Som tidligere nevnt,så skal vi snart flytte ut av det lille huset her og litt lenger oppi skogen til et annet hus,og vi har blitt og spurt om å hjelpe til med litt aktivitets gård her på dette gårdstunet som huset er en del av. Men det vil nok ikke skje en aktivitet før til sommeren, for det er ulike ting som er litt forsinket. Men allerede på 17. mai, skal det være litt aktivitet her. De pleier å ha 17.mai feiring her på ettermiddagen, med grilling m.m Men ingen aktiviteter for barn og unge. Grunnen er at det er liksom ingen som har tatt et slikt ansvar og stelt i stand aktiviteter.
Jeg husker selv i hele min oppvekst at 17. mai er en av de dagene jeg gledet meg mest til, for da var det alltid sammenkomster og masse artige aktiviteter på ettermiddagen. Klart 17. mai er Barnas Dag, og da må man klart tilrettelegge for barn også. Så i år har vi bestemt at vi med alle våre barn, skal lage til aktiviteter på ettermiddagen. Vi har mange gode ideer og vi synes at og våres barn skal ha glede av 17.mai.og ikke minst andre barn som kommer,Men At og barna her,skal få vokse opp,som jeg gjorde med at 17.mai er en dag vi kan glede oss til.Klart vi feiret 17.mai på skolen til barna i fjor og fikk med mange ulike artige aktiviteter,og det samme skjer i år,men dette blir på ettermiddag.Og jeg synes at hele 17.mai kan barna glede seg til…både på dag og på ettermiddag.
Det er ikke så lenge til 17.mai og vi har allerede for en stund siden forberedt ulike aktiviteter som barn og unge liker.
Vi har lenge tenkt på å ha b.l.a Sukkerspinn maskin, det er noe barn liker og det er kjempe populært. Men vi må prøve å se om det er noe vi får til. Vi har sjekket ut om det lønner seg å kjøpe, eller leie m.m Men klart på sikt vil det lønne seg å eie.da har vi en maskin til mange ulike arrangement. Vi har sjekket ut ulike maskiner,og jeg har helst lyst å fått tak på en stor skikkelig maskin, slik som de har på tivoli og sirkus,men de koster flere tusen. Men jeg tenkte først å prøve å se om en rimeligere og mindre sukkerspinn maskin er noe å satse på. Vi har funnet en på finn.no som var helt ny og aldri brukt.
og her i huset var det klart stor spenning når vi hentet denne maskinen og skulle teste den ut… kanskje denne maskinen kunne være noe en kunne begynne med, og så heller etter hvert skaffe en større maskin
og barna her elsker sukkerspinn. haha
noen i Ungeflokken her, samlet seg rundt bordet, for dette måtte de jo klart få med seg.
Først måtte maskinen startes og det tok noen minutter før den ble varm.
når maskinen er varm nok, hellet vi oppi rett mengde sukker og så begynte maskinen å snurre. Emilie hadde lyst å prøve om hun klarte å fange sukkerspinnet …
hm…det var ikke så lett som en hadde trodd. Det er en teknikk på å fange sukkerspinnet inn på pinnen..
det ble dårlig med sukkerspinn på den pinnen ja…ha ha
Då var det å prøve igjen….og igjen …og igjen…etter mye att og frem fann jeg ut at vi måtte holde over og snurre rundt og rundt…og rundt…og da kom det litt sukkerspinn i alle fall.
men noe store greier ble det ikke…
Men Aron og Leah var no fornøyd de ialle fall ….ha ha
Og det ble mye testing og prøving, og måling med rett sukker mengde m.m Og jeg prøvde igjen og igjen, men konklusjonen ble at …nei dette er kun til hjemmebruk…dette er ikke noe man kan verken bruke på 17.mai,i bursdagsbesøk eller på noe arrangement…De her sukkerspinn maskinene er alt for små til slik bruk. Så da får vi sjekke videre om vi kommer over noen store skikkelige ellers kan vi bare glemme helt å bruke sukkerspinn maskin på 17.mai
Ellers har det blitt 3 nye tilskudd her i familien…Ene katten vår ‘Kosepus’ fikk tre skjønne, helt oransje kattunger for et par dager siden…og jammen lurte hun oss, for vi fant ikke ut hvor hun hadde lagt seg, men til slutt fant vi de under en krakk oppe på et av rommene…
ååå de er så skjønne…
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 10 Barna’
Så endelig kom dagen for førskole jenten Leah her i huset, å besøke skolen på ordentlig for aller første gang….Hun skulle få egen skrivepult, få sitte i et klasserom og skrive bokstaver og tegne. Hun hadde telt på dager og gledet seg spesielt etter ‘rektor besøket’.Å begynne på skole var i alle fall ikke noe skummelt, det var heller gøyt.
Leah var tidlig våken, solen skinte ute, og Aron som og hadde gledet seg måtte fortelle om alt de skulle gjøre…Leah fikk klær på, niste i sekken og var veldig klar for førskolen.
Sekk har hun skaffet seg for lenge siden, så den måtte selvfølgelig være med.
Fremme på skolen, gikk vi sammen inn i klasserommet som Leah skal være i til høsten. På en skrivepult lå det en liten lapp med bilde av en kattepus på og navnet til Leah stod der.
Det lå en skrivebok, en blyant og et viskelær.. og jammen santen fikk de en pakke med fargeblyanter og.
etter at de to lærerne hilset på de nye førskole elevene og foreldrene, kunne barna både få skrive navnet sitt på tavlet, de kunne tegne og skrive i boken, navnet sitt, men og familien sin…vel Leah slet litt der…ikke lett for en 5 åring å tegne sånn 12 personer på direkten…ha ha
Så fikk de litt omvisning på skolen, og de fikk ta en tur opp og hilse på rektor igjen, og kontor damen, og andre lærer m.m
og så endelig var det friminutt, og de skulle få gå ut å leke…
‘Mamma se på meg dåååå….. Leah synes klatrestativet er veldig gøyt…
Og ute i friminuttet traff jammen Leah på Aron, han kom og bort i klatrestativet,
og sannelig der kom William og….
‘Hei Mamma og Leah…se på meg då…’
Leah så både Emilie, Joachim og Ruben og…Leah fikk t.o.m være litt med Emilie og noen jenter fra klassen….då var hun skikkelig stolt altså…
når det ringte inn etter friminuttet, skulle førsteklassingene få komme inn i klasserommet sammen med førskole elevene…Det synes Leah var stas. For då kom Aron, og han fikk t.o.m sitte ved siden av henne. Det var og andre søsken par i klassen.
De fikk alle utdelt egne permer med oppgaver inni, som de skulle jobbe med ,og så kunne de få hjelp av førsteklassingene om de behøvde det.
En av oppgave var og å tegne hånda, og skrive navn…Det var ikke lett, men når de var to og to sammen så hjalp de hverandre.
Aron hjelper med glede Leah…og hun han…
Dette var Leah’s resultat.
Og så ble det endelig tid for matpause…og det er utrolig hvor godt mat smaker på skolen… det ble både
‘vask-av -hender- kø’ og
……”o du som metter liten fugl “…sang… før de fikk spise nisten sin…
Og mens alle barna spiste nisten sin leste læreren en bok om kenguru…….at kenguru bærer ungene sine i en lomme på magen….det var morsomt….
