Vi VET att engler finnes !!

Jeg skrev her på Bursdagen til Aron da han ble 6 år Att han betyr noe spesielt for oss,og att det er en grunn for att han gjør det. Alle barna her i huset betyr selvfølgelig mye for oss ,og vi er og like glad i alle. Og vi prøver å ikke gjøre forskjell på de,men oftes så får de minste mest oppmerksomhet bare fordi de krever mer og trenger mer hjelp til alt mulig. Og så ‘roper’ de selvfølgelig høyest. De som er eldre klarer seg selv på alle områder,og de krever så lite,men har sider de og som trenger oppmerksomhet,men på ett helt annet plan. så det positivet med å ha mange barn i ulike aldrer er att man får variasjon i det å gi oppmerksomhet.

Men Så tilbake til Aron,ikke alle søskene her husker så veldig godt når han var liten og ble født,for de selv var jo  små,men de største av de husker det  godt og de andre husker en del da og hvorfor Aron betyr noe spesielt har de og  blitt fortalt mange ganger…

 

Her er Aron ca 10 uker gammel – 17.mai 2010  Da hadde vi bare 8 barn,veldig rart å se de så små,for det er da det går opp for en att jammen santen vokser de fort de her…så det er så viktig å ta vare på den tiden barna er små. En tid man ikke får igjen…store er de liksom så veeeeldig lenge. Godt med bilder iallefall å se tilbake på.

Da Aron var født og som liten beibi så var han faktisk som alle andre her i huset når de var små. Stille,rolig,fornøyd,sover mye og spiser godt… (iallefall den første tiden…ha ha) og når han var våken ligger han  å kikker rundt …

 

Vi bodde da i gamlehuset (som vi kaller det) Ikke det vi bodde i no sist. og her var det kjeller etasje i huset. Nede hadde vi 2-3 soverom,gang,ett bad ,en stor kjellerstue og en stor bod. vi hadde ikke noe tørketrommel den gang (det kom etter nr 9) så jeg pleide henge klærne til tørk nede i kjellerstuen på ett tørkestativ. og jeg la sammen klær der m.m Fra gangen og opp i stua var det en trapp,med vinkel. Når barna var lagt pleide jeg hver kveld å legge sammen klær nede i kjellerstuen og henge opp nye m.m

Så en dag i mars 2010 da Aron var ca 3 uker gammel skjedde noe veldig spesielt. selv om det no er 6 år siden husker jeg det som om det var i går. Pappen var på kveldsjobb-han kjørte buss da,og kom seint igjen. alle barn var i seng,og lille Aron sov trygt oppi vuggen sin som stod oppi stuen. Jeg stod rett nedi kjellerstuen og la sammen klær,og hengte opp klær. Så hører jeg att pappen kommer  hjem fra jobb oppi gangen. han kler av seg jakke og sko,og går ut på kjøkkenet for å se om det var noe spisende. Vi hadde hatt pizza den dagen,og han fant seg ett pizzastykke som han tok med seg i hånda. Akuratt da begynte Aron å knirke litt i vuggen. (han hørte sikkert att pappen kom..) Jeg sier litt høyt, “Tar du han med deg ned” !! joa det skulle han… Han går bort til Vuggen og løfter Aron opp og legger han trygt i armkroken sin. og holder ett pizzastykke i den andre hånda.så går han mot trappen som går ned. Dette var en trapp av furu,en trapp vi gikk opp og ned minst  hundre ganger om dagen.(minst) En trapp Barna LØP opp og ned ,aket,sklidde osv  minst to  hundre ganger om dagen.(ojess) jaja skjønner poenget iallefall… I kjellerstuen stod og tv og dataen og her var stor gulvplass til å leke,bygge togbaner, bygge lego osv så barna var mye her nede.

Når så pappen kommer bort til trappen og skal begynne å gå ned….noe som  fortsatt er helt normalt både med og uten barn….så føler han Helt boktavelig talt att noen…(altså det var ingen der….kun jeg nede…) spenner bein på han..(.man snubler ikke,man sklir ikke,man trakker ikke skeivt.)..Men det føles som noen ja spenner bein under en… alt skjer jo på sekunder,men han faller bakover og tenker KUN EN TANKE…jeg må ikke misste for alt i denne verden beibien…. altså dette er 8.unge og vi har aldri noen sinne,verken jeg eller pappen misstet noen av barna på gulvet,eller utfor noe,eller fra stellebordet osv… så dette var helt uvirkelig…jeg stod som sagt nede og hengte opp klær og hører bråk,med bulder og brak  fra trappa og ser opp og ser pappen komme omtrent hoppende på ryggen nedover alle  trinnene, alt skjer jo på sekunder og i ett enormt tempo,men rett før det da jeg først ser opp,snakk om ett øyblikk…så ser jeg Beibien blir slengt utav armene på pappen og slår halveis salto i luften,oppi halan meter iallefall (var helt oppe fra første – andre trinn ) og pappen forteller att han hadde overhode ikke sjangs å holde igjen,det er så kraft og det skjer så uendelig fort att alt er over på sekunder.og beibien lander ned i svingen på ett trinn –  På Hode !! Jeg hadde stående en litt større plante  akkuratt der som han landet.. Lille Aron blir stående der, på hode i trinnet,de er jo så myke de her små, pappen humpet videre ned trappen helt ned i bunn,og han auer og auer,slo seg skikkelig i Ryggen,nedre ryggen. Jeg stormer forbi han trakker omtrent på han for å hente lille Aron som hylskriker….Jeg tar den lille gutten med inn i kjeller stuen og trøster, vugger og bærer og merker han roer seg, prøver å amme han (det hjelper på om man gråter eller har det vondt ) og det fungerte fint,ser da att han hadde fått seg en blåkul i panna…noen minutter etterpå ser jeg på den lille gutten og han ser oppå meg – blikkontakt og …ja… Han smiler….smiler for aller første gang…og da kjente jeg en sånn ro og en sånn glede…

I mens hadde Pappen klart sånn etterhvert å kave seg opp  fra gulvet,kom inn i kjellerstuen og satt seg ned… ååå e det muli…. Han forteller hva som skjedde…jeg stod jo i utgangspunktet nede og trodde han kom ned som han pleier…og visste  ikke hva som hadde skjedd… Men han sa att siden ting går så enormt fort,så klarer man ikke tenke på noe som helst… Men EN ting hadde han tenkt på…

Vi er jo personlig kristne og troende ,så vi tror absolutt på  Gud og att Gud har hjelpere som er engler,eller vi tror ikke,vi VET att engler finnes ! og det er fordi vi har sett resultater av det med egne øyner. Det står ett vers i salmenes bok i bibelen  salme 91;11 og 12  ” Gud skal gi sine Engler beskjed att de skal Passe på deg/ bevare deg  på Alle dine veier-De skal bære deg på hendene sine ,så du ikke snubler.”

så det var KUN dette han tenkte når alt skjedde så fort… Salme 91. og han sa att når han landet nederst i trappen på gulvet,og lille beibien stod igjen bak i svingen-  på hodet… så bare visste han att det hadde gått fint. Han visste att en engel passet på den lille.

 

Og alle som har barn vet jo att det som er mest  viktig å huske på med små beibier… er næmlig Hode. Man må passe på det lille hode hele tiden.støtte nakken,passe på så det ikke kommer støt ,og for alt i verden må ikke noe dunke borti midt oppå hode. der er det næmlig helt åpent inn til kranie. Eller ved fall,kan man få hjernerystelse,indre blødninger i hjernen,og kranie brudd og verstefall hjerneskade eller død.og ved ett slikt fall som dette,skulle det iallefall blitt både hjernerystelse,hodeskader,hjerneskade,indre blødninger…og ja i verste fall ,så indre blødninger att man kan dø…

Det gikk bare fint resten av denne kvelden med den lille,jeg trengte ikke kontakte noe legevakt for det skal man etter att små barn har fall mot hode – for jeg bare Visste att alt var bra med den lille . Jeg  bare Visste att han hadde englevakt. Jeg visste att han hadde ingen skader. Jeg bare visste att Gud hadde beskyttet han.og jeg var bare helt rolig og kjente en fred. Pappen hadde no vondt rygg noen dager han da ,litt mørbanket men ellers fin.

 

 

Så kommer det kjæmpe kule av alt.  Alle de andre barna låg jo og sov på dette tidspunktet og tross bulder og brak,hyling og skriking,så hadde ingen hørt noe som helst.(de sover veldig godt her…) men vi fortalte hva som hadde skjedd,og att en engel passet på  lille Aron.  Så  ca 2 dager etterpå om morgenen så  kommer Caroline ,eldste jenta her,som den gang var 12 år ,

og spør.”Mamma, hvor nøyaktig landet Aron når han falt i trappen…..” ?  “var det i svingen rett ved siden av planten som står der?? “

vi hadde ikke sagt så detaljert,bare att han falt og landet på ett trinn.

 “hva da” – spør vi.

 ” Jo jeg drømte / eller fikk  se ett syn i natt att Aron stod på hode i ett trinn i svingen ,rett ved siden av blomsten –  Oppi en kjæmpestor hånd..!! .ååååå så utrolig fantastisk…det var  jo Engelens hånd det….ja virkelig fantastisk.

Og det neste som var veldig veldig bra var att når Aron ble 6 uker ,altså 3 uker etterpå,da skulle han på 6 ukers kontroll på helsestasjonen,der både helsesøster og barnelege sjekker den nyfødte…

Helsesøster kikket på Gutten,han hadde fint blikkontakt,han smilte til henne flere ganger,og hofter,armer,bein,rygg var fint,så sjekket hun hode og utbrøt minst 2-3 ganger,ååå så flott og fin hode form han har…! Noen små kan bli litt skeive og flate  om de blir liggende mye å sove på en side,men det har jeg alltid vært bevisst på med alle her,så de har alltid hatt fin hodeform….Men jeg tenkte jo da på en helt annen ting jeg da…fallet….Nei det var en flott og fin Gutt,spiste godt og var fin i vekt og alt. Så var det turen til Barnelegen…han sjekket alt, lytte på hjerte,kikke i ører,kikke på blikket,synet,kjenne på magen,hofter igjen , refleks m.m og til slutt  hode…han utbrøt og 2 ganger att han hadde flott hode form,kjente på åpningen oppå hode,rundt og bak,fin hodeform på denne gutten, sa han igjen… Nei ingenting å finne på denne lille,en flott og fin Gutt…… ja selvfølgelig,vi har næmlig en stor Gud som beskytter og han har lagt trygt i engelens hånd,klart han ikke har fått skader da.

 

Aron ca 7 uker gammel,noen dager atter han var på helsestasjonen på 6-ukerskontroll- en go’gutt-

Aron har vært hele tiden en flott,fin og helt normal gutt,har aldri hatt noe problem med noe som helst. han er så blid ,glad og fornøyd og virkelig nyter livet . Han  har hørt mangen ganger hva som skjedde og han vet og er litt stolt over att ,tenk jeg har lagt trygt i en engels hånd….

Jeg har selv vokset opp med en barnesang som heter ‘jeg har en engel som følger meg ‘ og jeg har viderformidlet den sangen videre til alle barna her i huset helt siden de var små. Og de er ikke redd,men trygge,de sover godt , for de vet att englene passer på de. og det samme gjelder på dagtid…. vi har absolutt sååå mye å være glad og takknemlig for. Det hersker næmlig ingen bekymringer her i huset for barnas fremtid og hverdagsliv,for vi har en grunnfestet tro,visshet og trygghet over att vi er trygg i Guds hånd. Og det er ett privilegium. Vi er såå takknemlig for att Gud beskyttet lille Aron den gangen,og det var heller ingen selvfølge att det skule gå bra. Det var heller ikke noe flaks, men vi vet att det var en engel som tok i mot han. Vi har og opplevet mange andre ganger Guds omsorg og beskyttelse . Og det er det som er så godt med en slik tro. og det merkes og godt på barna her. Så ingen får oss til å tro att ikke engler finnes – For vi vi bare VET att engler finnes !!!

” Jeg har en engel som følger meg, jeg har en engel som følger meg hver dag

om jeg sitter eller står ,om jeg løper eller går, jeg har en engel som følger meg

jeg er trygg både dag og natt, jeg er trygg både dag og natt

en engel går ved min side og jeg er trygg både dag og natt.”

 

 

Følg oss gjerne på ‘ huset med de 10 barna ‘

 

9 kommentarer
    1. Hallo 🙂
      Flott at engler passet på at hodet til barnet ditt ikke skadet seg! Men må si at disse englene gjør en dårlig jobb ellers! Barn dør av sult, ulykker, drap, opplever incest osv hver eneste dag. Men kanskje engler er mest opptatt av å redde barn som ikke trenger virkelig hjelp….
      Mvh
      Runar

    2. åååå så fantastisk…ja de finnes absolutt,og jeg tror de ‘gjør’ mer arbeid enn hva vi aner…ja liker veldig godt navnet Aron…he he june Kristoffersen:

    3. Fint å komme hit da jeg googlet “englene finns blogg”, fordi jeg skal skrive om engler i bloggen min men har ikke “hatt den rette inspirasjonene ennå”
      Det er så fantastisk når dere opplever slikt, – og englene som hjelper. – Men vi får ikke svar på hvorfor englene hjalp, eller “hvorfor ikke” andre ganger. Kanskje det som står i Jak.4,8 i http://www.bibel.no er en del av svaret.

    4. Åååå sååå atti MinsteBror: så gøy att du fant hit…. så spennende tema da….ja engler finnes har opplevet det flere ganger…og ja jeg tror absolutt att det som står i jak.kan ha en årsak…..ved synd stenger man for Guds velsignelse over livet.og man åpner dører som skal være lukket….lykke til med tema.vær velsignet.og tusen takk for gode ord

    5. Takk! Det kjennes så riktig ut det du skriver:
      Ved synd stenger man for Guds velsignelse over livet, og man åpner for dører som skal være lukket.
      Det minner meg om å leve i lyset, med rettferdigheten fra Gud, bygget på tro. Da kjenner vi kraften av hans oppstandelse leser jeg i Fil.3.
      v.16 La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!
      Fint at vi skal “være der vi er kommet” – og strekke oss videre 🙂
      Ber for dere 🙂
      Her er min største opplevelse med Herren denne våren:
      http://hjemveien.blogspot.no/2016/03/jeg-mtte-veggen-men-hvor-ble-den-av.html

    6. Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. Salme 103:13.
      Herrens engel leirer seg rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem. Salme 34:8.
      For han skal gi sine engler befaling om deg, at han skal bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte din fot på noen stein. Salme 91: 11-12.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg