vabofamily

 Da er det gått halan  uke siden vi sendte av gårde neststørste jenta her Rebekka til Moldova…det som var garantert årets meningfulle  julegave.og dette var noe også Rebekka ville og ønsket. Så her kommer ett lengre foredrag om opplevelsene hun hadde der nede.

De skulle møte på flyplassen på nattestid,for flyet gikk grytidlig om morgenen. Og her i huset ble det ganske så stressende 12 timer før. Rebekka hadde pakket og alt klart på dagtid, det som gjenstod var passet….Jammen det låg jo her bare for noen dager siden.. og alle var sikker på att det låg i ‘den’ skuffen, der låg andre pass….og vi leitet og leitet…hele huset her var innvolvert i leitingen. store og små…og no var det godt att vi bor i ett veldig lite hus…ha ha  vi leitet på de mest utenkelige plassene, vi endevendet huset omtrent, men borte var det…t.o.m ute leitet vi…det er næmlig noen små her som noen ganger kan kaste ting ut vinduet…ha ha …Men det var borte vekk…I 12 timer leitet vi,og det nærmet seg avreise til Gardemoen…Vi ringte Gardemoen, og den eneste løsning var å dra dit med en gang ,midt på natta og få ut ett nødpass. Og slik ble det..og heldigvis ordnet det seg,og hun fikk dra.Det hadde vært litt problemer i Moldova med nødpass, men det ordnet seg det og…De skjønte nemlig ikke der nede hva ett nødpass var…ha ha

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her hjemme satt fly entusiasten vår Ruben å kunne følge med på nettet hele flyreisen…

Turen starte med avgang tidlig om morgenen,de mellomlandet og i Wien og derfra videre til Chisinau/Moldova

flyturen…

Det ble lite søvn den dagen på de reisende  og når de kom ned ble det middag og rett etterpå skulle de begynne med nedpakking av julegaver og matkasser som de skulle dele ut til fattige familier dagen etter. Så de var godt trøtte.Men en vakker solnedgang møtte de da de kom ned.

Rebekka er i full gang med matkasse pakking…
 

Det var mange frivillige som og var med på pakkingen,det var vedig kjekt sier Rebekka. De fikk ulike matprodukter  som ble pakket i matkasser. som skal holde ca en mnd. Til større familier får de flere matkasser. Det ble pakket litt annerledes til kvinnene i kvinnefengslene. Det var ikke alt som var lov å ta inn der.Så etter en mnd vil frivillige der nede fortsette med utdeling av matkasser til de fattige.

Her skulle Rebekka og de andre i Teamet få bo. Det er ett Barnehus/barnehjem  som og er bygget opp av midler for Norge. der mange fattige og noen foreldre løse barn har fått hjelp, hus, hjem og skolegang…Der bor og noen familier.no var det ikke så mange barn der siden de hadde jule ferie og de som hadde noe familie var hjemme der.så da sov de på de rommene. Men det var ellers flere småbarn og mødre  der som de i Teamet fikk kontakt med. De leket med barna  m.m 
 

Dagen etter var det tidlig opp, og de hadde ett tett program hele dagen. De skulle besøke en landsby med mange fattige familier nær den Romenske grense.og her var det bare skur på skur langs hele veiene…Det var ikke ett eneste ‘normalt’ hus å se…Og ‘normalt’ hus er ett hus som er liksom firkantet,er tett,har tak,vinduer og dører innakt…her var bare falleferdige skur. Med hull i tak,knustevinduer og dører som var fra århundreskifte. Og dette var familiers hjem…Det gikk hest og kjerre i veibanen som ungdommer kjørte.

faktisk ett av de bedre husene som var der. der bodde det en blind dame med sønnen sin. De var veldig fattige.Til de delte de ut kasser, ullsokker .m.m Spesielt denne blinde moren viset stor takknemlighet
 

Men det var mye falleferdige hjem…og hus som var begynt halvveis å bygget på

Og det vimset  løshunder over alt. .

Den blinde moren,teamlederen/tolken i midten og sønnen ytterst…Hun gråt av glede…

Neste besøket gikk videre til ett annet hus, her bodde og en mor og en sønn. Problemet var att sønnen var lam. De var og fattige og teamet gav både matkasse. ullsokker, votter, luer m.m De ble og svært glad og takknemlig.

kjøkkenet deres…ikke akkurat noe ikea kjøkken…

En av de andre dagene  fikk vi besøke ett Marked i nærheten av Chisinau. Her kunne man kjøpe med seg suvenirer hjem. Bordet med smykker bestod av ekte diamanter og ekte stein, sølv m.m  de steinsmykkene var håndlaget. Noen er så heldig å få selge og ha dette som levebrød.

Deretter dro vi videre til flere fattige hjem. her bodde ett eldre ektepar, fattige, døren taler vel for seg. jeg synes slike gamle slitte dører er sjarmerende, men som sin egen dør foretrekker man absolutt en tett, så ikke vinter og kulde kommer rett inn. Her luktet og såg det veldig ille ut…De hadde det ikke godt der, så her fikk de ett vondt innblikk.
 

 de fikk og matkasse, ullsokker, lue og votter m.m

Neste familie var enda mer spesiell og en veldig sårbar familie. Det besto av 3 barn, alle under 12 år. Begge foreldrene var døde og bestemoren hadde tatt over omsorgen for barna. Minstemann hette Maximus og var bare 11 mnd. Da vi kom dit var de helt alene i hjemmet. Vi fikk gi de gaver vi hadde med og de satte utrolig stor pris på det og var veldig takknemlig. Det triste av alt var att bestemoren var alkoholiker og var mye vekke og hun kom der etterpå godt brisen .hadde det ikke vært for att store broren passet de hadde alt vært enda verre. Og slik er mange familier i Moldova, mye forlatte, ensomme barn,alkoholpåvirket foreldre/familier, mye fattigdom og mye er trist. ‘Det var en glede å få komme der å gi ett lite lysglimt i den triste hverdagen’ sier Rebekka

De har og omtrent hver dag fått være med på julekonserter rundt om i ulike byer. den som rommet mest mennesker var nok i  kulturhuset i byes, der var det tusenvis av fattige som fikk komme på gratis julekonsert og etterpå fikk alle utdelt matkasser når de gikk hjem. Samtidig skulle de registrere seg med navn og adresse på en blå lapp, slik att de aller fattigste kunne bli registrert og få oppfølging seinere med mat og klær av frivillige der nede. Så det er ett flott arbeid de driver. Men alt er midler fra frivillige og mesteparten er herifra Norge. 

julekonsert
 

utdeling av matkasser etter hver konsert som holdes i ulike byer/steder.
 

En av de siste dagene dro de til det eneste Kvinnelige fengselet som finnes i Moldova. Det de først hadde var en minikonsert inni fengselet. Det var ikke tillatt å ta bilder i fengselet. julebudskapet ble og delt til alle fangene til stor glede for mange.Etter konserten gikk de til spisesalen og der delte de ut en pose til hver fange. I posene låg og enten en rumensk eller moldovsk bibel oppi. Mange satt og  inne for  selvforsvar. De har drept enten mannen eller kjæresten sin pga vold/ mishandling  og alkohol og trusler mot både konen og barna over mange mange år. Og når slikt pågår lenge nok  orker de ikke mer og dreper… men dette er årets høydepunkt for de innsatte. Att de kommer hver jul,og både myndigheter og fengselbetjener setter og stor pris på dette.

Ellers ble det og tid til både besøk av handicap senteret og gamlehjemmet der nede. her fer i ra handicap senteret.

De fikk begge plasser konfektesker som gaver. Ellers har de alt de trenger til på de her hjemmene. Her har de det veldig godt. Og i Moldova har de ikke slike senter.  De som er her kommer fra elendige forhold, der nede sees handicapede på som mennesker uten livets rett. Det samme gjelder de eldre.

på gamle hjemmet fikk teamet en flott julelunch…de vet å stelle godt med de besøkende fra Norge…
 

På kveldene hadde de samlinger der nede, og en av kveldene fikk Rebekka fortelle hvorfor hun var reist til Moldova. att hun hadde fått reisen i julegave. Og det var noe hun ønsket seg. Hun fortalte og om opplevelser og inntrykk av alt de hadde gjort. både fengselsbesøk, besøk i fattige hjem. Og spesielt familier med små barn, siden hun har flere småsøsken selv…

Også må man bare  innse til slutt att uken er forbi, det er så mye de har sett,opplevet, att en kunne lagt til 100 bilder til. og mange sider tekst. Mye fattigdom og elendighet preger land og by. Og Rebekka  sitter igjen med mange sterke inntrykk. Hun er utrolig glad og takknemlig for denne turen, att hun fikk være med på dette, oppleve dette. Det har satt sine spor på godt og vondt. det har vært både trist, men og en stor glede å se de fattige bli så glad og takknemlig. Se barna sette så stor uendelig pris på små ting de gav,ting som barn her knapt bryr seg om. man innser hvor utrolig godt vi har det. Det var utrolige kontraster fra det vante her hjemme, enn der. Når man kjørere gjennom ett byggefelt her, så er det fine hus og hager på begge sider, der nede er det og en grusete vei gjennom ett byggefelt, men der står det bare det ene skuret etter det andre bortover, og det er knapt lys i en liten olje lampe. De har ikke råd til strøm. og heller ikke innlagt vann…og hagen er en stor søppelplass. det er mange tanker på vei hjem etter alle opplevelsene. Og en ting er sikkert Turen var  absolutt uunnværlig.

Når de var ute om dagene å delte ut matkasser og strikkeklær til de fattige fikk de i teamet med seg lunch. De var vekke hele dagene.og det var mange timer mellom frokost og middagen. Dette bestod lunch pakkene de fikk med av. Men som oftes delte de ut all lunchen til de fattige de møtte …de var så sultne og hadde ingenting. de i teamet klarte alltid å leve med sulten en del timer.
 

Det var i alle fall noen glade barn her hjemme som ventet på att Rebekka skulle komme hjem for hun skulle nemlig innom Tax freen  og kjøpe noe gotteri….Og det satte i alle fall denne karen pris på …ha ha

Følg oss gjerne på Facebook ‘ Huset med de 10 barna ‘
 

Hele denne uka har begge de store jentene her i Huset vært vekke. Caroline største jenta dro allerede 2.juledag oppover til Bergen. Hun hadde en god stund i forveien ‘booket’ seg jobb og vakter på de to plassene hun jobbet på før hun flyttet nedover her. og det passet veldig bra for det var mye ledige vakter i romjul og nyttår. Og her nede på Østlandet  jobbet hun i julen først. Ellers skulle hun og treffe en del venner fra skoletiden. Så tror og Morfar ble glad for en visitt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så var det jo nest største jenta Rebekka da som reiste til Moldova. Tror absolutt det er bra att de får en forandring i ny og ne. Og bare det å få komme seg litt vekk, gjøre noe annet, treffe andre m.m er bare bra.

Så då har Mamman her i huset fått være mamma på heltid hele uken. Og det har absolutt de minste settet stor pris på. Skolebarna er jo på skolen hele dagen, så de merker ikke mye forskjell. Men mamma har laget middag og vært der og hjulpet med lekser m.m Og hver kveld har mammen lagt de små, og hver morgen har Mamman stått opp med de, og de har fått være med å kjøre skolebarna på skolen og Pappen ned i Bruktbutikken. For det er Pappen som har måttet være i bruktbutikken dene uken. Og hjemme, ja hva har vi gjort på der? vi har i alle fall Ryddet det vi hadde av jul vekk…De to minste gjorde mesteparten da. Ellers har de hjelpet til å lage middag hver dag, de skreller og skjærer, rører, og dekker bord av og på… Og tar ut og inn av oppvaskemaskin…støvsuge m.m Det er ikke måte på hvor de skal hjelpe til…

selv om det har vært kaldt her…nesten minus 10, så har det vært sol og blå himmel om dagene. Og noen småturer ut hver dag må det bli uansett…litt luft er bare bra.

Men så kom snøen her og, til stor glede…og det ble litt mildere…og aking ble testet ut…og en dag var de to minste å plukket kongler til Mammen…De er jo så fine å pynte med

Kakao med krem har vi og laget…og bare slike små ting  er ‘gleder’ i hverdagen.

godt med varm kakao med krem ute…

Og vi har og rukket å bake,og det er jo høydepunkt…og det var skoleboller som skulle lages…

små barn som baker roter veldig, og det går mye mel både på gulvet og på klærne ….og det er ikke alltid det ble boller heller…ha ha men det er  jo bare  slik det er, det viktigste er att de koser seg med det.
 

og slik går det med alt sølet…det setter sine spor…ha ha…
 

og høydepunktet er jo når de lukter ny bakst i huset  og skoleboller som er lunka og har fått på både melisglasur og kokos kan nyyytes….heldige oss
 

mmmmm….kanskje det er noen som kommer til å bake skoleboller i helgen…ha ha
 

ellers har de og vært med  å hentet skolebarna på skolen m.m

Så Tror absolutt de har kost seg denne uka, med bare mammen… og no venter vi i løpet av helgen begge store søstrene hjem igjen….Og kjenner jeg de godt nok, synes nok begge de att det er dumt…..ha ha

Følg oss gjerne på Facebook ‘ Huset med de 10 barna’

Da har vi kommet inn i  ett nytt år,og  her i huset ble det ikke den store feiringen,men vi måtte jo klart markere att det er ett nytt år.

som tradisjon her i huset,så pleier vi ha en god middag,og det har etter barnas ønsker vært ofte kalkun…så kler barna seg ut, og de går nyttårsbukk. De pleier å synge fine julesanger,og litt gotteri blir det da…ha ha  Det er alltid stas.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

og siden vi har mange små her i huset,som ikke kan være oppe til midtnatt,så pleier vi tenne noen stjerneskudd,og litt krutt og futt før de tar kvelden. da er de vel fornøyd. De største spiller gjerne ett brettspill sammen,eller ser en julefilm.

