Vi møtte på en flott ‘kar’ i dag!!

I dag var det ett superflott vintervær, med mye snø,strålende sol og kaldt.Her er rundt -18 grader, men det hindret ikke oss til å ta en tur ut.Det er næmlig noen her i huset(som det nok er ialle andre hus med barn…) som lar ALLTID skorpen på brødskiva ligge igjen.Merkelig det der for egentlig så er det skorpen som er best.Iallefall her hiver vi ingen mat.Og der vi bodde før hadde vi jo både høner og gris så alle rester gikk dit.Men no samler vi alle brødrester og gir det til endene.Det er næmlig veldig masse ender her og no når det er så kaldt og lite mat å finne for de.Leah har gått å spurt helt fra hun stod opp(kl 7) om korti vi skulle gå til endene.

William hadde kort dag i dag på skolen, så han hentet vi først og så gikk vi til endene etterpå.


Her var virkelig  mange sultne ender og de kom bare løpende når de såg att vi hadde mat med.


En liten gutt som var så opptatt av å ‘se’ på alle endene att han helt glemte å gi de..


Pappen var med og for han var næmlig på jobbinterjuv i dag.

Han har som mange vet vært bussjåfør i ca 16 år.Men no har han ‘snust’ litt  på å kanskje  gjøre noe annet …så han har kikket litt på det ene og det andre.Men så plutselig nylig her en dag  dukket det opp en annonse om en jobb og den virket både intressant og spennende og ikke minst veldig meningsfylt.

Men det skal vi komme tilbake til seinere.No må vi først bare vente å høre om han fikk den jobben…


MEN Såå….. plutselig

ute fra isen kommer det spaserende en flott og staselig ‘kar’….

Kanskje det var denne karen  som en gang var den ‘stygge andungen’ i eventyret…ha ha Flott var han iallefall…


De svanene vi har sett og truffet fra før er alltid så redde og stikker av…men denne karen var overhode ikke redd…ha ha

Den la seg bare rett ned den i solen…



William ville no prøve å klappe på den han,men da freste den…likte nok ikke att man kom alt for nær…ha ha


Litt brød var det igjen i posen så William kastet resten til noen badende ender…brrr…


Og no var det så kaldt att det var på tide å gå.Men når ‘brødposen med skorper og skalker er fylt opp igjen får vi ta en ny tur.Gjør gjerne det samme.Det er mange fugler i naturen som ikke får så lett tak på mat no i kulden og snøen att litt fra oss mennesker hjelper på…

 

Starten på en Ny Skole!

Det ble en lang juleferie på skolebarna her i huset denne julen.De måtte sluttet en uke før,pga flytting.De begynte og igjen en uke etter alle andre pga bytting av skole,innmelding,skolebesøk og andre praktiske ting.Så totalt sett ble det 1 mnd juleferie.

Men det har de ikke tatt skade av,de har heller ikke kjedet seg men har alltid funnet på noe.

Og spesielt når snøen kom ble det mye uteaktiviter.

Men de har vært lenge veldig spendt på den nye skolen,men de har og gledet se, og sånn er det når man begynner på helt ny skole,med helt nye elever,lærere osv…

Alle elever som begynner på denne skolen får komme på besøk først og det fikk vi og.

Det var veldig koselig og skolebarna her fikk hilse på og snakke med rektor og ett par andre.Mente rektor sa hun ikke hadde hatt så mange på en gang på kontoret sitt…ha ha(de 3 minste var med og næmlig) Rektor ønsket de velkommen og spurte hva de likte på skolen og hva de ikke likte.litt praktisk om klasser og timeplanen ,aktiviteter m.m 

Alt i alt ett koselig besøk

 

Det var ganske kaldt denne besøksdagen, en del snø var allerede kommet,men enda mer var meldt i vente…

De har en stor ‘haug’ i denne skolegården som brukes til akebakker når det er snø.Selv om mye av snøen var ‘aket’ vekk, så måtte Emilie og William prøve den.Det var visst veldig gøy!

 Ruben o Joachim har vært på omvisning på egenhånd og  synes det var en helt grei skole.De hadde iallefall en egen stor gymsal, og det var det ikke på forrige skole.


Så kom omsider første skoledagen og det hadde snødd i mange dager før, og på ‘haugen’var det  endelig kommet mye snø ..Til stor glede for barna  (snømennene)her iallefall …


Og det  har kommet virkelig mye snø her i skolegården….


