i huset,så pleier vi ha en god middag,og det har etter barnas ønsker vært ofte kalkun…så kler barna seg ut, og de går nyttårsbukk. De pleier å synge fine julesanger,og litt gotteri blir det da…ha ha Det er alltid stas.
og siden vi har mange små her i huset,som ikke kan være oppe til midtnatt,så pleier vi tenne noen stjerneskudd,og litt krutt og futt før de tar kvelden. da er de vel fornøyd. De største spiller gjerne ett brettspill sammen,eller ser en julefilm.
Bare ett stjerneskudd er stort…
happy new year…
Og ett nytt år er alltid like spennende. Det er som om man begynner på nytt liksom. Selv om det er ingen forskjell fra den siste dag i desember og den første dag i januar. Men likevel, man vet att 1.januar er liksom startskuddet på noe nytt. Det er lov å både ha drømmer, tro og håp for det nye som ligger foran. det er som att det Gamle året er lagt bak, det er allerede glemt. Og bare en ny åpen vei ligger der klar. Så Egentlig er det helt fantastisk når ett nytt år starter.
Og alle slags folk lager seg ‘forsett’, noen skal trene mer, bli sunne, noen skal bli mer hjelpsomme, snille,de skal spare mer, de skal gjøre ditt og datt eller det og det….rett og slett forandre livsstilen sin…. Og det er jo ikke noe galt å ha gode positive mål, men man ser dessverre att de dabber av etter hvert som dager og mnd går,…. og mot vår og sommer er liksom alt glemt…ha ha og så er det så mange som etter hvert ser att de misslykes, att de ikke klarte det likevel, eller att no ble det ett nederlag igjen…
Her i huset har vi aldri hatt noe ‘forsett’ – og det er klart lov å sette seg mål, det er lov å tro,håpe,drømme osv…og det er klart viktig att ting må kanskje forberedes og planlegges, men att man har hovedfokuset her og nå….å leve i nuet,å la hver dag være en gave,å ta en dag om gangen,å gjøre det gode og positive hver dag både mot seg selv og barn,og familien tror jeg er viktigst. Det er noen bra ord i Bibelen om det der tingene.
– Bekymre deg ikke for Morgen dagen, ‘i DAG hjelper Herren ‘
– Dette er dagen som Herren har gjort, la oss glede og fryde oss
– Dagen i går er forbi,morgendagen har ingen sett, I dag hjelper Herren…
– Herren er Nådig, vi går ikke til Grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Hans trofasthet er stor.
– Hver dag er en stor og rik gave fra Gud,med ny nåde og nye annledninger…
Og bare les dette fantastiske Danske diktet….
‘Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.
Hver dag er igjen et ansvar, et nytt og et hellig krav. Hver aften står hvite stjerner og spør deg hva du gav.
Hver aften står hvite stjerner og blinker i himmeriks by. Hver morgen går Gud over landet og vekker din vilje på ny.’
det som er så flott med å ‘ta’ hver dag, er att om man føler man ikke har gjort det bra nok den dagen, att man ikke har sagt eller gjort det man skulle,att man har dårlig samvittighet for noe .. osv osv…så kan man og lese det flotte verset som står og i Bibelen…Glem det som er bak, strekk deg etter det som er foran.
att man kan glemme den dagen, og heller ta neste dag og man har fått en ny sjangse…og alt kan gjøres bedre….vi har valg hele tiden, noen ganger tar vi rette valg,andre ganger feile valg. vi har og lett for å se på ‘oss’ selv, hvordan ‘vi’ har det, hvor synd det er på ‘meg’-se hvor vanskelig ‘jeg’ har det, se på ‘mine’ problemer……osv
og vi er bare mennesker, vi gjør og sier feil hele tiden, både mot barna våres og mot hverandre. vi snubler og faller,men vi kan reise oss igjen….Man kan få starte på nytt ,glemme, legge ting bak, og rett og slett prøve igjen, Det er noe vi alle kan, og det er noe vi alle klarer, det er det som er tøft,-vi må løfte våres øyner vekk fra ‘meg og mitt’
La årets nyårs forsett bli, ta en dag av gangen, se på hver dag som en sjelden gave, ingenting er en selvfølge, la hver dag bli en skinnende mulighet. La oss heller søke etter å være gode, hjelpe hverandre- gi noen andre en glede, en oppmuntring uten noe overdrivelse, en hilsen, ett smil kan være nok ,og det kan bli en skinnende dag for noen…og livet blir som en sprettball…den returnerer til deg… sår man godhet,så høster man igjen godhet…det man gir det får man…
så la oss heller ‘streve’ og ‘brenne’ for ett slikt nyårs forsett, det vil alle tjene på før eller seinere, det er heller ikke vanskelig, det går på ETT VALG…La det bli en livsstil….Og man kan klare det,om ikke alltid i seg selv, men ved å fokusere på att ‘ I dag Hjelper Herren….
