En pangstart på 'sommertiden'

Vi legger bak oss en helg med ett nyydelig vår vær, det var så varmt og fint her på Østlandet att noen av de minste her lurte på om vi skulle bade...ha ha   og ganske utrolig så er det storm og regn andre steder i landet. Men her har solen varmet og gradestokken har vist oppi 19 plussgrader. folk overalt var ute å grillet og var på tur i det fine været. og her var det selvføkgelig intet unntak . vi måtte ut!!! så dette ble virkelig en pangstart på tilbakestillingen av klokken og at vi no går mot sommertid....og i dag er det like flott vær.og barna er ute hele dagene....

Bruktbutikken som vi driver får i ny og ne telefon fra folk som skal flytte og de vil gi ulike ting til bruktbutikken. ellers andre som rydder i kjeller og på loft og gir ulike ting.Det synes vi er veldig flott. Da støtter de nødhjelpen som alt av inntekt går til. og det synes folk er bra å være med på... mange folk kommer med ting,men vi har sagt at vi henter og om det er vanskelig. Men noen ganger er det så mye og store ting at pappen må bruke lastebilen til nødlageret for å hente tingene. Og denne helgen tok han med noen av de største som bærehjelp og dro til Oslo for å hente en del ting fra ett  flyttelass...vel de kom til mange ulike leiligheter og selvfølgelig bodde denne damen i 4. etasje uten heis. ha ha så de ble en del timer der.

Og samtidig var mammen og de andre ute i skogen for å leite etter 'pusekatter' / gåsunger. Det er jo snart påske og gåsunger er så fine å pynte med...det er liksom tegn på liv...

en gutt som 'skuer' etter busker og trær med gåsunger på...ha ha 



og barna her elsker å være ute på slike  turer  og ble veldig gira på å finne gåsunger på trærne.

Leah fant mange fine greiner...åååå så søte og mjuke de er....



Aron synes det var utrolig facinerende å se på at slike små 'dun knopper' bare kommer sprettende ut.



Ojjj...se Mamma,her er tresopp...mange,store og små...



 



Mange av trærne hadde begynt å få grønne knopper,der bladene vil komme...Da måtte vi plukke med en 'bukett' med sånne greiner og sette de i vann ,så spretter de ut mye raskere... 



det er alltid gøyt å gå i fjæren ved elvebredden...



og Leah fant noe... 'SE MAMMA...en gullstein... vel vel gull og gull...ha ha



hm...de her lurer på om det kommer en båt forbi...!!!



        "Ute på Bryggekanten 

       satt vesle Emilie-

       kikket så fint på svanen..... la la la ...."



å så kom vi omsider til lekeplassen,her har vi vært flere ganger før,men no er det lenge siden...her var en del folk,de grillet og barna lekte.... her blir både det ene og det andre testet ut...



Klatreveggen må testes ut...Emilie nådde toppen uten problem,så får vi se om de andre klarere det....



Det er sååå mye artigere å skli flere sammen....



på vei hjemover finner vi mange fine store kongler...



og klart viktig med pause underveis...

 




Nei no gidder Jeg ikke mer !!!!!

...en Trøtt, lei og sliten gutt.... ha ha ...men det er klart lov...det er jo klart slitsomt for en liten gutt å gå på tur i skogen ...og leke på lekeplass...plutselig sa det stopp

da var det godt å få sitte på ryggen til mammen resten av veien..

 



 Vi fant mange fine gåsunger/ pusekatter,så no er det bare hjem og pynte med de...de er veldig fine sammen med tulipaner og påskeliljer m.m

 

Alle barna hadde hatt en fin tur og hadde kost seg veldig mye,her ville de snart gå tilbake på tur og det blir det nok. 

 

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 barna '

 

Vi var veldig spent på om det var en eller to 'der inne..'.

 

Vi må bare igjen takke alle så hjertelig med alle gode ord og gratulasjoner,det varmer og betyr veldig mye.vi er helt overveldet over så mange positive som gleder seg sammen med oss. ;)

Her har vi i alle fall  vært aller mest spent på om det er en eller to der inne. Det er en viss sjangse for att de som har fødd  mange barn kan være så heldig å få tvillinger. Så når det var tid for ultralyd ville jo det vise om det var en eller to det inne.

jeg har så og si alltid vært sein med å gå enten til lege eller jordmor for å få henvisning til ultralyd, og andre ganger har det liksom enten vært sånn i siste liten eller sånn akkurat litt for sein...haha  og selvfølgelig intet unntak denne ganger...har liksom bare ikke kommet så langt å få gjort det...er alltid noe som skjer og tiden går noen ganger sånn full fart...så man tenker på helt andre ting oppi alt.

I allefall fikk jeg ringt for time til jordmor da...Men nei,der var det så fullt att jeg måtte vente noen uker på ledig time. så då var det å ringe legekontoret og der fikk jeg time  før...



så kom dagen jeg hadde legetime.og jeg går jo aldri til lege,men dette er en fastlegen som vi har her, som pappen har gått en del til,så kan vel si att han kjente til 'Vabø' navnet sånn etterhvert.ha ha  og det er heller ikke så mange her i området som heter akkurat det heller.  Jeg satt og ventet i korridoren,og når det ble min tur og vi hilset på hverandre ,så sa han bare..'å du ja...ja det er jo dere som har så mange barn. så du er sånn synlig gravid du no då'...

ha ha ...vel  vet no ikke helt hva han mente med det da... men han fikk sendt en hastemelding til Kongsberg sykehus for ultralyd iallefal..... så skulle de ringe meg for en time. jeg tok de blodprøvene man skal ta, og så gikk jeg.

Det som vi aldri har opplevet oppover mange år, og med alle barna vi har fått er att verken leger eller jordmødre vi har hatt kontakt med har vært negative til att vi har valgt å få så mange barn....og det er verken jordmødre på ultralyder, barneleger, eller jordmødre/barnepleiere på føden m.m  Og slik skal det være og. Selv om man ofte har hørt historier der mødre/fedre  har blitt anbefalt å ta abort av både leger og jordmødre om det blir for mange barn, u planlagte svangerskap  eller av andre årsaker. vi har bare fått positive tilbake meldinger.

 

så  dagen etter  ringte de fra Kongsberg sykehuset. om jeg kunne komme samme dag ... joda det gikk bra.

da vi kom dit måtte vi vente litt på gangen, men så var det vår tur. en koselig jordmor  møtte oss,og så var det mye spørsmål og utfylling av papir. De hadde meg ikke i registeret der ,men det er jo ikke rart for de ligger nok i Bergen og på Haukeland sykehus. så da var det å ramse opp alle de 10 barna, vekt, fødselsår/dag, normal/unormal fødsel, om de kom til termin ,før/etter osv osv...og hun var  imponert over att jeg husket alt. ha ha  men hun var og veldig positiv over att vi velger å få så mange barn.hun synes det var flott... men hun hadde ikke hørt att noen hadde fødd på kongsberg sykehus med så mange barn før...så det var første gang...det synes de var stas.

 

 

så var alt klart for undersøkelsen, og da var det bare å legge seg oppå sengen. vel der viser det seg ett levende barn...så det var ingen tvillinger altså...ingen ekstra luring som gjemte seg nedi ett hjørne...ha ha . og  alle mål var flotte, alt fungerte som det skulle, det var ett flott og friskt barn der inne...Men det var en han eller en hun som likte å gjemme seg,var overhode ikke interessert i å vise seg frem med andre ord...ha ha     så det ble ikke noe bra bilder å ta med seg...men men de hjemme gledet seg iallefall til å se bildene.Man har liksom noe å forholde seg til da...

vi  klarte å se at det var en liten søster eller bror der inne...det var jo det viktigste...



 

en som liker å slå salto og ligge opp/ned...ha ha 



Å få høre og se at alt er bra, hjertet slår, armer og ben og alt fungerer som det skal,att det er ett friskt og fint barn er virkelig en stor stor glede. Det er overhode ingen selvfølge,man skal absolutt være så takknemlig for slike gode nyheter...alt for mange sier...jaja bare barnet er friskt er de glad...det er feil å si slikt. Alle barn,uansett er like verdifulle og unike,om det har kromosomfeil,eller andre unormale tilstander.de har like mye livets rett. 

Da var undersøkelsen over og vi ble ønsket lykke til videre de neste mnd,og hjertelig velkommen tilbake når fødselen skjer.

Termin ble satt til 8.aug, så da blir det ett  litt sein-sommerbarn.kommer vel an på om det kommer før termin eller etter.  Da er det 4,5 mnd igjen til vi får hilse på den lille.



'En HAPPY PAPPY '....att han atter en gang skal bli pappa til en liten gutt eller jente er bare stort...så han er virkelig stolt...



 

Vi har alltid hatt som ett prinsipp her at vi vil ikke vite hva det blir,om det blir en gutt eller en jente. vi har aldri visst det med noen av barna,og intet unntak denne gangen. Vi ser på det som 'å IKKE åpne julegaven før jul ' liksom. ha ha .Det er jo det som er det spennende,om det blir en gutt eller jente. Uansett samme hva det er,velkomment og svært ønsket er det uansett,og det er mye artigere heller med en konkurranse  om hva det blir, som vi pleier ha her hjemme.ha ha  Det engasjerer virkelig de andre barna. Uansett en flott tid har vi i vente,det går mot vår og lysere tider,og det er en av de aller beste årstidene.

 

 

Følg oss gjerne på Facebook : ' Huset med de 10 Barna'

 

 

Ett stort mirakel er på vei.....!!!!

Sist jeg skrev her var om 'hvordan Pappen her i huset har det' - om han hadde det bra, og att vi har, tross att han er syk, valgt å fokusere på det positive, det som gir oss glede og ikke minst se på alt vi har å takke for. Og det er så mye....alle har noe å takke for. Vi har og valgt å ikke la problemer, utfordringer og det som er vanskelig eller ser vanskelig ut  få vokse som fjell foran oss, og hindre att våres drømmer, fremtidsutsikter, ønsker og ikke minst tro og håp blir knust og ødelagt. Og for noen kan ulike drømmer og ønsker være urealistisk, og slik er det for oss og...det er ikke alt vi drømmer om og ønsker som skjer, men så lenge det er tro er det og håp. Mange valg vi har tatt oppover livet er det mange som har vært uenig i.,for eksempel å få så mange barn, kjøp og salg av hus, og ikke minst flytting hit ned på Østlandet osv.  Men alle de ulike valg vi har tatt,har vi ikke angret på, det er valg vi har ønsket og for oss har vi kjent att det er rett.Da har vi ikke tatt hensyn til andres meninger og synsinger. så lenge vi kjenner det er riktig for oss og vår familie, så går vi for det. Det er valg vi selv må leve med og ta ansvar for. Noe vi og gjør.





Så har vi valgt å offentliggjøre ett nytt ønske og ett nytt valg vi har tatt. Og for oss er det valget ett mirakel ,og det ønsket er noe stort, og noe helt fantastisk. For andre kan det se egoistisk ut, problematisk, utrolig og ufattelig tankeløst osv....  Men det er vårt  valg og det er vårt ønske. Og da må bare alle andre respektere att vi har tatt ett slikt valg, for det er ett valg vi selv skal leve med og ta ansvar for. og for oss er det valget en stor velsignelse og det vil komme til å bli en velsignelse, for barn er en velsignelse.,og vi er utrolig privilegert som får lov atter en gang å bli foreldre til ett lite mirakel. Og de andre barna her,å få enda ett nytt søsken.

 

Her i familien, blant barna var gleden og jubelen stor da vi presenterte att ett nytt familie medlem, att ett nytt lite mirakel er på vei til oss.......!!!



 



'åååååå...jippi...' !!! var det en som sa,

'ohhhh yessss'.....!!! var det en annen som sa,

'ååååå skal vi få en beibi til mamma.????...ååååå hurra,,,, !!!!!  jublet en annen og danset rundt  på gulvet....

mamma, mamma, når kommer beibien"?.... jublet en annen høylytt...og klappet i hendene..

Leah kommer i full fart bortover og gliser fra øre til øre.... og nesten hvisker i glede....'Mamma..har du en beibi i magen, sover den no kanskje...????'øynene hennes glitrer...hun elsker nemlig beibier...

og en annen frydet seg med å ganske høylytt sier ut,...."åååå så jeg gleder meg...."jippi da blir vi 13 i familien...."

 

og t.o.m de store gutta var engasjert...'Kuuult'.....

og noen kunne nesten ikke tro det var sant....'er det sant...skal vi virkelig det...???'...ååååå

Og så haglet spørsmålene videre om det er gutt eller jente, kor lenge det var igjen,korti blir han eller hun født , ....osv osv..

Og resten av denne dagen gikk alle her å smågliset omtrent fra øre til øre...og det ble  mye beibi prat, ikke minst blant jentene...ha ha  de kom allerede med ønsker om en lillesøster og en lillebror...navneforslag osv... de var både glade og stolte...

Litt etterpå kommer minsten bort og bøyer seg til meg og sier lavt....Mamma Du..du...- hvorfor er det en beibi i magen din ???? ha ha     Han er nemlig i den alderen no der han spør mye om både hvorfor ditt og hvorfor datt....

Ja jeg skal love deg att her var dette store og gode nyheter, de kunne knapt vente med å fortelle det på skolen, så stolt var de....Ja det var virkelig stor stas,både blant de store og de små ....



 

Og det ble akkuratt slik vi håpet og ønsket att det skulle være...bare att det ble enda mer glede og jubel en vi hadde trodd. Og slik er det i storfamilier,,,ha ha

hvert søsken er like velkomment og ønsket....og for oss er hvert lite barn som er kommet, både ønsket og planlagt og det er en  like stor skatt, en velsignelse, som alle de andre...og vi er utrolig takknemlig  og glad for att ett nytt lite mirakel er på vei til akkuratt oss. 

 

og vi måtte jo selvfølgelig feire den store nyheten  med kake... ha ha

supergod marengskake/pavalova med kiwi...mmmmmmm. (is og fruktsalat)

krem og vaniljekrem inni kaka er kjempe godt ...

 


 



 

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 Barna'

 

.

 

 

Har pappen det bra???

Det er mange som lurer på om Pappen her i huset har det bra? eller hvordan har han det..eller hvordan går det med han....? ja det er mange spørsmål rundt om.....

 Mange spør og meg og mange spør han selv...og når folk spør slik, så vet man egentlig ikke alltid helt  hvilket svar folk egentlig  vil ha....samme sier Pappen når folk spør han....'jaja hvordan går det ..??? ja hva skal man svare, hva tenker de på når de spør slik??? hva mener  egentlig folk med ordet  'bra'..???? eller hvordan går det???? 

tenker de på 'selve' han? på helsen hans? sykdom? familielivet? fremtidsplaner? økonomi ? barna? eller kanskje hunden, kattene, bilen, hus, kjerringa....???ha ha .... hm hm  ikke helt lett å vite det der...men vi har selvfølgelig etter en tid både skjønt att når folk spør 'Han' , om går det bra? eller hvordan har du det ? tenker de garantert på Helsen hans...for de fleste som spør er folk som vet att han har vært syk/er syk og att helsen går i en berg og dalbane.... så vil jo de klart vite hvordan det går....

 



 

Det er no snart 1 år siden Pappen her ble dårlig og syk. att mistanke om hjerte, ble til blødende magesår, og til magesekkreft, og til slutt fjerning av magesekken har det vært ett år preget av opp og ned turer. Att magesekkreften er fjernet er en ting, men ettervirkninger helsemessig etter en slik operasjon har nok vært den verste utfordringen. Att han har gått ned mange kg og klesstørrelser, og er pr i dag, og har vært en god stund alvorlig underernært, er noe det jobbes med for å få i sjakk. Og slik er altså 'statusen' pr i dag. Ulik mat, næring testes og prøves, det må spises og spises, ofte og hele tiden, likevel går kg ned. Evnen til å legge på seg og ta til seg næring er visst blåst vekk... 

Likevel oppi alt, likevel etter snart ett år med utfordringer på helsen, og det gjelder og pr i dag, så har en hver morgen når en våkner ett valg. Skal man se på problemer, utfordringer, sykdom, og det som er vanskelig  med å syte, klage og være negativ....eller skal man se på de og møte problemer og utfordringer på en positiv og takknemlig måte...Att tross ting kan være utfordrende så kan man likevel si oppi alt att,  ja vi har det faktisk bra....Og det er fordi man har valgt den positive delen, den gode delen, ikke den negative og vonde....  Våres valg former oss. Våres valg preger oss gjennom hele dagen, uken, årene og livet...men hva vil vi velge.. ser man forbi alt som kan være vanskelig, så dukker det opp minst 100 ting som man kan være glad og takknemlig for...Hva med å fokusere på det? og ikke på det som er ikke bra.... Man blir bare trist og lei og deprimert av å fokusere på problemer....det er nok av problemer i denne verden, krig, nød og elendighet og det vil alltid finnes, mennesker lider og har det vondt...det er bare å se på nyhetene.... nei vi må velge å se på det positive, det som løfter oss opp.

 

en pappa som er veldig glad for endelig å få igjen bilen...det er alltid noe å takke for,å få stå opp hver dag og 'gjøre' noe....det er ingen selvfølge det...

att vi har valgt å overse og ikke fokusere så mye på verken dårlig helse, eller sykdom har vi vunnet mye på. ikke minst merker man det på barna og familien. Vi tar ting som det kommer og gjør det beste utav det, samtidig har vi en tro på Gud som hjelper gjennom dager og mnd. En vi kan be til, tro på, og være trygg att han er med gjennom både gleder og sorger. Det er en stor støtte når ting er vanskelig. Så ja, vi kan igjen si...vi har det bra...og det er igjen på KUN  ett grunnlag, for vi har valgt att det skal være DET !!!

Men da igjen, kan klart folk misforstå...jammen er du ikke syk du da...?.var det ikke du som går så mye ned i vekt og ikke får i deg nok næring...? da kan vel ikke du si att det går bra....??? dere må være totalt naive.....!!!! dere må leve på en livsløgn....

 jo man kan faktisk si att det går bra toss alt, MEN det er og viktig å tilføye att vi 'ser' nemlig forbi det som er vanskelig og problematisk...og vi fokuserer ikke eller gir det verken tid eller næring...det skal IKKE være noe som vokser som fjell foran oss og hindrer oss i gjøre det vi ønsker å gjøre. Vi ser på både sykdom og dårlig helse som en helt naturlig del i livet, og det er det og, sykdom, problemer og dårlige tider er en del av livet, ingen har blitt lovet ett liv her på jorden uten det.....men vi er lovet att den som tror på Gud er han Med gjennom det som er vondt og vanskelig...og spørsmålet er bare rett og slett HVA gjør du Med det ???? godtar vi att problemer skal kneble oss, ødelegge livsgnisten, gleden, takknemligheten, drømmer, tro ,håp, fremtidsplaner, ønsker...ALDRI !!!

Så Ja Pappen er syk, hvorfor er han da fortsatt sykemeldt om han ikke var det? hvorfor har han ellers ikke begynt igjen i jobb ? Og ja det er helt klart - helsen Er dårlig, han legger ikke på seg,han går bare ned i vekt,over 45 kg no...han er underernært, han kan være til tider både kvalm, ha magesmerter og noen ganger verker kroppen...han er trøtt, sliten og energiløs.... MEN tross alt og oppi alt....så har man ett valg....  det er så uendelig mye å takke for, være glad for, leve for, og totalen av alt er att Klart man har det  bra då......og det er dette vi må klamre oss til, og aldri slippe taket...

Valget er vårt, valget er ditt, hva velger du ? hva velger en?? 

Alle våres valg får resultater, hva vil en skal prege barna, familien, omstendighetene ??? Spørsmålet er hvilket resultat ønsker man, hva vil man ha ??? gode eller dårlige, negative eller positive....??  Vi har i alle fall bestemt oss hele dette året som har gått, og enda pr i dag og fremover, vi vil i alle fall ha gode og positive resultater. Og med rette valg, tanker, holdninger, fokus og ved å stole på Gud som vi tror på skal vi klare det. For han er med og hjelper og gir kraft og styrke så blir det bare Bra !!!veldig Bra!!

 

vi har sååå mye å takke for hver dag, og ikke minst denne flotte gjengen vår som vi er kjempe glad i ,og veldig stolt av....BARE de er nok for å Takke hver dag !!!
 



Følg oss gjerne på Facebook : ' Huset med de 10 Barna'  

 

 

 

Gode og sunne havrerundstykker

I dag skinte solen fra blå himmel og det var mange pluss grader ute, det var skikkelig vårstemning i luften. Og klokken var ikke 9 en gang før de minste ville ut... men mammen hun ville noe annet hun...nemlig bake havrerundstykker....ha ha  med soldager og lysere dager kommer og bakergleden sterkere...ha ha 



 

Og no har vi jo og noe godt  til frokosten i morgen iallefall. og kanskje søndag om de ikke blir spist opp. Og  ingenting er som hjemmebakt  da. Og de her havrerundstykkene er sunne og gode og en absolutt favoritt.

