Jeg skrev her på Bursdagen til Aron da han ble 6 år at han betyr noe spesielt for oss,og att det er en grunn for att han gjør det. Alle barna her i huset betyr selvfølgelig mye for oss ,og vi er og like glad i alle. Og vi prøver å ikke gjøre forskjell på de,men oftes så får de minste mest oppmerksomhet bare fordi de krever mer og trenger mer hjelp til alt mulig. Og så ‘roper’ de selvfølgelig høyest. De som er eldre klarer seg selv på alle områder,og de krever så lite,men har sider og behov de og som trenger oppmerksomhet,men på ett helt annet plan. Så det positivet med å ha mange barn i ulike aldrer er att man får variasjon i det å gi oppmerksomhet og møte behov. 

Men Så tilbake til Aron,ikke alle søskene her husker så veldig godt når han var liten og ble født,for de selv var jo  små,men de største av de husker det  godt og de andre husker en del da og hvorfor Aron betyr noe spesielt har de og  blitt fortalt mange ganger.

 

Her er Aron ca 10 uker gammel – 17.mai 2010  Da hadde vi bare 8 barn,veldig rart å se de så små,for det er da det går opp for en att jammen santen vokser de fort de her.Så det er så viktig å ta vare på den tiden barna er små. En tid man ikke får igjen,store er de liksom så veeeeldig lenge i motsettning til at de er små. Godt med bilder iallefall å se tilbake på iallefall.

 

 

Da Aron var født og som liten beibi så var han faktisk som alle andre her i huset når de var små. Stille,rolig,fornøyd,sover mye og spiser godt… (iallefall den første tiden…ha ha) og når han var våken ligget han  å kikker rundt seg .

 

 

Vi bodde da i gamlehuset (som vi kaller det) Ikke det vi bodde i no sist, og her var det kjeller etasje i huset. Nede hadde vi 2-3 soverom,gang,ett bad,en stor kjellerstue og en stor bod. Vi hadde ikke noe tørketrommel den gang (det kom etter nr 9) så jeg pleide henge klærne til tørk nede i kjellerstuen på ett tørkestativ, og jeg la sammen klær der m.m Fra gangen og opp i stua var det en trapp,med vinkel. Når barna var lagt pleide jeg hver kveld å legge sammen klær nede i kjellerstuen og henge opp nye m.m

Så en dag i mars 2010 da Aron var ca 3 uker gammel skjedde noe veldig spesielt. Selv om det no er 6 år siden husker jeg det som om det var i går. Pappen var på kveldsjobb-han kjørte buss da,og kom seint igjen. Alle barn var i seng for flere timer siden,og lille Aron sov trygt oppi vuggen sin som stod oppi stuen. Jeg stod rett nedi kjellerstuen og la sammen klær,og hengte opp klær. Så hører jeg att pappen kommer  hjem fra jobb oppi gangen. Han kler av seg jakke og sko,og går ut på kjøkkenet for å se om det var noe spisende. Vi hadde hatt pizza den dagen,og han fant seg ett pizzastykke som han tok med seg i hånda. Akuratt da begynte Aron å knirke litt i vuggen. (han hørte sikkert att pappen kom..) Jeg sier litt høyt, “Tar du han med deg ned” !! joa det skulle han… Han går bort til Vuggen og løfter Aron opp og legger han trygt i armkroken sin. Og holder ett pizzastykke i den andre hånda,så går han mot trappen som går ned. Dette var en trapp av furu,en trapp vi gikk opp og ned minst  hundre ganger om dagen.(minst) En trapp Barna LØP opp og ned ,aket,sklidde osv  minst to  hundre ganger om dagen.(ojess) jaja du skjønner poenget iallefall. I kjellerstuen stod og tv og dataen og her var stor gulvplass til å leke,bygge togbaner, bygge lego osv så barna var mye her nede.

Når så pappen kommer bort til trappen og skal begynne å gå ned,noe som  fortsatt er helt normalt både med og uten barn,så fortelelr han at han  føler  Helt boktavelig talt att noen…(altså det var ingen der….kun jeg nede…) spenner bein på han..(.man snubler ikke,man sklir ikke,man trakker ikke skeivt.)..Men det føles som noen, ja spenner bein under en… alt skjer jo på sekunder,men han faller bakover og tenker KUN EN TANKE, ‘jeg må ikke misste beibien for alt i denne verden’.Altså dette var 8.ungen og vi har aldri noen sinne,verken jeg eller pappen misstet noen av barna på gulvet,eller utfor noe,eller fra stellebordet m.m. Så dette var rett og slett  helt uvirkelig.Jeg stod som sagt nede og hengte opp klær og hører bråk,med bulder og brak  fra trappa,så ser jeg opp og ser pappen komme omtrent hoppende på ryggen nedover alle  trinnene, alt skjer jo på sekunder og i ett enormt tempo,men rett før det da jeg først ser opp,snakk om kanskje  ett øyblikk,så ser jeg Beibien blir  omtrent kastet utav armene på pappen og slår en halveis salto i luften, og pappen forteller att han hadde overhode ikke sjangs å holde igjen,eller ta i mot igjen.Det er så kraft og det skjer så uendelig fort att alt er over på sekunder.Og den lille gutten  lander ned i svingen på ett trinn –  På Hode !! Jeg hadde stående en litt større plante  akkuratt der som han landet.. Lille Aron blir liggende der krummet, på hode i trinnet.De er jo så myke de her små Og  pappen humpet videre ned trappen helt ned i bunn,og han auer og auer,slo seg skikkelig i Ryggen,nedre ryggen. Jeg stormer forbi han,og  trakker omtrent på han for å hente lille Aron som skriker fra trinnet.Jeg tar opp den lille gutten i armene og tar han med inn i kjeller stuen. Der trøster,vugger og bærer jeg han og  han roer seg. Etterpå prøver jeg å amme han (det hjelper på om man gråter eller har det vondt ) og det fungerte  helt fint,ser da att han hadde fått seg en liten blåkul i panna.Det var nok der han landet.Noen minutter etterpå ser jeg på den lille gutten og han ser oppå meg – blikkontakt !!!!og …ja… Han smiler,smiler for aller første gang- 3 uker gammel. Og da kjente jeg en sånn ro og en sånn glede.Det gikk jo veldig bra.

