Som tidligere nevnt så er vi like glad i alle barna her i huset,og det tror jeg alle andre foreldre med barn kan skrive under på.Att de og er glad i barna sine. Alle barna vi har fått er både planlagt og ønsket. Vi bestemte oss og tidlig om att vi ville ha mange barn. Så ingen av de har vært noen overraskelse ,heller ikke antallet barn har vært noe ‘bombe’ for oss.for dette er noe vi har ønsket og villet. Hver enkelt av barna er og like verdifull og kjær for oss.Så hver gang en ny lillebror eller lillesøster har vært på vei,er vi like glade,og han eller hun er like mye velkommen som alle de andre.vi er så stolte av alle og kunne aldri vært foruten en eneste en…hver enkelt er noe unikt og spesielt…. <3 <3 <3
Men så er det noen tanker og egentlig noen spørsmål som jeg ikke helt har funnet svar på noen steder.Og det er noe jeg har lurt på mange ganger og over flere år ,men de kom på nytt når jeg gikk gravid med minstemann,altså 2 år siden. og så har de bleknet litt…
Men så kom de på nytt no igjen her en dag. og det er nok mulig andre med mange barn lurer på,eller kan ha tenkt det samme,eller selvfølgelig de med bare 2-3-4 barn og.
Og det er att vanligvis når førstemann er på vei hos ett par, så er det veldig stas, alle gleder seg,familien gleder seg,slekt og venner gleder seg osv… og det er jo en selvfølge og. Og no til dags holder noen baby shower,det feires både før og etter fødsel. Det gratuleres både fra her og der….og det er jo sånn det skal være…hvorfor? jo for det er jo så stas med en ny ‘verdensborger’ på vei,ett nytt barnebarn,en ny fetter/kusine,en ny nevø/niese…osv og ikke minst så er foreldrene super stolte og glade… Barn er en velsignelse,det er naturlig å få barn og forøke seg,det er en glede og en lykke å få barn,og det er bare stort.
Iallefall så er det det som er en naturlige og normale reaksjon. Så omsider når dette barnet blir født fortsetter gratulasjonene,feiringen ,blomster og gaver,lykkeønskninger osv og alt dette er og en selvfølge,for det er jo stort. Og som nybakte foreldre er det ekstra stort,det er absolutt spesielt å bli foreldre for aller første gang.og kun de som har opplevet det kan nok si det samme….og foreldrene elsker dette barnet fra største stund.Dette første barnet er og familien og slektens stolthet og andre.
Så etter en tid ventes nr to…..åååå så fantastisk, no skal endelig førstemann få en lillebror eller en lillesøster,åå så stas…og igjen, alle hjerter gleder seg…. gavedryss og gratulasjoner både før og etter og foreldrene like stolt……..og så kommer enten nr 3 eller så kommer det ikke flere,eller så blir det både 3-4-5…
Så kommer jeg omsider til hovedpoenget. jeg kan vel si att vi har ikke helt opplevet sååå voldsom ståhei med verken første eller andre,men noen blomster og gratulasjoner fra familie og slekt var det den gang. heller ikke den store ståheien med den tredje,men så var det litt stas igjen med fjerde for da var det den første gutten… Så med den femte bleknet det veldig…da ble det heller noen spørsmål til oss fra alle kanter om vi visste hva vi gjorde omtrent… og med sjette,sjuende,åttende osv…ble det omtrent stille fra alle folk, iallefall når folk fikk vite att no var det enda en på vei……no har vi omtrent ett’ problem.’…joa nærmeste familie og en del andre kom jo med gratulasjoner ganske etter fødsel da ,men ser man på gratulasjoner fra første o andre og sammenligner det med 8,9,10 så er det store forskjeller…
Så når jeg gikk gravid med minstemann så kom denne tanken …hvorfor er det slik….?? Hvorfor skal nr 1 og nr 2 og nr 3 være det så stas med….?? Men ikke for 4,5,6,7…osv ??? Hvorfor er det sånn forskjell?? For oss har både nr 1,nr 4,nr 6 nr 10…osv vært like stort,vi er like glade for den 10′ ende som for den første…. og ikke minst, vet vi att en nestemann er på vei,så vil man omtrent rope ut til alle for man er så glad…..Men gleden kan fort drepes… om man velger å høre på andre…
‘no igjen…?husk de skal følges opp,de koster penger, no må du knipe igjen,no får det være nok,har dere ikke hørt om prevensjon,dere oppfører dere som kaniner,skal dere befolke verden osv….osv Men vi har aldri brydd oss om slike komentarer vi folk får no mene hva de vil…..Men spørsmålet om hvorfor det er slik forskjell på att nr 1,2,3,4 og nr 5 skal komme har jeg enda ikke helt funnet skikkelig svar på.
Jeg husker og att når jeg gikk gravid med minstemann så var jeg i en setting der jeg kom i samme rom med en annen gravid som ventet nr 2. du kan tro den damen fikk gratulasjoner…ååå så stas,ååå så spennende,’…..ja jeg er så enig….skikkelig stas,skikkelig spennende…og ikke minst stort…. Men ingen,og da mener jeg ingen ,hadde gratulert meg….eller gratulerte meg…. nei det var ikke så stas det lenger….jeg hadde jo så mange fra før…
Husker da att jeg spurte en person etter denne episoden om hvordan hun mente om hvorfor det var slik…. Nei jeg måtte jo bare innse att det rett og slett er bare ikke så STORT med å få nr 8,9,10…som de første…. det måtte jo bare jeg og skjønne….og jeg måtte heller ikke forvente att jeg kunne bare gå rundt med stor mage annenhvert år og forvente att alle gikk å gratulerte meg…hallo..!!!!!.Nei jeg forventa ingenting jeg,jeg var no så vandt jeg allerede att vi hadde ‘problemer’ siden vi valgte å få så mange…Men jeg tenker angående barna jeg, skal de ‘lide’ av å være mindre verdt,bare på grunnlag av foreldrenes valg av å få mange barn…….jammen de er jo like verdifulle,unike,ønsket,planlagt, og ikke minst like stort for oss som alle de andre… for oss var nr 10 en like dyrebar skatt som nr 1 og 2….
Men sånn er det altså ikke i andres øyner. Og dette var ikke bare med nr 10…nei fra iallefall nr 5 og oppover…Det var ikke stort nok. … jaja for oss er det iallefall stort, så får alle andre mene hva de vil. og vi tar ikke det så tungt…vi føler oss rike ,heldige og velsignet vi. Men Så kommer vi til den litt ‘såre’ delen da… Hva med barnet…?ja hva med de??? hva sier de?? det ble næmlig flere spøsmål fra Emilie som er nr 6 i rekken, no når vi skulle flytte. vi holdt på å pakke i kasser ting og tang fra kottet oppe. og kom over ulike bilder og albumer fra da de var små…vi kikka b.l.a i albumene til nr 1,2 og 3 og Emilie såg bilder av ulike gaver, og kort m.m de hadde fått etter fødselen ….og alt er tatt vare på og gjemt,og det ble og funnet og pakket ned… jammen mamma; ‘Hvorfor Fikk Ikke Jeg ????’ ja hvorfor fikk ikke du?? ja det lurer jeg på og…. vel det var vel rett og slett ikke ‘Stort’ nok att du du ble født… vi hadde i følge folk ‘problemer’ vi den gang att vi skulle ha så mange barn……. !!!! Men FOR oss er du det Beste,for oss er du en skatt,for oss er du noe Stort…for oss er du alt og du har en spesiell plass i våres hjerte. Du er en velsignelse Emilie…. så får folk bare rangere med de vil….
Egentlig er jeg enda ikke helt fornøyd med svaret på spørsmålene og tankene,men jeg får godta att det er faktisk ikke ‘Stort’ Nok eller ‘Stas’ nok med 6,7,8 eller 10’ende som med de 1,2,3…..
Men da må jo neste spørsmål bli….Hvorfor er det slik?,hvorfor er det ikke ‘stort’ nok eller ‘stas’ nok,hva om barnet vil føle seg mindre verdt enn den første…Det er jo skikkelig forskjellsbehandling jo og kan umulig være greit…..går det ikke an å snu en slik trend….?
Uansett du som leser dette kan iallefall tenke på dette neste gang man hører noen er gravid og spesielt for første gang…… gratulere og de som venter nr 4,5,6 …like mye.både før og etter fødsel…. Det er snakk om ett barn som skal være like velkomment og verdifult uansett hvor i rekken den er…. og uansett hvor mange barn foreldrene velger å få…for ikke minst -For foreldrene er det næmlig like stas og like stort!!
Følg oss gjerne på facebook: ‘huset med de 10 barna’