Noe som denne karen er veldig glad for…


De var alle veldig fornøyd med den nye skolen og første skoledagen.Det var koselige og greie kontaktlærere de hadde fått.Det var greie elever i klassen.og allerede etter første dagen har de fått god kontakt med flere.Og selv om det var litt forandring på både timeplanen,bøker,skoledager m.m var det ingen problem.

Men lekser slipper jo ingen unna  de må jo bare gjøres.men ingen klager, for ikke mange har hatt så lang juleferie …


For Williams del er det no lekser her hver dag. han var vandt fra før å ha fri hver onsdag,men her går de hver dag på skolen…men man venner seg til det meste…

Bamsepus vil og gjøre lekser ha ha 😊

Må bare helt til slutt beklage veldig for dårlig kvalitet på bildene.vi har enda ikke noe internett eller noe pc her , så da blir det bare mobil bilder inntil videre….og de er ikke mye å skryte av akkuratt….

Skal vi si det…eller skal vi ikke si det….????

Ja skal vi si det, eller skal vi ikke si det…..

Det har vært litt frem og tilbake ang. det spørsmålet.Noe privat skal man ha, og noen vil man gjerne fortelle og dele…

Men hvor går grensen?Hva skal man si og hva skal man ikke si.Vel det er en grense selv man må sette.Ett valg man selv må ta.Noen ting skal man bare holde for seg selv, men andre ting deler man.sånn er det bare.

Saken er det att igrunn er det ingen problem å dele dette private jeg vil dele, og det kan være litt på kanten for noen og men ofte er det alltid  noen som har meninger og synspunkter om alt.Klart man må ha meninger,det er fullt lov,men da må og respekten for andres valg følge med.Men tross for andres meninger så vil jeg dele det likevell.Det er godt noen gang å få dele ting man har på hjertet.

Vi kan gå nesten ett år tilbake i tid. Da  snakket vi om att vi ønsket oss flere barn.

 Vi hadde Jo vurdert  å si stopp etter minstemann og vi hadde jo fått 10 flotte barn,og i tillegg  var vi begge blitt 40,så dukket likevell tanken opp…

Vel bare de med mange barn skjønner egentlig en slik tanke.andre med 2-3 og sier seg fint ferdig med det skjønner ikke en slik tanke en gang ha ha😊 Og mange kan synes det er og en egoistisk tanke,dere har jo så mange allerede? Husk de skal tas vare på og følges opp.!…ikke minst, barn koster penger…osv osv… og ja vi vet alt det der… Men det er godt man ikke er lik….

Vi har ikke stresset med det,og vi vet att det er ikke alltid like enkelt  heller når man passerer 40 år å bare knipse med fingeren så blir man gravid…Men så  1.oktober viste det to streker på graviditetstesten….

Jippi…Helt fantastisk.Tenk att vi atter igjen skal  få det privilegiumet å få en ny liten skjønn skatt i huset,en ny velsignelse i vår familie.En ny lillesøster eller lillebror…eller kanskje vi er så heldig å få to….

 

Ett innpulsbilde fra i sommer som vi tok i ‘country land’ i Tusenfryd…(lurer litt på hvorfor folk såg så rart på oss…ha ha 😃)

Ja alle mødre kjenner denne følelsen…Gleden var stor , men som med alle andre ganger har valgte vi å ikke si noe til de andre barna…Enda…ikke før 12 uker iallefall.Og det er fordi vi vil ikke att de skal bli så glade først og så skuffet etterpå om det ender i spontanabort.Det har vi vært gjennom 2 ganger før.og det er så trist.

Men no var vi mitt i nedtellingen til vi skulle flytte og tiden gikk mye til det…pakking og nedvasking m.m og dagene og ukene gikk veldig fort.

Vi flyttet så etterhvert med alle banankassene våres på slep og julen kom med stormskritt…Det hadde vært lite fokus på graviditeten, men no nærmet det seg de gyldne12 uker og bare da føler jeg att man kan puste lettet ut….

Men så på bitte lille julaften begynte jeg å blø bittelitt.Og det trenger ikke å bety noe ,det kan være helt normalt for noen.Men jeg visste att det var ikke vanlig for meg og jeg likte det ikke.Det fortsatte på både lillejulaften,julaften og 1.juledag og jeg hadde en dårlig følelse.

Jeg var no 12 uker og tenkte att man skal jo være sikker no..