Og mens de minste var ute ble deigen laget og hevet, Og mamman fikk rydde litt.Men etter en lang stund kom de omsider inn,og da skal de selvfølgelig være med på å trille ut rundstykkene...det er alltid stas og med en deigklump i hånda kan de sitte veldig lenge.

 

Baking er alltid gøyt her i huset....noen elsker å bake,noen elsker å spise det vi baker...ha ha og begge deler er jo klart viktig...ha ha 



vel ...Leah er ikke så veldig gira på å trille rundstykker da..... det er jo bare kjedelig det.....hun synes det er så myyyye artigere å finne frem kjevle og utstikknings figurer og lage masse rare figurer av deigen....ha ha og minstemann  hermer etter henne han....



vel...det er lov å prøve seg på å lage runde 'baller' i hånda og da...



så det er  mammen som må trille rundstykker....men det er bare arti det...



da alle er trillet ut og stått til heving en stund,er de klar til å stekes,men først må de pensles med vann og havregryn drysses på toppen...

 

 

Etter at de har steket i ca 10-15 min i ovnen  og kjølet ned litt, er det bare å ta på det en liker,her er det kjæmpegod eplemos på....

 



 

Når rundstykkene var ferdig kom skolebarna fra skolen,og med seg hadde de størstejenta Caroline,hun hadde de hentet på toget for hun har jobbehelg denne helgen.Og da passet det så bra at her var nysteikte havrerundstykker, for da fikk hun med seg som niste...

 



Oppskrift på sunne og gode  Havrerundstykker  
(her kommer enkel oppskrift,jeg lager alltid dobbel siden vi er så mange...)

 

5 del lettmelk eller vann ( her er det vann) lunka

1 pk gjær / fersk eller tørr

4ss olje

1 ts salt

3 dl havregryn ,lettkokte

650 g mel

vann til pensling og havregryn på toppen.

 

Det våte blandes først,så det tørre,heve og heve igjen, stekes på 200 grader i 10-15 min,til de er gyllen på toppen...

 

Denne er enkle å lage og til helgen er det alltid godt med noe hjemmelaget. så denne oppskriften anbefales.de er veldig gode...

Og her i huset tas det veldig godt i mot iallefall. ha en fin fredag ...



 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook . ' Huset med de ti barna '

 

det måtte gå 5 mnd...

I morgen den 17.mars har det faktisk gått allerede 5 mnd .... og det er ganske utrolig att det måtte gå 5 mnd ...

Ja no har vi  ventet i 5 mnd på å få igjen bilen, bilen som vi fikk motor havari på 17. september i fjor og vi har virkelig 'kranglet' i mange mnd  med både bilselger og bruktbilsjef...og det har blitt mange mailer og telefoner..For de ville ikke ta skylden, heller ikke fikse bilen og bilen ble stående i flere mnd på verkstedet...og vi kunne ta den både på garanti og reklamasjon. men de var utrolig vanskelige...de ville og at vi skulle dekke halv parten, noe som var uaktuelt fra vår side og ikke minst urettferdig...

Og siste jeg skrev om dette, skulle vi skrive mail til Ford Norge. Og det hjalp nok litt på, for de fikk purret på bilselskapet så de begynte å 'handle' i alle fall. Men enda ble det mye om og men, de prøvde seg fortsatt på at vi skulle dekke noen tusen...12 000 var det snakk om no, første gang var det 70 000  men vi nektet, så ble det mer venting og ingen ble helt enig...men for å gjøre en lang historie kort, for det har gått frem og tilbake, brudd på avtaler, kommunikasjon m.m  så begynte de å fikse på bilen omsider,men da var det snakk om de skulle sette inn ny eller brukt motor... Vi hadde og sagt vi ønsket noe økonomisk erstatning for 5 mnd ventetid og om vi skulle hatt leiebil i den perioden hadde det blitt dyrt m.m  Men de mente vi hadde ikke rett på noe...og ikke kom vi til å få noe heller... og ikke ville de gi noe erstatning....Og satte de inn ny motor kunne vi i alle fall ikke kreve noe.... satte de inn en brukt motor kunne det diskuteres.... utrolig dumme krav.

vel vi mener at motor skal vi ha uansett, og det blir rett og slett for dumt å foreslå noe slikt...,så de satte inn ny motor og satset på at no kom vi ikke til å kreve noe...vel vel...vi har fortsatt sagt at at vi vil kreve 'noe' i alle fall.. Så ble omsider bilen klar forrige torsdag, og da skulle de kjøre bilen ut til oss. Om det ikke ble noe den dagen skulle han ringe...Vel torsdag gikk, fredag, lørdag, søndag, mandag og tirsdag gikk uten ett ord....så utpå onsdagen ringer han att no skulle han komme med bilen...akk ja...han skulle jo ringe forrige torsdag...enda ett brudd på en avtale som så mange ganger før.....måtte det gå en uke uten ett ord, en sms ,en tlf...utrolig useriøst.

 

Men så endelig kom han og vi skulle møtes på en bensinstasjon...Noen av barna ble med og da vi kom ned gikk pappen ut for å snakke med salgssjefen. de satte seg inn i den store bilen og der ble de sittende en stund, (vi kan skimte bilen ut vinduet... ) der måtte visst salgssjefen igjen diskutere og krangle litt....og vi ventet...


....og vi ventet....og hva gjør man ikke når man venter.....
 

......jo da henger de minste i bilen og tuller og tøyser.....og vi andre tar selvfølgelig selfi.... ha ha
 

....noe må vi jo gjøre på mens vi venter på den umulige salgssjefen.....Men sååååå omsider kom de ut.....



OG SÅÅÅÅÅÅÅ....ENDELIG....!!!!!!!  nøkkelen ble vår, og bilen likeså.... Salgsjefen hadde omsider lagt seg langflat...han innrømmet all dårlig oppførsel, tok all skyld på seg og beklaget for oss alle på det sterkeste for all dårlig oppførsel...selv om han igjen skyldet på att alt var så travelt, han hadde glemt alt mulig,og det var familiere problemer m.m.......og bla bla bla.....mange unnskyldninger her ja.... han skjemtes i allefall og når han hørte att Pappen var syk og hadde og vært innlagt på sykehuset i den perioden m.m (nov)...hadde han visst det før skulle nok han gjort ting annerledes....han ville i alle fall skilles som venner, og vi måtte når som helst ringe om det var noe, og komme gjerne inn for en kaffe...ha ha ...vel vel jeg drikker ikke kaffe da....Han skal i alle fall være glad det var oss han hanskes med...att vi har vært så tolmodig, att vi ikke har noe i mot de og ikke alle hadde gjort det... andre hadde nok filleristet han for lengst...Men han innrømmet i alle fall alt.Men det skulle bare mangle i alle fall når de skryter av god service....ha ha

Neste steg er å krangle med erstatningen...så helt ferdig er vi ikke med denne  saken. vi sa til han igjen og att vi kom til å kreve noe erstatning...vel det måtte vi bare gjøre, men han tvilte på att det gikk igjennom...de hadde ikke råd til å dekke mer no,de hadde tross alt lagt ut såååå masse på bilen....og  han mente at vi skulle være førnøyd så langt....men nei, vi mener absolutt att vi bør få noe for de 5 mnd. og det har vi spurt forbrukerrådet om og de er enig, vi kan bruke en paragraf.


Her ble i alle fall både store og små glad for endelig å få bilen igjen, no kan vi alle dra på tur uten att noen er igjen...



 

Men så må vi få med og at tidligere på dag,måtte vi en liten tur til svanene og endene for å gi de litt brød og skalker som vi har samlet i en pose. her har vært fine soldager, men det har vært litt vind. Men ut må vi fordet...

 

Det er alltid stas å gå å mate fuglene...
 



svanene kom mot oss, tydeligvis sultne...



Minstemann synes det er stas å få gi de....



'..Hææær er mat til deg Svane.......'



det er artig å mate svanene når de er så tamme og kommer helt bort og tar brødet av hånda.



og når de hadde fått alt vi hadde og vi skulle gå igjen, kom de etter oss, de ville nok ha mer mat, så vi må snart ta en ny tur dit.....



 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

"Rosene er 'rosa'...tulipanene likeså...."

Det har jo aldri vært noe 'bombe' att jeg er veldig glad i blomster og ikke minst gamle ting, gjenbruk, bruksting m.m  Ingenting er artigere enn å gå på loppemarkeder og bruktbutikker for å 'leite' etter 'skatter'. hva en skatt er  kan være så mangt for noen. Men no tenker jeg på 'gamle ' skatter da  Og ikke minst 'gamle' skatter er ting som har mye sjarm og mye historie...og mye man kan finne kan enten ha minner fra egen barndom, noe mamma hadde i skapet, eller minner fra noe bestemor eller farmor hadde i skapet. For andre er slike skatter bare søppel... mange liker nye og moderne ting og minimalistiske ting. og noen har blanding av alt mulig, og mange bryr seg ikke i det hele tatt... Og det som er så bra er att alle er ulike, og godt er det. Jeg liker i allefall gamle og slitte ting. Og liker gjerne å vise frem det, så det kan få brukes og leves videre og ikke gjemmes vekk. Det er det alt for fint til...

så over til blomster da...det har jeg alltid likt, er nok en 'arv' fra mamma...ha ha  for hun elsket blomster, men tror nok det er slikt de fleste 'jenter' liker...og er nok sikkert ikke noe arvelig.  Blomster gjør en iallefall  glad.  Og blomster er og noe som gleder andre.

 

Så da ble det litt bilder fra noen rosa roser og rosa tulipaner sammen med noen gamle 'skatter'.

og diktet som heter 'Rosene er Røde, fiolene er blå' ...får da en ny vri... 'Rosene er Rosa, tulipanene ligeså.....


Alt  er gjenbruk, loppisting og bruksting... jaja blomstrene er 'nye' da...ha ha

Lar man muggen med roser og tulipaner  stå ute hver natt har man de stående fint lenge.


ved å se på denne gamle blå stråmønstrete  skålen, så kan man lure på hvem har brukt den,hvor gammel er den, hva har den blitt brukt til...og samme med de små skoene...

blått og rosa er fint sammen det....



for mange  er en slik gammel utslitt krakk bare noe søppel. Men slikt synes jeg er bare sjarmerendes.o g denne fant jeg på gjenbruksstasjonen.  

 


 


 

 



Leah er og veldig glad i blomster så hun stiller gjerne opp som 'blomster modell' ha ha

 

 

En slik gammel brodert duk er og en 'skatt'... er det en gammel bestemor som har sittet å sydd eller en gammel farmor. ??? skjønn duk var det i alle fall...


no er det så mye vårlige blomster å finne i alle butikker og, så pynt gjerne opp eller gi til noen, så gleder man seg selv eller

 

Følg oss gjerne på Facebook : 'Huset med de 10 Barna'

 


 

Verdens Beste Rå sjokolade kake

Det er mange år siden no, da jeg første gang kom over og fikk smake på 'rå sjokolade kake'. Og siden den gang har den blitt laget både titt og ofte,Og barna her elsker den. Men no var det faktisk veldig lenge siden jeg hadde laget den,for det var en av de stora Gutta som sa det her en dag...

' åååå mamma kan du ikke lage Rå sjokoladekake en dag...det er såååå lenge siden du har  laget den...og den er bare sååå god...

vel da ble  det 'baketid' her i dag, og rå sjokolade kake ble laget,noe barna her var glad for..ha ha

og det er en veldig enkel kake å lage og er egentlig 'farlig' god... ha ha en skikkelig kalori bombe er det og....så kanskje den bør kun lages i helger...ha ha

 Det så gjør denne kaken spesiell,er att den er liksom rå inni...aller best er den når den er flytende...    Den er aller best med is til,krem/vanilje krem...

så skal du lage noe godt en dag og det skal gjøres i full fart,så anbefales virkelig denne kaken...den er super for både store og små. 

Så her var det bare å finne frem det man trenger til å lage kaken... jeg lager som oftes  dobbel oppskrift siden vi er så mange her,men her oppgis det enkel oppskrift,så er det bare å doble om en trenger det...

 

 200 g sukker,

 4 egg

 2 plater kokesjokolade

 200 g smør

 2 dl mel

 



Først av alt skal sjokoladen og smøret smelte på svak varme i en kasserolle. sett den gjerne litt avkjølt til resten blir laget.

mens den smeltede sjokoladen står kjølig,

så skal eggene og sukkeret finnes frem...



 

 



egg og sukker vispes sammen til en luftig eggedosis


så blandes sjokoladen i eggedosisen,med melet og alt røres forsiktig sammen....

ha i form,enten en rund,lang,eller ildfastform...o.l stek i ovn. kun 10 min på 220 grader

denne kaken skal ikke steke lenge, kun en stekeskorpe,for den skal være 'rå' inni....eller flytende

 



så er det bare å finne frem is eller krem og servere... Den rå sjokoladekaken skal helst serveres varm,da er den best. Det som og er godt til er salte peanøtter...

her er ikke kaken så flytende for den stod litt lenger i ovnen,men den er rå inni...Begge deler er like godt, smak og behag.... å ha frukt til er og godt... Bon Apetitt !!!!!



 

Følg oss gjerne på Facebook . 'Huset med de 10 Barna'

 

 

...Endelig kom dagen....

"  Endelig kom dagen... for bursdagen min " stråler en begeistret Gutt her i huset tidlig søndagsmorgen....1. klassingen vår Aron Nickolai har endelig blitt 7 år....Tror egentlig ikke det er 7 tallet det er noe spesielt med, men Bare det å ha bursdag, å fylle år liksom er store greier....ha ha  Han har i alle fall hatt full kontroll på dager,uker og måneder når han skulle bli 7 år.det har vært nedtelling for fullt.... Men er og sikker på att bare det att det er ' hans dag liksom' er stort, og ikke minst att han får velge mat og kake. Men han har og vært veldig spent på hvilken 'overraskelse' skal han få, for vi gir barna det i år, ingen får gaver, men heller en opplevelse....Og det skal være noe de liker, setter pris på og kanskje har ønsket å få gjøre.

Hipp hurra og gratulere så hjertelig med dagen din Snille gode Aron ...vi er kjæmpe glad i deg...



Alltid like smilende og blid...!!!!



Og Aron hadde ikke de store problemer akkurat med å komme med ønsker om verken mat eller kake...Til middag ville han ha Pommes Frits og pølse....jaja ikke så ofte vi har det,men har man bursdag,så har man bursdag...ha ha 

han ville  og ha brownies, marsipankake og popcorn kake.

og marsipan kake ble det, med 7 lys og vimpel...

'Happy Birthday to You....happy Birthday to you.....Happy Birthday to Aron..." Happy Birthday to you..."

å så var det å blåse ut lysene...

og så  må jo mammen ha med litt blomster da...ha ha  men kaken var saftig og god i alle fall...



 og popcorn kake er veldig enkelt og lage og veldig godt...

og brownies er jo alltid en slager her...seig og god med vaniljeis til...


 Og så var det overraskelsen da, eller 'gaven' -  eller en opplevelse....!!!! Og det var ikke vanskelig, for i lang lang tid har Aron (og flere andre her og da...) hatt så lyst å dra på Drammens badet... Og hver gang vi kjører forbi ser de lengtende på det store bygget....' å mamma kan vi ikke dra dit en gang...' joda en gang blir det... Og no endelig ble det... Hele gjengen var hjemme i helgen og vi dro.

Og Aron var veldig fornøyd med denne 'gaven' altså...og resten av gjengen synes absolutt att dette var ett bonus...ha ha

Yeeeee....  Aron er 7 år...!!!!!



To som storkoser seg veldig....Emilie og Aron...

Leah og Benjamin synes det var stor stas med den lille sklien, men de prøvde og de store skliene med storesøstrene...



"Mamma se på meg då....! "



1-2-3....wiiiiiiii.....

William og Miriam koser seg og i det varme vannet...



Dette er toppers altså....


og etter nesten 3 timer med hopping, bading, stuping, skliing og dykking var det tid for å dra hjemmover. Men i Garderoben måtte minstemann tørke håret sitt først,

" Mamma, håret er vått , tørke det...!!!

klart gutter og må tørke håret...det er jo ikke bare for jenter...ha ha
 


og godt Mamman her har kontroll på de 10 barna, for ellers hadde de to minste blitt igjen i oppbevaringsboksene i garderoben...ha ha
 

 Alle hadde hatt en fin dag og Aron var no veldig fornøyd med både 'gaven'-  turen på badeland...og ikke minst kakene...Da han la seg for kvelden skulle han si når han kom på skolen att no var ikke han 6 år lenger, men no hadde han blitt 7 år...

Følg oss gjerne på facebook ' huset med de 10 barna'
 

.....litt har vi no fått gjort.....

Her er vi på slutten av vinterferien og tror nok gjengen her er glad for att det er enda et par dager fri før skole begynner igjen.Og litt har vi no vi fått gjort,selv om en del av gjengen her er i litt 'feriemodus'...ha ha  Planen var å få ryddet og vasket litt ,og det har det blitt,og enda holder vi på.



Leah synes det er gøy å vaske .....


 

det er en del klær vi har gått i gjennom og sortert...og ikke minst alle klærne til pappen er pakket ned og får nok videre liv i østeuropa. når han har gått ned over 40 kg...(42-43) så tilsvarer det 2 str ned for hans del. så godt å få de klærne vekk. vi har og ryddet og sortert i leker som lego og tobaner m.m  alt hadde blitt blandet sammen omtrent. 

 

En dag var det veldig mye tåke ute, men en tur oppi skogen ble det likevel.....



vi såg en bjørn-snømann i skogen og den måtte testes ut...



Og Leah hadde begynt å lage seg en liten søt snømann....ha ha den ble skikkelig fin...gulrot måtte den og ha til nese....



Litt hjelp fra Emilie ble det og...



Og da ville og Emilie og lage en,men med en snøhatt..ha ha



den fryser tydligvis på hendene,så den måtte låne vottene til Leah...ha ha

 

En dag var og gjengen her i svømmehallen, og det er alltids stor stas...

vi fant og ut att vi måtte ha noen flere oppbevaringsbokser når vi holdt på å rydde lego og togbaner m.m , så da ble det en tur på ikea en dag ,og gjengen her ble jo selvfølgelig med...og de 4 minste gledet seg jo mest til å få gå på ballene på ikea og for minstemann på 3 år var det første gang...Men kjenner jeg han rett kom nok ikke han til å bli der..han er nok alt for mamma dalt...ha ha

 

 

ååå skynd deg mamma å ta bilde da....vi har sååå lyst å begynne å leke...!!!!!!

Heeeeeeeeei Mamma.....!!!!!!!!!
 



 vel den lille gutten skulle ikke være på ballene nei, så da ble han med resten av gjengen inn i butikken...



 Det er alltid like arti å gå på ikea å se på alle de ulike løsninger...noen ganger er det fine løsninger...som dette soverommet....

Til og med de store Gutta synes det er gøy å gå å se på alle løsningene på ikea, og klart de måtte teste ut ulike ting og...ha ha


Og gå på Ikea  kan være 'slitsomt' det...ha ha  og her blir vi klart sultne..så middagen denne dagen  ble nok pizza og pølse fra Ikea



På Ikea har de og barne kino, og det passer jo fint for de minste her når de spiser pølsen sin...

vel hjemme var det virkelig ett stort engasjemang på å sortere ferdig alle legoklosser og biler, togbaner m.m oppi de nyinnkjøpte kassene ..og plutselig ble det så mye artigere å leke med lekene

Plutselig dukket en bro til togbanen og mye annet, så da kunne man begynne å bygge på nytt. og slik har de holdt på i mange dager, fra tidlig morgen....
 



vi har og hatt bruktbutikken åpen flere dager og da er det alltid en av barna her som vil være med... Emilie synes det er veldig stas å få være med å sitte i kassen å ta betaling....tross mange utlendinger som bare skal prute på alt mulig...

 Her vaskes og ryddes det videre og så skal vi forberede oss litt for helgen,for her i huset har vi nemlig en gutt som gleder seg mye og har hatt nedtelling ,for 1.klassingen vår Aron fyller 7 år og han skal planlegge hvilken kake han vil ha,hvilken middag han vil velge. Men mest av alt gleder han seg veldig mye til 'gaven'- altså en overraskelse som de får her i stede for gave...og den gleder de andre seg til og...og hvilken overraskelse det er...ja det lurer alle på...

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook: 'Huset med de 10 barna'
 

 

Det ble boller her i huset og...

Her har vinterferien begynt for skolebarna,mens andre plasser er vinterferien slutt. Her er de i allefal glad for vinterferie,selv om vi ikke skal noen spesiell plass denne uken. Når vi har bruktbutikken å ha ansvar for og pappen skal ha både B12 injeksjoner over flere dager og ha ett møte med kreftkooirdinaten m.m så kan vi ikke dra noen plasser,for egentlig hadde Pappen og  noen her i huset lyst på en liten tur oppover til Bergen,men vi har heller enda ikke fått den andre bilen igjen,så da har de ikke noe å kjøre med. Uansett så har Bergen og vinterferie denne uka og da 'kresjer' det,for skolebarna her ville gjerne besøke gamleskolen og tidligere klasse elever.