Og etter mat og lesing, ble det jammen santen friminutt igjen, og etter den halvtimen med store friminutt var førskolen ferdig.
Leah tester ut hvor lenge hun klaret å henge i ringene…det var skikkelig tungt, så hun klarte bare å telle til 10…her må mer øvelse til ja…
ellers måtte selvfølgelig Leah prøve alle lekeapparatene igjen, før det ringte inn igjen ,men da skulle vi gå…
Det var en førskole dag som gikk så alt for fort. men Leah koste seg i alle fall veldig de timene hun var der, og det virket som alle de andre i klassen gjorde det samme. Og Både lærere og førskole elever Takket for i dag og gledet seg til å møtes igjen til høsten.
Følg oss gjerne på Facebook ‘ Huset med de 10 Barna’
– det var overskriften Tirsdag morgen her i avisen Drammens Tidende. Ikke det at jeg verken leser, eller abonnerer på Drammens tidende, Men jeg og Leah var innom en butikk og da så vi overskriften, og bilde på avisen på avisstativet med kassen sa Leah…
‘SE MAMMA !!!! der er jo Alle de kuene vi var å såg på….
Ja det stemmer det….Vi hadde nemlig dagen før, like her oppe ved en stor gård vært på Årets og absolutt vårens Kuslepp !!!! altså, det var for kuene at det ble ‘vårens’ vakreste eventyr…!!! etter mange måneder inni et fjøs. lengtet de nok etter den friske vårluften, men som og avisen skrev så var var det ikke godt å si om hvem som var mest fornøyd, kyr og kviger, eller de nesten 3000 tilskuerne…ha ha
Men for kyrene ble det i alle fall endelig jord under klovene…!!!
Dette er jo noe som skjer hvert år hos alle bønder med kyr, men her er det visst en tradisjon de har hatt i mange år og det skjer alltid på fridagen 1.mai og det samler flere tusen store og små. men her har de og samtidig aktiviteter,som hesteriding, man kunne hilse på både hester,sauer og høns. Og det var salg av både ulike gårdsprodukter, og is, vafler, pølse m/brød m.m Så dette er visst veldig populært for bygdefolket rundt om kring her.
Vi var ikke her i fjor,men så at det skulle være, men i år hadde vi lovet barna å ta turen opp og se på ‘Kusleppet’
her kommer kuene..
vel, her kommer det flere kuer løpende, de kom løpende ut av fjøset,
“Mamma se kuene kommer helt bort til meg”…Leah synes det var gøyt å se på kusleppet…
Men må bare si at vi ble litt skuffa over de her kuene altså….østlandske kuer var langt i fra så våryre og sprettne som vi hadde trodd. Vi har tidligere, der vi bodde før over flere år sett på ulike naboer sine kuslepp, og vestlands kyr er absolutt 10 ganger mer våryre og sprettne enn hva de her var…ha ha
Der går beina i alle retninger, de hopper og spretter og er utrolig ‘ville’…ha ha
Men Ruben her i huset, som er veldig interessert i dyr og gårdsbruk, hadde overhørt at bonden her på denne gården, har kuene sine gående fritt hele vinteren inne i fjøset. Så de har fått bevege seg fritt hele tiden, og ikke bare stått/ lagt i Båser, derfor var de her kuene ikke ‘sååå’ ville når de fikk komme ut…
men barna her likte det likevell de….” Mamma se . Kuene kommer helt bort her…”
ja det gjorde de, de kom helt inn til gjerdet, der folkene stod…
og det var mye folk her…ca 3000…og det stod folk flere hundre meter oppover markene, og det stod parkert biler over alt….så dette var tydeligvis noe veldig ‘stort å se på…haha
Men lenger oppi lia, så vi noen hester som gikk…de måtte vi og hilse på…
Og det er godt med storesøstre som vil ha minstemann på skuldrene…ha ha
Fine brune hester…
De likte at vi kastet tørket gress til de…
…og det synes de to minste var staselig…
Men så måtte vi gå lenger ned,
forbi alle folkene som stod i kø…laaaaang kø for å kjøpe både is og vafler, og det var og lange køen til hesteridningen,
men der…der var det noen sauer som nylig hadde fått lam…
‘ Mamma se….sauer…!!!’ kan vi gå inn å klappe de? spør minsten…
Å lam er så fine..
Inni et bur stod det noen flotte haner og høns til beskuelse for flere hundre barn og voksne…
vi kikket her og der, opp og ned, hit og dit…Og etter en stund så måtte vi bevege oss hjemover, for det er etter middag denne dagen at de største barna her i huset hadde innført en ny tradisjon i familien…nemlig 1.mai badet…(det kan sees i forrige innlegg…)
vi ruslet videre, og det gjorde alle kuene også…de ruslet videre oppover mot skogen, garantert glad og fornøyd for å endelig få føle seg fri og komme seg ut i solen og den friske luften…her begynner vårens eventyr for de flotte kuene !!!!
Hadet bra kuer…kanskje vi sees en annen gang…
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘ Huset med de 10 barna ‘
Første Mai er forbi og det er faktisk en av de fineste månedene som vi har i vente…no begynner virkelig alt i denne måneden å spire og gro på ordentlig, naturen blir så varm og grønn. April er liksom bare en liten forsmak, men no bryter det løs liksom. Her har solen virkelig kommet frem og skinner de varmeste solstråler.
Her i huset har i alle fall de største barna skapt en ny tradisjon. Og det er 1. mai bad. !!!!
vel de må gjerne bade for meg, men jeg pakker heller piknikk korgen jeg, og sørger for at de har noe med energi å putte i kroppen etter ‘badet’ sitt. ha ha Men klart dette er noe de har snakket om i flere dager om, og lovet hverandre å virkelig satse på dette uansett vær…og badet var ikke gyldig før en hadde vært helt under med hode og kroppen…men no var jo de virkelig heldig for i dag var det jo et flott vær. De ble litt diskusjoner om ‘hvor’ de skulle bade, om det var ‘det’ eller ‘det’ vannet…Eller Caroline, største jenta har vært her i helgen å jobbet, foreslo at vi kunne kjøre henne til Oslo, og så kunne de største ta 1.mai badet fra Aker brygge…ha ha
vel vi fant ut at det dropper vi og tar heller turen til et av de vannene rundt om her som vi har vært tidligere . så når badetøyet var pakket og hun mor hadde pakket piknikkorgen, så la vi i vei. Vann – valget ble en plass vi har vært mange ganger, her kunne og de minste leke i sanden, noe de elsker. Vi tok og med noen sykler, for her er det fin grusvei å sykle på.
piknikkorgen er med,her er så stille og idyllisk, ….en fin plass for store og små…
de minste hadde tatt med seg litt bøtter og vannkanner og de stupte på stranden og begynte å lage veier, sandkake, bygge sandslott m.m
…’mamma kom å se den fine sandkaken jeg har laget…’ den må du ta bilde av…
noen lekte på stranden, noen syklet, og gutta hadde funnet ut at de skulle ‘varme’ opp med litt fotball og bli skikkelig varm før de skulle hoppe i vannet…ha ha
og noen plukket blomster, for mens vi ventet på det ‘store’ badet,….så gikk Leah og mammen å plukket masse fine hvitveis som var kommet i skogen…
ååå se så fine de er….
ja de må vi plukke å ha på piknikken vår…
Men så ble det ropt at no var de klar for årets 1.mai bad…vi glemte å ta med vann måleren…den som måler temperaturen i vannet, for vi lurte jo veldig på hvor mange grader vannet hadde…ikke mer en 10 sa noe, sikkert 12….nei 8 kanskje…ha ha vel pappen mente 13…men uansett hva det var så var det iskaldt…brrrr….