I mens hadde Pappen klart sånn etterhvert å kave seg opp  fra gulvet,kommet inn i kjellerstuen og satte seg ned… ‘ååå e det mulig,’sukker han.

Han forteller da hva som skjedde. Jeg stod jo i utgangspunktet nede og trodde at han kom ned som han pleier.og visste  ikke hva som hadde skjedd der oppe. Alt gikk så utrolig fort. Men han sa att siden ting går så enormt fort når slikt skjer,så klarer man ikke tenke på noe som helst. Men EN ting hadde han tenkt på !!

Vi er jo personlig troende,så vi tror absolutt på Gud og  att han har hjelpere som er engler,så vi VET att engler finnes ! Og det er fordi vi har sett resultater av det med egne øyner. Det står ett vers i salmenes bok i bibelen  salme 91;11 og 12  ” Gud skal gi sine Engler beskjed att de skal Passe på deg/ bevare deg  på Alle dine veier-De skal bære deg på hendene sine ,så du ikke snubler.”

Så det var KUN dette han tenkte når alt skjedde så fort,altså det som står i  Salme 91. At englene skal passe på oss. Og det sa han og  når han landet nederst i trappen på gulvet.. Så bare visste han att det hadde gått fint,både med han og den lille. Han visste att en engel passet på den lille gutten

 

 

 

 

Og alle som har barn vet jo att det som er mest  viktig å huske på med små beibier,er næmlig hode. Man må passe på det lille hode hele tiden. At det har støtte i nakken,passe på så det ikke kommer støt ,og for alt i verden må ikke noe dunke borti midt oppå hode, der er det næmlig helt åpent inn til kranie. Og ved fall,kan man få hjernerystelse,indre blødninger i hjernen,og kranie brudd og verstefall hjerneskade eller død.Og ved ett slikt fall som dette,skulle det iallefall blitt både hjernerystelse, og kanskje både hodeskader,hjerneskade eller indre blødninger,og ja i verste fall, ved  indre blødninger att man kan dø…

Det gikk bare fint resten av denne kvelden med den lille gutten. Han var våken og kvikk,og spiste godt. Hadde blikkontakt,han beveg alle armer og bein. Vi  trengte ikke kontakte  legevakten. For det skal man vanligvis gjøre  etter att små barn har hatt fall mot hode m.m-  Jeg bare Visste og såg att alt var bra med den lille . Jeg  bare Visste og att han hadde hatt englevakt. Jeg visste att han hadde ingen skader. Jeg bare visste att Guds engler hadde passet på han.Vi var bare helt rolig og kjente på en fred. Pappen hadde no vondt i både baken og ryggen noen dager han da,så litt mørbanket, men ellers fin.

 

 

 

Men så  kommer det kjæmpe kule av alt.  Alle de andre barna låg jo og sov på dette tidspunktet og tross bulder og brak,og skriking,så hadde ingen av de  hørt noe som helst.(de sover veldig godt her…) men vi fortalte dagen etter  hva som hadde skjedd,og att en engel hadde  passet på lille Aron.  Men Sånn ca 2 dager etterpå om morgenen så  kommer Caroline,eldste jenta her,som den gang var 12 år,og spør.

“Mamma, hvor nøyaktig landet Aron når han falt i trappen.” ?  “var det i svingen rett ved siden av planten som står der?? “

Vi hadde ikke sagt så detaljert,bare att han falt og landet på ett trinn.

 “hva da” – spør vi.

 ” Jo jeg drømte / eller fikk  se ett syn i natt att Aron stod på hode på ett trinn i svingen ,rett ved siden av blomsten – Og han lå  Oppi en kjæmpestor hånd..!!

ååååå så utrolig fantastisk,det var jo Engelens hånd det da.

Dette var virkelig fantastisk.

 

 

 

 

Og det neste som var veldig veldig bra var att når Aron ble 6 uker,altså 3 uker etterpå,da skulle han på 6 ukers kontroll på helsestasjonen,der både helsesøster og barnelege skal sjekke den nyfødte.

Helsesøster kikket på gutten,han hadde fint blikkontakt,han smilte til henne flere ganger,og hofter,armer,bein,rygg var helt fint,så sjekket hun hode og utbrøt minst 2-3 ganger,ååå så flott og fin hode form han har…!  Noen små kan bli litt skeive og flate i hode om de blir liggende mye å sove på en side,men det har jeg alltid vært bevisst på med alle her,så de har alltid hatt fin hodeform.Men jeg tenkte jo da på en helt annen ting jeg da,nemlig fallet. Nei dette var en flott og fin Gutt,han spiste godt og det var en fin  vekt på han. Så var det turen inn til Barnelegen.Han sjekket alt, lytter på hjerte,kikker i ører,kikker på blikket,synet,kjenne på magen,hofter igjen , refleks m.m og til slutt  hode…han utbrøt og 2 ganger att han hadde så flott hode form,kjente på åpningen oppå hode,rundt og bak. ‘fin hodeform på denne gutten’, sa han igjen.

