hits

Det var ikke så morro....

Det var en periode i høst da jeg skrev en del om både nedpakking, husjakt og flytting her i fra vi bor nå. Og grunnen var selvfølgelig fordi det var det vi stod oppi, i de månedene. Og enda etter flere måneder,så står vi fortsatt oppi det samme.... Altså husjakt,flytting m.m Pakking er allerede gjort og det er bare noe bruksting igjen ,ellers vi har vært klar lenge på å komme oss videre. Grunnen og at jeg skrev om våres boforhold og jakten på ny bolig innimellom fødsel og nedlegging av bruktbutikken,var for at familie og andre som følger oss skal vite hvordan det går med oss. De som vi ikke ser så ofte, de som bor vestover b.l.a og alle andre som følger oss.Ikke minst hva vi tenker underveis,hvilke planer og drømmer/ønsker vi har fremover m.m 

Som de fleste har da skjønt så er klart vår situasjon pr i dag midlertidig. Altså vi drev ikke å pakket og ryddet i hele høst(begynte i sommer da) for at vi hadde tenkt å slå oss til ro her vi no bor. Det hadde aldri vært noe husjakt,leiting etter en annen eiendom,en annen bolig om vi hadde planer å være her. Altså vår plan fra begynnelsen var å flytte for lenge siden,men da ble pappen syk her,han fikk kreft i magesekken og måtte operere den vekk,og da måtte vi inntil videre legge husjakten litt på vent...men så kom han seg etterhvert,sakte men sikkert,og han har vært noe lunde bra i høst. Og når vi i tillegg fikk beskjed av huseier at nå måtte vi flytte for det var noen jenter som skulle flytte inn,men det ble det ikke noe av. Huseier har og hele tiden vært behjelpelig med å tipse om ledige hus...bare at noen er i Sverige...ha ha Vi hadde ikke helt planen å gjøre svenske av oss da. Så vår plan og hensikt hele tiden er å bevege oss videre,og det er helst et småbruk,som tidligere nevnt, vi ønsker å kjøpe. Og dette har altså de fleste forstått,mange har ønsket oss lykke til i husjakten,flere står med oss,mange har kommet med flotte tips osv...vi har vært veldig takknemlig for at folk henger med og følger oss. For klart i en slik usikker situasjon med husjakt,flytting og mange nei på rekke og rad fra huseiere,kan det være både et press,til tider tøft og slitsomt...mange tanker. At mange ganger kan en føle seg oppgitt,og da er det lov å komme med noen hjertesukk innimellom. Men vi har stått på vi,hjelper ikke å gi opp,vi henger oss både på troen og håpet,og ser fremover,og ikke minst leiter videre. Det hjelper overhode ikke å gi opp,nei langt i fra.

Så oppi alt kom og vår lille skatt til oss i august,en solstråle og vår store glede. Etterhvert ble det nedlegging av bruktbutikken vi har holdt på med i 1 år,noe vi måtte gjøre pga flytting. Ellers skal hverdagen med barna her gå rundt,lekser og andre gjøremål.

Og så kommer jeg til årsaken til at jeg ikke har skrivet om boligjakten noe særlig  siste tiden,og hvordan det går på den fronten.

For oppi alt, får vi et brev i postkassen en dag. Et brev som får oss til å 'tenke' enda mer,eller rettere sagt  'spørre' oss enda mer...

Hvorfor????

 Altså noen som leser om oss og vår ' boligjakt ' og tanker rundt det,har sett på b.l.a denne situasjonen vi er i per no,altså en situasjon som er 'kun' midlertidig,bosituasjonen,som ikke var 'bra' for barna.

Altså alle barna her har det veldig bra,de har alt de trenger til,og alle barna følges opp på alle måter,og når det gjelder skole,lekser,tannlege,helsestasjon osv. Barna betyr alt for oss. Barna er og klar over at vi skal flytte,og barna gleder seg til det,men de vet at det skjer ikke alltid ved å knipse med fingeren,men de vet at det skjer. Men at det kan tid,vi må lære oss å vente og være tålmodig.Hvorfor ellers pakker vi,leiter etter hus,drar på visninger,legger planer,har tanker og drømmer osv osv. og det har vi gjort sammen med barna her,og alt dreier seg om noe bedre 'der fremme'. I mens gjør vi så godt vi kan,og skaper gode minner og opplevelser og ikke minst øyeblikk m.m selv om vi er under flytting.

Altså de som ikke mente at 'barna' her hadde det bra, hadde altså sendt en bekymring melding til barnevernet. Og det var noe vi synes var veldig trist. No har vi liksom enda en ting å tenke på,enda et press oppå alt det andre...

Og hva no?

hjelper det da?

hva tjener man på det?

huff huff...

Nei det synes vi var skikkelig dumt,og ja vi ble veldig lei oss for det.og det er ikke litt Morro med slikt. Og ikke minst at en av  grunnen var utifra ting jeg skriver her, om vår  bosituasjon og flytting, venting m.m at den ikke er bra for barna. Hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg vurdert å ikke skrive om hvordan vi er i bolig prosessen, men det er jo ikke noe galt i å skrive om hvordan vi har det i denne perioden i livet heller.Det er og en periode som er kun midlertidig....

Samme var det med perioden pappen her ble syk,ble innlagt,opererte osv...man kan vel skrive om både nedturer og oppturer i livet, man vokser jo på slikt,man lærer,kan hjelpe andre osv og selv da mente flere at det var alt for privat.

Og ja livet består av nedturer og oppturer.Men hva gjør man under de periodene,gir man opp,misser man troen og håpet...nei langt i fra....det hjelper jo ikke det. Jeg synes heller at 'ser' man andre har noen tøffe perioder i livet,så hjelper det mest å stå med,heie på og komme med gode ord...enn å 'bryte ' de enda lenger ned...selv om det kan være godt ment,så kan det missforstås.

Altså å få et slikt brev er ikke noe morro. Har vi virkelig misslykkes som foreldre?

er jeg virkelig en så dårlig mamma? og pappa?

har vi bommet så veldig?

er det virkelig så ille stilt ?

vel jeg vet jo at jeg er langt i fra perfekt,verken jeg eller pappen,men det er det jo ingen som er.

Men barna betyr alt,og alle barna har vært ønsket og planlagt. Vi er veldig glad og stolt av hver og en av de. De er en velsignelse,en glede og en rikdom i våres liv.Og vi gjør alt for de. Men kanskje ikke i andres øyner. Kanskje vi tenker annerledes enn andre mødre,fedre,familier...?

Barna her betyr alt for oss,og de har det bra...alle...

I brevet stod det at vi måtte møte til en avtale for å forklare vår situasjon. Og det var et par uker frem i tid. Vel det var ikke de beste uker kan man si.

Men hverdagen måtte jo gå som vanlig den,barn på skole,lekser.

Innimellom  fortsatte vi vår boligjakt,bruktbutikken skulle legges ned da,rydding,pakking der m.m og ellers alt annet som hører med mange barn.Og oppi alt gikk vi å tenkte på dette brevet...hm.hm som sagt ikke noe morro nei.

Også kom dagen vi skulle møte,en dag vi gjerne skulle hoppet over. Men nei du,vi knekkes no ikke så lett,ingen trenger å være bekymret for våres barn,de har det bra,barna er vårt alt,de skal vi kjempe for.

Vi skulle møte på rådhuset.

Heldigvis møtte vi på en utrolig hyggelig og imøtekommende dame,en dame som forstod vår situasjon og hva vi stod i. 

Vi måtte gjennom en del spørsmål,opplysninger og forklaringer...

Da møte avsluttes,skulle de behandle saken,og et nytt møte skulle avtales på nyåret. I mellom tiden er det jul og nyttår.

Vel for å gjøre en historie kort,så var vi nylig på dette møtet. Der det skulle fremlegges vedtak på bekymring meldingen etter de opplysninger som var kommet inn. Vi visste at hele denne saken var utrolig unødvendig,vi vet at vi har ikke noe tilstander som trenger å være bekymringsfulle. Og heldigvis så var denne hyggelige damen fortsatt positiv og forståelsefull. Det var ingenting som var bekymringsfullt i følge barnevernet. Så derfor henla de saken. ååå så bra !!!

Og no kan vi puste lettet ut angående det. Så Tusen takk,vi var utrolig heldig som møtte denne dyktige og imøtekommende konsulenten som forstod at denne bosituasjonen var bare midlertidig. Og ja det har absolutt vært noen tankefulle og undrende uker. 

Begge de to minste var med på 'møtet' og Benjamin fikk lov å tegne på et ark...

 

Og de som har sendt denne meldingen,vi tilgir dere fra våres hjerter for at dere sendte denne meldingen,noe vi synes var helt unødvendig,MEN vi tror at det var nok helt sikkert godt ment. Uansett dere er noen bra folk,for vi ser på det som at dere er noen som bryr seg,men noen ganger kan det være på en feil måte,men vit,de har det bra våres barn selv om noen kanskje ikke er enig i det !!!

Og så kan noen klart,og full forståelse for det,synes at dette innlegget her ble alt for privat,at dette skulle jeg aldri sagt,aldri skrevet om,eller nevnt i det hele tatt,at det rett og slett var unødvendig

Og klart,det kan noen mene,men jeg gikk faktisk noen runder med meg selv å vurderte om  jeg skulle skulle skrive om denne situasjonen....

Og så er det noen som helt sikkert er enig i at det er og var helt sikkert noe å være bekymret for,at noe skulle faktisk blitt gjort, at man bør være bekymret for barna osv...

Og det må man klart respektere,at mange har ulike meninger,men en sak har som alltid flere sider. 

Men nå valgte jeg altså å gjøre det likevel,altså å skrive om det,og grunnen er at dette er også en del av livet,en del av manges liv,ikke bare våres.

Livet har både sol sider og skyggesider,livet har nedturer og oppturer. Spørsmålet er hva gjør en i skyggesiden av livet. Gir man bare opp,setter man seg bare ned og vil glemme,ignorere en situasjon,gjemme seg,grave seg ned...

Nei ingenting hjelper ved å gjøre det,og husk det er alltid lys i tunellen. Det er alltid en vei ut,man må ta valg,valget om å ikke gi opp. Og det valget har vi tatt.

No kjennes det faktisk godt å bare konsentrere oss videre om boligjakten igjen og våres planer og drømmer fremover. Vår tro og håp!! Og ikke minst hverdagen med alle våres dyrebare skatter frem til et eget  nytt hjem.

her er det populært for tiden å male...Noe både de store og de små liker veldig godt...veldig kjekt når det snør ute og vinden uler ....

Her har det kommet mye snø,som mange andre plasser i landet...og det har vært mye kaos på veier m.m pga det...men her synes de det var bare stas med så mye snø...

godt med hjelp til å måke...

Og det er litt av noen hauger det har blitt pga måking fra traktorer m.m...super akebakke det der...

 - Winter wonderland - tross kaos mange plasser,er snøen vakker og...

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

 

Vi ble ikke valgt denne gang heller.

 Det er mange som spør oss om hvordan det går angående bosituasjonen, flytting og slikt. Om vi har funnet noe, funnet et hus, når skal vi flytte, vi skulle jo ha flyttet osv? Og vi har klart svart folk som spør, og vi har forklart de situasjonen m.m Men jeg har ikke skrivet så mye om det her  på en liten stund, og det er helt bevisst gjort. Og det er ikke fordi jeg ikke vil det, eller at jeg ikke har noe å skrive om angående det, om det ikke er noe nytt på den fronten, eller at det er noe nytt? Nei det er ingen av de delene, det er noe helt annet som gjør det, men det skal jeg komme tilbake til i neste innlegg,altså  grunnen hvorfor.

Men no har jeg valgt å si litt i alle fall om den situasjonen vi er i no.

Altså vi har ikke flyttet enda, men for hver dag som går, så er vi en dag nærmere. Men en ting er i alle fall sikkert. Hver eneste dag og mye av tiden om dagene,og dagene og ukene som har vært, går kun til dette, å leite etter et hus, ringe, sende melding, e-post,avtale, gå på visning osv?

Så er det noen som lurer på det, at vi ikke gjør en døyt for situasjonen, så trenger de ikke lure lenger på det. For det gjør vi. Og vi har holdt på i flere måneder no å leitet, og som jeg sa en gang tidligere, så drømmer vi omtrent om finn.no, hus, eiendommer,e-poster,sms  osv ha ha ha 

Dessverre så er det mange som tror at det er bare å knipse med fingeren, så får en et hus. Vel kanskje noen er så heldig at det skjer så raskt, men med 12-13 personer i familien, knipse og få et hus, er dessverre og laaangt i fra noe enkelt. Og ja det er faktisk antall barn som er veldig mye av årsaken. Dette er faktisk noe vi aldri har gjort før, å søke om å få leie bolig med så mange barn på slep. Alle andre eiendommer vi har hatt oppover ca 20 år har vi selv vært egne eiere av. Vi har aldri søkt på leie av hus med barn noen gang.

Men etter denne perioden har vi  fått erfare at det å leie med barn er ikke enkelt, og i alle fall ikke med så mange barn.

Altså vi har søkt og søkt og søkt og søkt.

Resultat:

Vi har fått utallige avslag på e-poster, meldinger og via telefon. Eller forresten det var en bolig som vi fikk napp på, en bolig som var egnet for barn, det var flere soverom der, bra størrelse på huset osv?Men husleien var på 20 000 mnd og et depositum på 60 000. Eier var virkelig interessert i å få leietakere til huset, (hadde tydeligvis problemer med det? ha ha ) Men han var veldig, og det veldig og, opptatt om hvordan vi skulle klare det økonomisk å betale 20 000 i mnd.(det skjønner jeg godt han var opptatt av) Vel vi takket fint for et godt tilbud, og tenkte at nei, så dumme er vi ikke altså ikke.20 000 er mye penger det.

Men ellers er det samme grunn som det har vært hele tiden. Enten er husene for små, altså 3 soverom, noen har 4,men eiere vil ikke ha så mange som 12-13 personer i hus?forståelig nok. Eller så er husene allerede utleid, eller noen var før oss, som ble valgt? Noen hus er alt for dyre,17 000,15000,20 000,noen hus ligger midt i et byggefelt,ikke egnet for oss,( uansett er de husene ofte  for små ) flere plasser er heller ikke dyr er tillatt.(det var den hunden vår da ) også er det skole barna her da,som ønsker helst ikke å måtte bytte skole... ja ja rektor på skolen ønsker det heller ikke da.. ha ha ha

Men den siste grunnen som har og dukket opp er at utleiere tar faktisk kreditt av oss. Ser de da at du ikke har god nok inntekt blir det avslag av den grunn. Og eiere godtar ikke noe Nav innbetalinger,heller ikke noe garanti fra Nav. No mottar ikke vi i utgangspunktet noe fra Nav,men Pappen sin sykemelding er jo under Nav,og han vil klart på sikt begynne i jobb igjen,men det er ingen god grunn likevel.

Men så like før jul kom vi over to store hus? det var to store presteboliger som skulle leies ut. Skikkelig flotte, lå landlig til, stor hage m.m  Den ene presteboligen hadde 8 soverom, den andre (på en annen plass da, ) hadde 6 soverom. absolutt midt i blinken for oss.Vi søkte først på den med 8 soverom, vel utleier hadde aldri fått e-posten vår... hm hm merkelig (det var kun kontakt via e-post,ikke telefon) og det visste vi,  fordi vi søkte opp navnet på gule sider og ringte direkte når vi ikke hørte noe..Vi sendte ny mail. Men fikk beskjed to,nesten 3 uker  etter at det var 35 andre interesserte og vi var helt utelukket. akk ja. Ja ja den andre presteboligen var vi faktisk den første til å sende mail og ringe på. Vi ventet på svar, også kom mailen, det var 15 andre interesserte,og selv om vi var først,så hadde de gitt tilbudet til noen andre, asj, og grunne?? nei den fikk vi no aldri vite selv om vi spurte.

Men så dukket det opp et nytt stort flott hus som vi var nesten først ute på,bare en annen familie var før oss, rett før jul.

Vi tok kontakt og de var veldig positive, de var og veldig positiv til så mange barn.Og vi måtte bare komme på en visning.

Og vi dro vi.

Det har blitt noen visninger her og der siste månedene...en del mil kan en si...

Som alltid så er det så mye finere på steder vi har sett enn bildene har viset...intet unntak denne gang heller..

Et koselig sted, landlig med skog og åker rundt hele eiendommen.Perfekt...

Og ikke minst et veldig gammelt vakkert hus...slike liker jeg veldig godt...like fint inni...

Det var flere familier på visning denne dagen...

Dette var et småbruk med hovedhus, låve og stabbur...her kunne de som leiet ha ulike dyr , hest,høner,sauer m.m man kunne bare bruke hele området, jakte og fiske osv... 

 

Det var absolutt en veldig,veldig  fin plass.Men no var det bare å vente, og vi var klart spent på om de ville velge oss,de var iallefall veldig positiv,og det var ikke mange plasser de hadde vært.

så lille julaften kom meldingen....

 

 

 

asj...då ble det ikke oss denne gangen heller.

Ja ja vi må bare se på det slik, at da skulle vi bare ikke bo på noen av de her plassene,

eller ha noen av de her husene ..

da finnes det noe annet for oss.

skulle vi ha viset alle meldinger og mailer like som denne hadde det blitt mange sider...

Og ellers som mange lurer,og mange har og sagt vi bør gjøre,er å kontakte både kommune og Nav. Vi har og kontaktet utleiefirma. Resultat,det er ingen hjelp der å få. Vi må bare leite sjølv på det åpne markede,og det er det vi gjør. Kommunen og nav har kun noen små kommunale boliger,eller akutte boliger som skal brukes i akutte situasjonen,og vår situasjon kommer ikke under det. Dette visste vi på forhånd,men no har vi i alle fall snakket med de og avkreftet det. Beskjeden var og den,at det er ikke så enkelt i dag,å bare kontakte kommune og Nav for å få hjelp,at en bare knipset med fingeren så løste situasjonene seg. Det var alltid en lang og omfattende prosess.Og det var kun i krisesituasjoner de hjalp folk.

Og utleiefirmaet hadde pr i dag bare små hus og leiligheter til leie,uansett ble vi nok sist prioritert med så stor familie sa en jeg snakket med der.. Uansett der var de og  veldig opptatt av god økonomi,og de tok alltid kreditt av interesserte leietakere.

Så da leiter vi bare videre vi da. Seineste i går ringte vi igjen på et ledig småbruk som skulle leies ut. Først av alt var de positive,tross mange barn,for huset hadde 5 soverom. Men så spurte de hvilken jobb Pappen hadde. De var veldig interessert i å få en familie med gode inntekter sånn at de visste at husleien ble betalt. Pappen fortalte at han hadde operert vekk magesekken pga kreft og hadde vært over et år sykemeldt m.m At han enda ikke var klar for 100 % jobb pga Helsen. Nei da ble de veldig skeptisk og kritisk med en gang.Og de måtte i allefall ha oppi 60-70 000 i depositum. For tenk om vi ikke betalte for oss,og tenk om noen av barna knuste et vindu...eller varmepumpen ble ødelagt...??? ( vel vi har ikke barn som pleier å ødelegge noe som helst...) Uansett måtte de kreditt sjekke oss først....Men mange ville nok ta kontakt...så noen andre fikk de uansett..."

Huff huff....

Nei no har vi bestemt oss,vi orker ikke leite på leie lenger,no har vi snudd,og vi leiter kun på eie....altså vi kommer til å kjøpe noe. Så no ser vi etter KUN noe å kjøpe. Vi vil eie vårt eget og da kan vi gjøre som vi vil. å Leie er faktisk ikke noe for oss. No har vi leitet i langt over 5 mnd og det er ingen plasser som åpner seg.

så sånn er stået her no....Vi kjøper oss en eiendom!!!

Og med den bestemmelsen har vi falt til ro med. Det kjennes virkelig mest rett no å rett og slett kjøpe vårt eget.Da kan vi endelig velge sjølv.

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

Så Godt med Garanti.

Som mange andre storfamilier med mange barn ,så har de en del ekstra utfordringer i hus og hjem.Og klart det kan være mange ting det,men no tenker jeg mest på slitasje på hvitevarer. Det er jo slike 'maskiner' som komfyr,oppvaskmaskin,kjøleskap,tørketrommel,fryseskap, og vaskemasin m.m, og i dag så brukes de her 'maskiner ' i omtrent alle hjem. Og for de fleste kan det være helt utenkelig å være de foruten.

Og folk i dag  kan heller ikke tenke seg hvordan de faktisk kunne klare seg før i tiden med mange barn,store familier,og de hadde ingen av de her tingene. Men de hadde likevel reine klær, tilberedt mat,reint kjøkkenservice/kjøkken redskap m.m. og  de visste jo ikke annet heller,og de brukte det de var vant med,opplært til, og så brukte de det de hadde. Så ved å tenke på hvordan det var før og no,så kan vi klart se at vi har det jammen godt som har slike flotte hjelpemidler. For de fleste er det en selvfølge,men for mange er det faktisk ikke det.

da vi var å såg på det gamle museet like før jul,fikk vi se hvordan de vasket klær før i gamle dager...om sommeren ble det gjort ute...i dag er vi så heldig å ha vaskemaskin...

 I en storfamilie med mange barn slites det mye mer på maskiner enn i en vanlig familie.Man kan i alle fall doble både oppvask,klesvask,matlaging,klestørking i forhold til.

Og det er klart slik det bare er,det har en helt logisk grunn. Men som her i vår familie,og i andre storfamilier blir klart alt en vane. Man vet ikke annet enn å vaske 3 klesvasker for dagen,eller oppvaskemaskinen går 3 ganger osv...og slikt slites på sikt. Og vi har allerede i løpet av de årene vi har hatt mange barn slitet ut noen vaskemaskiner. Da er det godt man har garanti...ha ha 

Men klart en kan kjøpe store industri vaskemaskiner til 11-12 000 kr,og de varer klart lenger enn de vanlige maskinene,men det er desverre ikke alle som har mulighet til. Synes at slikt skulle vært sponset...ha ha 

I alle fall Garantien i dag er på 5 år på hvitevarer,og man tenker at en vaskemaskin eller en oppvaskmaskin burde holde lenger enn så få år. Men her en dag fikk vi en erfaring av at det stemte i alle fall ikke. 

Samme året vi flyttet ned hit på østlandet  (vi flyttet i desember) fikk vi en ny vaskemaskin,som no er  2 1/2 år,og den har vært trofast hele tiden, en god og bra maskin på alle måter. Men den har gått omtrent hver eneste dag,og flere ganger for dagen. Og bare for å legge det til,så har vi aldri skitne klær liggende,vi tar det med en gang og får det unna,så da blir ikke klær liggende i flere dager,heller ikke vokser kleshaugen,da blir det heller ingen kleshaug med andre ord. Men det er noe vi alltid har vært nøye på ' å ta ting med en gang'. Og mange kan tenke at med 12 og til tider 13 personer i hus at der må de nok ha en stor kleshaug. Vel ikke her iallefall, Men som sagt så kjøres og maskinen et par ganger for dagen,stort sett på kveldstid,men sengetøy m.m kjøres som regel på dagtid. 

Men ca for en uke siden,begynte maskinen på badet å lage noen enorme lyder når den sentifugerte. Vi lurte rett og slett på om hele maskinen skulle gå i luften. Om noen har sett på nært hold et fly som letter,så kan det fint sammenlignes...ha ha både golv og tak skalv som jordskjelv...og så har den 1700 omdreininger,så her er det litt krefter.

Men det var kun under sentifugeringen. Men etter et par dager,laget den og en fæl lyd når maskinen vasket generelt,dette var klart langt i fra normalt og det var no ikke slik det skulle være. Og pappen og en av de store gutta måtte klart sjekke dette nærmere ut.de måtte skru litt og det viste seg at trommelen var løs inni maskinen,og tross flere forsøk klarte de bare ikke å feste den,båndene inni var rett og slett utslitt. Men ikke nok med det,all gummien som ligger på innsiden av vakemaskinen var helt løsnet og vrengte ut...og her luktet det rett og slett svidd gummi.

Nei takk og farvel til den maskinen,vi ringte kundeservice og dette skulle klart langt i fra skje,så den var det bare å levere inn,dette ville gå på garantien.Så vi fikk ut maskinen, fikk trillet den gjennom all snøen og minus 12, dro til butikken, og ut fikk vi en lånemaskin,dro den fra bilen,gjennom snøen,og inn på badet,så no går vasken som normalt igjen.Og vi kan bare si takk og lov for at vi har garanti.Og ja det er faktisk godt å tenke på at vi kan både ha vaskemaskin og garanti. 

godt med stor bil og sterke gutter,når vaskemaskinen skulle inn og ut av bilen...

En lånemaskin er kommet på plass,og igjen kan vi vaske klærne uten at hele huset holder på å gå i luften...ha ha 

og her synes barna,og spesielt gutta,både de store og små at det var stas med en 'ny maskin',de siste dager er det gutta som faktisk har settet på klesvasken, ha ha er nok litt spennende med alt det digitale og de ulike grader,klestyper m.m 

så får vi bare vente da til de finner ut hva de gjør,om de bare kaster den,eller fikser den. Om vi får en ny eller får igjen den gamle.

Og når jeg samtidig nevner maskiner som ryker,så er det mange måneder siden oppvask maskinen røk her,men det var allerede en gammel oppvaskmaskin som stod her fra tidligere leietaker. Så vi har vaske opp på gamle måten vi en god stund no,men det gjør ingenting,det er bare koselig det. Og husker alltid at gamle sjefen min fortalte at de hadde heller aldri hatt oppvaskmaskin,nei hun synes det var så koselig å stå på kjøkkenet å vaske opp,og så tørket mannen...det var liksom kvalitetstid det som de hadde med hverandre....da snakket de liksom om alt mulig...ha ha 

Og det glemmer aldri pappen her at jeg sa til han for mange år siden,så her er det han som vasker mest opp no,for han kom på det...men så tørker han og da...og så snakker han klart med seg selv da....ha ha ha 

men det må bli mye oppvask med så mange i hus...joda klart det,men så var det dette mottoet da...'ta ting med en gang'...

Og så blir jo alt en vane,uansett har vi vært vandt i alle år å vaske opp når vi er på campingtur med campingvogna,og ikke minst barna lærer tidlig å kunne vaske opp...først kopper,så bestikk,så fat og panner m.m til slutt...sånn er rekkefølgen...ha ha 

"men det må bli mye oppvask med så mange i hus..." tenker mange,joda klart det,men så var det dette mottoet da...'ta ting med en gang'...

Og så blir jo alt en vane,uansett har vi vært vandt i alle år å vaske opp når vi er på campingtur med campingvogna,og ikke minst barna lærer tidlig å kunne vaske opp...først kopper,så bestikk,så fat og panner m.m til slutt...sånn er rekkefølgen...ha ha 

 

Her er myyye snø om dagene...

 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : 'Huset med de 11 Barna '

 

 

 

En flott gave

Det som er litt rart,og som jeg noen ganger har undret på,og som jeg og en gang skrev noe lignende om,så er det at når noen får et barn for første gang,da er det stor stas. Og ja,klart,det er jo det da. Å få barn er ingen selvfølge,vet om mange par,både nygifte,og 'mangeårsgifte' par som sliter med å få barn. Og det er absolutt så utrolig mye å være takknemlig for når man får barn. Og det er naturlig at familie og venner mfl gir gaver når barnet er født. De siste årene er det og blitt populært å gi gaver 'før' barnet er født og. Det som heter 'babyshower'.

Så mange av de som får et barn i dag  har fått og får mye flotte gaver til barnet sitt. Og når en tid har gått,og noen velger å få flere barn,både en til og to til ...(som heller ikke er noe selvfølge..) så får de som oftes fine gaver til de barna og...altså 'søsken ' barna.

Men så er det slike som oss da,og mange andre familier i dette landet,som velger å få flere barn enn det som er det 'vanlige' i Norge,både 5,6,7,8,9...osv barn. Og det som er så veldig merkelig er at jo flere barn man velger å få, jo mindre gratulasjoner og gaver får vi som får flere barn. Altså 'de' barna som kommer etter 'det normale' som er 1-3 barn.

Og jeg har lurt på det mange ganger,men har valgt for mange,mange år siden å slutte å lure på det,og jeg finner vel aldri et svar på det likevel. Men er barn nr 1 og nr 2 evnt.3 mer viktig,dyrebart,eller populært enn barn nr 4,5,6,7...???

altså det å få mange barn er klart ikke noe 'normalt'- eller helt A4,og folk kan mene at det å få så mange barn gjør oss både tankeløse og ansvarsløse,og ikke minst at vi må ha et problem.

Men for oss er det å få mange barn et valg vi har tatt,og noe vi har planlagt og noe vi har ønsket å få. Alle er ulike og alle har ulike meninger/holdninger,men man bør bare respektere at andre har ulik syn på ting uten at en har noe problemer av den grunn,eller er unormale. 

 Egentlig er jeg svært lite opptatt av dette,om barna får gaver eller ikke av andre,for vi har blitt vandt med at barna her ikke pleier å få særlig noe,eller har fått særlig noe. Eller rett og slett om de er populære,ønsket,viktig m.m i det hele tatt for andre det bryr vi oss lite om.

For så lenge de er like viktige,ønsket,populære og dyrebare for OSS,så holder det lenge,veldig lenge....og DET er mer enn nok,og for barna.For oss betyr hver og en av barna alt, vi er like glad i alle,og alle har vært en like stor glede inn i våres liv og familie. 

 Uansett om det er barn nr 2,3,8 eller 9 her i huset....så betyr de like mye og vi er like glad i alle,store som små...

Så en kan si at  her i huset har det vært veldig dårlig med å gi folk takkekort etter at hvert av barna har blitt født....ha ha 

Men så vi har heller aldri forventet å få noe når vi har fått barna,verken før eller etter de er født,og for oss har det vært naturlig.Men så har det skjedd noen ganger da likevel,sånn innimellom når barna her har blitt født,at en eller annen har gitt en liten ting til oss,også der vi bodde før,og det har vi blitt utrolig takknemlig og glad for,det har ikke vært noe selvfølge. Men det kan være folk som er glad i barn,ser gleden av å få et barn,ser verdien av en slik velsignelse,for barn er et mirakel og en velsignelse. Og om det er en pengeseddel,et klesplagg o.l så er det stort,for det er noe vi aldri hadde tenkt noen ville gi til oss. 

Og det samme skjedde no når Lillemor her i huset ble født. Vår alles store glede og solstråle.

Ei lita tulle som er så ønsket og velkommen til oss fortsatt etter 4 mnd,snart 5 mnd.Og vi forventet verken gratulasjoner eller noe gaver fra folk denne ganger heller som med de fleste andre.Men likevel har vi vært så heldig å få et par ting av noen,og det har vi settet veldig stor pris på. 

Men den ene var desidert den koseligste gaven. Men det er fordi jeg liker 'slike' gaver veldig godt. Og jeg synes at den burde få litt oppmerksomhet,derfor ble det et lite innlegg om akkurat denne gaven.

Det begynte med en melding inn på 'huset med de 11 barna' fra en koselig strikkeglad dame som følger oss for noen mnd siden.

"Så... Da må du være ærlig.., for jeg har så lyst til å gi noe til den nyankomne prinsessa di💝💝💝
Hva vil du bli mest glad for å få til henne? Og i hvilken størrelse?? Noe i strikk?? En fin kjole? Hva??😍😍😍
Stor klem fra Solveig🌸
Psssst... Jeg strikker også
😊😊😊"

 

ÅÅÅ så koselig melding da. Vel hun stod på sitt,og hun ville gi noe,så da takket jeg ja til en strikket kjole jeg da...ha ha

Jeg liker veldig godt hjemmelaget og hjemmestrikket. Og hun er super flink å strikke,men jeg er litt sær på farger da,ikke alle farger liker jeg,som rød og gul,grønn,oransje m.m 

Så etter en liten stund fikk jeg den flotte gaven...ååå så fint det var,den fine kjolen og fargen....og bare så det er sagt,den er enda finere i virkeligheten altså.

En superflott gave.... kjempefin strikket kjole i en skjønn gammel rosa farge...body og strømpebukse....

søte knapper bak på kjolen...og den ble så fin med blondekanten på bodyen...

og den passet sååå fint til 'lillemor'-

og tydeligvis en prinsesse som også elsket denne kjolen...ha ha 

smilende og blid...

og bak er den like fin...

                              - Vår Fineste Lille mor -

 

Og klart i denne alderen hun no er i,så puttes det meste i munnen....og med en ny fin kjole på,så måtte den klart smakes på ...

og tydeligvis så smakte den veldig godt...ha ha ha

Tusen tusen Takk snilleste Solveig for den kjempe flotte gaven...den falt virkelig i smak både hos mammen og lille prinsessen....og den var HELT perfekt...

Og mens vi holdt på med å ta de her fine bildene av 'lillemor' og den fine,skjønne kjolen,så 'måtte' bare Emilie ta et bilde og ( i følge hun selv da...)...vel det var ikke av 'lillemor' det,men av den 'skamklipte' hunden her...ha ha

i går var hunden 'hippie',men etter en tur hos ' hundefrisøren ble hun ganske så kortklippet....ha ha ...ja ja det vokser fort ut igjen...

Så dette bildet har Emilie tatt...Hun mente hunden måtte og få en 'fotoshot'..hun også...ha ha 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ' Huset med de 11 Barna'

 

Virkelig et 'Winter wonderland'!!

Da har vi kommet en del dager uti det nye året,skolen har begynt igjen og her er det bare et så flott vintervær om dagene.Endel minusgrader,altså passe kaldt,mye snø og virkelig et 'winter wonderland'. Og kjører man enda videre oppover herfra,et stykke gjennom skogen,forbi en del hytter,et vatn,så  kommer man omsider til en flott friluftsområde. Her har vi vært flere ganger før,både vinter og sommer,og ikke minst at her foregikk den forrige-påske-egg jakten. Men her har og barna vært med skolen på tur. Et fint og stille område.Her kan en både bade og grille,sparke fotball på sommertid og ake,gå på skøyter og ski vintertid.....

Og når det var et slikt fint vær,så var det bare å få gjengen her med seg for en tur ut. Synes det er viktig å komme seg ut,få frisk luft og ikke minst gjøre noe sammen.Og klart når det i tillegg er et slikt flott vintervær,så må man bare ta turen.Det var sol tidligere på dag,men begynte å komme dis utpå ettermiddagen,men likevel fint,tross en del skodde.

Det var noen av barna her som hadde heller lyst å være hjemme/inne,for de hadde fått noe kortspill til jul som de heller ville spille....Vel det kortspillet hadde de spilt allerede i en uke,hver eneste dag omtrent,mange timer for dagen,så et lite avbrekk med en tur ut gjør ingen verdens ting. så nei,opp og ut.

Jeg husker sjølv når jeg var i mine barne/tenåringsår at jeg  var mye ute.Vi var ofte,omtrent hver helg  på fjellet på ski,tok med kakao og niste og gikk opp på flere støler. Og der kunne man skrive seg inn i en bok,det var alltid stas.Men ellers aket jeg,laget snøhule,innredet den med sofa og seng og laget min egen skiløype bak huset der vi bodde. Og der var jeg ofte å gikk på ski,tok tiden og prøvde å slå min egen rekord. Nei jeg har alltid likt vinteren,alt er så hvitt og reint med vinteren,og ikke minst naturen er så flott med et teppe av det hvite...Og jeg synes at dette bør og barna her i huset få oppleve. Se den fine naturen,roen,skogen,fjellet og at det er og sunt og bra å komme seg ut. Vel no er ikke gjengen her i huset langt i fra i noe 'fare kategori' angående det å være ute og komme seg ut,men har sett mange barn som 'slipper' ofte unna ulike ting for de har ikke lyst. Og da har ofte foreldre 'gitt etter'-og det begynner alltid en plass,i det små,nå og då,og plutselig så orker man ikke kampen med barna. Altså klart barna kan bestemme til en viss grad,men noen ganger tenker ikke barna lenger frem,heller ikke hva som er best for de. Å det å være i aktivitet,komme seg ut og å få frisk luft er jo bare bra .

Resultatet her var i alle fall at da vi kom igjen så lurte flere av de på om vi skulle opp igjen dagen etter...

ehhhh.... synes dere sa at dere ikke ville være med,og at dere ville heller være hjemme å spille kortspillet...

ååå nei,vi visste ikke Mamma at det var sååå gøyt,for det var det virkelig....

ha ha vel,det visste jeg...og så måtte jeg fortelle de IGJEN om min barndom og alt jeg gjorde ute om vinteren....

Altså her i huset er barna mye ute, både vår,sommer,høst og vinter,det har de gjort siden de var født,har opplevet mye alle årstider,men noen ganger virker det som at de har glemt alt...ha ha 

men ut kom vi...og mange vakre bilder ble det....sikkert alt for mange tenker du,men måtte bare ta de med  liksom...ha ha 

solen forsvinner bak skyene,det går mot ettermiddag og dis/skodde/tåke har lagt seg i luften...men det gjør naturen like fin for det...

å leke i snøen har ingen alder...ikke her i huset i allefall...ha ha 

å så måtte isen på vatnet sjekkes,her har det vært oppi 7,8,9 minus lenge,men no lå den kanskje på 2,3 minus,så is var det på vannet,men litt slaps lengst ned mot isen,og mye snø på toppen...

dette er tydligvis veldig kjekt...store som små...

og her gikk snøen opptil lårene og vel så det på de minste...mye urørt snø,

kjæmpe artig synes Aron...

her bare var de og koste seg,vimset og valset på isen...

unger altså....

frost er jo bare fint da...

Det stod en nedsnødd benk der....

'Mamma,sjekk denne benken da,og alt snøen som ligger oppå...'...

og så var det Ruben som fant ut at man kunne  slå salto fra benken og ned i snøen...veldig stas visst...

Emilie synes dette treet var artig...

og Benjamin gravde seg et hull i snøen og bare la seg ned der...

men så måtte vi sjekke litt på andre siden...joda der var det like fint og like mye snø...

og her måtte klart William ut å sjekke om isen var like tjukk,joda det var den...

men så plutselig roper de 4 av de minste...

'Mamma vi har sett et spor......!!!

vel da er det bare å henge seg på...

inn i den tjukkeste skogen bar det....og jeg hører langt fremme...

'Her mamma,her mamma....'

Den første jeg treffer på er Aron...'denne veien Mamma...'

no var jeg spent...hvilket spor hadde de sett,rev,bjørn,elg,harepus??? hm hm...

Ropet kommer nærmere og nærmere,og DER...

'MAMMA,MAMMA...her er sporet...!!!

Leah kikker helt forskrekket opp...hun fant sporet...

SEEE!!!

ja se der du....der var det spor vætt du...ikke bare ett,men mange...bortover snøen og de stopper ved et tre...

'ja dette måtte være ekorn' sier jeg....og ekorn var det,vi dobbelsjekket når vi kom hjem...

Og så ble det mer aking og utforsking i skogen helt til mørket falt på,da dro vi hjem...

 

Neste dag tittet solen frem,og da vi skulle hente de andre på skolen,måtte jeg og lillegutt bare svippe en liten tur oppover skogen først..selv om solen var godt på vei ned......

 

Det som er så flott med slik vakker natur,er stillheten og roen...det er godt både for ånd,sjel og kropp.

Og noen ganger trenger man å kjenne på stillheten og roen,se på det flotte skaperverket,og være så utrolig takknemlig for at vi har det så godt. Vi er utrolig priviligerte som bor i et slikt vakkert land,at vi er friske og kan ta turer ut,at vi kan se,høre,kjenne....takkelisten på slike steder kan fort bli lang...ja vi er utrolig heldig.Og ikke minst slike turer ut gir energi og nytt mot,tro og håp...

Godt vi har bilder å se tilbake på...det siste døgnet har det kommet enda mer snø,men og storm i tillegg...men det sies at etter stormene kommer solen igjen...så da får vi tro det...

 

Følg oss Gjerne på Facebook , ' Huset med de 11 barna'

En spontan Jule-tur....

Etter å fått sendt alle julekort og  julegaver i posten herfra no før jul,så var det å begynne å tenke på hva vi skulle kjøpe inn til jul.Men så måtte vi gå noen runder for å tenke ut hvordan vi skulle feire jul her i år.Alt er nedpakket liksom. Men egentlig fikk vi ikke tenkt ferdig for det har vært mye søking og leiting på hus samtidig,og vi hadde faktisk flere på hånd.Vi hadde virkelig håpet å få flyttet før jul,så vi kunne feiret jul der. Men etterhvert som dagene gikk såg det dårlig ut med noe flytting før jul. Og mens vi prøver å tenke ut hvor evnt. juletreet skulle stått,for det er liksom ikke noe jul uten juletre da,og vi finner ikke noe passelig sted,så tar vi bare en ganske spontan og akutt avgjørelse.Skal vi bare reise vekk i jula? største jenta var her akkurat noen dager,for hun var ferdig på skolen,og jeg la frem forslaget for hun. Jeg visste hun skulle jobbe litt både jul og nyttår,men i år hadde hun og fri noen dager b.l.a julaften.