De er klar…
klar
ferdig
gå!!! Ruben og Rebakka var først uti…..dukket og løp inn igjen…bak kom Joachim og Emilie…
Men Emilie var lengst ut…og ble sistemann opp….så vil si at hun var tøffest…
vi foreviget det på video på tlf iallefall…OG JEG
skal love deg at det gikk ikke stille for seg…og de minste synes dette var utrolig underholdene å se på…ha ha
vel det var godt å komme på land og få et håndkle rundt seg…De har blitt enig at det var virkelig et forfriskende bad, det var absolutt gøyt, de angret ikke på det, de diskuterer fortsatt hvilke grader vannet kunne ha…og ikke minst dette er herved blitt en ny tradisjon i familien, så får de bare henge seg på den som vil etter hvert…ha ha
Etter at de fikk klærne på seg, var det tid for litt påfyll av energi…
jeg hadde tidligere på formiddagen baket en saftig sjokolade kake…den var faktisk utrolig god….så hadde vi med både jordbær og vannmelon..
og som vanlig fikk jo denne kaken ‘bein’ å gå på…alt smaker bedre ute…
mmmmm…..
Leah ville og ta et 1.mai bad denne dagen, men fant fort ut at det var alt for kaldt…ha ha og det var de andre små og helt enig i…men de gleder seg heller til sommer de, når det virkelig blir varmt i vannet !!!
Følg oss gjerne på Facebook; ‘Huset med de 10 barna’
Jeg er nok overhode ikke alene i disse dager, som ikke har noe annet å si en ‘vææææææ…!!!!’ og det er heller ikke første gangen jeg sier det….Og det er jo godt å tenke på, og godt å vite at mange andre mødre lenge før min tid har sagt det samme og …ha ha ..
Men likevel…det er jo absolutt noe annet,når en opplever det igjen…i nuet…!!!!
Minste jenta her i huset av de 10 barna her,skal begynne på skolen…!!!!
Lille gullet vårt,Leah Othelia ,som har ‘hengt’ i mammas skjørt i 5 år skal slippes ut i den store skoleverden….oj oj oj …ja og hvordan det skal gå….??? og ikke minst …hvor i alle dager ble de 5 årene av…hun ble jo nettopp født????
Nei alvorlig talt…jeg er inger hyper mamma altså…ha ha . Og det er helt sikkert andre mødre som synes og det er ganske rart at deres lille pode skal begynne på skolen…så er det helt normalt. Men jeg tror absolutt skolestart og skolegang for Leah her kommer til å gå helt utmerket…egentlig har det gått så fort at jeg knapt har rukket å tenke på at hun skal begynne på skolen ‘etter sommeren’ en gang…og Leah selv er iallefall totalt avslappet i forhold til det…ha ha ….
Vel, allerede 8 barn har vi fulgt på første skoledag oppover de siste årene,så det er ikke noe nytt her sånn sett, og det har heller aldri vært noe veldig ståhei av det…og blir nok ikke det denne gangen heller… Og Leah er kjempe heldig, for hun har 5 andre søsken som går på samme skole,så hun kan trygt føle seg Trygg ja…og hun skal t.o.m få gå i klasse meg Aron som skal begynne i 2.klasse…kan det bli stort bedre… 🙂
Leah var i alle fall veldig stolt, men og litt spent, med et snev av sommerfugler i magen,da hun fikk et brev i posten som var adressert til henne. Hun var hjertelig velkommen til å komme på førskole besøk. Men først skulle hun få komme noen dager før og hilse på rektor og de to lærerne i 1.klasse.Da skulle mamma og pappa få være med og hun skulle samtidig innskrives på skolen.
En litt nervøs og beskjeden jente holdt mamma godt hånda på vei til skolen, inn døren, bortover korridoren og opp trappen til Rektors kontor.
Det var stille på skolen denne ettermiddagen. Vi skulle nemlig møte rektor og de to lærerne denne dagen etter at skolen var slutt. Men på førskoledagen skal hun møte til vanlig skoletid sammen med de andre.
Vi måtte vente litt på gangen utenfor rektors kontor…
Leah hvisket…
‘er det her mamma’..
‘jepps…det er det…!!
‘mamma’..
henne er do…???
kanskje det var litt ‘skummelt’ for en 5 åring å skulle treffe og hilse på rektor, skolens sjef…siden hun måtte på do…..og jeg skal love deg at de andre hjemme har over ett par måneder ‘ertet’ Leah med at er hun ikke snill på skolen, eller gjør noe ugang, så må hun opp på rektors kontor og da…..
ha ha …ikke rart hun var skeptisk, selv om jeg har mange ganger sagt at rektor er kjempe grei og hun måtte ikke høre på de andre hjemme som bare snakket tull…!!! Rektor var langt i fra noe farlig.
Vi gikk ned trappen igjen og fant doen…
Vel oppe,og inne på rektors kontor satt det tre smilende damer der når Leah kommer inn, litt flau…
Rart det der…å se slike sider av ei jente som er ganske spontan, utadvent og ‘for seg’ til vanlig…Hun er ikke beskjed eller flau ialle fall. Og Pappen måtte og kommentere at sååå stille hadde ikke Leah vært på lenge…ha ha Men det er helt normalt…det er slik det skal være.litt forsiktig er et godt tegn det.
Hun fikk sitte seg på en stol, og fikk både et ark og fargeblyanter foran seg,om hun ville tegne. Både rektor og de to lærerne vekslet med å snakke både med oss og med Leah. hva hun likte å leke med,om hun gledet seg til å begynne på skolen, og ikke minst alt det gøye de skulle finne på…. Og litt etter litt ble Leah mer og mer ‘seg selv’….ha ha Men de her to lærerne i 1.klasse har Leah hilset på før, for pr i dag er det Aron som har de som lærere,og Leah har vært med på ulike skolesammenheng. Hun kan absolutt være trygg på at de her to koselige lærerne vil ta godt vare på henne…
Etter det koselige besøket på rektors kontor, gikk en annen jente ut den kontordøren,en inn. ha ha Leah snakket,lo,klemmet de, og bortover korridoren ropte hun og vinket flere ganger…’hadet rektor’…hadet rektor…!!! hun danset og smilte fra øre til øre og var godt fornøyd med besøket på skolen.
Ute i skolegården kunne vi overhode ikke gå igjen med en gang…
nei du, hun skulle leke litt i skolegården…det er jo det som er det gøyeste med hele skolen jo,…ha ha
‘Mamma se på meg da….mamma..ta bilde av meg da…’
og sleng banen er et av det gøyeste lekeapparatet i skolegården…
Mammen og Leah
Leah- mor !!
