Mandagen er nettopp forbi og dagen før (søndag) var Mammen og nesten alle barna(- Rebekka) på Besøk til Pappen som ligger på Ullevåll sykehus på Kreftavdelingen. Hvorfor han er der kan dere lese tidligere innlegg. Iallefall kort igjen.Brystsmerter som var mistanke om hjerte- ble til blødende magesår-som no igjen er mistanke om magekreft.Han skulle etter planen ta både celleprøve og vevsprøve av de to store sårene som er funnet i magen som er blødende.Men det ble litt forandringer.De vil vente litt med det og det skal heller tas en grundig CT av magen.
En CT-scanner er en spesiell type røntgenapparat. I stedet for å sende en enkel strålebunt gjennom kroppen ( som det blir gjort ved vanlig røntgen) sendes mange stråler fra forskjellige vinkler. Strålene registreres av sensorer som registrerer strålenes styrke og sender informasjonen videre til en datamaskin.
b.l.a oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
Så hvordan er det med Pappen vår? Vel for å si det rett ut som han sier selv når jeg snakket med han på telefon. ,så er han veldig nedfor,trist og lei seg….(det ble litt snørr og tårer i den tlf ja…) for det første Han synes det var forferdelig når vi dro i går,han savnet alle så veldig mye etterpå. Sånn er det når man havner i slike situasjoner. Man er mye alene,man har lite å gjøre på ,det er en stillhet som er til å ta og føle på….osv…..MEN ojoj for en stor kontrast, for det er ikke mye stillhet i ett hus med 8-10 barn….og der er man sjelden alene,og man har alltid noen å snakke med og alltid noe å gjøre på…..Men akkuratt slik han vil ha det,liker og er vandt med…vår hverdag…..Men no er det en total motsettning….og selvfølgelig er det veldig mye tanker som surrer oppi hodet i en slik setting….Og desverre Pappen er ikke noe unntak !!! Tankene bare hagler mot meg – sier han -han er sikker på att han aldri før har tenkt så mye som han har gjort de siste 4 dagene….Han tenker på familien sin,hvor rik og heldig han er som har 10 flotte barn, hvor mye hver enkel betyr for han..hvor mye han savnet alle…han har tenkt på att små bagateller i livet og hverdagen betyr overhode ingen ting.Han tenker på hvordan vi har det… Han har knapt tenkt en tanke på seg selv…men tanken på oss ….!!! barna sine,mamman…han får mange meldinger fra Miriam hver dag med 100 hjerter og hvor glad hun er i han,Emilie sender meldinger fra Miriam sin tlf ‘ love you ‘vi savner deg pappa…! og stakkar pappen han blir så rørt att han klarer ikke å svare tilbake.og tenk att største jenta caroline ville ta fly ned for å besøke meg og hente hunden… Og han måtte innrømme att de fine pusekattene på nattbordet betydde så fryktelig mye…tenk att vi plukket de til han,tenk att Emilie ville gi han de,og skrive fin lapp…han vil ikke kaste papiret til sjokoladen,den og betyr noe for han….vi kom med den og..hver bit av eple tenkte han på oss….vi kom med frukten og…Ting er ikke lenger en selvfølge…alt betyr noe….og totalen av dette og mye mer gjør han skikkelig trist…trist å være i denne situasjonen vekke fra det kjæreste han eier og har..familien,barna……Det betyr ingen ting om de små bråker eller skriker,han skulle gjerne vært der og trøstet og koset….han vil gjerne ta de med på butikken,på tur,eller spille fotball,spille ludo…bygge lego…samme er det…bare han får være sammen med de og nær de..’.Meg og Mitt’ betyr ikke noe lenger…det som betyr noe er ‘de’- barna- å få se de vokse opp…. Og så den største tanken….Jeg tror jo på deg Gud.-du er det beste i mitt liv-jeg hadde aldri klart meg uten deg..MEN .hvor er du ? jeg føler du er så langt vekke? så plutselig ser han ut vinduet…der midt på stolpen utenfor Hans vindu lander en nydelig ringdue og ser rett inn til han……hvorfor skulle den akkuratt lande der..no…??? den kunne valgt ett anna vindu….???en anna stolpe,men han stolpe…?? plutselig kjenner han en fred…Takk Kjære Jesus,du er jo her med meg likevel….Takk !!
Stakkars gode pappen vår- han måtte bare innrømme att ,det er nok en mening med att han ligger her, jeg er faktisk takknæmlig for att jeg havnet i denne situasjonen- Livet har fått en så ny mening…ett nytt perspektiv…kanskje vi trenger en vekker i ny og ne….for å sette pris på det man har,hvor dyrebart og verdifult det er…Han mente virkelig att dette trengte han….Dette hadde han godt av….
Og så midt i tårer ,tanker og refleksjoner kommer Overlegen og sykepleier inn. Det er tid for Legevisitt…De har gått grundig gjennom hans situasjon .De var veldig bekymra for att de har funnet en større utposning /en klump nedi magen der de to magesårene er.Men blødningene har de stoppet. De lurer og på om både blødningene og den utposningen kan ha oppstått pga langvarig halsbrann. for det har Pappen her hatt,i mange år. Han er til tider,spesielt når han spiser sterk mat fått halsbrann.tidliger fikk han noe medisin for det,men siste tidene har det ikke vært så ille,men han har tatt natron, for det hjelper..Det lindrer….De tror att mulig det kan ha en årsak. Så til det brutale,og overlegen sa att ‘jeg må bare gi deg den brutale sannhet ‘ om det er en kreftsvull som vi tror det mulig er,så er det omtrent helt sikkert ondartet.Derfor vil vi ta en grundig CT først for å finne det ut. En dyptgående CT av buken og området rundt denne utposningen/klumpen..Ellers vil vi og se om det er noe spredning. er det ondarte blir det øyeblikkelig operasjon for å fjerne den. Og Stakkars pappen vår- han hadde jo allerede noen tårer på kinnet og en klump i halsen når de kom inn ,så etterhvert som de snakket,ble det litt hulke gråt innimellom..han måtte beklage flere ganger..’.dere skjønner,jeg er desverre ikke en hard mann..jeg er nok altfor følsom og Myk…( å ja det er han….)’…. ÅÅÅ det går så fint så…det er bare å gråte det….sier sykepleier og lege…..Det er ikke det att han er redd eller bekymret for noe, eller att han har fått mulig kreft ,eller verste fall døden…nei overhode ikke..ingen av delene…Han frykter ingenting…..men det er bare ‘Alt liksom..’..det er være der alene vekke fra oss….
Han kunne og komme med spørsmål om alt han lurte på,og noen ble det angående situasjonen , og noen kunne de svare på og noen ikke enda….Men så lurte overlegen på hva han jobbet med….? hvor mange barn han hadde m.m jeg jobber med nødhjelp…..han ble forskrekket den legen …sååå fantastisk da…tror ikke det er ofte de hører om slike yrker… og jeg har ti barn…ÅÅÅÅ ti barn…så fantastisk….det som var så artig var att selv om pappen snufset innimellom så såg han att denne legen ble veldig berørt av ‘denne visitten’-
‘ååå om Leah vil ligge på skulderen min resten av livet skal hun glatt få lov til det ‘ sitat Trond Helge…
Så her Hjemme har det vært fortsatt litt ruskevær med regn…..’.ja det er så typisk’ sier Caroline som går på skole i Bergen…” de sier østlandet har så fint vær -Men når jeg kommer ned hit,da kommer liksom regnet meg meg’ ha ha ….for no er det fint vær i Bergen næmlig….ha ha
Men de blå kule hanskene vi tok med oss fra sykehuset,ble fylt med vann og tatt med ut i dag….Og de er jo bare kjæmpegøye…
De kan man næmlig lage ‘ prumpe lyder med ..’..ha ha
Og det er visst hyyylende morsomt….ha ha
Og en liten spaser tur måtte vi ta og…..joho…her er jo søledammer vi kan hoppe i….
og det måtte jo begge prøve…
Da skole barna kom hjem fra skolen fikk jeg levert en tegning oppi hendene mine og ett spørsmål..når kan vi besøke pappa igjen???Jeg har en tegning,ett brev til han…næmlig…. Det betydde mye for de å få besøke han,og det fristet og til flere visitter…..
Men ellers så har jeg en Hilsen til alle fra Trond Helge. Om det er noen som bor i nærheten av Oslo er de hjertelig velkommen til å måtte ta en tur oppom til Ullevåll sykehus.blokk 11. 3 etasje…og hilse på Han…han trengte ikke kjenne deg en gang…ha ha- døren var åpen !!!! han ville nok bli der enda flere dager ja…Ellers måtte han takke så hjertelig for alle gode hilsener…han setter pris på hver og en…og alle gode ord betyr mye for han.ellers alle som ber for han-det setter han stor stor pris på… Ellers må vi og si att noen kan reagere,og noen har reagert på att vi er ganske åpen og personlig på mange ting ,men vi har valgt å være det – og vi ønsker å være det – og barna er og klar over det og synes det er helt greit. En blogg er og som en Dagbok for oss -som vi selv og har stor nytte av seinere å se tilbake på. Men ellers for ikke å gjøre alt så trist denne gangen,så ble han mer oppmuntret og følte seg med ett litt ‘lettere’ til sinns etter en tlf samtale med mammen…det er det man lovet hverandre…’I gode og onde dager’- og vi er sikker på att dette er noen av de ‘onde dagene’.men da er det godt å stå sammen,holde sammen.oppmuntre hverandre ,å minne hverandre på att Dette klarer vi- Du-Gud og jeg !!!!
Følg oss gjerne på Facebook ; ‘Huset med de 10 barna ‘