Vi hadde altså sett frem til,iallefall en liten stund, til å se på en eiendom/bolig  som vi virkelig kunne tenke oss. Den ligger og i en kommune som dessverre har den regelen at for å få startlån av kommunen må du ha bodd der i 2 år. Og det er jo så typisk,at når vi endelig kommer over en eiendom som er egnet for oss både i forhold til plass/beliggenhet,størrelse,pris og ikke minst at vi liker den,så er det liksom det samme som stenger og det er det økonomiske. Og som vi har sagt før så vokser ikke slike eiendommer på trær. Og når vi i tillegg hadde en mulighet til å få startlån av kommunen,så er dette en kommune som og har denne 2 års regelen. Så utrolig kjedelig. Jeg snakket med vedkommende som hadde med dette her en dag her i uken,men det var en lite hyggelig dame som overhode ikke var imøtekommende på telefonen. Noen ganger lurer jo man på om de er lei jobben,for den jobben de har, ligger under serviceyrket og de bør virkelig være litt serviceinnstilt iallefall. Nei alt var umulig,alt var så vanskelig,ingenting ditt og null datt. Hadde de hatt en service knapp etter den samtalen hadde de  fått en tilbakemelding på et stort surt ansikt. Men,men vi kan jo ikke gi opp av den grunn. Så vi hadde uansett hvor sur denne damen var,hadde vi  planer om å kikke på den eiendommen likevel. Jeg hadde iallefall gledet meg  til det for det er jo noe med de her mødrene,damene,kvinnene at hus og hjem er liksom noe de er opptatt av og ønsker å skape. Man ser jo godt i et hjem om det bor en dame der eller en ensom ungkar.. ha-ha    Så jeg må jo si at nå føler jeg at det er på høy tid å få et hjem til familien der en kan lande og slå seg ned for en tid. Det er vel noe som er nedlagt i en og sånn er det bare liksom.

Denne gangen var det noen flere barn som ville være med enn sist vi var på visning,men noen ville være igjen for det hadde kommet mer snø her,solen skinte og de hadde planer om å være ute å ake. Det var litt å kjøre,så vi ville bli vekke noen timer. Vi dro vi andre og var spent på hvordan denne eiendommen så ut i virkeligheten.Det er jo som oftes bedre,iallefall etter det vi har erfart etter mange visninger.Solen skinte,og det var et strålende vær.

 

 

 

 

 

litt av huset vi hadde planer om å se på

 

 

 

Vi skulle snart svinge av videre en annen vei,men pappen skulle bare finne en bensinstasjon å fylle på litt diesel først. På en lang strekning i ca 70 km/t hørte vi plutselig et dunk. Det kom under bilen,og vi trodde først det kunne være en isklump som spratt oppunder bilen for så å havne uti grøften. Men plutselig lyste noen lamper  fremme i dash bordet og rattet ble fryktelig tungt å styre. Her var  det noe riv ruskende galt. Vi fikk stoppet ganske umiddelbart på neste innkjørsel for å se hva det kunne være. En av de store gutta var med og han og pappen måtte ut for å sjekke under panseret. Og der ser de problemet. Viftereimen på bilen hadde hoppet av,og et lager hadde altså falt av på veien, og det var altså  det som laget den dunkelyden under bilen. Å nei så dumt. Da stod vi der da for dette kunne man ikke kjøre med videre.

Vi fikk ringt Naf,og han sa at det var ikke så ofte de hjalp biler som plutselig mistet viftereimen,men det er slikt som kan skje ja.

Men bilen måtte på verksted for å få både ny viftereim og nytt lager. De og vi håpet og på at ikke dynamoen hadde røket for da kunne det bli klart mye dyrere.

 

 

Vi måtte vente en stund før NAF kom,da var det bare å være ute å hoppe og danse litt på veien. Leah var ute å hoppet mens de to minste lå og sov i bilen.

 

 

 

Og så endelig kom slepebilen for å hente oss,og då våknet Benjamin etter en liten lur. Dette var klart spennende for en 5 åring å få med seg.

 

 

 

 

Så da ble det dårlig med visning på oss. Det ble heller venting,for deretter slepes oppå lasteplanen og returnere til verkstedet.  Så utrolig  kjedelig altså,hvorfor skulle den bare plutselig ryke der og da på veien liksom?  Men hva kan man gjøre? Ikke så mye nei. Så denne turen ble overhode ikke slik vi hadde tenkt. Benjamin var sikker på at no var det noen andre som kom før oss som ville få huset. Vi kom jo for seint og misset det. Heldigvis så er det ikke førstemann til mølla prinsippet,men klart den som blar opp og legger inn bud den vil jo og få det.Sånn er det. Uansett så må vi og ha noe å slå i bordet med.  Så vi dro mer eller mindre litt skuffet tilbake da. Jajja vi fikk oss i allefall en tur på lasteplanet,det er jo ikke alle som får oppleve.

 

Det var jo ikke så verst da å få sitte oppå lasteplanen på vei tilbake. Det gynget en del da,ellers gikk turen fint.

 

 

Vi hoppet av underveis,for NAF skulle videre til verkstedet og sette i fra seg bilen der.

 

 

 

 

Og så kom telefonen fra verkstedet da, de måtte skifte både lager,reim og dynamo,så totalt ville utgiftene komme på ca 10 000 kr. ja sånn er det,det er dyrt med bil.Så i dag var det et like fint vær og da kunne vi gå ned til butikken ,eller de minste satt i akebrett og ble dradd. Det synes de var stas .

 

 

 

 

 

 

Men så tikket meldingen  inn underveis at det hadde kommet bud på huset og etter en budrunde mellom to personer ble huset solgt til en veldig fin pris. akk ja,det var skikkelig dumt.Men jammen var de heldig de som fikk eiendommen.Men sånn er det,det hjelper lite å gi opp,vi får bare stå på videre vi. Det er ikke annet valg,en gang må det bli vår tur.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 barna ‘

 

Det kom en hyggelig telefon her en dag. Egentlig så er det noen ganger vanskelig for andre som ikke kjenner oss eller vet hvem vi er å få tak på oss via telefon. Grunnen er at de store barna her som har egne telefoner står og på pappen sitt navn. Det er for å få et rimeligere familie abonnement via tlf selskapet. Og er det da noen som skal leitet etter telefon nr til Vabø på internett så kommer det opp flere tlf nr.  Vedkommende som altså ringte hit her en dag hadde prøvd å kontakte oss via både det ene etter det andre nummeret på de store barna. Men det er ikke alltid like lett da siden de store barna er på skolen og der har de sine telefoner i mobilhotell. Så da ser ikke de hvem som har kontaktet eller sendt melding før skoledagen er slutt. Men heldigvis hadde vedkommende prøvd alle de ulike tlf nummerne og til slutt kom jo hun til pappen sitt. Da tenkte jo vi at dette måtte vel være viktig da.

Det var altså Nrk som ville kontakte oss. Og det var jo klart veldig hyggelig og ikke noe hverdagskost. Det var altså  Nrk P1, radioen som tok kontakt. Tidligere på dagen hadde altså de siste nyheter kommet ut  fra statisk sentralbyrå at det er rekordlavt fruktbarhet tall her i landet,og det har aldri vært målet så lavt som nå noen gang. Klart politikere var veldig urolig for dette. De tenker på fremtiden,hvem som skal bygge videre dette landet, bli gode samfunns arbeidere,ledere og styrere m.m  Og så er det jo mange ulike meninger da om hvorfor det er så lavt. Kvinner i dagens samfunn venter lenger med å få barn. De yngre  kvinner vil nok ta en utdannelse først,få en stabil inntekt,jobb,finne den rette osv før de stifter familie. Og da kan det ta tid. At de som allerede har et eller to barn ikke ønsker flere er det og ulike grunner for. Uansett hadde jo statsministeren oppfordret i nyttårs talen at nordmenn måtte få flere barn. Nettopp pga lave fødselstall og usikker fremtid i forhold til b.l.a arbeidskraft m.m og  om de her tallene vil fortsette å synke eller bli der de er i dag.

 

 

Det siste fra statistisk sentralbyrå

 

 

 

 

 

Nrk hadde iallefall planer om å ta dette opp i radioprogrammet ‘her og nå’ som de har hver dag på ettermiddagen på P1. Men så ønsket de samtidig å ta kontakt med noen som altså gikk mot strømmen og gjorde noe for å få fødselstallene opp. Så de hadde søkt på google og funnet altså vår familie,at vi og hadde tidligere vært i Bergens Tidene ang. et lignende tema i fjor. De hadde og sett oss i Nordhordland Avis (lokal avis der vi bodde tidligere) for snart 4 år siden. Så de fikk da omsider tak på oss der en positiv dame var veldig interessert og gira på å få et lite intervju om dette tema som hun kunne sende samme dag på radioprogrammet ‘her og nå’.

 

 

Når man ikke fysisk kan komme i studioet hos Radioen ,så bruker man denne løsningen…det ble som å snakke i studio,super lyd.

 

 

 

Joda klart jeg kunne stille og si noen ord. Jeg ‘brenner’ litt for dette tema og. At samfunnet,folk,politikere m.m bør respektere de familier som faktisk velger å bryte utav et a4 samfunn og få flere barn en gjennomsnittet,som velger å skille seg ut og tenke annerledes. At det er rom for de som velger mange barn og uten å få mange fordommer og negativitet for det. For det er  desverre noe som finnes enda.

Hun måtte spørre mange ulike spørsmål som alt fra hva jeg trodde var grunnet til så lave fødselstall,hvorfor vi hadde valgt å få mange barn,hvordan det var å ha mange barn,hverdagslivet vårt,hva vi opplever av å bli møtt i samfunnet  m.m og klart dette med fordommer.Og jeg måtte jo bare svare så godt som mulig. Det skulle samme ettermiddag sendes på radioen. ‘Wææææ,’…. det der er ikke å være i konforsonen i det hele tatt.å høre sin egen stemme,ikke minst hva kommer man på å si. Det kan lett bli jernteppe når man tenker at mange i Norges land hører på.Men det gikk fint det og jeg kommer gjerne med mine meninger og synspunkter,ikke minst valg vi har tatt og står for. Jeg heier på de som velger å få mange barn,jeg heier like mye på de som har 1 eller to barn.Og de som ikke ønsker barn eller kan få barn heier vi og på.  Vi må bare respektere hverandre at vi har alle ulike syn og holdninger på et familie liv. Vi velger selv hvilket liv vi ønsker,med mange eller få barn. Vi er alle ulike heldigvis for det.Men klart jeg endrer aldri syn på at samfunnet kan i mye større grad legge det mer til rettes for generelt barnefamilier,og ikke minst de som velger flere barn.Og dette med fordommer,folk må snart bli så voksne at de bør bare respektere at andre familier velger annerledes uten å bli hetset for det.

 

 

 

Seinere på ettermiddagen kom det noen klipp på radioen , ikke alt kom med for hun måtte korte ned på intervjuet.

 

 

 

 

Men jeg tror at mye av grunnen for at mange med 1 eller to barn velger å ikke få et barn til eller flere, er et økonomisk spørsmål. Barn koster og barnetrygden har jo ikke økt noe på tiår. Og selv om barnetrygden øker litt fra nå av er det bare lommerusk. Jeg tror og at mange mødre blir tvunget tidlig ut i jobb etter fødselen,det har jo ‘politikerne’ bestemt,’samfunnet’ har bestemt det slik. Ellers blir det et økonomisk tap ikke alle familier kan sitte med. Da er det bare å få de i barnehage,eller far får permisjon. Ikke noe galt i fars permisjon,det er bare bra det, men utsett den,men  la en mor få være mamma for den lille  lenger enn det samfunnet sier. En 1 åring har ikke noe i en barnehage å gjøre,det er jo til barnas beste en må tenke på. Mange mødre ammer enda og så må de løsrive seg fra barnet for de må ut i jobb igjen for å få inntekt inn. La de som velger å få flere barn få en økonomisk bonus,det har Norge råd til og det blir på sikt en vinn-vinn situasjon. jeg  mener statsministeren i Bulgaria hadde foreslått her tidligere at de som velger å få 3 eller flere barn skulle få 300 000 mer i året som en engangssum. Det var ingen dum ide. De hadde og lave fødselstall og ønsket å endre på det. Men klart en usikker fremtid er nok og en grunn til at noen ikke ønsker å få flere barn. Og noen mener og at 2 barn er nok, de koster,de skal følges opp,alt blir vanskeligere jo flere man får.

Og klart vi som velger å få mange barn ser jo og at samfunnet ikke er lagt opp til det.Men det gjelder klart og mange med bare 1 eller 2 barn,eller de unge like mye. I dag får mange ikke b.l.a banklån til kjøp av egen bolig. Det er jo klart mye mer stabilt for de som har barn,ønsker seg barn og vil starte familie med stabilt og permanent bosted,det er og til barnas beste å ha et godt miljø å vokse oppi.Det er igjen et økonomisk spørsmål. Og Klart statsministeren mente jo ikke at folk skulle få 8 – 10 barn som vi og flere andre familier i landet,men uansett de som likevel velger å få 4-5-6 barn skulle fått en økonomisk bonus for det,da hadde kanskje flere våget å gjøre det samme,for det er de mødre der ute som skulle ønske flere barn enn gjennomsnittet men våger ikke helt å satse pga usikker fremtid og  på spesielt det økonomiske. Og ikke minst få være mamma lenger uten å tenke på å måtte uti jobb alt for kort tid etter fødsel. Det er og et økonomisk spørsmål.

 

Så tok to andre journalister b.l.a nyhetssjefen i Nrk kontakt for de ønsket å lage ett innlegg på nettsiden deres om dette,og ville da ta med dette om oss,det at vi har valgt å få mange barn,og at vi møter fordommer for det valget.Så det ligger på nrk.no  for de som er interessert i å lese. Det står ikke så veldig mye. Men Joda vi stiller klart opp vi og er stolt over at  vi har valgt å få mange barn,vi angrer aldri på det valget, og vi representerer gjerne de som velger som oss,å få mange barn,flere enn gjennomsnittet,å de som har mange barn, at det er valgfrihet i landet,ikke minst at folk må bare respektere våres valg. Og så heier vi klart på andre uansett med hvor mange barn de ønsker,som er med på å få fødselstallet opp her i landet.

 

 

 

 

 

Følg oss på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna’

 

Så ble endelig den Cd’ en ferdig, og det har vi ventet en stund på, helt siden en tid før jul. Men altså, nå må ingen tro at det er noen her i huset som har verken spilt inn,eller gitt ut noe cd,men det har moren til en familie som vi har felles barn,og i felles klasse med. Og guttene hennes er  venner med store gutta her. De har og to småbarn som leker fint noen ganger de møtes med de små her.

Altså her må vi bare begynne på begynnelsen. Jeg er jo bare en enkel amatør,men som likevel  liker veldig godt å ta bilder da. Og nå  må vi bevege  oss tilbake til den fine sommeren vi hadde  nå i 2018. For da litt på seinsommeren fikk jeg en melding og et spørsmål fra denne mammaen med noen  felles barn som oss,om jeg hadde tid,mulighet eller lyst til å gjøre en liten tjeneste/jobb for henne. Joda klart jeg kan det,ingen problem,jeg stiller jeg…..!! Og oppgaven og jobben  var/gikk ut,rett og slett  på å fotografere, ta bilder.  “Øhhh, wæææ”, tenkte jeg med en gang,ikke noe negativt i det,men ble vel heller litt mer skeptisk til at hun valgte akkurat en amatør som  ‘meg’ liksom. Det er nok mange andre der ute som er 100 ganger mer dyktig,og denne familien der  kjenner mange flinke folk.  Hun holdt nemlig  på å gi ut en cd,og trengte noen som kunne ta bilder som b.l.a skulle være utenpå coveret på cd’en sin. Hun hadde sett flere bilder som jeg har tatt av både ungene her,naturen m.m og hun synes at jeg tok så mange fine bilder,derfor valgte hun meg.  ‘kremt’…vel hva skal man si, ååå takk,takk  hvilken stor,stor ære. Jeg ble ganske stolt et øyeblikk. At noen valgte meg liksom,det hadde jeg aldri drømt om. Men det gjorde jo meg samtidig  klart litt nervøs og da. MEN wow,et første oppdrag….det var ikke verst. Jeg liker jo veldig godt å ta bilder av alt mulig,men det er jo bare for egen del,meg og mitt og min hobby liksom ,men nå skulle jeg ta bilder for andre, det var en jobb. Det måtte jo bare gjøres bra. Og frempå en cd som bildet skulle være,om muligens noen inni og bak….,da må det jo være fint da. Men jeg tenkte,jeg gjør bare  som jeg pleier jeg,å slappe av er det beste. Å late som jeg gjør det til meg og min,en hobby,da blir det lekende lett,og Da må det bare bli bra ha ha . For å anstrenge seg hjelper lite iallefall.

Så vi avtalte tid og sted. En flott soldag,med flott temperatur og blå himmel. Vi dro til den badeplassen som vi har badet mange,mange ganger før. Jeg sa at det var mange fine steder der b,l,a vannet,sandstrand,skog,klippe m.m  Hun ville ha litt ulike bilder hun, så kunne hun selv velge ut de hun likte,jovisst det skulle hun få.

 

 

 

 

Ganske morsomt med dette innlegget da nå i mars,der enda snøen ligger trygt og godt utenfor og ikke nok med det,det har snødd enda mer her de to siste dagene. Gradestokken  viser og minusgrader noen dager. Og noen er fortsatt litt snufsete ,hoster og harker her i huset.  Men det er jo klart en  en fin måte å lengte til sommertiden på da….

 

Så vi dro av sted,og det ble mye bilder tatt fra ulike vinkler,retninger og stillinger m.m det var faktisk veldig gøyt. Følte meg nesten litt som en fotograf…haha

 

Noen av de minste var med denne dagen,for da kunne de leke ute på området mens det fotograferes.

 

 

 

 

i alle år har jeg hatt merket cannon og har vært fornøyd med det. Men for et par år siden sluttet det å funke og det lønnet seg ikke å fikse det. Så jeg kikket litt på finn.no for å se etter et annet kamera.Jeg spurte en dame  som driver mye med fotografering for både interiør blader m.m Hun tok ellers  mange ulike foto oppdrag for folk m.m Jeg spurte da om hvilket kamera hun kunne anbefale. Hun var veldig glad i Sony,brukte kun det og var fornøyd med det merke. Så jeg fant akkurat det hun bruker,(for hun tar veldig fine bilder) på finn.no og kjøpte det til en billig peng. Men jeg må si at jeg har aldri skjønt så mye av det merket,aldri settet meg inn i det og jeg har vel  ikke vært så veldig fornøyd med det. Men smaken er vel som baken og den er delt. Men jeg brukte det denne dagen,og hun som skulle ha bildene var jo klart fornøyd,men jeg var ikke helt det da. Uansett nå har batteriladeren forsvunnet i all flyttingen,så det er lite i bruk. Men vurdere nok å selge det og kjøpe cannon igjen.

 

 

 

 

 

 

 

Iallefall da vi var omsider ferdig var det mange fine bilder festet til minnekortet. Og så fikk hun minnekortet med og kunne velge ut de bildene hun likte,kunne bruke m.m Og så har tiden gått,hun var til Sverige i høstferien i fjor for å spille inn resten av cd’en,og har nok brukt tid på å redigere og gjøre alt klart etter den tid. Hun hadde nok håpet å få den klar til jul for det var mange som ønsket å gi den i julegave,men først nå er den altså klar. Uansett jeg synes det var skikkelig stas å få være delaktig med bilder på denne cd’en.

Så jeg fikk altså lov  å ‘reklamere’ her for cd’en da,for det kan jo være at noen vil kjøpe den da om de liker sjangeren. Dette er kristen cd med kristen tekst og musikk/innhold. Så den kommer nok under kategori ‘religiøs musikk’ i den store musikk verden. Så det kommer på smak og behag. Men hun er veldig flink å synge,mange fine rolige sanger med innholdsrik tekst,hun lager all musikk og tekst selv,så den er egenprodusert på alle måter. Men jeg ville no bare skryte litt og da at det var stas å få et slikt oppdrag. At hun valgte ‘meg’ liksom…kommer til å leve lenge på den altså…ha-ha

 

 

Da kommer det et fåtall ulike bilder av mange som ble tatt,så skulle hun velge ut de som hun ville bruke.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så omsider fikk vi cd’en-og dette bildet ble valgt til forside bilde.