Selv om Leah er bare 5 år, for hun er født seint på året (desember) og mange mener, og jeg inkludert mener, at skolestart for 5 åringer er egentlig i det tidligste laget, så tror jeg likevel at Leah vil trives og få det fint her på skolen. Det er en fin skole med godt miljø, få i klassene, god oppfølgning, kjempeflinke og greie lærer,og det har mye å si. Leah er egentlig ikke en jente som er veldig klar eller gira på å begynne på skole…hun vil heller leke hun. At hun er normal stor for alderen, er hun ikke moden nok i forhold til skole,Men heldigvis,det tenker ikke skolen så mye på… her i 1.klasse er de veldig flinke å legge vekt på mye lek og moro, og bruker heller tall og bokstaver inni mellom lek,uten at noe skal være krevende eller slitsomt.
At de kommer på skolen uten å kunne tegne annet en krusseduller eller verken kunne skrive navnet sitt eller en eneste bokstav tar de ikke så tungt….her følger de hvert enkelt barn og lar det utvikle seg i sitt eget tempo, og de får minimalt med lekser. Leksene er heller lagt opp som noe lekende og morsomt. Så her vil Leah passe godt inn.
Så no teller hun på dager til hun skal på Førskolen.Det gleder Aron seg til også.
Følg oss Gjerne videre på Facebook; ‘Huset med de 10 barna’
Jeg har hatt instagram no i ca nøyaktig 3 år…Grunnen er nok at jeg har alltid likt å ta bilder,og liker godt å ta bilder av både dyr,natur,barn,hus og hjem…og ikke minst bakverk og blomster…ha ha Og da jeg var hjemme i permisjon med minstemann, følte jeg at jeg hadde litt tid til å holde på med det. Men ser i dag at det går ikke så mye tid til det,og det er fordi jeg jobber innimellom med bruktbutikken som vi driver for nødhjelp. Men innimellom blir det et bilde lagt ut i ny og ne…
Men det var ikke før et år seinere da at jeg begynte å lage en blogg og begynte å skrive litt om gjengen her i huset. jeg hadde liksom mer tid til det da og, siden jeg var hjemme hele tiden med de minste. men ser og i dag at det er ikke så ofte og så mye som jeg hadde villet, siden tiden ikke alltid strekker til….Men,men det kommer jo et innlegg i ny og ne her og da …..ha ha
Men så må vi jo komme til poenget da….instagram…ja…
Altså på instagram har jeg mange koselige følgere, en av de er faktisk en dame fra Drammen,som har vært noen ganger i Bruktbutikken. Hun har fulgt meg veldig lenge, og når vi bodde i Bergen..og synes det var så artig at vi flyttet hit østover og t.o.m treffest i bruktbutikken…(hun elsker nemlig gamle skatter og gjenbruk og, som jeg og gjør…..) Hun kommenterte her en dag et bilde jeg la ut på instagram av noen blomster jeg har hatt stående i faktisk 2 uker og de var like fine…
Hun skriver…: “Så vakkert bilde flinke deg…Håper det går bra med dere alle 13…klemmer fra meg…”
Det var da jeg tenkte at selvfølgelig må den ‘lille’ som enda ikke er født, er jo klart like mye inkludert i familien vår……for det…
Det er jo vanlig at folk spør…
‘går det bra med deg?”
går det bra med Pappen?
Går det bra med barna?
dere alle?..Caroline,hun eldste?….osv…
Men ingen spør om det går bra med den ‘lille’….der inne…!! den blir helt glemt…
Og når hun følgeren på instagram sier,håper det går bra med dere alle ’13’, tenker hun på oss alle, men også på den ‘lille’… og det var jo koselig….og da må vi selvfølgelig ta en liten oppdatering på hvordan det går med den ‘lille’…han eller hun er jo klart like viktig som de andre 10 barna her og oss som foreldre….selv om vi ikke kan se den ‘lille’ enda……
Men altså jeg måtte jo si at,det går helt fint med både oss,den lille og de andre… altså alle oss 13….ha ha 🙂
Og hvordan jeg kan vite at den ‘lille’ har det bare fint, merkes både på aktiviteten og ikke minst pilen på vekten…ha ha Pilen på vekten går opp,ikke alle bukser passer lenger, magen vokser, og det er en konstant fotballkamp ‘der inne’…. ( hm…jaja ikke rart faktisk …da blir vi jo like mange som et fotballag…ha ha er nok en øvelse på gang…)
Og jeg var på kontroll hos jordmor og hjertelyden til den ‘lille’ var helt super…Jeg har det helt topp. Og da er jo konklusjonen enkel…Den ‘lille’ vokser og trives…og har det nok ikke bare bra, men helt utmerket der inne…ha ha
Jeg er i uke 26 no ,og det er 6 1/2 mnd og det var tid for 2.kontroll hos jordmor. Jeg har aldri pleid eller hatt noe behov for å gå til noe ekstra kontroll enn de vanlige…for aldri lurer jeg på noe,aldri har jeg noe å spørre om,og alltid er alt helt fint,alltid har jeg det fint,og alltid har barnet det bra…så jeg er nok en kjedelig og lite utfordrende ‘pasient’…ha ha og jordmødrene vet heller ikke hva de skal informere meg om…for jeg vet jo det meste liksom… så jeg er jo enkel å ha med å gjøre sånn sett…ha ha
og intet unntak her på Østlandet……jeg tar jo de kontroller man skal ta, men ‘that’s it’ ….liksom…
Men skal absolutt innrømme at jeg savner litt forrige helsestasjon som vi flyttet i fra..der jeg gikk til kontroll med alle de andre 10,både før og etter de var født…så hun sekretæren på helsestasjonen kommenterte her da vi opplyste at ett nytt ‘mirakel’ er på vei… at det ville bli rart å ikke følge ‘den nye babyen’…når de har fulgt de andre de siste 19 årene…og ja jeg er så enig…her føler jeg meg totalt fremmed i allefall….men men…blir litt langt å dra til Bergen for kontroll på 10 minutter liksom.ha ha
Da er jeg på vei…er ikke mange minutter å kjøre ned til helsestasjonen…men solen skinner i dag, etter flere dagers snøkaos, og vårstrålene er tilbake og mye av snøen er borte….
de vakreste solstråler….
og mye av snøen her har begynt å smelte vekk….
vel nede på venterommet, var det bare å sette seg ned å vente…
så ble det min tur….
joda her må det absolutt være et jordmors’ kontor
så ble blodtrykket målet og blod prosenten,og det er alltid like fint….
og så var det å hoppe oppå benken for magemåling og høre hjertelyd..der alt og er like fint…
og før vi skal bestemmer ny time, så skal jordmor skriver inn målene hun har tatt både i helsekortet og på dataen, så spør hun om både min vekt, medisinbruk, hevelser m.m og hun krysser av etter hvert. Men første gang, altså forrige gang jeg var der satte hun et minus på ‘arbeid’…noe hun gjorde no og…. Selv om jeg sa forrige gang at jeg jobber i alle fall 50 % med en bruktbutikk som vi driver…og det er ikke alltid noe 8 timers jobb, men mye mer…Så skriver hun likevel minus på arbeid….hm.hm.. jammen jeg jobber jo…jeg hadde jo klart bestemt meg for å være hjemme med de tre minste etter minstemann sin permisjon fulltid,da vi bodde i Bergen.Men da jeg fikk spørsmål for snart 1 år siden her nede om jeg ville hjelpe til å bygge opp en bruktbutikk for nødhjelp, frivillig, sa jeg ja,at det kunne jeg. Og det som har vært fint med den jobben er at jeg er ofte fri til å ta med barna både til butikken, men og når vi henter ting og tang hos folk rundt om…Det er kun i åpningstidene storesøster passer de minste.