Nei det var ingenting å finne på denne lille,en flott og fin Gutt…… ja selvfølgelig,vi har næmlig en stor Gud som beskytter og han har lagt trygt i engelens hånd,klart han ikke har fått skader da.

 

Aron ca 7 uker gammel,noen dager atter han var på helsestasjonen på 6-ukerskontroll- en go’gutt-

 

 

 

Aron har vært hele tiden en flott,sunn,frisk,fin og helt normal gutt,har aldri hatt noe problem med noe som helst verken da eller ettertid. Han er så blid ,glad og fornøyd og virkelig nyter livet .Ikke minst en veldig smart gutt som kunne matte og skriving rundt 4 år. Han  har hørt mangen ganger hva som skjedde og han vet og er litt stolt over att ,’tenk jeg har lagt trygt i en engels hånd’.

 

 

 

 

Jeg har selv vokset opp med en barnesang som heter ‘jeg har en engel som følger meg ‘, og jeg har viderformidlet den sangen videre til alle barna her i huset helt siden de var små. Og de er ikke redd,men trygge,de sover godt , for de vet att englene passer på de. og det samme gjelder på dagtid…. vi har absolutt sååå mye å være glad og takknemlig for. Det hersker næmlig ingen bekymringer her i huset for barnas fremtid og hverdagsliv,for vi har en  tro,visshet og trygghet over att vi er trygg i Guds hånd. Og det er ett privilegium. Vi er såå takknemlig for att Guds engler  beskyttet lille Aron den gangen,og det var heller ingen selvfølge att det skulle gå bra. Det var heller ikke noe flaks, men vi vet att det var en engel som tok i mot han. Vi har og opplevet mange andre ganger Guds omsorg og beskyttelse . Og det er det som er så godt med en slik tro, og det merkes og godt på barna her. Så ingen får oss til å tro att ikke engler finnes – For vi vi bare VET att engler finnes !!!

 

 

 

 

” Jeg har en engel som følger meg, jeg har en engel som følger meg hver dag

om jeg sitter eller står ,om jeg løper eller går, jeg har en engel som følger meg

jeg er trygg både dag og natt, jeg er trygg både dag og natt

en engel går ved min side og jeg er trygg både dag og natt.”

 

Følg oss gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 10 barna ‘

 

Det er over 2 mnd siden Leah her ble 4 år,og før vi flyttet så skulle egentlig Leah vært på 4 års kontroll på helsestasjonen,men der vi bodde før hadde de ikke ledig time før jul.Så da fikk vi innkallelse  for over en uke siden om å komme på 4 års kontroll på helsestasjonen her .Og Leah har gledet seg og spurt nesten hver dag  om “er det i dag vi skal på helsestasjonen?” Og Aron gledet seg og for å få være med, for besøk på helsestasjonen har alltid vært veldig populært, iallefall for alle barna her i huset…kanskje det er fordi det er andre leker å leke med eller bare veldig spennende med veiing og måling m.m  Men endelig i dag kom dagen da vi skulle på Helsestasjonen og bare siden Leah stod opp i dag tidlig har hun spurt 15 ganger…” Skal vi Gå snart eller”….mamma…??? Ja snart….”’

OG Endelig var klokken så mye att  vi skulle gå… og Leah er veldig klar hun….(og gutta bak er og veldig gira på å gå inn)

Etter att Leah hilset på Helsesøster,så måtte hun se hvor tung Leah var blitt.da var det bare å stige på vekta.

Og så måtte helsesøster  sjekke hvor mye Leah har vokset,og hvor høy hun var blitt.

Og så fikk hun komme på kontoret til helsesøster  og var litt skeptisk og beskjeden med det første ,men det kom seg etterhvert og både syn og forståelse ble sjekket.Leah måtte gjøre flere oppgaver og ikke minst få hinke hoppe,kaste ball og tegne litt m.m og Leah klarte alt veldig bra.Helsesøster var absolutt fornøyd med resultatene og kunne konkludere med att Leah var en  helt normal 4 åring..

I mens Leah og mamma var inne hos helsesøster var Aron og Benjamin og leket ute på venterommet og der hadde de bygget  togbane selvfølgelig

Og leket  med biler og traktorer….

 

og sååååå endelig kunne Leah få gå å leke på venterommet…Det var visst det Leah gledet seg mest til ha ha ha 

Er det noen som vil ha kaffi…??

 

Og Puzzle er alltid populært…

Hm..hm.. hvem skal jeg ringe til…?? Hallo…hvem snakker jeg med…??? Er det du Pappa???  (Han er næmlig i Bergen denne uken…)

…åååå se denne telefonen  da mamma…???? Ha ha ja hvem husker vel ikke de kule tlf da…? 

” Hallo…ring ring…” Er det du Aron”….? HAAAAAALOOOOO…

Nei no er klokken så mye att de 5 andre som går på skolen er ferdig no…så da må vi hjem å lage middag og da  kan vi ikke leke mer…

 

Takk for denne gang Helsestasjonen og hadet bra…

Og da er det bare å gå i gangen å få på seg sko og jakke.Leah synes det var ett fint besøk på helsestasjonen( og gutta og..) og de  gleder seg allerede til en annen gang.