Men vi har noen  planer for noen  dager likevel, jeg har lovet de å gjøre litt forskjellige ting sånn innimellom,men vi har og satt av noen dager til Litt ekstra rydding og vasking først. Det er alltid mest effektivt når flere har fri og flere er hjemme. Da hjelper alle til.med og solfylte dager får en og litt ekstra lyst til litt vårrydding...ha ha 

No er snart denne dagen omme og det har vært fastelavensøndag. Selv om vi ikke har mye forhold til den dagen,har vi no pleid i alle år å lage fastelavens boller. Og intet unntak denne gangen heller. hjemmelaget boller med krem. 

Noen ganger tidligere har og barna i småskolen laget fastelavens ris som de har tatt med hjem,men ikke de siste årene,men det går fint å finne noen kvister i skogen selv og ta med hjem. mange plasser i landet har det og begynte å sprette ut både gåsunger og små grønne blader på kvistene i skogen,ett sikkert vårtegn. men her har det vært vinter hele tiden omtrent,så her  har det ikke kommet så langt enda. Men solen skinner i dag og solstrålene varmer.

 

Men en rask tur ut i skogen for å samle kvister ble det...vel de her var mest opptatt av å lage seg en 'is-flåte' da...



Men mammen og Leah vanket rundt i skogen og fant greiner og kvister,no skal de settes i vann,så begynner de snart å sprette ut...



vel vel en liten gutt valset jo etter og da...

Her ble det baket saftige fastelavensboller ....ingenting er jo bedre enn hjemmebakt...og de hevet seg skikkelig bra...



og så endelig  etter middag kunne vi piske krem og finne frem friske bær..
.og dekke på..de minste har lenge maset om de der bollene med krem...



å blande vaniljekrem og vanlig krem  sammen er mye bedre,og noen boller fikk bringebær fyll og andre fikk jordbær fyll...



 

mmmmm......



 

De var veldig saftige og gode og alle her i huset koste seg med bolle med krem og bær...vel, minsten spiste vel bare kremmen han...og bollen lå igjen...ha ha men sånn er det bare med de små...

 

Aron likte bollene veldig godt og han  gledet seg på forhånd til han kunne få spise de...



 

Følg oss gjerne på Facebook : 'Huset med de 10 barna'

 

 

En liten Tur med Minstemann !!

 

De siste dager har det vært ett flott  vær her, med strålende sol og knallblå himmel. Og tross sol og nesten litt 'vår' i luften har det vært litt sur kald vind. Men sitter man i Solen så kjenner man virkelig att solen varmer...men vi nærmer oss mars mnd og det er en flott tid. Det som og er så fint med en slik tid er og att barna er mye mer ute og de merker og den lille 'vårfølelse' som ligger i luften.Men det kan forandre seg fort,så en får nyte slike fine dager så lenge de varer.

Gårsdagen  var atter en slik flott sol dag,og bare etter frokost begynte de her å minste å snakke om att de ville ut. Vi tenkte ta en tur etterpå ,og når en skal ut  på tur  og en ser solen skinne,får en bare lyst å bake noe som en kan ta med som niste.og som vanlig her, så er det alltid rikelig med hjelp fra de minste når en skal bake. Det ble kanelboller med sukker på,og akkurat då de var ferdigsteikt og det luktet så godt,sa Pappen  att han skulle til legekontoret for han holder på med å få B12 injeksjoner,og han skal ha 5 injeksjoner over en uke.han har vært i dårlig form siste tiden,og har hatt symptomer på både svimmelhet,trøtthet,hatt hjertebank,vondt i brystet og ut i armen...vært energiløs,slapp m.m..og han visste han ikke hadde fått B 12 på lenge,siden han var på sykehuset ..og B12 mangel gir og lav blodprosent, lavt blod i kroppen,rett og slett blodmangel,de kan og gi nerveskader på sikt m.m Han har B12 mangel,ett vitamin kroppen trenger .B12 vitaminet gjennom mat Fordøyes i magesekken og tas opp i tarmene og ut i kroppen...,men når ikke Pappen har noe magesekk er det ikke helt lett .... Men no har de begynt å 'fylle' på de tomme lagerne i kroppen.så får vi satse på att energien kommer mer tilbake.

Altså han skulle dra,han skulle og etterpå hente skolebarna på skolen,og no ville storesøster og Leah være med han og...

Så da ble det mammen og Minstemann igjen åleine da og vi kunne jo selvfølgelig ta en tur,bare vi to,  ut i solen......

Bamsen og sekken er med...og nysteikte kanelboller....

minstemann ville opp i skogen å hilse på Bjørnen som han mente bodde der oppe....!!

" mamma ..se, dær oppe bor bjørnen..." 



"Hm...hm... Lurer litt på hvilken vei jeg skal ta til skogen..." 



"Ehhh...Eh.. var det ikke den veien bjørnen bodde da????"



"...Eller kanskje oppover dææær..... øhhh...nææææiiii... 



"hm.hm...tenke tenke... hvilken vei skal en velge...."   ( lurte jeg og på...han ble visst aldri enig med seg selv...haha)


Men tilslutt..."Nei vi går denne veien vi,så kommer vi nok frem til skogen til slutt...."

minsten hadde hunden ved sin side, og de ruslet sammen mot skogen...

 

Det kan være skikkelig slitsomt å gå på tur å leite etter Bjørner i skogen altså...Godt att mammen kom på att i dag sku vi bake boller... gode kanelboller, så en kunne kose seg med....

Ahhhh...godt å sette seg ned og ta en pust i bakken...mmmmm... bollene var kjæmpe gode...
 

å ingenting smaker så godt som fersk gjærbakst ute da...


Det var en fin liten tur med minstemann og han prater om alt mulig.Det skal jo ikke så mye til med sånne små...Men jeg tror det var lite Bjørn å se i skogen i allefall den her oppe,for seinere når alle de andre kom hjem ble både Bjørneturen og sekken med bamsen glemt av minstemann ute.... jaja det kommer flere dager og turer, og kanskje en dag treffer han på en bjørn...hvem vet...!!!!

 

 

 

 

Følg Oss gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 Barna'


 

Det var spennende så lenge det varte...!!!

Da er vi kommet to måneder uti det nye året...og som jeg skrev her tidligere att ett nytt år er veldig positivt...att man kan starte på nytt liksom,glemme 2016 og heller ta en dag om gangen og se fremover.men fortsatt ha Drømmer,håp og tro...

Vi hadde ingen forsett for dette året,men vi har både drømmer,ønsker,tro og håp.....og det er flere ting vi ønsker og drømmer om.... Det største er nok det samme vi har hatt i ganske lang tid,iallefall en god stund før vi flyttet hit østover fra Bergen..å få vårt eget hus. 

Alle familier har nok ett ønske om å ha sitt eget hus. Om ikke alle har mulighet til å kjøpe,så kan fint en leilighet eller ett hus være like bra. Bare man trives,'føler seg hjemme',og ikke minst ha plass...ha ha  Vi har egentlig ikke noe i mot å leie noe,for det har vi og prøvd både før og no,Men no  når vi er så mange i familien,så ønsker vi aller mest å eie vårt eget...det er det vi har gjort de siste 17 årene og synes att det er det  som passer oss best. Derfor når vi bestemte oss å flytte østover,så såg vi etter 'eiendommer til salgs'.

men når vi har fått avslag på huslån fra alle banker,har vi og sett på eiendommer 'til leige' - Men å finne ett stort nok hus for oss,er ikke bare bare heller.og om det i såfall dukker opp ett,så er det veldig høy husleige .og da kan jo man like godt eie,det hadde blitt omtrent det samme i avdrag på ett huslån... Men no har vi bodd i over 1 år her i dette lille 'huset' som vi fikk leie da vi flyttet hit ned fra Bergen,og det var vi veldig glad og takknemlig for, tross att vi omgir oss med banankasser,sover på gulvet på madrasser,og har klær i søppelsekker... Så  hadde vi ikke planer om å bo her så lenge som vi har gjort. Men det er ikke alltid ting går som vi tenker uansett hvor mye vi vil. Vi har vært tålmodig,utholdende,takknemlig og hatt både troen og håpet klart for oss hele tiden. Dette er bare midlertidig,en dag flytter vi og da får vi vårt eget hus. Men sånn tid og sted når det skjer er det ingen av oss som vet. Men det viktigste er å ikke gi opp.. Vi har barn som er lite kravstore og de har aldri klaget på att vi bor slik,att det er trangt,mange på samme rom,lite område å bevege seg på,att ting er nedpakket osv... Men de har hele tiden visst att dette er bare midlertidig,vi har hele tiden oppmuntret til att 'vi skal snart flytte'- 'vi skal snart få vårt eget hus'- vi har og snakket 'når' vi får vårt eget da skal vi.....bla bla.. vi har vært hele tiden positiv, holdt drømmer,håp og tro ved live...og det har smittet over på barna... de snakker ofte om hvem som skal ha rom sammen,att de skal ha sengen 'der og der'...lekebilene 'der og der'...osv ute skal vi ha høner, kaniner osv...  Og vi har holdt motet oppe,vi har blitt mer og mer bevisst dette året hvor godt vi har det tross alt, att vi har tak over hodet,vi har klær,vi har mat,vi har hverandre...vi har dyne,pute...vi har virkelig mye å takke for... Men vi tror absolutt att det finnes noe bedre for oss. Men vi vet att og ting ser ganske umulig ut... når vi ikke har flere millioner på bok ,og vi får heller ikke låne i noen banker,så er siste sjangse att noen må gi oss ett hus...ha ha  Men mirakler skjer enda den dag  i dag,

Og for barna har det vært helt naturlig att vi en dag flytter,att vi en dag skal ha vårt hus,eiendom osv... så de har ikke hørt noe annet...de vet ikke mye om att 'det ser litt dårlig ut'..uten ett lite mirakel som kommer til å skje..Og her en dag når barna ble hentet på skolen,og vi kjørte hjemover,så  sier smågutta..'Mamma  når skal vi flytte egentlig? det vet vi ikke sa jeg... " mamma når får vi ett annet hus da?" nei det vet vi heller ikke...."mamma jeg gleder meg til vi flytter, for no vil jeg snart ikke bo her lenger, for jeg vil ha mitt eget hus...ikke andre sitt...."......."nei ikke jeg heller"  nikket lille broren helt enig  ved siden av storebroren.... Det er gøyere å ha 'vårt' hus....'Ja og vår hage som vi kan sykle på...og leke... jaaa....og slik satt de å snakket seg mellom...

 

to gutter som vil ha 'vårt' eget hus snart....



 

ja ja..  ...det måtte vel kanskje komme en dag....

att no vil de bo i 'vårt' eget hus...men det var bare de to.....ingen andre har sagt noe som helst... .. Men de to her var blitt  litt lei iallefall...men jeg måtte  bare svare,vi får bare fortsette å tro,håpe og be....

'Ja sier lille broren,vi kan jo spare og......jeg tror Emilie har noen penger i jakken....de kan hun spare...'

'nei det er ikke nok'...svarer den andre...

'jammen da kan vi bare be Gud gi oss mange millioner penger,for han har så masse penger.... og da kan vi kjøpe oss ett hus....'

så var vi fremme...og gutta løp ut med sekkene på ryggen...og det ble ikke snakket mer om verken huskjøp,eller husflytting...heller ikke har de snakket mer om att  de er lei heller ...det var bare den samtalen i bilen...

 Men vi håper jo klart att noe vil skje....

og så skjedde noe her for noen uker siden. vi fikk en mail,eller ett tips om en flott 'jobb mulighet' og det inkluderte leie av ett stort hus gratis. det var en annonse som stod på Finn.no under jobbsøknader. Der hadde ikke vi sett.

 

Huset på Gården som de som ble valgt som vertsfamilie skulle få bo i helt gratis...



Det var ett Gårdstun ikke så langt her i fra som trengte en 'vertsfamilie' til å 'drive' gården. Det var ett gårdstun som allerede var i aktivitet med utleie av låven til konfirmasjoner,bryllup,store dager m.m de hadde sauer og hester og ellers aktiviteter for barn og voksne som leier området til speiderklubber,skoleleirer,ulike arrangementer, de har tennisbane og,golf bane  m.m   Og  de trengte en ny familie som skulle få bo der gratis,men i tillegg drive dette med lønn. Dette hørtes jo veldig spennende ut,så vi tok sjangsen vi,  og kontaktet de. De var positive og sa vi kunne komme på en visitt så det gjorde vi.

 

"Heisann sauen...ååå sååå  go'e dere var da..."



her var mange sauer...



Ha ha ha " Mamma! Mamma! ...sauen sleiket meg på hånda..."



 

Dette var en fin plass, mye ute område,koselig hus og landlig,her likte barna seg og . Det er ikke langt fra skolen heller. Så vi skrev en søknad vi og sendte inn. Og så var det bare å vente da...ble vi valgt eller...???  De sa att flere familier hadde vært på visning og mange andre hadde skrivet søknad...så det var visst populært.... 

Det ble mange dager med spenning, når kom svaret?...det skulle komme i februar sa de.  skulle vi kanskje få flytte til ett stort hus no...?? og t.o.m få  bo der gratis og i tillegg få lønn for å være 'verter' for denne gården.. passe dyrene og  ellers drive gården,være kontaktperson for alle aktivitetene der og være og kreativ til å finne på flere tilbud og aktiviteter for denne gården..?????? Det var jo absolutt noe får oss. Her i huset er det mange hoder med mange ideer.  Barna var like spent... de spurte annenhver dag...har vi fått svar?? har vi fått ett svar??? dagene gikk, så plutselig en dag kom det en mail...



 


aaasj...altså...då ble vi ikke valgt,

ja ja det var no spennende så lenge det varte iallefall, vi tar det med ett smil vi,

og så får vi bare håpe,drømme og tro videre......og det har vi alle  store doser  av iallefall...vi misser ikke motet av den grunn...!!! nei vi står på videre...!!!

   

 


Følg oss Gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

'En tur på Toppen'

Mange plasser rundt om i landet er det vinterferie no, men her vi bor er det ikke vinterferie før neste uke. Men her tidligere fikk vi en melding fra Ålesund, der min bror og hans  familie bor. De har vinterferie denne uken og de skulle(ikke han, han skulle jobbe, men de andre....) en tur nedover mot Drammen. Der bor morfaren deres og de skulle besøke han. Og da ville de og treffe oss, (tanten,kusine og fettere) siden vi ikke bor så langt der i fra. De store Gutta her var med fetteren sin en dag for han hadde bursdag, og en annen  dag tok vi alle turen opp i Høyden. (vel Pappen ble ikke med, han orket det ikke. Er ikke i form om dagene...) Bak sykehuset i Drammen kan man gå opp på 'Spiralen'- det er en populær turistattraksjon og på toppen er det ett friområde med flott utsikt over hele Drammen by

'Spiralen' er en tunnel som slynger seg oppover til 7.etg og ender så på toppen...

Her på toppen er det nesten det samme som på 'Fløyen' i Bergen...der det er utsikt over hele Bergen by.Men her   har vi  tenkt mange ganger å ta turen opp, men vi har ikke kommet så langt enda.

Det var i alle fall stas for barna att vi tok turen no, og både det å kjøre i 'spiral' tunnelen som gikk rundt og rundt og rundt.... og komme på toppen, var absolutt en opplevelse...

 

Det var  og ett fint vær og flott utsikt...

 

Så her kommer igjen ett lite bilderas fra turen på 'spiral toppen'...


Litt av gjengen... her må absolutt utsikten foreviges...



Her vises og leites det etter både togstasjon, kjøpesenter, lekeplass, broer og bygninger...hva er hva, hvor er hvor...



og siden dette er rett ovenfor Sykehuset, så vi plutselig luftambulansen lette fra sykehuset og det suste over oss og  forsvant over fjellet...den skulle nok hente noen syke...så rett frem ser en ett gult ambulanse helikopter !! det var ekstra stas for minstemann...

stas med å se byen  fra oven, både for liten og stor...

 

Og det som er så artig no om vinteren, og å være så høyt oppe, er att en kan kaste snøballer langt nedover...noe denne karen fant fort utav....

'SE MAMMA !!!!'   

'SÅG DU DET MAMMA ???'



 

en liten pust i bakken..man kan bli sliten av å 'se på utsikten og'...ha ha



Gutta sitter og sitter der de, samtaler og filosoferer om ett eller annet...ha ha


dette var kult...tommelen opp...!!!
 



Det stod og en Kanon helt i fra begynnelsen av 1900 talet der...den måtte jo selvfølgelig  'testes' ut...



her oppe på 'spiralen' er det ett flott friluftsområde. det er mange veier og stier å  gå  turer på, og no på vinter kan man og  gå på ski innover fjellet..så vi tok oss en tur innover en av veien...No har vi i alle fall funnet oss ett flott turområde å ferdes på ,og de ulike  veier og stier må vi absolutt utforske mer en annen gang... både mot vår og sommer...!!!

 


 å gå på tur ,å gå 'til fjells' blir alle sutne av,og siden vi var sammen med tante, kusine og fettre, så spanderte vi på oss ett lite besøk på Mc Donalds...Og det er jo alltid stas, for på slike plasser kan man ikke alltid gå med 10 barn..ha ha  Men det gjør ingen ting,for når en først går der,så setter de stor pris på det...
 

 

det var en fin tur og dag, og alle var fornøyd !!!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

 

 


 

Ett Livs viktig Tema !!!

På vei hjem en dag i bilen etter å hentet skole barna fra skolen kom vi inn på ett ganske alvorlig,spennende,men og ett livsviktig tema. Ett tema alle familier,barn som foreldre,unge som voksne...alle uansett alder bør absolutt  ta en oppfriskning i. Iallefall sånn regelmessig. Og det er Førstehjelp.



 Barna bør læres og vises fra de er små til å vite om Førstehjelp. Og jeg vet att mange barnehager lære små barn det,og på noen skoler,men det er fra hjemmet det bør få oppfriskningen.  jeg vet egentlig ikke hvorfor vi kom inn på dette temaet, men en ting er sikkert det engasjerte veldig barna, de spurte,de lurte,de var skikkelig gira og dette var noe som var veldig interessant...Tror nok aldri det kan bli for mye av det. Mange vet att Nordmenn er desverre ett folkeslag som er litt reservert av seg....'de vil ikke blande seg' i andres liv,og det kan oppfattes som de ikke bryr seg,og kanskje det stemmer,men innerst inne vil jeg tro att mange flere 'vil' bry seg,men de tør ikke for ingen andre gjør det liksom...Og det har en sett utallige ganger på skjult kamera der en mann,barn,eldre, osv kan bare legge seg ned midt i Oslo,på en benk m.m og en ser hvor mange som går forbi før noen 'våger og tør' å stoppe opp og se hva som har skjedd,om alt er i orden,om det er noen som trenger hjelp osv... og det er like skremmende hver gang om hvor mange som går forbi ... og om en mor eller far leier på ett barn  og går tilfeldigvis forbi en som ligger på en benk eller på gresset o.l og barnet peker og sier 'se!!'...men så drar mor i hånda til barnet.......'kom' vi må skynde oss...og så haster de bare forbi..... Hvilke signaler gir det til barna???  lærer vi da barna å bry seg om andre som kan ha det vondt ,vanskelig, være skadet m.m  Nei vi må begynne å tørre og våge og stoppe opp,om vi går åleine eller har med barna...spørre om ikke annet,ringe noen,bare GJØRE noe...tenk om det var en av dine som lå der,eller du selv...tenk om du kunne reddet ett liv ved å bare stoppe opp...ikke bare gå forbi som alle andre... og er det ingenting,så er iallefall en gang for mye bedre enn ingenting. og noen kan og si att det kan og komme farlige situasjoner...ja men da kan en iallefall ringe noen...politi?ambulanse...Har og hørt mange fortelle om episoder der folk ligger på en benk og de ser mange går forbi,men de stopper...og mange ganger viser det seg att de er virkelig syke...

 

Størstejenta Caroline som går sykepleien sa og her en dag jeg skulle kjøre henne til toget...Mamma skulle ønske jeg ble innblandet i en ulykke,så jeg får prøvd ut førstehjelpen på skikkelig... altså hun håpet ikke att det skulle skje en ulykke,men samtidig hadde det vært en vekker å få kanskje oppleve en ulykke...og jeg skjønner godt tankegangen. for selv om en øver og øver,er det mange som rett og slett 'glemmer alt' når det plutselig blir en reel situasjon......og det er og noe å øve på.... men klart å øve på hverandre,på kurs på dukker m.m er jo bedre enn ingen ting.

Men førstehjelp er og mye annet... det er den første hjelpen,fordi du er først ...hva gjør en?...det kan skje hjemme,i bilen,i båten,på ferie,ved stranden,ute på gaten,i en ulykke,på en butikk..overalt...Og plutselig er det du eller ditt barn som er først til på en slik plass. Eller kanskje ditt barn er sammen med ett annet barn og så skjer det noe... da kan ditt barn redde ett liv,eller være en hjelp...

