Som tidligere nevnt så er vi like glad i alle barna her i huset,og det tror jeg alle andre foreldre med barn kan skrive under på.Att de og er glad i barna sine. Alle barna vi har fått er både planlagt og ønsket. Vi bestemte oss og tidlig om att vi ville ha mange barn. Så ingen av de har vært noen overraskelse ,heller ikke antallet barn har vært noe ‘bombe’ for oss.for dette er noe vi har ønsket og villet. Hver enkelt av barna er og like verdifull og kjær for oss.Så hver gang en ny lillebror eller lillesøster har vært på vei,er vi like glade,og han eller hun er like mye velkommen som alle de andre.vi er så stolte av alle og kunne aldri vært foruten en eneste en…hver enkelt er noe unikt og spesielt…. <3 <3 <3
Men så er det noen tanker og egentlig noen spørsmål som jeg ikke helt har funnet svar på noen steder.Og det er noe jeg har lurt på mange ganger og over flere år ,men de kom på nytt når jeg gikk gravid med minstemann,altså 2 år siden. og så har de bleknet litt…
Men så kom de på nytt no igjen her en dag. og det er nok mulig andre med mange barn lurer på,eller kan ha tenkt det samme,eller selvfølgelig de med bare 2-3-4 barn og.
Og det er att vanligvis når førstemann er på vei hos ett par, så er det veldig stas, alle gleder seg,familien gleder seg,slekt og venner gleder seg osv… og det er jo en selvfølge og. Og no til dags holder noen baby shower,det feires både før og etter fødsel. Det gratuleres både fra her og der….og det er jo sånn det skal være…hvorfor? jo for det er jo så stas med en ny ‘verdensborger’ på vei,ett nytt barnebarn,en ny fetter/kusine,en ny nevø/niese…osv og ikke minst så er foreldrene super stolte og glade… Barn er en velsignelse,det er naturlig å få barn og forøke seg,det er en glede og en lykke å få barn,og det er bare stort.
Iallefall så er det det som er en naturlige og normale reaksjon. Så omsider når dette barnet blir født fortsetter gratulasjonene,feiringen ,blomster og gaver,lykkeønskninger osv og alt dette er og en selvfølge,for det er jo stort. Og som nybakte foreldre er det ekstra stort,det er absolutt spesielt å bli foreldre for aller første gang.og kun de som har opplevet det kan nok si det samme….og foreldrene elsker dette barnet fra største stund.Dette første barnet er og familien og slektens stolthet og andre.
Så etter en tid ventes nr to…..åååå så fantastisk, no skal endelig førstemann få en lillebror eller en lillesøster,åå så stas…og igjen, alle hjerter gleder seg…. gavedryss og gratulasjoner både før og etter og foreldrene like stolt……..og så kommer enten nr 3 eller så kommer det ikke flere,eller så blir det både 3-4-5…
Så kommer jeg omsider til hovedpoenget. jeg kan vel si att vi har ikke helt opplevet sååå voldsom ståhei med verken første eller andre,men noen blomster og gratulasjoner fra familie og slekt var det den gang. heller ikke den store ståheien med den tredje,men så var det litt stas igjen med fjerde for da var det den første gutten… Så med den femte bleknet det veldig…da ble det heller noen spørsmål til oss fra alle kanter om vi visste hva vi gjorde omtrent… og med sjette,sjuende,åttende osv…ble det omtrent stille fra alle folk, iallefall når folk fikk vite att no var det enda en på vei……no har vi omtrent ett’ problem.’…joa nærmeste familie og en del andre kom jo med gratulasjoner ganske etter fødsel da ,men ser man på gratulasjoner fra første o andre og sammenligner det med 8,9,10 så er det store forskjeller…
Så når jeg gikk gravid med minstemann så kom denne tanken …hvorfor er det slik….?? Hvorfor skal nr 1 og nr 2 og nr 3 være det så stas med….?? Men ikke for 4,5,6,7…osv ??? Hvorfor er det sånn forskjell?? For oss har både nr 1,nr 4,nr 6 nr 10…osv vært like stort,vi er like glade for den 10′ ende som for den første…. og ikke minst, vet vi att en nestemann er på vei,så vil man omtrent rope ut til alle for man er så glad…..Men gleden kan fort drepes… om man velger å høre på andre…
‘no igjen…?husk de skal følges opp,de koster penger, no må du knipe igjen,no får det være nok,har dere ikke hørt om prevensjon,dere oppfører dere som kaniner,skal dere befolke verden osv….osv Men vi har aldri brydd oss om slike komentarer vi folk får no mene hva de vil…..Men spørsmålet om hvorfor det er slik forskjell på att nr 1,2,3,4 og nr 5 skal komme har jeg enda ikke helt funnet skikkelig svar på.
Jeg husker og att når jeg gikk gravid med minstemann så var jeg i en setting der jeg kom i samme rom med en annen gravid som ventet nr 2. du kan tro den damen fikk gratulasjoner…ååå så stas,ååå så spennende,’…..ja jeg er så enig….skikkelig stas,skikkelig spennende…og ikke minst stort…. Men ingen,og da mener jeg ingen ,hadde gratulert meg….eller gratulerte meg…. nei det var ikke så stas det lenger….jeg hadde jo så mange fra før…
Husker da att jeg spurte en person etter denne episoden om hvordan hun mente om hvorfor det var slik…. Nei jeg måtte jo bare innse att det rett og slett er bare ikke så STORT med å få nr 8,9,10…som de første…. det måtte jo bare jeg og skjønne….og jeg måtte heller ikke forvente att jeg kunne bare gå rundt med stor mage annenhvert år og forvente att alle gikk å gratulerte meg…hallo..!!!!!.Nei jeg forventa ingenting jeg,jeg var no så vandt jeg allerede att vi hadde ‘problemer’ siden vi valgte å få så mange…Men jeg tenker angående barna jeg, skal de ‘lide’ av å være mindre verdt,bare på grunnlag av foreldrenes valg av å få mange barn…….jammen de er jo like verdifulle,unike,ønsket,planlagt, og ikke minst like stort for oss som alle de andre… for oss var nr 10 en like dyrebar skatt som nr 1 og 2….
Men sånn er det altså ikke i andres øyner. Og dette var ikke bare med nr 10…nei fra iallefall nr 5 og oppover…Det var ikke stort nok. … jaja for oss er det iallefall stort, så får alle andre mene hva de vil. og vi tar ikke det så tungt…vi føler oss rike ,heldige og velsignet vi. Men Så kommer vi til den litt ‘såre’ delen da… Hva med barnet…?ja hva med de??? hva sier de?? det ble næmlig flere spøsmål fra Emilie som er nr 6 i rekken, no når vi skulle flytte. vi holdt på å pakke i kasser ting og tang fra kottet oppe. og kom over ulike bilder og albumer fra da de var små…vi kikka b.l.a i albumene til nr 1,2 og 3 og Emilie såg bilder av ulike gaver, og kort m.m de hadde fått etter fødselen ….og alt er tatt vare på og gjemt,og det ble og funnet og pakket ned… jammen mamma; ‘Hvorfor Fikk Ikke Jeg ????’ ja hvorfor fikk ikke du?? ja det lurer jeg på og…. vel det var vel rett og slett ikke ‘Stort’ nok att du du ble født… vi hadde i følge folk ‘problemer’ vi den gang att vi skulle ha så mange barn……. !!!! Men FOR oss er du det Beste,for oss er du en skatt,for oss er du noe Stort…for oss er du alt og du har en spesiell plass i våres hjerte. Du er en velsignelse Emilie…. så får folk bare rangere med de vil….
Egentlig er jeg enda ikke helt fornøyd med svaret på spørsmålene og tankene,men jeg får godta att det er faktisk ikke ‘Stort’ Nok eller ‘Stas’ nok med 6,7,8 eller 10’ende som med de 1,2,3…..
Men da må jo neste spørsmål bli….Hvorfor er det slik?,hvorfor er det ikke ‘stort’ nok eller ‘stas’ nok,hva om barnet vil føle seg mindre verdt enn den første…Det er jo skikkelig forskjellsbehandling jo og kan umulig være greit…..går det ikke an å snu en slik trend….?
Uansett du som leser dette kan iallefall tenke på dette neste gang man hører noen er gravid og spesielt for første gang…… gratulere og de som venter nr 4,5,6 …like mye.både før og etter fødsel…. Det er snakk om ett barn som skal være like velkomment og verdifult uansett hvor i rekken den er…. og uansett hvor mange barn foreldrene velger å få…for ikke minst -For foreldrene er det næmlig like stas og like stort!!
Følg oss gjerne på facebook: ‘huset med de 10 barna’
Jeg har ikke barn, så jeg kan ikke uttale meg om dette, men du har sikkert rett. Koselig med stor familie også!
bra blogg ! kommer til å titte innom med jevne mellomrom!
ta gjerne en titt på min blogg!
januar favoritter er endelig på bloggen nå!!
tusen takk caroline: skal titte innom deg jeg vett du … 🙂
tusen takk Emelie Karlsson: kanskje en dag vil du og få barn og kanskje flere,håper bare ikke detslikt skjer med deg,alle barn har like mye verdi uansett!! ja det er stor rikdom å være mange !!!
Egentlig er det ikke så rart at svangerskap nr 8, eller 10, for den saks skyld, ikke får samme jubelrop som de første. Blant annet innebærer et svangerskap en risiko, både for mor og barn. Så da er det kanskje best å stoppe “i tide”. Hva om mor blir syk under svangerskapet. Hvem skal da ta seg av den store ungeflokken? Og hva om det siste barnet har en skade eller et handikap? Hvem skal ta seg av søskenflokken, i tillegg til merarbeidet/bekymringene for minstemann? Og hvordan skal man som foreldre få tid til alle barna?
Jeg har to barnebarn, og håper at mitt yngste barn får minst to barn hun også. Jeg blir også veldig glad om hun får tre, eller fire. Men skulle det komme et barn nr 6, 7, 8 eller flere, da hadde jeg blitt veldig bekymret. For det krever mye å ta seg av en så stor ungeflokk.
Kanskje er det ikke så rart at ikke alle barna får like store gaver. Det krever et stort budsjett for å gi store, likeverdige gaver til en ungeflokk som din.
Misforstå meg rett: Jeg skjønner at dere elsker alle barna deres, og alle er selvfølgelig like verdifulle. Og jeg er sikker på at ungeskokken har stor glede av hverandre (har mange søsken jeg også, men det var i en tid med dårlig med prevensjon). Likevel tror jeg ikke at dere blir mer og mer lykkelige for hvert barn dere får. Gled dere over en stor barneflokk, men stopp mens leken er god.
Først av alt Bjørg: så er det sååååå godt her i denne verden att ikke alle er like.og heldigvis for det. Jeg var rundt 13-14 år da jeg bestemte meg (jobbet med barn fra jeg var 9-10 år og oppover og i mange barnehager etterhvert.)att jeg ville ha mange barn.så seinere når jeg traff mannen var det noe han og ville. jeg har jobbet med barn i 30 år.jeg har og en drøm om å bli jordmor.så jeg har studert temaet i det yrket i 20 år.og ikke minst har jeg erfaring med svangerskap og fødsler så alt du sier vet jeg. Men vi er to voksne mennesker som klarer fint å ta oss av mange barn.vi har tid til alle og alle får alt de trenger til.vi prioriterer næmlig helt annerledes enn andre barnefamilier.ingen utenom de som selv har mange barn vet hva vi snakker om.først av alt .kvinnekroppen er skapt for å føde barn.så det er i utgangspunktet ingen risiko å være gravid.for kvinnekroppen er det en helt naturlig ting.men klart noen er så uheldig og kan få plager m.m under dvangerskapet.og du mener att nr 8,9,eller 10 trenger ikke så stort jubelrop …er de barna mindre verdt da…skal jeg da si til nr 8 her, han på 5 år att desverre du er ikke så mye å juble for fordi du ble ‘desverre’ nr 8 og ik 3.og det er pga det er risiko for mor og barn ….hm hm skjønner ikke logikken her. Og hva med hans følelser….det er det som var poenget ved å skrive dette innlegget.Og hva om mor IKKE blir syk under svangerskapet.like mye som du mener mor kan bli syk….altså hvorfor kjører folk i bil på jobb???? TENK om de kresjer på veien da…da er de dø…nei da kan de ikke gå på jobb da.de må være hjemme….nei det går heller ikke TENK om huset brenner ned da… en utrolig svak påstand.både om risikosvangerskap(som kan skje og med førstemann…) og att man kan bli syk….