 

 så 2.juledag våknet jeg i 7 tiden  av att jeg styrtblødde…ÅÅÅÅ…NEEEI..og da bare visste jeg att no var det over….Jeg fikk kavet meg ned til do og der på badegulvet ble den ‘lille skatten’ vår liggende ….det var helt utrolig, hele beibien låg der , fullstendig fullkommen skapt , alt ferdig…to bein med ti tær, med legger og lår, rompen ,ryggen med alle ribbebeina,armene med ti fingrer,hode med ører,nese,munn,og morkaken Men…bare så liten…..men stor nok til att den hadde fått plass i hele hånden…

Det var virkelig facinerende….så fantastisk…men og nok til att hjertet bristet…bokstavelig talt…ikke nok med att styrtblødningen fortsatte og magesmertene intense…men smerten i hjerte akkuratt der og då var verre enn alt til sammen.

Å se sitt bitte lille ønskede barn ligge dø og livløs på badegulvet var helt uvirkelig …Det ønsker man ingen her i verden…det er ett bilde som har virkelig brennet seg fast i netthinnen…

Og ja jeg vet dette skjer daglig og mang tusenvis av andre har opplevet det samme , det er veldig vanlig med spontanabort,og jeg har jo og  gått igjennom dette 2 ganger før men ikke helt på samme måte.

Likevel,tanken på det gav meg likevell ikke denne så alt for’ lille skatten’ vår som låg der  tilbake….

Jeg vet ikke hvor lenge jeg ble på badet, men pga mye blødninger svartnet det nesten mange ganger,så jeg måtte bare legge meg ned.og bli liggende der.En ting var sikkert .Den’ lille skatten vår’  var iallefall i himmelen og vi treffest igjen…og jeg er sikker på att hun eller han traff mormor…

 mormor døde for 3 år siden og vi savner henne enda,men hun var  og så glad i barn og misstet selv 3 barn, 2 i dødfødsel og en spontanabort.så hun er sikkert så lykkelig  for å treffe ‘barnebarnet’sitt…..det er godt å ha en tro å holde seg til når man havner i slike situasjoner.Gud trøster og.

Heldigvis våknet pappen etterhvert og såg att sengen var full i blod og skjønte hva som hadde skjedd…

Hele formiddagen ble jeg liggende og blødningene fortsatte, men gav seg littegrann utpå dagen.Jeg er har blodtype rhesus minus og vet da att jeg må ha en sprøyte etter fødsler(innen 12 timer etter) så jeg måtte før eller siden avgårde på sykehuset.

Da de voldsomme blødningene fortsatte utover ettermiddagen og jeg holdt på å svime av flere ganger.  vi dro vi på legevakten rundt 6 tiden…og det blødde og blødde…det ble målet både blodtrykk,puls og blodprosent.Blodprosenten var selvfølgelig litt lav og pulsen høy…Så dro vi på akkutten på sykehuset.og etter litt venting kom det både lege og gynokolog.det måtte tas ultralyd og div undersøkelser vi var på ett annet rom og blødningene fortsatte…så svartnet alt…blodtrykksfall…jeg var visst krithvit i ansiktet,

Men våknet i en døs med att legen klapper meg på kinnene….hode lavt og beina høyt…måtte få to tabletter under tunga så blødningen stoppet og en liter intrevinøst saltvann.

Så ville jeg nok kvikne til etterhvert….

Jeg var lavere i både over og undertrykk enn hva som viser her og hadde sikkert misstet 1 1/2 liter blod i løpet av dagen..

så det var ikke rart att det holdt på å svartne x-antall ganger.

Etter en 5-6 timer så dro vi hjem igjen ,og følte meg litt kvikkere.

Det har gått no en ukes tid og det har vært null energi,svimmelbyer uansett hva jeg gjør og skallebank til tusen .

Men med jerntabeletter og store doser tålmodighet så kommer nok både energien og fargen igjen.

Det er iallefall vært flinke barn som har hjulpet til mye og en veldig flink pappa som har virkelig stått på,for i hu´mor har det vært svært lite hjelp.

Men en ting er iallefall sikkert,livet er så skjørt og man har så uendelig mye å være takknemlig for hver eneste dag.Att man må sette pris på ´de´ man har og ´det´ man har.Ingenting er en selvfølge.

Og selv om mange kan mene og synse att…jaja dere har no mange andre barn å ta dere av,og tiden leger alle sår,og dere kan jo få flere barn…..osv osv..

Ja det er helt rett,men alle barna her i huset er både ønsket og planlagt,og da får de alle en spesiell plass i hjertet,hver enkelt.Og det samme var og denne gangen,dette lille barnet var både ønsket og planlagt og har og fått en spesiell plass i vårt hjerte,selv om hun eller han ikke fikk vokse opp.

Så ingen i denne familien kan erstattes med noen,de er like verdifulle og unike.

Så vi alle trenger en oppvekker i ny å ne,å sette pris på hverandre og være takknemlig for hverandre,for vi vet aldri hvor lenge vi har hverandre.

og så får tiden vise om det kommer flere skatter i denne familien.❤

 

 

 

 

To bursdager før jul

Her kommer noen oppdateringer etterhvert.

med nedpakking,nedvasking og flytting og

med flere uker uten data og internett har det ikke vært like enkelt å oppdatere her fra.

Men no har omsider freden og roen senket seg,

så er det lettere.

Er fortsatt uten data og internett,men med to store jenter på julebesøk som har maskiner til låns,så får vi benytte oss av det 😉

 

Vi er som sagt flyttet til østlandet og i påvente av den eiendommen vi vil kjøpe,så leiger vi ett lite hus så lenge.

Og vi er en veldig lite kravstor familie,så vi er takknemlig for det vi har,og selv om det er lite her for så mange personer,gjør vi det beste utav det ,og kan  gjøre det koselig likevel.

Og det er jo bare midlertidig.

Men det er mye flott uteområde her og mange flotte turområder,så det må benyttes etterhvert.

 

 

De to minste her i huset Leah og Benjamin har bursdag i desember,

litt tett opptil jul,

men det må jo feires litt likevell og tross banankasser og sekker.

 

 

Førstemann ut er Leah

Hun ble 4 år og det var stor stas.

Dårlig med frokost på “sengen”,siden vi enda ligger på madrasser på gulvet,så det må vi heller ta igjen,

Men kake måtte vi selvsagt ha.

og 4 lys.

Leah hadde bestilt brownies (og is)

Og jammen klarte hun å blåse ut alle lysene….


 

En liten kar som koser seg og…og aner lite att to dager etter er det hans bursdag…

 

Og før Leah skulle få pakken sin,var hun skikkelig uheldig

og slo munnen  og nesen…..når hun hoppet…auda auda…

Men slikt hører no med,og slikt skjer til tider,men  litt kjedelig att det var akkuratt på bursdagen da…

så det ble litt blod og tårer ja, men med trøst fra mamma, en klut og en hvil hjalp godt på.

 


 

Men så ble jo alt enda bedre når de andre kom syngende

“happy Birthday to Leah…la la lla llla llala….

og med pakken….

Ja dette var spennende…

 


Og så hjalp det med litt mer is etterpå og…..

 

Så To dager etter Leah er det Benjamin som fyller år.

og lite skjønte han av det egentlig,men med kake,pakke og oppmerksomhet var det absolutt greit å være liten gutt den dagen. 

 


 

Og Brownies ble det på denne karen og…

men høydepunktet var selvfølgelig å få blåse ut lysene…

har er veldig opptatt av lys

…Og kjæmpestolt over att han klarte det…ha ha 

 


…mmmmmm….


…lurer veldig på hva som er oppi her….


… å En traktor….

Midt i blinken for denne karen…

Selv om det ikke ble de store feiringen,så virket det iallefall som att både Leah og Benjamin var fornøyd,og det er jo det som er det viktigste.

 

Så får vi oppdatere om julen herfra i neste innlegg 😉

 

Koselig julespill med flinke barn

Da er det duket for årets julespill for skolebarna,de har øvet og øvet

og funnet kostymer og fortalt att vi må virkelig glede oss.

Og det gjør vi selvfølgelig.

for alltid pleier skolen barna går på være superflinke på å lage ulike fremførelser.

Flinke lærere og elever,virkelig høyt nivå.

Så vi tenkte att det er sikkert ikke noe unntak i år heller.

Og å dra på julespill som barna er med på før jul, er jo alltid koselig og ikke minst, man får julestemning av slikt.

 

Skolebarna som er klar til å være med på årets julespill.

Ruben er engel, Joachim er forteller,Emilie er en av hjelperne til de tre konger/visemenn fra østerland, og william er stjerne.

 

 

Hele julespillet begynner med att alle englene  sitter oppi ‘Himmelen’ og kjeder seg litt.

Når Gud sier att han vil ha kontakt med menneskene igjen ved å sende sin sønn jesus som en beibi.

den ene engelen blir så glad for att han skal fortelle Maria att hun skal bli mor til en frelser,til Guds sønn.

ååå det høres intressant ut synes de syngende englene ,de elsker næmlig å synge…og blir så glad når de for lov å synge for gjeterne på marken att de må skynde seg å se hvem som har blitt født.

 

Ruben er b.l.a en Engel,men han er og med i englekoret.

