Det var overhode ingen tilfeldighet att nest største jenta her i huset,  Rebekka på 17 år skulle få absolutt årets meningsfulle julegave. Dette ble en julegave helt utenom det vanlige. Og kanskje mange hadde virkelig hatt både godt av en slik julegave, eller ikke minst mange skulle ønsket seg en slik gave…

Det var Rebekka som fikk årets julegave i år…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvilken gave er det vi snakker om…?

Det hele startet slik.

Som de fleste vet, så driver vi en nødhjelpsbutikk, eller en bruktbutikk, der inntektene går til nødhjelp,altså land i østeuropa som Moldova,Albania,Romania,Bulgari m.m   Egentlig er det jeg som ble spurt ,og jeg sa ja til å jobbe der frivillig. Men når Pappen her i huset har vært syk, og er fortsatt syk og sykemeldt, så har han heller villet være med meg ned i Bruktbutikken for å snakke med folk og kunder  enn å bare være hjemme. Det synes han kan være alt for kjedelig i lengden. så da han har blitt litt  mer innvolvert der. Han jobbet og .før han ble syk som nødhjelpsarbeider, der han kjørte lastebil b.l.a rundt i landet og hentet sekker og utstyr som skulle sendes til østeuropa. Så vi kan si att vi brenner for nødhjelp og de nødlidende i land som Moldova, Albania, Romania mfl. vi har og hele veien latt barna her bli inkludert i  nødhjelpsarbeidet, og man ser og att de innser og forstår hvor godt vi har det, og att vi kan være med å gjøre en forskjell for andre,både barn og familier som oss. jeg tror og att brenner mamma og pappa for noe, så vil det automatisk smitte over på de andre i familien.vi har og i mange år,lenge før vi bodde her , fulgt med på  arbeidet som drives i de her landene, og no til jul har det vært innsamling til matkasser i Moldova. Vi i Bruktbutikken har og denne mnd ,desember ‘øremerket’ inntekten fra bruktbutikken med ‘matkasser’ dit.

Hvert år i juletider reiser og ett team nedover til Moldova og er med på å dele ut de mange tusener av matkasser til fattige familier som er samlet inn. De besøker fengsler,barnehjem,gamlehjem og handicap hjem m.m alt bygget opp av midler fra frivillige i Norge.  De er og med på julefeiring som de har der nede. For i Moldova feirer de jul 7.jan. og ikke 24. des som her.De som er med på de her turene får en opplevelse for livet. De får oppleve og se store kontraster fra livet i Norge.Det er enormt mye nød og fattigdom.Det er som om man kommer 100 år tilbake i tid. Falleferdige hjem ,uisolerte hus, der er verken vann eller strøm innlagt,og folk bor i rør og under bygninger. Og ikke minst det er så mange vonde tilfeller barn som har det fælt,hjem og familier som er oppløst, som er fylt av fattigdom og nød…det er uendelig med vonde historier.

og opplevelsen av dette rørere nok hvert ett hjerte….

SÅ – her tidligere før jul ble det reklamert att de som ville, ønsket, kunne, hadde anledning…osv osv kunne melde seg på denne turen, allerede oppi 25 skal dra, og det inkluderer reise ledere og tv team-for de skal filme derifra.

Rebekka sender til meg  en sein kveld etter hun har lagt seg ,denne meldingen….

se her mamma!!!

og etterpå like under kommer denne meldingen….

DA bestemte jeg meg….dette skal jeg gjøre hva jeg makter å få realisert, dette skal virkelig Rebekka få være med på. Jeg unner henne virkelig denne turen, og denne opplevelsen. Hun fortjener det virkelig. Hun har valgt å være hjemme med de minste i mange måneder,mens jeg og vi har vært i bruktbutikken, hun har og stilt opp og vil hjelpe i bruktbutikken, vært med på nødlageret, brukt timer på å sortere klær. Og mye mer…Hun brenner og for de nødlidende…..dette må jeg få til…jeg vet hun har hjerte bak det hun gjør….det er ikke bare noe hun har ‘lyst’ til….   Dette skal bli årets julegave…garantert!!!!.

men hvordan i all verden skal jeg skaffe penger til denne biletten??? her er det lite å bidra med sånn tett før jul….og vi har ikke mulighet til å bidra med så mye til en bilett.

Men jeg gir meg ikke så lett

Først meldte jeg henne på turen til kontakten Personen… så skulle hun booke billett. Så begynte jakten på passet….og det fant eldste jenta Caroline til slutt i en kasse…. De må ha ett pass nr for å komme inn i landets fengsler. men uansett må hun ha passet med. Så var det å ta en ringe runde rundt i familien, spørre om besteforeldre, onkler og tanter vil være med å sponse en tur til Rebekka….Det er ikke mange tusener, for det er veldig billig å bo og leve der. men det er no de ‘lappene’ det er…. og så bare få dager før jul hadde vi klart å skrape nok sammen, og biletten ble betalt….jippi

og Rebekka visste ingen verdens ting….jeg tror jeg var mest spent…

vi pakket passet inn i en gaveeske og la ett kort oppi, på e-posten låg  kopi av biletten, reisebrev og annen info om dagsplan/reise plan der nede…som hun skulle få…. vi gledet oss mest til å se hennes reaksjon. Tenk att hun skal få være med til Moldova i en alder av 17 år og få se og oppleve fattigdom og nød helt nært innpå seg….og dette er noe hun lenge har ønsket og har hatt lyst til…Att de kan få være med å dele ut matkasser og julegaver, klær m.m til barn og familier som tror alt håp er ute, som ikke ser mer lys i tunnelen, som ikke har noe mer å leve for…..og ikke minst det er jul….og de har ingenting… Og der skal de komme inn i hundrevis av hjem og gi ett håp, ett lys…jeg har bedt henne ta med  lomme duker i lomma…de vil hun nok trenge. De skal dele ut sokker, luer og votter som er strikket av frivillige i hele landet her …bare slikt betyr så utrolig  mye for de. Jeg kan ikke fatte att det finnes en mer meningsfull gave…..en mer meningsfull opplevelse enn dette….

Det tar ca 6 timer med fly til Moldova…

Det er mye fattigdom og nød i Moldova

vi måtte vente til halv 11 på julekvelden, før Rebekka fikk åpne gaven. Hun skjønte mindre og mindre……..Største jenta Caroline som hadde vært på jobb hele kvelden ville ha med seg ‘årets julegave’ happening…ha ha  – hun har og sponset en del med sine arb penger på denne turen til Rebekka, så dette kunne hun ikke gå glipp av…..

vi var alle spent….hvordan ville hun reagere, vi spurte om hun hadde noe anelse, men det hadde hun ikke….

Det ble liggende igjen en gave etter alle andre var åpnet.Den var til Rebekka.

sååååååå….. åpnet hun…skjønte ikke hvorfor passet låg der….så såg hun kortet….så skjønte hun det, men ville ikke lese det…så Ruben leste det…… hun gispet, og gliste fra øre til øre…jeg tror hun ikke helt forstod det…det gikk bare ikke inn….hun kunne nok ikke helt fatte att dette var sant, sånn der og då……… men etter en stund klarte hun å fordøye det…og dagen etter ble det lest nøye både reise brev, info og billett…..hun sjekka opp med Ruben reiseruten med flyet på kartet , hun tenkte på pakkeliste, hun styrte på her og der…ha ha selv om det er mindre enn en uke til de drar….

Tror absolutt hun gleder seg veldig, samtidig som hun er veldig spent. Så tusen takk til de i familien som var med å sponset denne turen på Rebekka, uten deres hjelp hadde det aldri kunne gått…all Takknemlighet. Tror absolutt som jeg skrev i begynnelsen ,så er det nok mange som burde fått seg en slik tur, og spesielt ungdommer i dag. Det hadde absolutt gitt en vekker for mange. og ikke minst. man får både ett ydmykt hjerte og en takknemlig holdning etter en slik opplevelse.hvor godt vi har det.Og dette er virkelig en tur alle her i familien hadde ønsket seg og, men det heter jo att det en har mest lyst på selv skal man gi vekk til andre. Og det blir spennende med rapport og tilbakemelding fra turen.og ikke minst se 17 åringens reaksjoner.

fra fjorårets matkasse utdeling

Følg oss gjene på Facebook ‘Huset med de 10 barna’ 

.