(som og kan skje med førstemann…) og det å få ett handikapa barn(som og kan skje med førstemann) hvorfor skal de handikapa siles ut i samfunnet da….er de med downs mindre verdt….? Og skal man tenke att man kan få ett skadet barn…så kan ingen få barn…alt er jo risiko….! Og hva med bekymringer? Ja tenk om man ik har bekymringer da….det har næmlig ik jeg.har aldri hatt…vet ik hva det er….!og hvem skal ta seg av søskenflokken…hallo det finnes en far….og søskene et ik 6 år alle….alle har ulike alder…og de fleste er selvstendig i alt…og jeg vet om storfamilier med barn med handikap m.m og de klarer seg utmerket…man omstrukturerer livet på en helt annen måte.og som sagt.vi er to voksne og barna får all den tid de trenger…..våres barn får mer tid med sine foreldre enn de barn som parkeres i barnehage ved 1 års alder fra 1/2 8 – 1/2 5 hver dag…(har som sagt jobbet i flere barnehager) beibier på 8 mnd leveres der….og moren var utslitt og totalt pest.’…stakkars barn…for ett stresset samfunn det har blitt …. jeg har sagt opp min jobb og er hjemme på fulltid med mine barn…vi har gooood tid til kos og lek hele dagen…og ettermiddag og kveld får de større all oppmerksomhet….folk bør ikke uttale seg om noe de overhode ikke har peiling på.og uansett flott du har barnebarn, men hvor står det att DU kan bestemme hvor mange barn din datter vil ha…om hun velger å få 7 barn skal du som bestemor elske hver enkelt uansett og du skal støtte din datter i det valget for det er ett helt normalt og naturlig valg.Det er bare samfunnet som har bestemt hvor mange barn bør få.det er samfunnet som har bestemt att barn skal i barnehage…samfunnet styrer folks liv…og er det noen som velger og ikke minst våger å bryte utav det a4 livet til normenn nei da blir man fordømt….og så over til det økonomiske. Selv der har barna alt di trenger. Det er det og samfunnet kommer inn og bestemmer att barn skal ha alt mulig i dag.det finnes næmlig ingen barn som de norske sine som er mer bortskjemt….hvorfor skal alle barn ha en pc,tv, iphoner,ipad,spillemaskiner opp og i mente??? Og hva vet du om vårt budsjett. Vi er utrolig nøysomme og miljøvennlige . Vi kjøper mat på tilbud og mat som er datovare….vi hiver aldri mat…jeg skal love deg hva som er i bosset til folk rundt om…mye mat som kastes…folk frotser i penger og kjøper alt de vil….og 50% er unødvendig…mye sløsing. Vi har lavete budsjett enn de med 2-3 barn…bare det sier nok…Og uansett pappan i huset er nødhjelps leder og vi har fulgt det nødhjelpsarbeidet i 10 år….hvordan barn i østeuropa har det…hvor mye har vi å takke for…barn må læres å se hvordan andre har det. Så dette å gi likeverdige gaver til barn er stort tull.de får det de trenger og de er veldig fornøyd med det… og av ting de trenger og her i huset DELER vi…noe mange barn ikke kan i dag…alle skal ha hver sitt og til slutt hvem bestemmer om vi skal ha flere barn. Og hvem vet og kan bestemme om vi ikke blir lykkeligere med flere….og tror du att vi ser på dette som en lek??? Vi er to voksne ansvarsfulle mennesker som er totalt oppegående og er fullt klar over våres valg og handlinger. Det er bare vi selv som bestemmer ove
Hei kjære deg. Kor mange barn eit par velger å få må vere mellom dei og Gud. Nokon velger å ikkje få barn (som er heilt uforståeleg for meg) andre vil ha mange barn. Uansett meiner eg at eit nytt liv må feirast og gratulerast. På samme måten som at eg gratulerer ei vordende mamma som har blitt uplanlagt gravid og heller ikkje er sammen med barnefaren lenger, men likevel, det er eit lite fantastisk barn på veg, så burde også nr 6,7,8,9, osb bli gjort stas på av andre uansett om ikkje dei sjølv ønsker å få så mange barn. Det handler om respekt og det handler om kva verdi eit menneske har. Gud ser stort på kvart eit lite menneske, og har me også eit verdisyn der menneskeverdet står høgt så vil me alltid kunne sei noko fint til ei mamma som bærer på ein liten skatt i magen.
Kjære Ester, eg kunne sagt så mykje i denne saken. Eg vil iallefall benytte anledningen til å seie at inntrykket mitt er at du er ei veldig god mamma til dine 10 skjønne. Du lager det koseleg i heimen, er tilstede, gjer kjekke ting sammen med dei og du verdsetter og elsker barna dine. Om du og din mann får fleire barn vil den også få det bra. Det er så veldig mange fordeler med å vere mange barn i ein familie. Det samholdet, gleden og styrken det er. Barna får karakterstyrker med seg gjennom at dei lærer å dele, ta ansvar, vere takknemlige og det å måtte hjelpe til. Selfølgelig trenger også alle å bli sett, føle seg elska som individ og få vere litt alene med mamma og pappa avogtil. Mitt inntrykk er at det greier dåke fint.
Eg vil heller stille spørsmål om barn av travle karriærekvinner er dei som kanskje lider aller mest i vårt samfunn i dag. Komme heim til tomt hus, ny telefon istadenfor tid sammen, sydenferie å glede seg til men tid i kvardagen blir det lite av. Eg seier ikkje at alle har det slik, men eg ser mange barn som lider i kvardagen pga travle foreldre opptatt med jobb. Er det fridager på skulen må dei ofte vere heime aleine (ikkje veldig små barn då, dei må fint nøye seg med laaaange barnehagedager), foreldrene er stressa og klager på ungane. Ikkje berre berre å vere 2-3 barn i slike familier heller. Berre for å sette ting litt i perspektiv.
Tilbake til utgangspunktet i innlegget ditt. Trur kan hende ikkje me kan forvente at folk setter pris på våres mange barn. Desverre. Samfunnet vårt har bevega seg bort frå å sjå barn som ein velsignelse. Tross at me aldri før har hatt bedre anledning til å kunne ta os av og forsørge ein stor barneflokk, økonomisk sett iallefall.
Klem fra Kristina, engasjert 5 barns mamma
Mulig jeg uttalte meg både feil og uklokt. Ungeflokken din har sjarmert meg i senk (har lest gjennom en del innlegg og sett en del bilder 🙂 Ingen tvil om at alle ungene er elsket, og jeg er sikker på at du er ei god mor. Jeg har også levd på lavbudsjett hele livet, fordi jeg var hjemmearbeidende mens ungene var små, og også etterpå har bortprioritert full jobb og karriere.
Jeg er likevel ikke enig med deg at det ikke er noen risiko knyttet til svangerskap og fødsel, for det er det. Heldigvis har du vært heldig med begge deler.
Jeg mener heller ikke at barn med handikap skal velges bort, da får vi et fattigere samfunn.
Beklager hvis jeg såret deg, det var aldri meningen (selv om jeg kan forstå det). Og JA, jeg vil ta imot eventuelle framtidige barnebarn med glede, uansett hvor mange det blir 🙂
Forresten bra vi mennesker er ulike. Jeg kjenner folk som ikke vil ha barn, og respekterer det. Jeg kjenner også noen som har mange barn, og synes det er moro.
Kos deg med ungeflokken din du, og beklager igjen om jeg såret deg.
kjære Kristina: tusen takk for mange gode og varmende ord 🙂 først av alt må jeg bare si…veldig bra skrevet…og jeg er så enig så enig i alt du skriver…det er som jeg akkurat kan si det samme. og tror og bare de med mange barn kan både sette seg inni og forstå hvordan det er å ha mange barn,hvordan folk faktisk verken respekterer eller setter pris på de som velger å få mange barn. og vi har sluttet for mange år siden å forvente noe som helst forståelse for valgene vi har tatt…men måtte bare skrive dette innlegget ,for jeg synes det er så utrolig urettferdig faktisk att det skal gjøres forskjell på barna når de blir født,uansett hvor i rekken de er. og ikke minst fra de nære…de blir jo store de små og..og barn får med seg mer enn hva vi tror….ville og sette litt lys på det selv om det er en trend som nok aldri vil snu,sånn att folk iallefall kan tenke seg om neste gang de vet noen som skal ha nr 4 eller 5…osv…att det er like stort. og ja barn er en guds gave og en velsignelse…men du vet samfunnet har jo forkastet Gud så det er kanskje ikke så rart da…men tusen takk igjen Kristina for gode og sanne ord…vi får kjæmpe videre vi…selv om man ikke alltid når frem… mange klemmer herfra 🙂
Hei på deg Bjørg: først av alt tusen takk for tilbakemelding. men jeg ble ikke såret eller lei meg. (skal mye til det… 😉 😉 )Vi med så mange barn har blitt som gåsa,og ting som er negativt preller av oss ha ha ,og det har vi måttet gjør oppover i alle år…t.o.m med den første fikk vi høre det…når vi fortalte att vi var gravid…vi var jo kjæææmpeglad…hadde og noen mnd før mistet en i spontanabort. og fra da fant vi ut att vi kan ikke bare bry oss om hva folk mener.velger man å våge å satse på ett annerledes liv ett liv utenom det vanlige a4 livet så må man tåle motstand og. Og folk har faktisk full rett,du og å mene hva de vil,og selvfølgelig heller ikke være enig .og det skjønner godt de med mange barn,men respekten for valgene man tar,den vil man gjerne ha. men jeg kjæmper litt for dette ,derfor kan jeg virke litt sint,men jeg er ikke det overhode. Men brenner man for noe,så vil man kjæmpe for det !! jeg hater urettferdighet ,og spesielt mot barn,så det var og litt av grunnen til att jeg skrev dette innlegget,att folk må tenke seg om,att vært barn er like verdifulle uansett hvor i rekken de er.Men man kan selvfølgelig ikke forvente att folk aksepterer valgene man tar i antall barn…men man skal forvente att folk skal akseptere att hvert barn er like verdifull uansett hvor i rekken det er. Men klart folk må ha meninger,men da man og få forsvare seg mot meningene. Og angående svanger skap og fødsel så er i utgangspunktet det noe som man er skapt til,noe som er helt naturlig og normalt…Og når en kvinne er sunn og frisk er i utgangspunktet ikke svanger skapet noe risiko. Men røyker man,drikker man,misbruk av rusmidler eller medisiner,er syk som diabetes,epileptiker m.m da er man automatisk i ett risikosvangerskap.og en fødsel der alt er normalt(som sees på ultra..)kvinnen er frisk og ikke har noe komplikasjoner er heller ikke fødselen noe risiko i utgangspunktet,men selvfølgelig ligger morkaken feil, man har trangt bekken ,høyt blodtrykk,sukker i urinen ,,man har tidlig kynnere osv kan selvfølgelig ting skje under fødselen..og fødselen er en risiko,.men i dag med alle ultralyder,svangerskapskontroller ,prøver og tester følges den gravide godt opp.og da er man utenfor risikoen…. det er det jeg mener med att i utgangspunktet er ikke svangerskapet eller fødselen en risiko…men 100% er man jo aldri..men det er sjelden.men sånn er det generelt med livet og…det er en risiko å leve rett og slett !! men de som velger å få mange barn er ofte kvinner som ikke har risikofylte svangerskap,de er sunne og friske,og derfor kan de og si att om de har 4-5 så kunne de tenke seg ett par til.for de vet det vil mest sannsynlig gå bra. Men det å få barn er heller ingen selvfølge.Derfor blir det stort.vi har vært utrolig heldig,mange er barnløse,vet om flere og jeg skjemmes nesten att jeg kan få og ikke de…men sånn er livet.uansett vi har så uendelig mye å takke for hver dag.og det er det man må fokusere på. tenker du er en flott bestemor,og kommer det flere er de nok like viktige og…uansett flott att du vil følge oss, ,og jeg respekterer fullt ut dine meninger ,og vi takker og veldig for en gjensidig respekt for vårt valg. og bare for å tilføye sier ofte barna…”.jeg er så glad jeg ikke er enebarn eller har 1 eller 2 søsken…åååå fyyy hvor kjedelig det hadde vært !!!” 🙂 🙂 🙂 ha en strålende helg