Skal vi bare dra til morfar i Bergen? no blir det 3.året han sitter alene i julen,det er jo ikke så veldig staselig akuratt. Så vi bare tok en avgjørelse,ja vi drar!!! Vi sendte melding til Morfar at her kommer det stor innrykk..vi bare inviterer oss sjølv vi ..ha ha men det gikk fint det,vi var hjertelig velkommen. Størstejenta tok noen telefoner til arb.plassen og fikk ordnet noen vakter,og så var det bare å pakke. Så samme dag barna sluttet på skolen fikk vi i bilen både julegavene,noen ekstra dyner,klær og litt mat og så var det å dra i vei.

 

Barna her var veldig glad for en spontan vestlandstur. Noen har ikke vært der siden vi flyttet hit for 2 år siden...og flere av de små gledet seg til å treffe morfar.Og så er det jo noe som heter forandring fryder.

Noen av gjengen er klar for en lang tur foran seg.de andre pakker i bilen og hadde ikke tid for noe knipsing...

turen gikk fint den,selv om det snødde og blåste på fjellet.Og vi dro fra minusgrader,mye snø til regn og plussgrader...ha ha Men slik er det med Bergen. vi kom seint frem,og det var bare å legge seg. 

Men neste dag hadde vi en del planer. Vi ville rydde litt hos Morfar,og vi måtte ut på noen butikker,kjøpe inn litt mat m.m og då hjalp de store gutta med å vaske hos morfar. 

' Mamma ta bilde av meg da'...Leah poserer inne på et kjøpesenter.

og vi måtte jo ha et juletre og da,ingen jul uten...og juleduk,og litt julepynt fant vi og frem....

Og Leah liker veldig godt å pynte juletre,så det hjalp hun med...

Og Morfar fant frem litt julepynt og noen jule kuler fra da jeg var liten,og jeg husker vi hjalp til å pynte den gang og med de samme kulene.Og jeg kunne fortelle Leah at de her var gamle...koselige Barndommsminner det der...

og så begynte det å bli litt jul hos Morfar.Og mens vi 'jenter' styrer på med litt rydding,og ordning så trimmer gutta på trimsykkelen til morfar.

Når vi snakker om trim , så var ellers flere av de store barna her med storesøster på sats..altså et treningssenter.For der fikk de  gratis tilbud .og det vat noe gutta her synes var topp.De liker godt gym og all slags trening.

Detta likte gutta godt ja...

Når vi var ute neste dag,ble det en tur ut på graven til Mormor.Vi måtte plante noen juleblomster der.selv om det blåste og regnet kraftig.William er en flink vanner...

første gang Lillemor fikk en tur på graven,selv om hun ikke husker så mye utav det...Og så er det jo slik og at spesielt i høytider som jul,så tenker vi på de som ikke er blant oss lenger. 

og så er det veldig greit å minne barna på mormor,at hun ikke blir glemt,selv om de minste ikke har sett henne,eller husker henne.Og  Leah sa en gang at når hun kom til himmelen en dag skulle hun gi først av alt en klem til Mormor,og så skulle jesus få en klem etterpå. Og Leah husker ikke Mormor,hun var bare 5 mnd når mormor døde.Men Vi har hele tiden snakket om mormor,så Leah 'kjenner' litt henne på den måten.

og så endelig ble det julaften og juleroen senket seg ...ja ja ro og ro...ha ha  med en hel gjeng inni leiligheten til Morfar er det i alle fall ikke helt stille. Men jul ble det,med både pinnekjøtt,ribbe og div. riskrem,is m.m 

To jenter som er spendt på hva som skjuler seg i julegavene i år...

ååå,så hun gleder seg å se hva som er inni...

og her  i 'huset' er det alltid en tradisjon å se noen julefilmer på tv,som askepott og disney filmer m.m 

og så endelig etter både middag og lesing av juleevangeliet,for det er det viktigste i julen,så var det tid for å åpne gaver...

en fornøyd gutt som fikk traktor med henger...

og flere andre som var spent...

og Lillemor sin første jul,4 mnd gammel,skjønner ikke så mye av det,men båndene på gavene likte hun i allefall...ha ha 

vel da ble dette årets julebilde da av gjengen her...

Men å bli sittende i en leilighet med denne gjengen går ikke alt for lenge,så ut på en liten tur måtte vi en dag...Da falt valget på 'Gamle Bergen'. Der er det så mange fine, koselige,gamle hus og her er det alltid så stille og rolig.

vi hadde med oss litt brød til fuglene som var der.

Her er det alltid like koselig å gå....og det liker denne gjengen og....mye historie og mye å fortelle om hvordan de hadde det fra gamle dager.

sååå koselige dører på husene....

'HALLO MAMMA'....ser du ikke oss????? er den gamle døra viktigere???? ha ha 

'hei Mamma...her er det så jule koselig....'...

jepp...det er det...

...enda en fin dør....

ehhhh...jaja jente og da...ha ha 

og klart her er og litt aktiviteter for barn...

...det synes de er artig...

Og Lille mor er strålende fornøyd hun....

...og Tulle Leah....

da drar vi herfra for denne gang,koselig med et gjensyn...

og ellers rakk vi innimellom romjulen noen andre småbesøk, til familie både her og der. Og selv om det ble ikke lange stunden,er det viktigst å bare stikke innom og hilse på.

så var det å dra østover igjen,størstejenta har allerede tatt flyet pga jobb. Det ble en spontan jule tur,og både  jul og juletre ble det på oss tross alt.Gjengen her var godt fornøyd iallefall med det,og sikkert Morfar og....at vi dro da vel å merke ...ha ha 

Godt med ei tulle som sover godt i bilen...

Da får vi samtidig ønske alle et godt nytt år,tusen takk til alle som gidder å følge oss...det setter vi stor pris på...

 

 

Følg oss gjerne på Facebook : 'Huset med de 11 Barna'

"Det var ingen andre"

Nå er altså, som tidligere skrevet, bruktbutikken som vi/jeg har drevet med lagt ned.Men bare noen uker før den skulle legges ned fikk jeg spørsmål om å lage til et eller annet  juleinnslag som skulle filmes til jul.Noe kreativt der en skulle komme med noen juletips,altså noe man kunne gjøre på før jul og i romjulen.

Og hun som spurte har vært flere ganger i bruktbutikken og synes jeg er  så kreativ å lage til ulike settinger, derfor når hun fikk oppdraget å lage noe juleinnslag, så kom hun bare på å spørre meg.Det var liksom ikke andre.ha ha.

Men så hadde jeg og så mange barn at de kunne og 'brukes' i innslagene.

Vel dette hørtes jo veldig spennende og artig ut da.Og ikke minst midt i blinken for slikt som jeg liker.Det å skape og lage noe er veldig gøyt,og når man i tillegg kan 'gjøre' hva man vil, så er det ekstra interessant.Og jeg har absolutt mange gode ideer i hode,og i tillegg har jeg ting og tang som kan brukes.Jeg liker jo så godt gamle skatter og det er artig å få brukt i slike settinger.Men så var det er lite minus da, alle tingene våres er jo pakket ned.De står bortstuet både her og der.og det er et 'hest arbeid' å finne alt jeg har lyst å bruke.Så jeg fikk litt tid å tenke først.Men måtte si beklager det var praktisk vanskelig. Pga vi står midt i flyttepresset og at tingene som jeg vil bruke er pakket vekk, og det ligger både her og der.

Jaja det var jo klart dumt, men de forstod vår situasjon, jeg fikk heller tenke ut om det var noen andre aktuelle.Vel vi kjenner  ikke så mange her på østlandet, så jeg måtte melde pass der og.

Så gikk det noen dager og jeg synes det var litt vemodig å takke nei til et slikt flott  tilbud men,men det var ikke bare lett liksom å få det til heller. Uansett om det hadde blitt noe så hadde jeg hatt lyst å laget en koselig julestue på låven feks....Det synes jeg er så koselig...det får man virkelig julestemning av.

Så gikk det en uke, så ringer hun som hadde oppdraget igjen.

"Det er ingen andre, kan du gjøre det likevel, du kan jo lage en krok i bruktbutikken.Er jo mange fine kroker der.... og så kan man gjøre det enkelt....."?????

Ha ha...jeg måtte le litt....vel jeg har sjølv gått noen dager å tenkte på at det var litt vemodig å gå glipp av det tilbudet...og at jeg takket nei. Og så hadde jeg tenkt at OM det skulle blitt noe, så ville jeg ha laget en koselig julestue på låven...

Åååå det synes hun hørtes både koselig og kreativt ut...men måtte igjen nevne at de hadde ingen andre som kunne gjøre det bedre enn jeg...så de hadde blitt så glad om jeg tok utfordringen.

Jaja da fikk jeg bare 'ta' den 'heste jobben' da, med å gå igjennom alle sekker og banankasser, leite både her og der for å finne de tingene jeg ville ha med.Jeg fikk ca 1 uke på meg og jeg satte igang.Så her kommer det et bilderas  fra den gamle ´jule stua´ på låven.

 

vel slik såg det ut etter steg 1....hoved møblene var på plass...

Og jeg ble ferdig i god tid, fant på ulike kreative ting jeg skulle gjøre med barna...lage kremmerhus,pakke inn gaver, bake stompekaker/natronkaker,dekke et nyttårs bord,lage blomsteroppsats m.m 

Og ikke minst lage en koselig stue, fant frem gamle møbler, gyngestol, rokk, juleting ig annet ulikt utstyr...og både store og små var aktiv med å hjalp.

Og så endelig, ble det en koselig jule stue slik jeg ville ha den.

Det ble faktisk en koselig julestue,mye finere i virkligheten faktisk...

Og de ble veldig fornøyd når de kom og fikk se 'stuen',og det var jo klart det aller viktigste.Jeg måtte liksom lage en ´utenfordøren´scene og...med gammel spark,ski m.m mangler bare snøen...ha ha

En gammel gyngestol og en rokk måtte jo klart være med i en gammel stue...og en gammel ovn...

Kjøkken kroken i julestua...

Det måtte liksom være en liten kjøkken krok,for der skulle jo bakes etterhvert og...

Detaljer...

Detaljer...

detaljer...

og så var det bare å kjøre på....Her driver vi å pakker inn julegaver. Kan gjøres fint på mange måter uten store kostnader...

man kan gjøre koselig innpakking med litt grønt,kongler,bånd og gamle boksider,eller avissider

så var det tid for baking,og ikke minst de populære ´stompekakene´ikke så mange som har hørt om de,men de er lette å lage.Og veldig kjekt sammen med barna

alltid koselig med baking. og stompekaker er så enkelt.

 

så skulle en vise noen tips ang borddekorasjon til evnt nyårsmiddag.Om en feks skal ha gjester i nyårshelgen Da er det jo klart koselig å pynte med noen fine blomster.

Det å dekke med et finere service er og mer eksklusivt...

å legge en side i en gammel bok under bestikket er en ekstra prikk over i én og er fint og dekorativt,og med flaskene likedann. Hell gjerne mozell,eller cider brus oppi gamle flasker og pynt med bånd,stoffbiter,merkelapp ,hyssing m.m på.Så går det i samme ´stil´

Blomster buketten ble fin den...jeg puttet ulike blomster oppi en gammel terinn skål...

Ellers er svibler fine å bruke å pynte med over alt, både på et jule og nyårs bord. 

Fine servietter er absolutt en viktig del i et dekket bord.her har jeg brukt to ulike typer tøyservietter,de kan vaskes og strykes og brukes oppigjen.Jeg har bare rullet de som en pølse,og bøyd de,funnet litt eingreiner og noen kongler å pynte med...vipps,en dekorativ tallerken...

et koselig gammelt kaffesett,og en liten julerose...

så da ble det en fin julestue tilslutt med mange fine innslag,og selv om det tok tid å finne alt frem angrer jeg ikke på at jeg gjorde det. Jeg hjalp noen andre med det,men fikk samtidig litt julestemning når jeg putlet på med å lage til alt. Og ikke minst så fikk jeg liksom ´pynta´til jul på en måte.ha ha  Når det ble dårlig med julepynting i år slik vi bor no,så fikk jeg liksom gjort det her i julestua i stede da. Så da ble konklusjonen på det hele at alle var godt fornøyd, og slikt kan jeg gjerne være med på å lage en annen gang.Det var veldig artig. 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK :  'Huset med de 11 Barna'

 

 

Det ble et julekort til slutt.

Da må en vel si at  julen er godt  i gang for i år. Og vi har, som vi håper alle andre har og, omsider kommet i julemodus.

Det har vært sånn full fart denne desember her med både avslutninger, julehandel,både pakking og sending av julegaver m.m men innimellom alt har vi fortsatt leitet etter et hus,og vi har ryddet og pakket litt i bruktbutikken m.m

Men så rakk vi innimellom alt, å få til å ta et julebilde av gjengen her.I dag er det desverre blitt mindre og mindre utav skrivne julekort som sendes i posten, og det er litt trist da synes jeg.Ingenting er jo koseligere før jul enn å få julekort i posten med en liten julehilsen på og kanskje et bilde av familien eller barna. 

Og ikke minst så er det like koselig å gi slike julekort.

Klart det er bare slik  tiden er no, der de fleste sender julehilsen på internett og på sosiale medier m.m,og det er jo koselig,men fortsatt er det ikke helt det samme som å få det 'live' liksom.

Og man kan jo klart ikke sende julekort til alle man vet om. Men bare det å sende til familie og bekjente er en fin førjulstradisjon. 

Og her ble det først en litt spontan avgjørelse på det julebildet, for vi måtte gjøre det når størstejenta var hjemmom en tur.Bilde skulle jeg ha, men visste ikke helt når det ble...

men no kom jo hun hjem, så da var det bare å knipse i vei.

Vi tok med oss kamera og labbet opp på låven.

På låven hadde jeg tidligere laget til en liten julestue, men det skal vi komme tilbake til litt seinere, så da var det allerede 'en liten bakgrunn'  der.

Jeg hadde en plan med julebildet, og det var å kle barna i noen gamle gensere, gjerne votter og luer og.jeg er jo så glad i gamle ting...så det er jo liksom 'min stil'.Og når alle hadde fått på seg kle var det bare å sette i gang.

Det var kaldt på låven, så det passet fint med 'varme klær på'

Her var planen å ta årets julebilde av gjengen....alt er av gamle skatter....

Men klart, det tar alltid litt tid med å kle på 11 stk...jaja de fleste kler jo på seg selv da, men hjelp til å finne hva de skulle ha...sku jo matche da...så litt venting blir det jo alltid....og ikke minst noen av  barna løper både her og der...ha ha

En gutt som venter...

Og før man samler alle og alle er klar, er det alltid noen som skal tulle seg...

Og det er noe de to her kan godt..ha ha...

Joda...kan jo øve seg på å være søt og da...ollala...

Men lillemor bare sovnet hun....planen var jo at hun skulle liksom holde seg våken..men hun bare sover og sover.... 

Og så etter om og men klarte vi å få stillet opp gjengen her...

Så var det å bruke pappen 'bak' kamera og få oppmerksomheten til alle...Ellers så ser de alle veier....

Men neida, dette ble ikke bra nok...noen ser her og noen der...

 Men så omsider, etter et x-antall bilder satset vi på at det måtte no være ET bilde  i alle fall som måtte være ok.

Det var bare 15 minutter til størstejenta skulle dra tilbake til oslo,men hun ville sjekke først om det ble noen bra bilder på kamera.

så kommer det stille fra hun..

"øhhhh Mamma???"Her er jo ikke et eneste bilde jo...

Hæææææ??? Det er jo ikke mulig, vi sjekket jo minnebrikken og den stod i,(minnebrikken skal lagre bilder i et kamera)

og joda den stod i den, men den stod skeivt i...å erre mulig...jaja ikke så mye å gjøre med det no, vi må no bare ta nye bilder vi då..

Men Caroline måtte tilbake,hun skulle flere uker i praksis m.m Men vi måtte jo bare ta nye bilder og få til en ny dag...

Og tro meg...de ble ikke akkuratt sånn superblid de her barna da,for at de måtte ta nye bilder ....men hva er det ikke de gjør for morra si...haha

men det gikl bra altså...

 

Og 3 dager etter  kom hun ut igjen, og då  var det På' n igjen....

Gjengen på låven,klærne på og ikke minst EN EKSTRA SJEKK PÅ MINNEBRIKKEN!!!!

OGSÅ...etter nye x antall bilder...

Så ble det et bilde som ble sånn noelunde ok da...og lillemor var no våken denne gang, og det ble litt forandring på klærne på de andre og.

Er jo ikke bare bare med 11 stk som skal se ca like bra ut...men slik er familien Kork...haha ha ha

Men håper det ble 'noen' glade da som har fått et kort herfra i posten...

Men da får dere andre et her i fra no....haha

Da vil  gjengen her, 'Huset med De 11 Barna', inkludert mammen og pappen ønske alle der ute en Gledelig og god Julehøytid.Gode juleklemmer fra alle oss.

 

 

Følg oss Gjerne på ; ' Huset med de 11 Barna '.

 

En liten Luring...

Så plutselig rett etter at storesøster Leah ble 6 år og hadde bursdag,så hadde plutselig lillebror Benjamin her bursdag,og ble 4 år,eller Benny,som noen her kaller denne gutt'n for.:)

Og det ble ikke noe stor feiring for denne karen nei,for det kom først av alt på en ukedag,alle var på skolen,og etter skolen skulle vi noe annet spesielt...og ganske viktig,men det skal vi kommer tilbake til litt seinere. Og da ble det liksom en ettermiddag og kveld sittende i en bil,ikke fullt så kjekt på en bursdag,men en gave ble det no,og vi skal ta både kakespising og opplevelsen igjen etterhvert. 

Men et bilde måtte vi jo ta av denne 4 åringen vår.Og det synes han er kjekt,og liker godt å være foran 'linsen'- ha ha 

Vi gikk ut for å finne en fin plass å ta bilde,han skulle ha bilen og bamsen med,og jeg en trekasse...

 

hm.hm...lurer på hvor vi skal 'sette' oss....

så fant vi en plass omsider....

"NÆÆÆÆI Mamma...Her kan jeg ikke sitte....det er ALT for mye sol...."

Men så..

Joda her kan jeg sitte....

"skal jeg smile sånn,eller sånn....???"

"...eller kanskje sånn...." sånn litt søt liksom....haha

Du kan jo smile litt da.....

"JAAA sånn ble det....!!!!"Hipp hurra for sjarmøren vår som fyller 4 år...Gratulere så mye med Dagen...vi er kjæmpeglad i Deg.

Men det som og var noe denne lille karen skulle i dag var nemlig en tur på 4 års kontroll på helsestasjonen. Og dette gav jeg han beskjed om allerede kvelden før. Og han vet jo hva helsestasjonen er,for der har mammen vært mange ganger med lillesøster,og før lillesøster ble født m.m 

Men når endelig dagen kom,og vi skulle ta på klær og sko,og jeg sa at no skulle vi på helsestasjonen,så sa han at han ville sitte på fanget mitt når vi skulle ta toget....hm,hm vi skal ikke ta noe tog,vi skal på helsestasjonen,der skal du veie deg,kaste ball og tegne m.m  ikke ta noe tog....

vel så dro vi,og kom ned

 En gutt som ikke er liksom helt klar for å gå på helsestasjonen....han ville helst hjem igjen han....

og merkelig nok,denne utrolige pratsomme,oppmerksomhets syke, veslevoksne,blide,glade,tøysete,tullete,fantete gutten ble veldig,ja så veldig stille når han kom dit....

Altså greit at han er blitt litt flau noen ganger,noe han har blitt mer det siste halvåret,men det er oftes bare i begynnelsen...

Men her inne ble han bare helt taus ....

Men vi måtte jo veie og måle høyden for det....

noe han ikke var særlig 'hypp' på akkurat....

og taus forble han videre  inne hos helsesøster,ville ikke svare på noe som helst og var laaangt i fra samarbeidsvillig...men vi klarte no å lirke og lure til det meste...Men prate....nei han sa ikke et eneste ord....hm...det var no merkelig...men,men sånn er det bare....det er slikt man kan regne med....

Så resultatet er at denne gutten må komme igjen en annen gang,for de er veldig opptatt av å høre språk på 4 åringene.Og jeg skal love deg at denne gutten har språk ja...Men lite hjelper det når han ikke snakker når han skulle....ja ja var i alle fall ikke noe vits i å tvinge han.