 

Både jeg og pappen her i huset har vært på flere førstehjelps kurs tidligere og vi burde virkelig vært så mye flinkere å ta opp igjen dette viktige temaet.. ikke bare att vi vet hva vi skal gjøre om det skjer noe,men lære og vise barna det. og mange av de store de vet det,men de minste i småskolen og nedover vet lite..Men no etter denne bilturen vil det bli så mye oftere...for plutselig kan det skje noe...om ikke her i huset,som mange tenker,så iallefall for andre...Men klart det kan skje her og...

jeg  fortalte i bilen att jeg husker en gang største jenta Caroline var rundt 2 år,så satt vi i bilen og ventet på pappen og da hadde hun tatt en 5 kroner fra desj bordet fremme i bilen som lå der og puttet den i munnen...jeg hørte hun hostet og harket,som om hun hadde noe i halsen og plutselig blånet hun i ansiktet og begynte å hive etter pusten...  da var det å ta tak i ungen slå noen ganger på ryggen mellom skulderbladene flere ganger,men ikke noe kom opp, så tok jeg tak i magen,mellom gulvet og presset flere ganger og der fløg pengen ut...  jeg husker og da største jenta  var rundt 12 år og hun var hjemme med noen av de minste  barna b.l.a Emilie som var 4 år, for pappen hentet meg på jobb,(var 5 min fra hjemmet) så hadde Emilie svelget ett lite batteri,men Caroine visste hva hun skulle,så ved å stå bak og  presse hun på magen flere ganger kom batteriet opp,og dette husker og Emilie godt. Hadde ikke caroline visst hva hun skulle gjøre,som hun visste,så kunne det skjedd mer alvorlige ting..

...jeg forteller barna videre...samme er det om noen kutter seg...'ja hva gjør du da...mamma??? spør en av små gutta..... du har ikke plaster,ikke bandasje,ikke noe form for noe hjelpemiddel,kanskje du er ute...ja hva gjør du da...blodet spruter,kanskje kuttet ligger rett på innsiden av håndledet.....der blodårene er...og der blør det...forressten der kan vi kjenne pulsen...men med pekefingeren...om noen har besvimer,eller ligger på bakken...viktig viktig !!!    men det er en annen førstehjelp... altså ved kutt,og blødninger...så gjelder det å få stoppet blødningen så fort så mulig...da kan du dra av deg sokken og bruk den å bind rundt håndleddet eller kutt stedet,så stopper iallefall blødningen...det er det som er viktigst...'den første' hjelpen... så kan vi ringe noen,rope på hjelp,hente hjelp m.m Men blødningen er iallefal stoppet inntil videre....pga du visste hva du skulle gjøre... gutta gliser opp...oj...det var jo genialt...sokken...av alle ting... om ikke ,så riv en remse av t-skjorten, bukse...osv...bare det er ett tøystykke som kan bindes rundt,eller presses på såret...

 

men så over til en bevisstløs person... som ligger nede, sjekk først om en får kontakt med personen.Først om de puster, eller om de har puls. får det er utifra her en vet hva man skal gjøre videre.



Etter att en har sjekket, Om personen er bevisstløs, men puster, så bøy hode bakover, så personen får frie luftveier.  



Rulle personen rundt på siden og legg personen i stabilt sideleie. armer og bein over på siden... løfte så hodet igjen  så personen får puste/frie luftveier. og ring 113



en annen ting som veldig mange rammes av i disse dager...nemlig hjertestans. da kjenner en ikke noe puls i det hele tatt.eller personen puster ikke. Caroline fortalte en episode en gang om en jente som gikk på samme skolen på vidergående . Hun, moren og faren var hjemme. Plutselig hadde faren falt om på golvet hjemme... Moren stivnet helt  og klarte ikke annet enn å stå å skrike,hun var helt i sjokk....totalt lammet.. Hun jenta skjønte att her var det ikke noe hjelp i moren i allefall og hun måtte tenke klart,no var det bare hun som kunne redde situasjonen. Hun hadde lært førstehjelp og når både pust og puls var vekke var det bare å starte med hjertekompresjon...Faren sitt hjerte hadde stoppet og takket være denne unge jenta,så reddet hun faren sin..dette er noen år siden og faren lever i beste velgående i dag...

 



jeg fortalte barna hvordan vi utførte hjertekompresjon på en som er bevisstløs og ikke puster. personens hode bøyes forsiktig bak så det er frie luftveier. En finner punktet på brystkassen ,har strake armer og handbaken på punktet. 30 trykk på brystkassen og 2 innblåsninger.....ved innblåsning hold på personens nese og hode fortsatt bakoverbøyd.får når vi trykker på brystkassen,der innenfor som hjertet ligger,så massere vi hjertet slik att det 'starter igjen'-begynner å slå...Emilie hadde lært litt om det og visste litt og..og klarte å svare på mye...

 

så viktige ting å lære barn er om ulike 'normale' skader og ulykker som kan skje i en hverdag som en kan klare å 'hjelpe først' ved enkle grep...som kutt og sår skader...bruke stoff ,sokk,ett tøystykke for å stoppe blødningen m.m 

 

om personen er bevisstløs men puster,bøy hode bak og sjekk pusten igjen så personen får frie luftveier, rull personen på siden,løfte haken opp,så den får frie luftveier , egg armer og beina på siden,slik att personen ligger i ett stabilt sideleie..



visst det ikke er puls/hjerte slår ikke, personen er bevissløs, bøy hode bak får frie luftveier.ha strake armer,finn punktet på brystkassen og 30 trykk på brystkassen og to innblåsinger...



ved att noen setter fast noe i halsen... bank på rygg på små barn/babyer,eller press på mage på større barn



ved brannsår,  kjøle ned så fort som mulig,under dusj,spring .o.l  minst i 20 min



 

 og ved å enten ha en bok liggende om førstehjelp,eller lese på nettet om førstehjelp,er viktig,det finnes videosnutter på You tube m.m Falch har bra instruksjoner.

 

og ikke minst lær barna tlf nr.  113 som er til sykebilen...



 

men barna lærer ikke slikt bare ved å forklares og fortelles...her må vi praktisere det og...med mange barn i huset,er det en flott anledning til å øve på hverandre...det  kan da være lettere å huske om uhellet er der...



 

og her var de kjæmpe flinke - de klarte alt og de synes det var veldig arti' selv om det er ett viktig og alvorlig tema.



det er og en investering å ha liggende en liten førstehjelps koffert/veske både hjemme og i bilen,la og barn få se oppi hva som er der, av  bandasjer og annet utstyr..og lære hva som er hva,og repetere dette Livsviktige temaet innimellom, for når uhellet er ute så kan barn like godt være livreddere som voksne.

 



 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

 

En fantastisk dag...

 Denne dagen har skolebarna her i huset snakket lenge om,de har gledet seg,forberedt seg og sett frem til denne dagen...Nemlig årets skidag på skolen...



Men halloen...er det noe å være så glad og 'happy' for da...??? vel Ja tydligvis..ha ha Her i huset elsker de å gå på ski nemlig ,og når vi er så mange i huset så blir det noen kroner om en skal stå i slalombakken,og når det ikke blir så ofte blir det 'veeeldig' stort når en først får stå på ski...og når de i tillegg skal stå på slalom i skibakken,reise med skiheis,komme på toppen,skue utover land og by..og bare sette utfor,suse nedover bakkene,mens det kiler i magen....da kan man klart synes det er forståelsefullt...



 

 



fantastisk flott på toppen,og fantastisk flott vær... Caroline og Ruben...



ja dette er  absolutt kjekt for barn og ungdommer....Og ikke ble det annerledes for de her barna  når nest største jenta her Rebekka på 17 sa hun ville og være med,og enda bedre ble det når størstejenta Caroline fant ut att hun og kom. Hun tok turen  fra Oslo for å være med ..lurer bare litt på om hun skulket en forelesning på skolen jeg......hm hm..

Caroline og Rebekka lenger bak...



Men da ble jo nesten hele gjengen med i skibakken da i dag...så gøyt da.... klart det er litt stas da for småsøskena å ha begge  storesøstrene sine med... ha ha

 

caroline og Emilie... 



En kunne velge å gå på langrenn,være i akebakken, eller stå på slalom.. Både Aron i 1,klasse og William i 3.klasse krysset av for langrenn,de synes slalom er litt for skummelt enda med alt for bratte bakker,ha ha  men i barnebakken/akebakken  var de mye og den var ikke så bratt og da tok de bare den lille barneheisen opp...

Aron



men både Ruben,Joachim og Emilie valgte slalom sammen med de to storesøstrene. Og jeg skal love deg att det var ei anna misunnelig jente her som måtte gå på 'sin' vidergående skole i dag tidlig,der de ikke skulle ha noe skidag ...hun og ville være med på skidag...og selvfølgelig de to minste her hjemme ville være med  på skidag... men jeg lovet att de skulle få være med å hente de i skibakken på ettermiddagen,og da skulle vi komme litt før så de fikk  og gå litt  på ski der,og da var jo alle stor fornøyd !!!!

Miriam og Leah klar for skibakken/barnebakken...


og så har vi minstemann da Benjamin  på 3 år  som var skikkelig gira på å gå på ski..... full konsentrasjon,men så gikk det for fullt...og det var veldig arti...



Det som var artig no på ettermiddagen var att no hadde mange gått hjem og det var nesten ingen i bakken... Joachim og Emilie og Leah akende på rumpen lenger bak...ha ha 



Og det fantastiske været det ble i dag da her...strålende sol og blå himmel...virkelig perfekte forhold til en skidag,selv om det er kaldt så skinner solen og den varmer....og  masse snø det er her og... dette ble jo bare bra.

selv med en del fall,ømme muskler og garantert gangsperr i legger og lår..og blåmerker ...ha ha  var nok det absolutt en flott dag og verdt det..

de hadde alle koset seg og dette gav enda mer mersmak..blir nok ikke lenge til neste gang...

 


Følg oss gjerne på Facebook : ' Huset med de 10 barna'

En Mamma er og blir en Mamma uansett...

Hvert år de siste 4 årene når det nærmer seg Morsdag,så tenker jeg aldri på meg selv,att jeg er noe mor eller en  mamma. nei  da tenker jeg rett og slett  på min egen mamma.For no er det over 4 år siden hun døde og det som om det var i går....Men klart før hun døde,så var det og det vi så frem til på morsdagen, å lot barna få skrive kort til mormor,vi kjøpte en fin blomst,hun elsket blomster,og så stakk vi alltid en tur innom . Og da hadde ofte pappa laget en kake,noen ganger hadde vi det med og...Dette er mange gode minner å ta vare på. Og ingen visste att morsdagen før mamma døde skulle bli den siste. Men jeg er så glad att vi var der. Det var ingen andre som besøket de,alle andre i familien,av barn og barnebarn bodde langt vekke og det var ikke mulig for de å komme...Og jeg synes det er så utrolig dumt att de skulle bare være der åleine. nei det er egoistisk...klart vi måtte innom...Og en mamma er en mamma uansett, de stiller opp for sine barn,vil det beste for de og ofrer seg selv for sine. og mammaene skule bare hatt enda mer oppmerksomhet. og klart noen pappaer og barn er flinke, flinke å hedre en mamma,sette pris på henne og ikke minst takke henne for den hun er og det hun gjør. Og jeg tenkte og hver morsdag att i dag er det min mamma sin dag...og så er det like trist hver gang for mamma er ikke her lenger...hvem skal no få kort og blomst av meg...og oss .. Men no er vi flyttet og så er det morfar som må stelle graven og plante blomster. Noen ganger gjør størstejenta det når hun drar til Bergen...Men mamma skulle absolutt fått en fin blomst på graven i dag ,selv om hun ikke vet att den er der...Det er absolutt viktig å sette pris på og takke mammaene så lenge en har de. Når de er vekke hjelper det ikke mye lenger. gled de mens de lever. Ellers  får vi ha de gode minnene gjemt i hjerte. og en mamma blir en mamma uansett ... 

 

det ble ikke noe blomster på meg i dag,men jeg hadde noen fine liljer stående her i flere dager ,men no er de visnet... 



 

liljer lukter så godt...



Så altså her i huset har jeg oppover årene ha måttet kjøpe blomst selv,om en skal ha det da...men det er ikke så nøye... eller lage sjølv en kake når det er morsdag,ellers har det ikke vært mye oppmerksomhet for denne dagen heller....ha ha og selvfølgelig intet unntak dette året...ironisk nok.Når mange tenker att...ja hun med så mange barn vil nok få mange kort,klemmer,gratulasjoner og gave/blomst fra alle de barna.....men nei det er faktisk ikke noe selvfølge...ha ha   Men det går helt fint. det er såå mye mer givende å glede andre.Bare det å få være en mamma,bli en mamma er stort. bare de som er mamma kan skjønne det. en pappa kan ikke forstå det i det hele tatt.Men det er garantert det største en kan oppleve å bli...og det er overhode ikke noe selvfølge.Det er stor rikdom og velsignelse....en mamma er og blir en mamma uansett....

litt av gjengen her...heldige meg som er mamma til de her...



the sunshine...



Smile..



Leah....



men kake måtte det jo bli....selv om jeg laget den selv...ha ha ....og det ble en helt vanlig bløtekake med jorbærkrem inni og masse friske bær på toppen...



 

 



men en kake er jo ikke nok her i huset...og ikke alle er like glad i bløtekake,så da ble det en saftig brownies med kjæmpegod sjokoladekrem...den forsvant fort iallefall...ha ha 



det har vært en superfint vintervær i dag...nesten litt påskestemning...

virkelig en dag å tilbringe på skitur på fjellet.Men pappen er ikke helt i form om dagene,og så er og noen av de små litt forkjøla..så det får vi ha tilgode.det kommer nok mange andre fine soldager...Men i morgen skal skolebarna her på skidag med skolen  og ski og skiutstyr er funnet frem.og det gleder de seg til....



 

Følg oss på Facebook :' Huset med de 10 barna '

 

En absolutt spennende uke...

Da er en opplevelserik, veldig arti og ikke minst en utrolig spennende uke forbi for tenåringen vår Ruben her



En stolt staselig kar...



Han har hatt Arbeidsuke hele uken sammen med mange andre 8.klassinger ,og han  fikk  virkelig en drømmejobb oppfylt, å få jobbe på en flyplass,som virkelig er noe stort og akkuratt det han ønsker å satse videre på...å nemlig bli pilot eller flyger.  Mandags morgen satte han seg på toget med spenning og  i forventning mot Sandefjort Lufthavn,Torp



 



han møtte en daglig leder for Widerøe og fikk omvisning på flyplassen. Han skulle få begynne å være med å lesse bagasje inn og ut av fly som kom og som skulle dra.da de stod på Rullebanen å lesset i bagasje kom det ett fly som landet der...da fikk Ruben i oppgave å vinke inn flyet...då følte han seg stolt.



bagasje rommet  på flyet...her ble bagasjen lagt ut og inn...



så kommer rullebåndet inntil



han var og med flere ganger på avising av vingene på flyene. da går de med en stor høytrykk spyler og spyler på vingene.er det is på vingene klarer ikke flyene å lette og det er skummelt.og her er det snø og kaldt for tiden. Han var mye sammen med 'bakke gutta'...det var både kaffepauser og matpauser,de måtte følge med på neste fly som kom og som skulle dra...då var det på med hettegenser,arbeidsbukse, tjukk gul Widerøe jakke,lue,hansker og hørselsvern. Og tross hørselsvern hørte man veldig godt flymotorene...og de hadde ellers sjekk og fylling av drivstoff  på flyene,å her blant 'bakke-gutta' var det masse spennende å gjøre...



Her er veldig mye aktivitet hele dagen. Det er og pilotskole her, og flyskole....så øvingsfly letter og lander hele tiden. Det letter og lander helikopter og hele tiden. så det er ett voldsomt støynivå.Men absolutt midt i blinken for en unggutt...ha ha 

hver dag har han fått gjøre mange spennende ting. og en dag fikk han beskjed hjem att han måtte ha ID kort. De skal hver dag og mange ganger for dagen gå gjennom sikkerhetskontrollen,det gjelder arbeidere som de reisende.det er slike kontroller over alt,ute som inne. og fra fylte 14 år må de ha det. Vel det fikk ikke vi beskjed om og Ruben har ikke noe ID kort. Passet er gått ut for mange år siden,han har ikke bankkort,eller skole kort...så det ble vanskelig å oppdrive... Vi snakket med daglige lederen/kontaktpersonen og han sa att det var en sur og streng dame i sikkerhetskontrollen som var veldig sær...selv om de sa han var i arbeidsuke hjalp det lite...de skulle og ha. Men så skulle de prøve neste dag å se hva de kunne gjøre.

vi lurte jo på om han ble sendt hjem den dagen,det hadde jo vært dumt. Men han kom til vanlig tid,og vi lurte på hva som hadde skjedd. vel de kom på att andre i 8 . kl som hadde vært der før hadde ikke fylt 14 år og slapp. Siden Ruben har bursdag tidlig så har han fylt 14 og må ha...Okey,,,sa alle arbeiderne...da Ruben er du 13 resten av uka...så de måtte rett og slett lure sikkerhets vaktene ..ha ha  vel en av 'gutta' sa de hadde bare tatt han inn bakveien om de nektet. og akkurat den dagen var ikke hun damen der ,så han gikk inn på 13 år... og alle lo og hadde det veldig morsomt med den storyen..

En av 'bakke gutta' fortalte Ruben  att om han maset nok så fikk han kanskje være så heldig å få en flytur,det var bare å mase...og han kom hjem en dag og i dag hadde han fått komme inn i ett fly som hadde pause på omvisning,han hadde fått sitte fremme i cocpiten sammen med piloten og han viset div. ting og fortalte. det var store greier. Han fikk se på når flyvertinnen fylte på mat m.m i flyet

daglig leder skulle og se om han kunne ordne med en flytur siste dagen som Ruben kunne være med på. men da skulle ikke de  flyene i retur,så da hadde han havnet i en annen by og ikke kommet tilbake...ha ha så det for han ha tilgode en annen gang.litt dumt da..men men...

Ellers ble han fortalt en del om  Pilot yrke. Det  er en dyr utdannelse,men veldig godt betalt yrke. En kunne ta pilot utdannelsen  i militæret, men det  var hardt i forhold til en pilotskole. og så må en binde seg til militæret i mange år....vel mye av dette visste da selvfølgelig Ruben..ha ha dette har han sjekket ut for lengst...ha ha. Men klart artig av de å fortelle og forklare. 

siste dagen var det veldig mye å gjøre,da kom det fly som skulle til syden og det var mye bagasje,han fikk og beskjed av daglig leder att Ruben var hjertelig velkommen igjen,og Ruben  hadde nok ønsket å jobbe der som sommervikar,men da må en være 18 år,men på arbeidsuke i 9.klasse kunne han iallefall komme . ..altså neste år om han hadde lyst. De hadde vært veldig fornøyd med han,og var veldig glad for mye god hjelp.og takket for att han var der,det var en veldig kjekk og grei ungdom å ha med å gjøre. Og kjenner jeg Ruben rett så takker han nok ikke nei til ett slikt tilbud neste år i arbeidsuken...ha ha   

Han fikk en fint modell fly med seg hjem...



og det var en liten gutt her som ble veldig glad for å få låne det.



 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : 'HUSET MED DE 10 BARNA'

 

 

En fin søndag..

Her har snøen lagt en stund,men siste dagene har det kommet enda mer snø,og her i huset er skiene funnet frem igjen, for no er det så mye snø att det  er ett flott skivær...Og selv om det har vært litt snø i luften i hele dag,og litt vind,har ikke det stoppet denne gjengen for å være ute...de elsker å gå på ski og attpå når det er søndag og fri så kan de være lenge ute....

 

 

heia heia....


 



 

vel.... aking er jo like morro det

....synes i allefall minstemann...han har ski han og,men de får vi teste en annen dag...



 

Joachim i farta...



Næmmen Leah da....

"noen ganger bare faller vi...og slik er det bare  med skigåing... det hører bare med det......."



 

litt greit med øving for skolebarna da,for neste uken skal de på skidag med skolen,og det gleder de seg masse til.

og siden det er søndag i dag,og de er ute å går på ski,passer jo det helt perfekt å bake noen gode hvete boller,for når en går på ski blir en alltid sulten...og de her bollene er bare veldig gode med smør og ost på eller smør og syltetøy... eller bare uten noe...fersk gjærbakst er godt uansett..



når de minste hadde vært ute en stund, så ville de inn igjen...og når en først begynner å bake,ja da er det lett å bli bitt av bakerånden..ha ha så kan en likegodt fortsette. rundstykker ble det neste,havrerundstykker. Det er sunt og godt og supert til å ha med seg på skolematen.



 



Og selvfølgelig skal de to minste være med å bake.det slår aldri feil...de elsker,å rulle deigen,kna og blande... ha ha



og så til slutt,siden det er søndag,og alle er her,størstejenta har vært her hele helgen for hun har jobbet,så er det fort gjort å svinge sammen en brownies...det er noe alle liker,og når det var billig ferske bær i uken som var,så er både blåbær,jordbær og bringebær super godt sammen med brownies og vaniljeis...



 

mmm...Brownies...



noen ganger er det greit med slike søndager,der en er bare sammen,er ute i det fine vinter været , lager noe godt sammen,da er alle klar til en ny uke. Og denne uken blir virkelig spennende for en Gutt her,Ruben som nylig fylte 14 år. skal ha arbeids uke. Arbeids uke er noe de har på ungdomsskolen,og  det går ut på att eleven skal få jobbe med noe de enten er intressert i,eller noe de vil prøve ur ,eller prøve å se om 'det eller det' er noe for de. Det er ikke enkelt for elever i ungdomskolen å velge yrke i dag fremover. Det er så mye å velge i,og mange vet ikke hva de vil bli eller satse på. Det er heller ikke altid like lett å finne ut hva en vil gjøre i en arbeidsuke heller.. Det er jo mye å velge i der og,og kanskje gutta spesielt synes det er vanskelig å finne ut hva de vil gjøre...

Her i huset vet i allefall Ruben hva han ønsker å bli,og det er jo pilot/flyger. Men å få arbeidsuke i forbindelse med noe slikt er jo omtrent umulig... Han er og intressert i tog,men der er det og helt umulig. Det er mange kurs de må gå igjennom,og det er opplæring i mye som både førstehjelp og hva en skal gjøre i en evnt  en ulykke. Så der er det en del strenge regler... Men jeg tenkte att vi må iallefall prøve å sjekke ut om det finnes noe sjangs en eller annen plass. Vi sjekket på nettet att noen tenåringer hadde fått arbeidsuke på Gardemoen tidligere.så det måtte vi høre mer om...vi kontaktet de,og etter mange runder og telefoner kom vi til rette folkene. Men no hadde de laget nye regler att alle som er der i noe form for arbeidspraksis må ha fylt 18 år. asj...så dumt da... så sjekket vi ut Flesland i Bergen,og der fikk vi omsider napp,men da kunne han bare være der en dag...det er jo litt lite da...jaja bedre enn ingenting...men likevel,nei litt langt å reise for en dag...

så sjekket vi ut Torp,sandefjord. . De på Gardemoen tipset næmlig om det,for de visste att de på Torp hadde tatt imot elever tidliger,og da trengte man ikke være 18 år. Så etter enda flere ringerunder,og flere personer kom vi omsider til en kjæmpekoselig mann som var en slags leder på flyplassen...og tro det eller ei....Han ønsket virkelig Ruben hjertelig velkommen til Torp flyplass,han skulle få være der hele uken,hver dag,og skulle få gjøre mye artig jobb...ha ha.. så da blir det tog hver dag,og det tar bare en time hver vei,så det er ikke noe problem...for da får jo han kjøre tog og...så arti da... To fluer i en smekk det...så han gleder seg,og det skjønner vi godt...veldig artig å få gjøre noe de har lyst å satse på og er veldig intressert i.

så det blir spennede med tilbakemelding,og jeg har bedt han ta ulike bilder der så får vi hjemme se og litt...



 




Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 Barna '

 

 

 

No er vi skikkelig sure og leie....

Vel, hadde vel ikke trodd noen ganger att jeg ville komme til å skrive en slik overskrift... att 'no er vi skikkelig sure og leie', Vi har jo så mye å takke for og være glad for,og hver dag er en gave,en skinnende mulighet uansett hva omstendighetene sier. men klart vi lever i en verden,ikke i en luft boble og noen dager går det ned og noen dager går det opp. noen dager ser ting lysere ut ,men andre dager ser litt mørkere ut. noen dager er man i ekstra godt humør og noen ganger er dagen litt dårligere,men vi har alle selvfølgelig valg,vi kan bestemme og hvilken dag vi vil ha..... og slik er livet,slik er realiteten. ikke noe å skjule det altså,og slik er det no for alle. Men siden vi er ganske sur og lei no,og da sier jeg 'vi' for dette gjelder oss alle her..ikke bare noen....ja ja de minste barna 'henger' ikke helt med da.....men det er overhode ikke fordi vi har en dårlig dag,eller att ikke har det bra eller noe slikt. Men noe helt annet faktisk. 

vi er skikkelig sur og lei...



Og typisk meg,men vi må bare ta det fra begynnelsen,for å få hele sammenhengen med....Altså de som har fulgt oss kan nok huske att 29. juli kjøpte vi oss en ny svart minibuss,for det trengte vi,det har vi sett lenge etter,og alle her var kjæmpe glad for den flotte bilen. Endelig kunne vi alle kjøre sammen på turer,og vi hadde med den både på oslo tur,to sverige turer (bryllup) ,turer rundt om her,to turer mot geilo,campingtur m.m og den var til stor stor glede for oss alle. Vi var så fornøyd og glad etter vi fikk den bilen.  Den hadde gått veldig lite, knapt 15000 km og var da lite brukt. alt var strøkent på bilen,vi fikk og den beskjeden av selger att alt var i orden,og det var ingen ting å gjøre før den skulle på service. Vi dro på alle de nevnte plassene i de nærmeste mnd og alt var i orden.

 



en glad gjeng da vi fikk bilen



Men så kan de som og har fulgt oss kanskje huske att når vi var i Sverige 15. okt i ett bryllup til kusinen Sara,så kjørte vi hjem den 16.oktober og bare like uten for Drammen fikk vi motorstopp på motor veien,og vi måtte taues av bergingsbil,for bilen var total dø.Redningsbilen kjørte oss helt hjem,og bilen ble satt utenfor nærmeste verksted der motorstoppet hadde skjedd.og det var Ford Lier. For bilen måtte settes til nærmeste merke verksted Der ble bilen stående utenfor.



Redningsfolkene mente helt garantert att dette var en garanti sak,vi hadde bare hatt bilen i 2 1/2 mnd etter kjøp.og vi hadde 6 mnd garanti. Vi har heller ikke gjort noe for att noe skulle skje.og vi visste heller ikke hva som hadde skjedd. Dagene etter måtte bilselger/verksted der bilen ble kjøpt få beskjed om havariet .



Vi måtte ringe de og si i fra att de måtte komme å hente bilen.,men de kom aldri og hentet bilen... Igjen ringte de fra Ford Lier der bilen stod att vi måtte purre på bilselger. vi ringte å maste sikkert 5-6 ganger....ukene gikk og når det hadde gått vel 3 uker  fikk vi tlf igjen att bilen var enda ikke hentet og att om ikke bilen ble fjernet,ville den bli sendt hit med redningsbil på vår egen regning. Bilen skulle vekk...ja det var jo fullt forståelig. vi kontaktet bilselger for å gi de enda en sjangse,maste og maste.......joda de skulle komme de.... dagene gikk og ingen hentet den. Vi fikk igjen en siste sjangse,og vi kontaktet de igjen.... når det endelig hadde gått 1 mnd kom de til slutt å hentet bilen.Men vi måtte vente enda flere uker uten noe info eller tilbakemelding om hva som var galt.og hva som hadde skjedd. Igjen måtte vi ta kontakt med bilselger og  de hadde enda ikke sett på bilen en gang,men lovet å gjøre det. så gikk det flere uker og vi måtte ringe igjen. da hadde de sett på bilen og hele motoren måtte skiftes... Det var olje pumpen som hadde ryket,og i hele motoren var det lekket olje,så hele motoren var ødelagt...vel hva skal man si...det var jo ikke vår feil,vi har kjørt normalt vi...og vi kan heller ikke skjønne att oljepumpen skal ryke etter bare 2 1/2 mnd. Det må ha vært en svakhet fra før da,att den var slakk eller noe.  han som tauet oss hadde jo sagt att uansett når vi hadde hatt den i så kort tid var det garanti sak. Dette sa vi,og da sa bilselger att dette måtte de sjekke mer oppi. Han skulle ringe opp igjen seinere. ...joda liksom...til no hadde all kommunikasjon vært enveis....

vi ventet enda flere uker...ingen livstegn fra den kanten...igjen måtte vi ta kontakt...hva skjer...det har gått over 2 mnd siden havariet...vi trenger bilen... Vel Bilselger  har sjekket ut.. motoren må skiftes,det vil koste 140 000. og det var de overhode ikke villig til å dekke....ja men hva med garantien..på 6 mnd...?? nei de hadde og sjekket forsikringselskap,der var det heller ikke noe som ble dekket.....hva no da??? jo de  kunne gå med på å dekke halvparten,70 000 og da måtte vi og dekke 70 000... 50/50...øh...det stod det ingen ting i kontrakten om,heller ikke garantien...det synes vi høres urimelig og urettferdig ut. Vi hadde jo hatt bilen så kort tid,og vi hadde ikke  gjort noe for att dette skulle skje... vi nektet og mente det var de som  måtte ta det på seg.... vi hadde ikke 70 000 på stående fot liksom...så ble det ikke mer med det...vi måtte tenke på det sa de...

igjen gikk det flere uker og ingen ting skjedde...igjen måtte vi ta kontakt...hallo hva skjer??? no hadde bilselger  funnet ut en annen ting..i kontrakten står det 6 mnd garanti/ 5000 km..... altså har det gått over 6 mnd etter kjøp og noe skjer,så går det ikke på garanti...eller har vi kjørt over 5000 km og noe skjer går det heller ikke på garanti....og no hadde bilselger funnet ut att vi hadde kjørt rett over de 5000 km da havariet skjedde...og da gikk det ikke på garantien...Men de var fortsatt villig å dele. Vi kunne da bare ta ett lån...på 70 000...Vi kunne bare ikke tro det...dette kunne ikke stemme...

uansett vi hadde mange brudd på bilselger

- det gikk en mnd før bilen ble hentet

- vi har aldri blitt kontaktet,tross mange lovnader,det har kun gått på enveis komunikasjon,ingen info fra den kanten...

- de har fra dag en lovet tipp topp service.... (vel...vet ikke helt hva service de tenker på)

- de har ikke gitt oss noe form for leiebil,som vi har rett på,og vi har hatt problemer i hverdagen uten den bilen...

- det har gått no over 3 mnd uten noe som helst har skjedd....

 

ja det har gått 3 mnd og en uke sånn ca siden havariet og bilen står der enda,ikke noe skjer... De vil ikke gi seg,de dekker ikke noe,vi må ut med 70 000 før de begynner å fikse på bilen...

vel stemmer det att vi har kjørt over 5000 km og ikke garantien dekker noe...så skrev jeg en ny klage... da får vi ta det på reklamasjon... 

Reklamasjons rett på bil gjelder om den nyinnkjøpte bilen har feil eller mangler. og er bilen kjøpt av forhandler er det forbruker loven som gjelder.
det står og i forbrukerloven ved reklamasjon att 'Reparasjonen skal skje for selgers regning uten at kjøper blir påført noen kostnader'

det står og att 'Ved kjøp fra forhandler har man som hovedregel krav på en erstatningsgjenstand hvis reparasjonen vil ta mer enn en uke. Gjenstanden skal være tilnærmet lik den som er til reparasjon.

 

dette måtte vel være innlysende att det vil komme under.Det er 2 års reklamasjon på bruktbil og 5 år på nye biler. vi har og kontaktet forbrukerrådet om saken og de er enig med oss og sier vi har en god sak. det verste som kan skje for selger er att kjøpet kan heves og da taper de veldig mye...da er det og renter for den tiden vi har vært uten bil og hele kjøpesummen tilbake.

vel vi var spendt på svaret på klagen...utrolig nok .rett etter bilselger mottok klagen på e-post ringte han...første gang på 3 mnd....

nei de gav snart opp og,de nektet å gjøre noe som helst,og de visste snart ikke hva de skulle gjøre. vi nektet å ta skyld og betale 70 000 og de nektet å ta skyld og ta det på garanti først,men no og  på reklamasjon.

han hadde bare en ting igjen, att vi måtte snakke med bruktbilsjefen og høre hva han sa. vel han skulle ringe...gjorde de det...nei...og atter nei..I stedet ringte vi til Ford Norge ,der en i kundeservice i Ford service fikk  høre litt  om denne saken...Og han var rett og slett rystet over hele greien og han skjemest over dårlig kundebehandling av bilselselger og mente absolutt att det er greit med litt klage,men dette var langt over streken og det er garantert reklamasjon på kjøpet.vi hadde en veldig sterk sak.Slikt skulle bare ikke forekomme. Og dette var en av de dårligste sakene han hadde hørt på lenge.Og han skjønte godt att vi var lei no... Han anbefalte oss å skrive hele hendelse forløpet og sende til han,så skulle han ta saken videre,og iallefall prøve å se hva som har skjedd...og ta tak i det. så da får vi skrive ny e-post i helgen og håpe att ha kan få fart i tingene...

 

Så er det rart da att vi er skikkelig sure og leie no...over 3 mnd uten bilen som vi sårt trengte...det har vært utrolig kjedelig de her 3 mnd. det har alltid vært noen som er hjemme når vi skal noe,det synes de er dumt eller urettferdig...vi har ikke kunne dratt sammen noen plass. det har vært dobbel/ trippel kjøring,mye ekstra...vi sitter å betaler både på billån og forsikring på bil...men ingen bil... og att på til,det var ikke vår feil,det skal ikke skje slikt så kort tid etter...Men noen ganger kan man lure om det er fra egen lomme  de skulle legge ut og ikke fra selskapet...

 

Følg oss gjerne på Facebook . 'Huset med de 10  barna'

 

 

Det har blitt så alt for mange kg borte...

Kanskje det er litt greit med en liten oppdatering i forhold til helsen til Pappen her i huset!! tror nok det er over 2 1/2 mnd siden sist....og det var vel da han kom ut av sykehuset og ,for han var innlagt der pga kraftig vektreduksjon og alvorlig underernæring. Så han fikk sonde mat der ,og det gikk han videre på  i flere uker  etter han kom ut. Men sondematen hjalp ikke med å gå opp i vekt. Den var kun en hjelp til å holde det rette dags behovet for næring i balanse. men det pappen har trengt er å gå opp noen kg i vekt,komme seg utav den alvorlige underernæringen,og få noen kg å 'gå på' og holde seg der stabil. Han har hatt sånn passe jevnlig kontakt med ernæringsfysiologen etter han kom ut fra sykehuset,for de skal vite hvordan det går med både matinntaket ,vekten,og helsen generelt. Han fikk jo sonden nedlagt på nytt like etter han kom ut av sykehuset da sonden gikk tett. Det ble utført av en lege på Drammen sykehus som ikke var overhode noe behagelig. Den ble lagt ned i spiserøret på en mer brutal måte enn legen som gjorde det på Ullevål sykehus.For tiden etter var preget av mye smerter i spiserør og mage. Da var det en som sa att om slangen blir brutalt lagt ned kan den skade slimhinnene innvendig i spiserøret,og da blir det som små sår og det er smertefulle. Pappen har og en 'knekk' på tarmen,noe som tydligvis skjedde under inngrepet da magesekken ble fjernet i sommer. Og om ikke slangen føres forsiktig gjennom den knekken vil det og skade tarm veggene. Uansett resultatet ble etterhvert att pappen orket bare ikke ha den sonden lenger ,det var vondt nedover hele brystet og mage og det verket hele tiden, Så han dro rett og slett slangen ut. Og da ble alt så mye bedre med en gang,alt det vonde forsvant. Men no var beskjeden fra ernæringsfysiologen att siden han ikke gikk lenger på sonde mat,måtte han passe ekstra godt på å få i seg nok kalorier hver dag. Og han skal ha i seg 3000 hver dag. 2500 kalorier er normalt for en voksen,men han må ha 500 ekstra for å prøve å gå opp noen kg i vekt. Han fikk og beskjed om å veie seg då og då,og følge med på kiloene. Han bør ligge stabilt og ikke gå ned noe. Om han skulle gå ned,gjør ikke det noe bare han kommer seg opp igjen ganske raskt... altså poenget er å ikke bli liggende der lavt. Om det skulle likevel skje må han ringe inn for da er helt på grenselandet og må innlegges igjen. Men pappen har ikke så lyst å begynne med sonde igjen.Han ser ikke på det som noe som hjalp annet enn å holde det daglige behovet i balanse,og han kan heller jobbe med å få i seg vanlig mat som dekker det samme behovet.

 

Pappen og de to minste...

 
 

Han var innlagt i november og Da var han alvorlig underernært. Han må jobbe med å holde seg stabil på ett viss kg tall.Å gå opp er bra,å gå ned er ikke bra. Både november,desember og januar har vært ett stort slit av å holde seg stabil... til tider har det vært sånn greit stabilt,en dag går kg ned,med en innsats i matveien så går kg opp igjen neste,eller neste dag...og så er det kg ned igjen og opp...og slik har det lagt som en jojo.

Det lages stadig nye hull på beltet...



Når alle andre folk 'sliter' med 'juleflesket'- alt av god mat som 'satte' seg i julen,og alt skal trenes vekk i januar....så er det stikk motsatt her. Pappen er veldig glad i julen,han elsker julemat og pleier å glede seg til jul.vi som er vestlendinger er vandt med pinnekjøtt,men vi har og pleid å ha ribbe  i tillegg.  Denne julen derimot har vært en stor skuffelse. Han klarte så vidt å få ned en halv potet,en halv 'pinne' og litt kålrotstappe og surkål.... Desverre så kom alt i retur. 

Det er nemlig ett annet problem som er fryktelig slitsomt. Mest sannsynlig og nok pga 'knekken' på tarmen stopper noen ganger maten bare helt opp...den går bare ikke ned...og det hjelper ikke som hos oss andre å skylle ned med drikke...setter det seg fast,så er det bom stopp,da er det bare å gå å kaste opp maten igjen. Resultatet er att da blir han kvalm og må vente en stund for å prøve noe annet. altså de her mnd har vært litt sånn 'prøvemåned' på hva han klarer å spise. han klarer fortsatt ikke noe med smør og melk. da blir han fryktelig kvalm. og han som elsket grøt...heldigvis går det greit med 'ristet' brødskive,men alltid uten smør eller ost o.l  middager må testes og prøves hver dag,men det er ofte i små posjoner. han er mange ganger for dagen mye kvalm og blir og kvalm etter ulik mat.  han har prøvd alt av ulike nærings drikker / tilskudd m.m fra apoteket,men blir kvalm av alt. men han 'kjører' på og presser ned likevel litt  kalori pulver i vannglass ,men blir skikkelig kvalm etterpå.Han klarer å få i seg sånn noen lunde de kaloriene han skal,altså de 2500...daglig men ikke alltid.Men det er jo ikke noe ekstra da å gå på,heller ikke 'noe' å legge seg på av.Vi har blitt skikkelig nøye på å sjekke ut innholdsbetegnelsen på alt vi kjøper  for å se om hvor mange  kalorier det er i...ha ha og vi regner og plusser,vi prøver og tester... stikk motsatt av de som slanker seg.... jeg tenkte og om han spiser en snickers sjokolade,sånn innimellom så fikk han noen kalorier ekstra å gå på....Og det klarte han noen dager,men no blir han kvalm av bare å se på papiret.... det er og minuset,att noe går fint i begynnelsen,men så er det stopp...da er det kvalmenes plutselig,og da er det bare å prøve noe annet. 

alt i alt er det veldig slitsomt å 'streve' med maten,vekten,kiloene...Det han har funnet ut,og som ble sagt en gang på sykehuset sist han var innlagt,var att han klarer bare ikke å legge på seg. Det er ett eller annet de gjorde under operasjonen,da de fjernet magesekken som gjør att kroppen bare ikke klarer å legge på seg. Og det kjipe oppi alt er att han går ned kilo...og det var akkurat det han ikke skulle....det var det som ikke skulle skje.han ligger på den grensen til innleggelse OM han ikke gikk opp. Han er ikke gått opp, han har no på 9 mnd ,helt siden han ble syk,ble operert m.m gått ned over 40 kg. Det er alt for mye,han er fortsatt i kategorien alvorlig underernært og han blir bare tynnere. Det som og følger med vekttap er  att han fryser mye,så hver dag er det lag på lag med ull,gensere,jakker,votter og luer...likevel er han kald. det er liksom ikke noe å gå på. han blir jo ofte svimmel, sliten,trøtt ,slapp og formen er ikke alltid på topp.Beina både her og der begynner å stikke ut... og noen ganger blir han selv litt skremt av å se på seg selv...

 

kan vel si att det har blitt en tynn og slank kar dette no...



Fra forrige innleggelsen på sykehuset  i november ble det og diskutert hva som skulle gjøres OM han gikk mer ned og klarte ikke å legge på seg og gå opp. Det har vært snakk om å legge inn 'peg sonde' som er en sonde rett inn i magen. Men så mener en lege att det har ingen hensikt,så mener en annen lege att det bør prøves.så de blir ikke helt enig der... Så var pappen her like før jul til fastlegen sin  like ved her,og han mente heller ikke att 'peg-sonde' hadde noe for seg. Han mente Pappen bare måtte spise,spise og spise. Rett og slett jobbe hele dagen med å spise.  finne ut,prøve og teste hva han 'tåler' og kjøre på med det. og det har vi gjort over en mnd no, sånn iherdig, og vi har funnet ut sånn ca hva som går,og hva han tåler og ikke tåler.... og han spiser det, men selvfølgelig lite,men  ofte...her går det på mellommåltider og nattmåltider, 'trøstespising m.m... ha ha  is,chips og sjokolade...sånt folk legger på seg av..og vil helst slutte med .....  Men her jo  problemet  fortsatt att han klarer ikke å legge på seg... det vipper heller nedover..

noen ganger blir man lei,men det gjelder å ikke gi opp...men stå på videre...



Det er en daglig kamp for kiloene,men det har blitt en livsstil no,men det mest urovekkende er 'pilen' på vekta... Han vet att om han ringer sykehuset legger de han inn igjen og da blir det  sondemat,noe de sa sist...men erfaring fra sist var att det hadde jo ingen hensikt. Han gikk heller ikke opp der...kun noen gram en dag...sondematen hjalp heller  ikke med vekta,og det sa jo de og. derfor vet de ikke helt hva annet  de skal gjøre...Så da kan han like godt være hjemme å 'spise' samme mengde...

Men sånn ellers har han det bra altså,han er den han alltid  har vært, selv om han har blitt omtrent ugjennkjennelig...han er ved godt mot, er positiv og har ståpå vilje..han har den samme gamle humoren,ha ha og vi har det bra alle tross alt,og ikke minst vi har alltid noe å takke for og være glad for hver dag....

men han skal snart snakke med ernæringsfysiologen igjen og da får han bare høre hva planen fremover blir...inntil det får han jobbe videre med å spise og spise... 

 

Følg oss gjerne på facebook . 'Huset med de 10 barna'

Hvordan være en venn med tenåringene i huset.

Det er nok mange foreldre som synes det er vanskelig å ha samme kontakt med barna sine når de begynner å gå over i tenårene og ungdomsårene,som de hadde når barna var små. Plutselig er de små barna man måtte passe på hele tiden, hjelpe med alt,snakke til  i ny og ne, eller kanskje rope...for de hører jo ikke alltid...og ikke minst så maset jo  de små  om alt mulig...om stjerner og planeter,hvorfor er ting slik og slik.....og ikke minst få klemmer og kose med de ...plutselig er de blitt store. De vokser fra alt dette med pass,og hjelp,og klemmer og ... ... de er blitt  selvstendig,nesten som de tror de klarer seg helt selv...de blir litt fremmede på en måte... det er liksom ikke den  lille jenta lenger,med krøller og rosa sløyfe,eller lille gutten med myke bollekinn som var alltid så gode å knipe på....hvor ble tiden av? Det er på barna man ser att tiden går ' hørte jeg en gang....vi foreldre forandrer oss ikke så alt for mye....og det stemmer så absolutt....Det er som att man savner den tiden tenåringene var små...og når de var små, gledet man seg til de ble selvstendig og tenåringer og klare seg selv...ha ha  desverre  småbarnstiden går så alt for fort...og alt man har igjen er bilder og minner.....men godt er det iallefall  att det er ulike stadier i barnas liv,og det er alltid noe positivt og negativt med de ulike stadiene. og klart barn kan ikke alltid vær barn...de vil jo opp og ut i verden de og....det er livets gang det...de vil ikke bare bli liggende å sprelle i vuggen alltid ...de vil lære og oppdage, bli selvstendige, få ett eget liv, prøve, teste ut ting og ikke minst bli noe...og alt foreldre kan gjøre er å godta,respektere og akseptere att slik er det bare. de blir jo bare store om vi vil eller ikke. ha ha 

Våres Tenåringer her i huset pr i dag. jeg definerer tenåringer når de fyller 13......(ja ja Leah på 5 er ikke inkludert da..ha ha)

 

men så oppi alt hvordan da fortsatt beholde en god kontakt, ett godt vennskap, ett forhold til dette 'barnet' som ...plutselig er  blitt tenåring/ungdom...voksen...stor...selvstendig og myndig....??

Dessverre så er det alt for mange foreldre og barn som har veldig dårlig kontakt med hverandre. Mange unge misliker sine foreldre, og mange foreldre vil ikke ha noe med sine ungdommer å gjøre....de mener de skaper bare  problemer og vanskeligheter...de bare lager trøbbel...de er håpløse...osv..sier mange ...

dessverre det er mange som er  såret og skuffet...både foreldre og unge...og de fleste skylder på hverandre. Tror likevel att  den største skylderen i brutte fellesskap og dårlig kontakt  ligger først av alt hos foreldrene. Mange foreldre respekterer ikke sine barn, de forstår dem ikke, de har ikke imøtekommet deres behov, foreldre tar ikke  tid til ungdommen, lære dem å kjenne...fortsette å elske dem tross att de er blitt 'voksne'...De er fortsatt jo 'deres' barn....Men en ting er bra å vite...det er aldri for seint 

En av det grunnleggende med å bevare kontakten med sine barn når de blir større, er å tenke litt 'før' de blir tenåringer og ungdommer. tiden og overgangen fra barn til voksen går noen ganger fryktelig fort...Men klart det er aldri for seint. 

det viktigste er å være venner.. og hva gjør venner..jo de bruker tid sammen... Men det er ikke alltid lett det med en tenåring eller en ungdom...de har andre venner på sin alder,de går på skole,går på trening, har lekser,hører på musikk ,er ute med sine venner m.m  

men da kan det være nok med en dag i uka,ta de med på noe,eller vær med de på noe de liker..om det er biltur,shopping,kino,gåtur, se en film sammen ..osv eller lag noe god mat hjemme og snakk om ulike ting,viktig å le sammen og være avslappet og naturlig med tenåringene.humor og ta seg selv lite høytidelig er en viktig nøkkel....



 

det er og viktig att ungdommen ser att vi bryr oss om de..,bryr oss om deres interesser, bryr oss om det de gjør på,men til en viss grad. Noen ungdommer vil heller ikke att foreldrene skal blande seg for mye. men ved å 'blande' seg litt, viser iallefall foreldrene att de bryr seg. og ungdommene vil egentlig att de skal bry seg... 



 

vær åpen for hverandre.... la ungdommene vite att foreldrene hører på de,att de bruker tid til å lytte til hva de har å si,deres meninger,spørsmål m.m de må få vite og være trygg på att de kan snakke med foreldrene om det er noe.overse eller ignorer de ikke.

respekter ungdommen.. respekt har veldig mye å si. Respekter att ditt barn er slik,mener det,og gjør det,vil det,ønsker det  osv om barnet vil gå på 'den'eller den' skolen/linjen,vil bli 'det og det 'eller ikke vil gå 'der og der' i det hele tatt... så må de vite att uansett hva de velger må man respektere det,og att de føler seg støttet uansett hva de velger. 

komme med gode råd.. Det er viktig att ungdommer vet att de er ikke voksne enda,de har mange erfaringer og utfordringer foran seg,og de må da være åpen for både råd,veiledning,gode tips og rettledning av voksne som har noen år på baken.... att det er positivt,og gode råd er bra å ha med seg videre.det er heller ikke alltid ungdommen ser konsekvenser av ting lenger fremme.

Gode rammer og regler.. ungdommer trenger  rammer og regler. Det er ditt hus,og du som foreldre bestemmer, men de bor der og ,og sammen kan en lage regler som alle er fornøyd med.

 

la de kjenne seg betydningfull...man trenger ikke overdrive,men skryt naturlige når de gjør no bra, ta de med,inkluder de,ikke tro att de vil være for seg selv...inviter de med på ulike ting,og la de og  ta avgjørelser sammen med foreldrene...la de få føle seg viktig og att de er din sønn eller datter som du er glad i uansett....har man flere tenåringer i hus,så må en prøve å være så rettferdig som mulig,og unngå å gjøre alt for store forskjell,det merker de godt.er det noe de ønsker,vil m.m la de få prøve seg,ta sjangser m.m 

Ruben her,hadde lyst å prøve seg som 'kjøpemann' - og det kunne han klart få...



Vær ett Forbilde.....det hjelper lite å få ungdommen til å  rydde rom eller hjelpe til om rommet til foreldrene ser ut som en bombe...eller huset generelt...

Diskuter gjerne med ungdommen,vis att man er ulike,se ulikt på ting ,ulike meninger osv... det er viktig å få frem ulik syn på ting,men det viktigste er å være enig om å være uenig om saker og ting.det hjelper lite å presse igjennom 'egne' meninger og att det et det som er alltid rett!!! men oppstår det situasjoner,problemer,utfordringer...så er det viktig for tenåringen att man står sammen,både  om å løse en situasjon,eller finne løsninger...

 

Det finnes nok mange andre ting for å være en venn for tenåringene, og for å gjennomføre alle de her punktene som er nevnt over er man nok en perfekt foreldre,men det finnes desverre ikke, det finnes heller ikke perfekte ungdommer,men alle har noe å strekke seg etter,og det er aldri forseint å begynne å bygge relasjoner eller vennskap, det har man mye igjen for seinere.Man blir de beste venner.  Det er og viktig att både barn og unge ser att foreldrene ikke er  feilfrie,att de er bare mennesker de og,att de er svake,att alle har en vei å gå,men og viktig att foreldrene innrømmer sine feil,ber og unnskyldning om det er behov for m.m og ikke minst att tenåringene som og gjør feil,og dumme ting kan få ordne opp,og sammen glemme dumme ting,og heller ikke bruke det mot de seinere. 

 jo flere man står sammen - jo  sterkere står en!!!



 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook: 'Huset med de 10 barna '

Enda en 'Fjortis' i hus - og en bursdags gave til 'nye høyder' !!!

Plutselig var det enda en fjortis i hus...det var sånn rett over natta liksom...ha ha  Alle her visste jo att den 'Første' gutten som ble født inn i Familien, altså Ruben hadde bursdag no i slutten av Januar,og vi har i lang lang tid funnet ut og tenkt på hva han skal få i gave...og DET blir noe stort......Men likevel...plutselig kom vi på att...oj...det er jo i mårra...Synes denne januar måneden har gått veldig fort...tross att januar er en treg og kjedelig mnd. Altså ikke i år. Men egentlig har det vært full fart hver dag,så tiden har rett og slett fløyet og det er nok grunnen....

Hipp hurra for Fjortisen vår...gratulere så hjertelig med dagen Ruben...vi er kjæmpe glad i deg og ønsker deg alt godt...



Men som vanlig er tradisjonen her i huset att bursdagsbarnet får velge middagsmat og ønske om de to aller beste kakene de liker. Og intet unntak for fjortisen vår...
For no er Ruben blitt en ekte fjortis han og...ha ha  Og jeg tror absolutt att han er glad han blir eldre. Alt er jo så mye mer staselig det...  Og i grunnen er det rart att den lille lyshårete, krøllete sjarmerende gutten  som han en gang var er blitt stor, høy, mørk ,veltrent kjekk ungdom.For Ruben er en veldig kjekk, snill ,grei, hjelpsom ,høflig, og ordentlig gutt. Han gjør ting skikkelig, ikke noe slurv der og det er sjelden noe tull med den gutten. og det er ikke for å skryte,men det er faktisk tilfelle...og alle sier det og. på skolen, blant andre ungdommer, han hjelper i bruktbutikken og kunder kommenterer det titt og ofte...

Men tross att det er en  bursdag for en tenåring så må jo vi feire det på lik linje som de andre. Så da var det bare å hive seg rundt å finne ut om hva  vi hadde i skap og skuffer,om vi hadde det bursdags barnets ønsket??? ta turen på butikken , bekrefte  bursdags gaven m.m  Og den bursdags gaven DEN  gleder vi oss til å presentere. Den tar han virkelig til ' nye høyder' bokstavelig talt !!!

Jeg og Pappen har bestemt att dette året,når barna har bursdag,skal de få en bursdags gave de seint vil glemme. En Opplevelse de lenge har snakket om,ønsket,eller att vi rett og slett bare VET att dette liker de utrolig mye ,setter utrolig pris på og ikke minst blir kjæmpe glad for. Vi kom på på ideen når vi gav Rebekka her på 17,den opplevelse rike turen til Moldova i julegave. Det var noe hun ønsket, ville og ikke minst satte stor pris på. Så da fant vi ut att hvert av barna skal og få en minnerik eller en opplevelse rik gave de vil sette pris på. Og det er ikke vanskelig, for her er jo barna glad og takknemlig for den lille ting, men  likevel, om det er 'noe' spesielt de har kommentert, eller nevnt så snapper man det opp og 'lagrer det'...!!! det er og en fin måte å 'sette ' pris på barnet. og 'gi' akkurat 'det' barnet 'sitt' spesielle ønske. noe kan være dyrere enn det andre, men barn ser ikke 'penge verdi' i ting. de 'ser' HVA det er, og OM det er noe de elsker å gjøre !! og det gleder vi oss alle til. ikke noe er bedre enn å gi barna noe de blir veldig glad for. Klart barna kan få ting i gave, men tror att en 'opplevelse ' kan være like flott gave. og ikke minst dyrere da...ha ha  men det er en prioritering som er verdt det. Tror og att det er viktig å 'gi' barnet 'sin' egen 'greie' liksom.

 

 

Og Mens Pappen lager til middagen er vi andre en tur ut. ..største jenta var på jobb så hun er ikke med her på bildet



 



mange skjønne svaner og ender...



 



" hei ,hei Svaner..."



Vi tok med oss største jenta på vei  hjem,for då var hun ferdig på jobb. Og Så tilbake til Ruben. Hans middags ønske var pommes frites og kylling/salat.. og da ble det slik. Det er noe alle liker her.... 



 

kakevalget var ikke vanskelig for den gutten. Oreo kake er en favoritt, men så vet vi jo att 'en' kake er alt for lite her, så da var andre valget var marsipan kake.Og det er og noe de liker her og.



 

 



 

 



 

 



 

 



så var det gaven da...Den var vi alle så spent på....



 Som jeg har skrevet før, eller for de som ikke vet det  så er Ruben en gutt som er utrolig opptatt av Fly. Han har bestemt seg for lenge siden att han ønsker å bli pilot / flyger. Han følger med på 'flykommisjonen ' på tv og han kan omtrent alle navn på fly, alle flystyrter som er skjedd i Norge siden de første flyene i 1936. Og googler på alt med fly, og har skikkelig peiling på fly.... Han spurte her en dag ,mamma hvor gammel var du i 1988? då skjedde det en styrt med Widerøe flyet i nærheten av Brønnøysund...husker du det???    øhhhh...nja...jo...ikke sikker....kanskje...

og vi vet att han er utrolig interessert i alt med fly, og hver dag på vei til skolen kjører vi forbi en liten flyplass her som Drammen Flyklubb driver å kjører småflyene sine...det har vi sett spesielt i helgene, i ferier, sommer, høst og vår...flyene kommer og går, letter og lander... og Ruben sitt ansikt er trykt langt inn i vinduet når vi passerer der. .ha ha 

så her for en god stund siden,lenge før jul, sjekket vi litt ut om de driver med 'prøve timer på fly' - om det er mulig å bestille noe slikt, evnt pris,når osv... For DET ville vi gi Ruben...En Prøve time med ett motor fly for to personer...Pilot OG Ruben...

Og dette vet vi er noe som han hadde blitt utrolig glad for,settet pris på og dette blir en garantert minnerik opplevelse... Siden vi måtte bekrefte prøve timen med instrøktøren er att de er avhengig av vær om de kan fly eller ikke. Og siden det er vinter,må det sjekkes ekstra nøye... her er det næmlig skkkelig vinter,ikke mye snø da...men kaldt,isete og frost... og både is på rullebane og is på flyet m.m må tas hensyn til...og dagen i dag hadde uansett ikke gått for det var så mye tjukk tåke.Og da ser en så lite oppe... Men det ble avtalt prøve time på motor fly for Ruben Natanael neste lørdag 28. jan ( OM det ble dårlig vær den dagen,ble det søndag...) SÅ Gled dere for oppdatering herfra på det....ha ha

 

 

men først må ett lys blåses ut og ''''Happy Birthday synges...''''



Og sååå leses kortet opp og 'gavekortet' på Flytimen....Han smilte godt og var veldig fornøyd med den gaven altså......Men han måtte absolutt innrømme att det hadde han aldri trodd....og  siden det ikke er på selve bursdagen det ble flyging,så ble litt sjokolade en fin trøst så lenge...ha ha  Det er han nemlig veldig glad i og...



Ellers koste alle seg med kaker og Så no gleder vi oss alle til neste helg, for her kommer gjengen til å troppe opp på sidelinjen, dette må vi få med oss...og jeg tror og att det vil bli noen misunnelige lillebrødre...ha ha

 

Følg oss gjerne på Facebook . ' Huset med de 10 barna'

 

Ett Barn mindre...

Da har største jenta her i huset Caroline,som for tiden går i Oslo på sykepleien  bestemt att hun vil flytte inn i en leilighet i Oslo sammen med 3 andre jenter som studerer. Og da blir vi ett barn mindre her i huset...vel.vel barn og barn...ungdom er vel rette ordet.......Ikke det att vi merker så mye av det da,for en til og fra merkes lite ha ha 

men klart en store søster er absolutt god å ha til mange ting,



Men hun har tenkt en stund på det,for selv om det er ikke mer enn 1 time med tog herifra til oslo,så er det ofte stopp og venting i Drammen,og da tar det fort 1 1/2 time.Og så tar hun T- banen fra togstasjonen i  sentrum og opp til skolen som ligger like ved Frognerparken,og da går tiden.   Ellers er det flere dager med bare 3 timer, både  gruppe arbeid,eller forelesing på få timer på skolen,og da er det  så langt å bruke 3 timer tur/ retur med reise for de få timene. Ellers skal hun snart ha eksamen igjen og det er mye lesing,og hun føler ikke alltid det er ro nok her i dette 'lille huset' til lesing,når det er så mange her. Det er heller ikke så lenge til de skal ut i Praksis og da blir det i Oslo. Og Dagvakter på Sykehuset begynner kl 07.00 og om hun skal ta toget minst en time før + t-banen blir det fort tidlig opp og lange dager. 

Det passer og fint no i januar å flytte 'hjemmefra'  i forhold til  borteboer stipend som hun får hos Statens lånekasse,så hun taper omtrent ingenting på å flytte. Hun har over en stund sett på flere annonser,men dette noe hun likte best og det er en stor leilighet der det bor 3 andre unge  jenter som studerer ulike andre ting. De var veldig fornøyd etter visning med en ny 'samboer'. De har egne rom og deler da kjøkken, bad og  og ett 'allrom'. Og det ligger bare like bortenfor karl johan og slottet. Så det er gangavstand til sentrum og det tar bare max 10 min med T-banen til skolen. Og dette er og bare noe som vil gjelde frem til sommeren.så det er bare ett halvt år.

Det rommet hun leier har en stor seng og ett skap,så hun trenger ikke så mye annet der enn klær og sengetøy m.m men vi må ta en tur inn og se om det er plass til ett nattbord eller  gardiner eller noe annet småtteri,så det kan bli litt koselig i allefall det halvåret hun er der.

 

Ett lite helt ok felles  T- kjøkken 





Ett lite helt ok felles Allrom...sofa og tv og de pleide en gang i uka å være litt sosiale sammen og kanskje lage noe god mat og se en film m.m 


 

Ett lite innblikk i soverommet...det var visst det beste rommet, for dette vender mot bakgården,og der er det rolig...de andre rommene låg på andre siden av gangen, og vendte ut mot gaten...altså mer støy



De andre jentene som bodde der var og veldig gira på att alle de som bodde der måtte bare ta med besøk...Og når de hørte att her i huset var det 9 søsken, som sikkert ville besøke store søster i ny og ne,så var de helt over begeistret og ønsket de hjertelig velkommen...ha ha ...tror ikke de vet hvordan det hadde vært om en så stor gjeng hadde kommet samtidig...men vi får dele de opp noen ganger,så vil nok alle få noen turer hver...ha ha  En av jentene var enebarn,så hun måtte bare le...

så allerede fra neste uke forsvinner Caroline,men hun kommer nok hjem noen helger av og til,hun jobber jo her i helgene,men vil kanskje og se etter en ekstra jobb i Oslo i tillegg når hun først bor så nær der. så tror absolutt hun gleder seg litt ja....er jo veldig fint både rundt slottet og karl johan og områdene der når det våres...og det er fine plasser å gå på tur,sitte i parken m.m Tror og att hun kan få det 'for' stille ...eller att hun vil treffe småsøskene i blandt...att hun bare må ta en tur hjem...ha ha

 

Bilde er fra da vi var på 'Oslo tur' i vår..... 



 

og no får vi jo og i tillegg en fin anledning til å ta noen ekstra turer til Oslo...

og selvfølgelig er det noen som  kjenner og vil besøke henne som er i Oslo,er hun glad for besøk og overnatting er fullt mulig...( Feks fra Bergen eller noe...)

 

 

Følg oss gjerne på Facebook , 'Huset med de 10 Barna'

Vi er så Uendelig Takknemlig...Men samtidig Så urettferdig !!!

Det er jo ikke noe nytt att jeg ofte og til stadig uttrykker alt vi bør være takknemlig for. Att vi har det så godt, tross både utfordringer og problemer som kan møte oss alle i hverdagen. Men og om vi ser vekk i fra det, og fokuserer på alt vi har, om det er mat, klær, tak over hode, seng og sove i, får stå opp hver dag osv ,men ikke minst att vi har hverandre så har vi enda mer å være takknemlig for. Og man burde hver dag være så glad og takknemlig for alt dette, og ikke ta det for gitt,eller att det er noe selvfølge.

DENNE Artige GJENGEN ER VI SÅÅÅ GLAD FOR....



 

MEN.... Så her en dag tenkte jeg over en helt annen ting, noe som var så uendelig mye mer å takke for,men samtidig så utrolig urettferdig!!!  att egentlig alt det andre vi har å takke for hver eneste dag bleknet totalt og fullstendig i forhold til. OG det er heller overhode ikke noe selvfølge...langt i fra.

For å begynne helt på begynnelsen har jeg alltid vært glad i barn,jeg startet tidlig i 8 års alder å være trillepike/ passepike for nabo barn og barn i gata...m.m  og jeg bestemte meg tidlig att jeg ville jobbe med barn,og når jeg ble stor skulle jeg ha mange barn...Jeg har i mine ungdoms tider  jobbet i flere barnehager og jeg trivdes veldig godt med det. Og man blir absolutt glad i de barna man møter hver dag,de man leker med,prater med, tar i mot og leverer.. man finner og ut etter hvert som årene går og man omgås mange barn daglig att barn er noen små sårbare vesener. I den forstand att de er total avhengig av att noen gir dem både omsorg og kjærlighet,att de blir sett og hørt.... og dette er noe alle barn trenger,dette er noe som gjør barn trygge, tillitsfulle, og att de har det godt... Men den dagen jeg fikk mitt eget barn,da ble det noe helt annet. man opplever en helt annen kjærlighet til sitt eget barn, enn  til andre som man bare passer. Ditt eget barn er fra ditt kjøtt og blod,det har lagt i din mage i mange mange mnd. og man kjenner morsinstinktet,omsorg  og morskjærligheten komme når barnet blir født.det er nok absolutt noe som er nedlagt.  

I alle fall sånn stort sett er det slik. Klart ikke alle føler noe morskjærlighet med det samme barnet er født ,men det kan komme gradvis,og så er det noen igjen som faktisk ikke har så mye av verken morskjærlighet eller mors instinkt, og det samme kan sies om far...Det er heller de som svikter på omsorgen,eller de klarer ikke omsorgen av sitt/sine barn. Og det kan være av ulike grunner.Det er og barn som har det vondt og vanskelig hjemme og de får ikke den kjærligheten og tryggheten som små sårbare barn trenger.  De barna må da få hjelp, og i Norge i dag har de ett barnevern som skal hjelpe de barna.

Vi har alle hørt om barnevernet. De gjør en flott jobb mange plasser,og mange barn som har det vondt og vanskelig får hjelpen som de trenger. De får komme i foster hjem som gir de trygghet og omsorg.Og mange barn er glad og takknemlig for att de fikk hjelp,for de hadde det ikke bra hjemme hos mamma og pappa.

Når jeg alltid har vært opptatt av Barn, likt barn, og jobbet med barn, og har selv mange barn, så har jeg og som den gang jeg jobbet i barnehagen alltid synes utrolig synd på de barna som har det vondt og vanskelig hjemme. jeg har alltid  intressert meg og fulgt med saker der barn er innvolvert. Og jeg har aldri skjønt hvordan en mor eller en far kan gjøre sine barn så vondt att barna må bli tatt i fra de. Jeg bestemte meg og tidlig etter att jeg fikk egne barn att jeg vil gjerne være en slik familie som vil åpne opp hjemmet og hjelpe barn som har det vondt. Om det er som avlastningshjem, eller fosterhjem for en periode, permanent  m.m er det akkurat det samme. Her er det så mange i familien som hadde ønsker gjerne  ett eller to barn ekstra velkommen. Her er det alltid noen å leke med, som bryr seg, å være venner med, inkludert osv... så her ville de fått det bra. Det hadde og vært en glede å vært til hjelp. Men vi har alltid hatt småbarn, og de minste må være så og så gamle før andre barn kan komme. man må og ha stabil og god økonomi, eget hus og hjem m.m  Så det har ikke vært noe aktuelt enda.

Men så har vi og hørt siste tidene att dessverre så gjør barnevernet i mange komuner veldig mange feil og overtramp. jeg synes absolutt att barnevernet før gjorde en bedre jobb enn no. I dag hører og ser vi om det ene tilfellet etter det andre om barn som blir tatt i fra sine hjem,fra mamma og pappa,sin trygghet og kjærlighet og det helt uten god nok grunn. Det har vært mange saker oppi media siste tiden der en og ser att barnevernet har tapt,for det har ikke  vært gode nok grunner. det sier jo en del. Att mange må rømme landet for att ikke barnevernet eller politiet skal ta barna er urovekkende. Jeg har og fulgt med flere over tid  som har på urettvis måte blitt fra tatt barna sine. De kaller det for kidnapping. og det sies fra barnevernsadvokater att det er hundretals på hundretals av barn i landet som er tatt fra barn på urett måte. og barnevernspsykologene går og ut å sier att barnevernet gjør feil i de fleste kommuner i landet. Att faktisk mange barn lider fordi de er tatt i fra mamma og pappa...stikk i motsatt av det som var hensikten. Og dette er ikke noe nytt for de fleste, dette har og de fleste fått med seg og det er veldig trist att dette skjer. og alle som er foreldre, alle som er en mamma og en pappa som faktisk er veldig glad i sine barn, virkelig bryr seg om dem, og ønsker de det beste som finnes, de vet att det verst som kan skje er att noen fremmede kommer og tar de rett fra dem....Og da snakker vi ikke om de som er ulike grunner bare ikke klarer å ta seg av dem, eller om det er rus og vold inni bildet....

skal jeg selv tenke den tanken gjør det skikkelig vondt i Mamma hjertet...jeg vet bare ikke hva jeg skulle gjort om det skulle skje. Att jeg skulle klart meg er jo en ting, men hvordan ville de små barna her hatt det ...faktisk en utenkelig tanke....hadde de aldri vært traumatisert før hadde de i alle fall blitt det da. garantert. Og har de aldri skriket før hadde de i alle fall gjort det da...

Vi hører ofte om barn som tas fra mamma og pappa urettmessig, får store problemer,de blir traumatisert, redde, fylt med frykt, angst, sint, vanskelige,innesluttet, gråter mye,eller aldri...osv osv.. statestikken sier og att det er over 130 barn/ungdommer som har vært under barnevernet som tar selvmord i året...det er høye tall. Og urovekkende..Og dessverre ikke mange hører om det.det er tabu belagt...så synd.

En mormor fortalte en gang om barnebarnet på 5 år som var fratatt moren når hun var 4 år,så hadde det barnet blitt så vanskelig att før ett år var gått så orket ikke fosterforeldrene å ha henne mer.da ble barnet flyttet til ett annet hjem...Og når mamman og mormoren  hører dette gråter deres hjerte for den lille jenta. hun vet så godt hvorfor hun er vanskelig... og hvorfor skal det lille barnet bli flytte hit og dit...det er jo til mamman hun vil...det er mange barn som gråter seg i søvn hver dag...i ett fremmed hus,fremmed seng og fremmede folk....de våkner på en fuktig pute...så husker de hvor de er...de kan ikke løpe inn i mammas og pappas seng å krype under dynen...det er de små hverdagsgleder man innser ikke er der lenger....

det er så mange historier som er så utrolig triste.....jeg tror ikke det er rette måten å gjøre det på...er det rus og vold og grov omsorgsvikt er jeg fullstendig enig,men er det andre grunner,skal det alltid med samfunnets hjelp gå å løse situasjoner så barna kan få være hjemme med mamma og pappa. Det er noe spesielt med sine egne foreldre. Det er noe en mamma kan gi som ingen fosterforeldre kan gi noen gang....



 

 

Det som gjør oss så uendelig takknemlig er etter å lest  ett virkelig  trist hjertesukk fra en mamma...

 

"Nå er det andre natten jeg sitter våken og alene av den grunn at jeg tenker og savner ungene mine så fryktelig.Det har gått over et år nå - men det gjør like vondt enda og det forsetter sikkert slik framover med tanke på at man skal begynne å krangle ang samvær og flytting med BV.de barna som ligger så  godt og trygt under dynen sin i kveld  hos mamman og pappan sin,de er så velsignet, men uvitende,heldig er de.  tankene går på når får jeg se mine barn? Hvorfor sliter hun på skolen,jeg er urolig for at hun smiler ikke som før. Jeg kjenner ikke igjen dem...og det gjør så inderlig vondt. Når blir det bra? klarer vi å rette opp det som har skjedd dette året , det forsømte? er vi sterk nok. ? vit at jeg føler med dere alle som har barn som er fratatt deres barn... jeg måtte bare få sagt hvor utrolig  vondt jeg har det nå i mammahjerte mitt...."

 

Ja vi er så uendelig takknemlig for att vi har Barna våres, att vi kan kikke inn på rommet her og se de alle ligge trygt under dynen sin og sover...uvitende... att vi er så heldig å få kunne se de vokse opp, gi de kjærlighet og omsorg, være sammen, le sammen, å få trøste de når de har slått seg eller er lei seg...være til stede for de, hjelpe de, lære de nye ting, gi de klemmer,ha de på fanget lese, synge tulle og tøyse...og la de få vite att vi er glad i de....og ikke minst ...ja legge de på kvelden der de kan føle seg trygge - MEN det er så utrolig urettferdig.....Livet det er så utrolig urettferdig..... for mange....

 

Vi som har barna hos oss,og att de er hjemme hos mamma og pappa,vi er ikke klar over hvor heldige vi er....og barna som er så glade og trygge....de vet ikke hvor heldige de er.....



 

 



 

Nei det er faktisk ingen selvfølge att vi har barna våres hos oss....  og det gjelder så mange andre og. Når man ser og hører hvor mange urettferdige situasjoner det er rundt om....Tror og att det er viktig å fortelle barna og att ikke alle barn har det så bra på dette området, att vi har mye å være takknemlig for....for det kan fort være en i klassen eller på skolen som havner i en slik situasjon...att de må flytte fra mamma og pappa... da er det positivt att barna kan og være forberedt på dette.

Mange  kan si att det er nok en grunn til att barna blir tatt i fra foreldrene...ja mange ganger...men etter siste tiders belysning om mye urett  som er gjort mot barn og foreldre, så det mange mange tilfeller uten noe god  grunn i hele tatt....og når man leser enn annen mammas hjertesorg og savn etter sine barn, og mange hundre andre mødre og fedre likedan......hvor de ser sine barns klær, sko, seng, leker, rom osv som daglig er der, men ikke selve barnet...det er absolutt noe som gjør vondt... virkelig vondt... og det samme gjelder barna...hvor vondt har ikke de det....og man kan ikke forstå hvordan noen av de har det, man kan bare tenke seg til det....og føle med de......og bare håpe og tro att det kan bli en forandring i dette landet.

 



 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK; 'Huset med de 10 barna '

"Hjelp! Vi drukner i Kaos...."

Dette var altså ikke mine ord,men det var overskriften  i denne mnd 'Foreldre& Barn' - der de tar opp tema 'smarte tips til ryddigere og reinere hus- og unger som hjelper til.



det er mange mnd siden jeg fikk en koselig mail fra en fri journalist som lurte på hvordan en familie med 10 barn kan ha det ryddig...og om jeg hadde noe tips og råd. Og selvfølgelig Jeg må vel være rette person å spørre...ha ha som har 'rot på hjernen'...om det er noe som heter det. Uten att det trenger å være noe negativt i det. Klart,bor det 12 personer i huset,vil jo klart det vise og man skal heller ikke være 'hyper' på rot,men om det ligger å slenger leker og klær over alt,og ikke minst oppvasken flyter over på kjøkkenbenken OG ingen gidder å gjøre noe med det...ja  då kan flere med meg være enig att det er jo sååå mye triveligere å ha det ryddig rundt seg. og med mitt motto ...'Ta ting med en gang'- så slipper man å 'ta igjen' ting som er ekstra tiltak...

i allefall denne mnd av bladet,kom da ett innlegg om ' Tibarnsmamma med rydde regler '   egentlig såg hun journalisten ett blogg innlegg jeg hadde skrevet om ' Når ti barn hjelper til i huset'- og da ble hun imponert over hvor flinke alle barna her var å hjelpe til og gjøre en innsats i huset. og kontaktet da meg om det. det er og ett par andre innlegg fra andre om rydding/tips/råd m.m i samme bladet.

Vi visste ikke når dette innlegget ville komme i bladet,men jeg synes det var helt topp att de tok det med i Januar,og grunnen er det att det er så mange som skal vaske og rengjøre sååå veldig til jul. Og klart det var helt vanlig før,men i seinere år har alle det så veldig travelt før jul med alt som skal ellers gjøre,og om man då i tillegg skal begynne å vaske ned huset før jul er man totalt utslitt når julen kommer. Men januar derimot er en av årets kjedeligste mnd. Det er kaldt,mørkt og surt og ikke noe spennede skjer i januar...det er liksom en mnd man må puste ut etter alt julekaos mnd før. Og hva passer da ikke mer da enn å ta en ekstra rengjøring ...ha ha det er jo noe med nytt år og alt skal begynne med blanke ark,eller starte på nytt... hvorfor ikke rent tak eller vegger...

Men klart dette innlegget handler mest om hverdags gjøremål, og klart lørdag er beste dag for både husvask og sengetøyvask i allefall her i huset,men ang rydding så er noe man må ha gode vaner på og gjøre hver dag. Og som jeg sier i innlegget att det er lurt å starte tidlig å la barna hjelpe til,for da blir det fort en vane,det gir barna ansvar og god læring til en dag de skal stå på egne ben.Man må alltid tenke lenger frem. Synes absloutt det er litt trist att en del ungdommer på 16 år kan fint innrømme att de aldri har redd opp en seng, skiftet sengetøy,vasket gulv eller tatt i en oppvaskemaskin. m.m Da er det klart ikke ungdommens feil,men foreldrene.  'De skal tidlig krøkes' heter det...og det er noe som absolutt gjelder barn som er med å gjør noe hjemme.  la de få ansvar,oppgaver,rydd sammen og gjør rydding til noe morsomt og positivt,ikke til noe negativt. da blir det ofte ett mas og ett pes.og spesielt i disse dager når mange unge sitter og bruker mye tid til internett og skjerm,er det bare bra å aktivisere de og det er aldri forseint å begynne å lære barn og unge å hjelpe til.



Rydding kan være morsomt det. har man faste plasser å legge ting på,kurver,bokser,skap og skuffer m.m er det lettere både for store og små og legge ting.Og ikke minst det er lettere å 'finne' ting igjen når man skal ha det igjen. Og klart når alle er sammen og gjør en innsats på både vask og rydding for eksempel en lørdag, så er det en fin dag å gjøre noe sammen som en belønning seinere. Som å se en familiefilm sammen med popcorn og smågodt, spille ett brettspill, lage god mat m.m  Barn trenger ikke noe betaling for å hjelpe til hjemme. Når de selv en dag får hus og hjem hvem skal da gjøre jobben....jo de selv...og det er ingen som betaler de da....Når de bor der og har rom og leker, bruker klær og spiser mat m.m kan de og  fint  læres opp att de kan og være med å ta del i  husarbeidet. Att det er en naturlig ting. Og ikke minst det å hjelpe til og hjelpe mamma og pappa,det er noe veldig positivt. Det å glede andre, gjøre en tjeneste, hjelpe osv vil og returnere tilbake før eller seinere.



 

 



 

Her er  mine Rydde tips...har egentlig  mange flere, men dette er gode og grunnleggende tips.



Når det står forklare barn og ungdom hvorfor det er viktig å ha det ryddig.... er det viktig for å ikke minst trives, for alle trives så mye mer i ett ryddig og oversiktlig rom ,enn i ett rotete og full kaos rom...og det er både barn og unge enig med. En annen viktig ting er jo att skal man ha en ting,så er det så mye  lettere å finne det når man skal ha det...For både barn og unge blir skikkelig sur om de ikke finner noe som de skal ha...hvor er skoleboka mi??? hvor er genseren min???buksa mi? lua, hanskene...osv... "jajaj  hadde du lagt klærne  og tingene der jeg sa her om dagen, hadde du funnet det med en gang..."

MEN alle lærer.Og igjen må man repetere...  'gjør ting,legg på plass,ta det...med EN GANG så er det gjort liksom...

Dette innlegget som kom no i 'Foreldre & barn bladet er grunnet på der vi bodde før ,og i det store huset vi hadde før var det så mye enklere å ha kurver,bokser,skuffer og skap til faste ting. Det var lett å holde rommene ryddig,samme med kjøkken og stue og bad...

Etter vi flyttet og her vi bor no inntil videre,er det langt i fra så stort og romslig,men likevel,tross banankasser og søppelsekker over alt,har vi ting på faste plasser,for det må vi bare ha, ellers blir det fort kaos og rot ja. ...vi har en kurv til sokker,til truser m.m  fast plass til  hansker,sko ,luer og yttertøy, skolesekker og oppe har vi  kurver til lego,togbane,div leker m.m   Når ting man bruker i hverdagen  har faste plasser finner man de fort igjen. Og noen ganger både ang rydding og holde orden på ting  så kan man klart lure på om det går 'inn' i det hele tatt på barna her...ha ha  Men så her en dag når de 4-5 minste var oppe og ned kommer Aron på 6 år ....og gav meg en lapp...og samtidig sa han sååå pliktoppfyllende så mulig  det som stod på lappen...



  ja...og hva står her da... "Leah og Beni ( altså Benjamin) har rotet på rome"

og så står det en gang til ..." Lea og Beni har rotet i sengen"  ha ha   Og Aron er en gutt som er veldig flink å rydde og hjelpe til og liker veldig godt å ha det ryddig rundt seg. ( hm.hm...er det arvelig mon tro...ha ha ) så han er ofte fortvilet på de to andre småsøskena som gjør ofte stikk imot det mamma har sagt de ikke skal...som å rote med dyner og puter m.m på rommet... men det hadde tydeligvis skjedd no da siden Aron kom og sa i fra og i tillegg dokumenterte det med å skrive det på en lapp...ha ha     Men her i huset er barna veldig flinke å hjelpe, det er ikke vanskelig å be de gå verken med søppelet,eller ta oppvasken- de vasker både klær og gulv og tørker støv til den store medalje... og når barna 'ser' att det er både 'naturlig' og 'en selvfølge' i ett hjem att man hjelper til så skjer det og uten mye overtalelse og masing.

og 'premien' blir jo da att man slipper å 'drukne' i kaos og rot,for det er sååå mye mer 'tiltak ' å ta det igjen.

Følg oss gjerne på Facebook , 'Huset med de 10 Barna'

 

 

sterke inntrykk

 

 Da er det gått halan  uke siden vi sendte av gårde neststørste jenta her Rebekka til Moldova...det som var garantert årets meningfulle  julegave.og dette var noe også Rebekka ville og ønsket. Så her kommer ett lengre foredrag om opplevelsene hun hadde der nede.

De skulle møte på flyplassen på nattestid,for flyet gikk grytidlig om morgenen. Og her i huset ble det ganske så stressende 12 timer før. Rebekka hadde pakket og alt klart på dagtid, det som gjenstod var passet....Jammen det låg jo her bare for noen dager siden.. og alle var sikker på att det låg i 'den' skuffen, der låg andre pass....og vi leitet og leitet...hele huset her var innvolvert i leitingen. store og små...og no var det godt att vi bor i ett veldig lite hus...ha ha  vi leitet på de mest utenkelige plassene, vi endevendet huset omtrent, men borte var det...t.o.m ute leitet vi...det er næmlig noen små her som noen ganger kan kaste ting ut vinduet...ha ha ...Men det var borte vekk...I 12 timer leitet vi,og det nærmet seg avreise til Gardemoen...Vi ringte Gardemoen, og den eneste løsning var å dra dit med en gang ,midt på natta og få ut ett nødpass. Og slik ble det..og heldigvis ordnet det seg,og hun fikk dra.Det hadde vært litt problemer i Moldova med nødpass, men det ordnet seg det og...De skjønte nemlig ikke der nede hva ett nødpass var...ha ha

Her hjemme satt fly entusiasten vår Ruben å kunne følge med på nettet hele flyreisen...

Turen starte med avgang tidlig om morgenen,de mellomlandet og i Wien og derfra videre til Chisinau/Moldova

flyturen...



Det ble lite søvn den dagen på de reisende  og når de kom ned ble det middag og rett etterpå skulle de begynne med nedpakking av julegaver og matkasser som de skulle dele ut til fattige familier dagen etter. Så de var godt trøtte.Men en vakker solnedgang møtte de da de kom ned.

Rebekka er i full gang med matkasse pakking...
 

Det var mange frivillige som og var med på pakkingen,det var vedig kjekt sier Rebekka. De fikk ulike matprodukter  som ble pakket i matkasser. som skal holde ca en mnd. Til større familier får de flere matkasser. Det ble pakket litt annerledes til kvinnene i kvinnefengslene. Det var ikke alt som var lov å ta inn der.Så etter en mnd vil frivillige der nede fortsette med utdeling av matkasser til de fattige.



Her skulle Rebekka og de andre i Teamet få bo. Det er ett Barnehus/barnehjem  som og er bygget opp av midler for Norge. der mange fattige og noen foreldre løse barn har fått hjelp, hus, hjem og skolegang...Der bor og noen familier.no var det ikke så mange barn der siden de hadde jule ferie og de som hadde noe familie var hjemme der.så da sov de på de rommene. Men det var ellers flere småbarn og mødre  der som de i Teamet fikk kontakt med. De leket med barna  m.m 
 


 

Dagen etter var det tidlig opp, og de hadde ett tett program hele dagen. De skulle besøke en landsby med mange fattige familier nær den Romenske grense.og her var det bare skur på skur langs hele veiene...Det var ikke ett eneste 'normalt' hus å se...Og 'normalt' hus er ett hus som er liksom firkantet,er tett,har tak,vinduer og dører innakt...her var bare falleferdige skur. Med hull i tak,knustevinduer og dører som var fra århundreskifte. Og dette var familiers hjem...Det gikk hest og kjerre i veibanen som ungdommer kjørte.


faktisk ett av de bedre husene som var der. der bodde det en blind dame med sønnen sin. De var veldig fattige.Til de delte de ut kasser, ullsokker .m.m Spesielt denne blinde moren viset stor takknemlighet
 


Men det var mye falleferdige hjem...og hus som var begynt halvveis å bygget på

Og det vimset  løshunder over alt. .


Den blinde moren,teamlederen/tolken i midten og sønnen ytterst...Hun gråt av glede...


 

Neste besøket gikk videre til ett annet hus, her bodde og en mor og en sønn. Problemet var att sønnen var lam. De var og fattige og teamet gav både matkasse. ullsokker, votter, luer m.m De ble og svært glad og takknemlig.


kjøkkenet deres...ikke akkurat noe ikea kjøkken...



 

En av de andre dagene  fikk vi besøke ett Marked i nærheten av Chisinau. Her kunne man kjøpe med seg suvenirer hjem. Bordet med smykker bestod av ekte diamanter og ekte stein, sølv m.m  de steinsmykkene var håndlaget. Noen er så heldig å få selge og ha dette som levebrød.

 

Deretter dro vi videre til flere fattige hjem. her bodde ett eldre ektepar, fattige, døren taler vel for seg. jeg synes slike gamle slitte dører er sjarmerende, men som sin egen dør foretrekker man absolutt en tett, så ikke vinter og kulde kommer rett inn. Her luktet og såg det veldig ille ut...De hadde det ikke godt der, så her fikk de ett vondt innblikk.
 


 de fikk og matkasse, ullsokker, lue og votter m.m

Neste familie var enda mer spesiell og en veldig sårbar familie. Det besto av 3 barn, alle under 12 år. Begge foreldrene var døde og bestemoren hadde tatt over omsorgen for barna. Minstemann hette Maximus og var bare 11 mnd. Da vi kom dit var de helt alene i hjemmet. Vi fikk gi de gaver vi hadde med og de satte utrolig stor pris på det og var veldig takknemlig. Det triste av alt var att bestemoren var alkoholiker og var mye vekke og hun kom der etterpå godt brisen .hadde det ikke vært for att store broren passet de hadde alt vært enda verre. Og slik er mange familier i Moldova, mye forlatte, ensomme barn,alkoholpåvirket foreldre/familier, mye fattigdom og mye er trist. 'Det var en glede å få komme der å gi ett lite lysglimt i den triste hverdagen' sier Rebekka



 

De har og omtrent hver dag fått være med på julekonserter rundt om i ulike byer. den som rommet mest mennesker var nok i  kulturhuset i byes, der var det tusenvis av fattige som fikk komme på gratis julekonsert og etterpå fikk alle utdelt matkasser når de gikk hjem. Samtidig skulle de registrere seg med navn og adresse på en blå lapp, slik att de aller fattigste kunne bli registrert og få oppfølging seinere med mat og klær av frivillige der nede. Så det er ett flott arbeid de driver. Men alt er midler fra frivillige og mesteparten er herifra Norge. 

julekonsert
 



utdeling av matkasser etter hver konsert som holdes i ulike byer/steder.

 

En av de siste dagene dro de til det eneste Kvinnelige fengselet som finnes i Moldova. Det de først hadde var en minikonsert inni fengselet. Det var ikke tillatt å ta bilder i fengselet. julebudskapet ble og delt til alle fangene til stor glede for mange.Etter konserten gikk de til spisesalen og der delte de ut en pose til hver fange. I posene låg og enten en rumensk eller moldovsk bibel oppi. Mange satt og  inne for  selvforsvar. De har drept enten mannen eller kjæresten sin pga vold/ mishandling  og alkohol og trusler mot både konen og barna over mange mange år. Og når slikt pågår lenge nok  orker de ikke mer og dreper... men dette er årets høydepunkt for de innsatte. Att de kommer hver jul,og både myndigheter og fengselbetjener setter og stor pris på dette.

 


 

Ellers ble det og tid til både besøk av handicap senteret og gamlehjemmet der nede. her fer i ra handicap senteret.

De fikk begge plasser konfektesker som gaver. Ellers har de alt de trenger til på de her hjemmene. Her har de det veldig godt. Og i Moldova har de ikke slike senter.  De som er her kommer fra elendige forhold, der nede sees handicapede på som mennesker uten livets rett. Det samme gjelder de eldre.

på gamle hjemmet fikk teamet en flott julelunch...de vet å stelle godt med de besøkende fra Norge...
 


 

På kveldene hadde de samlinger der nede, og en av kveldene fikk Rebekka fortelle hvorfor hun var reist til Moldova. att hun hadde fått reisen i julegave. Og det var noe hun ønsket seg. Hun fortalte og om opplevelser og inntrykk av alt de hadde gjort. både fengselsbesøk, besøk i fattige hjem. Og spesielt familier med små barn, siden hun har flere småsøsken selv...

 




Også må man bare  innse til slutt att uken er forbi, det er så mye de har sett,opplevet, att en kunne lagt til 100 bilder til. og mange sider tekst. Mye fattigdom og elendighet preger land og by. Og Rebekka  sitter igjen med mange sterke inntrykk. Hun er utrolig glad og takknemlig for denne turen, att hun fikk være med på dette, oppleve dette. Det har satt sine spor på godt og vondt. det har vært både trist, men og en stor glede å se de fattige bli så glad og takknemlig. Se barna sette så stor uendelig pris på små ting de gav,ting som barn her knapt bryr seg om. man innser hvor utrolig godt vi har det. Det var utrolige kontraster fra det vante her hjemme, enn der. Når man kjørere gjennom ett byggefelt her, så er det fine hus og hager på begge sider, der nede er det og en grusete vei gjennom ett byggefelt, men der står det bare det ene skuret etter det andre bortover, og det er knapt lys i en liten olje lampe. De har ikke råd til strøm. og heller ikke innlagt vann...og hagen er en stor søppelplass. det er mange tanker på vei hjem etter alle opplevelsene. Og en ting er sikkert Turen var  absolutt uunnværlig.

 

Når de var ute om dagene å delte ut matkasser og strikkeklær til de fattige fikk de i teamet med seg lunch. De var vekke hele dagene.og det var mange timer mellom frokost og middagen. Dette bestod lunch pakkene de fikk med av. Men som oftes delte de ut all lunchen til de fattige de møtte ...de var så sultne og hadde ingenting. de i teamet klarte alltid å leve med sulten en del timer.
 


 

Det var i alle fall noen glade barn her hjemme som ventet på att Rebekka skulle komme hjem for hun skulle nemlig innom Tax freen  og kjøpe noe gotteri....Og det satte i alle fall denne karen pris på ...ha ha

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna '
 

En uke med Mamma...

Hele denne uka har begge de store jentene her i Huset vært vekke. Caroline største jenta dro allerede 2.juledag oppover til Bergen. Hun hadde en god stund i forveien 'booket' seg jobb og vakter på de to plassene hun jobbet på før hun flyttet nedover her. og det passet veldig bra for det var mye ledige vakter i romjul og nyttår. Og her nede på Østlandet  jobbet hun i julen først. Ellers skulle hun og treffe en del venner fra skoletiden. Så tror og Morfar ble glad for en visitt.



 

Så var det jo nest største jenta Rebekka da som reiste til Moldova. Tror absolutt det er bra att de får en forandring i ny og ne. Og bare det å få komme seg litt vekk, gjøre noe annet, treffe andre m.m er bare bra.

Så då har Mamman her i huset fått være mamma på heltid hele uken. Og det har absolutt de minste settet stor pris på. Skolebarna er jo på skolen hele dagen, så de merker ikke mye forskjell. Men mamma har laget middag og vært der og hjulpet med lekser m.m Og hver kveld har mammen lagt de små, og hver morgen har Mamman stått opp med de, og de har fått være med å kjøre skolebarna på skolen og Pappen ned i Bruktbutikken. For det er Pappen som har måttet være i bruktbutikken dene uken. Og hjemme, ja hva har vi gjort på der? vi har i alle fall Ryddet det vi hadde av jul vekk...De to minste gjorde mesteparten da. Ellers har de hjelpet til å lage middag hver dag, de skreller og skjærer, rører, og dekker bord av og på... Og tar ut og inn av oppvaskemaskin...støvsuge m.m Det er ikke måte på hvor de skal hjelpe til...

selv om det har vært kaldt her...nesten minus 10, så har det vært sol og blå himmel om dagene. Og noen småturer ut hver dag må det bli uansett...litt luft er bare bra.

Men så kom snøen her og, til stor glede...og det ble litt mildere...og aking ble testet ut...og en dag var de to minste å plukket kongler til Mammen...De er jo så fine å pynte med

Kakao med krem har vi og laget...og bare slike små ting  er 'gleder' i hverdagen.



 



 

godt med varm kakao med krem ute...



 

Og vi har og rukket å bake,og det er jo høydepunkt...og det var skoleboller som skulle lages...

 

små barn som baker roter veldig, og det går mye mel både på gulvet og på klærne ....og det er ikke alltid det ble boller heller...ha ha men det er  jo bare  slik det er, det viktigste er att de koser seg med det.
 

og slik går det med alt sølet...det setter sine spor...ha ha...
 

 

og høydepunktet er jo når de lukter ny bakst i huset  og skoleboller som er lunka og har fått på både melisglasur og kokos kan nyyytes....heldige oss
 

mmmmm....kanskje det er noen som kommer til å bake skoleboller i helgen...ha ha
 



 

ellers har de og vært med  å hentet skolebarna på skolen m.m

Så Tror absolutt de har kost seg denne uka, med bare mammen... og no venter vi i løpet av helgen begge store søstrene hjem igjen....Og kjenner jeg de godt nok, synes nok begge de att det er dumt.....ha ha

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

Ett nytt år,en skinnende Mulighet !!!!

Da har vi kommet inn i  ett nytt år,og  her i huset ble det ikke den store feiringen,men vi måtte jo klart markere att det er ett nytt år.

som tradisjon her i huset,så pleier vi ha en god middag,og det har etter barnas ønsker vært ofte kalkun...så kler barna seg ut, og de går nyttårsbukk. De pleier å synge fine julesanger,og litt gotteri blir det da...ha ha  Det er alltid stas.



og siden vi har mange små her i huset,som ikke kan være oppe til midtnatt,så pleier vi tenne noen stjerneskudd,og litt krutt og futt før de tar kvelden. da er de vel fornøyd. De største spiller gjerne ett brettspill sammen,eller ser en julefilm.

 

Bare ett stjerneskudd er stort...



 



happy new year...



 

 

Og ett nytt år er alltid like spennende. Det er som om man begynner på nytt liksom. Selv om det er ingen forskjell fra den siste dag i desember og den første dag  i januar. Men likevel, man vet att 1.januar er liksom startskuddet på noe nytt. Det er lov å både ha drømmer, tro og håp for det nye som ligger foran. det er som att det Gamle året er lagt bak, det er allerede glemt. Og bare en ny åpen vei ligger der klar. Så Egentlig er det helt fantastisk når ett nytt år starter.

Og alle slags folk lager seg 'forsett', noen skal trene mer, bli sunne, noen skal bli mer hjelpsomme, snille,de skal spare mer, de skal gjøre ditt og datt eller det og det....rett og slett forandre livsstilen sin.... Og det er jo ikke noe galt å ha gode positive mål, men man ser dessverre att de dabber av etter hvert som dager og mnd går,.... og mot vår og sommer er liksom alt glemt...ha ha  og så er det så mange som etter hvert ser att de misslykes, att de ikke klarte det likevel, eller att no ble det ett nederlag  igjen...

Her i huset har vi aldri hatt noe 'forsett' - og det er klart lov å sette seg mål, det er lov å tro,håpe,drømme osv...og det er klart viktig att ting må kanskje forberedes og planlegges, men att man har hovedfokuset her og nå....å leve i nuet,å la hver dag være en gave,å ta en dag om gangen,å gjøre det gode og positive hver dag både mot seg selv og barn,og familien tror jeg er viktigst. Det er noen bra ord i Bibelen om det der tingene.

 

 

 -  Bekymre deg ikke for Morgen dagen, 'i DAG hjelper Herren '

 

 -  Dette er dagen som Herren har gjort, la oss glede og fryde oss 

 

 -  Dagen i går er forbi,morgendagen har ingen sett, I dag hjelper Herren...

 

   -  Herren er Nådig, vi går ikke til Grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver  morgen. Hans trofasthet er stor.

 

 -  Hver dag er en stor og rik gave fra Gud,med ny nåde og nye annledninger...

 

 

Og  bare les dette fantastiske Danske diktet....

 

'Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.
Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.

Hver dag er igjen et ansvar, et nytt og et hellig krav.
Hver aften står hvite stjerner og spør deg hva du gav.

Hver aften står hvite stjerner og blinker i himmeriks by.
Hver morgen går Gud over landet og vekker din vilje på ny.'

 

det som er så flott med å 'ta' hver dag, er att om man føler man ikke har gjort det bra nok den dagen, att man ikke har sagt eller gjort det man skulle,att man har dårlig samvittighet for noe .. osv osv...så kan man  og lese det flotte verset som står og i Bibelen...Glem det som er bak, strekk deg etter det som er foran.

att man kan glemme den dagen, og heller ta neste dag og man har fått en ny sjangse...og alt kan gjøres bedre....vi har valg hele tiden, noen ganger tar vi rette valg,andre ganger feile valg. vi har og lett for å se på 'oss' selv, hvordan 'vi' har det, hvor synd det er på 'meg'-se hvor vanskelig 'jeg' har det, se på 'mine' problemer......osv

og vi er bare mennesker, vi gjør og sier feil hele tiden, både mot barna våres og mot hverandre. vi snubler og faller,men vi kan reise oss igjen....Man kan  få starte på nytt ,glemme, legge ting bak, og rett og slett prøve igjen, Det er noe vi alle kan, og det er noe vi alle klarer, det er det som er tøft,-vi må løfte våres øyner vekk fra 'meg og mitt'

La årets nyårs forsett  bli, ta en dag av gangen, se på hver dag som en sjelden gave, ingenting er en selvfølge, la hver dag bli en skinnende mulighet. La oss heller søke etter å være gode, hjelpe hverandre- gi noen andre en glede, en oppmuntring uten noe overdrivelse, en hilsen, ett smil kan være nok ,og det kan bli en skinnende dag for noen...og livet blir som en sprettball...den returnerer til deg... sår man godhet,så høster man igjen godhet...det man gir det får man...

så la oss heller 'streve' og 'brenne' for  ett slikt nyårs forsett, det vil alle tjene på før eller seinere, det er heller ikke vanskelig, det går på ETT VALG...La det bli en livsstil....Og man kan klare det,om ikke alltid i seg selv, men ved å fokusere på att ' I dag Hjelper Herren....

ved hans hjelp er alt mulig !!!!



 

Kom og over ett annet veldig bra dikt skrevet av en ukjent...men som er så sant så sant....ønsker med dette alle ett godt 'nyårs forsett' uansett valg.

 

EN NY DAG.

Jeg har fått en vakker gave.En ny dag som kun er
min.Det er opp til meg å velge hva jeg bruker gaven
til.

Dagen står der i min dørsprekk,venter på å komme
inn.Full av blanke,rene sider med all verdens farger til.
Hvordan kan jeg best utnytte denne gaven jeg har fått.

Jeg må velge varme farger,ikke farge arket grått.
Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.

Glede mennesker jeg møter.Gi oppmuntring og smil.
Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi,har de
ting jeg sa og gjorde,trukket opp en sti.

Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen.
Ønsket er at du som ser den kan se sporet av en
venn....

(ukjent)

 

 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK: 'HUSET MED DE  10 BARNA'

"Overraskende Gavedryss til Tibarnsfamilie"

 'Dette ble overskriften vi fant i  Dagens avis i dag......'Overraskende gavedryss til Tibarnsfamilie...'

Men  hvordan havnet denne historien i Drammens tidende....i dag ????



 

 

Først av alt......Her i huset er vi blitt helt  overveldet av en så flott respons på innlegget om vår store 'juleglede' som vi fikk på selveste julekvelden....så tusen takk til alle som ville lese den,og tusen takk for alle gode ord...det varmer virkelig.....

Og 'juleglede' er absolutt det rette ordet å bruke synes jeg. For det var akkurat det det var... å få gaver fra uventet hold, helt uten noe forventninger var det ingen som kunne tenke en gang. 'Men det er jo dette julen handler om' ...var det en dame som sa...og sannelig har hun rett

Men ikke nok med det, dagen etter innlegget ble lagt ut ringte en hyggelig journalist fra Drammens Tidende her. Hun hadde lest innlegget og synes dette var no en ekte 'romjul historie'- så hun ville gjerne ha den med i avisen no i de her juletider. og no på selveste nyårsaften kom det ut.Og som vanlig så er vi imøtekommende vi, og vil ikke være vanskelig på noe måter, ha ha  så vi stiller gjerne opp vi...Synes det er flott att de vil dele det videre ut til øslendingene...ha ha  det er bare kjekt det....

 

Så tid og sted ble avtalet. siden vi bor så lite og trangt,er ikke dette lille huset vi leier no ett sted for besøk,så da ble det vårt 'andre' hjem da som er bruktbutikken...ha ha  men vi hadde stengt,så da passet det veldig fint.

 



 

Både journalist og fotograf var på plass. hun synes det var stas å få treffe oss, Alle var der, bare ikke største jenta Caroline. Hun dro til Bergen no i romjulen for hun skulle jobbe.   Journalisten  bare fyrte løs hun med spørsmål om både oss og den flotte 'julegleden' som vi fikk i Julen. og det var en flink journalist som har skrivet ett flott innlegg i avisa om oss.

 

litt venting ble det jo på barna, noen satt under hele intervjuet, og noen 'vaset' ut og inn....(de minste)  noen lekte med noen biler på gulvet, og noen av barna fikk spørsmål fra journalisten

Emilie og hunden Jemima...hun måtte jo være med klart...ha ha



 

Fotografen knipset litt bilder her og der, og tilslutt ble det ett felles bilde av gjengen.

 



 

de takket så mye for att vi stillet opp, og det er no vi som skal takke for att de ville kontakte oss,og skrive vår historie i avisa. så tusen takk til både journalist og fotograf.

 

En liten prat mellom pappen og fotografen når de skulle gå og vi var ferdig...



 s-m-i-l



 

Og samtidig med denne flotte historien og så gode tilbakemeldinger fra mange hold,vil vi ønske alle ett godt og fredfult nyår 2017. Tusen takk for alle som følger oss,det setter vi stor pris på.

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
+ Legg meg til som venn
Velkommen til vår familie "Huset med de ti barna i skogen"! Vi er en familie som bor på landet. Her bor Mamma og Pappa og vi har 10 barn i lag mellom 2 år og 18 år og diverse dyr. Her i denne bloggen som mammaen i huset driver, vil du få innblikk i livet på landet, Hus, Hjem, Hverdagsliv, Familie, Dyr, Natur også mye mer!



Kontakt

E-post: tvabo@start.no Instagram: vabofamily Facebook: Trond Vabø


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt

hits