Bare ett stjerneskudd er stort…

happy new year…

Og ett nytt år er alltid like spennende. Det er som om man begynner på nytt liksom. Selv om det er ingen forskjell fra den siste dag i desember og den første dag  i januar. Men likevel, man vet att 1.januar er liksom startskuddet på noe nytt. Det er lov å både ha drømmer, tro og håp for det nye som ligger foran. det er som att det Gamle året er lagt bak, det er allerede glemt. Og bare en ny åpen vei ligger der klar. Så Egentlig er det helt fantastisk når ett nytt år starter.

Og alle slags folk lager seg ‘forsett’, noen skal trene mer, bli sunne, noen skal bli mer hjelpsomme, snille,de skal spare mer, de skal gjøre ditt og datt eller det og det….rett og slett forandre livsstilen sin…. Og det er jo ikke noe galt å ha gode positive mål, men man ser dessverre att de dabber av etter hvert som dager og mnd går,…. og mot vår og sommer er liksom alt glemt…ha ha  og så er det så mange som etter hvert ser att de misslykes, att de ikke klarte det likevel, eller att no ble det ett nederlag  igjen…

Her i huset har vi aldri hatt noe ‘forsett’ – og det er klart lov å sette seg mål, det er lov å tro,håpe,drømme osv…og det er klart viktig att ting må kanskje forberedes og planlegges, men att man har hovedfokuset her og nå….å leve i nuet,å la hver dag være en gave,å ta en dag om gangen,å gjøre det gode og positive hver dag både mot seg selv og barn,og familien tror jeg er viktigst. Det er noen bra ord i Bibelen om det der tingene.

 –  Bekymre deg ikke for Morgen dagen, ‘i DAG hjelper Herren ‘

 –  Dette er dagen som Herren har gjort, la oss glede og fryde oss 

 –  Dagen i går er forbi,morgendagen har ingen sett, I dag hjelper Herren…

   –  Herren er Nådig, vi går ikke til Grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver  morgen. Hans trofasthet er stor.

 –  Hver dag er en stor og rik gave fra Gud,med ny nåde og nye annledninger…

Og  bare les dette fantastiske Danske diktet….

‘Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.
Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.

Hver dag er igjen et ansvar, et nytt og et hellig krav.
Hver aften står hvite stjerner og spør deg hva du gav.

Hver aften står hvite stjerner og blinker i himmeriks by.
Hver morgen går Gud over landet og vekker din vilje på ny.’

det som er så flott med å ‘ta’ hver dag, er att om man føler man ikke har gjort det bra nok den dagen, att man ikke har sagt eller gjort det man skulle,att man har dårlig samvittighet for noe .. osv osv…så kan man  og lese det flotte verset som står og i Bibelen…Glem det som er bak, strekk deg etter det som er foran.

att man kan glemme den dagen, og heller ta neste dag og man har fått en ny sjangse…og alt kan gjøres bedre….vi har valg hele tiden, noen ganger tar vi rette valg,andre ganger feile valg. vi har og lett for å se på ‘oss’ selv, hvordan ‘vi’ har det, hvor synd det er på ‘meg’-se hvor vanskelig ‘jeg’ har det, se på ‘mine’ problemer……osv

og vi er bare mennesker, vi gjør og sier feil hele tiden, både mot barna våres og mot hverandre. vi snubler og faller,men vi kan reise oss igjen….Man kan  få starte på nytt ,glemme, legge ting bak, og rett og slett prøve igjen, Det er noe vi alle kan, og det er noe vi alle klarer, det er det som er tøft,-vi må løfte våres øyner vekk fra ‘meg og mitt’

La årets nyårs forsett  bli, ta en dag av gangen, se på hver dag som en sjelden gave, ingenting er en selvfølge, la hver dag bli en skinnende mulighet. La oss heller søke etter å være gode, hjelpe hverandre- gi noen andre en glede, en oppmuntring uten noe overdrivelse, en hilsen, ett smil kan være nok ,og det kan bli en skinnende dag for noen…og livet blir som en sprettball…den returnerer til deg… sår man godhet,så høster man igjen godhet…det man gir det får man…

så la oss heller ‘streve’ og ‘brenne’ for  ett slikt nyårs forsett, det vil alle tjene på før eller seinere, det er heller ikke vanskelig, det går på ETT VALG…La det bli en livsstil….Og man kan klare det,om ikke alltid i seg selv, men ved å fokusere på att ‘ I dag Hjelper Herren….

ved hans hjelp er alt mulig !!!!

Kom og over ett annet veldig bra dikt skrevet av en ukjent…men som er så sant så sant….ønsker med dette alle ett godt ‘nyårs forsett’ uansett valg.

EN NY DAG.

Jeg har fått en vakker gave.En ny dag som kun er
min.Det er opp til meg å velge hva jeg bruker gaven
til.

Dagen står der i min dørsprekk,venter på å komme
inn.Full av blanke,rene sider med all verdens farger til.
Hvordan kan jeg best utnytte denne gaven jeg har fått.

Jeg må velge varme farger,ikke farge arket grått.
Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.

Glede mennesker jeg møter.Gi oppmuntring og smil.
Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi,har de
ting jeg sa og gjorde,trukket opp en sti.

Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen.
Ønsket er at du som ser den kan se sporet av en
venn….

(ukjent)

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK: ‘HUSET MED DE  10 BARNA’

 ‘Dette ble overskriften vi fant i  Dagens avis i dag……’Overraskende gavedryss til Tibarnsfamilie…’

Men  hvordan havnet denne historien i Drammens tidende….i dag ????

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Først av alt……Her i huset er vi blitt helt  overveldet av en så flott respons på innlegget om vår store ‘juleglede’ som vi fikk på selveste julekvelden….så tusen takk til alle som ville lese den,og tusen takk for alle gode ord…det varmer virkelig…..