ved hans hjelp er alt mulig !!!!
Kom og over ett annet veldig bra dikt skrevet av en ukjent…men som er så sant så sant….ønsker med dette alle ett godt ‘nyårs forsett’ uansett valg.
EN NY DAG. Jeg har fått en vakker gave.En ny dag som kun er min.Det er opp til meg å velge hva jeg bruker gaven til.
Dagen står der i min dørsprekk,venter på å komme inn.Full av blanke,rene sider med all verdens farger til. Hvordan kan jeg best utnytte denne gaven jeg har fått.
Jeg må velge varme farger,ikke farge arket grått. Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.
Glede mennesker jeg møter.Gi oppmuntring og smil. Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi,har de ting jeg sa og gjorde,trukket opp en sti.
Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen. Ønsket er at du som ser den kan se sporet av en venn….
(ukjent)
FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK: ‘HUSET MED DE 10 BARNA’
Først av alt……Her i huset er vi blitt helt overveldet av en så flott respons på innlegget om vår store ‘juleglede’ som vi fikk på selveste julekvelden….så tusen takk til alle som ville lese den,og tusen takk for alle gode ord…det varmer virkelig…..
Og ‘juleglede’ er absolutt det rette ordet å bruke synes jeg. For det var akkurat det det var… å få gaver fra uventet hold, helt uten noe forventninger var det ingen som kunne tenke en gang. ‘Men det er jo dette julen handler om’ …var det en dame som sa…og sannelig har hun rett
Men ikke nok med det, dagen etter innlegget ble lagt ut ringte en hyggelig journalist fra Drammens Tidende her. Hun hadde lest innlegget og synes dette var no en ekte ‘romjul historie’- så hun ville gjerne ha den med i avisen no i de her juletider. og no på selveste nyårsaften kom det ut.Og som vanlig så er vi imøtekommende vi, og vil ikke være vanskelig på noe måter, ha ha så vi stiller gjerne opp vi…Synes det er flott att de vil dele det videre ut til øslendingene…ha ha det er bare kjekt det….
Så tid og sted ble avtalet. siden vi bor så lite og trangt,er ikke dette lille huset vi leier no ett sted for besøk,så da ble det vårt ‘andre’ hjem da som er bruktbutikken…ha ha men vi hadde stengt,så da passet det veldig fint.
Både journalist og fotograf var på plass. hun synes det var stas å få treffe oss, Alle var der, bare ikke største jenta Caroline. Hun dro til Bergen no i romjulen for hun skulle jobbe. Journalisten bare fyrte løs hun med spørsmål om både oss og den flotte ‘julegleden’ som vi fikk i Julen. og det var en flink journalist som har skrivet ett flott innlegg i avisa om oss.
litt venting ble det jo på barna, noen satt under hele intervjuet, og noen ‘vaset’ ut og inn….(de minste) noen lekte med noen biler på gulvet, og noen av barna fikk spørsmål fra journalisten
Emilie og hunden Jemima…hun måtte jo være med klart…ha ha
Fotografen knipset litt bilder her og der, og tilslutt ble det ett felles bilde av gjengen.
de takket så mye for att vi stillet opp, og det er no vi som skal takke for att de ville kontakte oss,og skrive vår historie i avisa. så tusen takk til både journalist og fotograf.