Da måtte jeg bare spørre jordmor, hvorfor hun satte minus på arbeid, når jeg faktisk arbeidet og utenfor hjemmet i alle fall 50 % og til tider mer, selv om jeg da kan ha de minste med……Og svaret var at siden jeg kun jobber frivillig og ikke fikk lønn for arbeidet jeg utførte uansett hva det var, så gjaldt ikke det som ‘arbeid’….. det synes jeg faktisk var skikkelig dårlig og urettferdig…arbeid er no arbeid, med eller uten lønn……men sånn var det bare ikke……..mange rare regler….men det hadde noe med fødsels permisjonen å gjøre. noe man ikke har rett på når en jobber frivillig……joda vet det,men synes absolutt det blir feil å sette et minus…
jaja kontrollen var ferdig og jeg gikk derifra…
vel….dette synes jeg er faktisk temmelig teit, å ta bilde av seg selv…..og i alle fall av magen…ha ha….blæ… men men…noen ganger får vi bare svelge noen kameler… gulp….Tro ikke jeg er noe sjølvdigger altså….ha ha for det er jeg ikke….
Men det har i alle fall kommet en fin kul på magen,der den ‘lille’ ligger inni og har det veldig bra…
Og Leah er en av de her hjemme som er veldig glad og gleder seg masse over at det kommer en liten baby i Hus. Hun spør ofte,”går det bra med beibien i magen din mamma”…og så må hun hysje på minstemann om han skriker, for han kan vekke den lille beibien i magen…ha ha så hun har veldig omsorg for den ‘lille’….
Må bare vise til slutt den fine blomster buketten som har stått like fin i over 2 uker….som hun instagram følgeren kommenterte på…
Artig med blomster som varer lenge…
Følg oss Gjerne på Facebook : ‘Huset med de 10 Barna’
Hvem som var førstemann til å våkne her i huset i går tidlig er jeg ikke helt sikker på,men hele huset ble i alle fall vekket med at flere av de minste hadde tatt en titt ut vinduet og ropte… “Se.se…’Mamma se..!!!” og det er egentlig ikke rart at hørselen reagerer først…for de må ikke ‘åpnes’,noe gluggene må…ha ha
Så da var det bare etter et x-antall ‘Mamma se..mamma se…!!! jammen kom å se da mamma..!!!!”
bare å åpne ‘gluggene’ for å se… Lurer egentlig på hvorfor de ikke roper ‘pappa se..pappa se…!!! hm.hm…..
Ialle fall så hadde jeg en mistanke om hva som var på utsiden av vinduet….hadde nemlig hørt dagen før at det skulle komme noe ‘hvitt’ fra himmelen mandags morgen. Og allerede flere plasser i landet hadde slikt ‘hvitt’ kommet i helgen… og siden vi ligger litt oppi liene her,så pleier det alltid å komme mer snø her. Men sånn er jo bare april og…ikke rart den blir kalt en luremåned…ha ha
så vi ble ikke overrasket,noe desverre mange andre hadde blitt…
Og jammen var det godt at vi hadde fortsatt vinterdekk på bilen,for her på Østlandet har det vært flere hundretalls bilulykker de siste to dager, for når mange hadde blitt overrasket av snøfallet, og hadde skiftet til sommer dekk allerede….så gikk det ikke helt så bra nei…
vi har vært litt treg der da…..vi må ha 4 nye sommerdekk og har ikke fått tak på det enda,så noen ganger kommer det godt med å være ute i siste liten…..ha ha
Men her i huset gikk det ikke lange tiden før de to minste stormet ut døren…de ville helst gått ut da de andre dro på skolen…men klokke 8 er liksom alt for tidlig å leke i snøen da….ha ha
Men etter hver kom de seg ut…
To her som er kjempeglad for snøen har kommet igjen….de ville både ake,stå på ski,lage snøengler,snømann osv….
vinden har blåst snøen sidelengst på trærne.Det har blåst skikkelig i to dager…
snø både her og der…
de hadde knapt fått klær på seg før de begynte med plan 1…lage snømann…
dette er jo bare sååå arti’
mer snø kom det og den lavet ned,det både blåste både oppover og sidelengst…… da var det bare å få på seg dresser og skibukse og ut igjen…
Men man bli sulten av å være ute å leke i snøen,så når de kom inn skulle mammen begynne å lage middag,og da er det alltid hjelp å få…
å få skjære opp grønsaker,og ellers frukt og salat m.m er alltid stor stas for de minste….og i dag skulle vi lage fiskegrateng,og da må vi ha gulrot til…
mmm…ingenting er som hjemmelaget fiskegrateng med lettsaltet torsk…hele 3 posjoner tok de minste oppå fatet sitt…(det gjorde faktisk skolebarna og da…) Men maten smaker alltid bedre når en har vært med å hjelpet å lage maten…
Mens de minste hadde vært ute å lekt i snøen fikk jeg laget både dobbel posjon med hjemmelaget knekkebrød…(som er populært her)…..
…og en sjokolade kake…..
så selv om ikke denne snøen var noe stor overraskelse,så kan vi absolutt utnytte situasjonen…med å bake en kake eller to..ha ha
….så klart vi kan kose oss litt inne når det snør ute og vinden uler i veggene….
Men jeg måtte beklagelig si til de små at siden dette er en lure måned,der det kan være vår en dag og vinter neste dag,så kommer nok denne snøen til å forsvinne ganske snart…og allerede no i ettermiddag har solen tittet frem og mye av snøen har begynt å smelte…og bare minutter herifra er all snø vekke….så dette kan være det siste vi ser av snøen for denne vinteren….men klart de her små vil jo nyte det så lenge det varer,og da får vi som lengter etter våren bare glede oss over at iallefall at barna koser seg så lenge snøen er her….og kanskje lage en kake eller to til …ha ha
Følg oss Gjerne på Facebook ; ‘Huset med de 10 barna’
En søndag er forbi, solen har skint i dag,og da måtte vi absolutt ut for å nyte den blå himmelen og de varme solstrålene. Tross sur vind passet det fint i dag å ta en tur på den store lekeplassen i Drammen. Jeg har lenge lovet barna her i huset at de skal få dra dit, men det har ikke blitt før i dag.Det har nemlig kommet mange nye lekeapparat der, og det har de ikke fått testet ut..
Vi skulle likevel Kjøre største jenta Caroline til toget, for hun var hjemom en snartur i helgen. Hun leser og leser for snart er det eksamen i medisin. Og det er et stort og vanskelig emne. Hele gjengen hoppet i bilen og alle gledet seg, selv de store…
“Jammen santen er vi heldige Mamma, “sier William. “At vi får gå på lekeplassen.”
Han har så rett, det er faktisk overhode ingen selvfølge at barn i dag får,eller kan gå på lekeplasser…verken barn her i Norge eller i andre land. Men dessverre mange tar det og mye annet som en selvfølge. Og ja jeg er så enig, barna her er faktisk veldig veldig heldige, selv om det er mange andre barn på lekeplassen i dag… At de faktisk har en mamma og en pappa som tar barna med, og lar barna barna her får gjøre slikt de elsker…Det er heller ingen selvfølge. Ikke det at vi er noe bedre foreldre enn andre foreldre…langt i fra, og det er ikke det jeg var ute etter heller… Og i dag var det mange andre foreldre og barn på lekeplassen…med så fint vær, og fri… vi var der alle foreldre i samme ærend…for våres barn…..!!! alle barna som var der var heldige…uten å være bevisst på det…!!!
For ikke alle barn har foreldre, noen er skilt, noen er død, noen er på barnehjem, noen er tatt ut av hjem av ulike grunner…og noen har foreldre som er syke,barna selv er syke,ligger kanskje på barneavdelingen, og kan ikke gå ut,selv om de ønsker…og noen foreldre ‘gidder’ eller orker bare ikke….Det kan være så mange ulike grunner. Så det er overhode ingen selvfølge at barn får gå på en lekeplass….!!! Men faktisk for noen barn så er det å få gå på en lekeplass noen veldig stort. Og faktisk bare det å ta turen på en slik plass,mye å takke for…ja vi har alltid mye å takke for, hver dag…og ikke minst for barna her som er utrolig heldig som få være å leke og utfolde seg på den store lekeplassen.
Så her kommer et bildedryss fra gjengen her den halan timen vi var på lekeplassen som selvfølgelig gikk så alt for fort…men sånn er det alltid….
det var mange nye artige lekeapparat som er kommet på denne lekeplassen, fotballbane, skateboard bane, sparkesykkel bane osv…Denne store sklien var en av de nye…den var populær..
bakketopp med sklie, og kunstgras i bunn var veldig staselig…her gikk det ikke bare rett ned,men ‘oppned ned’…ha ha
De har trampoline som var lagt nedi asfalten var super populære blant gjengen her…nesten som en hopper ‘paradis’…
En liten gutt som koser seg max på lekeplassen…han sitter og skal snurre på ‘snurreren’-men det må ikke gå alt for fort…ha ha
Men den gjengen her ville at det skulle gå veldig fort…!!!
her er og flere balansebånd en kan teste ut balansen på…Aron synes det er godt med en storebror som kan hjelpe…for dette er ikke enkelt…
Det er mange nye klatre apparat kommet, noe som og var populært…barn elsker jo å klatre…
Leah klatrer selvfølgelig til topps… ‘ Mamma se på meg..’ !!!!
å ha et slikt disse-stativ med 6 disser, hadde vært noe å ha i hagen…
og selvfølgelig innimellom alle lekeapparat fant mammen de fineste Ranunkler plantet…de er bare super fine…
‘Mamma…vi er kjempe heldige som får være her å leke….’ han har så rett….
…’ÅÅÅÅ dette vil ‘eg’ og prøve…sier minsten og tripper utolmodig på bakken…
og klart han må prøve og… han skal gjøre alt de store gjør han…
Men klokken går fort på slike plasser…atter en dag kan barna her legge bak seg og tenke på at de er faktisk veldig heldig som får muligheten til å få gå på en slik flott og stor lekeplass, med så mange artige og gøye lekeapparat…som ikke er noe selvfølge….Og klart så mye annet…listen kan bli fort lang….
Etterpå på vei hjem,stoppet vi underveis og kjøpte hver sin saftis til de, igjen satt både Aron, William, Leah og minsten bak i bilen og ropte i kor,…
‘Tusen takk mamma’…..’Takk mamma for isen og for turen….’..og så hører jeg de hviske og mumle til hverandre…vi må takke Mamma en gang til…
‘Mamma…tusen takk…!!!’
Jajja…noe har de i alle fall fått med seg…å være takknemlig for ‘små’ ting…for dette er ‘små’ ting for noen, som andre igjen setter pris på. La oss lære våre barn å takke selv for ‘små’ ting, og la de bli oppmerksom på at ‘små’ ting for noen er faktisk ikke bare en selvfølge….
hadet bra og takk for denne gang …her kommer vi igjen en annen gang……!!!
Følg oss Gjerne på Facebook; ‘Huset med de 10 Barna’
I dagens samfunn blir barn alt for mye overbeskyttet. Det er egentlig ikke helt bra, for barna kan fort bli alt for lite selvstendige,noe som igjen er negativt både for barnet og faktisk foreldrene til slutt. Barna kan lett bli redd,usikre og skeptisk for mange ting. Om de hører at ‘det’ og det’ er farlig, ‘det’ og ‘det’ er skummelt, ikke gjør ‘det eller det’ !!! ‘ikke gå der’ !!! osv…osv Klart barna trenger å passes på, og ha til en viss grad tilsyn, det er ikke det jeg tenker på, alt med måte,men å gå å løpe etter de hele tiden,overalt, utstyre de tidlig med feks mobiltelefon, ringe etter de, vite hva de gjør på, hvor de er osv osv det er faktisk helt unødvendig. Det skaper bekymrede foreldre, i akttatte barn, barna får ikke bli selvstendig, de blir kontrollert, overbeskyttet, de får ikke prøve, klare, teste, feile,finne ut av ting og tang selv.osv Og de vil en dag når de blir eldre,skape mye hjertesukk både hos barna selv, men og hjertesukk hos mor og far.
Hørte et ordtak en gang, ‘å være bekymret for sine Barn er og kjærlighet’.. jeg mener det er bare tull. Hvorfor skal en gå å være bekymret for barna sine…??? det er vel ikke kjærlighet…bekymring,det er noe som en forbinder med det negative. hva skaper det??? hos barna? hos foreldrene?…. jeg vil heller forandre ordtaket… “Å la barnet ditt bli selvstendig, det er kjærlighet”
For å la barne vite at du vil gjøre de selvstendig,at de kan få til noe selv…det er en tillits erklæring…vi lærer barna at vi stoler på dem og oppmuntrer dem. Det gir de pågangsmot og en mestringsfølelse.
Den tiden vi vokste opp, hadde vi ikke noe mobil telefon. Da måtte foreldrene stole på barna, og lage avtaler med de. Og barna ble faktisk mer selvstendig. Men ikke bare på det området…i dag er det nesten omsorgssvikt å la barnet klatre opp en fjellknaus, eller opp i et høyt tre…og uten tilsyn er det virkelig ‘livsfarlig’…’og i alle fall det å teste tollekniven,sagen….å la barna få lage bål…det er i alle fall skummelt…. Er man på en lekeplass, løper foreldrene rundt på alle lekeapparatene etter barna sine…
‘pass på’…
‘pass deg’…
‘se opp’..
.’ikke så høyt vennen’..
.ikke så fort kjære’…
‘ikke så nær…
å kom hit’…
eh…nei det får du ikke lov til….osv osv…
det kan være skikkelig slitsomt både for foreldre og barna å gå på lekeplass altså….