 

Joachim er forteller…

William er en av mange ‘stjerner’ fra 1. og 2. klasse som skulle vise vei til de tre konger/visemennene.

de hadde laget en kjæmpeflott dans.

 

i dette julespillet hadde  visemennene 3 ‘hjelpere’,

de skulle bære kikkertene og  danse og gjøre morsomme ting.

en av de var Emilie og hun skulle slå hjul og danse

 

Ellers hadde visemennene laget en skikkelig kul rap…og den måtte jo hjelperne og være med på.

 

…jåu…jåu..jåu..

Det var ellers mye flotte julesanger,solosanger og korsang fra englekoret…

Litt på slutten kom og ‘stjernene’ fra 1.og 2. klasse frem for å være med å synge…

william var flink å synge med.

Helt på slutten på den siste julesangen hadde de en super kul dans,og de som stod  bak blåste barna opp hver sin ballong og feiret att Jesus var født!!!!

 

Englekoret ‘feiret’ med…

det var ett kjæmpe flott julespill.

julens budskap kom frem på rett måte,selv om det var en veldig artig vri på det.

Og barna her i huset var slitne (etter 4 forestillinger på en dag) men veldig flinke.

så all ære til skolen,elever og de som har vært med å laget dette til på skolen.

de var skikkelig dyktige.

 

 

Følg oss gjerne på facebook: ‘Huset med de 10 barna’

Har du en rakker unge i familien ?

Alle med barn  har vel hatt eller har noen søte små, eller gjerne store  som gjør noe  tull og tøys en gang i blandt.

Og det hører selvfølgelig med ,vi foreldre gjorde og garantert mye tull og tøys når vi var barn.(bare å høre med foreldrene våres det…)

men det er og  småforeldre i dag  som glemmer att ‘kuen har en gang  vært kalv’

 Noen kan kalle barnet sitt for en rakkerunge eller pøbelunge når de gjør noe ugang…

Og de fleste foreldre er 100% sikker på att det der deres barn gjorde er av  pur pøbelskap,og totalt med vilje bare for å være slemme.

Vel Det er nok absolutt rett noen ganger,noen barn gjør faktisk ugang og slemme ting med full bevissthet,men det er nok større barn.

Barn som er så gamle att de vet hva som er rett og galt ,men oftes har det en årsak att de gjør slike ting.

 

Men det er ikke de barna jeg ville trekke frem her.

Jeg vil trekke frem de barna som er mindre.

De barna som ikke helt enda har lært seg hva som er rett eller galt eller hva som er konsekvenser av en ugjærning.

Det er derfor foreldre må lære sine små barn hva som er rett og galt,og konsekvensene av handlingene deres.

Jeg har jobbet tidligere mye med barn,både i flere barnehager og som barnepasser m.m

og har hørt en del rare uttalelser.

Husker en gang en liten gutt på 2 år som rev ned alt han såg…og over alt der de kom på besøk.

han knuste alt på bordet og hjemme brukte de bare engangstallerker…alt annet var knust.

OG de som hadde denne familien på besøk,reagerte på att ikke noen av foreldrene grep inn.

Nei sier faren,det er ikke vits likevel, gutten vår ER bare næmlig slik.så det er ikke så mye å gjøre med det…å han var bare 2 år… ikke rart gutten kunne dure i vei.ingen stoppet han.ingen sa att dette er ikke lov,og da trodde jo han att det var helt ok.

Vel det er litt av de drøye tilfellene.

Men stort sett så er foreldre der ute flinke foreldre og lærere barna sine  hva som rett og galt, hva som er ett  nei. eller dette er ikke lov. eller det er ok.

Men man må likevel forstå barnet litt.

Om barnet gjør en ugjærning,eller noe ugang ,må foreldre forstå att det gjør ikke den lille på 1-2-3 år for å være slem,men av rein nysjerrighet .

Da må ikke barnet få stempelet rakkerunge eller pøbelunge.og for all del ikke kall barnet det ,for da tror barnet att det er en pøbelunge.

Nei barnet vil prøve,teste,utforske og sjekke ut ‘det og det’.

Og det hører med i utviklingen,men det er der underveis att barnet må bli korrigert av en voksen eller foreldre.

var det ok det du gjorde eller var det ikke ok.er det lov eller dette er ikke lov å gjøre.

 

Her i huset med 10 barn har det vært flere episoder med akkuratt det der.

barn som skal sjekke ,utforske,smake,kjenne,teste osv…Men de er ikke noe pøbel eller rakkerunge for det.

og stort sett er det aldersbetinget og DET GÅR OVER…

Noen ganger er det episoder som skjer som er veldig morsomme,kanskje der og då kjenner man att det koker ekstra i topplokket,men etterpå bare ler man av det…og man kan fint si…husker du…husker du…

Vel Mange foreldre tror de husker alt deres barn gjorde som små….eller ikke minst sa…….men desverre det gjør de ikke.

klart noen episoder klistrer seg til hjernen,de glemmer man Aldri liksom….men stort sett blir det meste glemt.

Da har jeg ett tips å komme med.

Ett super tips som i disse førjulsdager kan være flotte julegaver til småbarnsforeldre.

Mange i dag har det de trenger,og det er ikke alltid like lett å komme på julegaver til slike folk.

 

Da er en ‘HYSSBOK ‘ det de trenger.

Dette er vår ‘Hyssbok’

‘Hyssbok’ for Vabø..

den fikk vi i gave for snart 10 år siden.

 Så… hva er en ‘Hyssbok’?

 

Då må vi spole tilbake til ‘Emil i Lønneberget’ som gikk på barnetv for første  gang for mange år siden.

 

‘Och Emil’s mamma skrev i hans ‘hyssbok’ hur Emili hadde tagit supp-terinen nedover sitt hovud.

Resten av den kvellen sat Emil i snikkarboden…

“jag undras hur det skall gå med den der pojken…”

 

Jeg må ærlig innrømme att jeg har alltid synes synd på Emil…jeg synes han ble aldri forstått av sine foreldre.

Han var en snill Gutt ,som ikke mente noe vondt med det han gjorde,men han skulle jo bare teste,sjekke,utforske,smake,kjenne osv osv…

selv om han var en såpass stor gutt att han visste nok forskjell på rett og galt,så var han likevel ett barn som skal prøve ut ting.

 

Så ‘Hyssbok ‘ er svensk og betyr nok ‘Rampestreker’ eller noe…

Så det du må gjøre er å kjøpe en tom bok på bokhandelen med stiv perm,gjerne tegn eller skriv noe utenpå som her ‘Hyssbok’ for fam ……

så Inni på første side skriver du en hilsen.

 

 

“God Jul kjære familien …..”

Dette er en ‘Hyssbok’

‘Hyss’ er svensk,og betyr ‘rampestreker’

Det er det denne tomme boken skal fylles med.

gjerne noen rampestreker ditt barn av gjort,som du kan le av i ettertid.

Gullkorn fra englebarna deres er og morro å fylle inn med.

Barn er en fantastisk rikdom,og Håper denne boken kan være til glede for dere både nå og senere.

Når dere er blitt litt eldre ,eller når barna er store,kan dere ta frem denne boken

Og jeg tipper dere kommer til å le til dere griner 🙂 🙂 🙂

Bruk den så ofte dere kan.

 

Med vennlig Hilsen…….

 

 

Jeg skal love deg att dette blir den mest kjære gaven de har fått noen sinne.

den koster sååå lite,men gjør sååå Mye.

 

vi har i perioder vært veldig flink å bruke den,men så har den blitt glemt til tider,men no er den kommet ’tilbake’ igjen.

Og jeg skal love deg att her har vi ledd mye sammen med de største barna,hva vi skrev og hva  de gjorde og sa for 6,7,8 år siden…

Kjøp og gjerne en til deg selv,din konen eller din  mann.

For barn gjør mye rart og de sier mye rart.og det må ikke glemmes.

 

Så litt over til de tre små som jeg er hjemme med for tiden.

det er tre totalt ulike barn,men likevell leker de og går fint sammen.

Men Aron på 5 år har alltid vært en rolig ,snill og grei gutt,så han har skillet seg ut blandt de andre.

Så det er ikke mye ugang han har gjort i sine leveår. men han har sagt mye morsomt.

Leah derimot som hele dette året har vært 3 år…(hun nærmer seg 4)

har vært en liten frøken som virkelig skal sjekke ut ting og tang.

så minstemann Benjamin som hele dette året har vært 1- 1 1/2 år (snart 2 år) har og en utforskende nese…

Men han er jo absolutt unnskyldt da…han er liten,skjønner ikke mye,iallefall ikke hva som rett og galt helt er, og det er liksom normalt i den alderen å utforske alt mulig,de skal trykke av og på …sku av og på…osv osv…

men hvordan ellers kan de vite hvordan ting fungerer???Men han skjønner absolutt ett nei,iallefall att det er noe negativt å gjøre den handlingen.

Men Leah liksom, som er over 3 år,og nærmer seg 4 synes jeg liksom begynner  å bli litt stor til å bli unnskyldt lenger…Hun har liksom alleredet funnet ut åssen det meste funker… Tror vi da…. ha ha…

eller kanskje det var sååå gøyt forrige gang att dette mååå bare gjøres igjen…selv om jeg vet att hmhm…mamma ikke blir helt blid liksom…

Nja…vel, tror fortsatt att den jenta,ikke helt  skjønner seg på alle konsekvenser enda heller av ulike handlinger… de to små lever virkelig i ‘nuet’…

 

la meg ta ett eksempel…

dette er fra i sommer, vi hadde kjøpt meloner for å kose oss med….vel trodde vi…

Minstemann visste vel ikke att det var vannmeloner…de ligner jo veldig på baller…og han elsker å leke med baller….

åja hvorfor skal ikke dette være ett unntak…

la gå…dette må sjekkes….

hm hm jadda jadda jadda…

Og der står han…undrer nok på hva som skjedde med ‘ballen’

dette pleier ikke skje med de ballene han leker med….

men når vi først var i gang,så fikk vi jo sjekket åssen de der såg ut inni…

jaja då vet vi det…lært noe nytt i dag også……ha ha

En annen episode fra i sommer….  jeg hadde laget en kjæmpegod iskake med bringebær,og den skulle stå  3-4 timer i frysen..

Desverre fikk den ikke stå i fred…

vel i utgangspunktet fikk den stå i fred,men Leah her skulle næmlig en tur uti frysen for å BARE  hente seg en pinne is..

SÅÅÅ når hun åpnet lokket stod der noe helt  annent lekkert enn en ispinne….en hel is-kake…

og plutselig kom Leah på att…jeg elsker is…jeg elsker kake…og Denne bare MÅ jeg smake…

frøkenen tok rett og slett med seg hele kaka og hadde tenkt å sette seg i vedsjulet å gomle innpå…

men desverre så langt kom hu ikke…kaka var næmlig litt glatt…og vips…

Asj…DET var DEN kaka…

 

Her i huset elsker barna frukt.

jeg har alltid frukt tilgjengelig,men de minste liker absolutt best når frukten skjæres opp i mindre biter… da er det letter å spise.

En dag hadde Leah og minsten funnet seg hver sin pære,

joda de hadde tatt seg ett tygg de…men det ble vel med bare det tygget og…

om de to tenkte att de skulle ‘prøve’ å skjære opp slik mamma gjorde,bare på ‘sin’ måte vet jeg ikke…men de visste iallefall hvor hammeren til pappan låg…

ha ha…

men tydligvis hadde de sammarbeidet…

 

Noen ganger må man bare le av tullet de finner på…

og andre ganger er liksom latter det siste…

Men så er det viktig å tenke på att det er ‘bare ‘ ting…bare gjennstander.

Selvfølgelig skal barn ha grenser og regler for hva som er lov og ikke lov,de skal lære att ,om man gjør ‘det og det’ så kan det bli konsekvenser av,både att ting kan bli ødelagt,men og att barna selv kan skade seg.

men om man ser på helheten,så er det likevell bare ting….

og ting kan erstattes,verre om noe skulle skje med barnet,de kan ikke erstattes.

så får man  fokuset på rett plass, er det heller ikke alltid nødvendig å bli sint for alt heller…men att barnet kan få en konsekvens for handlingen de har gjort kan noen ganger være rett.

 

Her i huset pleier de minste barna å få konsekvenser av å gjøre det gale,

se på neste ugjerning hva….

 

her hadde de to minste tenkt å sette seg i stolen og kose seg med puffet ris…det liker de næmlig veldig godt…

(selv om de utallige ganger har fått beskjed å spise på kjøkkenet og vi må ha det i skål…)

så Leah hadde via en stol klart å nå oppi skapet og hentet denne pakken…

og sammen med minstemann hatt sikte på stolen…og ja,de har nok vært oppi den stolen å spist,men som barn er så hopper de videre på neste prosjekt…så posen har nok bare falt ut av noen barnehender rett på gulvet…

 

 men det spiller ingen rolle for denne karen…disse grynene smaker like godt her  på gulvet og de…

 

Så over til konsekvensen,

de to her fikk beskjed att dette var ikke lov,man må spørre mamma først,så kan hun finne frem og de kan sitte på kjøkkenet og spise fra en skål.

men siden de har gjort dette,må de ta det opp igjen.

Vel … noen ganger synes de faktisk att en konsekvens er gøy… ha ha

for de satte i gang og jobbet ,de fant en pose og spade og etterpå fant de frem støvsugeren…

Men prinsippet her er att de må ta det opp igjen etter seg.

 

 det som og er helt vanlig for de små er å ‘gjøre’ det samme som mor eller far…de kopierer våres handlinger.

ser de oss støvsuge,vaske,rydde,så hermer de,og de vil og koste,vaske osv…

Og minsten her på 2 år har vært dette siste året mye inn i den fasen,han hermer etter hva jeg gjør…og selvfølgelig hjelper han til,og det er jo veldig bra.

når jeg skal ta ut reine klær av maskinen ,hjelper han med det ,og han legger i tørketrommelen m.m

OG både han og leah har fått med seg att jeg tar kler inni maskinen,tar oppi vaskepulver og så setter på…

vel her en dag hadde de nok samme plan….

klart de skulle vaske klær og….

 

vel det gikk vel helt ‘ut ‘av kontroll….hele vaskinga tenker jeg….

ja virkelig heeelt ‘UT ‘…

 


 så klart slikt er litt kjipt innimellom att sånt skjer,men det hører med det når man har småbarn i huset,men det er liksom ikke mye vits å bli så sint for det der…de ville jo bare vaske,sånn som mamma gjør…

Men poenget er att de får beskjed om att det er bare de store som får vaske ingen små barn ,og så måtte de selvfølgelig være med å ta det oppigjen.

 

 

En annen episode…de liker veldig godt oboy i melken her,og en gang hadde tatt hele krukka og hadde tenkt å sette seg i trappa å spise rein sjokoladepulver..mmmm søtt og godt….

vel når man er lei er det bare å slenge det fra seg selvfølgelig… ha ha

 

Og ikke nok med det…det var jo en fin farge og dette,så den kan sikkert brukes til å male på veggen med… ha ha

jaja der er no kulepenn fra før på den veggen,så litt oboy i tillegg gjør nok ingenting…

ja ja de synes iallefall att det var like morro å vaske det vekk igjen etter seg med klut og jif spray…

 

 

Og alle vet jo att barn liker å leke med sand…og her en dag hadde de funnet en halv sekk i kottet oppe med noe flise sand…ahhh den kan vi jo leke med…og kanskje kaste litt på og….

ja ja de synes det var helt ok å støvsuge det opp etterpå,de slåss faktisk om støvsugeren…ha ha

vel dette er  ‘uhell’ eller er det ‘uhell’? kanskje litt ugang,rakker streker…

nei egentlig ikke ,kanskje vi kan si det er litt ‘krydder’ i hverdagen med litt ekstra ‘streker’,

det er absolutt nødvendig att slikt må skje ,ellers kan ikke barn lære att slikt gjør man ikke.

vel de er jo bare litt nysjerrig,og de tror ofte noe helt annet enn hva  vi tror de tenker og tror…

ja så var det det der med å teste og prøve og utforske…

 

så helt til slutt,det som alltid har vært ‘stas’ i dette huset det er å sutle med vann….alle her har vært igjennom den perioden…har ikke antall på hvor mange ganger vasken har flytet over på badet,eller vært tett pga dopapir som er stappet nedi…

men det går over…barn elsker vann,sånn er det bare…og her kunne de små sikkert bodd i badekaret…

og no er det minsten som er inni den perioden…men han elsker og i tillegg å stappe sokker,truse eller hånduker i do i tillegg… man har ikke snudd seg før doen er full…

hva som er gøyt med det aner jeg ikke…men det er nok vannet som trekker…

 

dette er ‘krydder ‘ i hverdagen  som er utført over en 5 mnd periode ,

så da vil det si ca 2 ganger i mnd…ja ja det er no ikke så ille det da…

og de har heller ikke gjort noe av det igjen…så de har iallefall skjønt att dette er ikke lov.

og som sagt så er det jo litt kjipt der å då, det ekstra arbeidetdet fører med seg…men i ettertid kan man fint bare le av det,og ikke minst skrive det ned i ‘Hyssboken’ så har vi foreviget det og….

iallefall neste gang ditt barn gjør noe ugang,så er det ikke så mye vits å bli sint, bare si til barnet att dette er ikke lov,dette gjør man ikke,og så kan barnet få rydde opp etter seg,eller sammen med deg.For de må og lære att det finnes konsekvenser man må ta.

for de gjør det ikke i utgangspunket for å være slem (for all del det er de som gjør det med vilje og altså,for å være slemme..)

men det er en periode i livet de må bare teste,prøve,utforske osv…

 

 

Følg oss gjerne på  Facebook ‘Huset med de 10 barna’