Og ‘juleglede’ er absolutt det rette ordet å bruke synes jeg. For det var akkurat det det var… å få gaver fra uventet hold, helt uten noe forventninger var det ingen som kunne tenke en gang. ‘Men det er jo dette julen handler om’ …var det en dame som sa…og sannelig har hun rett

Men ikke nok med det, dagen etter innlegget ble lagt ut ringte en hyggelig journalist fra Drammens Tidende her. Hun hadde lest innlegget og synes dette var no en ekte ‘romjul historie’- så hun ville gjerne ha den med i avisen no i de her juletider. og no på selveste nyårsaften kom det ut.Og som vanlig så er vi imøtekommende vi, og vil ikke være vanskelig på noe måter, ha ha  så vi stiller gjerne opp vi…Synes det er flott att de vil dele det videre ut til øslendingene…ha ha  det er bare kjekt det….

Så tid og sted ble avtalet. siden vi bor så lite og trangt,er ikke dette lille huset vi leier no ett sted for besøk,så da ble det vårt ‘andre’ hjem da som er bruktbutikken…ha ha  men vi hadde stengt,så da passet det veldig fint.

Både journalist og fotograf var på plass. hun synes det var stas å få treffe oss, Alle var der, bare ikke største jenta Caroline. Hun dro til Bergen no i romjulen for hun skulle jobbe.   Journalisten  bare fyrte løs hun med spørsmål om både oss og den flotte ‘julegleden’ som vi fikk i Julen. og det var en flink journalist som har skrivet ett flott innlegg i avisa om oss.

litt venting ble det jo på barna, noen satt under hele intervjuet, og noen ‘vaset’ ut og inn….(de minste)  noen lekte med noen biler på gulvet, og noen av barna fikk spørsmål fra journalisten

Emilie og hunden Jemima…hun måtte jo være med klart…ha ha

Fotografen knipset litt bilder her og der, og tilslutt ble det ett felles bilde av gjengen.

de takket så mye for att vi stillet opp, og det er no vi som skal takke for att de ville kontakte oss,og skrive vår historie i avisa. så tusen takk til både journalist og fotograf.

En liten prat mellom pappen og fotografen når de skulle gå og vi var ferdig…

 s-m-i-l

Og samtidig med denne flotte historien og så gode tilbakemeldinger fra mange hold,vil vi ønske alle ett godt og fredfult nyår 2017. Tusen takk for alle som følger oss,det setter vi stor pris på.

Følg oss gjerne på Facebook ‘ Huset med de 10 barna’

Det var overhode ingen tilfeldighet att nest største jenta her i huset,  Rebekka på 17 år skulle få absolutt årets meningsfulle julegave. Dette ble en julegave helt utenom det vanlige. Og kanskje mange hadde virkelig hatt både godt av en slik julegave, eller ikke minst mange skulle ønsket seg en slik gave…

Det var Rebekka som fikk årets julegave i år…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvilken gave er det vi snakker om…?

Det hele startet slik.

Som de fleste vet, så driver vi en nødhjelpsbutikk, eller en bruktbutikk, der inntektene går til nødhjelp,altså land i østeuropa som Moldova,Albania,Romania,Bulgari m.m   Egentlig er det jeg som ble spurt ,og jeg sa ja til å jobbe der frivillig. Men når Pappen her i huset har vært syk, og er fortsatt syk og sykemeldt, så har han heller villet være med meg ned i Bruktbutikken for å snakke med folk og kunder  enn å bare være hjemme. Det synes han kan være alt for kjedelig i lengden. så da han har blitt litt  mer innvolvert der. Han jobbet og .før han ble syk som nødhjelpsarbeider, der han kjørte lastebil b.l.a rundt i landet og hentet sekker og utstyr som skulle sendes til østeuropa. Så vi kan si att vi brenner for nødhjelp og de nødlidende i land som Moldova, Albania, Romania mfl. vi har og hele veien latt barna her bli inkludert i  nødhjelpsarbeidet, og man ser og att de innser og forstår hvor godt vi har det, og att vi kan være med å gjøre en forskjell for andre,både barn og familier som oss. jeg tror og att brenner mamma og pappa for noe, så vil det automatisk smitte over på de andre i familien.vi har og i mange år,lenge før vi bodde her , fulgt med på  arbeidet som drives i de her landene, og no til jul har det vært innsamling til matkasser i Moldova. Vi i Bruktbutikken har og denne mnd ,desember ‘øremerket’ inntekten fra bruktbutikken med ‘matkasser’ dit.

Hvert år i juletider reiser og ett team nedover til Moldova og er med på å dele ut de mange tusener av matkasser til fattige familier som er samlet inn. De besøker fengsler,barnehjem,gamlehjem og handicap hjem m.m alt bygget opp av midler fra frivillige i Norge.  De er og med på julefeiring som de har der nede. For i Moldova feirer de jul 7.jan. og ikke 24. des som her.De som er med på de her turene får en opplevelse for livet. De får oppleve og se store kontraster fra livet i Norge.Det er enormt mye nød og fattigdom.Det er som om man kommer 100 år tilbake i tid. Falleferdige hjem ,uisolerte hus, der er verken vann eller strøm innlagt,og folk bor i rør og under bygninger. Og ikke minst det er så mange vonde tilfeller barn som har det fælt,hjem og familier som er oppløst, som er fylt av fattigdom og nød…det er uendelig med vonde historier.

og opplevelsen av dette rørere nok hvert ett hjerte….

SÅ – her tidligere før jul ble det reklamert att de som ville, ønsket, kunne, hadde anledning…osv osv kunne melde seg på denne turen, allerede oppi 25 skal dra, og det inkluderer reise ledere og tv team-for de skal filme derifra.

Rebekka sender til meg  en sein kveld etter hun har lagt seg ,denne meldingen….

se her mamma!!!

og etterpå like under kommer denne meldingen….

DA bestemte jeg meg….dette skal jeg gjøre hva jeg makter å få realisert, dette skal virkelig Rebekka få være med på. Jeg unner henne virkelig denne turen, og denne opplevelsen. Hun fortjener det virkelig. Hun har valgt å være hjemme med de minste i mange måneder,mens jeg og vi har vært i bruktbutikken, hun har og stilt opp og vil hjelpe i bruktbutikken, vært med på nødlageret, brukt timer på å sortere klær. Og mye mer…Hun brenner og for de nødlidende…..dette må jeg få til…jeg vet hun har hjerte bak det hun gjør….det er ikke bare noe hun har ‘lyst’ til….   Dette skal bli årets julegave…garantert!!!!.

men hvordan i all verden skal jeg skaffe penger til denne biletten??? her er det lite å bidra med sånn tett før jul….og vi har ikke mulighet til å bidra med så mye til en bilett.

Men jeg gir meg ikke så lett

Først meldte jeg henne på turen til kontakten Personen… så skulle hun booke billett. Så begynte jakten på passet….og det fant eldste jenta Caroline til slutt i en kasse…. De må ha ett pass nr for å komme inn i landets fengsler. men uansett må hun ha passet med. Så var det å ta en ringe runde rundt i familien, spørre om besteforeldre, onkler og tanter vil være med å sponse en tur til Rebekka….Det er ikke mange tusener, for det er veldig billig å bo og leve der. men det er no de ‘lappene’ det er…. og så bare få dager før jul hadde vi klart å skrape nok sammen, og biletten ble betalt….jippi

og Rebekka visste ingen verdens ting….jeg tror jeg var mest spent…

vi pakket passet inn i en gaveeske og la ett kort oppi, på e-posten låg  kopi av biletten, reisebrev og annen info om dagsplan/reise plan der nede…som hun skulle få…. vi gledet oss mest til å se hennes reaksjon. Tenk att hun skal få være med til Moldova i en alder av 17 år og få se og oppleve fattigdom og nød helt nært innpå seg….og dette er noe hun lenge har ønsket og har hatt lyst til…Att de kan få være med å dele ut matkasser og julegaver, klær m.m til barn og familier som tror alt håp er ute, som ikke ser mer lys i tunnelen, som ikke har noe mer å leve for…..og ikke minst det er jul….og de har ingenting… Og der skal de komme inn i hundrevis av hjem og gi ett håp, ett lys…jeg har bedt henne ta med  lomme duker i lomma…de vil hun nok trenge. De skal dele ut sokker, luer og votter som er strikket av frivillige i hele landet her …bare slikt betyr så utrolig  mye for de. Jeg kan ikke fatte att det finnes en mer meningsfull gave…..en mer meningsfull opplevelse enn dette….

Det tar ca 6 timer med fly til Moldova…

Det er mye fattigdom og nød i Moldova

vi måtte vente til halv 11 på julekvelden, før Rebekka fikk åpne gaven. Hun skjønte mindre og mindre……..Største jenta Caroline som hadde vært på jobb hele kvelden ville ha med seg ‘årets julegave’ happening…ha ha  – hun har og sponset en del med sine arb penger på denne turen til Rebekka, så dette kunne hun ikke gå glipp av…..

vi var alle spent….hvordan ville hun reagere, vi spurte om hun hadde noe anelse, men det hadde hun ikke….

Det ble liggende igjen en gave etter alle andre var åpnet.Den var til Rebekka.

sååååååå….. åpnet hun…skjønte ikke hvorfor passet låg der….så såg hun kortet….så skjønte hun det, men ville ikke lese det…så Ruben leste det…… hun gispet, og gliste fra øre til øre…jeg tror hun ikke helt forstod det…det gikk bare ikke inn….hun kunne nok ikke helt fatte att dette var sant, sånn der og då……… men etter en stund klarte hun å fordøye det…og dagen etter ble det lest nøye både reise brev, info og billett…..hun sjekka opp med Ruben reiseruten med flyet på kartet , hun tenkte på pakkeliste, hun styrte på her og der…ha ha selv om det er mindre enn en uke til de drar….

Tror absolutt hun gleder seg veldig, samtidig som hun er veldig spent. Så tusen takk til de i familien som var med å sponset denne turen på Rebekka, uten deres hjelp hadde det aldri kunne gått…all Takknemlighet. Tror absolutt som jeg skrev i begynnelsen ,så er det nok mange som burde fått seg en slik tur, og spesielt ungdommer i dag. Det hadde absolutt gitt en vekker for mange. og ikke minst. man får både ett ydmykt hjerte og en takknemlig holdning etter en slik opplevelse.hvor godt vi har det.Og dette er virkelig en tur alle her i familien hadde ønsket seg og, men det heter jo att det en har mest lyst på selv skal man gi vekk til andre. Og det blir spennende med rapport og tilbakemelding fra turen.og ikke minst se 17 åringens reaksjoner.

fra fjorårets matkasse utdeling

Følg oss gjene på Facebook ‘Huset med de 10 barna’ 

. 

Først må vi bare ønske alle en fortsatt fin julefeiring. Her i huset ble det nok en julefeiring vi enda sitter igjen med stor stor takknemlighet….vi er enda målløse og fullstendig overveldet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Årets julebilde av gjengen her, Største jenta Caroline,har jobbet hele julen,og julaften,så hun er ikke med her på bilde

La oss begynne på begynnelsen. Alle her i huset, både store og små barn har vært fullt forberedt og fult klar over og ikke minst innstilt på att dette vil bli en jul med lite julegaver under juletreet. Og det har de ikke reagert noe på. De er verken storforlangende  eller kravstore på noen måter. det er glade for det de får. Vi har selvfølgelig sagt hvorfor det ble slik i år og . Når vi bare har en lav inntekt å leve av , så er det lite til overs. Og det skjønner de godt. så verken vi eller de  har  forventet så stor gavehaug heller.  Og siden vi har hele veien tatt de med og de har vært inkludert i nødhjelpsarbeidet og på forberedelsene til en bruktbutikk der inntektene går til Østeuropa – så er det fullt klar over att det er så mange andre barn, både i Moldova og Abania mfl som har det så mye,mye verre enn oss. Vi er så utrolig heldig som har hverandre, att vi har mat på bordet, få gå på skole, få tak over hode, har klær og dyne …ingenting er en selvfølge. Det er så utrolig mange barn i Østeuropa  som bor i en familie med fri flyt av alkohol, det er fordi foreldrene ‘drukner’ sine sorger, sin fattigdom og nød i alkoholen. barn sulter, fryser, og lever i vold og frykt hver eneste dag… ..Når vi får fokuset over på hvor godt vi har det tross alt , faller fort egoismen, og meg og mitt. Da får vi øynene opp for alt vi har og er takknemlig for det og setter pris på det.

Jeg er og en person som er i mot dette overflodssamfunnet, der barn får alt for mye, der barn blir både kravstore og bortskjemt. gavehaugen under juletreet er omtrent like høyt som juletreet. Hvilke signaler gis det til barn…att de får og får og får.. og jo dyrere jo bedre ??? jeg tror ikke det er verken bra eller sunt i lengden… og jeg tror det er de voksne, foreldre som må gi barna de rette verdiene. Og klart ‘Julen er for barna’ sier mange…og det er sant – Men det er derimot ikke sagt att de må få 10 dyre gaver hver… jeg tror tiden og fellesskapet med mamma og pappa er den fineste julegaven til barna. att man bare legger vekk sitt eget og barna får fokuset og oppmerksomheten, å leke sammen,lage middag sammen, spise en lang frokost sammen,spille brettspill, se julefilm,tulle og tøyse, gå på tur m.m  det er så mye mer dyrebart enn mange og dyre leker… og siden både vi og barna visste att det ble ikke mange gaver under juletreet ,vil vi heller erstatte det med å ta tid og være og gjøre ting sammen med barna. Og det har vi no sett att det betyr mye for de. og det er viktigere enn gaver.

Årets gave tre – og for å ha 10 barn er ikke denne gavehaugen stort mye å skryte av,men no er det ikke alltid innholdet som teller,men tanken bak. 

Men klart gaver er det jo en tradisjon att en gir til hverandre i julen. så det må vi jo ha med. Og tenker man en stund i forveien og tar ting i rykk og napp og over tid så går alt.Men det må være gaver med mening, og gaver man har behov av, og ikke minst noe man ønsker seg. Og det er noe vi legger vekt på her og.

Men hvorfor er vi enda etter flere dager både målløse og overveldet.

Like før jul ringte skolens helsesøster og visste om vår situasjon. Att Pappen her i huset er syk,og har vært det over en tid,att mammen jobber frivillig i en nødhjelpsbutikk,om vår bosituasjon og att vi har mange barn. så ville hun søke komunen om en liten julehilsen til  oss…

ååå vi var veldig spent på hva det kunne være,og sa ingen ting til barna,det skulle være en overraskelse. Så kom en tlf en dag ,att vi måtte møte der og der, og kl det og det…. Pappen hentet og beskjed var ,her er en liten julehilsen til dere,og deres barn ,med ønske om en god god jul….

vi var målløse….4 poser med julegaver til barna,ett koselig og fint julebrev med  to gavekort som vi kunne kjøpe mat for…..vi var helt overveldet….

koselig julebrev og gavekort…

Men nei du…det stopper ikke her…helt uten noe sammenheng, eller noe forbindelser, så ringer en annen dame i komunen noen dager senere….Hun har hørt Pappen er syk og er operert for kreft i magesekken, og att han  har fjernet den, og hun er kreftkordinator og ringer på vegne av kreftforeningen. De har og som praksis å hjelpe og støtte de som har eller har hatt kreft, og spesielt om  verken far eller Familien ikke har god økonomi  m.m  Hun avtaler ett møte med oss bare få dager før jul. Hun får høre syke historien til pappen, og hun  kartlegger situasjonen, vil hjelpe Pappen med div støtte m.m 

så  når hun skal dra ønsker hun på vegne av kreftforeningen i komunen å gi en liten julehilsen til familien…To nye poser med julegaver til barna…….og en korg fylt med mye julegodterier…

Vi er igjen både overveldet og målløse….ååååå tusen tusen hjertelig takk,no vet vi i alle fall att det er noen barn hjemme som vil bli veldig veldig glade…..og ikke minst overrasket.

En korg full av julegodt – og ett ull sokkepar til hver…fantastisk!!!!

Her begynner i allefall vår julaften med att vi dekker fint på til julemiddag,vi kler oss med fine klær, og etter vi har spist julemiddag sammen ,rydder vi av  sammen.  Først så  samles vi  til lesing av Juleevangeliet,som de største barna deler på å lese. Det er viktig å lære barna hvorfor vi faktisk feirer jul. så synger vi julesanger før vi begynner på gaveutdeling. Da deler barna på å lese opp…

Alltid like gøyt å lage det koselig og dekke fint på…

En Gutt som venter på att middagen skal bli klar….

flere som venter på middag…

En gutt som er veldig glad for en gave….

og en jente som er glad for noen fine votter hun fikk

Og tro meg. Vi er både heldige og vi har barn som ikke krever stort. De kommer aldri med lange ønskelister, eller  krever det og det- eller att de  skal og må  ha det og det….og så sutrer de om de ikke får det….nei de er fornøyd med det de får. Og når de såg att det var ikke så mange gaver under treet i år,så var det ingen sure miner ,sutring eller klage. Og vi har heller ikke barn som noen trenger synes synd på…våres barn har det de trenger. de har både mat og klær og en mamma og pappa som er glad i hverandre og i de .De har det trygt her,de får all omsorg som de trenger, de har det godt på alle måter, men de har ikke overflod av ting som mange andre har…. men hvorfor skal barn ha det i dag…overflod??? det er nok av overfylte barnerom….. det er samfunnet det som har lagt det til rette slik….kjøpepress, press fra andre barn….reklame…osv osv ….og det er foreldre som må stoppe det…. det er alt for høyt pengebruk i familier rundt om….det er mye bruk og kast…….. her har De og både leker og utstyr, vi har både tv og data og tlf , men vi må dele på det. og vi må ta vare på tingene vi har. Og ikke minst være glad og takknemlig for det vi har.

Men når alle gaver var åpnet, og det ble ca to  gaver  til hver og noen tre ,så var de bare glad og takknæmlig for det de hadde fått.Det var ting de både behøvde og hadde ønsket seg…SÅ sier Pappen…vi har to overraselser til….

ååååå… hva da …hva da…. ????

Pappen går å henter det vi hadde fått….. og vi fortalte hvorfor,både det fra komunen,og fra kreftforeningen m.m  hadde kommet med …

oj,oj,oj…..så heldige vi er,sier en ….

og her var det mange store smil og strålende øyner…. ojojo… Helt fantastisk…

og det var fine gaver ,ca to til hver og noen små fikk tre og det var slikt som  brettspill, tøfler,ullsokker,tegnesaker,lego til gutta,og nest størstejenta fikk gavekort på kinobilett. og alle barna fikk ULVANG  ull sett,og DET er ikke billig. MEN kjæmpe fine gaver….Og det var noe de var veldig glade for her iallefall….

så igjen…vi er fortsatt overveldet av flotte gaver,selv om kanskje det ikke er så stort i andres øyner, så er det stort for oss….og vi føler heller ikke att dette er noe stakkars oss eller lavmål eller noe slikt, overhode ikke- vi er bare takknemlig vi. Dette glemmer vi ikke med det første nei…..Og det er som Hun kreftkordinatoren sa, ‘dere bor i en fin komune som bryr seg om innbyggerne sine’ …og det er vi så absolutt enig i.For det har vi virkelig fått erfare.

Følg oss gjerne på Facebook : ‘Huset med de 10 barna ‘

Som sagt tidligere har vi vært ganske avslappet med juleforberedelse her. mye skyldes bosituasjonen,men det har og vært ganske full fart når man driver bruktbutikk og mye tid går der. Så noe jule travelt har det ikke vært her.og må nok si att det har vært den mest rolige julefør tid på mange år…man slipper all slags pynting av hus og nedvasking og slikt. Handling har gått over tid og det har vært bare lite julegavehandling – det og over tid….og synes absolutt att folk har det alt for travelt,de stresser litt vel mye ….iallefall her øst, sikkert resten av landet og……..nesten litt ‘gale mathias’ i butikker…tror ikke det er helt sunt det der…tror både gavemengden og mathandlingen er vel overdrevet….og førjulstiden burde ikke være slik…

Her i huset hadde vi iallefall lovet barna  både pepperkakebaking og juletrepynting, så det måtte vi jo bare gjøre. Ellers kan fint romjulen der det er mange dager fri for skolebarna ,være dager man kan bake og . Man må ikke ta alt før jul når alle skal ha det så travelt. 

så da, rett før julaften, så ble det pepperkakebaking, og de har gledet seg til det. det er liksom årets førjuls happening her i huset. Med julemusikk, juleluer, og pepperkakeduft i huset, så hjelper det godt på julestemningen.Jule tre er og kommet i hus.

Men uken startet først med både avsluttning grøtfest for skolebarna og vi var invitert på skole lunch hos Miriam…da fikk og minstemann være med.koselig med slike ting midt i folks travelhet.

Ett juletre er spennende for en liten Gutt .Dette fine  juletreet var ett som stod i  klassen  til Miriam som hun har vært med å pyntet.

det var mye godt å få på skolelunchen, etterpå var det sjokoladekake, muffins og is…og klassen til Miriam hadde laget fine skåler med hjemmelaget julekaker oppi som de skulle gi til foreldrene.

Det var stas å ha med lillebror på skolebesøk.

dessverre i år rakk vi bare ikke en skogstur for å høgge juletre…så da måtte det bli kjøpegran….men det funker det og…

Leah og Emilie valgte ut ett veldig fint tre…

og så var det bare å dra det med hjem….

og her er det alltid mange barnehender som pynter juletreet.

Så var det Pepperkakebakingen….Alltid like kjekt…

s-m-i-l

dette har de lenge ventet på…liksom høydepunktet i førjuls tiden….

og så er det alltid god hjelp å få med julegave innpakningen. De her julegavene er de som ble sendt i posten og oppover til Bergen og til familie rundt om…det er ikke innholdet som teller, men tanken bak. Synes det kan bli alt for mye av det gode både for små og store, det er ikke bra å ha den holdningen.

her er i alle fall det stille og rolig, og det meste er i all enkelhet klart til jul.

Følg oss gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 10 barna ‘

ALTSÅ dette ble overskriften som ble  laget av en hyggelig ‘hjemmet’ journalist. ” Familien Vabø’s Lykkeoppskrift……

Så Pr. no i butikkene før jul  finnes en historie om oss i siste ‘Hjemmet’ ukebladet. Så om det er en interesse for noe å lese det, så er det bare løp og kjøp som gjelder…ha ha 

Det er i salg no.

Det hele begynte den gang jeg kom i ‘Drammens Tidende’ her øst for Bruktbutikken, det var ett innlegg som ble skrevet om ‘tibarnsmoren og mor godhjerta’-          Det var da en journalist fra ukebladet  ‘Hjemmet’ som kom over denne flotte omtalen det stod i avisen… Dette synes altså denne journalisten hørtes ganske interessant  ut,og tok kontakt…og vi ønsker jo alle velkommen vi, så hun tok med seg en fotograf og kom til bruktbutikken en dag vi hadde stengt. Hun hadde så veldig lyst å skrive en repotasje  i ‘Hjemmet’ om oss. Ikke spesielt om att jeg jobbet frivillig i en bruktbutikk, men å ha så mange barn, om hvordan det er, og om samhold barn mellom m.m Og så dukket det jo opp både att vi hadde flyttet nedover for å gjøre noe annet, att Pappen i huset ble syk, ja var omtrent dødssyk osv osv….

og vi vil jo ikke være vanskelige eller uhøflige, men hyggelige og imøtekommende, så vi fortalte gjerne vår historie vi da…og hun var jo veldig imponert da, om hvordan vi takler alt dette…Men alt bygger jo selvklart på en tro og ett håp…og det er utrolig hva man kan klare bare ved de to nøkkelordene.

En titt inni bladet….

Journalisten er visst veldig glad i både bruktbutikker og bruktfunn ,så hun kjøpte flere ting hun før hun dro igjen.

Må vel si att det var vel mye bra skrevet i den artikkelen da…liksom litt for bra…haha…men det er jo ikke våres ord eller tekst, men journalistens da, og når hun var både positiv og samtidig veldig imponert over alt……ja da ble det nok en artikkel utifra det.

så journalist besøket tok noen timer, og det ble en del bilder både her og der fra fotografen, noen helt ok og andre mindre bra…ha ha 

Fotografens bilde….

Rebekka og de to minste…

Som alltid med fotografer så er det mye venting….

Men poenget vårt med å være med på denne reportasjen er å viderformidle ulike verdier. att å være bekymret hjelper lite og ingen verdens ting. att det er godt å ha en tro, en tro på Gud,det er trygt og godt gjennom utfordringer og stormer som møter en i livet. Att det trenger ikke være noe negativt å få mange barn, selv i en verden som har store og høye krav og forventninger. de er en gave og stor velsignelse.ikke ett problem.Att man aldri må gi opp verken håpet eller drømmen. Att det å følge hjertet er viktigst. Det vil man få igjen for før eller seinere. Att lykke og rikdom i livet er verken penger eller verdier på ting, men noe mye mer meningsfylt og verdifullt. og ikke minst være takknemlig hver dag for det man har. og ikke minst å få være med å gjøre noe meningsfullt, ikke bare gå å ‘surre’ vekk livet, men våge å satse, å gjøre ‘noe’, tross att omstendigheter kan se umulige eller vanskelige ut.og tror vi fikk formidlet det og gjennom reportasjen.

Det var veldig koselig att journalisten tok kontakt med oss og ville skrive vår historie pr.i dag. Så tusen takk til henne for det.og Tusen takk til Hjemmet som ville trykke vår historie. 

Det ble mye bilder og ikke alltid like lett att alle ser rett frem..haha.