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook; ‘Huset med de 10 barna’

 

 

 

Endelig er nedtellingen som har pågått en god stund over… Vi er kommet til 5.mars og en Dag 5 åringen Aron her i huset har ventet på.Han er ikke 5 år no lenger ,men blitt 6 år.Litt rart å tenke på for Aron har liksom helt siden han ble født vært den ‘ lille ‘ sjarmøren vår som alltid er så blid og grei og søt .Og selv om han har 2 yngre søsken,så har han likevell vært  den lille gode sjarmøren vår som har alltid et smil på lur.og han er venner og leker fint  med alle og alle søskene her er bare så glad i Aron.Man blir alltid glad og i godt humør av å være med Aron for han har ett veldig godt lynne…Men no begynner han plutselig å bli stor og til høsten blir han skolegutt. Aron er en veslevoksen  og snusfornuftig liten kar  som har alltid vært tidlig ute på det meste.Han var egentlig klar for skolestart i høst som var  og har lenge kunnet både skrive og regne…og det virker som  om det er verdens enkleste sak… Han liker veldig godt å bygge både togbane og bygge lego ,og her en dag hadde måtte han vise noe han hadde laget og det var virkelig flott,men alle slags detaljer~ og så spurte jeg  ‘Hvorfor er du sååå flink da Aron…’? Joooo Det er Bare Fordi jeg er så god til å bygge det  vel ~ noe ikke du er så flink til mamma som jeg er…….og så bare flirer han stolt …!” Så han har alltid ett svar på lur uansett hva man spør han om. Aron er litt spesiell for oss, men det må jeg skrive ett eget innlegg  en annen gang, for det er så langt.

Men i dag stod han tidlig opp og omtrent ‘måtte’ minne Alle som var her -før noen fikk sagt noe som helst ”jeg har bursdag i dag!” Ha ha- og slik har han sagt mange ganger i dag. Jeg sa til Aron att jeg måtte jo ta ett bilde av han…og da vi skulle  gå ut og så spør William ,hvor skal du  da Aron…? ” Vi skal ut  vææl..for Mamma skal ta bilde av meg, Jeg har  jo bursdag ….

Og han er med på Alt han , og gliser fra øret til øret …

Og selvfølgelig var Leah med ut…og hun ville og bli tatt bilde av…og iallefall med Aron…han hadde  jo tross alt bursdag i dag…

Aron er bare veldig glad i dag…han gleder seg til han skal få pakke og kake…

Men han har alltid vært blid,det er veldig sjelden han er sur~ han er bare rett og slett en blidfis~ og graver vi litt i arkivet så finner vi bare  smilende bilder av han og.

Her i huset får de som har bursdag bestemme hva vi skal ha til middag den dagen og de får bestemme hvilke kaker vi skal ha/lage.

Og Aron hadde listen klar han…pommesfrits til middag kakenen måtte være marsipankake, brownies/is ,popcornkake og muffins.Så da er det bare til å brette opp armene å begynne…

 

Først av alt må vi lage sukkerbrød,som skal bli marsipan kake.

Har jo sagt mange ganger att Leah  alltid skal hjelpe til når jeg skal lage eller bake noe…og ikke noe unntak i dag heller,men plutselig snek det seg en ‘annen’ som ville være med å  hjelpe til…

Vel foretrekker heller Leah jeg da…ha ha 

Så skal marsipankaken fylles med krem og marsipanen kjevles ut…

Og siden Aron er veldig glad i å både bygge tog og togbane så måtte jeg prøve å lage ett marsipantog oppå kaken.

 

Og den var Aron iallefall begeistret for…

Så ble det brownies og som han ønsket,men laget en annen vri denne gangen.Brownies med oreokjeks, og den var veldig god…og populær her og.

Og Popcorn kake er og en tradisjon her i huset når noen har bursdag.

Og så ville Aron ha Muffins…og de måtte få litt smørkremtopping på…

 

 

Så er det klart for Bursdags sang og blåsing av lys…

 

Og med bare halve gjengen rundt bordet ble det likevel bursdagssang …

Og så får vi se da om Aron klarer å blåse ut alle de 6 lysene.

Ojoda -han klarte det han…men før vi spiste kake måtte Aron få åpne pakken sin..

 

Ja no er vi spent…

…en fornøyd gutt,han hadde ønsket seg verktøy og det fikk han…så da får vi se hva han skal snikre fremover…og ett tog han ikke har i samlingen sin

Og like før vi begynte på kakespisingen så fikk pappen melding fra Ruben om att de var ikke langt herifra…Ruben ,Joachim og Emilie har vært en tur til Bergen noen dager og  kom no med toget,så da hentet han de på togstasjonen,så ble det kakespising på de og…og det var Aron veldig glad for…

 

På toget på vei hjem

De har vært på besøk hos morfar siden tirsdag i Bergen og er klar for hjemreisen.De sier de har hatt en fin tur,og att det var kjekt å treffe både morfar og  gamleskolen igjen,men de vil likevell bekrefte att de ønsker ikke å flytte oppigjen…ha ha det var jo godt å høre da…

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook: ‘Huset med de 10 barna’

Og så kom det enda mer snø her,det snødde mer i natt og enda mer på formiddagen i dag. Men i dag hadde den halverte gjengen som er her igjen planer om å lage snømann,og  det beste av alt var jo att snøen var så pass kram att det var de aller perfekte forhold til å lage snømann. litt snø var det på formiddagen,men så plutselig  ble det så lyst og fint,og til og med solen tittet frem noen ganger.

 

Jippi Vi elsker Snø !!!

 

Mye snø har kommet…

Det snødde litt på formiddagen…men det hindret ikke i å begynne med å rulle stooor snøball som skal bli til snømann….

En liten Gutt som elsker å ligge å bare rulle i snøen…

 Men så sluttet det og snø og blå himmel begynte å vise seg frem…de lange flate kornåkrene er artige å løpe på selv om det er mye snø…

Men jammen santen  så tittet solen frem og en liten stund…det ble skikkelig påskestemning…no var det bare å begynne å rulle ..for ellers blir det dårlig med snømann.

 

Så omsider har det endelig blitt en snømann….og gulrot måtte jo han ha og i fjeset….og noen småsteiner til øyner og munn!

 

Benjamin prøver å snakke til denne snømannen,men det var dårlig med svar

 Så ble omsider snømannen ferdig og han har fått navnet Birger ; “HEI  Her er snømannen Birger – Han vil gjerne hilse på dere…”

 

William mente att Birger måtte ha en spade …og ett sjerf og en lue…han kunne jo begynne å fryse…

 I mellom tiden på andre siden av huset så  laget mammen ,med hjelp fra Leah  å laget tre snømenn – Trioen – Som fikk navnene SnøFrid – SnøFred og SnøLeif….

Kose pus har fått det navnet for den er så kosete og mjuk…og joda det stemmer med navnet det…for til og med SnøFrid fikk en kos på låret av Kosepus…ha ha

 

to ‘breluser’ som  absolutt skal være med på alt….

 

Så fikk SneFrid og SneFred flytte inni hagen på de gamle kassene….” DU OCH JAG SNEFRED….sier SNEFRID…”

og er veldig fornøyd med tilværelsen…SnøLeif står igjen ute på åkeren…

 

 

og etter en stund kom Leah for å høre om det gikk bra med de….Joda de har det bra de,så der står de og

koser seg på trekassene og nyter utsikten..

.

 

 

Følg oss gjerne på ; ‘huset med de 10 barna

 

 

 

Etter snøstormen i går så fortsatte det bare å lave ned med snø her,både i natt og videre i dag- og no i kveld har pånytt vinden øket.

Men her var det stor stas iallefall i dagtidlig  se ut vinduet – og selvfølgelig   VI MÅ UT !!! vi var jo så heldig når vi skulle en tur til Sverige på Lørdag å få ett akebrett,så det måtte de bare testes ut.

“AKE- AKE ” sier minstemann og skynder seg å finne frem sko og dress i gangen …. Gradestokken sier 0 grader og snøen bare fortsetter å lave ned,men det hindrer ikke i å la være å gå ut, det er veldig friskt å fint å være ute.Og aking er bare morro…!!! Og er det vinterferie-ja da er det vinterferie..

Gjengen klar for ett racerløp !!

Hunden bak som vi passer- Fido, er en morsom hund å ha med ut,han elsker å leke i snøen,og bak der står han å hopper etter snøfnuggene som daler ned fra Himmelen…tydligvis veldig arti..ha ha

 

 

Veldig kjekt med store brødre som vil hjelpe minstemann med å ake…og ikke minst å skubbe fart…

 

Det er kjæmpe morro å ake…minsten koser seg  virkelig…

 

...Og ikke minst stor stas å ha storebrødre som vil dra minsten opp igjen gang etter gang helt av seg selv…selv om det ikke er fult så lett …

JEEEEEEE…..

Det som er morsomt og med denne hunden Fido,er att han elsker å løpe etter ungene når de aker nedover bakken,så her står han klar til å løpe,no når de kommer akende…

 

 

Aking er bare kjæmpe gøy…og det går så det suser,som bare det !!!

 

 

En liten kar som synes det er veldig stas med att det kommer mye snø

 

Er veldig fint her rundt om som vi bor,og no når det er vinter og ganske fargeløst…. vakkert er det på sin måte

 

 

Lange  flate kornåkrer rundt om kring hele her,veldig fint tross snøvær

 

Etter en lang stund ute i snøen og mye energi brukt er det godt å komme inn å få noe søtt å spise…. Pappen her i huset har en kollega som kjenner noen som jobber på ett konditori,en bakevare butikk. Og det hender ofte att han får mye bakevarer som er igjen ,i stedet for att de kaster det. Og når han har fått høre att vi var mange i familien sier han ; ” jeg må dele med dere,jeg kan ikke ha alt selv,dere er så mange flere..”.og så kommer han på døren med både boller,T- brød,kaker,mandel/vaniljestang +++++ Og no igjen kom han ,både med det ene og det andre,og denne gangen var det pizzaboller og. Her i huset er det iallefall stor stas med slike ting,her settes det stor pris på og alt blir spist. Synes det er så flott att vi blir tenkt på-det er vi kjæmpe takknemlig for.

 

Det ble flere turer ut i dag for denne gjengen,og de gleder seg allerede til i morgen for da skal de lage snømann.

 

Følg oss gjerne på facebook; ‘Huset med de 10 barna’

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Atter en ny dag med strålende sol og det perfekte vintervær.Vi har og lovet barna her i huset att etter vi flyttet hit skulle ta en tur en dag å besøke ‘krøderbanen’~ krøderbanen er en ‘Museums jernbanelinje’ fra 1800 tallet som ligger like her ved-den sluttet å gå rundt 1958 men brukes i dag kun som turist attraksjon om sommeren,da kan man i helger ta det gamle damplokomotivet ca 26 km. No om vinteren er det stengt,men det er masse gamle vogner som står på ‘stasjonen’-og selve damplokomotivet er inni en garasje. vi har vært her en gang før,men det var før vi flyttet hit. Og i dag passet det fint siden det var søndag,vinterferie og de største var her en tur.