Skjønner bare ikke at foreldrene gidder….ha ha Nei DET gidder ikke jeg i alle fall… og det har jeg aldri gjort…igjen jeg er ganske ‘gammeldags’ – på det området og.
nei her har barna vokset opp med en mor som er totalt avslappet på alt….t.o.m under første fødsel på størstejenta,som skjedde hjemme i senga, så sov jeg gjennom alt…helt til de siste 45 minutter…alt for avslappet, alt for rolig…og det har jeg gjort med de andre fødslene og …..og premien har vært rolige barn, rolige fødsler, alt med amming har fungert fra første sekund på alle, og ved oppvekst har de fått prøve seg, teste ut ting og tang og sett resultater…Barna her vet ikke hva en bekymret mor er, de vet heller ikke hva en ‘hønemor’ er som løper etter barna hvor de går…ha ha Nei vett du hva…her får barna klatre i trær, hoppe på trampoline,sykle alle veier, prøve tollekniven,sagen, uten at noen står over de og passer på….de hopper og stuper i badebassenget, og her får de virkelig ‘ta seg ut når vi er på lekeplasser’. er det en som faller av en sklie eller noe annet jaja da er det bare å blåse litt på foten, gi et stryk på kinnet og si at det går så fint så…og så er det opp igjen. Og så løper barnet videre opp igjen…. jeg skal love deg at mange foreldre har virkelig sett stygt på meg så mange ganger…ha ha …hvilken mor er det der…bryr hun seg ikke om barna eller??? stakkars barn… nei du. her har alle barna det helt utmerket, og de er trygge og har det bra…men de er nok alt for selvstendig for å si det slik…haha …det er vel kanskje der ‘feilen’ ligger… Men selvfølgelig,ikke missforstå…her blir barna absolutt passet på,men man har en annen form for oversikt og kontroll enn å løpe etter de overalt…og ikke minst barna vet hvor mamma er.
Jeg husker og i fjor da eldste jenta var Russ…og hun sa til meg flere ting…b.l.a ‘mamma du har ikke en eneste gang i russeperioden sendt en meld og spurt om det går bra med meg???’ det gjør de andre mødrene til jentene i klassen….ha ha…men mange av jentene måtte og innrømme at de var og til tider ‘litt’ irritert for mødrene var alt for bekymret for de da….ha ha (men bare for å tilføye så ringte hun største minst 4 ganger i uken i russeperioden,så vi fikk absolutt vite hvordan det gikk…og at alt gikk fint….så det er ikke slik at vi ikke komuniserer),men det å sende meldinger for å ‘mase og jeg har sagt at jeg trenger ikke spørre hun om slikt, og hun kan bare glemme at jeg er bekymret for henne…nei jeg har andre ting å gjøre en å gå rundt å være engstelig altså. Men slik kjenner mine barn meg,slik er jeg bare. Og no når hun bor i tjukkeste Oslo, så har hun ingen problemer å gå der, selv på kveldstid. Hun er verken redd eller bekymret…det har hun lært hjemmefra….
Men så tror jo noen da at ‘du bryr deg ikke om barna dine’….. klart jeg bryr meg..de betyr alt i vårt liv……og vi ville aldri utsatt de for noe fare…Men å være redd, engstelig og bekymret for barna har ingenting med å ‘bry seg’ om de…. men å ha omtanke om de det er absolutt noe annet og det rette ordet…….Og er foreldrene rolige og avslappet,smitter det på barna og. Alle vil jo at barna deres skal bli selvstendige. klare seg selv, finne ut av ting, løse egne problemer osv… Men de må læres fra de er små. Foreldre må noen ganger ‘gi slipp’ på barna sine,ikke sy puter under armene,så de ikke kan bevege seg….Men lage avtaler, stole på de.la de på prøve, utforske, teste..og ikke minst feile..finne ut av ting selv…løse konflikter…. La de få slippe til på kjøkkenet, la de få lage mat… utfordre barna…gi de oppgaver, la de få løse de uten tilsyn eller at noen voksne ‘henger’ over de….eller om søsken krangler,la de få ordne opp selv…løse situasjoner som er problematisk…men likevel være der i nærheten…
Her i huset har ingen av barna fått mobil tlf før de skal begynne i 8.klasse.De har ikke trengt det før…klart mange andre barn trenger det mye før,men våres barn har ikke gjort det… vi lager heller avtaler, og blir de med noen hjem, lar jeg barna her selv spørre moren eller faren i det hjemmet om de får låne tlf om de må ringe. eller de avtaler til neste dag osv . er det noe fra skolen får de selv gå opp til kontor damen å snakke med henne… barna lærer å ‘løse’ en situasjon selv. og det vi har sett oppover årene er at barna har klart ulike oppgaver og de blir mer selvstendige. Men de er og veldig opptatt at de ‘må spørre’ mamma først- de gjør ikke noe uten å avtale eller si i fra. Men å låne tlf fra eldre søsken fungerer og.
Her i huset har alltid barna elsket å klatre…og det er ofte slikt barn liker og. No er det spesielt Leah her på 5 år, som klatrer som en klatremus…Men jeg kjenner henne så godt at jeg vet at hun klarer ‘det’, at hun har kontroll på balansen, behersker høyder osv…så hun klatrer både opp og ned, her og der…og jeg har aldri stoppet henne…klatre i vei du…og hun har aldri falt ned noen plass heller….hun har trent opp motorikken og er trygg i høyder.
Men det var en episode en gang der hun klatret høyt, jeg stod like bortenfor og holdt på med noen, og hun roper… se på meg Mamma’!!! joda jeg så opp og vinket…og fortsatte videre med det jeg holdt på med…så kommer en annen mor…hun ser Leah og får omtrent et snev av panikk.. og hyler og skriker og veiver med armene…’hva er det vi tenker på’…ser jeg ikke hva Leah gjorde…’Hun kan jo falle ned og skade seg…!!! dette var jo galskap….jeg kunne ikke la henne gjøre noe slikt….
vel stemmebruken var noe annet en lav…
jeg ser bare på henne jeg og sier ingenting…Leah står høyt der oppe og ser ut som et spørsmålstegn…først på meg, så på henne…
og jeg tror hun moren ble skikkelig irritert for at både jeg og Leah var temmelig avslappet oppi det hele… ‘Vel…det går helt fint det der, sier jeg til slutt…like rolig…Leah kan klatre hun, så det går så bra så….hun rister på hodet og synes jeg tar det der alt for lite seriøst…..
Ja det er vel derfor jeg hadde så mange barn, jeg var alt for rolig…Hun hadde iallefall aldri taklet [ ha så mange barn…hun hadde fått hjerteinfarkt for lengst…ha ha
Men det er noe i det og, jo flere barn en får, jo mer rolig og avslappet må en være…noe annet går ikke…men man ser og de største barna her er allerede selvstendig, så de påvirker igjen de minste søsken …med andre ord ingen barn her lider av verken redsel eller frykt for noe.de har fått det inn med morsmelken… De vet at de kan få prøve,teste, og utfolde seg uten at verken søsken,mamma eller pappa får panikk…ha ha og legevakt…hva er det..der har ikke vi klippekort i allefall.Vi har ikke vært bort i noe med barna som er noe alvorlig.Men klart er det farlige situasjoner,må barna beskyttes og fortelles at ‘det og ‘det er farlig.
Men vi ser med både små og store barna her at det funker,spesielt på de største barna… at de er blitt selvstendig og ansvarsbevisst og klarer ting selv.noe både barna og foreldrene tjener på i lengden.og ikke minst når de står på egne bein en dag.
Men det er absolutt aldri forseint å begynne med barna…å lære de å bli selvstendig.Man må ta et valg å ‘slappe av’ …ikke være bekymret og engstelig for alt…stole på barna…og det gjør ingenting om de feiler eller faller…de lærer av det og,la ting bli naturlig.
En dag her tidligere var barna ute og kom inn for hente aviser,fyrstikker,og en kniv.De hadde planer om å lage bål bak huset…ja hvorfor ikke…kan være nyttig det å vite hvordan en lager bål…så det er bare å lage bål det…men de måtte huske to ting,ha alltid en flaske vann stående i nærheten,og legg steiner rundt og under,ellers kan det ta fyr i bakken. Og de satte igang de…
Emilie hadde og vært å funnet seg en sag,for hun hadde planer om å sage opp noen tre kubber som de skulle bruke…..
Leah og Aron er spent på om Emilie får fyr.
Emilie puttet papir under,kvister og småpinner oppå,og på toppen små vedkubber
‘Flekken’ sitter på gjerdet og beskuer hele bål seansen…
og jammen etter santen så fikk de fyr på bålet til slutt…..hun var stolt…. og bare så det er sagt…ingen voksne var til stede når de holdt på å skulle tenne dette bålet,men vi var inne og i like i nærheten…det var bare jeg som var ute knapt et minutt og knipset noen bilder…. Men jeg stolte på Emilie,hun har og i to år der vi bodde før gått på speideren,så hun klarer å håndtere både kniv og fyrstikker….så la de prøve seg,hun blir selvstendig og hun lærte samtidig de små viktige ting ang bål tenning.
Noen ganger må bare barn få ‘utforske ‘ verden på egen hånd…la de få armslag,det vokser de på,gjør de moden og selvstendige…
her gikk noen av barna og fant steiner m.m… jeg var like i nærheten,men jeg gikk ikke etter de. Men jeg kjenner barna her,de har respekt for vannet. viktig og å la de få bli trygg ved vannkanten.
så var det klatring da….la no bare barna klatre…
og så stolt som de var når de nådde toppen…
Følg oss Gjerne på Facebook ; ‘Huset med de 10 Barna’
Da er hverdagen her igjen og innimellom all rydding og sortering som har pågått her hos oss i påsken rakk vi en aldri så liten fjelltur..vel liten og liten…den ble så mye lenger enn vi hadde trodd og vi trodde aldri vi kom frem…..Hadde jo lovet barna her tidligere en tur, og om det ble bra vær en dag skulle vi ta med pølser og deig og lage pinnebrød …
Og en dag skinte solen,men det var kaldt i luften. Men været er jo ingen hindring,det er bare å kle på seg godt det. Så da etter å pakket i to sekker og to små sekker som de minste vill bære,så la vi i vei. Jeg hadde fått tidligere et tips av en som hadde vært på en plass på fjellet ved noen hytter og et vann,som var visst kjempefint å gå…der kunne man lage bål og grille….så da tenkte vi at det skulle være vårt mål denne dagen..
Så da vi kom til toppen og parkerte bilen, hadde ikke vi peiling på hvilken vei vi skulle ta…det var flere veier å velge mellom…vi kikka på noen skilt og noe kart og fant retningen, noen av de større barna mente ‘den’ veien…noen andre mente ‘den’…og til slutt spurte Pappen en turgåer som vi så, som hadde gått der før og han forklarte ‘den’ veien…
Joachim og Miriam er og klar for en fjelltur…Det var fint vær å gå på tur i…
Et arti’ tre vi så på veien…Ruben synes det var skikkelig kult..
Altså når man går innover på veier med barn, er det helt vanlig at de ikke holder seg på den ‘rette’ veien…nei da er det å gå opp i alle skrenter og stier…og ikke minst omveier.. eller så finner de både steiner,trepinner og blomster osv de skal studere.Men slik er det……på tur skal man ha god tid og det er detaljene som er viktigst…men bare det å gå på tur sammen ,være i bevegelse, ha god tid og nyte friluften er absolutt bra for både store og små…Og dette med detaljer av små barn er bare sjarmerende det..haha
Hei…her kommer vi….(en helt annen vei….iallefall ikke på veien…haha)
Et lite stopp underveis for å kikke på utsikten…
det var mange benker underveis man kunne ‘å ta en liten pust’ på ….
Saken er nemlig det at etter en liten stund kom vi til ett veiskille igjen, noen mente rett frem, men pappen spurte en jogger som kom forbi, og han sa til ‘høyre’…..ja da ble til høyre…så kom vi omsider til det vannet, men vi tenkte gå over på den andre siden av vannet, da måtte vi krysse en demning først, og det gjorde vi. Det var de største barna som gikk først, og da de såg en hytte sa de at den var privat, og at vi kunne nok ikke gå gjennom der. vi gikk lenger bak og fikk ikke helt sett…nei vi måtte snu mente de….hm merkelig…det var rart…det er jo liksom bare denne veien ….. Nei de mente vi måtte gå en annen vei……ja ja får høre på de da….og så var det bare å gå tilbake da…..og ta en annen vei…
Og vi gikk og vi gikk og vi gikk….nei dette Måtte jo bare helt feil…vi gikk helt vekk fra vannet mer og mer….så da snudde vi igjen og etter hvert var det andre turgåere som dukket opp og vi måtte spørre igjen…joda vi hadde gått riktig først, vi skulle passere hytten og gå videre inn en sti, da kom vi til flere hytter og vannet… det var flere private hytter, men det var og turisthytter der…alle kunne gå her…jaja da var det å bare gå tilbake igjen da….
ja det var virkelig godt med en pause når vi hadde gått ‘den’ omveien….
Og så kom vi frem til slutt….her var veldig fint, stille og rolig med båt og bålplass….
det var veldig fint her i området med det vannet…
Det var fine tømmerstokk benker der, men denne lille ‘jolla’ gikk det og fint å sitte på….
da var det bare å samle kvister og greiner å lage et bål..
og så ble det omsider fyr på bålet…og det ble klart til grillings…
no var det godt med mat..det hadde blitt en lenger tur enn beregnet pga frem og tilbake…
litt svidde pinnebrød er bare godt det…i alle fall ute i naturen…der smaker alt godt !!! ha ha
Det er gøyt å grille på bål…
ååå her skulle vi hatt en båt…
Det var godt å sette seg oppi hytteveggen i solen….
litt dessert måtte vi jo og ha…ingen ekte påske uten appelsin, kvikk Lunch og kakao…
Da begynte det å bli kaldere og klokken går fort når man er uti naturen….vi har en vei å gå tilbake og…men her kommer vi gjerne igjen…og da vet vi den rette veien i alle fall…ha ha
På vei tilbake passerte vi noen gamle stabbur og noen gamle hus som var blitt et ‘museum’ område…her må vi stoppe neste gang…slike gamle gårdstun synes jeg er så fint…og her kan vi ta mange fine bilder…
Følg Oss Gjerne på Facebook ; ‘Huset med de 10 barna’