En liten prat mellom pappen og fotografen når de skulle gå og vi var ferdig…
s-m-i-l
Og samtidig med denne flotte historien og så gode tilbakemeldinger fra mange hold,vil vi ønske alle ett godt og fredfult nyår 2017. Tusen takk for alle som følger oss,det setter vi stor pris på.
Følg oss gjerne på Facebook ‘ Huset med de 10 barna’
Det var overhode ingen tilfeldighet att nest største jenta her i huset, Rebekka på 17 år skulle få absolutt årets meningsfulle julegave. Dette ble en julegave helt utenom det vanlige. Og kanskje mange hadde virkelig hatt både godt av en slik julegave, eller ikke minst mange skulle ønsket seg en slik gave…
Det var Rebekka som fikk årets julegave i år…
Hvilken gave er det vi snakker om…?
Det hele startet slik.
Som de fleste vet, så driver vi en nødhjelpsbutikk, eller en bruktbutikk, der inntektene går til nødhjelp,altså land i østeuropa som Moldova,Albania,Romania,Bulgari m.m Egentlig er det jeg som ble spurt ,og jeg sa ja til å jobbe der frivillig. Men når Pappen her i huset har vært syk, og er fortsatt syk og sykemeldt, så har han heller villet være med meg ned i Bruktbutikken for å snakke med folk og kunder enn å bare være hjemme. Det synes han kan være alt for kjedelig i lengden. så da han har blitt litt mer innvolvert der. Han jobbet og .før han ble syk som nødhjelpsarbeider, der han kjørte lastebil b.l.a rundt i landet og hentet sekker og utstyr som skulle sendes til østeuropa. Så vi kan si att vi brenner for nødhjelp og de nødlidende i land som Moldova, Albania, Romania mfl. vi har og hele veien latt barna her bli inkludert i nødhjelpsarbeidet, og man ser og att de innser og forstår hvor godt vi har det, og att vi kan være med å gjøre en forskjell for andre,både barn og familier som oss. jeg tror og att brenner mamma og pappa for noe, så vil det automatisk smitte over på de andre i familien.vi har og i mange år,lenge før vi bodde her , fulgt med på arbeidet som drives i de her landene, og no til jul har det vært innsamling til matkasser i Moldova. Vi i Bruktbutikken har og denne mnd ,desember ‘øremerket’ inntekten fra bruktbutikken med ‘matkasser’ dit.
Hvert år i juletider reiser og ett team nedover til Moldova og er med på å dele ut de mange tusener av matkasser til fattige familier som er samlet inn. De besøker fengsler,barnehjem,gamlehjem og handicap hjem m.m alt bygget opp av midler fra frivillige i Norge. De er og med på julefeiring som de har der nede. For i Moldova feirer de jul 7.jan. og ikke 24. des som her.De som er med på de her turene får en opplevelse for livet. De får oppleve og se store kontraster fra livet i Norge.Det er enormt mye nød og fattigdom.Det er som om man kommer 100 år tilbake i tid. Falleferdige hjem ,uisolerte hus, der er verken vann eller strøm innlagt,og folk bor i rør og under bygninger. Og ikke minst det er så mange vonde tilfeller barn som har det fælt,hjem og familier som er oppløst, som er fylt av fattigdom og nød…det er uendelig med vonde historier.
og opplevelsen av dette rørere nok hvert ett hjerte….
SÅ – her tidligere før jul ble det reklamert att de som ville, ønsket, kunne, hadde anledning…osv osv kunne melde seg på denne turen, allerede oppi 25 skal dra, og det inkluderer reise ledere og tv team-for de skal filme derifra.
Rebekka sender til meg en sein kveld etter hun har lagt seg ,denne meldingen….
se her mamma!!!
og etterpå like under kommer denne meldingen….
DA bestemte jeg meg….dette skal jeg gjøre hva jeg makter å få realisert, dette skal virkelig Rebekka få være med på. Jeg unner henne virkelig denne turen, og denne opplevelsen. Hun fortjener det virkelig. Hun har valgt å være hjemme med de minste i mange måneder,mens jeg og vi har vært i bruktbutikken, hun har og stilt opp og vil hjelpe i bruktbutikken, vært med på nødlageret, brukt timer på å sortere klær. Og mye mer…Hun brenner og for de nødlidende…..dette må jeg få til…jeg vet hun har hjerte bak det hun gjør….det er ikke bare noe hun har ‘lyst’ til…. Dette skal bli årets julegave…garantert!!!!.
men hvordan i all verden skal jeg skaffe penger til denne biletten??? her er det lite å bidra med sånn tett før jul….og vi har ikke mulighet til å bidra med så mye til en bilett.
Men jeg gir meg ikke så lett
Først meldte jeg henne på turen til kontakten Personen… så skulle hun booke billett. Så begynte jakten på passet….og det fant eldste jenta Caroline til slutt i en kasse…. De må ha ett pass nr for å komme inn i landets fengsler. men uansett må hun ha passet med. Så var det å ta en ringe runde rundt i familien, spørre om besteforeldre, onkler og tanter vil være med å sponse en tur til Rebekka….Det er ikke mange tusener, for det er veldig billig å bo og leve der. men det er no de ‘lappene’ det er…. og så bare få dager før jul hadde vi klart å skrape nok sammen, og biletten ble betalt….jippi
og Rebekka visste ingen verdens ting….jeg tror jeg var mest spent…
vi pakket passet inn i en gaveeske og la ett kort oppi, på e-posten låg kopi av biletten, reisebrev og annen info om dagsplan/reise plan der nede…som hun skulle få…. vi gledet oss mest til å se hennes reaksjon. Tenk att hun skal få være med til Moldova i en alder av 17 år og få se og oppleve fattigdom og nød helt nært innpå seg….og dette er noe hun lenge har ønsket og har hatt lyst til…Att de kan få være med å dele ut matkasser og julegaver, klær m.m til barn og familier som tror alt håp er ute, som ikke ser mer lys i tunnelen, som ikke har noe mer å leve for…..og ikke minst det er jul….og de har ingenting… Og der skal de komme inn i hundrevis av hjem og gi ett håp, ett lys…jeg har bedt henne ta med lomme duker i lomma…de vil hun nok trenge. De skal dele ut sokker, luer og votter som er strikket av frivillige i hele landet her …bare slikt betyr så utrolig mye for de. Jeg kan ikke fatte att det finnes en mer meningsfull gave…..en mer meningsfull opplevelse enn dette….
Det tar ca 6 timer med fly til Moldova…
Det er mye fattigdom og nød i Moldova
vi måtte vente til halv 11 på julekvelden, før Rebekka fikk åpne gaven. Hun skjønte mindre og mindre……..Største jenta Caroline som hadde vært på jobb hele kvelden ville ha med seg ‘årets julegave’ happening…ha ha – hun har og sponset en del med sine arb penger på denne turen til Rebekka, så dette kunne hun ikke gå glipp av…..
vi var alle spent….hvordan ville hun reagere, vi spurte om hun hadde noe anelse, men det hadde hun ikke….
Det ble liggende igjen en gave etter alle andre var åpnet.Den var til Rebekka.
sååååååå….. åpnet hun…skjønte ikke hvorfor passet låg der….så såg hun kortet….så skjønte hun det, men ville ikke lese det…så Ruben leste det…… hun gispet, og gliste fra øre til øre…jeg tror hun ikke helt forstod det…det gikk bare ikke inn….hun kunne nok ikke helt fatte att dette var sant, sånn der og då……… men etter en stund klarte hun å fordøye det…og dagen etter ble det lest nøye både reise brev, info og billett…..hun sjekka opp med Ruben reiseruten med flyet på kartet , hun tenkte på pakkeliste, hun styrte på her og der…ha ha selv om det er mindre enn en uke til de drar….
Tror absolutt hun gleder seg veldig, samtidig som hun er veldig spent. Så tusen takk til de i familien som var med å sponset denne turen på Rebekka, uten deres hjelp hadde det aldri kunne gått…all Takknemlighet. Tror absolutt som jeg skrev i begynnelsen ,så er det nok mange som burde fått seg en slik tur, og spesielt ungdommer i dag. Det hadde absolutt gitt en vekker for mange. og ikke minst. man får både ett ydmykt hjerte og en takknemlig holdning etter en slik opplevelse.hvor godt vi har det.Og dette er virkelig en tur alle her i familien hadde ønsket seg og, men det heter jo att det en har mest lyst på selv skal man gi vekk til andre. Og det blir spennende med rapport og tilbakemelding fra turen.og ikke minst se 17 åringens reaksjoner.
fra fjorårets matkasse utdeling
Følg oss gjene på Facebook ‘Huset med de 10 barna’
Først må vi bare ønske alle en fortsatt fin julefeiring. Her i huset ble det nok en julefeiring vi enda sitter igjen med stor stor takknemlighet….vi er enda målløse og fullstendig overveldet.
Årets julebilde av gjengen her, Største jenta Caroline,har jobbet hele julen,og julaften,så hun er ikke med her på bilde
La oss begynne på begynnelsen. Alle her i huset, både store og små barn har vært fullt forberedt og fult klar over og ikke minst innstilt på att dette vil bli en jul med lite julegaver under juletreet. Og det har de ikke reagert noe på. De er verken storforlangende eller kravstore på noen måter. det er glade for det de får. Vi har selvfølgelig sagt hvorfor det ble slik i år og . Når vi bare har en lav inntekt å leve av , så er det lite til overs. Og det skjønner de godt. så verken vi eller de har forventet så stor gavehaug heller. Og siden vi har hele veien tatt de med og de har vært inkludert i nødhjelpsarbeidet og på forberedelsene til en bruktbutikk der inntektene går til Østeuropa – så er det fullt klar over att det er så mange andre barn, både i Moldova og Abania mfl som har det så mye,mye verre enn oss. Vi er så utrolig heldig som har hverandre, att vi har mat på bordet, få gå på skole, få tak over hode, har klær og dyne …ingenting er en selvfølge. Det er så utrolig mange barn i Østeuropa som bor i en familie med fri flyt av alkohol, det er fordi foreldrene ‘drukner’ sine sorger, sin fattigdom og nød i alkoholen. barn sulter, fryser, og lever i vold og frykt hver eneste dag… ..Når vi får fokuset over på hvor godt vi har det tross alt , faller fort egoismen, og meg og mitt. Da får vi øynene opp for alt vi har og er takknemlig for det og setter pris på det.
Jeg er og en person som er i mot dette overflodssamfunnet, der barn får alt for mye, der barn blir både kravstore og bortskjemt. gavehaugen under juletreet er omtrent like høyt som juletreet. Hvilke signaler gis det til barn…att de får og får og får.. og jo dyrere jo bedre ??? jeg tror ikke det er verken bra eller sunt i lengden… og jeg tror det er de voksne, foreldre som må gi barna de rette verdiene. Og klart ‘Julen er for barna’ sier mange…og det er sant – Men det er derimot ikke sagt att de må få 10 dyre gaver hver… jeg tror tiden og fellesskapet med mamma og pappa er den fineste julegaven til barna. att man bare legger vekk sitt eget og barna får fokuset og oppmerksomheten, å leke sammen,lage middag sammen, spise en lang frokost sammen,spille brettspill, se julefilm,tulle og tøyse, gå på tur m.m det er så mye mer dyrebart enn mange og dyre leker… og siden både vi og barna visste att det ble ikke mange gaver under juletreet ,vil vi heller erstatte det med å ta tid og være og gjøre ting sammen med barna. Og det har vi no sett att det betyr mye for de. og det er viktigere enn gaver.
Årets gave tre – og for å ha 10 barn er ikke denne gavehaugen stort mye å skryte av,men no er det ikke alltid innholdet som teller,men tanken bak.
Men klart gaver er det jo en tradisjon att en gir til hverandre i julen. så det må vi jo ha med. Og tenker man en stund i forveien og tar ting i rykk og napp og over tid så går alt.Men det må være gaver med mening, og gaver man har behov av, og ikke minst noe man ønsker seg. Og det er noe vi legger vekt på her og.
Men hvorfor er vi enda etter flere dager både målløse og overveldet.
Like før jul ringte skolens helsesøster og visste om vår situasjon. Att Pappen her i huset er syk,og har vært det over en tid,att mammen jobber frivillig i en nødhjelpsbutikk,om vår bosituasjon og att vi har mange barn. så ville hun søke komunen om en liten julehilsen til oss…
ååå vi var veldig spent på hva det kunne være,og sa ingen ting til barna,det skulle være en overraskelse. Så kom en tlf en dag ,att vi måtte møte der og der, og kl det og det…. Pappen hentet og beskjed var ,her er en liten julehilsen til dere,og deres barn ,med ønske om en god god jul….
vi var målløse….4 poser med julegaver til barna,ett koselig og fint julebrev med to gavekort som vi kunne kjøpe mat for…..vi var helt overveldet….
koselig julebrev og gavekort…
Men nei du…det stopper ikke her…helt uten noe sammenheng, eller noe forbindelser, så ringer en annen dame i komunen noen dager senere….Hun har hørt Pappen er syk og er operert for kreft i magesekken, og att han har fjernet den, og hun er kreftkordinator og ringer på vegne av kreftforeningen. De har og som praksis å hjelpe og støtte de som har eller har hatt kreft, og spesielt om verken far eller Familien ikke har god økonomi m.m Hun avtaler ett møte med oss bare få dager før jul. Hun får høre syke historien til pappen, og hun kartlegger situasjonen, vil hjelpe Pappen med div støtte m.m
så når hun skal dra ønsker hun på vegne av kreftforeningen i komunen å gi en liten julehilsen til familien…To nye poser med julegaver til barna…….og en korg fylt med mye julegodterier…
Vi er igjen både overveldet og målløse….ååååå tusen tusen hjertelig takk,no vet vi i alle fall att det er noen barn hjemme som vil bli veldig veldig glade…..og ikke minst overrasket.
En korg full av julegodt – og ett ull sokkepar til hver…fantastisk!!!!
Her begynner i allefall vår julaften med att vi dekker fint på til julemiddag,vi kler oss med fine klær, og etter vi har spist julemiddag sammen ,rydder vi av sammen. Først så samles vi til lesing av Juleevangeliet,som de største barna deler på å lese. Det er viktig å lære barna hvorfor vi faktisk feirer jul. så synger vi julesanger før vi begynner på gaveutdeling. Da deler barna på å lese opp…
Alltid like gøyt å lage det koselig og dekke fint på…
En Gutt som venter på att middagen skal bli klar….
flere som venter på middag…
En gutt som er veldig glad for en gave….
og en jente som er glad for noen fine votter hun fikk
Og tro meg. Vi er både heldige og vi har barn som ikke krever stort. De kommer aldri med lange ønskelister, eller krever det og det- eller att de skal og må ha det og det….og så sutrer de om de ikke får det….nei de er fornøyd med det de får. Og når de såg att det var ikke så mange gaver under treet i år,så var det ingen sure miner ,sutring eller klage. Og vi har heller ikke barn som noen trenger synes synd på…våres barn har det de trenger. de har både mat og klær og en mamma og pappa som er glad i hverandre og i de .De har det trygt her,de får all omsorg som de trenger, de har det godt på alle måter, men de har ikke overflod av ting som mange andre har…. men hvorfor skal barn ha det i dag…overflod??? det er nok av overfylte barnerom….. det er samfunnet det som har lagt det til rette slik….kjøpepress, press fra andre barn….reklame…osv osv ….og det er foreldre som må stoppe det…. det er alt for høyt pengebruk i familier rundt om….det er mye bruk og kast…….. her har De og både leker og utstyr, vi har både tv og data og tlf , men vi må dele på det. og vi må ta vare på tingene vi har. Og ikke minst være glad og takknemlig for det vi har.
Men når alle gaver var åpnet, og det ble ca to gaver til hver og noen tre ,så var de bare glad og takknæmlig for det de hadde fått.Det var ting de både behøvde og hadde ønsket seg…SÅ sier Pappen…vi har to overraselser til….
ååååå… hva da …hva da…. ????
Pappen går å henter det vi hadde fått….. og vi fortalte hvorfor,både det fra komunen,og fra kreftforeningen m.m hadde kommet med …
oj,oj,oj…..så heldige vi er,sier en ….
og her var det mange store smil og strålende øyner…. ojojo… Helt fantastisk…
og det var fine gaver ,ca to til hver og noen små fikk tre og det var slikt som brettspill, tøfler,ullsokker,tegnesaker,lego til gutta,og nest størstejenta fikk gavekort på kinobilett. og alle barna fikk ULVANG ull sett,og DET er ikke billig. MEN kjæmpe fine gaver….Og det var noe de var veldig glade for her iallefall….
så igjen…vi er fortsatt overveldet av flotte gaver,selv om kanskje det ikke er så stort i andres øyner, så er det stort for oss….og vi føler heller ikke att dette er noe stakkars oss eller lavmål eller noe slikt, overhode ikke- vi er bare takknemlig vi. Dette glemmer vi ikke med det første nei…..Og det er som Hun kreftkordinatoren sa, ‘dere bor i en fin komune som bryr seg om innbyggerne sine’ …og det er vi så absolutt enig i.For det har vi virkelig fått erfare.
Følg oss gjerne på Facebook : ‘Huset med de 10 barna ‘
Som sagt tidligere har vi vært ganske avslappet med juleforberedelse her. mye skyldes bosituasjonen,men det har og vært ganske full fart når man driver bruktbutikk og mye tid går der. Så noe jule travelt har det ikke vært her.og må nok si att det har vært den mest rolige julefør tid på mange år…man slipper all slags pynting av hus og nedvasking og slikt. Handling har gått over tid og det har vært bare lite julegavehandling – det og over tid….og synes absolutt att folk har det alt for travelt,de stresser litt vel mye ….iallefall her øst, sikkert resten av landet og……..nesten litt ‘gale mathias’ i butikker…tror ikke det er helt sunt det der…tror både gavemengden og mathandlingen er vel overdrevet….og førjulstiden burde ikke være slik…
Her i huset hadde vi iallefall lovet barna både pepperkakebaking og juletrepynting, så det måtte vi jo bare gjøre. Ellers kan fint romjulen der det er mange dager fri for skolebarna ,være dager man kan bake og . Man må ikke ta alt før jul når alle skal ha det så travelt.
så da, rett før julaften, så ble det pepperkakebaking, og de har gledet seg til det. det er liksom årets førjuls happening her i huset. Med julemusikk, juleluer, og pepperkakeduft i huset, så hjelper det godt på julestemningen.Jule tre er og kommet i hus.
Men uken startet først med både avsluttning grøtfest for skolebarna og vi var invitert på skole lunch hos Miriam…da fikk og minstemann være med.koselig med slike ting midt i folks travelhet.
Ett juletre er spennende for en liten Gutt .Dette fine juletreet var ett som stod i klassen til Miriam som hun har vært med å pyntet.
det var mye godt å få på skolelunchen, etterpå var det sjokoladekake, muffins og is…og klassen til Miriam hadde laget fine skåler med hjemmelaget julekaker oppi som de skulle gi til foreldrene.
Det var stas å ha med lillebror på skolebesøk.
dessverre i år rakk vi bare ikke en skogstur for å høgge juletre…så da måtte det bli kjøpegran….men det funker det og…
Leah og Emilie valgte ut ett veldig fint tre…
og så var det bare å dra det med hjem….
og her er det alltid mange barnehender som pynter juletreet.
Så var det Pepperkakebakingen….Alltid like kjekt…
s-m-i-l
dette har de lenge ventet på…liksom høydepunktet i førjuls tiden….
og så er det alltid god hjelp å få med julegave innpakningen. De her julegavene er de som ble sendt i posten og oppover til Bergen og til familie rundt om…det er ikke innholdet som teller, men tanken bak. Synes det kan bli alt for mye av det gode både for små og store, det er ikke bra å ha den holdningen.
her er i alle fall det stille og rolig, og det meste er i all enkelhet klart til jul.
Følg oss gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 10 barna ‘