Synes det er veldig sjarmerende å være her med gamle bygninger og gamle vogner/tog.og i dag var det fint å sitte i solveggen-det var faktisk varmt og fint i solen !

dette her synes barna  er en  helt topp plass å være -for det første elsker jo alle gutta her tog og alt som har med tog å gjøre,og så kan man utforske området her.Er næmlig ett flott tur område like nedom jernbane stasjonen med ett fint vann,og no er det kommet tjukk is på det vannet,så man kan gå der.

Veldig mye å utforske og sjekke ut

 

Hei Hei Mamma…

Og selvfølgelig må man ha litt ‘niste’ med på tur!!!

Aron koser seg med sjokolade han…

HEEEEIIIII…..se på oss da….vi klarte å komme oss oppi en vogn…!!!!!

 

Men så har gjengen beveget seg nedenfor jarnbanestasjonen – mot isen.Ett fantastisk flott vær…

 

 

Det var bare utrolig fint ut på her når solen skinte … følte nesten som om jeg var kommet på svalbar…ha ha

Og her skal det visst knuses is i følge gutta….

Så de jobber på de….ble dårlig med knusing av is ja…isen var alt for tjukk…men de fikk no ‘tatt’ seg ut- ja her koset de seg veldig lenge.mammen gikk i skogen og fant greiner  som det har begynt å vokse litt  pusekatter på……..er jo ik så lenge til påske …

Pappen og Leah….(.’ du och jag pappa’….)

Joda- er jo helt greit å ha ‘ett øye ‘ med  kidsa….ha ha ha

Då er det bare å sette kursen hjemmover,for middag må lages før de to store jentene skal kjøres til Gardemoen ,for de skal ta flyet tilbake til Bergen.Men det har vært en flott tur ~og de gleder seg til sommertid for da skal vi ta turen med ‘krøderbanen ‘ – helt på ordentli’…

 

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook; ‘Huset med de 10 barna’

Så klarte vi endelig å få til en tur til ‘søta bror’- sist gang vi tok en svipp tur over til Svenske grensen var i sommer. og vi har lovet barna lenge att når vi flyttet ned hitover så skulle vi ta en Sverige tur- men no når de to største jentene er her  så måtte vi bare prioritere det. Så vi stod tidlig opp for å komme oss av gårde tidlig-vi regnet å bruke ca 2 timer på turen.

To glade gutter som gleder seg til en sverige tur.

Og to jenter som og synes en tur blir gøyt…..

Vi hadde et lite stopp på veien ~ det var pga en fantastisk grunn.Det er ei kjæmpe snill og gavmild mor som følger oss her på bloggen- jeg vet ikke hvem det er,men hun sendte en meld her en dag om att hun hadde mye flotte klær og div utstyr som hun ikke trengte lenger og ville gi det til noen som ville sette pris på det og bruke det…og tenkte da på oss..oj oj oj sier bare jeg…fantastisk snilt -og hun bodde langs veien til Svenskegrensen-så det passet så fint .så utrolig masse fint vi har fått-og så flott gjort å tenke på oss.jeg sa til henne att her i huset tar vi mot alt med åpne armer og er veldig glad og takknemlig for att hun gav oss dette.Så tusen tusen hjertelig takk igjen for fantastisk flotte klær og utstyr Ann Cathrin.

 

Det var et strålende  flott vær hele veien….

Vi kom omsider frem til ett kjøpesenter der det var ett fint vann med brygge ..og det var is på vannet…

 

Gutta prøvde å stå på isen….JEEEEE……. bare tenk på de som driver med isbad da..brrrrr…

Her prøve de å hoppe på bryggen for å knuse is…

Så er gjengen klar for en tur på gotteri land og  matbutikk

Joda her er no ikke så reint lite gotteri å velge i…

Oj sjekk den da!!! 2 kg twistpose…den hadde morfar likt å få…ha ha han elsker sjokolade ….

Det ble no litt gotteri som vi kjøpte med oss så no har vi en stund fremover.

Og litt bortenfor gotteri butikken låg ett veldig gøyt fly som de minste kunne leke og skli...

 

 

 

 

Nei no var alle så sutne så det ble en tur på Mc Donald …..

 

Nei det er ikke bare bare for de som jobber på Mc Donalds  å holde styr på alle hamburgere og pommes fritsen alle  her skal ha…så de glemte to ting…og da Caroline gikk inn for å gi beskjed, beklaget de så mye å lurte på om Caroline ville ha en is mens hun ventet…nei hun ville ikke det, men hun kunne ta med is til søskene sine som satt i bilen og ventet…joda det var greit det- hvor mange søsken hadde hun… 9 sa hun…9..!!!! Omtrent roper han bak skranken…sitter det 9 barn i bilen ute å venter….ja sier hun…ojda…så roper han til de andre…finn frem 9 (glass) is som denne jenta skal ha med til søskene sine…Ehh 9….sier de…Ja…sier han…så bare lo de…..jaja det var virkelig service det av søta bror…Og til  stor glede for gjengen i bilen…haha

Så måtte vi en liten tur innom en matbutikk for å kjøpe litt ost o kjøttdeig m.m her i huset går det mye ost, og den er så billig i sverige, og samme med kjøttdeig,melk m.m 

 

En liten gutt som begynner å bli litt lei,så no er det på tide å sette  kursen hjemover…..