FØLG OSS GJERNE  PÅ FACEBOOK ;’Huset med de 10 barna’

Da ble omsider sistemann ,men og minstemann Benjamin blitt 3 år,og bursdagene her i huset  er no  ferdig for i år. Tror nok att den lille gutten skjønte att han hadde bursdag ,for han fikk både kake,pakke og sang fra de andre her i gjengen,men att han skjønte han ble 3 år,selv om vi sa det mange ganger tro jeg ikke helt gikk inn.så sånn sett forsto han ikke alt tross 3 år….Men det er arti’ å se hvor stor forskjell det er på de ulike aldrene og de ulike barna og. Likevel er de ganske lik…ha ha  de er no bare glad og fornøyd med det som er.Selv om det er dårlig med både bursdagsselskaper og besøk av store og små ,så krever de lite på den fronten.Men en dag med oppmerksomhet hjelper på det.så får vi heller ta igjen bursdagsselskapene etter hvert.Denne karen krever veldig lite,og er en stort sett glad og fornøyd liten gutt.Men han vet absolutt hva han vil altså…ha ha 

Og no er de fleste i huset mye bedre,men litt hosting og harking henger igjen enda.Men denne karen er no ganske oppegående iallefall…Og han liker godt å bli tatt bilde av,og smiler fint når vi sier  ‘s-m-i-i-l…    ha ha 

Hipp hurra og gratulere så mye med 3 år – Go’ gutten vår Benjamin,du er vår lille sjarmør og vi er veldig glad i deg. 

og pakke må vi selvfølgelig ha med bursdagsbarn i hus…og denne gangen var det  Joachim som kom med gaven…de er noen luringer begge to…

å Pakke liker Benjamin å få…for det er jo alltid spennende…

det er flere minusgrader her og kaldt,så vi får heller bare gå inn å åpne pakken….

åååå lurer veldig på hva som er inni her da….

og så må vi selvfølgelig ha kake med 3 lys på….og den kaka var gutten her stolt over…Marengskake/pavalova med masse krem/vaniljekrem og bær på…. Det liker han veldig godt.

ååå så må jo bursdagsgutten prøve å blåse ut lysa,noe som gikk veldig fint…han klarte det…ha ha 

og så må jo man selvfølgelig smake på kaken….mmmmm den falt absolutt i smak,og med 9 andre barn som høgg innpå med kake,ble den ikke vanskelig å bli kvitt… ikke denne kaka i allefall.

det var iallefall en fornøyd gutt som la seg etterhvert,lite vitende att han er ett år eldre enn dagen før…ha ha 

Og selv om han no har blitt 3 år og begynner å bli stor gutt,der han prater og forteller og spør om alt mulig hele dagen,og er til tider vel mye veslevoksen ha ha,så vil han fortsatt være minstemann !!!

Følg oss gjerne på facebook ; ‘ Huset med de 10 barna’

Ja her er siste innspurten før jul….og da tenker mange att det er siste innspurten der alt skal ordnes til jul…julevask, julebakst, julegaver, julekort  m.m. Men neida på den fronten er det helt rolig….men her i huset er det siste innspurten for de to siste bursdagene dette året, og da har alle 12 i familien hatt bursdag. Denne mnd vi har kommet til har de to minste bursdag,og selvfølgelig måtte de komme sånn rett før jul…ha ha… men men slikt kan jo man ikke bestemme….ha ha…men det går så fint så….med litt planlegging og tilrettelegging går det så fint så. Så først ut er det minstejenta i huset  Leah som vi har feiret vel feiret og feiret…….

Men først tenk att hun allerede har blitt 5 år…det er faktisk ganske rart, hun har liksom alltid vært den lille jenta i huset, og lillesøster, og det er jo hun selvfølgelig enda,og de vokser til de små og…selv om man ønsker e var små så mye lenger.Det er en stor jente som egentlig er stor og høy for alderen, for hun er like høy som en 1.klassing. Men likevel hun er nok ikke så stor på innsiden. Så hun må modnes enda mer før skolestart neste høst !! så 5 åringer er både store og små samtidig, og det kan nok være frustrerende for de, Men det er en fin alder der hun forstår mye mer, og man kan forklare ting. Men det er og en aldre de tester ut mye, og ikke mist finne ut og spørre om mye…Men hvordan ellers kan de vite ting…??? Ha ha så spørre må de….Hun er heller ikke en typisk jente som kan sitte skrive og tegne. Det er hun veldig lite interessert i, men det får vi øve mer på utpå nyåret. Men hun elsker å hjelpe med å bake, sitte å male og leire og perle….Ellers er hun nok en mer ‘guttete’ type, som elsker å leke med biler, bygge lego, være ute å klatre og er lite pysete,er nok mer tøff ja.. Men kan absolutt skyldes att hun har de siste 3 årene hatt en lillebror, og de  leker mye sammen, og han elsker biler, å bygge m.m og man kan og se den andre veien att minstemann liker å leke med dukker for det gjør Leah og noen ganger.De påvirker hverandre så absolutt.

Men så var det dette med feiring da. På dagtid er i alle fall bruktbutikken åpen , men litt kake ble i alle fall laget ,og planene var litt kake og gave etter middag når alle var kommet hjem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men no er det  desverre mange dårlige i huset for tiden her…mange som hoster og nyser, har feber og de fleste skolebarna har vært hjemme i tur og orden pga feber og forkjølelse.Og slik er jo det når man er mange i familien og man bor tett innpå hverandre. Men vi klager ikke av den grunn…og det går jo over.

Men Leah har vært litt tufsete de siste dager, men så skulle hun selvfølgelig bli dårligere på selve bursdagen…med feber og forkjølelse…så hun sloknet ganske tidlig og orket ikke verken kake eller noe…og det gjorde og flere andre. Så da bare utsatte vi hele kakespisingen .

Men litt på dagen sånn før hun ble feber dårlig rakk vi i alle fall en liten foto shoot av Leah…og det ble hun med på…tross hosting og harking innimellom. Hun hadde jo bursdag da…det skulle alle vite og det var hun og stolt over…ha ha og ropte gjerne om noen gikk forbi…’Jeg har bursdag i dag…!!! og klart det er viktig med litt selv opphøyelse..ha ha

‘ hei du…se hit da…’

‘ mamma’- se så søt jeg er da….’

en tøyse jente er hun og…og kan både danse og hoppe…

Men kaken var hun stolt over. Hun hadde bestemt att hun ville ha marsipan kake, og slik ble det. Hun ville og ha popcornkake og pizza til middag. Men dessverre ikke noe fikk hun spist på bursdagen…men hun tok det igjen dager etter…så kake ble det på jenta og alle de andre.

-blååååås-

og pakke fikk hun og den ble hun glad for …

Tross att det ble lite og ingen feiring for 5 åringen, så er det tatt igjen, og egentlig brydde hun ikke seg så mye om det heller .Når man er ikke i form og er dårlig,så har man ikke lyst til noe annet enn å ligge med dyna over.

  no holder vi på med å forberede  ny kake til minste mann,så får vi håpe att i alle fall  noen her i huset blir bedre etter hvert,og ikke minst  minstemann, for han har ikke vært i form han heller…

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : ‘HUSET MED DE 10 BARNA’