Men det som er litt kjedelig med noen helsesøstre er at de er ofte veldig opptatt av at barn MÅ gå i barnehage for å både omgås andre barn,sosialisere seg og ikke minst for språkets skyld. Og det er klart noen barn har kanskje behov for det,men å fortelle oss at det skulle Benjamin ha gjort er rett og slett for dumt. Bate fordi han nektet å snakke.Og ikke nok med det,så burde vi vurdere foreldre gruppe o.l

Nei denne gutten er, han er mer en nok sosialisert med en skokk andre søsken,så han klarer fint å omgås andre barn.Men og andre fremmede barn. Det har han gjort siden han ble født,språk har han og lært for lenge siden,og han lærer 'myyye' av de eldre søskene. og jeg skal love deg at  han sier så mye rart og voksent at vi ler mange ganger. 

Det som er klart er at de kan ikke bedømme gutten  utifra kun  dette ene besøket på en halvtime der han ikke ville snakke med helsesøster. 

Nei dette å 'bare' å være hjemme med mamma og andre søsken er liksom ikke særlig store 'greier' det for tiden...

Vel no har vi 9 andre barn i skolen,og de kan både språk og sosialisering,og ikke minst omgås andre folk og barn,og ingen har gått i noe barnehage for å lære det...

Men åpen barnehage har vi vært i,og det er stas,for då er mammen eller pappen med. Men ikke etter vi flyttet hit.

 

I alle fall etter vi gikk ut fra helsesøster,så ble det en annen gutt igjen,då skulle han leke med alt som var der...han pratet og smilte og lo...men da var selvfølgelig helsesøster gått til lunch.

denne var artig å leke med,å han klarte å telle kulene og...

Men klart høydepunktet her var klart traktoren og lastebilen  med henger....

men litt 'mat' ble det og tid til å lage før vi skulle gå.....

pappen og lillesøster var og med,lillemor skulle veie og måle seg når vi først var der.

Da var det tid for å gå.

Lillemor sovnet hun...

Og no kom det fra Benjamin her,

Mamma,jeg såg ikke noe tog her,vi skulle jo dra med toget mamma....

Ha ha...altså denne gutten trodde at når vi sa at vi skulle på helsestasjonen,så trodde han at det var togstasjonen vi skulle på...ha ha 

En ting er i alle fall sikkert,dette er en liten luring....og når vi spør om hvorfor han ikke snakket med helsesøster,så bare svarer han,,,

'ville ikke snakke med hun vel...' .....ha ha 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook :'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vel fornøyd....

Det var en glad og smilende 6 åring som våknet tidlig om morgenen med en klar beskjed til alle ...i dag har jeg Bursdag....

Det var altså Leah,førsteklassingen vår som ble 6 år i dag.

Så Hipp Hurra og gratulere så mye med 6 år Leah,du er en morsom,sta,men blid og god jente,og har sikkert norgesmesterskap i klemming...ha ha med andre ord...mange gode egenskaper..

Altså  hun har nesten ventet hele året på denne bursdagen...ha ha

ikke det at hun som 5 åring går å tenker mange måneder frem i tid altså. Men siden vi gir overraskelser dette året til barna her,så har liksom alle de andre hatt bursdag allerede før hun, Og for hver gang sier hun..." mamma, jeg gleder meg til jeg har bursdag..."   for da er hun klart spent på hva hun vil komme til å få i overraskelse gave.

Og da kan vi bare gjette da hva denne jenta og de andre her snakket  om dagen før ???...jo det var klart hva 'gaven' var...eller overraskelsen...ha ha 

det var liksom mer viktig å få vite den 'gaven',enn at hun hadde bursdag....

Og  overraskelse ble det klart. Og den hadde jeg tenkt på lenge. For egentlig var det en 'samme' overraskelse som Aron fikk,men det var i Mars og er allerede 9 mnd siden. Og det var så kjekt den gang at dette er noe de lenge har snakket om etterpå, og absolutt noe Leah har hatt lyst til lenge,men ikke minst dette er også noe alle de andre har stor glede av. Og t.o.m storesøster kom fra oslo for å være med 

Så da ble det en ny tur på Leah og gjengen her på Drammens badet.

Og det var Leah storførnøyd med,og det er en plass de andre storkoser seg, å liker godt å være og.

Gjengen er på vei. og absolutt klar for noen timer i badebassenget.Her er full vinter og ganske kaldt,så det skal nok gjøre godt for noen kalde muskler. Leah er i alle fall super klar.

å her var det hopp og sprett og tjo og hei....og dette er unger som hopper rett uti...de er langt i fra redd for noe vann...

William er som fisken i vannet. Og no har de fått en hinderløype her i bassenget,og den skal han prøve...

"se på meg no då mamma"

og så er det klar -ferdig-gå!!!!

Denne hinderløypen var populær,men man måtte kunne svømme godt siden det var så djupt der....så det synes Leah var dumt...hun hadde så lyst å prøve den....

men det var mye annet som var kjekt her,sklie,boblebad,varmebad,lek og noen store sklier...

"Mamma se på meg skli da..."

en to og dykk...denne karen hopper glatt uti og under...

Og så måtte vi se at Leah kunne skli....

og så var det noen av de andre i gjengen som måtte vinke ..

og en annen ting som var poulært, det var bassenget der 'bølgen' kommer...

Ja her storkoser de seg...

Men som det meste annet så tar morroa slutt en gang.... gjengen var godt fornøyd de.Og det var absolutt Tulle Leah og....

Det har vært dårlig med baking her, og intet unntak denne dagen, men vi var så heldig at vi fikk en kake som noen ville gi oss....

en skikkelig sukker bombe av en kake....haha så der var vi heldig for det passet  så bra med at Leah hadde bursdag.

Det var absolutt en vel fornøyd jente som var trøtt og sliten etter en lang badedag...men litt  kake og is klarte hun å få i seg...

 

 

Følg Oss Gjerne på Facebook : 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

Det gikk ikke lenger....

Da måtte vi komme til et punkt her å innse at det vi har jobbet med i ca 1 1/2 år gikk ikke lenger. Og da snakker vi om Bruktbutikken vi har jobbet i og med. Og det er både vemodig og trist. For vi har lagt både mye tid og arbeid ned der,og ikke minst så har det vært så mange flotte mennesker vi har kommet i kontakt med. Så det var virkelig dumt og kjedelig. Men vi har måtte komme til en beslutning og et valg.Og det er en beslutning og et valg vi selv har valgt å ta. Men det er langt i fra et valg som sier at 'no gir vi opp'.

nei,vi hadde et ønske om å fortsette,men det gikk bare ikke lenger. Og det er det ulike grunner for. For det første så ble det veldig dårlig oppslutning etter sommeren og utover høsten.Det er ikke alltid like kjekt å bruke mye tid og arbeid på noe man ikke har resultat på. Og bare det å stå og være der i mange timer uten en eneste kunde er liksom bare bortkastet tid. Og når det bare kommer inn småsummer i løpet av en åpningsdag så er det lite vits og mening liksom. Men det er ikke den største grunnen. For det kunne blitt gjort noen andre justeringer,iallefall prøvd. Men den andre grunnen er rett og slett bosted. Når vi har det presset på no at vi må mest sannsynlig flytte vekk fra både fylket og kommunen her vi no bor,for det er ikke annet som åpner seg her,så vil det på sikt bli veldig tungvint å drive en bruktbutikk. Bare det å kjøre et par timer vil bli slitsomt og ikke minst dyrt i lengden. Så det er den aller største grunnen. Og så er det ingen andre på stående fot pr.no som kan drive videre etter oss. No har vi så lenge leitet etter bolig her,men det er ikke noe å oppdrive,enten er det opptatt,eller utleiere gir andre tilbudet,det er for lite eller flere andre grunner,så har vi intet annet valg enn å måtte bevege oss videre og lenger vekk. Og når vi samtidig skal drive en bruktbutikk,finne varer,hente varer,være tilstede og dette er både en kvelds/dag og helge jobb,og samtidig jobbe med å få flyttet,leite,finne hus m.m så går ikke det i lengden. Og klart at når det i tillegg er dårlig omsetning og oppslutning,er det bare en slik beslutning vi måtte tilslutt ta. 

Siste uken vi hadde åpent hadde vi posesalg og da kom det en del som fikk med seg mye for en billig peng. Resten som er igjen er pakket ned og skal sendes nedover til Østeuropa. Altså dette var en bruktbutikk jeg jobbet frivillig i,der alle inntekter gikk til nødhjelp,og det var ting som folk har gitt til Østeuropa som vi solgte noe av og fikk mer verdi for her til lands. Samtidig fikk vi da inn penger som gikk til b.l.a  matkasser,drift av sykehus/helsehus i Albania,eller gamle hjem/handikap hjem/ barnehjem  i Moldova m.m  så det har vært utrolig givende og meningfylt å gjøre og drive på med og ikke minst være med på. Samtidig er jo jeg veldig glad i bruktting og gamle ting. Og barna her i huset har vært med hele veien,hjulpet til fra dag en,og underveis. Og t.o.m no under opprydding,nedpakking m.m så trår de til. 

Leah er en av de som har hjulpet med å pakke ned...det synes hun var kjekt...ellers har alle de andre vært til stor hjelp.

igjen ja veldig vemodig,mye pga mange flotte mennesker man har møtt,både koselige bygdefolk og andre nordmenn,helt fra Nordnorge har noen kommet innom....men og utenlands mennesker. Folk fra både Syria,Afrika,Asia,Østeuropa og noen amerikanere og engelsk menn har og kikket innom. Mennesker har både gråtet og ledd i den bruktbutikken.Noen har kommet trist inn,men gikk ut igjen med et glad sinn. Noen har øst ut av sitt hjerte,og vi har lyttet og forstått og kommet med en god klem...og noen gode ord. Og mange har kommet med gode og underholdende historier,så vi har ledd over i lang tid etterpå...ha ha 

Ikke minst har det vært gratis kaffe og vafler å få,noe som mange har settet pris på. Og så har vi vært billig på ting og tang og da. Ja det er mange gode minner å ta med seg. Og de glemmer vi aldri. 

det var absolutt koselig å være her å ta en kopp kaffe og en vaffel....og ikke mist en prat

og no......hm...ganske tomt og kjedelig...og laaangt i fra noe koselig...

så 2 desember var siste åpningsdag,og i de siste dager har vi vært nedom i ny og ne,innimellom alt annet å pakket ned,så no begynner det å bli ekko i veggene...

så slik er det no desverre,men vi må jobbe videre no med å flytte selv,så det har blitt litt pakking både her og der siste tiden.

no er det tomt i skuffer og skap,alle tingene er sendt videre til Østeuropa...så de kommer klart til nytte og stor glede der til mange fattige hjem.

alle klær og sko er vekke,bare to dressjakker henger igjen...

bare utstillings tingene står igjen....

i fjor på denne tid...

ja da så det litt mer juleaktig ut ja....

vel noe er fortsatt utstilt i allefall her under nedpakkingen ....ha ha

Her i den gamle gyngestolen passet virkelig lillemor inn.

Men så har vi hørt at det vil mest sannsynlig etterhvert begynne noe nytt i de lokale vi har hatt i bruktbutikken. Og hva det er vet vi ikke noe om enda,men mest sannsynlig bor ikke vi her da lenger eller kan være med på det.

 

 

bare noen av minnene fra bruktbutikken fra året som har vært....og de får vi ta vare på...og de mennesker vi har truffet.

 

og så må vi bare bevege oss videre og håpe på noen nye muligheter etterhvert....Tid for alt heter det...

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

Møtte noen Favoritter.

Er egentlig ikke så veldig gira på søndagsåpne butikker i desember før jul.Egentlig liker jeg ikke søndagsåpne butikker i det hele tatt,men det er no en annen sak da. Men søndagsåpe i desember før jul,spesielt på ulike kjøpesentre er bare masse folk og stress,og ikke minst så er bare alt for mye  overdådig penge bruk. Men klart dette er jo noe butikker tjener mye på.Og klart for mange er kanskje søndag en fin dag å handle julegaver,men likevel,det er liksom 6 andre dager i uka det kan gjøres på,og når i tillegg mange sentre er åpent til 20 på kvelden , så finnes det alltid et tidspunkt å handle på,så da er det liksom ikke så mye unnskyldning.Uansett,vi er ikke sånn søndagsåpemennesker i alle fall.Men no når dette bladet som kom i posten her tidligere, om at det skulle være jule grantenning(som vi var på) så stod det jo samtidig andre ting som skulle skje fremover i desember. Og så var det jo noen veldig populære figurer gjengen her liker veldig godt da,som skulle besøke det ene senteret,og selvfølgelig på en søndag...ha ha 

Men vi måtte jo klart ta turen dit da. Det er ikke ofte de minste her i huset får hilse på de her koselig 'vennene,for det var nemlig vennebyen som skulle komme. Og det selveste politi Apa, brannslukker Elfi og ambulansehjelpen Ted. Og det er sånne koselige figurer som de har sett mange ganger på Barne Tv. I dag er det så mye tull på barne Tv, alt mulig overnaturlig,magisk og trolldom m.m  omtrent i hvert eneste program. Og det ser ikke vi på her. Men slike koselige program som vennebyen,brannmann sam,postmann pat mfl. er veldig stas,og i vennebyen er rett og slett alle venner. De hjelper hverandre og er flinke å si unnskyld om de har gjort noe dumt, og ikke minst så lærer man når man skal ringe til brann,ambulanse eller politi.Synes slik barne tv er bra og nyttig for barn. 

Og selv om det var på en søndag,på et senter og i desember,så var det stor stas å få hilse på de her figurene som hadde kledd seg ut . De er absolutt en favoritt i alle fall her i huset. 

 

Og dette er Ted fra vennebyen sammen med konstabel Tonje fra Vennebyen ...de sang og danset...

og dette er Elefanten Elfi som slukker branner...

og selvfølgelig den kuleste av de alle...(mener de her da... )  APA som er en politi ape

her synger de vennebyen sin julesang...

Og etter en halvtime med dans og sang,så måtte de ta en pause,for det er sikkert varmt inni de her draktene...og etterpå skulle de komme ut igjen og de barna som ville skulle få en klem,hilse på og bli tatt bilde av...

 det skulle de her i allefall få med seg...

Og i mellomtiden kikket vi innom noen butikker mens vi ventet ,og da måtte de kikke litt i butikkhyllene...

" Mamma,se den kule hjelmen da..."

og no kan jeg være konstabel....

 

Og så endelig fikk de hilse på både Apa og Ted...Og Leah gav minst 3 klemmer...

Se Apa! Der er Mamma....hun skal ta bilde av oss...

S M I L...og knis...det var skikkelig kult å bli tatt bilde av...sammen med Apa

og minstemann Benjamin turde selvfølgelig ikke å klemme verken Apa eller Ted...men dagen etter ville han,man da var det forseint...

Og så måtte jo Ted få en klem...

og det fikk han...

og klart et bilde...

og etterpå når vennebyen dro igjen,gikk det noen glade Barn hjem,godt fornøyd over å ha treffet sine favoritter. 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette var koselig....

Det er jo ikke noe nytt at jeg liker veldig godt gamle ting,gamle skatter og alt som har med gammel historie å gjøre. Synes det er veldig koselig,det er mye mer sjel i gamle ting og gamle skatter. Det er fine og unike ting,og ikke minst historie bak. Men klart alle har ulik smak,noen liker nytt og noen liker gammelt,og noen liker begge deler...

Og nå før jul er det jo julemarked over alt,der det selges mange ulike,selvlagede ting som håndarbeid m.m Og det er jo alltid koselig,men det er klart mange dyre ting,men og  mange fine ting,og ikke minst er det jo laget av en person som har brukt mye tid på det.Og da vil jo en klart ha litt igjen for det.  Siden vi flyttet hit til Østlandet,som nå snart er 2 år siden sist,så har jeg ikke vært på noe slike julemarkeder her nede,selv om jeg har sett det annonsert mange ulike plasser at det skal være et slikt julemarked. Altså ikke det at jeg er en slik som tråler de ulike julemarkeder rundt om kring til vanlig,men der vi bodde før,utenfor Bergen,var det et par julemarkeder vi kikket innom hvert eneste år. Og det var alltid like koselig, og vi fant og alt mulig småting man kunne gi i julegave  til noen,eller finne noe til en selv. Husker noen år kjøpte vi  alltid noen super gode hjemmelagede lefser,med smør og sukker,de var skikkelig gode. Ellers fant vi strikkede votter,luer m.m 

 

Men så for en uke siden,når vi hadde hentet barna på skolen,og vi kjørte hjemover,så såg jeg et skilt langs veien.Her skulle det være julemarked. Å på den plassen julemarkedet skulle være var på et tidligere gammelt småbruk ,som nå er et museum. Der har jeg alltid hatt lyst å stoppe innom og se

Bare det å se på vinduene som har gamle bestemorgardiner innenfor er bare så koselig,og ikke minst sjarmen med husene,stabbur,låve m.m Man kan undres hvem har bodd her,var det en stor familie,hadde de mange barn,noe de ofte hadde før. Tenk hva som er laget på det kjøkkenet som var der,hadde de mange dyr på tunet,i så fall hvilke dyr. osv osv

og her skulle de altså ha julemarked.Klart jeg ikke kunne gå glipp av noe slikt da...ha ha

Altså jeg gikk dit mest bare for å se på selve småbruket da.

Og vi har jo sagt før at vi ønsker å kjøpe oss et småbruk. Og alle de visningene vi har vært på her nede på Østlandet har og vært småbruk og veldig koselig hus og hjem.

koselige julenek stod som velkomst...

jeg troppet jo opp jeg da,og noen av gjengen her ville klart være med. Slike små visitter på slike plasser,er jo klart helt ubetydelige for mange,men dette er noe jeg er veldig interessert i,så dette er liksom slikt jeg liker veldig godt. 

Så beklager,men her kommer mange bilder...og det er bare fåtall i forhold til de jeg egentlig tok...ha ha Men det var en veldig koselig plass..og beklager at ordet koselig blir nevnt veldi ofte...men det var jo veldig koselig da...haha. 

Bare dette å liksom 'komme' tilbake 100 år i tid og se hvordan de bodde,hadde det,både i  hus og hjem er kjempe interessant,og ikke minst slike hus og hjem har en så veldig fin sjarm. Og ikke minst så synes jeg det er kjekt å vise barna hvordan de både levde,bodde og hadde det før i gamle dager. Det er viktig å ikke glemme slik gammel historie. Ikke minst hva de spiste av mat,hvilke senger,klær,leker m.m de hadde. 

Det første vi tittet innom var på hovedhuset,og et lite koselig kjøkken...

William måtte spørre hva den maskinen het...og det er en seperator til å skille fløten fra melken...noe de brukte før

gamle koselige ting som hang på veggen der...

det var en dame som stod på det kjøkkenet og solgte hjemmelaget økologisk saft og eplemost....

og så solgte hun hjemmelaget drops og brente mandler. Her kunne man få smake ....

like ved siden av kjøkkenet kom man inni en liten stue,her stod det flere og solgte bruksting...

og så måtte vi en tur ut.

 De barna som var med ville prøve å ri på både hesten og ponnien som stod der utenfor...

'ååååå mamma se den fine ponnien...ååå slik vil jeg ha...." Leah var helt i hundre...

William fikk sitte på den store hesten...

og Leah hadde virkelig forelsket seg i den skjønne Ponnien....

...og så la de av gårde....

og så var det  Emilie som fikk prøve den store hesten...

minstemann Benjamin turde ikke helt å ri på verken hesten eller Ponnien,men å klappe Ponnien 'det' var koselig synes han...

og så måtte vi jo kikke videre,så vi gikk inn i bakshuset...

der stod det en gammel sjarmerende kjøpemanns disk...her stod en dame og solgte ovnsbakt brød og julebrød...for i rommer ved siden av var det en stor bakerovn som man kunne bake 30 brød i,ellers solgte hun hjemmelaget syltetøy....Men desverre alle julebrød og ovnsbakt brød var solgt ut for lengst

lurer virkelig på hvor gammel denne kjøpemanns disken er,og hvem har brukt den...skikkelig fin....

ellers i dette bakshuset stod et bord med tovede tøfler som en kunne kjøpe,og lys m.m  og barna her synes det var mange fine ting

En smilende gutt som synes det var kjekt å være med mammen her i dag...

så tok vi turen inn i stabburet....

og her inne satt det mange flinke utstillere...treskjærer,rosemaler,strikke,hekle,spinning med rokk m.m

Mange flotte treting..og det var noe som interesserte William veldig mye...

ellers var det en dame som solgte pulsvarmere i skinn og ull,det var en ny vri...og veldig fine og varme...

ellers skinn puter, heklede grytekluter m.m 

og så rommet innenfor  synes jeg var skikkelig koselig da...men så liker jeg sånn gammel stil og da...ha ha ..

..Og det var absolutt pappen og gutta enig i og...

ÅÅÅÅ mamma slikt rom ville jeg hatt....var no godt noen andre har samme smak som mora då...ha ha 

her var mange fine og flotte detaljer...b.la. en gammel unik kiste...

det kan være slitsomt å gå å se hvordan de hadde det før i tiden altså...ha ha Og denne senga var god å ligge i....