Det var en fin tur og siden vi ikke bor så langt i fra kan det bli oftere slike turer.det er litt å spare, iallefall på matvarer o.l 

 

 

Følg oss gjerne på facebook ; Huset med de 10 barna

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

No er det endelig vinterferien her i huset,og helt sikkert godt både for lærere og elever med noen dager fri. Hadde vi fortsatt bodd i Bergen hadde de måttete vente enda flere uker,for der har de slått sammen påske ferien og vinterferien. Og det var egentlig ingen dum ide,men slik har de ikke det her på østlandet. vi har ingen bestemte planer for vinterferien enda ,og det er fordi pappen skal jobbe hver dag,men noe skal vi alltid finne på.Og kanskje skal noen av barna ta toget til Bergen å besøke morfar og den gamle skolen sin.Det er noe de har hatt veldig lyst til. Men  det som var litt kjekt  no da var att de to storesøstrene Rebekka og Caroline kom på en liten visitt her denne helgen.de har ikke vært her siden jul, og barna her i huset har gledet seg i flere dager til de skulle komme. De har ikke vinterferie enda ,men kun en dag fri fra skolen, men nok for att det da ble det lang helg på de. Det koster heller ikke så mye med toget når man er student.

Her er det ett strålende vintervær om dagen,blå himmel og vårlig temperatur,iallefall når solen skinner.så vi kan ikke sitte inne i ett slikt vær.så vi må ut.

Men når vi dra ut på tur,blir man ofte sulten,iallefall om man har små barn med.Så kom over en super oppskrift her en dag som jeg tenkte å teste ut.og det er Mat-Muffinser,geniale å ha med seg,og virkelig ‘styrkemat på Tur’-og ikke minst de var kjæmpegode.jeg laget en dobbel dose siden vi er så mange,

Da er det bare å finne frem ingrediensene:

– Grove MAT MUFFINSER –

1 Rødløk

1 rød paprika

1 liten purreløk

2 ss smør

4 egg

3 dl kesam,jeg brukte rømme-det går og

3 dl mel

3 dl sammalt hvete grov

2 ts bakepulver

100 g skinke (salami ,eller det man liker)

2-3 dl revet ost

 

rødløk,purre,paprika hakkes opp og surres i steikepanne med smør.

En boks skinke hakkes opp i små biter og blandes med det andre i stekepannen

4  egg piskes med kesam/rømme 

Mel og sammalt hvete grov tilsettes + det andre i steikepannen og blandes godt 

Her fikk jeg selvfølgelig hjelp til å røre…!!!!

Røren legges i store muffins former,eller matpapir som jeg har gjort.ost raspes og strøs på toppen!

Steikes i ca 20  min på 200 grader ,mmmm… veldig gode å ha med på tur ,iallefall om man er sulten!!!

Ikke langt herifra er det ett disse/klatre stativ som de minste liker å disse/klatre på.der er og noen store trær full i kongler,og Aron og Leah hadde plukket mange til meg,men no tok vi en korg med og plukket enda flere…de er jo sååå fine å bruke til pynt og dekorasjon.

Det er godt med noen ‘mat- muffinser ‘ når vi er på tur…

‘Kosepus’  elsker å være med oss på tur…

Tidligere i dag var vi å hentet William og Emilie på skolen, for de har kort dag på fredagene.og vi pleier alltid å mate endene  og svanene etterpå.

Caroline var og med en tur og mente svanene var redd henne for de gikk når hun kom….ha ha 

Vi skal passe en hund en stund fremover for noen som er i Australia.Leah tar gjerne en tur  med snille  Fido~han elsker å gå på tur…(men kattene liker ikke han da..ha ha men vår hund er iallefall  glad for en kompis…

Og hestene like nedenfor her måtte vi og hilse på

man får virkelig vårfølelse  av ett slikt fint vær og det må vi bare nyte så lenge det varer…så da er det  det er bare å komme seg ut liten som stor….

 

Følg oss gjerne på facebook: ‘huset med de 10 barna’
 

 

 

 

 

 

 I dag hadde min mamma/mormor hatt bursdag,og det var alltid tradisjon å dra inn til mormor med kake,blomster og kort.og tegninger som barna laget til henne.Det er over 3 år siden mamma døde,og noen dager er jeg så glad for att jeg har en tro – en tro på Gud. For jeg tror på att vi skal møte henne igjen en dag i himmelen. Men så kan noen dager være slik att jeg savner henne,savner å snakke med henne og fortelle ting,eller bare det å ‘savne mamman sin’.For det å misste mamman sin er noe spesielt selv om man er voksen.

Dette er Meland Kirke ,her er graven til Mamma/ mormor,en stille,rolig og  fin plass i naturskjønne omgivelser.Her er alltid godt å komme, men det kan være vondt og  faktisk.

For Etter att mamma døde ,synes jeg alt som har med døden å gjøre er veldig ‘vondt’. Jeg kjendte på det igjen når jeg mistet en liten i spontanabort i Romjulen. ‘Døden gjør så ‘vondt’,og når dette skjedde er man veldig lei seg for att man mistet et ‘ønsket’ barn,men så blir man og så veldig lei seg att mamma er dø,for hos mamman kan man få gode ord og trøst i slike situasjoner. men når ikke mamman er der heller ,så blir det plutselig to savn,to tomrom….Men så heter det att tiden leger alle sår og det er sant.Sorg går over,men savnet vil alltid være der.Men det går og i bølger.savnet etter mamma merkes fort ved spesielle annledninger som høytider og bursdager. savnet etter den lille jeg misstet kan være når man ser feks andre gravide kjøper beibiklær,eller noen som nettopp har fått en liten beibi.men så i hverdager når man styrer med hus og hjem og barn så blekner mye av dette.Men så kan det dukke opp rett som det er.

 

Men så her en dag i helgen fikk vi vite att en familie vi kjenner som har flere småbarn var på vinterferie,men fikk oppleve alle foreldrenes mareritt,å nemlig miste ett barn.og det var minstejenta deres som ble bare 7 mnd.

moren skrev så fint…

“Hva morgendagen bringer vet ingen.Men vi kjenner styrke fra vår trofaste Gud og mye omtanke.

  Noen ganger ler vi,andre ganger skyller sorgen tungt over oss…og alle reagerer ulikt

  Ungene vil gjerne leke og ha det morro ,det skal de få lov til ,så er vi der når de trenger en

  god klem og en prat…..for få dager siden mistet vi vår lille skatt,som vi fikk så mye glede av,hun ble bare 7 mnd,før hun gikk

   foran oss.Vi gleder oss til til å se deg igjen lille venn.takknemlig for folk rundt oss ….”

 

Ja hva skal man si…..døden gjør skikkelig  ‘vondt’- og som i slike situasjoner som dette er det alltid så mange spørsmål som dukker opp,det er så meningsløst,det er så utrolig og ufattelig trist og man får virkelig vondt i hjerte.Og de som har barn,og småbarn kjenner godt på denne følelsen,hvor vondt det må være å miste et barn.Men Man kan aldri sette seg inn i en slik situasjon uten att man har opplevet det. Jeg kan sette meg inn i denne situasjonen ved å føle sorgen,savnet og det å miste noen man har kjær-

så når man får vite noe så trist som de som  miste sin lille skatt på bare 7 mnd,så får man virkelig vondt langt nedi hjerteroten på deres vegne,jeg synest så utrolig synd på de, og så kjenner man godt på att sorgen og savnet komme over en selv-for de jeg har misstet, jeg husker selv når mamma døde,da var alt der,klærne hennes ,sko jakke,sjerf…og briller og klokken osv. og alt luktet mamma, men selve mamma var ikke der …hun var ikke der…den opplevelsen er nok samme for de som har mistet den lille jenta,klærne,jakken ,luen lekene,vogn,seng,barnestol…alt,og det lukter henne,men hun er ikke der mer….det å kjøre hjem fra vinterferie med en tom barnestol…hun satt jo der på veien ned…Og så er det alt det praktiske som skal ordnes oppi sorgen,sjokket og savnet og smerten i hjertet….begravelse,blomster,sanger,minneord…men det vondeste jeg synest av alt, og det var nok og for de her som misstet beibien si- att man ik får tatt avskjed,for døden inntraff så brått.

 

Men da -heldigvis oppi alt dette er det godt å ha ett håp og en tro…att vi skal se våres kjære igjen.Og det er det som holder man oppe,det som trøster i sorgen og savnet.og i tunge stunder og det er godt å kjenne att Gud er Med i slike situasjoner og Gjennom slike situasjoner.att han sitter ved siden og gråter med oss,att han sier “jeg samler deres tårer i mine hender ,og der blir deres tårer til Diamanter,noe dyrebart”.

Og så er det godt å ha minnene.det er viktig å ta vare på de.og ikke minst ikke fortrenge det vonde,men snakke om det. Og så må faktisk bare livet gå videre selv om man synest mye er urettferdig,meningløst og vondt.Og det triste kan ofte føre til noe godt,man får uansett en ‘vekker’ til å ta vare på hverandre,sette pris på de man har,og ikke minst vær Takknemlig for de man har for ingenting er en selvfølge – og  som mamman til denne lille jenta sa; “Vi vet ikke hva morgen dagen bringer.”

 

 

 

 

 

Her i huset er både store og små veldig glad i kebab,og ikke minst rullekebab.og da snakker vi om slik de selger på ulike kebab sjapper på ‘byn’ m.m det koster mye for oss som er så mange så det er uaktuelt- de kan komme fort oppi 80++ kr pr pers

Så med så mange i familien kan det bli veldig dyrt å kjøpe en rullekebab til hver. Så  hjemme  lager vi stort sett vanlig taco lefser og fyller med det man liker….men fortsatt er det ikke rullekebab…

Så var vi en dag på obs butikken,og da hadde de tilbud på småpizzaer.

Det var 7 stk for 100 kr.og det med ulike smaker. jeg og noen av de store barna som var med stod og regnet på dette…om det var noe lønnsomt… vi fant ut att  100: 7 =14 kr ca. pr stk.

En av smakene var ‘pizza med ‘kebab’ -då kom jeg på en smart ide som jeg ville teste ut. vi tok med oss 7 kebab pizzaer …jeg pleier som sagt  ikke kjøpe pizza,(men lager selv) men no hadde jeg en plan jeg ville teste ut.

vi er jo 10 personer i huset akkuratt no, så det ville jo ikke være nok til alle,men vi fant ut att vi kan teste ut denne planen en fredag eller lørdags kveld når de minste var lagt seg.

vi begynte å steike alle de 7 pizzaene,det gikk to og to ilag på en plate.og steikte på Varmluft-så det tok ikke lange tid

 

Etter att alle var steikt,hadde vi funnet frem div dressinger.det er bare å ta på den dressingen man liker…

Så hadde vi skjært opp salat med mais, løk m.m  det man liker og tok det på

Så fant jeg frem alminiumsfolie og rullet pizzaen sammen,det bør gjøres ganske raskt etter den er komet ut av ovnen,da er den mykere…

pakket så ‘pizzaen’ inn i folie….mmmmm

fantastisk godt,det ble jo en rullekebab,og en til hver…og bare til 14 kr stk…

kan jo ikke bli billigere…og barna her var veldig fornøyd de….og det smakte som rullekebab og…Annbefales.velbekomme!!!

 

 

Følg oss gjerne på facebook ; ‘huset med de 10 barna ‘