 

 

 

Det ble et veldig fint bilde,og er jo litt stolt da at hun valgte meg og at det ble mitt bilde som prydet forsiden…kremt,kremt…absolutt stas…he-he

 

 

 

 

Og dette ble bildet som hun hadde valgt til bakside bilde. …

 

 

 

 

Og de som ønsker denne cd må gå inn på hjemmesiden til Anja og bestille der.

www.anjakarlsson.no

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook .’Huset med de 11 barna’

 

 

Endelig kom vi til mars måned,og endelig hadde en gutt her i huset bursdag. Jammen santen har Aron ventet  på at han skulle bli 9 år. Han har hatt nedtelling for fullt. Og det beste med at han har bursdag i begynnelsen av mars er at februar måned kommer rett før, og den har  mindre dager i måneden,og da går jo det raskere til hans bursdag. ha-ha  ja de er artige de her barna. Han hadde iallefall bestemt på forhånd hva han både skulle ha til middag og hvilke kaker. Det er jo tradisjonen det.Og selv om ting og tang er veldig amputert her,klarte vi å få til en aldri så liten ‘feiring’ for Aron. Aron er en veldig spesiell og god gutt. Det har han alltid vært.Han ønsker kun en ting på hele denne jorden og det er å være snill. Og det er han og. Snill tvers igjennom. Og det er artig mange ganger å se hvor ulike de barna er her.Men det viktigste er at de er seg selv og får lov å være seg selv. Og det er jammen godt at vi er ulike,det hadde vært veldig kjedelig om alle var lik.  Ett av Aron sitt standard uttrykk er  ‘det går så bra så’- Han er virkelig en gutt som tar livet med ro,og tar det som det kommer, akkurat som ‘Timon og Pumba’ …i løvenes konge,der de synger  ‘om å ta livet som det kommer seg,uten bekymringer’… ha-ha Han er positiv og han en glad og smilende gutt som er så fornøyd med det meste.Han sprer glede rundt seg og han er en bror likt av alle søsken her. Han er en veldig kjekk lille og storebror å ha i gjengen vår her.

Aron fikk med seg kake på skolen for å ‘feire’/ dele litt med resten av klassen. Det er jo bare en gang i året man har bursdag,så da er det litt stas å ha med kake på skolen. Og der sier nok ingen nei takk til litt kake i skoletiden.Men hjemme vanket det både god middag,gode kaker som han hadde valgt,sang og gave. Og da var Aron fornøyd han,og det er jo aller viktigst. Så får vi ta igjen bursdagsfeiringen  med klassen når vi får eget hus etterhvert.

 

 

 

Hipp hurra og Gratulere så mye med 9 års dagen til vår alles snille og vennlige godgutt Aron Nickolai. En veldig spesiell og god gutt tvers igjennom. Vi er alle veldig glad i deg.

 

 

 

Hipp hurra for Aron,en lille og storebror alle her i huset er veldig glad i. Han er en snill og god bror, som er morsom og omsorgsfull.Deg kunne vi aldri vært foruten.

 

 

 

 

Og klart vi må ha kake når vi har bursdagsbarn i hus. Aron hadde ikke problemer med å velge kaker,men den største utfordringen var vel å velge hvilke kaker han skulle velge…ha-ha Men han ville ha marsipan kake, brownies og rå sjokolade kake. Og det er klart mye gjengangere her i huset,men det er nok noen favoritter de har funnet seg. Slike kaker som ulike Ostekaker,sjokoladekake,gulrotkake eller andre krydderkaker,ulike fromasjekaker osv er han ikke så veldig gira på. Men,men det er jo veldig mye godt å velge i da. Men en enkel marsipan kake ble det da. Og den var de alle fornøyd med .

 

 

 

 

 

Så skal 9 lys tennes, og bursdagssang synges for Aron.

 

 

 

 

” Happy Birthday to you…Happy birthday to You….” la-la-lala-lla- la

 

 

 

 

Og etter vi har både sunget og  spist kaker,må Aron få åpne gaven sin. Aron er en gutt som liker alt mulig,han er fornøyd og takknemlig uansett hva han får i gave. Denne gangen hadde vi kjøpt litt forskjellig småting som han liker. Da blir det ikke bare en gave,men flere smågaver. Det er mer stas. Vi har jo pleid å gitt barna opplevelse og det gjør vi dette året også,men vi sa til Aron at litt av hans opplevelsegave var inkludert i den Polen turen vi hadde. For da fikk de oppleve mye kjekt alle. Og det var han veldig fornøyd med. Men så er jo det klart stas å få noen småting på selve bursdagen og.

 

 

 

 

En av gavene han fikk var dette spillet. Aron er veldig glad i spill og er og veldig flink på å spille ulike spill. favoritter som han har er nok sjakk,monopol m.m Men alt annet synes han og er stas. Dette spillet ble han veldig glad for. Dette er et spill flere her i huset har ønsket seg.

 

 

 

 

 

 

Det morsomme her er jo at flere kan spille det sammen,og det er jo kjekt når det er mange i lag. Det er jo ‘litt’ grisete da siden man skal bruke krem. Men det går ut på å plassere krem på en stang,så skal  ansiktet være bakom en plastsirkel. Så trilles en terning og det antallet øyner som  vises på terningen skal man trykke på en knapp.Og etter så og så mange trykk kan man risikere å få hele kremen i ansiktet,men ingen vet når. Og det er jo det som er morsomt,hvem trykker på ‘den siste’ knappen.Og det er hver sin tur å trille terningen.

 

 

 

 

 

Vææææ….blir Aron truffet mon tro….?

 

 

 

 

Å neeei han ble jo truffet…….ha-ha…….men,men den som er med på leken får tåle steken.

 

 

 

 

Og det er det som er det morsomste visst,å bli truffet…iallefall i følge Leah… Det er visst kremen da som er klart best.

 

 

 

 

Emilie ble uheldigvis,eller skal vi si heldigvis truffet flest av alle. Dette var iallefall et veldig kjekt spill og dette hadde de mye morro med, og noe de vil ha mye morro med. Neste prosjekt er  at de vil jobbe litt med å få pappen til å bli med…ha-ha

 

 

 

 

 

Selv om ikke det ble noe stort bursdags selskap for Aron akkurat nå,så hadde han og de andre hatt en fin dag. Og så har vi fått enda en gutt i hus som har blir ett år eldre.Han takker og for alle koselige gratulasjoner som han har fått. Det er kjekt med fine meldinger.

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg Oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

 

Da er vi igang igjen, startskuddet er løsnet, og sesongen har begynt!

Vel, vi  har egentlig ‘jaktet’ hele tiden vi,har hatt øynene åpne,kikket og sett,men det har ikke vært noe å jakte på rett og slett siste tider. Vi snakker her altså om Husjakt. Og vi er liksom veldig gira no på og komme oss videre,finne noe og slå til. Vi har klart vært gira hele tiden,men no når det lysner og Våres ute,så får man liksom en ekstra ‘guts’ til å stå på for fult enda mer. Og det som har vært et minus hele tiden er flere ting, b.l.a hus som ikke er store nok for oss, beliggenhet,barna ønsker fortsatt så lenge det er mulig å ha en bolig i nærhet av skole,og klart pris/finansiering må gå i orden . Men nå har iallefall de som sitter på boligformidling her i kommunen sagt muntlig til oss at om vi finner en egnet bolig her i denne kommunen skal de hjelpe oss videre så det kan bli mulig å få kjøpt noe eget. Men som tidligere sagt så er det veldig dyrt for hus her i kommunen og det er sjelden man finner store nok hus. Vi er altså for all del ikke kravstore,og det er mange muligheter og løsninger som kan gjøres som feks bygge ut på sikt om det er en mindre bolig,oppussing m.m Men å se på bolig med bare 3 soverom er litt lite for oss.Vi er jo en stor familie og det tar plass å plassere alle.  Vi ønsker og et romslig kjøkken der alle kan spise mat sammen iallefall. Det er liksom ikke så mye å kreve. Men er det boliger med oppi 4 soverom + og romslige rom løsninger blir prisen deretter. Vi er for all del heller ikke opp bundet av å bo i denne kommunen. Her i området vi bor er det mange  kommuner tett i tett. Og vi ser alle steder og er åpen for alle kommuner.

Vi har jo øynene åpne hele tiden,men det har ikke vært noe aktuelt som har dukket opp siste måneder. Sånn er det om vinteren,men nå begynner boliger som skal  selges å dukke opp igjen. For noen uker siden kom vi over en bolig som vi ønsket å kikke litt nærmere på. Det var et stort og romslig hus med stor og god plass både ute og inne. Fin beliggenhet var det og. Det var heller ikke noe å si på prisen,man fikk mye for pengene her.  I dette huset hadde det bodd to søstre sammen i mange år,derfor var det en del å gjøre med huset,både utvendig og innvendig. Men man kunne fint bo der,og det var ting som måtte tas på sikt. Pr i dag bodde kun den ene søsteren igjen alene og hun trengte ikke et slikt stort hus,derfor hadde hun valgt å bare selge det. Og vi er jo i en annen situasjon,vi trenger et slikt stort hus vi.

‘Men’, det er altså et ‘Men’ her….det er jo så typisk. Denne boligen ligger i en nabokommune her og i seg selv er det ingen problem for oss,men denne kommunen gir altså ikke startlån til familier uten at de har bodd der i 2 år først. Asj… der røk den muligheten. Vi så nemlig på en annen bolig i denne samme kommune i fjor, der vi søkte på både bank og kommune om finans,men da kunne ikke kommune hjelpe uten at vi hadde bodd der i 2 år. Denne kommunen vi bor i nå har ikke de samme regler.Dette er noe hver enkel kommune velger å innføre. Klart både en ulempe for noen og en fordel for andre.

Men vi valgte likevel å gå å kikke på huset.Vi avtalte en visning med hun damen som bodde der,og vi måtte bare komme å se. Det er klart viktig å se på hus,for man må ‘kjenne etter’ om dette er et sted man kunne tenke seg å bo. Det å kjøpe bolig er et veldig viktig valg,du skal tross alt bo der,trives der og leve der.

Vi spurte barna her om hvem som ville være med å se på huset. Responsen var ikke så veldig overveldende akkurat. Mange av barna begynner å bli lei nå. De er lei av å se på hus og gå på visninger,de tror snart ikke på at vi vil få ‘vårt’ eget hus en gang. Javisst DET skjønner vi  godt,men vi må bare prøve å oppmuntre de videre om å ikke gi opp,vi må klart tro at det vil ordne seg,men klart man blir lei. Det er noe vi har vært mange ganger og. Det å flytte hit og dit,ha ting stående her og der.Det er ikke noe å anbefale akkurat.man blir skikkelig lei av å ha det slikt,bo i bananesker og ha ting nedpakket. Men vi må bare stå på og ikke gi opp.Vi må bare tro at ting må løse seg.

 

 

Så vi la i vei,og bare noen av barna ble med. Vi skulle se oppe først og måtte gå inn en dør med en trapp opp.Hun ble litt skuffet denne damen da stakkar som bodde der,for hun trodde at vi kom alle,og hun hadde gledet seg til å se en storfamilie. Det var ikke noe daglig kost akkurat ha-ha  glad i barn var hun og.

 

 

 

Oppe var det soverom og en romslig loftstue. Pr i dag hadde hun en kjøkkenkrok der siden hun bodde der oppe,men kjøkkenkroken den kunne tas vekk om ønskelig og få større loftstue.. Det ene soverommet brukte hun som liten stue . Men etter rett var det 5-6 soverom og en romslig loftstue,  et toalettrom og et stort bad med tre vasker,dusj m.m og et vaskerom.  Her er minstemor inne på badet og kikker. Hun fant seg en ‘vaskeball’- hun elsker baller…ha-ha

 

 

 

så oppe var det romslig og fint. Man kunne og gå videre opp  loftstrappen til kryploftet,der var det er stooort rom på 1.80 under taket som det kunne lages soverom m.m av Passet perfekt for ungdommer som ville ‘trekke’ seg unna mas og kjas. vi gikk ned og det var stor hall/gang inn til et stort kjøkken.

 

 

 

Det var t.o.m stor peisgruve på andre siden av kjøkkenet. Her nede hadde den andre søsteren bodd tidligere. Men kjøkkenet var så og si nytt og svært lite brukt.absolutt et stort og romslig kjøkken – lyst og fint

 

 

 

så fra kjøkkenet gikk man videre inn til en stor stue med en flott gammel ovn,de er jo såå sjarmerende og fine de her gamle ovnene.

 

 

 

Det bodde ingen her nå,hadde ikke bodd noen har på flere år. Så klart litt maling her og der må til,men stort og romslig var det. Innen for var det enda en stor stue,og innenfor der igjen et stort soverom med bad,men det badet måtte fikses litt på.

 

 

 

Ellers videre fra gangen gikk man inn i to store soverom/stue,men der måtte gulvet og vegger fikses. Der inne var det og videre et hobbyrom/syrom,boder,enda et bad og enda et soverom. En del måtte pusses opp.Så totalt når alt var fikses både her og der kunne det bli oppi 9 soverom om ønskelig. Og 3 stuer,3 bad. i tillegg var det kjellertrapp ned til kjeller for enda mer oppbevaring/rom . Vi skjønner godt at hun hadde overhode ikke behov av å ha et slikt stort hus, men for oss hadde det klart passet ypperlig.

 

 

Absolutt et sjarmerende hus,det gjelder å se det potensielle ved det. Veldig stort og romslig var det og. Mye større en man ser på bildet.

 

 

 

Det var en veldig koselig dame som bodde der. Hun var lei av å bo der og ønsket å få solgt det snart. Og det skjønte vi selvfølgelig,for vi var i samme situasjon bare at vi ønsket å kjøpe noe snart. Ja hun ønsket virkelig at vi skulle ha det,det unnet hun oss,tross at det var en del å gjøre med huset.Det hadde vært en del folk på visninger tidligere,men ingen hadde vært interessert eller lagt inn bud m.m Tror kanskje huset er for stort for folk flest.

Siden hun trodde at alle i familien kom,iallefall en del av oss,så hadde hun laget en stor røre med lapper/sveler som hun ville steike til oss. ‘Å næmmen kjære vene. Så utrolig snilt’. Vi hadde aldri vært på en slik visning før der vi fikk servert sveler/lapper etterpå. ha-ha Men hun hadde så lite besøk,så hun synes det var bare koselig hun.

 

 

 

 

Så vi ble sittende der vi da å kose oss med sveler med sirup,brunost og syltetøy på og pratet om alt mulig. Ja nå kunne de bare angre de andre at de ikke ble med. ha-ha Men så sa hun noe artig. Hun var for tiden sykemeldt og det førte mulig til en ufør situasjon etterhvert,men hun var altså godt inni politikken i kommunen. Og når vi fortalte dette med startlån at man må ha bodd i 2 år og da gir det oss ingen mulighet,så skulle hun de nærmeste dagen sjekke dette ut og ta det opp i styret i kommunen. Det måtte vel gjøres et unntak her. Her står det en familie med mange barn der pappen ble syk for noen år siden og de får ikke komme seg videre for ingen vil gi de finans pga det m.m Nei dette var ikke rett og slik skulle det ikke være. Men klart hun kunne ikke love noe,men hun skulle uansett ta det opp,dette synes hun var viktig. Og noen måtte vel kunne hjelpe oss. ÅÅÅ så fantastisk,dette var vi glad for å høre. Og ikke visste vi noe om dette på forhånd.  Så vi venter i spenning vi nå da på om hun fikk noe respons fra kommunen.

 

 

Vi dro hjem og hun takket for ‘besøket’- det synes hun var kjekt selv om det ikke var så mange barn med denne gangen. Og siden det ble dårlig med sveler/ lapper på de andre  som ikke var med, måtte jo de klart få fastelavensboller,men det ble ikke før dagen etter da. Men pyttsann,de er like god dagen etter også.

 

 

 

 

Men vi stopper altså ikke her. Allerede om noen dager så skal vi igjen på en annen visning, på en annen bolig. Den ligger i  enda en annen nabokommune her, og det er og et stort romslig hus innvendig med mange soverom,stort kjøkken m.m, men og stort uteområde. Det ligger på en flott plass,og har en fin pris. Perfekt for oss. Det fine her er at her trenger man ikke å fikse noe. Isåfall går det på kun på smak og behag i forhold til fargevalg m.m Så det mest spennende nå er om denne kommunen gir startlån eller om de og har denne regelen med 2 år. Det holder vi på med å sjekke ut. Det er noen søknader som må skrives. Men så må vi og ta oss tid innimellom ‘husjakten’ å rope hurra for et bursdagsbarn som vi har nå,og kake er allerede  ‘bestilt’- så her er det  bare å sette i gang å bake.

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 11 Barna’

 

Da legger vi bak oss noen fine og opplevelserike dager. Og det er veldig vanskelig altså å bare være noen dager på tur for det er så mye man kunne tenke seg å gjøre,se,oppleve,sjekke ut og besøke ulike steder. For det rekker man rett og slett ikke bare på kort tid. Og så blir det og klart begrenset når man skal slepe med seg en helg gjeng. Ikke alle løper like fort til alle tog som man skal ta her og der,eller gå og se på alt mulig rart som kanskje ikke de minste har noe interesse av. Så man må finne en balanse sånn at det kan bli kjekt og interessant både for  både de store og de små.

Men noe har vi iallefall fått med oss,og det er ikke så aller verst bare det. Vi er langt i fra noe kravstore,så vi er bare superglad for å fått til en liten tur vi. Men altså det å dra noen dager hele gjengen her til Polen er jo bare en opplevelse i seg selv. ha-ha Eller det er jo egentlig uansett hvor vi drar. Det er mange hoder som skal si noe,mene noe,komme med forslag og kommentere.Og her i huset begynner det å bli noen store hoder,og da er det og flere som har noe å si.  Og man blir jo enig til slutt,men jammen santen er det ganske morsomt å se,oppleve og få det med seg.  Og i Polen er de ikke så veldig god i engelsk alle og det skjer stadig missforståelser. Og her i denne familien når det ‘er’ flere snakkesalige,og når flere ‘skal’ si noe,eller flere skal i alle fall ‘med’snakke den som skal si noe, så går det ofte ikke helt så bra kan en si. …ha-ha  Da kan det fort bli surr,og ikke minst stemmenivået kan økes.Og da skjønner jo ikke vedkommende som da er polakker,men det er godt de ikke skjønner norsk kan en si.  ha-ha Så sånn er det med familien kork på tur. Jeg for min del har overlatt dette med all kommunikasjon til alle de andre, det trengst ikke flere snakkesalige hoder.Jeg passer på småungene jeg, for noen må jo det og. Men uansett de er veldig dyktige de her store barna . De store Gutta boys og spesielt Ruben skulle man trodd har jobbet i årevis som guide, han har en imponerende retningssans og forståelse. Han finner frem til de utenkelige plasser,vet og finner ut av både tog,togtider,spor,perrong,billetter  osv Og her er det et hav av det,ikke minst det står mye på polsk. Og vi andre skjønner ikke bæret til tider. Og størstejenta hun er jo ‘reiselederen’hun. ha ha  ‘ The boss!!’ Sånn er det å vokse opp som eldst blant 10 yngre søsken,da blir man litt sjef. Og pappen er absolutt snakkesalig, og han prøvde og innimellom ungdommen å si sitt,men en ting skal de alle ha. De er iallefall en utadvent gjeng,de er ikke redd for å spørre,ta kontakt,oppsøke uansett hvor hen det er. Og dette med å reise på slike turer gir jo en enestående mulighet til å teste ulik kunnskap på. Både i kommunikasjon og forståelse,Ikke minst språklig som engelsk,matte kunnskaper ang. valuta og omregning,geografi,kartlesing,(ble på gps da),historie osv . Så litt pedagogisk ble det jo og,så håper noen fra skolen leser dette innlegget da…ha ha   Her er det ikke foreldrene som stiller opp altså. Neida vi har stort sett holdt lav profil vi hele turen vi og de store har liksom på en naturlig måte ordnet opp i alt,ledet og ført an,og vi andre har hengt og flydd etter. Og jeg tror at de har likt det og,få litt ansvar,prøve seg,finne ut og teste ut .Og det har vært veldig lærerikt,og en rolle  de selv har synes vært veldig stas. Og det er jo bare bra, så får de vise og øve seg til å bli enda mer selvstendige individ. Og de yngste har jo sett og lært fra de eldre. Fått med seg og både kunnskap om det ene og det andre.

 

Det blir jo ikke helt enkelt da å krympe ned på fine opplevelser fra turen,ikke minst bilder,men vi må jo bare begynne en plass.Planene var å lage to innlegg,men så var det noe galt med pc’en så den var utav drift en dag.Så beklager mye,for da ble det litt langt dette innlegget,men ta det som en søndags lesing…ha ha

Bare den leiligheten som vi bodde i var det veldig bra og flott standard på. Romslig ikke minst,og er det noe vi trenger så er det litt  plass.Og med ei lita jente som rusler over alt,var dette perfekt. Leiligheten ligger midt i en gate,der det er butikker og gågate  rett ved siden av.Men vi oppholdt oss ikke så mye i de her leilighetene,for det er jo så mye å oppleve og se ute. Så vi stod opp,fikk spise frokost med nybakte brød og rundstykker fra en bakerbutikk 100 m unna.Store  rundstykker kostet 50 øre og gode havre brød til 6-7 kr,melk 6-7 kr literen og juice det samme. Rimelig pålegg var det og pluss alt annet i den matbutikken. Så det er absolutt mye billigere å leve der,og det er jo noe som passet oss helt perfekt det,vi som er så mange.

 

 

Stor og romslig leilighet,var veldig sånn ikea stil da.

 

 

Det var spesielt populært med de store vinduskarmene,for her var det fin sitteplass for de små og de kunne kikke ut og ned.

 

 

 

Ei lita jente som koser seg her med ape bamsen i vinduskarmen.

 

 

 

 

Da vi kom første dagen var det blitt mørkt ute,men dette var soverommet,stort,lyst  og romslig med gode senger

 

 

 

det speilet på det rommet var veldig morsomt og populært

 

 

 

 

Leiligheten lå i 3 etasje midt i en gate,så vi kunne se bort til gågaten oppe fra vinduene. Her ser de ut for å se etter de andre som måtte bo på i en annen hotell – leilighet. Kommer de snart ?

 

 

 

 

Den andre leiligheten lå en etasje opp,der sov og noen. Og omsider kom den ene etter den andre,så vi kunne spise frokost sammen.

 

 

 

 

Et stort ,fint og romslig bad,det var t.o.m en tannkost til hver der om noen hadde glemt sin.

 

 

 

 

Frokosten er spist og vi gjør oss klar til å gå ut.På med lua.

 

 

 

Og mens gutta og pappen rydder vekk frokosten m.m så gikk jentene bort på noen butikker.

 

 

 

 

Og rett utenfor så minstemor noe som hun bare elsker …gakk,gakk.. 🙂 det var mange duer rundt om

 

 

 

 

Og når alle var klar og noen nye sokker,truser,t-skjorter m.m til en rimelig peng var innkjøpt til gjengen her,så var vi klar til å ta toget innover til storbyen. I ‘gamlebyen’ måtte vi  innom, der var det mange flotte bygninger å se på.

 

 

 

 

det var flere  museum en kunne gå inn i

 

 

 

Historie og kunstverk,dette synes alle var interessant.

 

 

 

 

Godt de her ikke er i bruk i dag……..

 

 

 

 

……eller de her små fangehullene …

 

 

 

Etter å kikket på gamle bygninger,kunst og historie en stund,gått hit og dit ,så var alle sultne. Da tok vi turen innom et stort kjøpesenter. Oj her var det mye spennende å se på…

 

 

 

Det var utrolig mange spisesteder i det senteret,mye som ikke finnes i Norge,og alle lå på rekke og rad. så her var det bare å velge. Alt var veldig billig.

 

 

Og mens de små valgte det tradisjonelle som Mc Donalds,subways,kebab m.m så ville ungdommen teste ut det veldig populære KFC,altså det er noe vi ‘eldre’ ikke helt vet hva er,men det er i allefall veldig populært.Har hørt norske ungdommer tar turen til Sverige bare for å kjøpe mat på KFC ,for det er så god og populær mat der. Er visst veldig mye kylling i alle mulige varianter. Og veldig mye. Så her er ungdommens mat…var ikke reint lite i den boksen altså…hot var det og

 

 

 

 

 

De jentene altså…..ha ha… og se blikket på broren….viktig å ta bilde av maten…vætt du.

 

 

 

 

man blir trøtt av å være på tur,så det er godt med en hvil innimellom alt.

 

 

 

 

Vi hadde jo noen andre planer og  da,vi har jo noen jenter i hus da som hadde iallefall store planer om å se  på de ulike ‘poppis’ kles butikker på kjøpesenteret som ikke finnes i Norge. Men det tok vi dagen etter.Og i Polen er jo alt så mye billigere og på klær/merkeklær.Vi skulle besøke et bade (aqua land) for her elsker de å bade, Vi skulle og kjøpe med gotteri tilbake. Og de yngste skulle få finne seg en leke hver på en lekebutikk. Vi tok jo tog både til det ene og det andre stedet,så det ble jo en del togturer kan man si. Men det er veldig billig med togbiletter der og. Ca 8 kr for en voksen og halvparten på barn.Passet og oss perfekt det.

 

 

Etter tur i storbyen med tur i ‘gamlebyen’, tur på kjøpesenteret m.m så tok vi toget tilbake til leiligheten for å hente badetøy,for de ville være noen timer på badelandet like ved der og.

 

 

 

Et stort og flott badeland,her koste de seg i noen timer. Det var flere basseng,sklier ute og inne,lekested for barn m.m veldig kjekt.Og ikke minst billig å komme inn.

 

 

 

 

Neste dag var det avsted med toget igjen,da var det nye plasser å se og nye opplevelser å få med seg.

 

 

 

 

dagen før var det mildt i været med sol, i dag var det minusgrader og overskyet…”brrrrr kaldt mamma”,  “ja men se, der borte kommer toget vi skal ta,da kan vi gå inn å varme oss….”

 

 

 

 

Det var godt å komme inn i toget,og det ble mange togturer hit og dit,men her liker de å ta tog,mye spennende å se utav vinduet,så det gikk så fint så.Vi passerte og flere ganger båthavnen,men der rakk vi ikke å gå å se denne gangen.

 

 

 

Store kirker de har her i Polen

 

 

 

 

Vi så mange folk gikk inn og ut av kirken,det er mesteparten katolikker der så det var vanlig å gå inn i kirken gi penger,sitte å ha en stille stund,gi korsets tegn m.m så vi måtte og en tur inn bare for å se hvordan det så ut inn i en slik stor kirke.

 

 

 

Inni kirken

 

 

 

 

Så gikk turen videre inn til en annen by,der var og mye å se. Her kom vi over en statuen med 5 barn,det var jødiske barn som ble reddet av engelsk menn fra holocaust under 2. verdens krig.

 

 

 

 

innskrift som stod der på ulike språk b.l.a engelsk

 

 

 

 

Jammen er barn heldig i dag som kan vokse opp i Norges land i frihet og fred uten krig  slik det var den gang.Og det er viktig å ikke glemme hva som skjedde den gang.

 

 

 

 

 

En av togstasjonene vi var på.

 

 

 

 

Og så var det å ta toget videre inn til et annet sted for så å finne noen lekebutikker. De yngste hadde jo blitt lovet å velge hver sin leke å ta med seg tilbake. Og her er jo leker og billig. Så vi fant to lekebutikker inn på et stort kjøpesenter.

 

 

 

 

 

Og gjett hvor jentene gikk….joda stor som liten fant avdelingen for bamsene med store øyner. I Norge er de veldig dyre,men her kostet de alt fra 20 – 90 kr.

 

 

 

 

Og gutta,joda de kikka på lego de.

 

 

 

 

‘Sisters and brothers’ –   de koser seg de

 

 

 

 

Utpå dagen blir de sultne igjen,også her er det mye ulik mat å velge i til en billig peng,men de her er tradisjonelle de.

 

 

 

 

Ei lita jente som koser seg

 

 

De store skulle jo teste ut noe asiatisk

 

 

 

 

Mye spennende her ja

 

 

 

 

‘Sisters’

 

 

 

Og etter noe mat måtte jo de her ungdomsjentene innom flere butikker for å se på klær til en billig peng. Og noen av de yngste ville være med. Leah synes det var mest stas å prøve dameklær hun…og Aron…(gutter)… jo de viser tyyydelig at slikt er kjeeeedelig, altså å være med storesøster på ‘shopping’      ha ha       stakkar…han gikk tilslutt til storebrødrene og pappen,for der oppe var det og et ‘leke sted for barn’ de kunne leke.

 

 

 

 

 

Uansett alt i alt har det vært full fart fra morgen til kveld og mange fine opplevelser. Og det har blitt kortet ned her mange ganger. Men bare flyturen tur/retur og alt den innebærer  var stor stas for de yngste barna som aldri har flydd før. Og ellers, her er konklusjonen fra turen, at i Polen ville iallefall alle dra tilbake til en gang. De likte landet godt,og det er så mye interessant å se og oppleve videre,men  på andre plasser i dette landet.Pappens ønske er nok å besøke Auschwitz/Holocaust en gang.Han er opptatt av gammel krigshistorie.Noen har lyst å dra til Krakow,noen Warszawa osv. Ellers er det  billig å både leve og feriere der,og veldig bra standard- Men det er nok enda finere på sommer/høst tid når alt blomstrer enn på denne tiden. I allefall ,vi sitter igjen med at dette angrer vi ikke på at vi gjorde, jammen er både vi og barna heldig som hadde muligheten,det er langt i fra noe selvfølge.

 

 

 

Vi er no klar for flyturen tilbake,det ble litt venting på flyplassen for flyet var forsinket. Men her var et lekeområde der det var noe å gjøre på for de små,mens de store måtte innom tax free butikken å se.

 

 

‘…fola,fola blakken…’

 

 

 

Hadet bra Polen,kanskje vi kommer igjen en annen gang!

 

 

 

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på facebook: ‘ Huset med de 11 barna’

Da er vi alle 13 på vei. Men det er altså bare en liten minitur! Men her i huset har alle store og små  gledet seg veldig de siste 5 dagene etter at de fikk vite at vi skulle på en aldri så liten opplevelse tur. Aron gledet seg så mye at han klarte nesten ikke å vente. Han hadde neste vondt i magen så mye som han gledet seg. William hadde aldri vært med på noe slikt før så han var veldig spent. De har hatt nedtelling de her dagene,og nå,ja nå…endelig !!! . Egentlig har jo vi sagt nå i lang tid at vi planlegger ikke så mye fremover,men at vi tar en dag om gangen. Og det gjør vi,men vi er samtidig og har alltid vært en familie som er spontan av oss. Vi kan fint ta ting på sparket,vi er med på det meste og vi er ikke vanskelige til en rask avgjørelse om det er noe.  Vi finner og selv på ting ganske spontant og barna har aldri vært noe bremse eller hindring i å gjøre både det ene eller det andre. Og som oftes tar vi med barna med på ulike ting. Synes de fortjener det.

Det hele begynte vel med sånn ca for to uker siden,så snakket jeg med størstejenta på telefonen. Hun snakker som alltid om alt mulig,men mest om oppgaven hun skriver på sykepleien nå,men ellers om jobben,ulike jobbsituasjoner,eller hvor hun skal søke på sommerjobb. jeg spurte henne om hun skulle jobbe i vinterferien,nå har ikke høyskolen noe vinterferie,men siden hun skriver oppgaven nå er de bare få dager på skolen. Hun bruker en del tid å sitte på biblioteket for å skrive,printe ut stoff,leite m.m Ellers jobber hun i helger og noen ukedager innimellom. Hun sa at hun skulle jobbe helgen og noen dager,og helgen etter vinterferien. Men sånn midt i vinterferie uka skulle hun egentlig bare skrive videre på oppgaven.  Hva tenkte jeg på da? nja, jeg  lurte no bare på om vi skulle finne på noe,om hun hadde tid,evnt.mulighet til å være med,eller i såfall lyst å være med å gjøre noe. Joda hun kunne gjerne ta en pause hun og oppi alt. Hva tenkte jeg på,eller hva det noe spesielt jeg tenkte vi skulle. Nei egentlig ikke. Bare at pappen og jeg hadde snakket her tidligere om vi skulle gjort noe i vinterferien. Dra noen plass,bare finne på noe liksom. Vi følte vel at det hadde vært godt å bare komme seg vekk noen dager om ikke annet. Vekk herfra,tenke på noe annet. Vi har kjent og følt et veldig press no i ca 5 uker ang barnevern saken som vi er oppi. Det er overhode ikke noe kjekt å være i noe sak,være under undersøkelse. Det er noe vi tenker på hver eneste dag,de ligger bare som et tungt ‘teppe’ over hele familien,og ja det er et press og vi er bare skikkelig lei. Så da må vi bare midt oppi alt det prøve å finne andre ting å tenke på. Det er ikke alltid like lett,men vi prøver. Vi er ute på turer,gjør ting sammen m.m Men når alt har roet seg for dagen merker man at ‘saken’ innhenter en. Tanker,spørsmål,usikkerhet,irritasjon,fortvilelse m.m Men det hjelper lite å reagere,vi må bare holde hodet kaldt,være tålmodig og holde ut.     Så vi snakket altså da om å bare dra vekk noen dager for å se,oppleve,gjøre og bare tenke på noe annet. Og no hadde vi en mulighet til å gjøre det,så det passet veldig fint. Men klart å dra på noe tur, uansett om det er til fjells eller til vanns med 13 personer kan bli fort dyrt. At noen drar en eller annen plass om det er på hyttetur,båttur eller en sydentur med 2-3  barn trenger ikke alltid være så veldig utfordrende, men skal du så doble det noen ganger,da får plutselig pengen vinger å fly med.  Men altså nå er vi ingen familie som pleier til vanlig å dra så langt vekk i året utenom om sommeren,men da vi bruker campingvogna. Det er heller ikke noe menneske rett å dra på ferier,hytteturer,fjellturer,sydenturer i ferier,eller ellers. Det er så veldig mye annet kjekt man kan finne på i nærmiljøet ved å være litt kreativ.Det er mange alternativer,og det trenger ikke koste stort heller.  Bare det å være sammen er det aller viktigste. Men klart har man mulighet og får låne en hytte på fjellet o.l vinterstid/påsketid så er jo det bare supert å kunne dra til fjells. Eller en tur her eller der,det er bare godt det å komme seg vekk noen ganger.Men vi som er så mange er klart litt mer begrenset enn mange andre familier.

Men uansett vi kom frem til å sjekke litt ut på nettet,vi har hørt og visste at det er mange rimelige turer både her og der,og det koster ikke noe å sjekke.Joda hun visste om mange rimelige pakketurer. Bare turer som til London koster ikke mere enn 500 hundrelapp nå.  Og eldste jenta pleier i ny og ne å gå inn på ulike reise operatør sider for å se på turer. Hun planlegger visst kanskje noe til sommeren før sommerjobbene begynner for fult.  Så vi sjekket ut litt sammen på ulike turer,og  spesielt til Østeuropa. Der er det veldig billig å dra og ikke minst å ‘leve’. Vi har jo pass alle sammen og det er jo kjekt å få kunne bruke de. Men klart uansett hvor billig alt er så skal det ganges med 12-13. Så vi brukte litt tid på å sjekke ut, både dager,flytider,hotell m.m Uansett er det overhode ikke noe selvfølge å klare å få til noe tur for så mange . Alt skal klaffe.Det skal være plass til alle på flyet,på hotellet,rette dager og ikke minst pris. Og prisene,de går opp og ned hele tiden,en dag billig,en annen dag dyrt. Å legge inn en bestilling er begrenset og tar max 4-5 personer.

Men utrolig nok,etter mye sjekking og over flere dager leiting,kontakter og atter nye sjekkinger,der det til tider såg ganske håpløst ut, SÅÅÅÅ klarte vi det….JUHU-JIPPI-HURRA Javisst vi klarte det,og det var for ca 5 dager siden. Så da blir det altså en 3 dagers tur til Polen for gjengen her i huset. Og gleder de seg? ja veldig. Og prisen,ja den ble latterlig billig tross for 12-13 personer. Tenk at vi klarte det. Men det var ikke alle som helt klarte det der nede i Polen da. For dagen etter fikk vi beskjed om at det ene rommet der noen av de eldste her i huset skulle ligge på, var blitt over booket,så de fikk tilbud om å bo på nabohotellet lenger bort i gaten. De var ikke vant med å håndtere en familie på 13 personer. Så de fikk ikke alle oss inn på samme.Det hadde de aldri gjort før heller. ha ha Men det gikk helt greit for de store. De flyttet over de. Klart det var jo litt dumt at vi alle ikke kom på samme sted,men vi  kan jo besøke hverandre innimellom på hotellene heller da.

Gjengen klar for en liten Tur.

Så nå er vi altså på vei. Vi startet i 11 tiden,vi har på forhånd pakket hver vår håndbagasje som vi kan ta med oss på flyet,Vi har kjørt i 1 1/2 time til flyplassen,som er i Torp i Sandefjord og nå er vi altså kommet her. Og her var jo Ruben utplassert i Arbeidsuken i 9.klasse,så han kjenner godt til stedet. Og når vi nevner Ruben så gleder klart han seg og ekstra. Han skal jo bli pilot og er veldig opptatt med alt som har med fly å gjøre. Så dette blir stas. Noen av de yngste vet jo ikke helt hva de begir seg ut på,de har aldri flydd før,men gleder seg og til å kjøre fly.

Mye spennende å se på en flyplass,fly som kommer og går hele tiden.

Ei lita jenta som aner ikke at hun skal snart ut å fly for første gang i sitt liv. Viktig å ha bamsen med.

Så endelig etter både gjennom innsjekking,køståing,gjennom passkontrollen, sikkerhetskontrollen og til gaten, så ble det bare litt venting til før vi kunne gå om bord.

Bare for å nevne både innsjekking og passkontrollen,så måtte de kommentere de som jobbet der at de hadde ikke,som de husket å oppleve da,at det hadde kommet så mange på en gang som skulle reise samtidig.Der stod de med 13 pass i en bunke fra samme familie,Og med 11 barn,de var mektig imponert…ha ha Og det var de som ble litt stresset av alt,men vi? Neida vi er vant med å være så mange vi,så vi tenkte ikke på det. Og det ble og blikk fra ulike folk både her og der. Vi bare ler vi. Men klart med en så stor gjeng samler det jo litt oppmerksomhet.

Men så endelig kunne vi gå ut på flyplassen for å gå om bord i flyet som stod der. Noen barn som gleder seg.

Og da vi var kommet ut så kommer det akkurat et fly som lander.Det var spennende for to gutter å se på.

Men så var det bare å skynde seg videre inn i flyet

To barn som ikke har flydd før,så de er ekstra spent.

To andre barn som og er veldig spent.

Benjamin måtte bare le han. “det kilte i magen” sa han då flyet lettet fra rullebanen. Absolutt et flott flyvær over skyene.

Og tross at det er spennende med å fly,kan det være kjedelig oppi luften for de minste.Da må vi ha noe å leke med og noe gjøre på.

Så etter en fin flytur landet vi trygt på polsk jord på ettermiddagen. Dette er  på flyplassen.

Da var det å gå til togstasjonen som lå like utenfor flyplassen,for å ta toget til der leilighetene lå.

Spennende å ta tog i et annet land.Vi skjønner ikke noe av verken hva folk sier eller hva som står på skilter her og der.Men vi har store superflinke barn som virkelig kunne jobbet som guider.De finner frem på alt.

Så er vi på toget og på vei…

Hun konduktøren måtte telle oss 3 ganger før hun gav opp. Ha ha Vi hadde kjøpt bilett på perrongen, med med  så og så mange barn og så og så mange voksne som det stod på billetten så klarte ikke hun helt å få det til å gå opp i opp.

Vi har jo lagt noen planer for turen,og har steder vi skal besøke,oppleve og se. Så kjedelig blir det ikke.

Ruben og Joachim har jo vært  i Polen før,det var nå i sommer med en ungdomsgjeng,så de er ikke helt fremmed til landet. Størstejenta Caroline og nest største jenta Rebekka har og vært i Polen før,det var på klassetur i 10 klasse,men en annen plass de og,men absolutt en stor opplevelse. Og alle har hatt lyst å dra tilbake til Polen. Og jeg for min del har vokset opp med en far som har vært mange ganger til Polen ( minst 6 ganger ) med hjelpesending. Han kjørte bussen dit. Og pappen her i huset har en tante som kommer fra Polen som giftet seg med onkelen hans. Så vi har litt forhold til Polen da. Så det blir klart en liten opplevelse å komme her. Det er uansett bare godt å komme seg litt vekk fra hverdagen til noe annet. Så det er bare å henge med gjengen på tur !!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

Her i huset har det vært en skikkelig fin start på vinterferien.Og vi er vel litt tradisjonelle av oss og tenker at ja,ja, er det vinterferie så får vi utnytte vinteren og det som hører den til da. Vi er liksom ikke slike typer som reiser til syden eller varmere strøk i vinterferien. Nei vi prøver å forholde oss og tilpasse oss årstidene slik de er her til lands. Så er det vinter og snø,ja da bruker vi årstiden til  både skiturer,aking,skøyter,fjellturer m.m Men klart de årene vi bodde i Bergen kunne vi aldri vite hvordan verken vinter eller sommerferier ble. Men etter vi kom hit øst så har det vært et flott og stabilt vær som har passet så fint til alle årstidene. Fine somrer og fine vintrer. Og i år som i fjor er det en fin vinter her,og no når vi nærmer oss vår måneden,så merker man i tillegg og at det er mildere i luften og når solen skinner er den varm. Og her ser de frem til snøfrie veier så de kan finne frem syklene. Men vi har no prøvd å ta med gjengen på turer,og utnytte maks av vinterårstiden. Plutselig er det faktisk vår,snøfritt og alt av vinter utstyr må pakkes vekk. Men alle årstider har sin sjarm, det gjelder å bare se det,bruke det,slik er det bare. Og her har vi hatt et strålende flott vintervær i helgen. Der solen titter tidlig frem, den varmer,himmelen er blå og man hører sildring fra småelver rundt om. Da får en virkelig lyst å ta en tur ut,kjenne på den friske gode lukta som har et snev av vår i seg.Og ikke minst ta en tur til fjells,pakke med noe mat og drikke og bare legge i vei. Om det blir på ski,gå med føttene eller akebrett betyr ingenting.nei  ut må vi,på med klær og sko så er det bare å legge i vei.

 

Og det var virkelig et flott vær !

 

 

 

Man kan jo klart skjønne at ikke alle hadde orket å dra med seg 10 unger ut på tur og ellers alt av utstyr de skal ha både på seg og med seg. Men vi er veldig glad i å både dra og gå på tur i skog og mark,og har gjort det hele veien fra barna var små,så vi er så vant med det at det er ikke noe man tenker på en gang.Jeg er og vant fra min barndom der vi ofte var på turer både til fjells og vanns så ofte vi kunne. Og det er gode minner å ta med seg,og vi vil og gjerne at barna her skal ha det med seg i ryggsekken og når de vokser opp. Uansett så tror vi at det er bare bra og sunt for barn å være ute,få frisk luft,gå på turer,se, oppdage,lære og holde seg aktiv. Ikke minst så kan en ha mye kjekt i lag på tur.kvalitets tid er jo viktig og.Men det viktigste av alt er at de får en positiv opplevelse av å komme seg ut,gå og oppdage naturen,at det ikke er noe kjedelig,Så vi synes ikke det er noe stress å ta så mange barn ut på tur. Klart en må ha litt ekstra tid,men det går fint. det er bare bare å begynne litt tidligere. Ellers så tar jo de fleste av barna ansvar for seg selv,å finne frem sine egne ting,klær,utstyr osv og så hjelper de hverandre. Vi var tidligere i høst på en tur opp til en gapahuk med bålpanne,der en kunne grille m.m Og nå om vinteren er det skiløype og skispor helt til den og videre innover på ulike veier man kan velge.Så her ble det stemt frem at de ville til den gapahuken. Så vi tok med pølser i sekken for da kunne vi ta ‘middagen’ der.

 

to jenter som synes det er kjekt med en skitur

 

 

 

“heia,heia gå nå på….” Det er lenge siden pappen har kunnet gått på ski,men han tok denne turen og det gikk fint det.

 

 

 

 

‘ Mamma , se på meg da’, Benjamin løp bortover skisporet i full fart.

 

 

 

 

Knall og fall hører med, noen ganger gikk det fint,men noen ganger ble det sutring…men slikt hører bare med det.

 

 

 

 

Vi nærmer oss gapahuken,og skimter den lenger der fremme,absolutt et flott vintervær oppi fjellet her,stille og rolig i flott natur.

 

 

 

 

 

Og så endelig kom vi frem,man blir sliten av å gå på ski,så da passer det fint med en pause her.

 

 

 

her i gapahuken ligger det både ved og noe utstyr. Sist vi var her lå det og noen fyrstikkesker oppi en boks. Og det trodde vi låg her denne gangen,men nei det gjorde det ikke. Det lå kun en fyrstikk alene. Men det hjelper lite uten esken.Men mammen leitet og fant til slutt nedimellom veden en bit av en fyrstikkeske,og da fikk vi tent i bålpannen for no var de begynt å bli sultne.

 

 

 

 

Pølser ble funnet frem og det er alltid stas å grille.

 

 

 

 

 

ingenting er bedre enn mat i det ‘fri’

 

 

 

 

 

Det var en artig bakke der og den var populær både blant både de store og de små,et hopp var det og laget.

 

 

 

 

Og lillemor hun gikk bare der å ruslet rundt,kikket på de andre,og er så fornøyd.

 

 

 

 

Men etter noen timer,så ble den fine solfylte dagen plutselig borte vekk,for tjukk tåke kom snikende oppi fra fjellet,så da ble det mye kjøligere og det var det på tide å sette nesen tilbake. Men en fin tur var det.

 

 

 

 

 

 

Neste dag skinte igjen solen fra en skyfri himmel,men i dag hadde gjengen her noen  andre planer for dagen. De ville en tur på glattisen. Ikke langt herfra ligger en lekeplass  som vi besøkte her i høst. Det hadde vi tidligere et innlegg om. Veldig mye kjekt på den lekeplassen. Men så er det slik at om vinteren lager de skøyte bane av denne lekeplassen og det er stor stas for liten og stor. Så da tok vi turen dit på ettermiddagen. Og når de skal noe her i huset,blir de alltid vekke en stund. Og det som og er typisk med denne gjengen er at de blir alltid sultne på tur. Så vi har alltid med noe å spise og drikke uansett. Men denne dagen laget  vi noen pinnebrød som vi tok med oss i sekken,det er alltid populært og fin turmat.

 

 

 

 

 

 

Å tur på glattisen ble det. Gjengen er klar for mange sprell her…

 

 

 

 

 

De vet å kose seg, og de er veldig flinke til å stå på skøyter alle som en,jaja minstemor har enda ikke kommet så langt da

 

 

 

 

 

 

 

 

To jenter som er veldig flink til å stå på skøyter,og de øver seg noen ganger på ‘ballett’ på isen.

 

 

 

 

men denne lille jenta ville selvfølgelig  og prøve seg,og hun er ikke noe redd for glattisen hun

 

 

 

 

 

De her gutta er og noen racere på isen. De synes de her stativene var veldig kule. De kunne råkjøre med de.

 

 

 

Og så oppdaget Minstemor noe som gjemte seg halvveis i snøen her på denne lekeplassen….og det var en ‘BÆ’…hun som elsker slike dyr. Og klart hun måtte bort å klappe den på hode.

 

 

 

 

Men så måtte jo hun få prøve sitte denne sauen… Det var stor stas… og hun begynte å synge ” bæ,bæ lille lam…” For det er ikke så lenge siden hun lærte seg den første strofen i ‘Bæ,bæ lille lam…. ha ha 🙂

 

 

‘ Mamma, se på meg då, mamma ta bilde av meg då… Benjamin var  og veldig flink på glattisen og suste bortover som om han var født med skøyter på haha

 

 

 

De hadde det iallefall veldig kjekt her på skøytebanen,og akebrettet var flittig brukt av andre råkjørere.

 

 

 

 

Det ble litt mange bilder dette her,men slik er det altså bare noen ganger. Det har vært en fin start på vinterferien og i dag har gjengen vært enda en tur på glattisen,for det gav skikkelig mersmak. De leker politi og røver,de har kappløp, ‘ hauken kommer’ og flere  andre leker som krever mange personer. Og det er det som er så fint her i huset,at de har mulighet for å både leke og gjøre ting sammen siden de er mange. Og de har det og  veldig kjekt sammen.

Nå er det forberedelse  på gang her, til en liten,men spennende opplevelse tur for gjengen som de ikke har visst om for det har vært mye ‘jobb’ med å få det til. Men de  fikk vite det no nylig, og de gleder seg storlig til den. Så det er bare å følge med.

 

 

 

Følg oss  Gjerne på Facebook : ‘ Huset med 11 Barna’

 

Da er gjengen her i huset veldig glad for at nå er det endelig en uke skolefri,og noen av de yngste skolebarna har allerede hatt nedtelling en stund til altså årets vinterferie. Noen plasser i landet går vinterferien mot slutten,og andre steder begynner den. Og her begynner den nå altså. Og hva skal vi gjøre i vinterferien er enda ikke helt sikkert,men vi ‘jobber’ med en veldig kjekk opplevelse som vi har tenkt på en stund.Så det håper vi vil gå i boks.Det vil iallefall bli en veldig fin overraskelse for gjengen her. Men det kommer vi altså tilbake til etterhvert.

Men  dette innlegget vil egentlig bare handle om et godt og rimelig tips. Og da snakker vi om mat. Denne retten er noe som gjerne kan lages både til hverdags eller til helgen ,den kan lages til to personer,5-6 personer  eller som her i huset til 12-13  personer (eller enda flere,det er bare å øke antall) Det er veldig enkelt og veldig godt. Og det er helt sikkert mange der ute som allerede har smakt dette og har laget det,ikke minst hørt om det, sett det,eller i allefall noe lignenes.Men så kan det jo være noen som ikke helt har hørt om  dette,eller fått det  med seg,så kan jo dette innlegget være til de. Uansett er dette noe som kan gjøres igjen og igjen. Denne retten er det mange år siden vi laget for første gang,og har vært veldig populært her i huset. Det er noe både små og store kan spise og det er midt i blinken for noe godt for storfamilien.Så vi  anbefaler denne  på det varmeste og at dette må bare prøves ut om det er lenge siden du har laget det,eller at dette er noe nytt. Her i huset kaller de det , ‘nam, for dette er kjæmpe godt’

 

Det man trenger koster ikke så mye,og spesielt om man er obs på hvor man kjøper de ulike ingrediensene. For det går fint å finne det man skal ha til en rimelig peng.

Først av alt trenger man å finne ut hvor mange personer man skal lage mat til. For denne retten lages utifra hvor mange man er.

Iallefall du trenger tortilla lefse.Er det 2-4 pers som skal spise,så holder det med en 6 pk. Så øker man etterhvert hvor mange det er. Vi som 12 personer  pleier å bruke 3  6 pakninger. Jeg kjøper alltid totilla lefsene på en coop butikk. der koster de bare litt over 7 kr pk. Og de er veldig gode.

Så må en steike kjøttdeig,vi pleier bruke 2 pk. Med mindre folk i hus holder det nok med 1 pk. Klart har man kylling filet/strimler,svinefilet  o.l så kan det klart brukes. I kjøttdeigen tilsettes to pk taco krydder eller fajitas krydder. Jeg har kjøpt kjøttdeig tidligere på en butikk som hadde ukestilbud.

så legges alle tortilla lefsene utover bordet og om man ønsker kan man legge en skje med rømme eller hvitløks/rømme dressing  i midten på hver tortilla lefse. Så fordeles kjøttdeigen som en stripe over lefsen.

 

Her brukes hele bordet når en slik rett skal lages.Nå har alle lefsene fått på seg både litt hvitløks dressing og kjøttdeig.

 

 

Så må du enten finne frem en stor ildfastform,eller en mindre langpanne som vi bruker. Det er klart avhengig av hvor mange man skal lage til.Så rulles alle lefsene sammen og legges i formen.

 

Når alle er rullet sammen strøes det ost på toppen. Her liker vi masse ost oppå.

 

 

Så skal altså denne formen steike i steikeovnen til all osten har smeltet og lefsene begynner å bli gyllenbrune på farge. I mens formen steker i ovnen,skal man lage salat som skal være til.

Det er skrevet et innlegg tidligere om at vi kjøper frukt og grønt på en innvandrer butikk,der får vi mye billig i forhold til de vanlige matbutikkene.

Her på bilde er det:  Isbergsalat   7 kr  stk-  Agurk 6 kr stk  – tomater 12 kr kg – maisboks 5 kr boksen – avacado  5 kr stk – spisspaprika  3 kr stk -og løk 1 kr stk

 

 

Når salaten er laget,så dekkes bordet,og i mens har det  selvfølgelig falt  ned på gulvet en del smuler,og da tar minstemor grep…..haha…Ja De skal tidlig krøkes…

 

 

Så hører vi at skolebarna kommer,de blir såååå glad for å se hva som er til middag i dag….’ nam’-nam, dette er jo så kjæmpe godt….jippi…

Ja det er absolutt en favoritt her i huset. Så er det bare å si velbekomme….

 

 

Her er det en luring som har spist seg ferdig,men ikke har ryddet fatet etter seg. I utgangs punktet spiser alle med bordet på kjøkkenet. Men her vi bor nå( og på de andre plassene tidligere siste 3 årene) så er det rett og slett for trangt på kjøkkenet til at alle kan sitte sammen å spise. Veldig dumt faktisk,for å dele måltider sammen er høydepunkt. Derfor pleier noen av de store ungdommene å sitte i sofaen  spise middag. Og da er det ei lita jente som er rask borte og ‘spiser’ småbitene som ligger igjen på fatet…selv om hun allerede har spist sin mat.

 

 

Og hvem er synderen…? ja hvem er det  som ikke har ryddet fatet etter seg- for det må de gjøre her altså…

aha…det er altså Joachim…ha ha

 

 

Og da er alle mett og fornøyd,’Takk for maten den var god,vi er alle mette no’ Jammen santen har vi mye å takke for og å være glad for hver dag. Det er langt i fra noe som helst selvfølge å ha mat på bordet. Og  slik  som her,så er altså dette  litt av tilstanden på kjøkken bordet etter dagens måltid. Og jammen santen var det litt igjen og…det var ikke verst…

 

 

Noen kaller dette for burritos,og noen kan kalle det for enchiladas.Men begge de to rettene har mer fyll i av andre ting i enn bare kjøttdeig som her,så dette et vel noe midt i mellom.Uansett det er veldig enkelt og veldig godt.Og kan fint lages som ‘lørdags godt’ til hele familien.Annbefales!!!!

Fin vinterferie til de som har det og fin helg til alle og de som snart har en ny hverdag.Her planlegges det en tur ut på ski.

 

En oppsummering på ingredienser:

~Tortilla lefse

~ kjøttdeig/kylling strimler/ svinestrimler o.l

~ rømme/dressing ( om man ønsker)

~ taco krydder

~ ost

~ salat/dressing  og taco saus som man liker som tilbehør.

 

 

   Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 11 Barna’

 

Da har skolebarna her i huset hatt nedtelling til denne spesielle dagen,og det er da lillebroren Benjamin på 5 år skal besøke skolen. Det er tro det eller ei tid for innskriving på skolen for minstemannen  her i huset. Og det er bare rett og slett omtrent uvirkelig å tenke på. Han har liksom alltid vært hjemme med mammen,vært den lille snille sjarmøren og godgutten vår.(altså det vil jo han være fortsatt da…) Og bare etter lillesøster kom så har han koset seg enda mer hjemme,vært så omsorgsfull,leket med henne og rett og slett sagt til de andre skolebarna at ‘han har fri han’- og når de gjør lekser,så sier han at ‘jeg har ingen lekser jeg’jeg kan bare leke jeg.Men no er det altså stopp,etter sommeren begynner det 10. barnet her i huset på skole. 1. klasse….Ja  absolutt både vemodig og trist,men slik er det bare, tiden kan vi ikke stoppe,og det er klart både en fordel og en ulempe ved at småbarna blir store og blir skolebarn. Så no har vi sagt til Benjamin at etter sommeren har han ikke lenger fri verken fra skole eller lekser. Men han har sittet ofte når de andre gjør lekser og lærer seg både bokstaver og tall. Og de storebrødrene hans lærer og viser med iver  gjerne lillebroren dette. Så han vet sånn noelunde nå da hva det går i.

At de andre har hatt nedtelling til skolebesøk for lillebroren kan jeg vel si at lillebroren selv er ikke særlig innstilt eller gira på å besøke noe skole. Han har ikke lyst i det hele tatt å begynne på skole,han vil mye heller være hjemme med mamma og lillesøster og leke med biler,togbane,være ute,ake og sykle når den tid kommer osv. Men slik er det,vi har beroliget han med at det er ikke før etter sommeren han skal begynne,så han har enda litt tid på å ‘bare’ være hjemme. Uansett så er det bare slik,vi kan ikke gjøre så mye med det,alle barn skal gå på skole og det kan bli veldig kjekt å begynne på skole og. Det er ikke bare lekser og læring. Men mye lek både ute og inne,iallefall på den skolen gjengen her går på.Han vil treffe mange andre barn som han kan leke med og bli venner med. Ikke minst det som alle her synes er kjekt er å få gå i bursdagsbesøk til andre barn i klassen. Og så går jo man ikke på skolen hele dagen heller. Så noe ‘fri’ er det jo fortsatt,han kan leke med lillesøster på ettermiddagen,være ute og så er det fri i helger,ferier m.m så det trenger ikke være så ille å begynne på skolen. Så vi prøver hele tiden å bare oppmuntre han til at skole kan absolutt bli kjekt og det,ikke minst at no er jo han blitt stor gutt,det er jo og et stort pluss. Men desverre ikke alle vil alltid bli stor heller da…ha ha

Men etter en avtalt dag og tid Benjamin skulle møte på skolen var det bare å forberede gutten på det besøket. Så vi dro og skolen er ikke noe fremmede for Benjamin,her har han vanket i 3 år, vært på både konserter,avslutninger og skolefester sammen med søskena. Leket mye i skolegården ikke minst på 3 17. maier og sommeravslutninger m.m Og skolegården den er populær. Men klart det vil bli noe helt annet når han selv skal begynne her og gå her fast. Men det vil nok bli som alt annet en vane.Det har gått veldig fint for de andre skolebarna,så da vil det garantert gå fint for Benjamin og. Han er iallefall super heldig som har så mange andre søsken på skolen som vil passe på han,leke med han og ta vare på han. Klar tale- Ingen får tulle med lillebroren deres !!!

 

 

Vi skulle først av alt hilse på rektor,ta en prat med henne og få litt informasjon m.m Vi gikk opp en trapp og bortover en lang korridor der det står rektor på døren. Tror Benjamin var litt nervøs. Så var vi jo veldig spent da når rektor kom og sa ‘hei’,velkommen skal dere være’, tok gutten i hånden og hilset, om Benjamin var så beskjeden og flau at han ikke ville snakke med rektor heller.

 

 

 

 

vel, det ble altså ingen tale på denne gutten nei. Selv om rektor var såååå hyggelig,imøtekommende,koselig og så grei,så hjalp det ingenting. Benjamin svarte ikke i det hele tatt på noe hun spurte om. Hva han likte å gjøre/leke med,hva han ville lære på skolen,om han gledet seg til å begynne,hva han ville leke med på skolen osv… nei ,så da ble det heller mammen og pappen som snakket. Men rektor tok ikke det så tungt. Hun har opplevet mange slike skolebarn,stille….men når de begynner på skolen og blir både husvarme og føler seg ‘hjemme’ der,da ser de et helt annet barn. Og ja slik er også Benjamin. Skal love deg at det er mye krutt, futt og lyd i den gutten. Og ellers diverse informasjon ble det dårlig med ,det var liksom ikke noe hensikt å informere foreldre som allerede hadde 6 skolebarn på skolen og visste alt de skulle vite.  ha ha

Men Benjamin ble tilbudt ark og farger når han kom,så om han ville kunne han tegne,skrive navnet eller hva han ville om han ville da.

 

 

 

Så etter besøket hos rektor, vi hadde fått skjema til innskrivingen som skulle fylles ut,og vi skulle begynne å tenke på å gå. Det skulle komme en annen førsteklassing etter oss som og skulle på besøk på skolen. Så banket det altså på rektors kontor. Det var som vi trodde,en av søskena til Benjamin,altså Emilie som ville såååå gjerne at Benjamin ble med hun ned i klassen. De hadde kunst og håndverk den timen og de malte på ispinner,og hun spurte om Benjamin ville være med hun inn for å male litt. Men jeg tror og at det var litt for å ‘vise’ frem til de andre i klassen sin lillebroren som skal begynne på skolen…ha ha Og joda Benjamin ble med han.

 

 

 

 

 

Seinere oppe på rektors kontor kom både Leah og Aron ,de ville opp og hilse på oss,og ikke minst ‘hente’ Benjamin, for de skulle vise han alt mulig både nede og ute på skolen og være litt med han før vi skulle gå. Så allerede nå var det slåsskamp om lillebroren…ha ha

 

 

 

Og så måtte jo de to andre søskena ned for å Leite etter lillebroren,for han skulle jo inn å male på ispinner med søsteren. Og da ble gleden veldig stor. Leah og Benjamin er virkelig perlevenner og kommer til å ha det veldig kjekt på skolen sammen. Og  da vætt du,ja da ‘slo’ gutten ut håret og ble den Benjamin han pleier å være når han traff de. Nå glemte han helt å være beskjeden og flau ha ha,men sånn er det bare med de her små,de er så ulike,og slik må det bare være. Han fikk og  hilset på noen andre barn og lekte litt med de.

 

 

 

 

Så da var dette besøket over,han skal få komme igjen seinere å få  møte hele klassen og hvem andre som skal begynne i 1.klasse,og inntil da får bare Benjamin nyte  friheten. Ha ha   Tenker at han er mer innstilt når august kommer enn nå. Det er  jo enda 1/2 år igjen.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ‘Huset med de 11 Barna ‘