Men vi hadde ikke sett alt enda...så vi gikk videre opp i 2.etasje i stabburet,og der.....åååå næmmen se da....

ååå det var jo her de vasket tøyet sitt før...altså dette er vaske rommet...ååå så koselig og fint....og de fine klærne som hang der da... 

ååå dette måtte klart denne mamme'n forevige...med noen av gjengen som var med...

og like bortenfor i samme rommet var en kjæmpe koselig lekekrok....

altså mens damene på gården tok klesvasken lekte barna i andre enden av rommet....sukk så idyllisk da...ha ha 

Og denne leke kroken falt absolutt i smak hos de her to...

Det ble mye "se her da Mamma",og "se her da Mamma.."

og inni et annet rom her i stabburet var liksom et slags verksteds rom...her laget nok gutta mange fine ting i lag med mannfolka...her var det dreiebenk og flere ulike typer verktøy m.m og ting de hadde laget,og flettede korger.

her likte William seg godt...

og så til slutt måtte vi oppom Låven,nede i låven var det smiing og treskjæring,men oppe var det utstilt mange flotte gamle hestevogner med ulike navn og årstall...veldig interessant...

og før vi dro videre satt vi igjen både store og små med mange fine og koselige opplevelser,og ikke minst mer inntrykk av hvordan de hadde det før i gamle dager på et slikt lite småbruk...(men akkuratt passe og)

så får vi drømme videre vi da at en dag så dukker det opp et kanskje et ganske likt småbruk så vi kan kjøpe oss....Dette var i alle fall noe som barna her har like mye sansen for, og det er klart veldig positivt

Ringspill kasting på gang....laget i smia...

 

 

Følg oss gjerne på Facebook : " Huset med de 11 barna"

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

En stor overraskelse fra en ukjent...!!!

Det ble litt sånn frem og tilbake her om jeg skulle fortelle om denne overraskelsen som kom her en dag. For å fortelle om en overraskelse i seg selv trenger egentlig ikke å være så mye mer spesielt enn å fortelle om en del andre ting. For noen da,vel å merke. Og så er det jo og slik at noen kan synes at slike overraskelser er vel ikke noe å fortelle om,men vi synes i alle fall det ,og denne overraskelsen ser vi ikke på noe annet enn en superkoselig hilsen.

Og det er heller ikke lenge siden vi fikk en kjempe fin pakke i posten med mange flotte håndlagede kort fra ei som følger oss. Synes virkelig at slikt er veldig fint gjort,dette med å glede noen andre. Og selv om vi kan glede hverandre med overraskelser,så trenger det ikke være noe stakkarslige tanker bak det,at noen ser på det slik at 'stakkars dere', eller 'stakkars de med alle de barna' .

Men altså vi kan ikke bestemme hva andre velger å gi oss,eller overraske oss med.Det er liksom ikke vår feil......ha ha

Men Vi er, uansett hva det er, veldig glad og takknemlig da,om det er lite eller stort....Synes det er flott att noen velger å gjøre slikt,og ikke minst å gjøre det for og mot oss, og her er det altså ikke noe stakkars oss eller stakkars barn bare for å få avkreftet det,her har alle det veldig bra.

Men altså denne overraskelsen som kom fra en 'ukjent' var og noe som vi fant i postkassen her en dag. Og denne ukjente må ha virkelig planlagt dette. Det var laget på en slik måte at ingen skulle finne ut hvem det var i fra.

hm...dette var en spennende konvolutt....

Det kom en større boblekonvolutt med navnet mitt på, i posten her en dag. Den kom inn i lag med andre ting i posten som reklame og noen andre brev...

Det stod ingen avsender på,så allerede der begynte man å ane noe litt merkelig iallefall med denne konvolutten.Altså det er mange brev man kan få,og får i posten som ikke det står avsender på altså....Men her var det frimerke på,men frimerket var ikke stemplet en gang...Og det er det jo alltid når man mottar et brev...som har blitt sendt...enten et stempel,en dato,postkontorets adresse m.m 

 

jeg åpnet brevet forsiktig og inni lå et ark. og der var det skrevet navna til barna her  med maskin...altså ikke håndskrift,ikke dato,eller noe avsender osv...rett og slett totalt ukjent.

Men så lå det noe annet der oppi konvolutten. Og det var ingenting i brevet som tilsa hva som fulgte med. Et flakslodd til hver av barna...

OJJJ....vel dette var virkelig overraskende. Ikke så stort for andre,men absolutt en flott hilsen til oss.

Og her var jo klart gjengen veldig spent. mange av de har aldri fått et flaks lodd. Det er liksom ikke noe man går å kjøper,er så lite sjangs på slike flakslodd...

Aron har ikke fått flakslodd før og synes det var spennende å skrape et slikt....

å så kunne jo man vinne 1 million...tenk det da....

vi sitter fortsatt og undres hvem er dette i fra,hvem har funnet på dette,og hvem kunne gjort noe slikt...vi synes det var en virkelig omtenksom førjuls gave til barna her selv om det var bare et flaks lodd.... Vi ble i alle fall veldig glad og likeså barna.

og så var vi jo veldig spent da om det ble noe premie....med slike 'usynlige' gaver kan ja det gå begge veier. 

Men desverre det ble ikke noe million gaver,men noen andre småbeløp ble det,og det skal de visst bytte inn i nye lodd.

Uansett en fin overraskelse fra fortsatt en 'ukjent...og vi kommer kanskje aldri til å verken finne ut eller få vite hvem det er i fra,men flott gjort var det likevel synes vi...

 

Følg oss Gjerne på Facebook ; ' Huset med de 11 Barna'

Det ble litt mer julestemning...

 

Da er en full fart helg over og den ene dagen denne helgen hadde barna her sett veldig lenge frem til,og ikke minst snakket om. Det var nemlig tid for årets julespill på skolen,som de skulle vise søsken,foreldre,besteforeldre m.m Og jammen har de øvet og øvet. Det var ikke bare et julsespill,men en julemusikal. Og alle vet jo at en julemusikal inneholder mye sang og musikk. Og klart her var det heller intet unntak. De har i flere uker øvet på skolen,og øvet hjemme. De har t.o.m hatt å øve på julesanger som lekser....Og her i huset har det absolutt vært øving,man kan plutselig høre inne fra dusjen noen strofer,fra badestampen noen andre strofer,etter leggetid inne fra rommet enda noen strofer...og slik har det holdt på. T.o.m  sang leksene har de kunnet,før de har begynt på leksene en gang...ha ha Så vi hadde jo klart virkelig store forhåpninger  til denne forestillingen . 

Men dette var altså 1. søndag i advent.

Men på lørdagen måtte vi få med oss enda en julegrantenning,for den fikk vi og med oss i fjor,og hadde da lyst å få den med i år. OG lover herved at dette er siste julegrantenningen...ha ha 

men slike ting er veldig kjekt for de minste,og ikke minst det gir en fin julestemning,og at barna kan og få oppleve at desember er en fin måned som skiller seg litt ut blant alle de andre månedene resten av året. Og så er det egentlig en fin tradisjon med julegran tenning. tross at verken juletre eller julenisse har noe med hvorfor vi feirer jul.  

Hele gjengen her i huset troppet opp på denne julegrantenninga. her er noen av de som synes det var artig å være med.

først var det sang av mange flotte barn fra scenen,julesanger og tilslutt nedtelling fra ordføreren 

10-9-8-7-6-5-4-3-2-1- der ble årets julegran tent....

og så ble det julegange rundt juletreet...

flinke barn/voksne som sang fine julesanger fra scenen...

og gang rundt juletreet må jo en få med seg...og sangen 

"så går vi rundt om en enebær busk...

så gjør vi så når vi vasker vårt tøy...osv... "det er like morsomt hver gang...

og selvfølgelig kom julenissen her og med godteri poser til barna. Men i de her posene var det lite gotteri og det var jo like stas fordet,for her var det både refleks,mandarin,sukkerfrie drops og en liten sjokolade...

synes det er flott at slike ting ligger og i barnas gotteriposer,for refleks er kjempeviktig å ha på jakka no i mørketiden,og frukt er viktig hver dag...

william var i alle fall veldig glad for en slik fin nyttig gave fra julenissen...

så da ble julegrana her tent i år og...

Men så-

endelig kom dagen da julemusikalen på skolen skulle fremføres. Det hadde de lenge ventet på her...

og de minste skolebarna hadde øvet mye...og gledet seg til å vise frem...

William,Leah og Aron er klar de...

Og Benjamin gleder seg til å se på de andre søskena....og han har maset veldig lenge...

Miriam og Lillemor er og klar for en julemusikal,vel minstemor sovnet under julekonserten hun,så flinke var de...ha ha 

Og så var julekonserten i gang...

Det var utrolig mange superflinke skolebarn som både sang og var skuespillere.Det var både engler,hyrder,visemenn som sang så fint,

og ikke minst det flotte koret som sang så fint,med både innlevelse og kraft. der sang både William,Aron og Leah i.

innimellom var det og 3 flinke elever som var forteller.Emilie var en av de...

Ruben hadde alt med lyd å gjøre...og Joachim sin klasse samlet inn pengegaver  til hjelpeorganisasjonen som skolen støtter.

Det var en flott konsert,og veldig bra fremført,og ikke minst mye arbeid av flinke lærere og elever.

Og så ble det og litt allsang innimellom. B.l.a  Deilig er jorden....

 

og så var det jo 1.søndag i advent,og da måtte jo klart det første lys tennes....

Etterpå hadde 10.klasse salg av kake og pizza,for de samler inn penger til skoletur. Og etter litt kake i magen,var det tid for å dra hjem. 

så da ble det en helg med mange fine inntrykk og ikke minst  enda mer julestemning...

 

 

Følg oss gjerne på Facebook . ' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

Vi begynner på klart årets beste måned....

Ja da trer vi inn i en ny måned, og det er ikke hvilken som helst måned,desember måneden,eller julemåneden er jo klart årets beste,aller beste måned. Og ikke minst er det advent i Helgen,og da er det nedtelling for fullt frem til jul.

Og her i huset legger vi bak oss en uke med veldig mange baller i luften. Her har det vært noe som har skjedd hver eneste dag,altså ikke det at det er stille med så mange barn i familien,men det har liksom vært noe omtrent hver eneste dag. Først kom jo snøen,det var jo stor stas,det har vært helsestasjon tur,tannlegebesøk,en ny julegrantenning,julebilde av gjengen er tatt,og enda er det mer kjekt på programmet hele helgen...Og i tillegg skjer det ting i Bruktbutikken som vi holder på med,men det skal vi komme mer tilbake til,så her er det mer enn nok med å holde fingrene i.

Når snøen kom her,var klart barna like glad som de alltid pleier å bli,da er det på med dresser,luer og votter og ut å ake.

først kom det ikke så veldig mye snø her,men nok til å være ute å leke litt og ake da. sol har vi og hatt...

vi koser oss i et slikt fint vær...

Og jo flere vi er sammen,jo gladere vi blir...

så snø og vinter er i allefall velkommen her hos denne gjengen....

og Leah møtte prøve seg på noen 'miniski'- ikke så mye snø,men nok...

Det ble og en del aking i bakken...det er alltid like kjekt og I alle fall jo flere vi er på akebrettet....

'mamma,dette var veldig kjekt'synes William.

Ellers ble det og tur på Helsestasjonen for minstemor her denne uka. Og hele 3 vaksiner fikk hun.

og selvfølgelig sover hun når vi kommer dit....

Men er jo så smilende og blid selv om hun blir vekket....Og tross 3 vaksiner,så gikk det så fint,og hun fikk sove etterpå igjen...Ellers vokser hun fint og følger  kurven sin,er en frisk og fin jente...

Ellers har vi denne uka tatt julebilde av hele gjengen her,men det skal vi komme tilbake til litt seinere i et annet innlegg.....

Og så ble det tur til Tannlegen for William her ,noen han synes er veldig gøyt...ja faktisk,han liker veldig godt å gå til tannlege,uansett hva de gjør.ha ha 

men gleden var stor når det kom enda mer snø her,og ikke minst snøstorm... Men samtidig myyye kaldere...var nok rundt minus 11 her på det meste.

Men det stopper ingen her,for da var gjengen ute igjen og hoppet og rullet...

laget snø engler ...

Eller bare dukket i snøen...ha ha 

'Det snør,det snør Tiddelibom,

det er det det gjør Tidelibom

no snør det mye mer enn før

og Tidelibom og Huttemeitu...

Men så var vi igjen så heldig å få med oss en annen julegran tenning....

Tulle Leah....

Men her ble det mange ulike julesanger med fjøsnissen og hjelperen hans....nissemor var visst hun til venstre...

og det denne fjøsnissen kunne var å trylle,så det ble flere trylleinnslag og å få se. Ellers var de her to karene litt sånn 'stand up komikere'.. og tullet mye,og var skikkelig morsomme.....i allefall trodde de det selv....ha ha 

og selvfølgelig utdeling av store gotteposer...

Og det som var så spesielt her var at det var ikke fjøsnissen som kom med gavene denne gangen,men selveste julenissen kom....så det var plutselig to julenisser...

Og Leah måtte klart hilse på han,gi han en klem og sitte på fanget hans... (vel vi hadde en mistanke om at det var hjelperen til fjøsnissen som hadde kledd seg ut...ha ha )

Og så før vi gikk kunne de som ville få ta et bilde sammen med fjøsnissen og nissemor...

og det ville klart Leah...

og så ville Aron,men minste gutten Benjamin turde ikke...

Og helt til slutt måtte vi og hilse på den store 'snømannen Kalle' som stod der utenfor en lekebutikk...William synes han var kul...

 

Da er vi allerede i full gang med en 'full fart helg' med enda mer på programmet,men det får vi ta i neste innlegg....

Ha en fin adventshelg.

 

Følg oss Gjerne på Facebook ; 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

Hverdags glede

Her i huset med denne fine gjengen som vi har, så er det viktig å ta vare på enkle hverdags gleder. Og det kan være mange ulike ting, alt fra noe barna sier,noe de gjør,noe de har laget osv Og det er både fra de store og de små.Og ikke minst no når vi har en liten i hus, så ser vi stadig nye ting hun gjør, smiler, ler, prater, leker med en rangle osv osv... Men klart mye morsomt både de store ungdommene sier og gjør, men og 3 og 5 åringen klarer... Og slike hverdagsgleder gjør absolutt hverdagen meningsfull. Men så er det klart mange andre ting som kan være gleder i hverdagen. Som å sende en hilsen eller noen gode ord til noen,på sms eller E-post, Facebook,et kort,et brev.... m.m eller glede noen med en blomst,en sjokolade,en liten førjuls gave,stikke innom for en kopp kaffe,eller invitere noen hjem,eller ut på en kaffe...Og noen ganger kan bare en klem og et smil være nok. Det er mange måter å glede andre på.Og ikke minst i dagens samfunn der alle har det så travelt,og folk har mer enn nok å tenke på seg selv, bør en virkelig stoppe opp noen gang å tenke over dette med å kanskje glede noen andre.Det skal så lite til,samtidig så er det såååå mye saligere å gi enn å få. 

Men så tilbake til en fantastisk hverdagsglede vi opplevet her en dag. Og for noen kan kanskje dette ikke være 'store greien',men det var utrolig koselig for oss iallefall.

Alt begynte vel med at det kom en liten koselig melding fra en som følger oss, 'Huset med de 11 barna',om at det var en liten pakke hun ville sende som hun hadde lovet oss....

hm,hm....altså jeg kan overhode ikke huske at vi var blitt lovet noe pakke...Men kanskje hun hadde lovet seg selv at hun ville gi oss en pakke...ha ha 

vel hun måtte ha adressen vår,og vi gikk og ventet spent på hva som var i den pakken. Det er ikke noe dagligdags å få pakke i posten her i huset i alle fall,så dette var klart spennende. 

Men så endelig kom pakken,og her var det mange barn som virkelig lurte på hva som var inni....

vi gikk inn og Emilie fikk æren av å åpne gaven...

Ja dette så virkelig interessant ut,for inni pakken var det liksom enda en pakke...

SMILE KIDS....

og så....

oj oj oj pakken innhold mange flotte og superfine kort,store som små....

" ååå mamma sjekk dette fine kortet da...å dette,å dette...oj...dette var jammen super fint.."og slik fortsatte det i mange minutter,fra den ene og den andre

sååå fantastisk fine da...barna her var virkelig overveldet over de fine kortene!!

altså dette er IKKE noe planlagt reklame,men det er min egen personlige reklame av denne flinke og gavmilde følgeren vår...

Et slikt fint arbeid,flotte kort med dyr på,figurer,frukt,blomster osv...bilder tatt av Rikke selv....

julekort,bursdagskort,bryllupskort,konfirmasjonskort osv...noen med skrift på,en hilsen,eller noen gode ord...alt for enhver smak...

noen kort var så store og flotte....

og så må vi klart få presentere denne flinke og flotte personen...

for bak på alle kort står det hvem som lager de, og hvor du kan kjøpe de,og i tillegg  at inntekten går til et godt formål...

Og da tar vi rett og slett turen til denne koselige Facebook siden til Rikke.

Annbefaler de som har Facebook å like og følge  denne siden,og ikke minst kjøp noen flotte håndlaget kort og vær med å støtt en god sak. 

 

Og det som gledet aller mest....ja klart absolutt den spennende gaven da,som inneholdt så flotte,hjemmelagede kort,MEN den rørende hilsen som hun hadde skrivet på Rikke-kort siden sin,den slo alt altså....

 

 

ååååå Tusen tusen hjertelig Takk snille Rikke for så gode og varmende ord....og Tusen tusen takk snille deg for fantastisk flotte kort,for dette var virkelig en stor stor hverdagsglede....

noen kjæmpekoselige juleskilt fikk vi og...

Og her i huset har allerede de flotte kortene vi fikk,kommet til nytte. Leah var nylig i bursdagsselskap til en jente,og da hadde hun med seg dette flotte kortet,og jeg er sikker på at det var det fineste kortet hun fikk av alle som kom der...ha ha

Leah var i alle fall veldig stolt over å ha med seg et slikt fint kort.

Ja dette var virkelig en flott vitaminsprøyte inn i hverdagen,tenk at hun ville gi det til oss,ingen av oss vet om hverandre en gang.Og det som og er så artig er at jeg er selv veldig gira og opptatt av kort. Synes det er både koselig å gi og få og ikke minst lage,men det har jeg ikke fått gjort på noen år. Men det beste av alt er at barna kan få ta del i slike hverdags gleder,synes det er så viktig å lære barn det å gi,lage og det å skrive noen gode ord...I dag er det liksom internett som overtar alt,folk skriver knapt kort og brev til hverandre lenger og det er synd. Barn må og lære å være snille med hverandre,glede noen, for i dag er det så mye mobbing og barn er så slemme med hverandre... Nei la Barna få skrive,tegne,lage fine ting og gi det de lager. Og det er jo noe som  passer veldig fint spesielt no i denne førjulstiden. 

 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK:  'HUSET MED DE 11 BARNA'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Litt julestemning....

Her i huset var gleden stor da et spesielt 'reklame' blad kom i posten denne gangen. Og det hadde vi ventet på faktisk,for det som står i dette bladet er noe de har gledet seg til. Og det var årets julegrantenning. Og det har alltid vært en tradisjon og en førjuls opplevelse helt siden barna var helt små.Og det har vi klart tatt med oss hit østover. Og en slik førjuls opplevelse som julegran tenning er, gir først av alt en skikkelig julestemning.Det er liksom starten på Julen,og så er det jo veldig koselig da....

Og klart så pleier det å være en julenisse som kommer og hilser på Barna,og ikke minst så er jo høydepunktet de populære gotteri posene som blir utdelt etterpå. ...ha ha

Så når dette reklame bladet kom,der det stod når julegrantenningen skulle være,så ble det nedtelling med en gang. Og endelig kom denne dagen da, og gjengen her gledet seg og var veldig spendt.

Og minstemann Benjamin gikk hele dagen og ventet på at vi skulle gå. Han skulle treffe julenissen og få gotteri.

Vi tok turen å matet svanene mens vi ventet.Det er jo alltid like stas...

 

 

 

Etter å spist middag,var det å gjøre seg klar for å dra....

Men vi kom litt før tiden,og da ble det en liten tur på senteret.

"ojjj se på de store julegavene da....mamma"...

og like bortenfor stod det en gjeng som hadde en kul,litt rar,men en avlang ball...

Det var en ekte amerikansk fotballspiller som de fikk låne en fotball av  og prøve...

Og de måtte klart kikke innom lekebutikken,og der var det jammen mange fine biler som minstemann peket på som han ønsket seg til jul.

En tur i leketoget ble det og.

Og litt lenger nede i gangen traff vi på et så fint hvitt reinsdyr...

'åååå så fint... sier Leah

lurer på om det er Rudolf,julenissen sitt reinsdyr...' ?spør Aron

hm...nei tror ikke det, svarer jeg,for han skal visst være rød på nesen...ha ha 

 

vel vi måtte i alle fall ta ett bilde med det fine reinsdyret...

 

"Mamma...kan jeg holde reinsdyret i øret...'? spør Benjamin....

og lillemor var helt facinert over alle de fine jule lysene som lyste over alt...

og no nærmet det seg julegran tenningen...da blir det enda flere lys...

vi stilte oss alle ved juletreet som skulle tennes og ventet i stor spenning. 

'Mamma.kommer julenissen snart" spurte Benjamin minst 8 ganger...

og så plutselig  hørte vi at de kom,

nissemor og nissefar og alle de syngende nisse barna...

 

ååå det var virkelig artig,de sang,og etterpå vi gikk rundt juletreet og sang...

og ikke minst jule lysene ble tent...

og det synes denne karen var stas...

og etter både juletregang og julesang med nissefar og nissemor  ble det utdeling av gotteri poser....

og det synes jo klart barna var det beste...men litt julestemning fikk vi klart og da...

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook ; ' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nesten en 'voksen dame'

Da er sistemann,eller det blir vel rettere sagt denne gang er en 'siste dame' ut denne november måneden som har bursdag. Og det er jente nr 3, Miriam Mariell. Ja tenk at denne lille jenta som var så liten da hun ble født er allerede blitt så stor og trer snart inn i de voksnes rekker. Så en liten 'dame' har det jo begynt å bli da.

Vel det var faktisk Aron på 7 år,som er veldig flink og veldig opptatt av matte og tall generelt, som sa i bilen dagen før bursdagen hennes på vei hjem.

"Miriam i morgen har du bursdag...."

joda,det visste jo hun....

"og da er det bare 366 dager igjen til du har bursdag neste gang...og da blir du nesten en voksen dame...."

Han hadde full kontroll han,på både tall,dager,år osv...

Men no har hun altså kommet til 17 år..Ikke noe spesielt med 17,men likevel man er 1 år eldre enn i fjor,og det er bare 1 år til 18....så da er det jo ikke så ille å bli 17.

Iallefall Miriam gikk ut døren  på vei til skolen  med et lite smil rundt munnen. De skulle nemlig på en tur i dag klassen hennes,og det var til Sverige. Og det har de visst en stund,men det var veldig artig at det akkurat var på bursdagens hennes.

 

Men et bilde fikk vi sniket til oss i allefall....

Gratulere så mye med Dagen Miriam,vi er alle kjæmpeglad i deg !!!

og selv om det er midt i uka,måtte vi klart ha en kake. Miriam er veldig glad i kake og liker omtrent alle slags kaker,men det ble bare en enkel i dag da siden hun ikke var her så mye,og de kom seint igjen fra Sverige turen.

Vel...hvor er kaken da?

Øhhh.. ..nei den har vi visst spist opp...haha

 

Men blomstrene var jo for all del fine da.For litt blomster måtte vi ha.(eller jeg da...ha ha )

men det ble en enkel sjokolade fondante kake med is og varme bær til (skogsbær/bringebær) supergodt !!!! Anbefales om du skal lage noe fort og enkelt,men super godt!!!

Ellers har mange av barna her vært veldig spent på hva Miriam ville få i opplevelse gave,siden det er det vi gir barna her dette året. Og det har vært gjetting om både badeland og lekeland,men nei det er ingen av delene. Det har vært en liten plan helt siden store søster her Caroline ble 20 år,for hun skulle få en tur til varmere strøk av oss.Men den kan hun ikke ta før i begynnelse av januar pga skole m.m Men da har vi blitt enig med storesøster at Miriam får være med og kanskje noen andre søsken og. Emilie vil,og kanskje noen av de andre store. Så da da blir Miriam sin gave fra oss og en ukes tur til varmere strøk med søskene sine,og det er noe hun gleder seg veldig til,Og Miriam ble veldig glad for den gaven altså...(og noen småsjalu søsken da...ha ha)

Men klart en liten ekstra gave måtte og Miriam få. Og den ble hun og veldig glad for.Noen hun virkelig hadde ønsket seg.

Det har vært noen som har kommentert at vi er alt for rause med gaver til Barna her i huset. Men det synes ikke vi. For våres barn har ikke fått noe bursdagsselskap siden vi flyttet østover, heller ikke noe familieselskap har de vært vandt å hatt,og så får de ikke gaver fra andre. Og så er det mye artigere å gi en opplevelse, det kan flere være med på,noen ganger alle,og noen ganger kun de selv. 

Her i huset er Miriam og populær blant de små.Hun kommuniserer så veldig fint med de. Men Miriam har alltid likt små barn og ikke minst beibier. Men de andre små liker  Miriam veldig godt og.T.o.m William på 9 år er så fornøyd og glad om Miriam vil leke med biler,togbane m.m med han. Og selv om ikke alltid hun vil,for hun synes det er kjedelig,så har vi sagt at noen ganger må vi bare gjøre ting som er kjedelig,så lenge det kan glede andre,så er det verdt det. Og ikke minst man får igjen ved å gi av seg selv. Og joda da går hun. Og så viser det seg gang på gang at det var veldig kjekt å leke sammen,bygge,skape noe likevell. Men klart de tuller og tøyser og som søsken gjør.

 

Benjamin synes det er stas å være med storesøster Miriam,og no når snøen er kommet her de siste dagene,så er det veldig stas å være ute å ake og leke i snøen. 

 

Men minstemor her i Huset er absolutt Miriam's Favoritt. Hun kan bære,snakke,klemme og kose med henne hele dagen om det lot seg gjøre...ha ha 

Ja da kan vi legge bak oss en del bursdager denne måneden,men neste måned er det enda to igjen før året er omme. Og det er det to barn her som gleder seg mye til.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Modige og Tøffe barn

Her i huset har vi nok litt sånne 'blandet og godt ' barn. Og da tenker jeg på at noen er tøffe og modige og noen litt mindre. Men så kan de være modige og tøffe på andre måte igjen. Og slik er det nå med oss alle. Og vi er alle forskjellige.Det er og denne delen i livet som er og interessant,og spesielt når en har mange barn. Og det er artig å se hvor alle er forskjellig,og man lærer barna å kjenne på hvordan de er.Men noen ganger kan Barna overraske og.

Og som sagt så er barna her i huset ulike på dette området og. Noen er tøffe og modige,og noen litt mindre.men med bare med litt puff,så våger de seg utpå noe som kan virke litt skummelt likevel. Og så viser det seg at det var ikke så skummelt som de trodde. Og dette har vi sett mange ganger. bare en tur på tivoli,badeland m.m kan en se slikt. En karusell eller en sklie kan være litt skummel å ta for noen,mens for noen andre så bare elsker de fart og spenning,jo mer,jo bedre. Med ved å 'puffe' på litt eller bare å være med,kan være nok til at vedkommende våger. Men noen ganger må man bare akseptere at noen ikke vil,eller har lyst,eller våger. Det er viktig å respektere det,men så kan de etter en stund våge det likevel, da er det klart viktig å rose deres valg og skryte av at de var modige. Og plutselig neste gang går det helt fint. 

Men så i noen tilfeller må man bare hoppe i ting,om man vil eller ikke...som feks. et tannlegebesøk. Det er bare noe man må noen ganger,tross tannlege skrekk.

Men så har det vært en annen situasjon her som barna har blitt utfordret på angående Mot. Det har vært rett og slett artig å se på.

No er det slik at største jenta her i huset går 2. året på sykepleien,og de siste månedene  har de hatt litt praksis  i klassen . Og slik er det på sykepleien,de må øve på hverandre,så de kan lære nye ting og bli bedre m.m 

og den siste tiden har det fokus på å sette veneflon på hverandre.

Hva er så veneflon?  

Et perifert venekateter (PVK), ofte kalt perifer venekanyle selv om kanylen bare er nålen man bruker under innføringen av kateteret, er en plastslange (kateter) som legges inn i en vene, eksempelvis på hånda eller underarmen. Det perifere venekateteret gir en enkel og trygg mulighet for å gi legemidler eller væsker intravenøst. I det norske helsevesenet kalles PVK ofte bare Venflon på grunn av et tidligere brukt handelsnavn.

 

og det hadde Caroline gledet seg til. Hun synes det er rett og slett artig å sette sprøyter m.m 

så de øvet seg på skolen,på hverandre.og det er ikke så lett så mange kan tro. Det er lett å bomme på en blodåre,og det er mange som har rullende blodårer og noen har skjulte blodårer. 

her øver de seg på skolen...JEEE hun traff....!!!

Men øvelse gjør mester. Det er en ting som kan gjøre en god,det er å øve og øve,trene og trene.

Men så er det kun ubregrenset hvor mye de kan øve på hverandre på skolen. Og Caroline følte seg langt i fra utlært på dette. Så hun ville gjerne øve enda mer hun.Så hun bestilte likegodt  en del veneflon på internett og sendte melding hjem når hun hadde mottat pakken, " mamma jeg kommer hjem i helgen jeg...

Hennes plan var å øve seg på oss hun da. ha ha Og hennes store fordel var at siden hun hadde så mange søsken ,så var det enda flere å øve på. Mammen og Pappen meldte seg klart med en gang. Hva er det man ikke gjør for barna sine...nei slike stikk har vi fått flere ganger før,og iallefall Pappen...

Men så var det store spørsmålet da ,var det noen av søskena her da som meldte seg frivillig? var det noen tøffe og modige barn her...?

hva med gutta i ungdomskolen...? de som en gang skal i militæret,være tøffe og barske...ha ha 

Joda Klart de meldte seg...de følte vel at de måtte det...ha ha Joachim var første mann ut ..

Han var jo klart litt skeptisk da. Altså med ei student i hus,og de hun skal øve seg på er forsøkskaniner,så må en være tålmodig,ha god tid,holde hodet kaldt og ikke minst holde hånda helt i ro.For studenten vår må leite,kjenne,finne,og se en blodåre og det kan ta tid....og da kan prøvekaninen kjenne godt på det psykiske kan man si. ha ha

men hun traff omsider,og jubelen var stor.Men Joachim synes det svidde litt da.

Og så var det Ruben sin tur,han skulle no ikke være verre enn broren. Og der traff hun og med en gang. 

Neida Ruben synes ikke det var noe vondt.

Så ville klart Emilie bli stukket ,hun hadde faktisk  maset lenge hun på å bli stukket

 

.....men der bommet Altså Caroline....men det tok ikke Emilie så tungt da...eller...ha ha neida...

 

og gjett om dette var kjekt...

noen lo,

noen sa væææ,

noen sa...' jeg vil og - jeg vil og '

og oppi alt så bare koste Caroline seg...hun fikk virkelig øve seg hun...

 Etter Emilie gikk spørsmålet videre, er det andre som vil prøve seg ?

næææ William hadde ikke lyst,

du då Aron,har du lyst???

nja.....

hm...

skal-skal ikke

skal...skal ikke !!!

Joda det ble 'SKAL' denne gutten er virkelig tøff og Modig...han ville han....( til storesøsters stooore glede...)

For det som er så bra med å øve på barn,er at de har som oftes små og skjulte blodårer. Kan være ganske vanskelige å finne. Og om hun skal en gang jobbe på en barneavdeling på sykehus,er det absolutt en fordel å ha kunne stikke på barn.

ha ha Som sagt det tar litt tid for å være 'prøvekanin'...og det tærer litt på psyken...

endelig fant Caroline en åre hun ville prøve seg på...

ÅÅÅ ja hun traff !!! for som bilde viser,når det kommer blod betyr det at åren er truffet....

Ja Aron var skikkelig tøff han,nææææ det gjør ikke noe særlig vondt....

Og så ble Leah spurt,

næææ hun ville ikke,selv om hun hadde sett på de andre...

Men så plutselig ombestemte hun seg...JODA hun ville...hun ville og være Modig og tøff...Og Leah er slik at hun er veldig interessert i slike ting...hvordan alt fungerer,hun ser og studerer gjerne på mark og en bille...

Men plutselig ser Caroline på klokka...åååå nei no må jeg gå,toget går om 10 minutt,så da rakk hun ikke stikke Leah,

Men Caroline,hun kommer igjen en annen dag hun,og da har hun flere venefloner med seg i veska si...er det da fortsatt flere modige og tøffe barn som vil være prøvekaniner for storesøsteren....

Men Caroline  fikk øve seg på en vennine i Oslo,men da ble det visst mye blodsøl,noe som kan og skje...Men hun hadde truffet,det var det viktigste da...

Så da er det bare for Caroline å forsette med øvingen da,så tenker vi at hun vil bli en god sykepleier tilslutt...og barna her har viset at de er tøffe og modige....

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vår alles Lillemor

Å våkne om morgenen til pludring,og småprat, er blitt mer og mer vanlig siste tiden her. og selv om man er fortsatt  trøtt etter en alt for kort natt og man føler øynene henger langt ned  på knærne.Så gir slik 'søt' musikk mye energi,ny energi  til en ny dag...kikker man så bort på det minste nurket her i huset,så stråler det lille runde ansiktet som en sol,og de to øynene og munnvikene smiler rett og slett fra øre på høyre siden til det andre øret på venstre siden...

og ikke nok med det,dynen som har lagt over den lille kroppen,er sparket av for lengst,for her går både armer og bein i kryss og tvers,opp og ned,frem og tilbake som noen trommestikkere 

Og blir man liggende litt til å lytte letter de koselige lydene,kan man fange opp plutselig et hvin eller to...den lille uttrykker stor lykke...

Og klart slikt smelter et mamma hjerte,ingenting er bedre enn at barna har det bra.Men så er det jo klart noe spesielt med små søte beibier da....ha ha 

Altså her snakker vi om vår alles Lillemor i Huset. Hun  har allerede blitt 3 mnd og er blitt en god og rund frøken. 

 

En blid og våken lillemor..

 

Følger med på alt rundt...

 

Og her kommer man stadig vekk tilbake til dette ordet 'tiden'. At tiden går så fort om dagene...Men tiden nå går jo like fort eller seint som det alltid har gjort, og samme som i gamle dager.Men det er klart  mye mer på folks timeplan nå for tiden enn før. Men det var ikke det jeg tenkte fokusere på nå da. Men at det er ei lita tulle med øyner blå her i huset som bare vokser og vokser,ja det er på henne det vises at 'tiden flyr'. Og nå har hun allerede rukket å bli 3 mnd. Det er bare helt utrolig at det er hele 3 mnd siden hun kom til oss. Og hun gir oss så mye glede,hun er en solstråle og gledespreder.Er virkelig en som smelter alle hjerter.Og her i huset er alle veldig glad i denne lillesøsteren.

Her lages det virkelige høye hvine lyder...

 

Hun skulle jo på 3 mnd kontroll i går,men vi måtte på et foreldre møte og det ble lenger enn forventet. Så da vi kom til helsestasjonen,og jeg fikk veie m.m så kunne ikke vi ta timen etterpå pga forsinkelsen,og alle helsesøstrene skulle på et møte. 

Så da fikk vi heller en ny time neste uke. Men det går så fint så.

i alle fall vi fikk veie,og jammen santen har hun lagt på seg på de her 3 mnd.

 

Ikke noe særlig å gå på helsestasjonen med en sovende jente...

og kle av er heller ikke helt stas...

 

men denne jenta her tar slike ting lite alvorlig,hun er bare blid uansett hun liksom...ha ha 

så veiing ble det...og nesten 6 kg har hun blitt....

alltid smilende ...

og alltid et glimt i øyet...

ja dette er ei lita jente som er veldig pratsom og våken,smiler og kommuniserer med alle rundt...

ja vi er absolutt stolt av denne lille jenta,lillesøster og lillemoren vår.

Ellers har den første snøen kommet hit,og det synes småbarna her var virkelig stas. Men ikke like stas for bilister i trafikken da. Men men,vi får nå bare se hvor lenge den blir liggende,men det hvite er klart et fint skue.......

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: 'Huset med de 11 Barna' 

 

 

 

 

 

 

 

 

11 Heldige barn

Her i huset har vi 11 heldige barn i dag. Vel,egentlig så er barna her, veldig heldig hver eneste dag.For de har nemlig den beste Pappa som akkurat de kan ha. Og det er langt i fra en perfekt pappa,langt i fra en pappa som kan alt,vet alt,klarer alt...Men det er en Pappa som er veldig,og det er det rette ordet og...veldig Glad i alle Barna sine. Han er glad i hver enkelt,og han kunne aldri vært foruten noen av de,og alle har en like stor,stor plass i hans 'pappa hjertet'. Det er en pappa som bryr seg om de,selv om han ikke alltid er like flink å vise det,eller at det kan se sånn ut,Men så plutselig viser han det mer en nok likevel,med lek og latter,tull og tøys,klemmer og susser.

 

Heldige barn som har en Pappa...absolutt ingen selvfølge....men og en som både tuller og tøyser....

En pappa skal ha to sider, det er en streng og formanende  Pappa,og en snill,god,myk og kjærlig pappa. Begge deler er viktig,og begge sider må barna lære å se. Og ikke minst se at en pappa ikke er perfekt,han sier og gjør feil,men han er samtidig snar med å innrømme det,snar med å vende om,og snar med å be om unnskyldning. Og det er gode sider å ha,som barn ser og tar lærdom av.

Selv om pappen her huset har mange barn,mange flere enn normalt fedre har no til dags,så betyr ikke det noe. Pappen her har like stor plass til alle i sitt hjerte.Han er like glad i alle,han setter pris på hver enkelt,alle betyr like mye for han.Det er ingen forskjell

Så Ja,barna her de er absolutt heldig.

og det har og gått opp for oss dette siste året etter Pappen ble syk. For når han ble skikkelig dårlig,måtte innlegges og hadde indre blødninger, så kunne pappen dødd fra oss. Og videre få magesekkreft,for så å operere vekk magesekken,så har han langt i fra ikke hatt det beste året ,og det er heller ikke noe selvfølge at alt skulle gå bra.

Så her er vi takknemlig for at vi har Pappen vår.Og så er det barn som ikke har pappa idag og av ulike årsaker,så det er langt i fra noe selvfølge å få ha og få være med Pappen sin.

Men så kan vi klart snu på det litt og da.Pappen her er like heldig,ja utrolig heldig som har så mange flotte barn. Og tro ikke at våres barn er noe flottere enn andres barn,eller dine barn. Nei langt ifra!!!! Alle barn er en rikdom,alle barn er en stor skatt,en stor gave,like flotte. For det er ingen selvfølge å få barn,det er derfor jeg kan si at,ja Pappen her er heldig som har fått så mange skatter. Alle papper er heldig,og like så barna. Og det er og viktig for barna å få vite.

 

Så idag på årets Pappa dag-eller Fars dag,så er det klart alle heldige Papper sin dag- som har mange flotte barn rundt om.Men og like mye Barnas dag faktisk,som har mange flotte Papper rundt om kring. Hipp hurra for alle barn,og alle fedre...!!!

Her i huset hadde klart barna laget Farsdags kort til Pappen,og en liten gave fikk han og. Men fortsatt midt i flyttingen her,så blir det lite med noe feiring.Men en liten kake fikk vi nå laget likevel.(det hadde jeg lovet de minste barna...selv om pappen ikke er noe kake menneske)

litt kake ble det og...

På ettermiddag/kveld tok Pappen og de største Barna turen til Oslo med toget-og møtte største jenta,for de skulle på konsert i Oslo Spektrum,og det var absolutt en flott opplevelse for Pappen.

 

så alt i alt ble det en fin farsdag på Pappen her da,tross alt. Men bare det å sette litt pris på Pappen er nok,og ikke minst at han vet at det er 11 barn her i huset som er veldig heldig som har akkurat den Pappen de har.Og at de er glad i han og,selv om ikke de er alltid like flinke til å verken vise eller si det. Men Pappen her vet det likevel han ,og det kan i alle fall han leve veldig lenge på.

Heldige pappen som har så mange flotte barn...

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: 'Huset med de 11 Barna '

 

 

 

Et utrolig koselig gjensyn.

Her er det full fart om dagene,og grunnen til det er at jeg har hatt en 'prosjekt jobb'-og det er noe som vi skal komme tilbake til. Men først må vi bare få med oss et besøk,en avtale om å treffe noen som ble nevnt i forrige innlegg.For i forrige innlegg hadde vi fått en ny tenåring i hus,altså Joachim,gutt nr 2,ble 13 år. 

Nesten en uke før Joachim hadde bursdag hadde vi en avtale med en mann. Han skulle vi møte,og når han bor like ved svenskegrensen tok vi like godt turen innom svenskegrensen samtidig.

Altså denne mannen er ikke en hvem som helst mann for oss,eller mest for meg da,men etterhvert har både mann og alle barna her i huset  blitt inkludert. Men vi må allerede tilbake til da jeg var rundt 5år gammel. Altså da jeg var ca like gammel som Leah her i huset.Og det er en del år siden det no altså,men jeg husker det veldig godt likevel.

vel søte meg som 5 åring...ha ha 

 

Og  for å få en sammenheng med alt,må vi bare begynne på begynnelsen.

da jeg var liten rundt 4-5 år bodde vi utenfor Bergen,men vi måtte flytte derfra pga noen andre skulle overta huset vi bodde i. Vi flyttet da til Østlandet,for min pappa fikk en jobb der. Like nedenfor bodde denne mannen på et gårdstun. Jeg og broren min var veldig mye nede hos han mannen ,for han elsket barn,han hadde ulike dyr,og et flott drivhus med tomater og agurker som vi alltid fikk med oss hjem. Det var alltid stas å være der nede.Der hadde vi mange gode minner i fra.Jeg begynte i 1.klasse,men gikk bare et halvt år,før vi flyttet videre til Nordfjord. Der fikk pappa en annen jobb og vi begynte på ny skole.

Men denne mannen som heter Willy glemte vi aldri. Og han glemte aldri oss.At han elsket barn var en ting,men han var og veldig flink til å tegne. Så til hver jul og til hver bursdag fikk vi flotte brev i postkassen. hele min oppvekst,hvor enn vi bodde 'fulgte ' han oss med brevene sine. Og jeg elsker å skrive og tegne,så brev fikk de alltid i retur. Det satte han og konen veldig stor pris på. Og selv da jeg giftet meg og når ene etter det andre barnet kom til oss, fortsatte han å følge oss med de fine brevene sine....han har skrivet brev til oss /meg i ca 38 år....det er faktisk helt utrolig,og jeg har sendt tilbake.

jeg skal love deg at dette var artige brev å få i posten. med mange morsomme tegninger både inni,utapå,bak og fremme...og de er blitt tatt godt vare på.

 

utrolig mange koselige brev...

Så har jo han og følgt med at vi flyttet hit til Østlandet for snart 2 år siden. Og etter han fikk vite det begynte han noen ganger å ringe. Han spurte hvordan det gikk med oss osv... 

og No siden i høst har han ringt igjen noen ganger og spurt hvordan det går med oss. Han vet at vi er under flytting.Og er spendt på om vi hadde fått noe hus. 

Så bestemte vi oss for at NO besøker vi han. Han bor mot Svenske grensen,og derfor laget vi en avtale om å møtes. 

Vel han var veldig glad for at vi ville komme,men han hadde ikke noe å tilby oss. Han var blitt alene nå,for konen døde i august.

ÅÅ det var jo trist.

Men neida det måtte han ikke tenke på, Vi tar med både  kake,lefser,kaffe,boller,sjokolade osv vi...så det går så fint så.

Og slik ble det.

Etter en tur på grensen fant vi frem til det koselige gårdstunet....tenk sist jeg var her,var jeg bare 5 år...og det artigste av alt er jo at han kjenner alle barna....men de kjenner ikke han...

Men barna her vet likevel hvem han er,for jeg har alltid holdt de oppdatert at dette var en 'nabo' vi hadde,når vi bodde der,og at jeg har vært der mye. Og ikke minst de har vært like imponert over de flotte brevene han sendt og som vi fikk i posten i ny og ne. Det var liksom alltid høydepunktet det.

Så der kom vi,hele gjengen (ikke Caroline,størstejenta,hun leste til eksamen...) på trappen og ringet på....

Willy kom ut og var mildt sagt overveldet...måtte håndhilse på hver og en...1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12...oj oj oj...OG DER:::DER ER DU ...ETTER ALLE ÅR.....han hang seg om halsen min,og det mildt sagt var en enorm bjørneklem....

ååå dette var rett og slett helt fantastisk....

han var både rørt og målløs...

Og vi hadde med mye godt han. Leah leverte og en fin blomst...og han stod bare og ristet på hode...dette satte han så stor pris på at han hadde rett og slett ikke ord...Tenk at vi ville ta oss tid til å komme innom en ensom gammel mann....

Ja sannelig var han blitt eldre etter de her 38 årene... faktisk 90 år hadde han fylt dette året,men han var likevel den samme...snill og koselig,samme glimtet i øyet,samme humøret,og samme lidenskap for barn...nesten en skikkelig god bestefar!!

 

Og Willy ble helt betatt av lillesøster...ja det var lenge siden han hadde holdt slike små nurk....

og jeg skal love deg at her fikk han anledning til å 'bade' i barn...ha ha 

dette var bedre enn julaften for han...dette var det beste han hadde opplevet på lang lang tid...han var så takknemlig.

først av alt måtte han ta bilder av alle barna.dette måtte han forevige.

 

og så var praten i gang, og ene barnet her  etter den andre her fikk sitte på fanget hans, vi fikk høre hvordan han hadde det,hvordan vi hadde det osv

Emilie fikk låne godstolen hans,for i bakgrunnen kjører han på Leah og Benjamin...

For de minste fikk nemlig være med han på 'kjøretur' på kontorstolen...den hadde hjul på den ..og han var sjåfør...

ja han koste seg virkelig med de små. Og denne gjengen her er ikke noe beskjedne heller nei...ha ha 

ja det ble mye fang sitting på de små...og Willy koste seg virkelig han...

ja dette var stort...tror han nøt hvert sekund vi var der...

så han fikk mange klemmer av både Leah og Benjamin ja. 

og så spurte William om han hadde traktor siden han hadde så stor gård.Jovisst hadde han traktor,3 stk t.o.m men to stod på låven,og no var det så mørkt at de måtte  komme igjen en annen gang å¨se på. Men i kjelleren hadde han en traktor stående...

ååå har du..??? å jada det var bare å følge han så skulle de få se...

og gjengen gikk på rekke og rad ned den bratte trange kjeller trappa...

oj oj oj...her stod en gammel traktor ja...og den fikk de klart prøve sitte...

 

en skikkelig gammel Massey Ferguson traktor...akkurat som gråtass traktoren er...bare denne var rød da...

og de spør og han svarer. ja dette var stas

Men en annen ting var og i kjelleren...

en gammel kul lada. ...

ja det likte gutta...en skikkelig kul Lada bil...

og etter en titt både her og der, og like før vi skulle gå fikk Leah sitte en siste gang på fanget,og han måtte vise de at han hadde mistet en finger på hånda,og kuttet noen fingertupper....Ja det var spennede synes de.

klokken går fort i slikt selskap,og det var første gang han hadde hatt så mange barn på besøk samtidig.og det synes han var utrolig stas. Sønnen hans på 60 år kom og innom like før vi dro,han hilset og på oss. Joda han husket og meg som 5 åring,han var i 20 årene den gang vi bodde der.

så ble det avskjed i døren og vi var velkommen igjen og igjen,og neste gang måtte vi ha mer tid,og det måtte være tidligere på dag,så skulle han vise gjengen her om på gården.

Dagen etter ringte Willy...han måtte igjen bare takke for en flott og minnerik opplevelse. Han satte virkelig stor pris på at vi kom innom en tur på besøk,han ble så glad,derfor måtte han bare takke og takke....

Så da har vi møttes etter 38 år,et utrolig koselig gjensyn,og ikke minst veldig kjekt

og ikke minst bare det å glede noen andre,da blir jo man selv så glad.

Så ja her kommer klart igjen flere ganger....

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook: ' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Enda en til...

Vi har nå kommet inn i den måneden i året som vi her i huset har flest bursdagsbarn. og vi har allerede lagt bak oss størstejenta Caroline som ble 20 år. Og selv om  det ikke ble så mye feiring her i huset med god middag,kaker m.m pga at vi er i en flytte prosess, så tok vi bare enkelt og greit turen på Peppes Pizza.Det er noe egentlig ikke store familier kan gjøre som en vane,for man kan trygt si at det koster noen hundrelapper å dra så mange på slike steder,men er man 20 år,så er man 20 år.Og ikke minst når vi er i den situasjonen vi er i nå,så får vi bare unne oss et slikt besøk. I alle fall barna her var fornøyd, og jubilanten. 

Men så har vi og fått enda 'en til'  i hus,det er altså den 5.tenåringen i rekken her.

Og å bli tenåring er jo liksom en 'jubilant' det og, for å ha blitt en tenåring er jo klart litt stort det og.

Man er blitt litt sånn 'mellom stor' ...ha ha 

 

Så Hipp hurra og gratulere så mye med 13 år til vår morsomme,snille,hjelpsomme og flinke Joachim Leonard...vi er alle kjæmpeglad i deg...ønsker deg alt godt, og vi kunne aldri vært deg foruten.....

 Så da er det Joachim som har blitt tenåring,og der er 13 år siden gutt nr 2 kom til oss. Og igjen må vi bare si,de vokser fort de her barna.Og bare for få dager siden gikk vi gjennom en banankasse her og fant mange gamle bilder. og da var Joachim en liten  gutt og vi måtte le alle om hvordan alle så ut. og han lignet så veldig den gang på minstemann Benjamin her...ha ha 

så har du barn,og de kjeder seg,eller er urolig - tuller og tøyser m.m så finn frem bilder fra da de var små,og mimre litt,det kan bli mange artige stunder sammen

Må jo si at Joachim er like sjarmerende idag, som da han var liten...og ikke minst se at det er søsken likheter.

Vi hadde denne dagen en avtale,et møte med noen,men det skal komme i neste innlegg.Og vedkommende vi hadde avtale med bor mot svenskegrensen,og da tenkte vi at siden vi likevel skulle den veien,tok vi like gått en tur innom grensen. Der har vi ikke vært siden i sommer.Og det var jo klart Joachim,tenåringen her fornøyd med. Det blir dårlig med noe feiring her vi bor nå uansett,så da var det likegreit å dra en tur vekk fra alle banankasser som står stablet overalt.

Joachim er en veldig grei og hjelpsom storebror...og de minste...og de største er veldig glad i han...

...og så kommer William hoppende frem...

"jeg og vil være med på bilde med Joachim..."

og de her to 'beibi hekta' 'mamma jentene' hadde 'sine' beibier med...ha ha 

Litt mat,pålegg m.m kjøpte vi,litt gotteri og brus på boks ble det og,som vi no kan spare på en god stund fremover.

Altså her i huset kjøres det ikke en usunn stil altså,selv om det ser slik ut...nei her florerer mye av både frukt og grønt,fisk,grove brød,kjøtt osv... ikke noe kjære mor her...ha ha 

men vi er veldig flink å hamstre gotteri og slikt over lang tid.

 

 

Ja Joachim han kan gjøre mange ting samtidig,han er veldig flink på det meste,en 'reser' på å både vaske,altså - klesvask,golvvask,oppvask,bilvask osv...rydding,legge søsken,passe søsken,lage mat,handle mat,spise mat, 'mekke på biler',jobbe ute og inne generelt...Joachim er en allsidig gutt positiv,smilende og blid og stort sett alltid i godt humør...

Ja denne Gutten vet å ' MULTI TASKE'- altså gjøre mange ting samtidig...ha ha 

så etter en liten visitt på grensen gikk ferden videre mot en avtale vi hadde.

Godt med en liten lur i Bilen...det er slitsomt å være 'dukke mamma...'

og mens andre blunder,er noen andre smilende og våken....

 

Og som vanlig,så får barna her i huset en opplevelse i gave,og intet unntak for tenåringen Joachim. Han er veldig gira og hekta på stor bil,eller biler generelt da,men spesielt,trailer,lastebil,busser m.m Og hans mål når han blir 'stor' er å bli trailersjåfør. selv om det er et lite populært yrke,med lange dager og ikke så bra betalt,så vil han prøve det en stund likevel.Og sertifikatet skal han ta i militæret.

men nå har pappen her i huset en fetter i Bergen som kjører vogntog,og da har Pappen avtalt at Joachim skal få dra til Bergen med tog/ fly og være med han fetteren på en to dagers tur med vogntoget. Og det var Joachim svært fornøyd med. 

Men likevel fikk Joachim en liten gave som han ble veldig glad for.

 

Høre telefoner,

så nå kan han høre på musikk på telefonen sin,for Joachim er glad i musikk.

 

så ble det faktisk en liten kake på Joachim og,vi baket en før vi dro,og den spiste vi i bilen. Joachim var nå fornøyd han med turen, og det var alle de andre her også.

og i neste innlegg kommer det hvor vi tok ferden videre,for det var en veldig spesiell avtale vi hadde.

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook . 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tenk at.....

Noen ganger må man rett og slett stoppe opp og tenke over for en fantastisk hjerne vi har.At den er skapt på en slik unik måte.Tenk at vi kan tenke tusenvis av tanker hver eneste dag.Og det skjer bare uten at vi gjør noe for det liksom,de bare kommer,de er bare der, positive og negative.Det er faktisk ganske stort,og vi tenker ikke over hvor stort det er...og hvor fantastisk vi er skapt.

Men så er det De her uttrykkene vi pleier å bruke da...

'Tenk' det-

og tenk at..

og tenk 'om'..

og tenk på...

og det er utrolig hvordan vi tenker,og hva vi tenker. Og alle som har barn sier ofte,og spesielt når barna vokser til,

"Tenk at no er storbror,lillebror,lillesøster,storesøster osv blitt ett år eldre...ja tenk hvor hvor tiden går...." ja det er veldig hvor vi tenker...man tenker to ganger i en linje,det er ikke verst...ha ha 

og her i huset er det altså intet unntak....her i huset tenker vi veldig mye og..ha ha

og vi både ser at barna vokser til,blir større,forandrer seg og vi må rett og slett bare si...tenk det... og tenk at....

og her er vi en dag over at største jenta her i huset Caroline har fylt 20 år. da må vi altså bare si...TENK 20 år....det er jo bare helt utrolig...Tenk at hun allerede har blitt 20 år...hun ble jo nylig født...og det hjemme...

ble jo nylig 1 år,

5 år....og hun begynte jo nylig på skolen....

ungdomsskolen,ble konfirmant, vidergående....høyskolen...storesøster til 10 småsøsken,og no 20 år....hjelpes...phu...

 

Tenk at....

størstejenta Caroline allerede er 20....ja det er på barna man ser at tiden går...

"Gratulere så hjertelig med 20 år Caroline Mikaela,vi er veldig glad i deg og setter stor pris på deg...!!! Hipp Hipop Hurra....!! alle gode ønsker for deg...og klart...du er den aller beste store-store søster for alle de 10 mindre..."

Egentlig må en bare konkludere med at det er 'utenkelig' at tiden har gått så fort. 

Men som mye annet,så må vi bare innse at det er en realitet. Hun er blitt voksen...ja ja det har hun blitt for lenge siden da..men...likevel,ja jammen går tiden fort....

Men i alle fall Caroline går jo pr i dag 2. året på sykepleien i Oslo,men kom hjem en liten tur kvelden før hun hadde bursdag.Her er pr. i dag huset nedpakket, så det å lage noe god middag, bake kake m.m kan vi bare glemme inntil videre. Litt kjedelig egentlig,for jeg synes jo det er så kjekt å bake,lage kaker m.m og spesielt no når hun har rund dag og allting. Men ,men det får vi bare ta igjen,det er Ikke så mye å gjøre med det. 

Så kom dagen da hun fylte 20 år og barna gikk på skolen.

Men jeg hadde planlagt kvelden før at noe må vi jo gjøre, vi har jo en jubilant i hus...

Og når barna kom fra skolen,satte vi oss alle i bilen retning mot Peppes Pizza,og det visste ingen her,men de ble veldig glad. For når det ikke blir noe feiring hjemme får vi ta det ute. Og helt ærlig ingen her husket sist vi gjorde noe slikt....er veldig mange mange år siden i alle fall. 

 

Hele Gjengen her, klar for en bytur på Peppes Pizza...

Storesøster Caroline er absolutt en veldig populær storesøster her i huset....

da var vi her da...

 

Vel inne....

leser du teksten til høgre....

veldig intressant og artig...det synes barna og...

Absolutt en sann tekst på  Veggen der...

vi fikk en plass for 12,og alle fikk utdelt 'meny-kart' Det er jo skikkelig stas....

og det kom fra flere av barna

' Mamma...er vi på restaurant no???? 

jepp...det er vi....

'ååå'.... de satt så fint og var veldig fascinert...

ikke ofte det skjer med gjengen her nei...ha ha 

og når man blir 20 år,hører det klart en fin blomsterbukett til...og den var klart selvlaget-og blomstene som jeg valgte ut,er blomster som står lenge,noe som passer for Caroline- hun er ikke flink å holde liv i blomster...ha ha

 

Men de her har hun en stund,og de lukter så godt...

og ellers ble det litt sjokolade,og her i huset har vi jo en overraskelse som gave,og intet unntak for 20 åringen. Hun skal få en ukes tur til varmere strøk,og det ble hun veldig glad for,og noen av de største søskena blir med. Men hun har snart eksamen og praksis,så da må en vente med den turen litt.

 

vel da var det bare å vente på maten da....

Og mens vi satt å ventet på pizzaene,ringte morfar for å gratulere...

og mammen knipset litt bilder her og der...

Og luringen minstemann var så heldig å få brus her i dag....

men er det bursdag,så er det bursdag...

og så endelig kom pizzaen,no var alle kjæmpesultne,og de gledet seg til å spise...

men her spiser vi aldri uten...

'o du som metter liten fugl,vesigne vår mat o Gud...Aaaaamen....

viktig å synge for maten,jammen er vi heldig som får mat hver dag...ingen selvfølge....

Da er det bare å forsyne seg og hive innpå....

mmmm...og maten smakte veldig godt...

Etter at hver smule var inntatt,så måtte vi ha litt kake,en enkel brownies,som alle liker.

Den laget vi før vi dro,for klart vi må ha kake i bursdag...

og etter en fin stund sammen på Peppes Pizza, var det tid for å dra hjemover,og Caroline skulle tilbake til Oslo med Toget....

og her ville jo klart noen av barna følge storesøster til toget,for å  gi god klem og vinke hadet

Da er en fin dag over og tross at det ikke ble noe stor feiring hjemme,men en tur på Peppes Pizza var no en helt ok trøst det...De var no fornøyd gjengen her da,inkludert størstejenta,og det er jo det som er det viktigste...... (og så var hun så heldig at hun fikk en veldig god  Oreokake av en snill vennine når hun kom tilbake til oslo seinere på kvelden...)

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi feirer vennskap...

Her i huset har vi valgt å feire det gode, å være venner og vennskap.Vi legger bak oss en dag som feirer det onde,selv om mange sier det er så uskyldig. Nei Halloween er ikke så uskyldig,barna blir kledd i det som hører døden,mørke og det onde til. Mange blir skremt,og mange barn blir lært opp at de skal kaste egg/tomater m.m på hus som ikke vil gi de gotteri. Og hvorfor skal man lære barna slikt. Det er nok av barn som mobber,barn som er slemme med hverandre og gjør ellers slemme ting.

Nei det vil vi ikke lære våres barn,og heller ikke kle de med stygge og skumle kostymer som representerer det vonde og at de skal skremme folk.. nei vi vil heller fokusere på det gode,og gjøre gode ting for og med hverandre.

Så i år som de andre år så har vi valgt å gå på 'Hallo Venn,'og det er veldig kjekt synes barna. 

Det er veldig positivt at det finnes et alternativ som 'Hallo Venn' er. der det fokuseres på å være venner,gjøre fine ting for og sammen med hverandre,at man kan kle seg ut,uten stygge og skremmende masker og kostymer.

Og det har heldigvis blitt flere rundt om i landet som arrangerer Hallo Venn. Og mange foreldre er glad for et slikt alternativt, for mange lar barna få gå halloween,for alle andre barn gjør det,når de egentlig ikke ønsker det.

På Hallo venn skal man gjøre artige og morsomme aktiviteter,og når man har fullført en aktivitet får man gotteri som premie,ellers er det mat,og en samling der det snakkes om vennskap å fokusere på at

'det du vil at andre skal gjøre mot deg,skal du og gjøre mot den'

Det er et flott motto å lære barn.

ellers er det pølse og kake,is og brus å få...

 

Her er gjengen klar for en kveld på 'Hallo venn'

da de kom fikk alle utdelt et kort som de skulle ha hengende rundt halsen.Der kunne de få et 'klipp' for hver aktivitet de gjorde. Ellers fikk de en pose til å samle gotteri oppi.

en av aktivitetene var Bowling,her er Aron i aksjon.

og jammen santen traff han de...

På hver aktivitet hang det en lapp om aktiviteten

Og Aron som ville være en svart katt,synes det var kjekt å bygge tårn. Når man hadde bygget ferdig fikk man ett klipp og gotteri.Når de hadde fått så og så mange klipp fikk de is.

William synes og at bygging er artig

Det ble og mer bygging oppe i neste etasje,for der gjeller det å bygge sammen med en venn.De skulle bygge en kopi av en modell...

Men det ble alt for vanskelig for 3 åringen,så han bygget heller store lego på gulvet han...det var mye mer morro.

Man kunne og få ansikts male seg,og Emilie ville være klovn...

William ville være en rev...

Og Leah skulle være en Kanin

Og klart Minstemor var med,men hun sov omtrent hele tiden,bare kun på slutten våknet hun.

og her var det mye spennende å se på ...

En annen aktivitet  var å lage fine venne kort,og det kunne man gi til hverandre eller en venn,men her fant gjengen ut at de ville heller lage bursdags kort til storesøster Caroline,for her har jo Storesøster bursdag neste dagen.

Barna her synes i alle fall at de hadde hatt en fin ettermiddag med mange fine og ulike aktiviteter og ikke minst akkurat passe gotteri i posen.Ingen kom herifra verken skremt,eller noe fokus på det vonde. 

 

 

 

FØLG OSS PÅ FACEBOOK: 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

Vi måtte jo se ....

Her om dagen var det i alle fall en spendt gjeng som satte seg i bilen for å kikke på enda en eiendom. Og dette er en eiendom som skal selges,og vi har klart sett på både leie og eie.Og vi har veldig lyst å ha et småbruk,der vi kan drive 'noe' utifra stedet. Men bilder man ser på finn.no stemmer ikke alltid med virkeligheten,som regel er det enda finere,eller mindre fint enn bildet viser. Så det beste man kan da gjøre er å rett og slett reise for å se. 

 Noen ganger kan jeg virkelig skjønne at noen av de minste barna her blir litt forvirret for vi ser på det ene etter det andre huset.

Og ja, de minste kan jo klart bli hjemme,men så vil jo de så gjerne være med og. Men vi sier at vi skal bare SE på et  hus,og så får vi 'kjenne' og se  om dette er en plass vi kunne tenke oss å bo,at her er en plass vi vil trives m.m Det er klart  veldig viktig. 

Og dette var i følge annonsen en stor og flott eiendom..iallefall i følge de fine bildene. Vi kom dit og parkerte utenfor. Og så da allerede at eiendommen var ikke så stor som vi hadde trodd.Men ikke noe negativt i det,men det er derfor det er viktig å å gå å se før man bestemmer seg for å satse på noe.

 

Eiendommen består av bolighus,låve og et lite sidehus/bryggerhus.og en del utmark.

Vi ble tatt i mot av en veldig koselig dame,som pr i dag er eier av eiendommen,men bor ikke der fast.Derfor skal den selges. hun er 6. generasjon...Hun hadde ikke hatt så ofte en så stor familie på besøk... ha ha 

Absolutt et fint,koselig og romslig hus,og hagen er stor og fin,men faktisk ikke så stor i virkeligheten som bildet gav uttrykk for..

En stor og fin låve,men desverre den må restaureres inni både oppe og nede og i tillegg skifte av tak.

en kikk inni bryggerhuset ble det og. Her var det b.l.a en gammel bakerovn.

en flott gang når vi kom inni huset. 

Aron synes det var fint her.

vi gikk fra stue til kjøkken,fra gangen og opp,og ned og bort og bak...vi fikk iallefall sett skikkelig på huset. ...og klart her ville jo barna bo like mye som på de andre eiendommene vi har sett på før...

 

Etter visning begynte det å mørkne og ingen hadde spist middag,så da ble det 'take away ' på Mc Donald's. Og mens vi ventet på at det skulle lages 10 hamburgere så fikk de minste leke litt...det er alltid stas...

'MAMMA-se på meg då...jeg ruller rundt....'

'ha ha ,mamma sjekk dette artige speilet da...det både forstørrer og forminsker...'

Vel da sitter vi igjen og må begynne fra Start.

Det var absolutt en veldig fin eiendom,utmarken gikk helt ned til elven, der en kunne bade om sommeren. Veldig fint hus på alle måter,stor og god plass. Landlig og fint,tross greie naboer rundt om.Men det store minuset var låven,det vil koste alt for mye å få fikset.og det blir for kostbart.

for all del vi er verken sær eller kresne,men vi har ulike 'visjoner ' i hode om hvordan vi vil ha det når vi først skal kjøpe. siden vi ønsker å få drive noe utifra det.Og da må det være slik vi tenker i hode. Og uansett skal man kjøpe noe,så må det være ett rett kjøp. i alle fall vi fikk en fin tur,og til dette stedet hadde vi ikke kjørt før heller. 

 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook:'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Må vi - så må vi...

Her går jammen santen ukene alt for fort,man har ikke begynt på mandags morgen før søndag er forbi.Og her går og oktober måneden mot sin slutt,noe vi ikke kan gjøre så mye med,og da tenker vi klart på hus jakten som vi er i no.

Altså kjære dere,beklager så veldig mye at det blir veldig mye skrivet og fokusert på den husjakten,og flytting siste tiden,men det er altså det som det går mye av i for tiden. Klart det er både skole,lekser,klesvask,matlaging og ikke minst bruktbutikk som fyller dagene,men oppi alt,og innimellom alt og hoved fokuset på alt,så er det flytting og hus som opptar oss hele tiden. Men vi sier at for hver dag som går så er vi faktisk en dag nærmere at vi flytter ut og har fått et hus. Det er bare slik vi kan se på det,og må se på det!! og det er noe alle gleder seg mye til...!!!

yeeee!!!!!!!

 

Her gleder i allefall gjengen seg på å få et annet hus.

For no er vi snart 1 måned på ovetid, altså det er en måned siden vi skulle flyttet ut herifra. Og jammen har det vært en utrolig intens måned, vi har sett på over tusen hus over flere ganger,vi leiter på hus omtrent fra vi står opp til vi legger oss,og i drømmer om hus ....ha ha  Og vi har sendt meldinger,mail og ringt...Men akk nei ingen resultat til no, og da snakker vi altså om leiemarkedet. Noen spør i ny og ne om det ikke er slitsomt å være i den situasjonen som vi er i,og har vært i ,spesielt siste to måneder. Så har vi tenkt og sagt at de fleste mennesker opplever slitsomme perioder i livet,livet går oppover og nedover,og det er noe alle opplever en eller annen gang,så er  langt i fra alene, og det er faktisk veldig mange som har det så mye verre enn oss,og det  gjelder på alle områder i livet. Uansett vi har hverandre,bare det er noe å være takknemlig for. 

Spørsmålet er,hva fokuserer en på  ??? det hjelper i alle fall ikke å fokusere på problemet eller det som kan være slitsomt i livet,men fokuset må være på løsningen av problemet,eller en utfordring. Og som regel er det en løsning på en situasjon. Har man kommet inn i en tunnel,er det stort sett en vei ut. Ligger mann i en brønn og man føler man er helt på bånn,ja det stemmer det,men da er det baren vei...og det er oppover... 

 

Og svaret vårt er da-at nei,det er ikke det å jakte på hus som er slitsomt,men det å føle  ovenfor huseier at vi ikke holder ord,at vi har brutt løfte på å flytte ut til den 1.okt. Og ikke holdt ord, det synes vi er det verste, klart vi har gjort alt vi kan,og vi gjør det vi kan-vi jobber på spreng,men ting tar tid altså. Det er ikke bare å flytte ut 12 pers sånn på stående fot inn i et hus som andre eier.. Men ikke alle skjønner det,men slik er det altså. 

 

 

Men vi har og klart prøvd den siste tiden først og fremst  å fokusere på hus innom  fylket her for å slippe bytting av skole,men vi har og til tider fokusert på leie på hele landet. Vi har og på de ulike foreldre samtale vi har vært på siste ukene,nevnt for kontaktlærerne til barna  at   det finnes en risiko for at vi kanskje må flytte lenger vekk,siden det ikke åpner seg eller dukker opp noe eiendommer rundt om kring her.Og det er klart ikke noe verken vi,barna eller lærerne ønsker.Men må man,så må man. Barna er og forberedt på det.  Men klart vi håper i det lengste å slippe.

 

Ellers under all jakt og all leiting har vi og innimellom sjekket ut  eiendommer for salg. vi har klart ikke gitt opp håpet å eie,det kommer vi heller aldri til å gjøre. Og selv om situasjonen er vanskelig på det området med banklån m.m så kan vi ikke la det stoppe. Det er mange fine eiendommer på finn.no,og vi har jo tidligere sagt vi ønsker oss et småbruk,for vi vil skape noe,og gjøre noe /jobbe utifra det.Så det er det vi mest har sett på. Vi har jo tidligere sett på et fint småbruk ikke langt herfra,men vi fikk nylig beskjed av megler at det hadde kommet bud på småbruket og lurte på om vi fortsatt var interessert. ååå nei så kjedelig...klart vi er interessert...det har vi vært hele tiden,men vi kan desverre ikke hive oss på noe budrunde. Så no har det blitt solgt, litt kjipt da,men ikke noe å gjøre med det.....sukk 

Vi har og kontaktet en som jobber innom eiendomsfinans,som har hjulpet mange å få boliglån m.m Men desverre han klarte det ikke for oss. men ,men vi gir no ikke opp av den grunn, vi prøver no alle muligheter vi. 

Så her en dag dukket det opp et annet småbruk som vi såg,som vi falt veldig for. Vel en pris som ikke er mulig for oss,men det er klart lov å både se,ønske og drømme,og ikke minst se på i alle fall. 

så vi hoppet i det,ringte både megler og eier og avtalte en liten privat visning.tross mange som var intressert,for dette var veldig fint altså.

 

så da blir det en liten titt på et lite småbruk,som er midt i blinken for oss,og for det vi har lyst å gjøre,jobbe med osv...og det koster jo ingenting å se....selv om det koster en sum vi ikke får noe lån på,bare litt tid å kjøre dit,men det tar vi som en tur.

så det blir absolutt veldig spennende....

ååå tenk om vi hadde fått det da..bare et par millioner no..ha ha 

Det var i alle fall veldig mange interesserte på eiendommen, men det skremmer ikke oss...ha ha

 

Vi gleder oss til en tur...

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

¨                   

En koselig markering i høstmørket....

Noen ganger,innimellom all hus leiting og hus fokusering som pågår her om dagene,kan man fort glemme andre ting. Eller i alle fall nesten glemme andre ting.

Og slik var det og angående en e-mail vi fikk fra skolen for over en uke siden.

For siden de foreldre samtalene som har pågått de to siste ukene her,så blir man mer opptatt av de,når man skal komme og møte,enn andre skoleting. Men innimellom e-poster av foreldre samtaler på det ene,etter det andre skolebarnet her,så kom det en mail om at vi måtte huske 'FN-Markeringen'-Hm.hm... kan ikke helt huske at det har blitt snakket om noe FN-markering,men det hadde det altså vært. Og i forbindelse med FN dagen så ville 1.og 2. klasse som består av barn fra ulike nasjoner,som det gjør på de fleste andre skoler for tiden, markere med en liten 'frokost' samling med foreldrene. Klasserommene skulle pyntes dagen før med ulike flagg fra ulike land,nasjonal drakter,ulike bilder eller noe annet typisk fra det landet,og ikke minst noen smaksprøver eller noe mat/matretter fra de ulike land. Og de håpet å få representert alle landene i de to klassene.

Og så håpet de klart at flest mulig ville komme og være med på en koselig markering i høstmørket i klasserommet.

Joda,mailen ble lest den,og vi pleier stort sett å møte opp på det meste som er,og jeg pleier å huske slike dager. Ikke minst pleier skolebarna i stor glede og entusiasme fortelle slike ting på forhånd.Men som sagt så oppi all hus jakten så holdt jeg nesten på å glemme hele markeringen.Eller egentlig glemte jeg ikke den,men jeg glemte å se hvilken dag det var. Så langt på kveld så kom jeg på den markeringen,og lurte veldig på hvilken dag det var,og ikke minst hvilken klokkeslett vi skulle møte.

Og når jeg sier langt på kveld,så er det natt...ha ha  for her i huset pleier jeg å legge meg langt på natt for det meste. For slik har jeg alltid vært. Det er på kvelden,når stillheten og roen senker seg at jeg 'jobber' litt, rydder og legger sammen klær,rydde kjøkkenet,vasker badet,vasker gulv osv...og der vi bodde før malte jeg alltid en vegg,et møbel,en trapp osv...hadde alltid et prosjekt på gang.

I alle fall så sjekket jeg e-posten og fant den mailen,og oppdaget at obs obs...det er jo i morga tidlig klokka 8.30 vi skal møte -og vi skal ha med oss en matrett fra 'vårt' land.... vel klokken var mye,og hva skal man lage på nattes tid for å ha med neste morgen,og ikke minst hva er typisk norsk.

Det ble klart ikke noe vanskelig å velge da.

Jeg fant frem den store 'Takken' - måtte leite i banankasser etter ingredienser,for her er det meste i skapene tømt og ligger i banan kasser... Jeg fant omsider alt jeg trengte og satte i gang å laget røren og fikk steiket en god del 'lapper'.

Neste morgen,måtte jeg jo spørre både 1.og 2. klassingen her i huset om denne markeringen.De pleier jo alltid å fortelle om slike ting dagen før,og jeg hadde ikke hørt noe,det var liksom det merkligste.

'ååååå ja Mamma'- vi har jo pyntet klasserommet,'

'og jaaaa du skal jo komme på besøk til klassen vår...'

'å vi skal jo ha mat...og  vi skal synge...ååå...vi skal.....'

Ja altså da ble det fart .....ha ha

da kom de på det...de hadde ikke glemt det,men hadde helt glemt å si det til meg. 

Men heldigvis at jeg hadde sjekket kvelden før,ellers hadde det blitt dårlig fremmøte herfra...ha ha 

 

 

Vi dro og kom til skolen,Leah ville bære fatet med 'lappene' og det skulle representere 'vårt' land Norge !! Og lapper,eller sveler er liksom typisk Norsk,noe som var og vanlig å lage før i tiden.

 Mange foreldre hadde møtt frem, og det ble både spennende og god mat fra forskjellige land ,flott sang som de hadde hadde øvd på og ble fremført.

Alt i alt en veldig koselig markering i høstmørket klokken 8.30 om morgenen.

 

Leah sitter klar på plassen sin...Velkommen til FN - Markeringen

mye spennende smaksprøver og mat fra ulike land

Der bak på fatet ligger lappene vi hadde med oss....og de forsvant fort...det er alltid noe barn liker.

noe artig fra Tyrkia...

skolebarna hadde pyntet så fint med flagg fra ulike land...

og de hadde laget fine høstbilder  

Aron synes det var god og spennende mat...artig å smake på noe nytt

De hadde og laget Fine høstblader som de måtte vise frem.Leah hadde laget den som er nærmest her...

Etterpå sang barna flere fine sanger på engelsk som de hadde øvet på,og før alt var slutt kunne de tegne på Tavlen.Det synes Aron er veldig kjekt.han skrev navnene over alle flaggene.Han er opptatt av flagg og kan mange av de.

Etterpå måtte Aron vise alle de fine fargeblyantene som de har i klassen som de kan låne når de vil. Han måtte tegne litt her og på et ark.

Og selvfølgelig måtte lillemor være med...

Og det synes Leah var staselig...hun måtte jo klart vise alle lillesøsteren sin...

De to 1.og.2 klassingene her i huset synes iallefall at det var stas å få besøk av foreldre i klassen en høstmorgen. Og det var veldig koselig også. For her ute blåser og regner det om dagene og det er surt og kaldt.Synes og at det er artig med slike markeringer,der en kan vise frem ulike mat og tradisjoner fra andre nasjonaliteter. Og ikke minst at barna kan lære det og i tidlig alder,både å smake og se.

 

Følg oss Gjerne på Facebook : 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi må bare fortsetter å leite vi...

Da er snart enda en uke forbi,og som vanlig er det mye som har skjedd denne uka her i huset.Men ikke av de tingene som vi hadde håpet ville skje da, og det er først av alt napp på en bolig,eller et hus og flytting. Jammen santen skal det ikke være enkelt å få leie et hus.Og langt i fra når det er så mange som vi er . vi leite og leiter,ringer og sender e-mailer og meldinger-men ingenting...Igjen så er det enten noen som var før oss, det er for små hus,eller så vil ikke utleier ha så mange personer i sitt hus,selv om vi mener det vil gå fint.men da velger utleier de andre først.Eller så er det veldig langt vekke...og i dag er faktisk huseiere veldig skeptisk og kritisk til leietakere,og det skjønner vi godt. Man vet ikke i dag hvilke folk man får,og mange har vært uheldig å leie ut til 'feile' folk og fått husene og leilighetene sine vandalisert og ødelagt. Og det er jo ikke så greit. og veldig mange krever og referanser.Og klart når huseiere spør veldig mange spørsmål,og de de får høre hvor mange vi er får de fleste litt bakoversveis,og ikke minst det er bare negativt å være mange,å ha mange barn. Det er liksom fordommer mot det. og da er det så mye lettere å si desverre,dere ble ikke valgt . ...og klart vi skjønner jo godt det...ikke bare bare å komme 12 pers,og noen ganger 13 pers å flytte inn i et hus...Så det er ikke 'bare' å leie et hus liksom. Jo da..hadde vært mye enklere om vi hadde 2 barn da... men vi leiter fortsatt,selv om vi noen ganger er skikkelig leie av å leite,noen ganger har man bare lyst å spy av hele hus jakten...ha ha Men det går over,og vi leiter videre.

Og flere spør og oss om vi har fått eller funnet  hus. Vel ja,vi har 'funnet' mange hus vi,mange hus vi synes er helt ok,vi er ikke kravstore,vi tar hva som helst,vi er åpen for alt og er fornøyd med alt. Vi er rett og slett utrolig enkle sånn sett å ha med å gjøre. Men vi har desverre ikke 'fått' noen hus,selv om vi har funnet mange ,for som sagt det er ikke bare bare,.Og flere spør og om vi har faste jobber,med fast inntekt m.m for de vil jo ikke ha folk som ikke betaler for seg. Og flere har vært negativ til at pappen er langtidssykemeldt på ubestemt tid. Det er og klart negativt på leie markedet.  Så noen ganger lurer vi på om vi rett og slett skal bare parkere campingvogna uti skogen en plass og bo der...ha ha

 da har vi vårt eget iallefall og vi er vår egen huseier. 

 

Men innimellom all leiting og venting osv,så har vi gjort andre ting.

Flere foreldresamtaler på skolen kan vi legge bak oss.

En 'god' time i Tannlegestolen og mange tusen fattigere.ha ha

Faktisk ganske mange julegaver har vi og fått i boks.

for det ble en tur på et kjøpesenter her med jentene i huset.

Veldig greit med storesøsken som vil bære på lillesøster...haha

og tenk at lillesøster her i huset allerede har passert 2 mnd...en blid og våken jente.

Og det føles veldig godt å bli ferdig med en del julegaver, for neste måned som er november begynner  'bursdags ruchet' her i huset,og i desember er det og flere bursdager og andre forberedelser.Så det er veldig greit å begynne tidlig med julegavene ,og ikke minst bli ferdig tidlig.Og ikke minst denne flyttingen da oppå alt. 

Her i huset er det siden høstferien blitt veldig populært å gå med kosedresser.. eller 'onepeace' som noen kaller det...

Og Her regnet det høstblader på både store og små...og lillemor vokser...

Et gammelt Trau kan brukes til mangt det...ha ha

så må vi bare fortsetter å leite vi da...en gang må det no nappe...håper bare det ikke er så lenge til da...

Vi blir heller ikke kastet ut herfra da,om noen lurte på det-,men klart det er ikke akkurat så super populært å gå så langt på overtid som det har blitt no,men de vet vi jobber og leiter og at det ikke bare bare å leie noe.

 

Følg oss Gjerne på Facebook: 'Huset med de 11 Barna'

 

 

 

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017 » November 2017
+ Legg meg til som venn
Velkommen til vår familie "Huset med de ti barna i skogen"! Vi er en familie som bor på landet. Her bor Mamma og Pappa og vi har 10 barn i lag mellom 2 år og 18 år og diverse dyr. Her i denne bloggen som mammaen i huset driver, vil du få innblikk i livet på landet, Hus, Hjem, Hverdagsliv, Familie, Dyr, Natur også mye mer!



Kontakt

E-post: tvabo@start.no Instagram: vabofamily Facebook: Trond Vabø


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt