Det gjør så ‘vondt’

 I dag hadde min mamma/mormor hatt bursdag,og det var alltid tradisjon å dra inn til mormor med kake,blomster og kort.og tegninger som barna laget til henne.Det er over 3 år siden mamma døde,og noen dager er jeg så glad for att jeg har en tro – en tro på Gud. For jeg tror på att vi skal møte henne igjen en dag i himmelen. Men så kan noen dager være slik att jeg savner henne,savner å snakke med henne og fortelle ting,eller bare det å ‘savne mamman sin’.For det å misste mamman sin er noe spesielt selv om man er voksen.

Dette er Meland Kirke ,her er graven til Mamma/ mormor,en stille,rolig og  fin plass i naturskjønne omgivelser.Her er alltid godt å komme, men det kan være vondt og  faktisk.

For Etter att mamma døde ,synes jeg alt som har med døden å gjøre er veldig ‘vondt’. Jeg kjendte på det igjen når jeg mistet en liten i spontanabort i Romjulen. ‘Døden gjør så ‘vondt’,og når dette skjedde er man veldig lei seg for att man mistet et ‘ønsket’ barn,men så blir man og så veldig lei seg att mamma er dø,for hos mamman kan man få gode ord og trøst i slike situasjoner. men når ikke mamman er der heller ,så blir det plutselig to savn,to tomrom….Men så heter det att tiden leger alle sår og det er sant.Sorg går over,men savnet vil alltid være der.Men det går og i bølger.savnet etter mamma merkes fort ved spesielle annledninger som høytider og bursdager. savnet etter den lille jeg misstet kan være når man ser feks andre gravide kjøper beibiklær,eller noen som nettopp har fått en liten beibi.men så i hverdager når man styrer med hus og hjem og barn så blekner mye av dette.Men så kan det dukke opp rett som det er.


 

Men så her en dag i helgen fikk vi vite att en familie vi kjenner som har flere småbarn var på vinterferie,men fikk oppleve alle foreldrenes mareritt,å nemlig miste ett barn.og det var minstejenta deres som ble bare 7 mnd.

moren skrev så fint…

“Hva morgendagen bringer vet ingen.Men vi kjenner styrke fra vår trofaste Gud og mye omtanke.

  Noen ganger ler vi,andre ganger skyller sorgen tungt over oss…og alle reagerer ulikt

  Ungene vil gjerne leke og ha det morro ,det skal de få lov til ,så er vi der når de trenger en

  god klem og en prat…..for få dager siden mistet vi vår lille skatt,som vi fikk så mye glede av,hun ble bare 7 mnd,før hun gikk

   foran oss.Vi gleder oss til til å se deg igjen lille venn.takknemlig for folk rundt oss ….”

 

Ja hva skal man si…..døden gjør skikkelig  ‘vondt’- og som i slike situasjoner som dette er det alltid så mange spørsmål som dukker opp,det er så meningsløst,det er så utrolig og ufattelig trist og man får virkelig vondt i hjerte.Og de som har barn,og småbarn kjenner godt på denne følelsen,hvor vondt det må være å miste et barn.Men Man kan aldri sette seg inn i en slik situasjon uten att man har opplevet det. Jeg kan sette meg inn i denne situasjonen ved å føle sorgen,savnet og det å miste noen man har kjær-

så når man får vite noe så trist som de som  miste sin lille skatt på bare 7 mnd,så får man virkelig vondt langt nedi hjerteroten på deres vegne,jeg synest så utrolig synd på de, og så kjenner man godt på att sorgen og savnet komme over en selv-for de jeg har misstet, jeg husker selv når mamma døde,da var alt der,klærne hennes ,sko jakke,sjerf…og briller og klokken osv. og alt luktet mamma, men selve mamma var ikke der …hun var ikke der…den opplevelsen er nok samme for de som har mistet den lille jenta,klærne,jakken ,luen lekene,vogn,seng,barnestol…alt,og det lukter henne,men hun er ikke der mer….det å kjøre hjem fra vinterferie med en tom barnestol…hun satt jo der på veien ned…Og så er det alt det praktiske som skal ordnes oppi sorgen,sjokket og savnet og smerten i hjertet….begravelse,blomster,sanger,minneord…men det vondeste jeg synest av alt, og det var nok og for de her som misstet beibien si- att man ik får tatt avskjed,for døden inntraff så brått.


 

Men da -heldigvis oppi alt dette er det godt å ha ett håp og en tro…att vi skal se våres kjære igjen.Og det er det som holder man oppe,det som trøster i sorgen og savnet.og i tunge stunder og det er godt å kjenne att Gud er Med i slike situasjoner og Gjennom slike situasjoner.att han sitter ved siden og gråter med oss,att han sier “jeg samler deres tårer i mine hender ,og der blir deres tårer til Diamanter,noe dyrebart”.

Og så er det godt å ha minnene.det er viktig å ta vare på de.og ikke minst ikke fortrenge det vonde,men snakke om det. Og så må faktisk bare livet gå videre selv om man synest mye er urettferdig,meningløst og vondt.Og det triste kan ofte føre til noe godt,man får uansett en ‘vekker’ til å ta vare på hverandre,sette pris på de man har,og ikke minst vær Takknemlig for de man har for ingenting er en selvfølge – og  som mamman til denne lille jenta sa; “Vi vet ikke hva morgen dagen bringer.”

 

 

 

 

4 kommentarer
    1. Dette er bare så ufattelig trist, meningsløst, og uforståelig..
      Vi som hadde gledet oss til å se babyen på formiddagsmøtet i menigheten.. men som kom til en sal med en gråtende pastor som kom frem med denne beskjeden..
      Atmosfæren ble så utrolig spesiell og salen stilnet seg. Sjokkbeskjed.
      Vi må be om kraft og styrke for denne familien. For det trenger de virkelig nå. <3

    2. åååå kjære deg Anonym: har leste litt på bloggen din ja.og kjæmpe trist med broren din…og kan si tilbake…kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsene…det gjør ufattelig vodt å misste noen…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg