'En tur på Toppen'

Mange plasser rundt om i landet er det vinterferie no, men her vi bor er det ikke vinterferie før neste uke. Men her tidligere fikk vi en melding fra Ålesund, der min bror og hans  familie bor. De har vinterferie denne uken og de skulle(ikke han, han skulle jobbe, men de andre....) en tur nedover mot Drammen. Der bor morfaren deres og de skulle besøke han. Og da ville de og treffe oss, (tanten,kusine og fettere) siden vi ikke bor så langt der i fra. De store Gutta her var med fetteren sin en dag for han hadde bursdag, og en annen  dag tok vi alle turen opp i Høyden. (vel Pappen ble ikke med, han orket det ikke. Er ikke i form om dagene...) Bak sykehuset i Drammen kan man gå opp på 'Spiralen'- det er en populær turistattraksjon og på toppen er det ett friområde med flott utsikt over hele Drammen by

'Spiralen' er en tunnel som slynger seg oppover til 7.etg og ender så på toppen...

Her på toppen er det nesten det samme som på 'Fløyen' i Bergen...der det er utsikt over hele Bergen by.Men her   har vi  tenkt mange ganger å ta turen opp, men vi har ikke kommet så langt enda.

Det var i alle fall stas for barna att vi tok turen no, og både det å kjøre i 'spiral' tunnelen som gikk rundt og rundt og rundt.... og komme på toppen, var absolutt en opplevelse...

 

Det var  og ett fint vær og flott utsikt...

 

Så her kommer igjen ett lite bilderas fra turen på 'spiral toppen'...


Litt av gjengen... her må absolutt utsikten foreviges...



Her vises og leites det etter både togstasjon, kjøpesenter, lekeplass, broer og bygninger...hva er hva, hvor er hvor...



og siden dette er rett ovenfor Sykehuset, så vi plutselig luftambulansen lette fra sykehuset og det suste over oss og  forsvant over fjellet...den skulle nok hente noen syke...så rett frem ser en ett gult ambulanse helikopter !! det var ekstra stas for minstemann...

stas med å se byen  fra oven, både for liten og stor...

 

Og det som er så artig no om vinteren, og å være så høyt oppe, er att en kan kaste snøballer langt nedover...noe denne karen fant fort utav....

'SE MAMMA !!!!'   

'SÅG DU DET MAMMA ???'



 

en liten pust i bakken..man kan bli sliten av å 'se på utsikten og'...ha ha



Gutta sitter og sitter der de, samtaler og filosoferer om ett eller annet...ha ha


dette var kult...tommelen opp...!!!
 



Det stod og en Kanon helt i fra begynnelsen av 1900 talet der...den måtte jo selvfølgelig  'testes' ut...



her oppe på 'spiralen' er det ett flott friluftsområde. det er mange veier og stier å  gå  turer på, og no på vinter kan man og  gå på ski innover fjellet..så vi tok oss en tur innover en av veien...No har vi i alle fall funnet oss ett flott turområde å ferdes på ,og de ulike  veier og stier må vi absolutt utforske mer en annen gang... både mot vår og sommer...!!!

 


 å gå på tur ,å gå 'til fjells' blir alle sutne av,og siden vi var sammen med tante, kusine og fettre, så spanderte vi på oss ett lite besøk på Mc Donalds...Og det er jo alltid stas, for på slike plasser kan man ikke alltid gå med 10 barn..ha ha  Men det gjør ingen ting,for når en først går der,så setter de stor pris på det...
 

 

det var en fin tur og dag, og alle var fornøyd !!!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

 

 


 

Ett Livs viktig Tema !!!

På vei hjem en dag i bilen etter å hentet skole barna fra skolen kom vi inn på ett ganske alvorlig,spennende,men og ett livsviktig tema. Ett tema alle familier,barn som foreldre,unge som voksne...alle uansett alder bør absolutt  ta en oppfriskning i. Iallefall sånn regelmessig. Og det er Førstehjelp.



 Barna bør læres og vises fra de er små til å vite om Førstehjelp. Og jeg vet att mange barnehager lære små barn det,og på noen skoler,men det er fra hjemmet det bør få oppfriskningen.  jeg vet egentlig ikke hvorfor vi kom inn på dette temaet, men en ting er sikkert det engasjerte veldig barna, de spurte,de lurte,de var skikkelig gira og dette var noe som var veldig interessant...Tror nok aldri det kan bli for mye av det. Mange vet att Nordmenn er desverre ett folkeslag som er litt reservert av seg....'de vil ikke blande seg' i andres liv,og det kan oppfattes som de ikke bryr seg,og kanskje det stemmer,men innerst inne vil jeg tro att mange flere 'vil' bry seg,men de tør ikke for ingen andre gjør det liksom...Og det har en sett utallige ganger på skjult kamera der en mann,barn,eldre, osv kan bare legge seg ned midt i Oslo,på en benk m.m og en ser hvor mange som går forbi før noen 'våger og tør' å stoppe opp og se hva som har skjedd,om alt er i orden,om det er noen som trenger hjelp osv... og det er like skremmende hver gang om hvor mange som går forbi ... og om en mor eller far leier på ett barn  og går tilfeldigvis forbi en som ligger på en benk eller på gresset o.l og barnet peker og sier 'se!!'...men så drar mor i hånda til barnet.......'kom' vi må skynde oss...og så haster de bare forbi..... Hvilke signaler gir det til barna???  lærer vi da barna å bry seg om andre som kan ha det vondt ,vanskelig, være skadet m.m  Nei vi må begynne å tørre og våge og stoppe opp,om vi går åleine eller har med barna...spørre om ikke annet,ringe noen,bare GJØRE noe...tenk om det var en av dine som lå der,eller du selv...tenk om du kunne reddet ett liv ved å bare stoppe opp...ikke bare gå forbi som alle andre... og er det ingenting,så er iallefall en gang for mye bedre enn ingenting. og noen kan og si att det kan og komme farlige situasjoner...ja men da kan en iallefall ringe noen...politi?ambulanse...Har og hørt mange fortelle om episoder der folk ligger på en benk og de ser mange går forbi,men de stopper...og mange ganger viser det seg att de er virkelig syke...

 

Størstejenta Caroline som går sykepleien sa og her en dag jeg skulle kjøre henne til toget...Mamma skulle ønske jeg ble innblandet i en ulykke,så jeg får prøvd ut førstehjelpen på skikkelig... altså hun håpet ikke att det skulle skje en ulykke,men samtidig hadde det vært en vekker å få kanskje oppleve en ulykke...og jeg skjønner godt tankegangen. for selv om en øver og øver,er det mange som rett og slett 'glemmer alt' når det plutselig blir en reel situasjon......og det er og noe å øve på.... men klart å øve på hverandre,på kurs på dukker m.m er jo bedre enn ingen ting.

Men førstehjelp er og mye annet... det er den første hjelpen,fordi du er først ...hva gjør en?...det kan skje hjemme,i bilen,i båten,på ferie,ved stranden,ute på gaten,i en ulykke,på en butikk..overalt...Og plutselig er det du eller ditt barn som er først til på en slik plass. Eller kanskje ditt barn er sammen med ett annet barn og så skjer det noe... da kan ditt barn redde ett liv,eller være en hjelp...

 

Både jeg og pappen her i huset har vært på flere førstehjelps kurs tidligere og vi burde virkelig vært så mye flinkere å ta opp igjen dette viktige temaet.. ikke bare att vi vet hva vi skal gjøre om det skjer noe,men lære og vise barna det. og mange av de store de vet det,men de minste i småskolen og nedover vet lite..Men no etter denne bilturen vil det bli så mye oftere...for plutselig kan det skje noe...om ikke her i huset,som mange tenker,så iallefall for andre...Men klart det kan skje her og...

jeg  fortalte i bilen att jeg husker en gang største jenta Caroline var rundt 2 år,så satt vi i bilen og ventet på pappen og da hadde hun tatt en 5 kroner fra desj bordet fremme i bilen som lå der og puttet den i munnen...jeg hørte hun hostet og harket,som om hun hadde noe i halsen og plutselig blånet hun i ansiktet og begynte å hive etter pusten...  da var det å ta tak i ungen slå noen ganger på ryggen mellom skulderbladene flere ganger,men ikke noe kom opp, så tok jeg tak i magen,mellom gulvet og presset flere ganger og der fløg pengen ut...  jeg husker og da største jenta  var rundt 12 år og hun var hjemme med noen av de minste  barna b.l.a Emilie som var 4 år, for pappen hentet meg på jobb,(var 5 min fra hjemmet) så hadde Emilie svelget ett lite batteri,men Caroine visste hva hun skulle,så ved å stå bak og  presse hun på magen flere ganger kom batteriet opp,og dette husker og Emilie godt. Hadde ikke caroline visst hva hun skulle gjøre,som hun visste,så kunne det skjedd mer alvorlige ting..

...jeg forteller barna videre...samme er det om noen kutter seg...'ja hva gjør du da...mamma??? spør en av små gutta..... du har ikke plaster,ikke bandasje,ikke noe form for noe hjelpemiddel,kanskje du er ute...ja hva gjør du da...blodet spruter,kanskje kuttet ligger rett på innsiden av håndledet.....der blodårene er...og der blør det...forressten der kan vi kjenne pulsen...men med pekefingeren...om noen har besvimer,eller ligger på bakken...viktig viktig !!!    men det er en annen førstehjelp... altså ved kutt,og blødninger...så gjelder det å få stoppet blødningen så fort så mulig...da kan du dra av deg sokken og bruk den å bind rundt håndleddet eller kutt stedet,så stopper iallefall blødningen...det er det som er viktigst...'den første' hjelpen... så kan vi ringe noen,rope på hjelp,hente hjelp m.m Men blødningen er iallefal stoppet inntil videre....pga du visste hva du skulle gjøre... gutta gliser opp...oj...det var jo genialt...sokken...av alle ting... om ikke ,så riv en remse av t-skjorten, bukse...osv...bare det er ett tøystykke som kan bindes rundt,eller presses på såret...

men så over til pust og puls... om noe ligger nede,så sjekk først pust og puls...Først om de puster...om de ikke gjør det,så skal de  legges/rulles  de på siden og løft haken,så får de puste...fri luftveier... så sjekke puls...



Etter att puls er sjekket ,må en sørge for frie luftveier...



Rulle rundt på siden og løfte hodet så personen får puste/frie luftveier



en annen ting som veldig mange rammes av i disse dager...nemlig hjertestans. da kjenner en ikke noe puls i det hele tatt. Caroline fortalte en episode en gang om en jente som gikk på samme skolen på vidergående . Hun, moren og faren var hjemme. Plutselig hadde faren falt om på golvet hjemme... Moren stivnet helt  og klarte ikke annet enn å stå å skrike,hun var helt i sjokk....totalt lammet.. Hun jenta skjønte att her var det ikke noe hjelp i moren i allefall og hun måtte tenke klart,no var det bare hun som kunne redde situasjonen. Hun hadde lært førstehjelp og når både pust og puls var vekke var det bare å starte med hjertekompresjon...Faren sitt hjerte hadde stoppet og takket være denne unge jenta,så reddet hun faren sin..dette er noen år siden og faren lever i beste velgående i dag...

 



jeg fortalte barna hvordan vi utførte hjertekompresjon..30 trykk på brystkassen og 2 innblåsninger.....får når vi trykker på brystkassen,der innenfor som hjertet ligger,så massere vi hjertet slik att det 'starter igjen'-begynner å slå...Emilie hadde lært litt om det og visste litt og..og klarte å svare på mye...

 

så viktige ting å lære barn er om ulike 'normale' skader og ulykker som kan skje i en hverdag som en kan klare å 'hjelpe først' ved enkle grep...som kutt og sår skader...bruke stoff ,sokk,ett tøystykke m.m 

 

om personen er bevisstløs og puster dårlig,rull på siden,løfte haken opp legg beina ,slik att personen ligger i ett stabilt sideleie..



visst det ikke er puls/hjerte slår ikke, ha stake armer,finn punktet på brystkassen og  30 trykk på brystkassen og to innblåsinger...30 trykk og innblåsninger...



ved att noen setter fast noe i halsen... bank på rygg på små barn/babyer,eller press på mage på større barn



ved brannsår,  kjøle ned så fort som mulig,under dusj,spring .o.l  minst i 20 min



 

 og ved å enten ha en bok liggende om førstehjelp,eller lese på nettet om førstehjelp,er viktig,det finnes videosnutter på You tube m.m 

 

og ikke minst lær barna nr 113 som er til sykebilen...



 

men barna lærer ikke slikt bare ved å forklares og fortelles...her må vi praktisere det og...med mange barn i huset,er det en flott anledning til å øve på hverandre...det  kan da være lettere å huske om uhellet er der...



 

og her var de kjæmpe flinke - de klarte alt og de synes det var veldig arti' selv om det er ett viktig og alvorlig tema.



det er og en investering å ha liggende en liten førstehjelps koffert/veske både hjemme og i bilen,la og barn få se oppi hva som er der, av  bandasjer og annet utstyr..og lære hva som er hva,og repetere dette Livsviktige temaet innimellom, for når uhellet er ute så kan barn like godt være livreddere som voksne.

 



 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

 

En fantastisk dag...

 Denne dagen har skolebarna her i huset snakket lenge om,de har gledet seg,forberedt seg og sett frem til denne dagen...Nemlig årets skidag på skolen...



Men halloen...er det noe å være så glad og 'happy' for da...??? vel Ja tydligvis..ha ha Her i huset elsker de å gå på ski nemlig ,og når vi er så mange i huset så blir det noen kroner om en skal stå i slalombakken,og når det ikke blir så ofte blir det 'veeeldig' stort når en først får stå på ski...og når de i tillegg skal stå på slalom i skibakken,reise med skiheis,komme på toppen,skue utover land og by..og bare sette utfor,suse nedover bakkene,mens det kiler i magen....da kan man klart synes det er forståelsefullt...



 

 



fantastisk flott på toppen,og fantastisk flott vær... Caroline og Ruben...



ja dette er  absolutt kjekt for barn og ungdommer....Og ikke ble det annerledes for de her barna  når nest største jenta her Rebekka på 17 sa hun ville og være med,og enda bedre ble det når størstejenta Caroline fant ut att hun og kom. Hun tok turen  fra Oslo for å være med ..lurer bare litt på om hun skulket en forelesning på skolen jeg......hm hm..

Caroline og Rebekka lenger bak...



Men da ble jo nesten hele gjengen med i skibakken da i dag...så gøyt da.... klart det er litt stas da for småsøskena å ha begge  storesøstrene sine med... ha ha

 

caroline og Emilie... 



En kunne velge å gå på langrenn,være i akebakken, eller stå på slalom.. Både Aron i 1,klasse og William i 3.klasse krysset av for langrenn,de synes slalom er litt for skummelt enda med alt for bratte bakker,ha ha  men i barnebakken/akebakken  var de mye og den var ikke så bratt og da tok de bare den lille barneheisen opp...

Aron



men både Ruben,Joachim og Emilie valgte slalom sammen med de to storesøstrene. Og jeg skal love deg att det var ei anna misunnelig jente her som måtte gå på 'sin' vidergående skole i dag tidlig,der de ikke skulle ha noe skidag ...hun og ville være med på skidag...og selvfølgelig de to minste her hjemme ville være med  på skidag... men jeg lovet att de skulle få være med å hente de i skibakken på ettermiddagen,og da skulle vi komme litt før så de fikk  og gå litt  på ski der,og da var jo alle stor fornøyd !!!!

Miriam og Leah klar for skibakken/barnebakken...


og så har vi minstemann da Benjamin  på 3 år  som var skikkelig gira på å gå på ski..... full konsentrasjon,men så gikk det for fullt...og det var veldig arti...



Det som var artig no på ettermiddagen var att no hadde mange gått hjem og det var nesten ingen i bakken... Joachim og Emilie og Leah akende på rumpen lenger bak...ha ha 



Og det fantastiske været det ble i dag da her...strålende sol og blå himmel...virkelig perfekte forhold til en skidag,selv om det er kaldt så skinner solen og den varmer....og  masse snø det er her og... dette ble jo bare bra.

selv med en del fall,ømme muskler og garantert gangsperr i legger og lår..og blåmerker ...ha ha  var nok det absolutt en flott dag og verdt det..

de hadde alle koset seg og dette gav enda mer mersmak..blir nok ikke lenge til neste gang...

 


Følg oss gjerne på Facebook : ' Huset med de 10 barna'

En Mamma er og blir en Mamma uansett...

Hvert år de siste 4 årene når det nærmer seg Morsdag,så tenker jeg aldri på meg selv,att jeg er noe mor eller en  mamma. nei  da tenker jeg rett og slett  på min egen mamma.For no er det over 4 år siden hun døde og det som om det var i går....Men klart før hun døde,så var det og det vi så frem til på morsdagen, å lot barna få skrive kort til mormor,vi kjøpte en fin blomst,hun elsket blomster,og så stakk vi alltid en tur innom . Og da hadde ofte pappa laget en kake,noen ganger hadde vi det med og...Dette er mange gode minner å ta vare på. Og ingen visste att morsdagen før mamma døde skulle bli den siste. Men jeg er så glad att vi var der. Det var ingen andre som besøket de,alle andre i familien,av barn og barnebarn bodde langt vekke og det var ikke mulig for de å komme...Og jeg synes det er så utrolig dumt att de skulle bare være der åleine. nei det er egoistisk...klart vi måtte innom...Og en mamma er en mamma uansett, de stiller opp for sine barn,vil det beste for de og ofrer seg selv for sine. og mammaene skule bare hatt enda mer oppmerksomhet. og klart noen pappaer og barn er flinke, flinke å hedre en mamma,sette pris på henne og ikke minst takke henne for den hun er og det hun gjør. Og jeg tenkte og hver morsdag att i dag er det min mamma sin dag...og så er det like trist hver gang for mamma er ikke her lenger...hvem skal no få kort og blomst av meg...og oss .. Men no er vi flyttet og så er det morfar som må stelle graven og plante blomster. Noen ganger gjør størstejenta det når hun drar til Bergen...Men mamma skulle absolutt fått en fin blomst på graven i dag ,selv om hun ikke vet att den er der...Det er absolutt viktig å sette pris på og takke mammaene så lenge en har de. Når de er vekke hjelper det ikke mye lenger. gled de mens de lever. Ellers  får vi ha de gode minnene gjemt i hjerte. og en mamma blir en mamma uansett ... 

 

det ble ikke noe blomster på meg i dag,men jeg hadde noen fine liljer stående her i flere dager ,men no er de visnet... 



 

liljer lukter så godt...



Så altså her i huset har jeg oppover årene ha måttet kjøpe blomst selv,om en skal ha det da...men det er ikke så nøye... eller lage sjølv en kake når det er morsdag,ellers har det ikke vært mye oppmerksomhet for denne dagen heller....ha ha og selvfølgelig intet unntak dette året...ironisk nok.Når mange tenker att...ja hun med så mange barn vil nok få mange kort,klemmer,gratulasjoner og gave/blomst fra alle de barna.....men nei det er faktisk ikke noe selvfølge...ha ha   Men det går helt fint. det er såå mye mer givende å glede andre.Bare det å få være en mamma,bli en mamma er stort. bare de som er mamma kan skjønne det. en pappa kan ikke forstå det i det hele tatt.Men det er garantert det største en kan oppleve å bli...og det er overhode ikke noe selvfølge.Det er stor rikdom og velsignelse....en mamma er og blir en mamma uansett....

litt av gjengen her...heldige meg som er mamma til de her...



the sunshine...



Smile..



Leah....



men kake måtte det jo bli....selv om jeg laget den selv...ha ha ....og det ble en helt vanlig bløtekake med jorbærkrem inni og masse friske bær på toppen...



 

 



men en kake er jo ikke nok her i huset...og ikke alle er like glad i bløtekake,så da ble det en saftig brownies med kjæmpegod sjokoladekrem...den forsvant fort iallefall...ha ha 



det har vært en superfint vintervær i dag...nesten litt påskestemning...

virkelig en dag å tilbringe på skitur på fjellet.Men pappen er ikke helt i form om dagene,og så er og noen av de små litt forkjøla..så det får vi ha tilgode.det kommer nok mange andre fine soldager...Men i morgen skal skolebarna her på skidag med skolen  og ski og skiutstyr er funnet frem.og det gleder de seg til....



 

Følg oss på Facebook :' Huset med de 10 barna '

 

En absolutt spennende uke...

Da er en opplevelserik, veldig arti og ikke minst en utrolig spennende uke forbi for tenåringen vår Ruben her



En stolt staselig kar...



Han har hatt Arbeidsuke hele uken sammen med mange andre 8.klassinger ,og han  fikk  virkelig en drømmejobb oppfylt, å få jobbe på en flyplass,som virkelig er noe stort og akkuratt det han ønsker å satse videre på...å nemlig bli pilot eller flyger.  Mandags morgen satte han seg på toget med spenning og  i forventning mot Sandefjort Lufthavn,Torp



 



han møtte en daglig leder for Widerøe og fikk omvisning på flyplassen. Han skulle få begynne å være med å lesse bagasje inn og ut av fly som kom og som skulle dra.da de stod på Rullebanen å lesset i bagasje kom det ett fly som landet der...da fikk Ruben i oppgave å vinke inn flyet...då følte han seg stolt.



bagasje rommet  på flyet...her ble bagasjen lagt ut og inn...



så kommer rullebåndet inntil



han var og med flere ganger på avising av vingene på flyene. da går de med en stor høytrykk spyler og spyler på vingene.er det is på vingene klarer ikke flyene å lette og det er skummelt.og her er det snø og kaldt for tiden. Han var mye sammen med 'bakke gutta'...det var både kaffepauser og matpauser,de måtte følge med på neste fly som kom og som skulle dra...då var det på med hettegenser,arbeidsbukse, tjukk gul Widerøe jakke,lue,hansker og hørselsvern. Og tross hørselsvern hørte man veldig godt flymotorene...og de hadde ellers sjekk og fylling av drivstoff  på flyene,å her blant 'bakke-gutta' var det masse spennende å gjøre...



Her er veldig mye aktivitet hele dagen. Det er og pilotskole her, og flyskole....så øvingsfly letter og lander hele tiden. Det letter og lander helikopter og hele tiden. så det er ett voldsomt støynivå.Men absolutt midt i blinken for en unggutt...ha ha 

hver dag har han fått gjøre mange spennende ting. og en dag fikk han beskjed hjem att han måtte ha ID kort. De skal hver dag og mange ganger for dagen gå gjennom sikkerhetskontrollen,det gjelder arbeidere som de reisende.det er slike kontroller over alt,ute som inne. og fra fylte 14 år må de ha det. Vel det fikk ikke vi beskjed om og Ruben har ikke noe ID kort. Passet er gått ut for mange år siden,han har ikke bankkort,eller skole kort...så det ble vanskelig å oppdrive... Vi snakket med daglige lederen/kontaktpersonen og han sa att det var en sur og streng dame i sikkerhetskontrollen som var veldig sær...selv om de sa han var i arbeidsuke hjalp det lite...de skulle og ha. Men så skulle de prøve neste dag å se hva de kunne gjøre.

vi lurte jo på om han ble sendt hjem den dagen,det hadde jo vært dumt. Men han kom til vanlig tid,og vi lurte på hva som hadde skjedd. vel de kom på att andre i 8 . kl som hadde vært der før hadde ikke fylt 14 år og slapp. Siden Ruben har bursdag tidlig så har han fylt 14 og må ha...Okey,,,sa alle arbeiderne...da Ruben er du 13 resten av uka...så de måtte rett og slett lure sikkerhets vaktene ..ha ha  vel en av 'gutta' sa de hadde bare tatt han inn bakveien om de nektet. og akkurat den dagen var ikke hun damen der ,så han gikk inn på 13 år... og alle lo og hadde det veldig morsomt med den storyen..

En av 'bakke gutta' fortalte Ruben  att om han maset nok så fikk han kanskje være så heldig å få en flytur,det var bare å mase...og han kom hjem en dag og i dag hadde han fått komme inn i ett fly som hadde pause på omvisning,han hadde fått sitte fremme i cocpiten sammen med piloten og han viset div. ting og fortalte. det var store greier. Han fikk se på når flyvertinnen fylte på mat m.m i flyet

daglig leder skulle og se om han kunne ordne med en flytur siste dagen som Ruben kunne være med på. men da skulle ikke de  flyene i retur,så da hadde han havnet i en annen by og ikke kommet tilbake...ha ha så det for han ha tilgode en annen gang.litt dumt da..men men...

Ellers ble han fortalt en del om  Pilot yrke. Det  er en dyr utdannelse,men veldig godt betalt yrke. En kunne ta pilot utdannelsen  i militæret, men det  var hardt i forhold til en pilotskole. og så må en binde seg til militæret i mange år....vel mye av dette visste da selvfølgelig Ruben..ha ha dette har han sjekket ut for lengst...ha ha. Men klart artig av de å fortelle og forklare. 

siste dagen var det veldig mye å gjøre,da kom det fly som skulle til syden og det var mye bagasje,han fikk og beskjed av daglig leder att Ruben var hjertelig velkommen igjen,og Ruben  hadde nok ønsket å jobbe der som sommervikar,men da må en være 18 år,men på arbeidsuke i 9.klasse kunne han iallefall komme . ..altså neste år om han hadde lyst. De hadde vært veldig fornøyd med han,og var veldig glad for mye god hjelp.og takket for att han var der,det var en veldig kjekk og grei ungdom å ha med å gjøre. Og kjenner jeg Ruben rett så takker han nok ikke nei til ett slikt tilbud neste år i arbeidsuken...ha ha   

Han fikk en fint modell fly med seg hjem...



og det var en liten gutt her som ble veldig glad for å få låne det.



 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : 'HUSET MED DE 10 BARNA'

 

 

En fin søndag..

Her har snøen lagt en stund,men siste dagene har det kommet enda mer snø,og her i huset er skiene funnet frem igjen, for no er det så mye snø att det  er ett flott skivær...Og selv om det har vært litt snø i luften i hele dag,og litt vind,har ikke det stoppet denne gjengen for å være ute...de elsker å gå på ski og attpå når det er søndag og fri så kan de være lenge ute....

 

 

heia heia....


 



 

vel.... aking er jo like morro det

....synes i allefall minstemann...han har ski han og,men de får vi teste en annen dag...



 

Joachim i farta...



Næmmen Leah da....

"noen ganger bare faller vi...og slik er det bare  med skigåing... det hører bare med det......."



 

litt greit med øving for skolebarna da,for neste uken skal de på skidag med skolen,og det gleder de seg masse til.

og siden det er søndag i dag,og de er ute å går på ski,passer jo det helt perfekt å bake noen gode hvete boller,for når en går på ski blir en alltid sulten...og de her bollene er bare veldig gode med smør og ost på eller smør og syltetøy... eller bare uten noe...fersk gjærbakst er godt uansett..



når de minste hadde vært ute en stund, så ville de inn igjen...og når en først begynner å bake,ja da er det lett å bli bitt av bakerånden..ha ha så kan en likegodt fortsette. rundstykker ble det neste,havrerundstykker. Det er sunt og godt og supert til å ha med seg på skolematen.



 



Og selvfølgelig skal de to minste være med å bake.det slår aldri feil...de elsker,å rulle deigen,kna og blande... ha ha



og så til slutt,siden det er søndag,og alle er her,størstejenta har vært her hele helgen for hun har jobbet,så er det fort gjort å svinge sammen en brownies...det er noe alle liker,og når det var billig ferske bær i uken som var,så er både blåbær,jordbær og bringebær super godt sammen med brownies og vaniljeis...



 

mmm...Brownies...



noen ganger er det greit med slike søndager,der en er bare sammen,er ute i det fine vinter været , lager noe godt sammen,da er alle klar til en ny uke. Og denne uken blir virkelig spennende for en Gutt her,Ruben som nylig fylte 14 år. skal ha arbeids uke. Arbeids uke er noe de har på ungdomsskolen,og  det går ut på att eleven skal få jobbe med noe de enten er intressert i,eller noe de vil prøve ur ,eller prøve å se om 'det eller det' er noe for de. Det er ikke enkelt for elever i ungdomskolen å velge yrke i dag fremover. Det er så mye å velge i,og mange vet ikke hva de vil bli eller satse på. Det er heller ikke altid like lett å finne ut hva en vil gjøre i en arbeidsuke heller.. Det er jo mye å velge i der og,og kanskje gutta spesielt synes det er vanskelig å finne ut hva de vil gjøre...

Her i huset vet i allefall Ruben hva han ønsker å bli,og det er jo pilot/flyger. Men å få arbeidsuke i forbindelse med noe slikt er jo omtrent umulig... Han er og intressert i tog,men der er det og helt umulig. Det er mange kurs de må gå igjennom,og det er opplæring i mye som både førstehjelp og hva en skal gjøre i en evnt  en ulykke. Så der er det en del strenge regler... Men jeg tenkte att vi må iallefall prøve å sjekke ut om det finnes noe sjangs en eller annen plass. Vi sjekket på nettet att noen tenåringer hadde fått arbeidsuke på Gardemoen tidligere.så det måtte vi høre mer om...vi kontaktet de,og etter mange runder og telefoner kom vi til rette folkene. Men no hadde de laget nye regler att alle som er der i noe form for arbeidspraksis må ha fylt 18 år. asj...så dumt da... så sjekket vi ut Flesland i Bergen,og der fikk vi omsider napp,men da kunne han bare være der en dag...det er jo litt lite da...jaja bedre enn ingenting...men likevel,nei litt langt å reise for en dag...

så sjekket vi ut Torp,sandefjord. . De på Gardemoen tipset næmlig om det,for de visste att de på Torp hadde tatt imot elever tidliger,og da trengte man ikke være 18 år. Så etter enda flere ringerunder,og flere personer kom vi omsider til en kjæmpekoselig mann som var en slags leder på flyplassen...og tro det eller ei....Han ønsket virkelig Ruben hjertelig velkommen til Torp flyplass,han skulle få være der hele uken,hver dag,og skulle få gjøre mye artig jobb...ha ha.. så da blir det tog hver dag,og det tar bare en time hver vei,så det er ikke noe problem...for da får jo han kjøre tog og...så arti da... To fluer i en smekk det...så han gleder seg,og det skjønner vi godt...veldig artig å få gjøre noe de har lyst å satse på og er veldig intressert i.

så det blir spennede med tilbakemelding,og jeg har bedt han ta ulike bilder der så får vi hjemme se og litt...



 




Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 Barna '

 

 

 

No er vi skikkelig sure og leie....

Vel, hadde vel ikke trodd noen ganger att jeg ville komme til å skrive en slik overskrift... att 'no er vi skikkelig sure og leie', Vi har jo så mye å takke for og være glad for,og hver dag er en gave,en skinnende mulighet uansett hva omstendighetene sier. men klart vi lever i en verden,ikke i en luft boble og noen dager går det ned og noen dager går det opp. noen dager ser ting lysere ut ,men andre dager ser litt mørkere ut. noen dager er man i ekstra godt humør og noen ganger er dagen litt dårligere,men vi har alle selvfølgelig valg,vi kan bestemme og hvilken dag vi vil ha..... og slik er livet,slik er realiteten. ikke noe å skjule det altså,og slik er det no for alle. Men siden vi er ganske sur og lei no,og da sier jeg 'vi' for dette gjelder oss alle her..ikke bare noen....ja ja de minste barna 'henger' ikke helt med da.....men det er overhode ikke fordi vi har en dårlig dag,eller att ikke har det bra eller noe slikt. Men noe helt annet faktisk. 

vi er skikkelig sur og lei...



Og typisk meg,men vi må bare ta det fra begynnelsen,for å få hele sammenhengen med....Altså de som har fulgt oss kan nok huske att 29. juli kjøpte vi oss en ny svart minibuss,for det trengte vi,det har vi sett lenge etter,og alle her var kjæmpe glad for den flotte bilen. Endelig kunne vi alle kjøre sammen på turer,og vi hadde med den både på oslo tur,to sverige turer (bryllup) ,turer rundt om her,to turer mot geilo,campingtur m.m og den var til stor stor glede for oss alle. Vi var så fornøyd og glad etter vi fikk den bilen.  Den hadde gått veldig lite, knapt 15000 km og var da lite brukt. alt var strøkent på bilen,vi fikk og den beskjeden av selger att alt var i orden,og det var ingen ting å gjøre før den skulle på service. Vi dro på alle de nevnte plassene i de nærmeste mnd og alt var i orden.

 



en glad gjeng da vi fikk bilen



Men så kan de som og har fulgt oss kanskje huske att når vi var i Sverige 15. okt i ett bryllup til kusinen Sara,så kjørte vi hjem den 16.oktober og bare like uten for Drammen fikk vi motorstopp på motor veien,og vi måtte taues av bergingsbil,for bilen var total dø.Redningsbilen kjørte oss helt hjem,og bilen ble satt utenfor nærmeste verksted der motorstoppet hadde skjedd.og det var Ford Lier. For bilen måtte settes til nærmeste merke verksted Der ble bilen stående utenfor.



Redningsfolkene mente helt garantert att dette var en garanti sak,vi hadde bare hatt bilen i 2 1/2 mnd etter kjøp.og vi hadde 6 mnd garanti. Vi har heller ikke gjort noe for att noe skulle skje.og vi visste heller ikke hva som hadde skjedd. Dagene etter måtte bilselger/verksted der bilen ble kjøpt få beskjed om havariet .



Vi måtte ringe de og si i fra att de måtte komme å hente bilen.,men de kom aldri og hentet bilen... Igjen ringte de fra Ford Lier der bilen stod att vi måtte purre på bilselger. vi ringte å maste sikkert 5-6 ganger....ukene gikk og når det hadde gått vel 3 uker  fikk vi tlf igjen att bilen var enda ikke hentet og att om ikke bilen ble fjernet,ville den bli sendt hit med redningsbil på vår egen regning. Bilen skulle vekk...ja det var jo fullt forståelig. vi kontaktet bilselger for å gi de enda en sjangse,maste og maste.......joda de skulle komme de.... dagene gikk og ingen hentet den. Vi fikk igjen en siste sjangse,og vi kontaktet de igjen.... når det endelig hadde gått 1 mnd kom de til slutt å hentet bilen.Men vi måtte vente enda flere uker uten noe info eller tilbakemelding om hva som var galt.og hva som hadde skjedd. Igjen måtte vi ta kontakt med bilselger og  de hadde enda ikke sett på bilen en gang,men lovet å gjøre det. så gikk det flere uker og vi måtte ringe igjen. da hadde de sett på bilen og hele motoren måtte skiftes... Det var olje pumpen som hadde ryket,og i hele motoren var det lekket olje,så hele motoren var ødelagt...vel hva skal man si...det var jo ikke vår feil,vi har kjørt normalt vi...og vi kan heller ikke skjønne att oljepumpen skal ryke etter bare 2 1/2 mnd. Det må ha vært en svakhet fra før da,att den var slakk eller noe.  han som tauet oss hadde jo sagt att uansett når vi hadde hatt den i så kort tid var det garanti sak. Dette sa vi,og da sa bilselger att dette måtte de sjekke mer oppi. Han skulle ringe opp igjen seinere. ...joda liksom...til no hadde all kommunikasjon vært enveis....

vi ventet enda flere uker...ingen livstegn fra den kanten...igjen måtte vi ta kontakt...hva skjer...det har gått over 2 mnd siden havariet...vi trenger bilen... Vel Bilselger  har sjekket ut.. motoren må skiftes,det vil koste 140 000. og det var de overhode ikke villig til å dekke....ja men hva med garantien..på 6 mnd...?? nei de hadde og sjekket forsikringselskap,der var det heller ikke noe som ble dekket.....hva no da??? jo de  kunne gå med på å dekke halvparten,70 000 og da måtte vi og dekke 70 000... 50/50...øh...det stod det ingen ting i kontrakten om,heller ikke garantien...det synes vi høres urimelig og urettferdig ut. Vi hadde jo hatt bilen så kort tid,og vi hadde ikke  gjort noe for att dette skulle skje... vi nektet og mente det var de som  måtte ta det på seg.... vi hadde ikke 70 000 på stående fot liksom...så ble det ikke mer med det...vi måtte tenke på det sa de...

igjen gikk det flere uker og ingen ting skjedde...igjen måtte vi ta kontakt...hallo hva skjer??? no hadde bilselger  funnet ut en annen ting..i kontrakten står det 6 mnd garanti/ 5000 km..... altså har det gått over 6 mnd etter kjøp og noe skjer,så går det ikke på garanti...eller har vi kjørt over 5000 km og noe skjer går det heller ikke på garanti....og no hadde bilselger funnet ut att vi hadde kjørt rett over de 5000 km da havariet skjedde...og da gikk det ikke på garantien...Men de var fortsatt villig å dele. Vi kunne da bare ta ett lån...på 70 000...Vi kunne bare ikke tro det...dette kunne ikke stemme...

uansett vi hadde mange brudd på bilselger

- det gikk en mnd før bilen ble hentet

- vi har aldri blitt kontaktet,tross mange lovnader,det har kun gått på enveis komunikasjon,ingen info fra den kanten...

- de har fra dag en lovet tipp topp service.... (vel...vet ikke helt hva service de tenker på)

- de har ikke gitt oss noe form for leiebil,som vi har rett på,og vi har hatt problemer i hverdagen uten den bilen...

- det har gått no over 3 mnd uten noe som helst har skjedd....

 

ja det har gått 3 mnd og en uke sånn ca siden havariet og bilen står der enda,ikke noe skjer... De vil ikke gi seg,de dekker ikke noe,vi må ut med 70 000 før de begynner å fikse på bilen...

vel stemmer det att vi har kjørt over 5000 km og ikke garantien dekker noe...så skrev jeg en ny klage... da får vi ta det på reklamasjon... 

Reklamasjons rett på bil gjelder om den nyinnkjøpte bilen har feil eller mangler. og er bilen kjøpt av forhandler er det forbruker loven som gjelder.
det står og i forbrukerloven ved reklamasjon att 'Reparasjonen skal skje for selgers regning uten at kjøper blir påført noen kostnader'

det står og att 'Ved kjøp fra forhandler har man som hovedregel krav på en erstatningsgjenstand hvis reparasjonen vil ta mer enn en uke. Gjenstanden skal være tilnærmet lik den som er til reparasjon.

 

dette måtte vel være innlysende att det vil komme under.Det er 2 års reklamasjon på bruktbil og 5 år på nye biler. vi har og kontaktet forbrukerrådet om saken og de er enig med oss og sier vi har en god sak. det verste som kan skje for selger er att kjøpet kan heves og da taper de veldig mye...da er det og renter for den tiden vi har vært uten bil og hele kjøpesummen tilbake.

vel vi var spendt på svaret på klagen...utrolig nok .rett etter bilselger mottok klagen på e-post ringte han...første gang på 3 mnd....

nei de gav snart opp og,de nektet å gjøre noe som helst,og de visste snart ikke hva de skulle gjøre. vi nektet å ta skyld og betale 70 000 og de nektet å ta skyld og ta det på garanti først,men no og  på reklamasjon.

han hadde bare en ting igjen, att vi måtte snakke med bruktbilsjefen og høre hva han sa. vel han skulle ringe...gjorde de det...nei...og atter nei..I stedet ringte vi til Ford Norge ,der en i kundeservice i Ford service fikk  høre litt  om denne saken...Og han var rett og slett rystet over hele greien og han skjemest over dårlig kundebehandling av bilselselger og mente absolutt att det er greit med litt klage,men dette var langt over streken og det er garantert reklamasjon på kjøpet.vi hadde en veldig sterk sak.Slikt skulle bare ikke forekomme. Og dette var en av de dårligste sakene han hadde hørt på lenge.Og han skjønte godt att vi var lei no... Han anbefalte oss å skrive hele hendelse forløpet og sende til han,så skulle han ta saken videre,og iallefall prøve å se hva som har skjedd...og ta tak i det. så da får vi skrive ny e-post i helgen og håpe att ha kan få fart i tingene...

 

Så er det rart da att vi er skikkelig sure og leie no...over 3 mnd uten bilen som vi sårt trengte...det har vært utrolig kjedelig de her 3 mnd. det har alltid vært noen som er hjemme når vi skal noe,det synes de er dumt eller urettferdig...vi har ikke kunne dratt sammen noen plass. det har vært dobbel/ trippel kjøring,mye ekstra...vi sitter å betaler både på billån og forsikring på bil...men ingen bil... og att på til,det var ikke vår feil,det skal ikke skje slikt så kort tid etter...Men noen ganger kan man lure om det er fra egen lomme  de skulle legge ut og ikke fra selskapet...

 

Følg oss gjerne på Facebook . 'Huset med de 10  barna'

 

 

Det har blitt så alt for mange kg borte...

Kanskje det er litt greit med en liten oppdatering i forhold til helsen til Pappen her i huset!! tror nok det er over 2 1/2 mnd siden sist....og det var vel da han kom ut av sykehuset og ,for han var innlagt der pga kraftig vektreduksjon og alvorlig underernæring. Så han fikk sonde mat der ,og det gikk han videre på  i flere uker  etter han kom ut. Men sondematen hjalp ikke med å gå opp i vekt. Den var kun en hjelp til å holde det rette dags behovet for næring i balanse. men det pappen har trengt er å gå opp noen kg i vekt,komme seg utav den alvorlige underernæringen,og få noen kg å 'gå på' og holde seg der stabil. Han har hatt sånn passe jevnlig kontakt med ernæringsfysiologen etter han kom ut fra sykehuset,for de skal vite hvordan det går med både matinntaket ,vekten,og helsen generelt. Han fikk jo sonden nedlagt på nytt like etter han kom ut av sykehuset da sonden gikk tett. Det ble utført av en lege på Drammen sykehus som ikke var overhode noe behagelig. Den ble lagt ned i spiserøret på en mer brutal måte enn legen som gjorde det på Ullevål sykehus.For tiden etter var preget av mye smerter i spiserør og mage. Da var det en som sa att om slangen blir brutalt lagt ned kan den skade slimhinnene innvendig i spiserøret,og da blir det som små sår og det er smertefulle. Pappen har og en 'knekk' på tarmen,noe som tydligvis skjedde under inngrepet da magesekken ble fjernet i sommer. Og om ikke slangen føres forsiktig gjennom den knekken vil det og skade tarm veggene. Uansett resultatet ble etterhvert att pappen orket bare ikke ha den sonden lenger ,det var vondt nedover hele brystet og mage og det verket hele tiden, Så han dro rett og slett slangen ut. Og da ble alt så mye bedre med en gang,alt det vonde forsvant. Men no var beskjeden fra ernæringsfysiologen att siden han ikke gikk lenger på sonde mat,måtte han passe ekstra godt på å få i seg nok kalorier hver dag. Og han skal ha i seg 3000 hver dag. 2500 kalorier er normalt for en voksen,men han må ha 500 ekstra for å prøve å gå opp noen kg i vekt. Han fikk og beskjed om å veie seg då og då,og følge med på kiloene. Han bør ligge stabilt og ikke gå ned noe. Om han skulle gå ned,gjør ikke det noe bare han kommer seg opp igjen ganske raskt... altså poenget er å ikke bli liggende der lavt. Om det skulle likevel skje må han ringe inn for da er helt på grenselandet og må innlegges igjen. Men pappen har ikke så lyst å begynne med sonde igjen.Han ser ikke på det som noe som hjalp annet enn å holde det daglige behovet i balanse,og han kan heller jobbe med å få i seg vanlig mat som dekker det samme behovet.

 

Pappen og de to minste...

 
 

Han var innlagt i november og Da var han alvorlig underernært. Han må jobbe med å holde seg stabil på ett viss kg tall.Å gå opp er bra,å gå ned er ikke bra. Både november,desember og januar har vært ett stort slit av å holde seg stabil... til tider har det vært sånn greit stabilt,en dag går kg ned,med en innsats i matveien så går kg opp igjen neste,eller neste dag...og så er det kg ned igjen og opp...og slik har det lagt som en jojo.

Det lages stadig nye hull på beltet...



Når alle andre folk 'sliter' med 'juleflesket'- alt av god mat som 'satte' seg i julen,og alt skal trenes vekk i januar....så er det stikk motsatt her. Pappen er veldig glad i julen,han elsker julemat og pleier å glede seg til jul.vi som er vestlendinger er vandt med pinnekjøtt,men vi har og pleid å ha ribbe  i tillegg.  Denne julen derimot har vært en stor skuffelse. Han klarte så vidt å få ned en halv potet,en halv 'pinne' og litt kålrotstappe og surkål.... Desverre så kom alt i retur. 

Det er nemlig ett annet problem som er fryktelig slitsomt. Mest sannsynlig og nok pga 'knekken' på tarmen stopper noen ganger maten bare helt opp...den går bare ikke ned...og det hjelper ikke som hos oss andre å skylle ned med drikke...setter det seg fast,så er det bom stopp,da er det bare å gå å kaste opp maten igjen. Resultatet er att da blir han kvalm og må vente en stund for å prøve noe annet. altså de her mnd har vært litt sånn 'prøvemåned' på hva han klarer å spise. han klarer fortsatt ikke noe med smør og melk. da blir han fryktelig kvalm. og han som elsket grøt...heldigvis går det greit med 'ristet' brødskive,men alltid uten smør eller ost o.l  middager må testes og prøves hver dag,men det er ofte i små posjoner. han er mange ganger for dagen mye kvalm og blir og kvalm etter ulik mat.  han har prøvd alt av ulike nærings drikker / tilskudd m.m fra apoteket,men blir kvalm av alt. men han 'kjører' på og presser ned likevel litt  kalori pulver i vannglass ,men blir skikkelig kvalm etterpå.Han klarer å få i seg sånn noen lunde de kaloriene han skal,altså de 2500...daglig men ikke alltid.Men det er jo ikke noe ekstra da å gå på,heller ikke 'noe' å legge seg på av.Vi har blitt skikkelig nøye på å sjekke ut innholdsbetegnelsen på alt vi kjøper  for å se om hvor mange  kalorier det er i...ha ha og vi regner og plusser,vi prøver og tester... stikk motsatt av de som slanker seg.... jeg tenkte og om han spiser en snickers sjokolade,sånn innimellom så fikk han noen kalorier ekstra å gå på....Og det klarte han noen dager,men no blir han kvalm av bare å se på papiret.... det er og minuset,att noe går fint i begynnelsen,men så er det stopp...da er det kvalmenes plutselig,og da er det bare å prøve noe annet. 

alt i alt er det veldig slitsomt å 'streve' med maten,vekten,kiloene...Det han har funnet ut,og som ble sagt en gang på sykehuset sist han var innlagt,var att han klarer bare ikke å legge på seg. Det er ett eller annet de gjorde under operasjonen,da de fjernet magesekken som gjør att kroppen bare ikke klarer å legge på seg. Og det kjipe oppi alt er att han går ned kilo...og det var akkurat det han ikke skulle....det var det som ikke skulle skje.han ligger på den grensen til innleggelse OM han ikke gikk opp. Han er ikke gått opp, han har no på 9 mnd ,helt siden han ble syk,ble operert m.m gått ned over 40 kg. Det er alt for mye,han er fortsatt i kategorien alvorlig underernært og han blir bare tynnere. Det som og følger med vekttap er  att han fryser mye,så hver dag er det lag på lag med ull,gensere,jakker,votter og luer...likevel er han kald. det er liksom ikke noe å gå på. han blir jo ofte svimmel, sliten,trøtt ,slapp og formen er ikke alltid på topp.Beina både her og der begynner å stikke ut... og noen ganger blir han selv litt skremt av å se på seg selv...

 

kan vel si att det har blitt en tynn og slank kar dette no...



Fra forrige innleggelsen på sykehuset  i november ble det og diskutert hva som skulle gjøres OM han gikk mer ned og klarte ikke å legge på seg og gå opp. Det har vært snakk om å legge inn 'peg sonde' som er en sonde rett inn i magen. Men så mener en lege att det har ingen hensikt,så mener en annen lege att det bør prøves.så de blir ikke helt enig der... Så var pappen her like før jul til fastlegen sin  like ved her,og han mente heller ikke att 'peg-sonde' hadde noe for seg. Han mente Pappen bare måtte spise,spise og spise. Rett og slett jobbe hele dagen med å spise.  finne ut,prøve og teste hva han 'tåler' og kjøre på med det. og det har vi gjort over en mnd no, sånn iherdig, og vi har funnet ut sånn ca hva som går,og hva han tåler og ikke tåler.... og han spiser det, men selvfølgelig lite,men  ofte...her går det på mellommåltider og nattmåltider, 'trøstespising m.m... ha ha  is,chips og sjokolade...sånt folk legger på seg av..og vil helst slutte med .....  Men her jo  problemet  fortsatt att han klarer ikke å legge på seg... det vipper heller nedover..

noen ganger blir man lei,men det gjelder å ikke gi opp...men stå på videre...



Det er en daglig kamp for kiloene,men det har blitt en livsstil no,men det mest urovekkende er 'pilen' på vekta... Han vet att om han ringer sykehuset legger de han inn igjen og da blir det  sondemat,noe de sa sist...men erfaring fra sist var att det hadde jo ingen hensikt. Han gikk heller ikke opp der...kun noen gram en dag...sondematen hjalp heller  ikke med vekta,og det sa jo de og. derfor vet de ikke helt hva annet  de skal gjøre...Så da kan han like godt være hjemme å 'spise' samme mengde...

Men sånn ellers har han det bra altså,han er den han alltid  har vært, selv om han har blitt omtrent ugjennkjennelig...han er ved godt mot, er positiv og har ståpå vilje..han har den samme gamle humoren,ha ha og vi har det bra alle tross alt,og ikke minst vi har alltid noe å takke for og være glad for hver dag....

men han skal snart snakke med ernæringsfysiologen igjen og da får han bare høre hva planen fremover blir...inntil det får han jobbe videre med å spise og spise... 

 

Følg oss gjerne på facebook . 'Huset med de 10 barna'

Hvordan være en venn med tenåringene i huset.

Det er nok mange foreldre som synes det er vanskelig å ha samme kontakt med barna sine når de begynner å gå over i tenårene og ungdomsårene,som de hadde når barna var små. Plutselig er de små barna man måtte passe på hele tiden, hjelpe med alt,snakke til  i ny og ne, eller kanskje rope...for de hører jo ikke alltid...og ikke minst så maset jo  de små  om alt mulig...om stjerner og planeter,hvorfor er ting slik og slik.....og ikke minst få klemmer og kose med de ...plutselig er de blitt store. De vokser fra alt dette med pass,og hjelp,og klemmer og ... ... de er blitt  selvstendig,nesten som de tror de klarer seg helt selv...de blir litt fremmede på en måte... det er liksom ikke den  lille jenta lenger,med krøller og rosa sløyfe,eller lille gutten med myke bollekinn som var alltid så gode å knipe på....hvor ble tiden av? Det er på barna man ser att tiden går ' hørte jeg en gang....vi foreldre forandrer oss ikke så alt for mye....og det stemmer så absolutt....Det er som att man savner den tiden tenåringene var små...og når de var små, gledet man seg til de ble selvstendig og tenåringer og klare seg selv...ha ha  desverre  småbarnstiden går så alt for fort...og alt man har igjen er bilder og minner.....men godt er det iallefall  att det er ulike stadier i barnas liv,og det er alltid noe positivt og negativt med de ulike stadiene. og klart barn kan ikke alltid vær barn...de vil jo opp og ut i verden de og....det er livets gang det...de vil ikke bare bli liggende å sprelle i vuggen alltid ...de vil lære og oppdage, bli selvstendige, få ett eget liv, prøve, teste ut ting og ikke minst bli noe...og alt foreldre kan gjøre er å godta,respektere og akseptere att slik er det bare. de blir jo bare store om vi vil eller ikke. ha ha 

Våres Tenåringer her i huset pr i dag. jeg definerer tenåringer når de fyller 13......(ja ja Leah på 5 er ikke inkludert da..ha ha)

 

men så oppi alt hvordan da fortsatt beholde en god kontakt, ett godt vennskap, ett forhold til dette 'barnet' som ...plutselig er  blitt tenåring/ungdom...voksen...stor...selvstendig og myndig....??

Dessverre så er det alt for mange foreldre og barn som har veldig dårlig kontakt med hverandre. Mange unge misliker sine foreldre, og mange foreldre vil ikke ha noe med sine ungdommer å gjøre....de mener de skaper bare  problemer og vanskeligheter...de bare lager trøbbel...de er håpløse...osv..sier mange ...

dessverre det er mange som er  såret og skuffet...både foreldre og unge...og de fleste skylder på hverandre. Tror likevel att  den største skylderen i brutte fellesskap og dårlig kontakt  ligger først av alt hos foreldrene. Mange foreldre respekterer ikke sine barn, de forstår dem ikke, de har ikke imøtekommet deres behov, foreldre tar ikke  tid til ungdommen, lære dem å kjenne...fortsette å elske dem tross att de er blitt 'voksne'...De er fortsatt jo 'deres' barn....Men en ting er bra å vite...det er aldri for seint 

En av det grunnleggende med å bevare kontakten med sine barn når de blir større, er å tenke litt 'før' de blir tenåringer og ungdommer. tiden og overgangen fra barn til voksen går noen ganger fryktelig fort...Men klart det er aldri for seint. 

det viktigste er å være venner.. og hva gjør venner..jo de bruker tid sammen... Men det er ikke alltid lett det med en tenåring eller en ungdom...de har andre venner på sin alder,de går på skole,går på trening, har lekser,hører på musikk ,er ute med sine venner m.m  

men da kan det være nok med en dag i uka,ta de med på noe,eller vær med de på noe de liker..om det er biltur,shopping,kino,gåtur, se en film sammen ..osv eller lag noe god mat hjemme og snakk om ulike ting,viktig å le sammen og være avslappet og naturlig med tenåringene.humor og ta seg selv lite høytidelig er en viktig nøkkel....



 

det er og viktig att ungdommen ser att vi bryr oss om de..,bryr oss om deres interesser, bryr oss om det de gjør på,men til en viss grad. Noen ungdommer vil heller ikke att foreldrene skal blande seg for mye. men ved å 'blande' seg litt, viser iallefall foreldrene att de bryr seg. og ungdommene vil egentlig att de skal bry seg... 



 

vær åpen for hverandre.... la ungdommene vite att foreldrene hører på de,att de bruker tid til å lytte til hva de har å si,deres meninger,spørsmål m.m de må få vite og være trygg på att de kan snakke med foreldrene om det er noe.overse eller ignorer de ikke.

respekter ungdommen.. respekt har veldig mye å si. Respekter att ditt barn er slik,mener det,og gjør det,vil det,ønsker det  osv om barnet vil gå på 'den'eller den' skolen/linjen,vil bli 'det og det 'eller ikke vil gå 'der og der' i det hele tatt... så må de vite att uansett hva de velger må man respektere det,og att de føler seg støttet uansett hva de velger. 

komme med gode råd.. Det er viktig att ungdommer vet att de er ikke voksne enda,de har mange erfaringer og utfordringer foran seg,og de må da være åpen for både råd,veiledning,gode tips og rettledning av voksne som har noen år på baken.... att det er positivt,og gode råd er bra å ha med seg videre.det er heller ikke alltid ungdommen ser konsekvenser av ting lenger fremme.

Gode rammer og regler.. ungdommer trenger  rammer og regler. Det er ditt hus,og du som foreldre bestemmer, men de bor der og ,og sammen kan en lage regler som alle er fornøyd med.

 

la de kjenne seg betydningfull...man trenger ikke overdrive,men skryt naturlige når de gjør no bra, ta de med,inkluder de,ikke tro att de vil være for seg selv...inviter de med på ulike ting,og la de og  ta avgjørelser sammen med foreldrene...la de få føle seg viktig og att de er din sønn eller datter som du er glad i uansett....har man flere tenåringer i hus,så må en prøve å være så rettferdig som mulig,og unngå å gjøre alt for store forskjell,det merker de godt.er det noe de ønsker,vil m.m la de få prøve seg,ta sjangser m.m 

Ruben her,hadde lyst å prøve seg som 'kjøpemann' - og det kunne han klart få...



Vær ett Forbilde.....det hjelper lite å få ungdommen til å  rydde rom eller hjelpe til om rommet til foreldrene ser ut som en bombe...eller huset generelt...

Diskuter gjerne med ungdommen,vis att man er ulike,se ulikt på ting ,ulike meninger osv... det er viktig å få frem ulik syn på ting,men det viktigste er å være enig om å være uenig om saker og ting.det hjelper lite å presse igjennom 'egne' meninger og att det et det som er alltid rett!!! men oppstår det situasjoner,problemer,utfordringer...så er det viktig for tenåringen att man står sammen,både  om å løse en situasjon,eller finne løsninger...

 

Det finnes nok mange andre ting for å være en venn for tenåringene, og for å gjennomføre alle de her punktene som er nevnt over er man nok en perfekt foreldre,men det finnes desverre ikke, det finnes heller ikke perfekte ungdommer,men alle har noe å strekke seg etter,og det er aldri forseint å begynne å bygge relasjoner eller vennskap, det har man mye igjen for seinere.Man blir de beste venner.  Det er og viktig att både barn og unge ser att foreldrene ikke er  feilfrie,att de er bare mennesker de og,att de er svake,att alle har en vei å gå,men og viktig att foreldrene innrømmer sine feil,ber og unnskyldning om det er behov for m.m og ikke minst att tenåringene som og gjør feil,og dumme ting kan få ordne opp,og sammen glemme dumme ting,og heller ikke bruke det mot de seinere. 

 jo flere man står sammen - jo  sterkere står en!!!



 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook: 'Huset med de 10 barna '

Enda en 'Fjortis' i hus - og en bursdags gave til 'nye høyder' !!!

Plutselig var det enda en fjortis i hus...det var sånn rett over natta liksom...ha ha  Alle her visste jo att den 'Første' gutten som ble født inn i Familien, altså Ruben hadde bursdag no i slutten av Januar,og vi har i lang lang tid funnet ut og tenkt på hva han skal få i gave...og DET blir noe stort......Men likevel...plutselig kom vi på att...oj...det er jo i mårra...Synes denne januar måneden har gått veldig fort...tross att januar er en treg og kjedelig mnd. Altså ikke i år. Men egentlig har det vært full fart hver dag,så tiden har rett og slett fløyet og det er nok grunnen....

Hipp hurra for Fjortisen vår...gratulere så hjertelig med dagen Ruben...vi er kjæmpe glad i deg og ønsker deg alt godt...



Men som vanlig er tradisjonen her i huset att bursdagsbarnet får velge middagsmat og ønske om de to aller beste kakene de liker. Og intet unntak for fjortisen vår...
For no er Ruben blitt en ekte fjortis han og...ha ha  Og jeg tror absolutt att han er glad han blir eldre. Alt er jo så mye mer staselig det...  Og i grunnen er det rart att den lille lyshårete, krøllete sjarmerende gutten  som han en gang var er blitt stor, høy, mørk ,veltrent kjekk ungdom.For Ruben er en veldig kjekk, snill ,grei, hjelpsom ,høflig, og ordentlig gutt. Han gjør ting skikkelig, ikke noe slurv der og det er sjelden noe tull med den gutten. og det er ikke for å skryte,men det er faktisk tilfelle...og alle sier det og. på skolen, blant andre ungdommer, han hjelper i bruktbutikken og kunder kommenterer det titt og ofte...

Men tross att det er en  bursdag for en tenåring så må jo vi feire det på lik linje som de andre. Så da var det bare å hive seg rundt å finne ut om hva  vi hadde i skap og skuffer,om vi hadde det bursdags barnets ønsket??? ta turen på butikken , bekrefte  bursdags gaven m.m  Og den bursdags gaven DEN  gleder vi oss til å presentere. Den tar han virkelig til ' nye høyder' bokstavelig talt !!!

Jeg og Pappen har bestemt att dette året,når barna har bursdag,skal de få en bursdags gave de seint vil glemme. En Opplevelse de lenge har snakket om,ønsket,eller att vi rett og slett bare VET att dette liker de utrolig mye ,setter utrolig pris på og ikke minst blir kjæmpe glad for. Vi kom på på ideen når vi gav Rebekka her på 17,den opplevelse rike turen til Moldova i julegave. Det var noe hun ønsket, ville og ikke minst satte stor pris på. Så da fant vi ut att hvert av barna skal og få en minnerik eller en opplevelse rik gave de vil sette pris på. Og det er ikke vanskelig, for her er jo barna glad og takknemlig for den lille ting, men  likevel, om det er 'noe' spesielt de har kommentert, eller nevnt så snapper man det opp og 'lagrer det'...!!! det er og en fin måte å 'sette ' pris på barnet. og 'gi' akkurat 'det' barnet 'sitt' spesielle ønske. noe kan være dyrere enn det andre, men barn ser ikke 'penge verdi' i ting. de 'ser' HVA det er, og OM det er noe de elsker å gjøre !! og det gleder vi oss alle til. ikke noe er bedre enn å gi barna noe de blir veldig glad for. Klart barna kan få ting i gave, men tror att en 'opplevelse ' kan være like flott gave. og ikke minst dyrere da...ha ha  men det er en prioritering som er verdt det. Tror og att det er viktig å 'gi' barnet 'sin' egen 'greie' liksom.

 

 

Og Mens Pappen lager til middagen er vi andre en tur ut. ..største jenta var på jobb så hun er ikke med her på bildet



 



mange skjønne svaner og ender...



 



" hei ,hei Svaner..."



Vi tok med oss største jenta på vei  hjem,for då var hun ferdig på jobb. Og Så tilbake til Ruben. Hans middags ønske var pommes frites og kylling/salat.. og da ble det slik. Det er noe alle liker her.... 



 

kakevalget var ikke vanskelig for den gutten. Oreo kake er en favoritt, men så vet vi jo att 'en' kake er alt for lite her, så da var andre valget var marsipan kake.Og det er og noe de liker her og.



 

 



 

 



 

 



 

 



så var det gaven da...Den var vi alle så spent på....



 Som jeg har skrevet før, eller for de som ikke vet det  så er Ruben en gutt som er utrolig opptatt av Fly. Han har bestemt seg for lenge siden att han ønsker å bli pilot / flyger. Han følger med på 'flykommisjonen ' på tv og han kan omtrent alle navn på fly, alle flystyrter som er skjedd i Norge siden de første flyene i 1936. Og googler på alt med fly, og har skikkelig peiling på fly.... Han spurte her en dag ,mamma hvor gammel var du i 1988? då skjedde det en styrt med Widerøe flyet i nærheten av Brønnøysund...husker du det???    øhhhh...nja...jo...ikke sikker....kanskje...

og vi vet att han er utrolig interessert i alt med fly, og hver dag på vei til skolen kjører vi forbi en liten flyplass her som Drammen Flyklubb driver å kjører småflyene sine...det har vi sett spesielt i helgene, i ferier, sommer, høst og vår...flyene kommer og går, letter og lander... og Ruben sitt ansikt er trykt langt inn i vinduet når vi passerer der. .ha ha 

så her for en god stund siden,lenge før jul, sjekket vi litt ut om de driver med 'prøve timer på fly' - om det er mulig å bestille noe slikt, evnt pris,når osv... For DET ville vi gi Ruben...En Prøve time med ett motor fly for to personer...Pilot OG Ruben...

Og dette vet vi er noe som han hadde blitt utrolig glad for,settet pris på og dette blir en garantert minnerik opplevelse... Siden vi måtte bekrefte prøve timen med instrøktøren er att de er avhengig av vær om de kan fly eller ikke. Og siden det er vinter,må det sjekkes ekstra nøye... her er det næmlig skkkelig vinter,ikke mye snø da...men kaldt,isete og frost... og både is på rullebane og is på flyet m.m må tas hensyn til...og dagen i dag hadde uansett ikke gått for det var så mye tjukk tåke.Og da ser en så lite oppe... Men det ble avtalt prøve time på motor fly for Ruben Natanael neste lørdag 28. jan ( OM det ble dårlig vær den dagen,ble det søndag...) SÅ Gled dere for oppdatering herfra på det....ha ha

 

 

men først må ett lys blåses ut og ''''Happy Birthday synges...''''



Og sååå leses kortet opp og 'gavekortet' på Flytimen....Han smilte godt og var veldig fornøyd med den gaven altså......Men han måtte absolutt innrømme att det hadde han aldri trodd....og  siden det ikke er på selve bursdagen det ble flyging,så ble litt sjokolade en fin trøst så lenge...ha ha  Det er han nemlig veldig glad i og...



Ellers koste alle seg med kaker og Så no gleder vi oss alle til neste helg, for her kommer gjengen til å troppe opp på sidelinjen, dette må vi få med oss...og jeg tror og att det vil bli noen misunnelige lillebrødre...ha ha

 

Følg oss gjerne på Facebook . ' Huset med de 10 barna'

 

Ett Barn mindre...

Da har største jenta her i huset Caroline,som for tiden går i Oslo på sykepleien  bestemt att hun vil flytte inn i en leilighet i Oslo sammen med 3 andre jenter som studerer. Og da blir vi ett barn mindre her i huset...vel.vel barn og barn...ungdom er vel rette ordet.......Ikke det att vi merker så mye av det da,for en til og fra merkes lite ha ha 

men klart en store søster er absolutt god å ha til mange ting,



Men hun har tenkt en stund på det,for selv om det er ikke mer enn 1 time med tog herifra til oslo,så er det ofte stopp og venting i Drammen,og da tar det fort 1 1/2 time.Og så tar hun T- banen fra togstasjonen i  sentrum og opp til skolen som ligger like ved Frognerparken,og da går tiden.   Ellers er det flere dager med bare 3 timer, både  gruppe arbeid,eller forelesing på få timer på skolen,og da er det  så langt å bruke 3 timer tur/ retur med reise for de få timene. Ellers skal hun snart ha eksamen igjen og det er mye lesing,og hun føler ikke alltid det er ro nok her i dette 'lille huset' til lesing,når det er så mange her. Det er heller ikke så lenge til de skal ut i Praksis og da blir det i Oslo. Og Dagvakter på Sykehuset begynner kl 07.00 og om hun skal ta toget minst en time før + t-banen blir det fort tidlig opp og lange dager. 

Det passer og fint no i januar å flytte 'hjemmefra'  i forhold til  borteboer stipend som hun får hos Statens lånekasse,så hun taper omtrent ingenting på å flytte. Hun har over en stund sett på flere annonser,men dette noe hun likte best og det er en stor leilighet der det bor 3 andre unge  jenter som studerer ulike andre ting. De var veldig fornøyd etter visning med en ny 'samboer'. De har egne rom og deler da kjøkken, bad og  og ett 'allrom'. Og det ligger bare like bortenfor karl johan og slottet. Så det er gangavstand til sentrum og det tar bare max 10 min med T-banen til skolen. Og dette er og bare noe som vil gjelde frem til sommeren.så det er bare ett halvt år.

Det rommet hun leier har en stor seng og ett skap,så hun trenger ikke så mye annet der enn klær og sengetøy m.m men vi må ta en tur inn og se om det er plass til ett nattbord eller  gardiner eller noe annet småtteri,så det kan bli litt koselig i allefall det halvåret hun er der.

 

Ett lite helt ok felles  T- kjøkken 





Ett lite helt ok felles Allrom...sofa og tv og de pleide en gang i uka å være litt sosiale sammen og kanskje lage noe god mat og se en film m.m 


 

Ett lite innblikk i soverommet...det var visst det beste rommet, for dette vender mot bakgården,og der er det rolig...de andre rommene låg på andre siden av gangen, og vendte ut mot gaten...altså mer støy



De andre jentene som bodde der var og veldig gira på att alle de som bodde der måtte bare ta med besøk...Og når de hørte att her i huset var det 9 søsken, som sikkert ville besøke store søster i ny og ne,så var de helt over begeistret og ønsket de hjertelig velkommen...ha ha ...tror ikke de vet hvordan det hadde vært om en så stor gjeng hadde kommet samtidig...men vi får dele de opp noen ganger,så vil nok alle få noen turer hver...ha ha  En av jentene var enebarn,så hun måtte bare le...

så allerede fra neste uke forsvinner Caroline,men hun kommer nok hjem noen helger av og til,hun jobber jo her i helgene,men vil kanskje og se etter en ekstra jobb i Oslo i tillegg når hun først bor så nær der. så tror absolutt hun gleder seg litt ja....er jo veldig fint både rundt slottet og karl johan og områdene der når det våres...og det er fine plasser å gå på tur,sitte i parken m.m Tror og att hun kan få det 'for' stille ...eller att hun vil treffe småsøskene i blandt...att hun bare må ta en tur hjem...ha ha

 

Bilde er fra da vi var på 'Oslo tur' i vår..... 



 

og no får vi jo og i tillegg en fin anledning til å ta noen ekstra turer til Oslo...

og selvfølgelig er det noen som  kjenner og vil besøke henne som er i Oslo,er hun glad for besøk og overnatting er fullt mulig...( Feks fra Bergen eller noe...)

 

 

Følg oss gjerne på Facebook , 'Huset med de 10 Barna'

Vi er så Uendelig Takknemlig...Men samtidig Så urettferdig !!!

Det er jo ikke noe nytt att jeg ofte og til stadig uttrykker alt vi bør være takknemlig for. Att vi har det så godt, tross både utfordringer og problemer som kan møte oss alle i hverdagen. Men og om vi ser vekk i fra det, og fokuserer på alt vi har, om det er mat, klær, tak over hode, seng og sove i, får stå opp hver dag osv ,men ikke minst att vi har hverandre så har vi enda mer å være takknemlig for. Og man burde hver dag være så glad og takknemlig for alt dette, og ikke ta det for gitt,eller att det er noe selvfølge.

DENNE Artige GJENGEN ER VI SÅÅÅ GLAD FOR....



 

MEN.... Så her en dag tenkte jeg over en helt annen ting, noe som var så uendelig mye mer å takke for,men samtidig så utrolig urettferdig!!!  att egentlig alt det andre vi har å takke for hver eneste dag bleknet totalt og fullstendig i forhold til. OG det er heller overhode ikke noe selvfølge...langt i fra.

For å begynne helt på begynnelsen har jeg alltid vært glad i barn,jeg startet tidlig i 8 års alder å være trillepike/ passepike for nabo barn og barn i gata...m.m  og jeg bestemte meg tidlig att jeg ville jobbe med barn,og når jeg ble stor skulle jeg ha mange barn...Jeg har i mine ungdoms tider  jobbet i flere barnehager og jeg trivdes veldig godt med det. Og man blir absolutt glad i de barna man møter hver dag,de man leker med,prater med, tar i mot og leverer.. man finner og ut etter hvert som årene går og man omgås mange barn daglig att barn er noen små sårbare vesener. I den forstand att de er total avhengig av att noen gir dem både omsorg og kjærlighet,att de blir sett og hørt.... og dette er noe alle barn trenger,dette er noe som gjør barn trygge, tillitsfulle, og att de har det godt... Men den dagen jeg fikk mitt eget barn,da ble det noe helt annet. man opplever en helt annen kjærlighet til sitt eget barn, enn  til andre som man bare passer. Ditt eget barn er fra ditt kjøtt og blod,det har lagt i din mage i mange mange mnd. og man kjenner morsinstinktet,omsorg  og morskjærligheten komme når barnet blir født.det er nok absolutt noe som er nedlagt.  

I alle fall sånn stort sett er det slik. Klart ikke alle føler noe morskjærlighet med det samme barnet er født ,men det kan komme gradvis,og så er det noen igjen som faktisk ikke har så mye av verken morskjærlighet eller mors instinkt, og det samme kan sies om far...Det er heller de som svikter på omsorgen,eller de klarer ikke omsorgen av sitt/sine barn. Og det kan være av ulike grunner.Det er og barn som har det vondt og vanskelig hjemme og de får ikke den kjærligheten og tryggheten som små sårbare barn trenger.  De barna må da få hjelp, og i Norge i dag har de ett barnevern som skal hjelpe de barna.

Vi har alle hørt om barnevernet. De gjør en flott jobb mange plasser,og mange barn som har det vondt og vanskelig får hjelpen som de trenger. De får komme i foster hjem som gir de trygghet og omsorg.Og mange barn er glad og takknemlig for att de fikk hjelp,for de hadde det ikke bra hjemme hos mamma og pappa.

Når jeg alltid har vært opptatt av Barn, likt barn, og jobbet med barn, og har selv mange barn, så har jeg og som den gang jeg jobbet i barnehagen alltid synes utrolig synd på de barna som har det vondt og vanskelig hjemme. jeg har alltid  intressert meg og fulgt med saker der barn er innvolvert. Og jeg har aldri skjønt hvordan en mor eller en far kan gjøre sine barn så vondt att barna må bli tatt i fra de. Jeg bestemte meg og tidlig etter att jeg fikk egne barn att jeg vil gjerne være en slik familie som vil åpne opp hjemmet og hjelpe barn som har det vondt. Om det er som avlastningshjem, eller fosterhjem for en periode, permanent  m.m er det akkurat det samme. Her er det så mange i familien som hadde ønsker gjerne  ett eller to barn ekstra velkommen. Her er det alltid noen å leke med, som bryr seg, å være venner med, inkludert osv... så her ville de fått det bra. Det hadde og vært en glede å vært til hjelp. Men vi har alltid hatt småbarn, og de minste må være så og så gamle før andre barn kan komme. man må og ha stabil og god økonomi, eget hus og hjem m.m  Så det har ikke vært noe aktuelt enda.

Men så har vi og hørt siste tidene att dessverre så gjør barnevernet i mange komuner veldig mange feil og overtramp. jeg synes absolutt att barnevernet før gjorde en bedre jobb enn no. I dag hører og ser vi om det ene tilfellet etter det andre om barn som blir tatt i fra sine hjem,fra mamma og pappa,sin trygghet og kjærlighet og det helt uten god nok grunn. Det har vært mange saker oppi media siste tiden der en og ser att barnevernet har tapt,for det har ikke  vært gode nok grunner. det sier jo en del. Att mange må rømme landet for att ikke barnevernet eller politiet skal ta barna er urovekkende. Jeg har og fulgt med flere over tid  som har på urettvis måte blitt fra tatt barna sine. De kaller det for kidnapping. og det sies fra barnevernsadvokater att det er hundretals på hundretals av barn i landet som er tatt fra barn på urett måte. og barnevernspsykologene går og ut å sier att barnevernet gjør feil i de fleste kommuner i landet. Att faktisk mange barn lider fordi de er tatt i fra mamma og pappa...stikk i motsatt av det som var hensikten. Og dette er ikke noe nytt for de fleste, dette har og de fleste fått med seg og det er veldig trist att dette skjer. og alle som er foreldre, alle som er en mamma og en pappa som faktisk er veldig glad i sine barn, virkelig bryr seg om dem, og ønsker de det beste som finnes, de vet att det verst som kan skje er att noen fremmede kommer og tar de rett fra dem....Og da snakker vi ikke om de som er ulike grunner bare ikke klarer å ta seg av dem, eller om det er rus og vold inni bildet....

skal jeg selv tenke den tanken gjør det skikkelig vondt i Mamma hjertet...jeg vet bare ikke hva jeg skulle gjort om det skulle skje. Att jeg skulle klart meg er jo en ting, men hvordan ville de små barna her hatt det ...faktisk en utenkelig tanke....hadde de aldri vært traumatisert før hadde de i alle fall blitt det da. garantert. Og har de aldri skriket før hadde de i alle fall gjort det da...

Vi hører ofte om barn som tas fra mamma og pappa urettmessig, får store problemer,de blir traumatisert, redde, fylt med frykt, angst, sint, vanskelige,innesluttet, gråter mye,eller aldri...osv osv.. statestikken sier og att det er over 130 barn/ungdommer som har vært under barnevernet som tar selvmord i året...det er høye tall. Og urovekkende..Og dessverre ikke mange hører om det.det er tabu belagt...så synd.

En mormor fortalte en gang om barnebarnet på 5 år som var fratatt moren når hun var 4 år,så hadde det barnet blitt så vanskelig att før ett år var gått så orket ikke fosterforeldrene å ha henne mer.da ble barnet flyttet til ett annet hjem...Og når mamman og mormoren  hører dette gråter deres hjerte for den lille jenta. hun vet så godt hvorfor hun er vanskelig... og hvorfor skal det lille barnet bli flytte hit og dit...det er jo til mamman hun vil...det er mange barn som gråter seg i søvn hver dag...i ett fremmed hus,fremmed seng og fremmede folk....de våkner på en fuktig pute...så husker de hvor de er...de kan ikke løpe inn i mammas og pappas seng å krype under dynen...det er de små hverdagsgleder man innser ikke er der lenger....

det er så mange historier som er så utrolig triste.....jeg tror ikke det er rette måten å gjøre det på...er det rus og vold og grov omsorgsvikt er jeg fullstendig enig,men er det andre grunner,skal det alltid med samfunnets hjelp gå å løse situasjoner så barna kan få være hjemme med mamma og pappa. Det er noe spesielt med sine egne foreldre. Det er noe en mamma kan gi som ingen fosterforeldre kan gi noen gang....



 

 

Det som gjør oss så uendelig takknemlig er etter å lest  ett virkelig  trist hjertesukk fra en mamma...

 

"Nå er det andre natten jeg sitter våken og alene av den grunn at jeg tenker og savner ungene mine så fryktelig.Det har gått over et år nå - men det gjør like vondt enda og det forsetter sikkert slik framover med tanke på at man skal begynne å krangle ang samvær og flytting med BV.de barna som ligger så  godt og trygt under dynen sin i kveld  hos mamman og pappan sin,de er så velsignet, men uvitende,heldig er de.  tankene går på når får jeg se mine barn? Hvorfor sliter hun på skolen,jeg er urolig for at hun smiler ikke som før. Jeg kjenner ikke igjen dem...og det gjør så inderlig vondt. Når blir det bra? klarer vi å rette opp det som har skjedd dette året , det forsømte? er vi sterk nok. ? vit at jeg føler med dere alle som har barn som er fratatt deres barn... jeg måtte bare få sagt hvor utrolig  vondt jeg har det nå i mammahjerte mitt...."

 

Ja vi er så uendelig takknemlig for att vi har Barna våres, att vi kan kikke inn på rommet her og se de alle ligge trygt under dynen sin og sover...uvitende... att vi er så heldig å få kunne se de vokse opp, gi de kjærlighet og omsorg, være sammen, le sammen, å få trøste de når de har slått seg eller er lei seg...være til stede for de, hjelpe de, lære de nye ting, gi de klemmer,ha de på fanget lese, synge tulle og tøyse...og la de få vite att vi er glad i de....og ikke minst ...ja legge de på kvelden der de kan føle seg trygge - MEN det er så utrolig urettferdig.....Livet det er så utrolig urettferdig..... for mange....

 

Vi som har barna hos oss,og att de er hjemme hos mamma og pappa,vi er ikke klar over hvor heldige vi er....og barna som er så glade og trygge....de vet ikke hvor heldige de er.....



 

 



 

Nei det er faktisk ingen selvfølge att vi har barna våres hos oss....  og det gjelder så mange andre og. Når man ser og hører hvor mange urettferdige situasjoner det er rundt om....Tror og att det er viktig å fortelle barna og att ikke alle barn har det så bra på dette området, att vi har mye å være takknemlig for....for det kan fort være en i klassen eller på skolen som havner i en slik situasjon...att de må flytte fra mamma og pappa... da er det positivt att barna kan og være forberedt på dette.

Mange  kan si att det er nok en grunn til att barna blir tatt i fra foreldrene...ja mange ganger...men etter siste tiders belysning om mye urett  som er gjort mot barn og foreldre, så det mange mange tilfeller uten noe god  grunn i hele tatt....og når man leser enn annen mammas hjertesorg og savn etter sine barn, og mange hundre andre mødre og fedre likedan......hvor de ser sine barns klær, sko, seng, leker, rom osv som daglig er der, men ikke selve barnet...det er absolutt noe som gjør vondt... virkelig vondt... og det samme gjelder barna...hvor vondt har ikke de det....og man kan ikke forstå hvordan noen av de har det, man kan bare tenke seg til det....og føle med de......og bare håpe og tro att det kan bli en forandring i dette landet.

 



 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK; 'Huset med de 10 barna '

"Hjelp! Vi drukner i Kaos...."

Dette var altså ikke mine ord,men det var overskriften  i denne mnd 'Foreldre& Barn' - der de tar opp tema 'smarte tips til ryddigere og reinere hus- og unger som hjelper til.



det er mange mnd siden jeg fikk en koselig mail fra en fri journalist som lurte på hvordan en familie med 10 barn kan ha det ryddig...og om jeg hadde noe tips og råd. Og selvfølgelig Jeg må vel være rette person å spørre...ha ha som har 'rot på hjernen'...om det er noe som heter det. Uten att det trenger å være noe negativt i det. Klart,bor det 12 personer i huset,vil jo klart det vise og man skal heller ikke være 'hyper' på rot,men om det ligger å slenger leker og klær over alt,og ikke minst oppvasken flyter over på kjøkkenbenken OG ingen gidder å gjøre noe med det...ja  då kan flere med meg være enig att det er jo sååå mye triveligere å ha det ryddig rundt seg. og med mitt motto ...'Ta ting med en gang'- så slipper man å 'ta igjen' ting som er ekstra tiltak...

i allefall denne mnd av bladet,kom da ett innlegg om ' Tibarnsmamma med rydde regler '   egentlig såg hun journalisten ett blogg innlegg jeg hadde skrevet om ' Når ti barn hjelper til i huset'- og da ble hun imponert over hvor flinke alle barna her var å hjelpe til og gjøre en innsats i huset. og kontaktet da meg om det. det er og ett par andre innlegg fra andre om rydding/tips/råd m.m i samme bladet.

Vi visste ikke når dette innlegget ville komme i bladet,men jeg synes det var helt topp att de tok det med i Januar,og grunnen er det att det er så mange som skal vaske og rengjøre sååå veldig til jul. Og klart det var helt vanlig før,men i seinere år har alle det så veldig travelt før jul med alt som skal ellers gjøre,og om man då i tillegg skal begynne å vaske ned huset før jul er man totalt utslitt når julen kommer. Men januar derimot er en av årets kjedeligste mnd. Det er kaldt,mørkt og surt og ikke noe spennede skjer i januar...det er liksom en mnd man må puste ut etter alt julekaos mnd før. Og hva passer da ikke mer da enn å ta en ekstra rengjøring ...ha ha det er jo noe med nytt år og alt skal begynne med blanke ark,eller starte på nytt... hvorfor ikke rent tak eller vegger...

Men klart dette innlegget handler mest om hverdags gjøremål, og klart lørdag er beste dag for både husvask og sengetøyvask i allefall her i huset,men ang rydding så er noe man må ha gode vaner på og gjøre hver dag. Og som jeg sier i innlegget att det er lurt å starte tidlig å la barna hjelpe til,for da blir det fort en vane,det gir barna ansvar og god læring til en dag de skal stå på egne ben.Man må alltid tenke lenger frem. Synes absloutt det er litt trist att en del ungdommer på 16 år kan fint innrømme att de aldri har redd opp en seng, skiftet sengetøy,vasket gulv eller tatt i en oppvaskemaskin. m.m Da er det klart ikke ungdommens feil,men foreldrene.  'De skal tidlig krøkes' heter det...og det er noe som absolutt gjelder barn som er med å gjør noe hjemme.  la de få ansvar,oppgaver,rydd sammen og gjør rydding til noe morsomt og positivt,ikke til noe negativt. da blir det ofte ett mas og ett pes.og spesielt i disse dager når mange unge sitter og bruker mye tid til internett og skjerm,er det bare bra å aktivisere de og det er aldri forseint å begynne å lære barn og unge å hjelpe til.



Rydding kan være morsomt det. har man faste plasser å legge ting på,kurver,bokser,skap og skuffer m.m er det lettere både for store og små og legge ting.Og ikke minst det er lettere å 'finne' ting igjen når man skal ha det igjen. Og klart når alle er sammen og gjør en innsats på både vask og rydding for eksempel en lørdag, så er det en fin dag å gjøre noe sammen som en belønning seinere. Som å se en familiefilm sammen med popcorn og smågodt, spille ett brettspill, lage god mat m.m  Barn trenger ikke noe betaling for å hjelpe til hjemme. Når de selv en dag får hus og hjem hvem skal da gjøre jobben....jo de selv...og det er ingen som betaler de da....Når de bor der og har rom og leker, bruker klær og spiser mat m.m kan de og  fint  læres opp att de kan og være med å ta del i  husarbeidet. Att det er en naturlig ting. Og ikke minst det å hjelpe til og hjelpe mamma og pappa,det er noe veldig positivt. Det å glede andre, gjøre en tjeneste, hjelpe osv vil og returnere tilbake før eller seinere.



 

 



 

Her er  mine Rydde tips...har egentlig  mange flere, men dette er gode og grunnleggende tips.



Når det står forklare barn og ungdom hvorfor det er viktig å ha det ryddig.... er det viktig for å ikke minst trives, for alle trives så mye mer i ett ryddig og oversiktlig rom ,enn i ett rotete og full kaos rom...og det er både barn og unge enig med. En annen viktig ting er jo att skal man ha en ting,så er det så mye  lettere å finne det når man skal ha det...For både barn og unge blir skikkelig sur om de ikke finner noe som de skal ha...hvor er skoleboka mi??? hvor er genseren min???buksa mi? lua, hanskene...osv... "jajaj  hadde du lagt klærne  og tingene der jeg sa her om dagen, hadde du funnet det med en gang..."

MEN alle lærer.Og igjen må man repetere...  'gjør ting,legg på plass,ta det...med EN GANG så er det gjort liksom...

Dette innlegget som kom no i 'Foreldre & barn bladet er grunnet på der vi bodde før ,og i det store huset vi hadde før var det så mye enklere å ha kurver,bokser,skuffer og skap til faste ting. Det var lett å holde rommene ryddig,samme med kjøkken og stue og bad...

Etter vi flyttet og her vi bor no inntil videre,er det langt i fra så stort og romslig,men likevel,tross banankasser og søppelsekker over alt,har vi ting på faste plasser,for det må vi bare ha, ellers blir det fort kaos og rot ja. ...vi har en kurv til sokker,til truser m.m  fast plass til  hansker,sko ,luer og yttertøy, skolesekker og oppe har vi  kurver til lego,togbane,div leker m.m   Når ting man bruker i hverdagen  har faste plasser finner man de fort igjen. Og noen ganger både ang rydding og holde orden på ting  så kan man klart lure på om det går 'inn' i det hele tatt på barna her...ha ha  Men så her en dag når de 4-5 minste var oppe og ned kommer Aron på 6 år ....og gav meg en lapp...og samtidig sa han sååå pliktoppfyllende så mulig  det som stod på lappen...



  ja...og hva står her da... "Leah og Beni ( altså Benjamin) har rotet på rome"

og så står det en gang til ..." Lea og Beni har rotet i sengen"  ha ha   Og Aron er en gutt som er veldig flink å rydde og hjelpe til og liker veldig godt å ha det ryddig rundt seg. ( hm.hm...er det arvelig mon tro...ha ha ) så han er ofte fortvilet på de to andre småsøskena som gjør ofte stikk imot det mamma har sagt de ikke skal...som å rote med dyner og puter m.m på rommet... men det hadde tydeligvis skjedd no da siden Aron kom og sa i fra og i tillegg dokumenterte det med å skrive det på en lapp...ha ha     Men her i huset er barna veldig flinke å hjelpe, det er ikke vanskelig å be de gå verken med søppelet,eller ta oppvasken- de vasker både klær og gulv og tørker støv til den store medalje... og når barna 'ser' att det er både 'naturlig' og 'en selvfølge' i ett hjem att man hjelper til så skjer det og uten mye overtalelse og masing.

og 'premien' blir jo da att man slipper å 'drukne' i kaos og rot,for det er sååå mye mer 'tiltak ' å ta det igjen.

Følg oss gjerne på Facebook , 'Huset med de 10 Barna'

 

 

sterke inntrykk

 

 Da er det gått halan  uke siden vi sendte av gårde neststørste jenta her Rebekka til Moldova...det som var garantert årets meningfulle  julegave.og dette var noe også Rebekka ville og ønsket. Så her kommer ett lengre foredrag om opplevelsene hun hadde der nede.

De skulle møte på flyplassen på nattestid,for flyet gikk grytidlig om morgenen. Og her i huset ble det ganske så stressende 12 timer før. Rebekka hadde pakket og alt klart på dagtid, det som gjenstod var passet....Jammen det låg jo her bare for noen dager siden.. og alle var sikker på att det låg i 'den' skuffen, der låg andre pass....og vi leitet og leitet...hele huset her var innvolvert i leitingen. store og små...og no var det godt att vi bor i ett veldig lite hus...ha ha  vi leitet på de mest utenkelige plassene, vi endevendet huset omtrent, men borte var det...t.o.m ute leitet vi...det er næmlig noen små her som noen ganger kan kaste ting ut vinduet...ha ha ...Men det var borte vekk...I 12 timer leitet vi,og det nærmet seg avreise til Gardemoen...Vi ringte Gardemoen, og den eneste løsning var å dra dit med en gang ,midt på natta og få ut ett nødpass. Og slik ble det..og heldigvis ordnet det seg,og hun fikk dra.Det hadde vært litt problemer i Moldova med nødpass, men det ordnet seg det og...De skjønte nemlig ikke der nede hva ett nødpass var...ha ha

Her hjemme satt fly entusiasten vår Ruben å kunne følge med på nettet hele flyreisen...

Turen starte med avgang tidlig om morgenen,de mellomlandet og i Wien og derfra videre til Chisinau/Moldova

flyturen...



Det ble lite søvn den dagen på de reisende  og når de kom ned ble det middag og rett etterpå skulle de begynne med nedpakking av julegaver og matkasser som de skulle dele ut til fattige familier dagen etter. Så de var godt trøtte.Men en vakker solnedgang møtte de da de kom ned.

Rebekka er i full gang med matkasse pakking...
 

Det var mange frivillige som og var med på pakkingen,det var vedig kjekt sier Rebekka. De fikk ulike matprodukter  som ble pakket i matkasser. som skal holde ca en mnd. Til større familier får de flere matkasser. Det ble pakket litt annerledes til kvinnene i kvinnefengslene. Det var ikke alt som var lov å ta inn der.Så etter en mnd vil frivillige der nede fortsette med utdeling av matkasser til de fattige.



Her skulle Rebekka og de andre i Teamet få bo. Det er ett Barnehus/barnehjem  som og er bygget opp av midler for Norge. der mange fattige og noen foreldre løse barn har fått hjelp, hus, hjem og skolegang...Der bor og noen familier.no var det ikke så mange barn der siden de hadde jule ferie og de som hadde noe familie var hjemme der.så da sov de på de rommene. Men det var ellers flere småbarn og mødre  der som de i Teamet fikk kontakt med. De leket med barna  m.m 
 


 

Dagen etter var det tidlig opp, og de hadde ett tett program hele dagen. De skulle besøke en landsby med mange fattige familier nær den Romenske grense.og her var det bare skur på skur langs hele veiene...Det var ikke ett eneste 'normalt' hus å se...Og 'normalt' hus er ett hus som er liksom firkantet,er tett,har tak,vinduer og dører innakt...her var bare falleferdige skur. Med hull i tak,knustevinduer og dører som var fra århundreskifte. Og dette var familiers hjem...Det gikk hest og kjerre i veibanen som ungdommer kjørte.


faktisk ett av de bedre husene som var der. der bodde det en blind dame med sønnen sin. De var veldig fattige.Til de delte de ut kasser, ullsokker .m.m Spesielt denne blinde moren viset stor takknemlighet
 


Men det var mye falleferdige hjem...og hus som var begynt halvveis å bygget på

Og det vimset  løshunder over alt. .


Den blinde moren,teamlederen/tolken i midten og sønnen ytterst...Hun gråt av glede...


 

Neste besøket gikk videre til ett annet hus, her bodde og en mor og en sønn. Problemet var att sønnen var lam. De var og fattige og teamet gav både matkasse. ullsokker, votter, luer m.m De ble og svært glad og takknemlig.


kjøkkenet deres...ikke akkurat noe ikea kjøkken...



 

En av de andre dagene  fikk vi besøke ett Marked i nærheten av Chisinau. Her kunne man kjøpe med seg suvenirer hjem. Bordet med smykker bestod av ekte diamanter og ekte stein, sølv m.m  de steinsmykkene var håndlaget. Noen er så heldig å få selge og ha dette som levebrød.

 

Deretter dro vi videre til flere fattige hjem. her bodde ett eldre ektepar, fattige, døren taler vel for seg. jeg synes slike gamle slitte dører er sjarmerende, men som sin egen dør foretrekker man absolutt en tett, så ikke vinter og kulde kommer rett inn. Her luktet og såg det veldig ille ut...De hadde det ikke godt der, så her fikk de ett vondt innblikk.
 


 de fikk og matkasse, ullsokker, lue og votter m.m

Neste familie var enda mer spesiell og en veldig sårbar familie. Det besto av 3 barn, alle under 12 år. Begge foreldrene var døde og bestemoren hadde tatt over omsorgen for barna. Minstemann hette Maximus og var bare 11 mnd. Da vi kom dit var de helt alene i hjemmet. Vi fikk gi de gaver vi hadde med og de satte utrolig stor pris på det og var veldig takknemlig. Det triste av alt var att bestemoren var alkoholiker og var mye vekke og hun kom der etterpå godt brisen .hadde det ikke vært for att store broren passet de hadde alt vært enda verre. Og slik er mange familier i Moldova, mye forlatte, ensomme barn,alkoholpåvirket foreldre/familier, mye fattigdom og mye er trist. 'Det var en glede å få komme der å gi ett lite lysglimt i den triste hverdagen' sier Rebekka



 

De har og omtrent hver dag fått være med på julekonserter rundt om i ulike byer. den som rommet mest mennesker var nok i  kulturhuset i byes, der var det tusenvis av fattige som fikk komme på gratis julekonsert og etterpå fikk alle utdelt matkasser når de gikk hjem. Samtidig skulle de registrere seg med navn og adresse på en blå lapp, slik att de aller fattigste kunne bli registrert og få oppfølging seinere med mat og klær av frivillige der nede. Så det er ett flott arbeid de driver. Men alt er midler fra frivillige og mesteparten er herifra Norge. 

julekonsert
 



utdeling av matkasser etter hver konsert som holdes i ulike byer/steder.

 

En av de siste dagene dro de til det eneste Kvinnelige fengselet som finnes i Moldova. Det de først hadde var en minikonsert inni fengselet. Det var ikke tillatt å ta bilder i fengselet. julebudskapet ble og delt til alle fangene til stor glede for mange.Etter konserten gikk de til spisesalen og der delte de ut en pose til hver fange. I posene låg og enten en rumensk eller moldovsk bibel oppi. Mange satt og  inne for  selvforsvar. De har drept enten mannen eller kjæresten sin pga vold/ mishandling  og alkohol og trusler mot både konen og barna over mange mange år. Og når slikt pågår lenge nok  orker de ikke mer og dreper... men dette er årets høydepunkt for de innsatte. Att de kommer hver jul,og både myndigheter og fengselbetjener setter og stor pris på dette.

 


 

Ellers ble det og tid til både besøk av handicap senteret og gamlehjemmet der nede. her fer i ra handicap senteret.

De fikk begge plasser konfektesker som gaver. Ellers har de alt de trenger til på de her hjemmene. Her har de det veldig godt. Og i Moldova har de ikke slike senter.  De som er her kommer fra elendige forhold, der nede sees handicapede på som mennesker uten livets rett. Det samme gjelder de eldre.

på gamle hjemmet fikk teamet en flott julelunch...de vet å stelle godt med de besøkende fra Norge...
 


 

På kveldene hadde de samlinger der nede, og en av kveldene fikk Rebekka fortelle hvorfor hun var reist til Moldova. att hun hadde fått reisen i julegave. Og det var noe hun ønsket seg. Hun fortalte og om opplevelser og inntrykk av alt de hadde gjort. både fengselsbesøk, besøk i fattige hjem. Og spesielt familier med små barn, siden hun har flere småsøsken selv...

 




Også må man bare  innse til slutt att uken er forbi, det er så mye de har sett,opplevet, att en kunne lagt til 100 bilder til. og mange sider tekst. Mye fattigdom og elendighet preger land og by. Og Rebekka  sitter igjen med mange sterke inntrykk. Hun er utrolig glad og takknemlig for denne turen, att hun fikk være med på dette, oppleve dette. Det har satt sine spor på godt og vondt. det har vært både trist, men og en stor glede å se de fattige bli så glad og takknemlig. Se barna sette så stor uendelig pris på små ting de gav,ting som barn her knapt bryr seg om. man innser hvor utrolig godt vi har det. Det var utrolige kontraster fra det vante her hjemme, enn der. Når man kjørere gjennom ett byggefelt her, så er det fine hus og hager på begge sider, der nede er det og en grusete vei gjennom ett byggefelt, men der står det bare det ene skuret etter det andre bortover, og det er knapt lys i en liten olje lampe. De har ikke råd til strøm. og heller ikke innlagt vann...og hagen er en stor søppelplass. det er mange tanker på vei hjem etter alle opplevelsene. Og en ting er sikkert Turen var  absolutt uunnværlig.

 

Når de var ute om dagene å delte ut matkasser og strikkeklær til de fattige fikk de i teamet med seg lunch. De var vekke hele dagene.og det var mange timer mellom frokost og middagen. Dette bestod lunch pakkene de fikk med av. Men som oftes delte de ut all lunchen til de fattige de møtte ...de var så sultne og hadde ingenting. de i teamet klarte alltid å leve med sulten en del timer.
 


 

Det var i alle fall noen glade barn her hjemme som ventet på att Rebekka skulle komme hjem for hun skulle nemlig innom Tax freen  og kjøpe noe gotteri....Og det satte i alle fall denne karen pris på ...ha ha

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna '
 

En uke med Mamma...

Hele denne uka har begge de store jentene her i Huset vært vekke. Caroline største jenta dro allerede 2.juledag oppover til Bergen. Hun hadde en god stund i forveien 'booket' seg jobb og vakter på de to plassene hun jobbet på før hun flyttet nedover her. og det passet veldig bra for det var mye ledige vakter i romjul og nyttår. Og her nede på Østlandet  jobbet hun i julen først. Ellers skulle hun og treffe en del venner fra skoletiden. Så tror og Morfar ble glad for en visitt.



 

Så var det jo nest største jenta Rebekka da som reiste til Moldova. Tror absolutt det er bra att de får en forandring i ny og ne. Og bare det å få komme seg litt vekk, gjøre noe annet, treffe andre m.m er bare bra.

Så då har Mamman her i huset fått være mamma på heltid hele uken. Og det har absolutt de minste settet stor pris på. Skolebarna er jo på skolen hele dagen, så de merker ikke mye forskjell. Men mamma har laget middag og vært der og hjulpet med lekser m.m Og hver kveld har mammen lagt de små, og hver morgen har Mamman stått opp med de, og de har fått være med å kjøre skolebarna på skolen og Pappen ned i Bruktbutikken. For det er Pappen som har måttet være i bruktbutikken dene uken. Og hjemme, ja hva har vi gjort på der? vi har i alle fall Ryddet det vi hadde av jul vekk...De to minste gjorde mesteparten da. Ellers har de hjelpet til å lage middag hver dag, de skreller og skjærer, rører, og dekker bord av og på... Og tar ut og inn av oppvaskemaskin...støvsuge m.m Det er ikke måte på hvor de skal hjelpe til...

selv om det har vært kaldt her...nesten minus 10, så har det vært sol og blå himmel om dagene. Og noen småturer ut hver dag må det bli uansett...litt luft er bare bra.

Men så kom snøen her og, til stor glede...og det ble litt mildere...og aking ble testet ut...og en dag var de to minste å plukket kongler til Mammen...De er jo så fine å pynte med

Kakao med krem har vi og laget...og bare slike små ting  er 'gleder' i hverdagen.



 



 

godt med varm kakao med krem ute...



 

Og vi har og rukket å bake,og det er jo høydepunkt...og det var skoleboller som skulle lages...

 

små barn som baker roter veldig, og det går mye mel både på gulvet og på klærne ....og det er ikke alltid det ble boller heller...ha ha men det er  jo bare  slik det er, det viktigste er att de koser seg med det.
 

og slik går det med alt sølet...det setter sine spor...ha ha...
 

 

og høydepunktet er jo når de lukter ny bakst i huset  og skoleboller som er lunka og har fått på både melisglasur og kokos kan nyyytes....heldige oss
 

mmmmm....kanskje det er noen som kommer til å bake skoleboller i helgen...ha ha
 



 

ellers har de og vært med  å hentet skolebarna på skolen m.m

Så Tror absolutt de har kost seg denne uka, med bare mammen... og no venter vi i løpet av helgen begge store søstrene hjem igjen....Og kjenner jeg de godt nok, synes nok begge de att det er dumt.....ha ha

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

Ett nytt år,en skinnende Mulighet !!!!

Da har vi kommet inn i  ett nytt år,og  her i huset ble det ikke den store feiringen,men vi måtte jo klart markere att det er ett nytt år.

som tradisjon her i huset,så pleier vi ha en god middag,og det har etter barnas ønsker vært ofte kalkun...så kler barna seg ut, og de går nyttårsbukk. De pleier å synge fine julesanger,og litt gotteri blir det da...ha ha  Det er alltid stas.



og siden vi har mange små her i huset,som ikke kan være oppe til midtnatt,så pleier vi tenne noen stjerneskudd,og litt krutt og futt før de tar kvelden. da er de vel fornøyd. De største spiller gjerne ett brettspill sammen,eller ser en julefilm.

 

Bare ett stjerneskudd er stort...



 



happy new year...



 

 

Og ett nytt år er alltid like spennende. Det er som om man begynner på nytt liksom. Selv om det er ingen forskjell fra den siste dag i desember og den første dag  i januar. Men likevel, man vet att 1.januar er liksom startskuddet på noe nytt. Det er lov å både ha drømmer, tro og håp for det nye som ligger foran. det er som att det Gamle året er lagt bak, det er allerede glemt. Og bare en ny åpen vei ligger der klar. Så Egentlig er det helt fantastisk når ett nytt år starter.

Og alle slags folk lager seg 'forsett', noen skal trene mer, bli sunne, noen skal bli mer hjelpsomme, snille,de skal spare mer, de skal gjøre ditt og datt eller det og det....rett og slett forandre livsstilen sin.... Og det er jo ikke noe galt å ha gode positive mål, men man ser dessverre att de dabber av etter hvert som dager og mnd går,.... og mot vår og sommer er liksom alt glemt...ha ha  og så er det så mange som etter hvert ser att de misslykes, att de ikke klarte det likevel, eller att no ble det ett nederlag  igjen...

Her i huset har vi aldri hatt noe 'forsett' - og det er klart lov å sette seg mål, det er lov å tro,håpe,drømme osv...og det er klart viktig att ting må kanskje forberedes og planlegges, men att man har hovedfokuset her og nå....å leve i nuet,å la hver dag være en gave,å ta en dag om gangen,å gjøre det gode og positive hver dag både mot seg selv og barn,og familien tror jeg er viktigst. Det er noen bra ord i Bibelen om det der tingene.

 

 

 -  Bekymre deg ikke for Morgen dagen, 'i DAG hjelper Herren '

 

 -  Dette er dagen som Herren har gjort, la oss glede og fryde oss 

 

 -  Dagen i går er forbi,morgendagen har ingen sett, I dag hjelper Herren...

 

   -  Herren er Nådig, vi går ikke til Grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver  morgen. Hans trofasthet er stor.

 

 -  Hver dag er en stor og rik gave fra Gud,med ny nåde og nye annledninger...

 

 

Og  bare les dette fantastiske Danske diktet....

 

'Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.
Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.

Hver dag er igjen et ansvar, et nytt og et hellig krav.
Hver aften står hvite stjerner og spør deg hva du gav.

Hver aften står hvite stjerner og blinker i himmeriks by.
Hver morgen går Gud over landet og vekker din vilje på ny.'

 

det som er så flott med å 'ta' hver dag, er att om man føler man ikke har gjort det bra nok den dagen, att man ikke har sagt eller gjort det man skulle,att man har dårlig samvittighet for noe .. osv osv...så kan man  og lese det flotte verset som står og i Bibelen...Glem det som er bak, strekk deg etter det som er foran.

att man kan glemme den dagen, og heller ta neste dag og man har fått en ny sjangse...og alt kan gjøres bedre....vi har valg hele tiden, noen ganger tar vi rette valg,andre ganger feile valg. vi har og lett for å se på 'oss' selv, hvordan 'vi' har det, hvor synd det er på 'meg'-se hvor vanskelig 'jeg' har det, se på 'mine' problemer......osv

og vi er bare mennesker, vi gjør og sier feil hele tiden, både mot barna våres og mot hverandre. vi snubler og faller,men vi kan reise oss igjen....Man kan  få starte på nytt ,glemme, legge ting bak, og rett og slett prøve igjen, Det er noe vi alle kan, og det er noe vi alle klarer, det er det som er tøft,-vi må løfte våres øyner vekk fra 'meg og mitt'

La årets nyårs forsett  bli, ta en dag av gangen, se på hver dag som en sjelden gave, ingenting er en selvfølge, la hver dag bli en skinnende mulighet. La oss heller søke etter å være gode, hjelpe hverandre- gi noen andre en glede, en oppmuntring uten noe overdrivelse, en hilsen, ett smil kan være nok ,og det kan bli en skinnende dag for noen...og livet blir som en sprettball...den returnerer til deg... sår man godhet,så høster man igjen godhet...det man gir det får man...

så la oss heller 'streve' og 'brenne' for  ett slikt nyårs forsett, det vil alle tjene på før eller seinere, det er heller ikke vanskelig, det går på ETT VALG...La det bli en livsstil....Og man kan klare det,om ikke alltid i seg selv, men ved å fokusere på att ' I dag Hjelper Herren....

ved hans hjelp er alt mulig !!!!



 

Kom og over ett annet veldig bra dikt skrevet av en ukjent...men som er så sant så sant....ønsker med dette alle ett godt 'nyårs forsett' uansett valg.

 

EN NY DAG.

Jeg har fått en vakker gave.En ny dag som kun er
min.Det er opp til meg å velge hva jeg bruker gaven
til.

Dagen står der i min dørsprekk,venter på å komme
inn.Full av blanke,rene sider med all verdens farger til.
Hvordan kan jeg best utnytte denne gaven jeg har fått.

Jeg må velge varme farger,ikke farge arket grått.
Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.

Glede mennesker jeg møter.Gi oppmuntring og smil.
Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi,har de
ting jeg sa og gjorde,trukket opp en sti.

Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen.
Ønsket er at du som ser den kan se sporet av en
venn....

(ukjent)

 

 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK: 'HUSET MED DE  10 BARNA'

"Overraskende Gavedryss til Tibarnsfamilie"

 'Dette ble overskriften vi fant i  Dagens avis i dag......'Overraskende gavedryss til Tibarnsfamilie...'

Men  hvordan havnet denne historien i Drammens tidende....i dag ????



 

 

Først av alt......Her i huset er vi blitt helt  overveldet av en så flott respons på innlegget om vår store 'juleglede' som vi fikk på selveste julekvelden....så tusen takk til alle som ville lese den,og tusen takk for alle gode ord...det varmer virkelig.....

Og 'juleglede' er absolutt det rette ordet å bruke synes jeg. For det var akkurat det det var... å få gaver fra uventet hold, helt uten noe forventninger var det ingen som kunne tenke en gang. 'Men det er jo dette julen handler om' ...var det en dame som sa...og sannelig har hun rett

Men ikke nok med det, dagen etter innlegget ble lagt ut ringte en hyggelig journalist fra Drammens Tidende her. Hun hadde lest innlegget og synes dette var no en ekte 'romjul historie'- så hun ville gjerne ha den med i avisen no i de her juletider. og no på selveste nyårsaften kom det ut.Og som vanlig så er vi imøtekommende vi, og vil ikke være vanskelig på noe måter, ha ha  så vi stiller gjerne opp vi...Synes det er flott att de vil dele det videre ut til øslendingene...ha ha  det er bare kjekt det....

 

Så tid og sted ble avtalet. siden vi bor så lite og trangt,er ikke dette lille huset vi leier no ett sted for besøk,så da ble det vårt 'andre' hjem da som er bruktbutikken...ha ha  men vi hadde stengt,så da passet det veldig fint.

 



 

Både journalist og fotograf var på plass. hun synes det var stas å få treffe oss, Alle var der, bare ikke største jenta Caroline. Hun dro til Bergen no i romjulen for hun skulle jobbe.   Journalisten  bare fyrte løs hun med spørsmål om både oss og den flotte 'julegleden' som vi fikk i Julen. og det var en flink journalist som har skrivet ett flott innlegg i avisa om oss.

 

litt venting ble det jo på barna, noen satt under hele intervjuet, og noen 'vaset' ut og inn....(de minste)  noen lekte med noen biler på gulvet, og noen av barna fikk spørsmål fra journalisten

Emilie og hunden Jemima...hun måtte jo være med klart...ha ha



 

Fotografen knipset litt bilder her og der, og tilslutt ble det ett felles bilde av gjengen.

 



 

de takket så mye for att vi stillet opp, og det er no vi som skal takke for att de ville kontakte oss,og skrive vår historie i avisa. så tusen takk til både journalist og fotograf.

 

En liten prat mellom pappen og fotografen når de skulle gå og vi var ferdig...



 s-m-i-l



 

Og samtidig med denne flotte historien og så gode tilbakemeldinger fra mange hold,vil vi ønske alle ett godt og fredfult nyår 2017. Tusen takk for alle som følger oss,det setter vi stor pris på.

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

Hun har fått garantert årets meningfulle julegave.


Det var overhode ingen tilfeldighet att nest største jenta her i huset,  Rebekka på 17 år skulle få absolutt årets meningsfulle julegave. Dette ble en julegave helt utenom det vanlige. Og kanskje mange hadde virkelig hatt både godt av en slik julegave, eller ikke minst mange skulle ønsket seg en slik gave...

Det var Rebekka som fikk årets julegave i år...



 

Hvilken gave er det vi snakker om...?

Det hele startet slik.

Som de fleste vet, så driver vi en nødhjelpsbutikk, eller en bruktbutikk, der inntektene går til nødhjelp,altså land i østeuropa som Moldova,Albania,Romania,Bulgari m.m   Egentlig er det jeg som ble spurt ,og jeg sa ja til å jobbe der frivillig. Men når Pappen her i huset har vært syk, og er fortsatt syk og sykemeldt, så har han heller villet være med meg ned i Bruktbutikken for å snakke med folk og kunder  enn å bare være hjemme. Det synes han kan være alt for kjedelig i lengden. så da han har blitt litt  mer innvolvert der. Han jobbet og .før han ble syk som nødhjelpsarbeider, der han kjørte lastebil b.l.a rundt i landet og hentet sekker og utstyr som skulle sendes til østeuropa. Så vi kan si att vi brenner for nødhjelp og de nødlidende i land som Moldova, Albania, Romania mfl. vi har og hele veien latt barna her bli inkludert i  nødhjelpsarbeidet, og man ser og att de innser og forstår hvor godt vi har det, og att vi kan være med å gjøre en forskjell for andre,både barn og familier som oss. jeg tror og att brenner mamma og pappa for noe, så vil det automatisk smitte over på de andre i familien.vi har og i mange år,lenge før vi bodde her , fulgt med på  arbeidet som drives i de her landene, og no til jul har det vært innsamling til matkasser i Moldova. Vi i Bruktbutikken har og denne mnd ,desember 'øremerket' inntekten fra bruktbutikken med 'matkasser' dit.

Hvert år i juletider reiser og ett team nedover til Moldova og er med på å dele ut de mange tusener av matkasser til fattige familier som er samlet inn. De besøker fengsler,barnehjem,gamlehjem og handicap hjem m.m alt bygget opp av midler fra frivillige i Norge.  De er og med på julefeiring som de har der nede. For i Moldova feirer de jul 7.jan. og ikke 24. des som her.De som er med på de her turene får en opplevelse for livet. De får oppleve og se store kontraster fra livet i Norge.Det er enormt mye nød og fattigdom.Det er som om man kommer 100 år tilbake i tid. Falleferdige hjem ,uisolerte hus, der er verken vann eller strøm innlagt,og folk bor i rør og under bygninger. Og ikke minst det er så mange vonde tilfeller barn som har det fælt,hjem og familier som er oppløst, som er fylt av fattigdom og nød...det er uendelig med vonde historier.

og opplevelsen av dette rørere nok hvert ett hjerte....

SÅ - her tidligere før jul ble det reklamert att de som ville, ønsket, kunne, hadde anledning...osv osv kunne melde seg på denne turen, allerede oppi 25 skal dra, og det inkluderer reise ledere og tv team-for de skal filme derifra.

 

Rebekka sender til meg  en sein kveld etter hun har lagt seg ,denne meldingen....

se her mamma!!!



 

 

 

 

 

og etterpå like under kommer denne meldingen....



 

DA bestemte jeg meg....dette skal jeg gjøre hva jeg makter å få realisert, dette skal virkelig Rebekka få være med på. Jeg unner henne virkelig denne turen, og denne opplevelsen. Hun fortjener det virkelig. Hun har valgt å være hjemme med de minste i mange måneder,mens jeg og vi har vært i bruktbutikken, hun har og stilt opp og vil hjelpe i bruktbutikken, vært med på nødlageret, brukt timer på å sortere klær. Og mye mer...Hun brenner og for de nødlidende.....dette må jeg få til...jeg vet hun har hjerte bak det hun gjør....det er ikke bare noe hun har 'lyst' til....   Dette skal bli årets julegave...garantert!!!!.

men hvordan i all verden skal jeg skaffe penger til denne biletten??? her er det lite å bidra med sånn tett før jul....og vi har ikke mulighet til å bidra med så mye til en bilett.



 

Men jeg gir meg ikke så lett

Først meldte jeg henne på turen til kontakten Personen... så skulle hun booke billett. Så begynte jakten på passet....og det fant eldste jenta Caroline til slutt i en kasse.... De må ha ett pass nr for å komme inn i landets fengsler. men uansett må hun ha passet med. Så var det å ta en ringe runde rundt i familien, spørre om besteforeldre, onkler og tanter vil være med å sponse en tur til Rebekka....Det er ikke mange tusener, for det er veldig billig å bo og leve der. men det er no de 'lappene' det er.... og så bare få dager før jul hadde vi klart å skrape nok sammen, og biletten ble betalt....jippi

og Rebekka visste ingen verdens ting....jeg tror jeg var mest spent...

vi pakket passet inn i en gaveeske og la ett kort oppi, på e-posten låg  kopi av biletten, reisebrev og annen info om dagsplan/reise plan der nede...som hun skulle få.... vi gledet oss mest til å se hennes reaksjon. Tenk att hun skal få være med til Moldova i en alder av 17 år og få se og oppleve fattigdom og nød helt nært innpå seg....og dette er noe hun lenge har ønsket og har hatt lyst til...Att de kan få være med å dele ut matkasser og julegaver, klær m.m til barn og familier som tror alt håp er ute, som ikke ser mer lys i tunnelen, som ikke har noe mer å leve for.....og ikke minst det er jul....og de har ingenting... Og der skal de komme inn i hundrevis av hjem og gi ett håp, ett lys...jeg har bedt henne ta med  lomme duker i lomma...de vil hun nok trenge. De skal dele ut sokker, luer og votter som er strikket av frivillige i hele landet her ...bare slikt betyr så utrolig  mye for de. Jeg kan ikke fatte att det finnes en mer meningsfull gave.....en mer meningsfull opplevelse enn dette....

Det tar ca 6 timer med fly til Moldova...



Det er mye fattigdom og nød i Moldova



 

 

vi måtte vente til halv 11 på julekvelden, før Rebekka fikk åpne gaven. Hun skjønte mindre og mindre........Største jenta Caroline som hadde vært på jobb hele kvelden ville ha med seg 'årets julegave' happening...ha ha  - hun har og sponset en del med sine arb penger på denne turen til Rebekka, så dette kunne hun ikke gå glipp av.....

vi var alle spent....hvordan ville hun reagere, vi spurte om hun hadde noe anelse, men det hadde hun ikke....

 

Det ble liggende igjen en gave etter alle andre var åpnet.Den var til Rebekka.



 

sååååååå..... åpnet hun...skjønte ikke hvorfor passet låg der....så såg hun kortet....så skjønte hun det, men ville ikke lese det...så Ruben leste det...... hun gispet, og gliste fra øre til øre...jeg tror hun ikke helt forstod det...det gikk bare ikke inn....hun kunne nok ikke helt fatte att dette var sant, sånn der og då......... men etter en stund klarte hun å fordøye det...og dagen etter ble det lest nøye både reise brev, info og billett.....hun sjekka opp med Ruben reiseruten med flyet på kartet , hun tenkte på pakkeliste, hun styrte på her og der...ha ha selv om det er mindre enn en uke til de drar....

Tror absolutt hun gleder seg veldig, samtidig som hun er veldig spent. Så tusen takk til de i familien som var med å sponset denne turen på Rebekka, uten deres hjelp hadde det aldri kunne gått...all Takknemlighet. Tror absolutt som jeg skrev i begynnelsen ,så er det nok mange som burde fått seg en slik tur, og spesielt ungdommer i dag. Det hadde absolutt gitt en vekker for mange. og ikke minst. man får både ett ydmykt hjerte og en takknemlig holdning etter en slik opplevelse.hvor godt vi har det.Og dette er virkelig en tur alle her i familien hadde ønsket seg og, men det heter jo att det en har mest lyst på selv skal man gi vekk til andre. Og det blir spennende med rapport og tilbakemelding fra turen.og ikke minst se 17 åringens reaksjoner.

fra fjorårets matkasse utdeling



 

 

 

Følg oss gjene på Facebook 'Huset med de 10 barna' 

 

 

 

Vi er bare helt målløse & overveldet.......

 

Først må vi bare ønske alle en fortsatt fin julefeiring. Her i huset ble det nok en julefeiring vi enda sitter igjen med stor stor takknemlighet....vi er enda målløse og fullstendig overveldet.

 

Årets julebilde av gjengen her, Største jenta Caroline,har jobbet hele julen,og julaften,så hun er ikke med her på bilde



 

La oss begynne på begynnelsen. Alle her i huset, både store og små barn har vært fullt forberedt og fult klar over og ikke minst innstilt på att dette vil bli en jul med lite julegaver under juletreet. Og det har de ikke reagert noe på. De er verken storforlangende  eller kravstore på noen måter. det er glade for det de får. Vi har selvfølgelig sagt hvorfor det ble slik i år og . Når vi bare har en lav inntekt å leve av , så er det lite til overs. Og det skjønner de godt. så verken vi eller de  har  forventet så stor gavehaug heller.  Og siden vi har hele veien tatt de med og de har vært inkludert i nødhjelpsarbeidet og på forberedelsene til en bruktbutikk der inntektene går til Østeuropa - så er det fullt klar over att det er så mange andre barn, både i Moldova og Abania mfl som har det så mye,mye verre enn oss. Vi er så utrolig heldig som har hverandre, att vi har mat på bordet, få gå på skole, få tak over hode, har klær og dyne ...ingenting er en selvfølge. Det er så utrolig mange barn i Østeuropa  som bor i en familie med fri flyt av alkohol, det er fordi foreldrene 'drukner' sine sorger, sin fattigdom og nød i alkoholen. barn sulter, fryser, og lever i vold og frykt hver eneste dag... ..Når vi får fokuset over på hvor godt vi har det tross alt , faller fort egoismen, og meg og mitt. Da får vi øynene opp for alt vi har og er takknemlig for det og setter pris på det.

Jeg er og en person som er i mot dette overflodssamfunnet, der barn får alt for mye, der barn blir både kravstore og bortskjemt. gavehaugen under juletreet er omtrent like høyt som juletreet. Hvilke signaler gis det til barn...att de får og får og får.. og jo dyrere jo bedre ??? jeg tror ikke det er verken bra eller sunt i lengden... og jeg tror det er de voksne, foreldre som må gi barna de rette verdiene. Og klart 'Julen er for barna' sier mange...og det er sant - Men det er derimot ikke sagt att de må få 10 dyre gaver hver... jeg tror tiden og fellesskapet med mamma og pappa er den fineste julegaven til barna. att man bare legger vekk sitt eget og barna får fokuset og oppmerksomheten, å leke sammen,lage middag sammen, spise en lang frokost sammen,spille brettspill, se julefilm,tulle og tøyse, gå på tur m.m  det er så mye mer dyrebart enn mange og dyre leker... og siden både vi og barna visste att det ble ikke mange gaver under juletreet ,vil vi heller erstatte det med å ta tid og være og gjøre ting sammen med barna. Og det har vi no sett att det betyr mye for de. og det er viktigere enn gaver.

Årets gave tre - og for å ha 10 barn er ikke denne gavehaugen stort mye å skryte av,men no er det ikke alltid innholdet som teller,men tanken bak



Men klart gaver er det jo en tradisjon att en gir til hverandre i julen. så det må vi jo ha med. Og tenker man en stund i forveien og tar ting i rykk og napp og over tid så går alt.Men det må være gaver med mening, og gaver man har behov av, og ikke minst noe man ønsker seg. Og det er noe vi legger vekt på her og.



Men hvorfor er vi enda etter flere dager både målløse og overveldet.

Like før jul ringte skolens helsesøster og visste om vår situasjon. Att Pappen her i huset er syk,og har vært det over en tid,att mammen jobber frivillig i en nødhjelpsbutikk,om vår bosituasjon og att vi har mange barn. så ville hun søke komunen om en liten julehilsen til  oss...

ååå vi var veldig spent på hva det kunne være,og sa ingen ting til barna,det skulle være en overraskelse. Så kom en tlf en dag ,att vi måtte møte der og der, og kl det og det.... Pappen hentet og beskjed var ,her er en liten julehilsen til dere,og deres barn ,med ønske om en god god jul....

 

vi var målløse....4 poser med julegaver til barna,ett koselig og fint julebrev med  to gavekort som vi kunne kjøpe mat for.....vi var helt overveldet....



koselig julebrev og gavekort...



Men nei du...det stopper ikke her...helt uten noe sammenheng, eller noe forbindelser, så ringer en annen dame i komunen noen dager senere....Hun har hørt Pappen er syk og er operert for kreft i magesekken, og att han  har fjernet den, og hun er kreftkordinator og ringer på vegne av kreftforeningen. De har og som praksis å hjelpe og støtte de som har eller har hatt kreft, og spesielt om  verken far eller Familien ikke har god økonomi  m.m  Hun avtaler ett møte med oss bare få dager før jul. Hun får høre syke historien til pappen, og hun  kartlegger situasjonen, vil hjelpe Pappen med div støtte m.m 

så  når hun skal dra ønsker hun på vegne av kreftforeningen i komunen å gi en liten julehilsen til familien...To nye poser med julegaver til barna.......og en korg fylt med mye julegodterier...

 

Vi er igjen både overveldet og målløse....ååååå tusen tusen hjertelig takk,no vet vi i alle fall att det er noen barn hjemme som vil bli veldig veldig glade.....og ikke minst overrasket.



En korg full av julegodt - og ett ull sokkepar til hver...fantastisk!!!!



Her begynner i allefall vår julaften med att vi dekker fint på til julemiddag,vi kler oss med fine klær, og etter vi har spist julemiddag sammen ,rydder vi av  sammen.  Først så  samles vi  til lesing av Juleevangeliet,som de største barna deler på å lese. Det er viktig å lære barna hvorfor vi faktisk feirer jul. så synger vi julesanger før vi begynner på gaveutdeling. Da deler barna på å lese opp...



Alltid like gøyt å lage det koselig og dekke fint på...



En Gutt som venter på att middagen skal bli klar....



flere som venter på middag...



En gutt som er veldig glad for en gave....



og en jente som er glad for noen fine votter hun fikk



Og tro meg. Vi er både heldige og vi har barn som ikke krever stort. De kommer aldri med lange ønskelister, eller  krever det og det- eller att de  skal og må  ha det og det....og så sutrer de om de ikke får det....nei de er fornøyd med det de får. Og når de såg att det var ikke så mange gaver under treet i år,så var det ingen sure miner ,sutring eller klage. Og vi har heller ikke barn som noen trenger synes synd på...våres barn har det de trenger. de har både mat og klær og en mamma og pappa som er glad i hverandre og i de .De har det trygt her,de får all omsorg som de trenger, de har det godt på alle måter, men de har ikke overflod av ting som mange andre har.... men hvorfor skal barn ha det i dag...overflod??? det er nok av overfylte barnerom..... det er samfunnet det som har lagt det til rette slik....kjøpepress, press fra andre barn....reklame...osv osv ....og det er foreldre som må stoppe det.... det er alt for høyt pengebruk i familier rundt om....det er mye bruk og kast........ her har De og både leker og utstyr, vi har både tv og data og tlf , men vi må dele på det. og vi må ta vare på tingene vi har. Og ikke minst være glad og takknemlig for det vi har.

 

 

Men når alle gaver var åpnet, og det ble ca to  gaver  til hver og noen tre ,så var de bare glad og takknæmlig for det de hadde fått.Det var ting de både behøvde og hadde ønsket seg...SÅ sier Pappen...vi har to overraselser til....

ååååå... hva da ...hva da.... ????

Pappen går å henter det vi hadde fått..... og vi fortalte hvorfor,både det fra komunen,og fra kreftforeningen m.m  hadde kommet med ...

oj,oj,oj.....så heldige vi er,sier en ....

og her var det mange store smil og strålende øyner.... ojojo... Helt fantastisk...

og det var fine gaver ,ca to til hver og noen små fikk tre og det var slikt som  brettspill, tøfler,ullsokker,tegnesaker,lego til gutta,og nest størstejenta fikk gavekort på kinobilett. og alle barna fikk ULVANG  ull sett,og DET er ikke billig. MEN kjæmpe fine gaver....Og det var noe de var veldig glade for her iallefall....

 

 



så igjen...vi er fortsatt overveldet av flotte gaver,selv om kanskje det ikke er så stort i andres øyner, så er det stort for oss....og vi føler heller ikke att dette er noe stakkars oss eller lavmål eller noe slikt, overhode ikke- vi er bare takknemlig vi. Dette glemmer vi ikke med det første nei.....Og det er som Hun kreftkordinatoren sa, 'dere bor i en fin komune som bryr seg om innbyggerne sine' ...og det er vi så absolutt enig i.For det har vi virkelig fått erfare.

 

Følg oss gjerne på Facebook : 'Huset med de 10 barna '

 

 

 

litt sein her...

Som sagt tidligere har vi vært ganske avslappet med juleforberedelse her. mye skyldes bosituasjonen,men det har og vært ganske full fart når man driver bruktbutikk og mye tid går der. Så noe jule travelt har det ikke vært her.og må nok si att det har vært den mest rolige julefør tid på mange år...man slipper all slags pynting av hus og nedvasking og slikt. Handling har gått over tid og det har vært bare lite julegavehandling - det og over tid....og synes absolutt att folk har det alt for travelt,de stresser litt vel mye ....iallefall her øst, sikkert resten av landet og........nesten litt 'gale mathias' i butikker...tror ikke det er helt sunt det der...tror både gavemengden og mathandlingen er vel overdrevet....og førjulstiden burde ikke være slik...

Her i huset hadde vi iallefall lovet barna  både pepperkakebaking og juletrepynting, så det måtte vi jo bare gjøre. Ellers kan fint romjulen der det er mange dager fri for skolebarna ,være dager man kan bake og . Man må ikke ta alt før jul når alle skal ha det så travelt. 

så da, rett før julaften, så ble det pepperkakebaking, og de har gledet seg til det. det er liksom årets førjuls happening her i huset. Med julemusikk, juleluer, og pepperkakeduft i huset, så hjelper det godt på julestemningen.Jule tre er og kommet i hus.

Men uken startet først med både avsluttning grøtfest for skolebarna og vi var invitert på skole lunch hos Miriam...da fikk og minstemann være med.koselig med slike ting midt i folks travelhet.

 

 

Ett juletre er spennende for en liten Gutt .Dette fine  juletreet var ett som stod i  klassen  til Miriam som hun har vært med å pyntet.



det var mye godt å få på skolelunchen, etterpå var det sjokoladekake, muffins og is...og klassen til Miriam hadde laget fine skåler med hjemmelaget julekaker oppi som de skulle gi til foreldrene.



Det var stas å ha med lillebror på skolebesøk.



dessverre i år rakk vi bare ikke en skogstur for å høgge juletre...så da måtte det bli kjøpegran....men det funker det og...



Leah og Emilie valgte ut ett veldig fint tre...



og så var det bare å dra det med hjem....



 

og her er det alltid mange barnehender som pynter juletreet.



Så var det Pepperkakebakingen....Alltid like kjekt...

 



s-m-i-l



 



dette har de lenge ventet på...liksom høydepunktet i førjuls tiden....



 

og så er det alltid god hjelp å få med julegave innpakningen. De her julegavene er de som ble sendt i posten og oppover til Bergen og til familie rundt om...det er ikke innholdet som teller, men tanken bak. Synes det kan bli alt for mye av det gode både for små og store, det er ikke bra å ha den holdningen.



 

her er i alle fall det stille og rolig, og det meste er i all enkelhet klart til jul.

Følg oss gjerne på Facebook : ' Huset med de 10 barna '

 

Familien Vabø's Lykke oppskrift....

ALTSÅ dette ble overskriften som ble  laget av en hyggelig 'hjemmet' journalist. " Familien Vabø's Lykkeoppskrift......

Så Pr. no i butikkene før jul  finnes en historie om oss i siste 'Hjemmet' ukebladet. Så om det er en interesse for noe å lese det, så er det bare løp og kjøp som gjelder...ha ha 

Det er i salg no.



Det hele begynte den gang jeg kom i 'Drammens Tidende' her øst for Bruktbutikken, det var ett innlegg som ble skrevet om 'tibarnsmoren og mor godhjerta'-          Det var da en journalist fra ukebladet  'Hjemmet' som kom over denne flotte omtalen det stod i avisen... Dette synes altså denne journalisten hørtes ganske interessant  ut,og tok kontakt...og vi ønsker jo alle velkommen vi, så hun tok med seg en fotograf og kom til bruktbutikken en dag vi hadde stengt. Hun hadde så veldig lyst å skrive en repotasje  i 'Hjemmet' om oss. Ikke spesielt om att jeg jobbet frivillig i en bruktbutikk, men å ha så mange barn, om hvordan det er, og om samhold barn mellom m.m Og så dukket det jo opp både att vi hadde flyttet nedover for å gjøre noe annet, att Pappen i huset ble syk, ja var omtrent dødssyk osv osv....

og vi vil jo ikke være vanskelige eller uhøflige, men hyggelige og imøtekommende, så vi fortalte gjerne vår historie vi da...og hun var jo veldig imponert da, om hvordan vi takler alt dette...Men alt bygger jo selvklart på en tro og ett håp...og det er utrolig hva man kan klare bare ved de to nøkkelordene.

En titt inni bladet....



Journalisten er visst veldig glad i både bruktbutikker og bruktfunn ,så hun kjøpte flere ting hun før hun dro igjen.



 

Må vel si att det var vel mye bra skrevet i den artikkelen da...liksom litt for bra...haha...men det er jo ikke våres ord eller tekst, men journalistens da, og når hun var både positiv og samtidig veldig imponert over alt......ja da ble det nok en artikkel utifra det.

så journalist besøket tok noen timer, og det ble en del bilder både her og der fra fotografen, noen helt ok og andre mindre bra...ha ha 

Fotografens bilde....

Rebekka og de to minste...

 




 

Som alltid med fotografer så er det mye venting....



Men poenget vårt med å være med på denne reportasjen er å viderformidle ulike verdier. att å være bekymret hjelper lite og ingen verdens ting. att det er godt å ha en tro, en tro på Gud,det er trygt og godt gjennom utfordringer og stormer som møter en i livet. Att det trenger ikke være noe negativt å få mange barn, selv i en verden som har store og høye krav og forventninger. de er en gave og stor velsignelse.ikke ett problem.Att man aldri må gi opp verken håpet eller drømmen. Att det å følge hjertet er viktigst. Det vil man få igjen for før eller seinere. Att lykke og rikdom i livet er verken penger eller verdier på ting, men noe mye mer meningsfylt og verdifullt. og ikke minst være takknemlig hver dag for det man har. og ikke minst å få være med å gjøre noe meningsfullt, ikke bare gå å 'surre' vekk livet, men våge å satse, å gjøre 'noe', tross att omstendigheter kan se umulige eller vanskelige ut.og tror vi fikk formidlet det og gjennom reportasjen.

Det var veldig koselig att journalisten tok kontakt med oss og ville skrive vår historie pr.i dag. Så tusen takk til henne for det.og Tusen takk til Hjemmet som ville trykke vår historie. 

 

Det ble mye bilder og ikke alltid like lett att alle ser rett frem..haha.



 

FØLG OSS GJERNE  PÅ FACEBOOK ;'Huset med de 10 barna'

Sistemann og minstemann ut...

Da ble omsider sistemann ,men og minstemann Benjamin blitt 3 år,og bursdagene her i huset  er no  ferdig for i år. Tror nok att den lille gutten skjønte att han hadde bursdag ,for han fikk både kake,pakke og sang fra de andre her i gjengen,men att han skjønte han ble 3 år,selv om vi sa det mange ganger tro jeg ikke helt gikk inn.så sånn sett forsto han ikke alt tross 3 år....Men det er arti' å se hvor stor forskjell det er på de ulike aldrene og de ulike barna og. Likevel er de ganske lik...ha ha  de er no bare glad og fornøyd med det som er.Selv om det er dårlig med både bursdagsselskaper og besøk av store og små ,så krever de lite på den fronten.Men en dag med oppmerksomhet hjelper på det.så får vi heller ta igjen bursdagsselskapene etter hvert.Denne karen krever veldig lite,og er en stort sett glad og fornøyd liten gutt.Men han vet absolutt hva han vil altså...ha ha 

Og no er de fleste i huset mye bedre,men litt hosting og harking henger igjen enda.Men denne karen er no ganske oppegående iallefall...Og han liker godt å bli tatt bilde av,og smiler fint når vi sier  's-m-i-i-l...    ha ha 

 

Hipp hurra og gratulere så mye med 3 år - Go' gutten vår Benjamin,du er vår lille sjarmør og vi er veldig glad i deg. 



og pakke må vi selvfølgelig ha med bursdagsbarn i hus...og denne gangen var det  Joachim som kom med gaven...de er noen luringer begge to...



å Pakke liker Benjamin å få...for det er jo alltid spennende...



det er flere minusgrader her og kaldt,så vi får heller bare gå inn å åpne pakken....

åååå lurer veldig på hva som er inni her da....



og så må vi selvfølgelig ha kake med 3 lys på....og den kaka var gutten her stolt over...Marengskake/pavalova med masse krem/vaniljekrem og bær på.... Det liker han veldig godt.



ååå så må jo bursdagsgutten prøve å blåse ut lysa,noe som gikk veldig fint...han klarte det...ha ha 



og så må jo man selvfølgelig smake på kaken....mmmmm den falt absolutt i smak,og med 9 andre barn som høgg innpå med kake,ble den ikke vanskelig å bli kvitt... ikke denne kaka i allefall.



 

det var iallefall en fornøyd gutt som la seg etterhvert,lite vitende att han er ett år eldre enn dagen før...ha ha 

Og selv om han no har blitt 3 år og begynner å bli stor gutt,der han prater og forteller og spør om alt mulig hele dagen,og er til tider vel mye veslevoksen ha ha,så vil han fortsatt være minstemann !!!

 

 

 

Følg oss gjerne på facebook ; ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

 

siste innspurten...

Ja her er siste innspurten før jul....og da tenker mange att det er siste innspurten der alt skal ordnes til jul...julevask, julebakst, julegaver, julekort  m.m. Men neida på den fronten er det helt rolig....men her i huset er det siste innspurten for de to siste bursdagene dette året, og da har alle 12 i familien hatt bursdag. Denne mnd vi har kommet til har de to minste bursdag,og selvfølgelig måtte de komme sånn rett før jul...ha ha... men men slikt kan jo man ikke bestemme....ha ha...men det går så fint så....med litt planlegging og tilrettelegging går det så fint så. Så først ut er det minstejenta i huset  Leah som vi har feiret vel feiret og feiret.......

Men først tenk att hun allerede har blitt 5 år...det er faktisk ganske rart, hun har liksom alltid vært den lille jenta i huset, og lillesøster, og det er jo hun selvfølgelig enda,og de vokser til de små og...selv om man ønsker e var små så mye lenger.Det er en stor jente som egentlig er stor og høy for alderen, for hun er like høy som en 1.klassing. Men likevel hun er nok ikke så stor på innsiden. Så hun må modnes enda mer før skolestart neste høst !! så 5 åringer er både store og små samtidig, og det kan nok være frustrerende for de, Men det er en fin alder der hun forstår mye mer, og man kan forklare ting. Men det er og en aldre de tester ut mye, og ikke mist finne ut og spørre om mye...Men hvordan ellers kan de vite ting...??? Ha ha så spørre må de....Hun er heller ikke en typisk jente som kan sitte skrive og tegne. Det er hun veldig lite interessert i, men det får vi øve mer på utpå nyåret. Men hun elsker å hjelpe med å bake, sitte å male og leire og perle....Ellers er hun nok en mer 'guttete' type, som elsker å leke med biler, bygge lego, være ute å klatre og er lite pysete,er nok mer tøff ja.. Men kan absolutt skyldes att hun har de siste 3 årene hatt en lillebror, og de  leker mye sammen, og han elsker biler, å bygge m.m og man kan og se den andre veien att minstemann liker å leke med dukker for det gjør Leah og noen ganger.De påvirker hverandre så absolutt.

Men så var det dette med feiring da. På dagtid er i alle fall bruktbutikken åpen , men litt kake ble i alle fall laget ,og planene var litt kake og gave etter middag når alle var kommet hjem.

Men no er det  desverre mange dårlige i huset for tiden her...mange som hoster og nyser, har feber og de fleste skolebarna har vært hjemme i tur og orden pga feber og forkjølelse.Og slik er jo det når man er mange i familien og man bor tett innpå hverandre. Men vi klager ikke av den grunn...og det går jo over.

Men Leah har vært litt tufsete de siste dager, men så skulle hun selvfølgelig bli dårligere på selve bursdagen...med feber og forkjølelse...så hun sloknet ganske tidlig og orket ikke verken kake eller noe...og det gjorde og flere andre. Så da bare utsatte vi hele kakespisingen .

 

Men litt på dagen sånn før hun ble feber dårlig rakk vi i alle fall en liten foto shoot av Leah...og det ble hun med på...tross hosting og harking innimellom. Hun hadde jo bursdag da...det skulle alle vite og det var hun og stolt over...ha ha og ropte gjerne om noen gikk forbi...'Jeg har bursdag i dag...!!! og klart det er viktig med litt selv opphøyelse..ha ha

' hei du...se hit da...'



' mamma'- se så søt jeg er da....'



en tøyse jente er hun og...og kan både danse og hoppe...



Men kaken var hun stolt over. Hun hadde bestemt att hun ville ha marsipan kake, og slik ble det. Hun ville og ha popcornkake og pizza til middag. Men dessverre ikke noe fikk hun spist på bursdagen...men hun tok det igjen dager etter...så kake ble det på jenta og alle de andre.



-blååååås-



og pakke fikk hun og den ble hun glad for ...



 

 

 

Tross att det ble lite og ingen feiring for 5 åringen, så er det tatt igjen, og egentlig brydde hun ikke seg så mye om det heller .Når man er ikke i form og er dårlig,så har man ikke lyst til noe annet enn å ligge med dyna over.

  no holder vi på med å forberede  ny kake til minste mann,så får vi håpe att i alle fall  noen her i huset blir bedre etter hvert,og ikke minst  minstemann, for han har ikke vært i form han heller...

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : 'HUSET MED DE 10 BARNA'

er vi fruktbare siden vi har mange barn...???

Helt siden Miriam, jente nr 3 her i huset  var født,og det er 16 år siden,fikk vi spørsmål på Haukeland sykehus i Bergen fra  ett da nylig startet forsknings studie som hette 'mor og barn undersøkelsen'

og ja vi ble med vi,er med på alt vi...ha ha ...og her  ble da  5 barn med etter før de stoppet med å ha flere i undersøkelsen. og her tidligere for over 2 år siden ble vi da den familien som hadde flest barn med, og vi fikk filmteam på besøk, ble intervjuet ,ble filmet og fotografert og måtte snakke om hvordan det var å være med i de her folkehelsestudiene, fylle ut side på side i skjemaer og ta blodprøver m.m og alt av 'mor og barn undersøkelsen'(det ligger og på siden deres)

Og 'mor og barn undersøkelsen' er faktisk verdens største folkestudier og man skal se om det er noe årsaker  mellom foreldre og barn av sykdomer,arv,miljø,mat,fysisk eller psykist. m.m  og det kan være mye interessant de kan finne ut.

Så her i forrige uke fikk Pappen her i huset en tlf fra nettopp de her i 'Mor og barn  undersøkelsen' att det på holdt på med en forskning  om gener.og de spurte så noen spørsmål. og så kom det for noen dager dager siden på nett. Bergens Tidende nettavis,men og på facebook siden til Bergens tidende.

Det begynte med att forskere hadde funnet 12 gener i DNA- et som er med og bestemmer om og partneren din har lett å få barn. og da mente de att vi som hadde så mange barn måtte no ha lett for å få barn. og att vi var fruktbare.... kanskje vi har de 12 genene da...og att vi er fruktbare siden vi hadde så mange barn....ha ha

det handler og om de som ikke er like fruktbare...osv osv...

 



 

litt fra innlegget...

 



 

 

 

De som vil og har interesse kan  lese det selv, link til sidene ligger lenger nede,da er det bare å kopiere.. Men må jo bare si att det var jo arti' att de ringte akkurat oss da og ville ha oss med i innlegget. Og det er jo  utrolig mye  forskere finner ut i dag om alt mulig. Noe er absolutt interessant og noe mindre. Men klart har man mulighet og anledning og de forskerne trenger 'din' eller 'vår'  hjelp, samme hva det er, så er jo det bare å stille opp...

 

 

Arti å se hvor barna har vokset på 2 år....ha ha Man kan og klikke videre på folkehelseundersøkelsen...



Her er linken til facebook:  https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10154200585140003&id=162508655002

Her er linken til BT siden: https://www.google.com/url?q=http://www.bt.no/nyheter/lokalt/12-gener-bestemmer-om-du-far-barn-327336b.html&sa=U&ved=0ahUKEwinpNfP8fXQAhXCCSwKHUUJCwYQFggFMAA&client=internal-uds-cse&usg=AFQjCNFiW4sX8WGd3tCvkvHUSChplLu9fg

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ Facebook : ' Huset med de 10 barna '

Dårlig med JUL her i huset....

Dessverre,og da må en bare si dessverre, for det ble ikke helt slik vi tenkte denne julen. Her i huset blir blir det en 'tynn 'jul i år, og alt for 'lite' jul her i huset. Og det skyldes att vi enda bor i det lille huset som vi kom til for snart 1 år siden. Noe vi ikke hadde helt tenkt altså.. Og enda omgir vi oss med banan kasser og klær i søppelsekker. Og veldig mye er nedpakket i banankasser, eller stuet på låven i flytteesker. og når det er så lite her, og ingen veggplass m.m så er det og vanskelig å pynte til jul. men vi har lovet gjengen her som i fjor att vi skal i alle fall ha juletre. Og julestjernen har kommet oppi vinduet her, og vi har laget en adventskrans. Ellers vil det bli lite med julepynt m.m Men så er vi så heldig da att vi har bruktbutikken da, så den har i år fått all julepynt energien i år .ha ha  Det er nesten som vårt andre hjem. her kan vi pynte og lage det fint. Og det har allerede mange kunder kommentert. att det er så koselig og mange får julestemning ved å komme inn der. og det er jo kjekt.og ikke minst personlig laget til...

Flere kunder skjønner ikke att jeg gidder å legge ned så mange timer og så mye arbeid i å pynte i den butikken ....Jeg sier da att når jeg ikke får pynte til jul i det huset vi leiger, pga situasjonen vi enda er i, så bruker jeg heller tiden på å pynte bruktbutikken...ha ha 

så her kommer ett bilderas med jul i fra bruktbutikken....

 

De gamle skiene har fått komme inn i butikken.



 

 

i butikken må vi selvfølgelig ha adventsstake....




litt jul i kafe kroken har det og blitt ..



 

litt jul her og litt jul der.... koselig å lage ett arrangert 'bake bord' i bruktbutikken...



 

 

klart vi må pynte utenfor butikken og.... og selv om det er vinter mnd kan fint den røde sykkelen få stå litt ute....litt edelgran,epler  og kongler,så har man en koselig  'julepynt' ha ha

kjelken har no kommet inn og sparken har kommet ut.

og den julepyntingen, den fungerer absolutt. og når man er flere timer daglig i den bruktbutikken så er det viktig att det er trivelig og koselig der.både for kunder og vi som er der.

Og det er overhode ikke synd på oss. selv om det er noe som uttrykker det. nei vi har det bra vi. og det er verken stakkars oss eller barna.og som tidligere sagt så har vi mye å takke for og være glad for. og vi vet att det er bare midlertidig. og da går alt. Tror mange, både voksne og barn hadde trengt noen ganger å sette seg ned og være glad og takknæmlig for det man har, og ikke bare det man ikke har. Mye i dag tas som en selvfølge. og alt er ikke en selvfølge.

tenk att vi får det privilegiumet å få feire jul,å være sammen,å ha det så godt som en har det tross alt......selv om ikke huset er så julepyntet som hos andre. så er det ikke det som betyr noe, selv om det er veldig koselig å pynte til jul da. Det har jeg alltid likt å gjøre. Her er det heldigvis ikke kravstore barn heller,og små opplevelser kan holde lenge de 

 

Adventstake må vi jo klart  ha og Leah fikk tenne det 2.lyset. Bare det var stas. og ikke minst facinerende å se på.

var så heldig her en dag å finne noen fine røde fat på gjenbrukstasjonen...og de passer jo fint i tallerkenhylla no til jul...



 

Det vikigste med hele julen er ikke verken gaver, mat, pyntede hjem eller att man er gode å snille med hverandre,selv om det klart er viktige biter.Men hovedbudskapet, hvorfor vi faktisk feirer jul.og desverre mange er ikke opptatt av det.ogikke alle barn vet det heller . Og desverre  det legges lite ikke fokuset på det og det er jo synd .Men att jesus er født og kom hit ned, det er jo det som  viktigste av alt.og att vi ikke glemmer det oppi alt.For uten att han kom hadde jo det aldri blitt noe jul.

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 barna'

 

 

flinke barn og en tankevekker for mange

De 5 skolebarna her i huset som går på samme skole har øvd i flere uker, for de skulle fremføre en flott julekonsert for alle foreldre/besteforeldre. Så b.l.a noe av hjemmeleksen de siste to uker har vært å øve på ulike sanger. vi gledet oss veldig,og var spendt på om de var like flinke barn på denne skolen som på den andre vi flyttet fra.for der var de veldig flinke og alt som ble fremført var høy kvalitet på.

5 barn har allerede møtt over en time før,og etter kommer mor,far og tre andre.som gleder seg å se på....

Det er fult hus og vi inntok plasser på galleriet.


 

det hele begynte med julesangen " JULEPRESANGEN" av Alf Prøysen- om jensemann som snikret til mor...absolutt flott fremført...

og ene sangen etter den andre...ingen ble skuffet. fra begynnelse til slutt var det ett høyt nivå og veldig god kvalitet på programmet. Det var en jule konsert, men likevel med ett drama inni.Det dramaet var nok en tankevekker for mange.  

skuespillet handlet om den 'gamle fattige skomakeren',og for de som vil kan lese hele historien under. Det var ett flott skuespill med elever fra 7.klasse. Joachim var og med på det. skuespillet er og  absolutt en vekker i de her juletider (og selvfølgelig ellers da...) om å være gode og snille med hverandre

Det handlet om en gammel russisk ensom skomaker fra gamle dager.

 



 




 

 

 

og etterpå var det enda flere julesanger, både solister, akkapella, allsang og klokkekor....og stort flott barnekor...De var virkelig dyktige.



Alt avsluttes med Deilig er jorden...og man satt igjen etter en god time med en god julestemning. absolutt flott sang og musikk og flinke lærere og barn.
 

Noe som skolen her driver b.l.a med er ett prosjekt i Etiopia, med både barnehjem, barneskole og familie hjelp m.m til de fattige .der barn får b.l.a hjelp til skolegang og utdanning m.m  De har og andre prosjekter i andre land. De samler og inn til de her prosjektene. De har sluttet med adventskalendere i klassene, men de har heller latt barn ta med en bamse så de kan gi til andre barn i julegave. Ett fattig barn som har ingenting og vil bli storlig gledet over å få en bamse.og de ble og innsamlet på julekonserten. absolutt ett bra tiltak. Barn får mer enn nok i julekalendere, og julegaver,så det å gi videre er ett supert alternativ.

Emilie var en av de som gav en søt bamse,og etter hvert ble det mange bamser som vil glede mange barn



 

Gutta har vært veldig flinke å synge...og synes julekonserten var koseli.

4 av barna her var med på sang og hadde drama...1.-7. klasse. mens 8. klasse hadde praktiske oppgaver. Ruben går i 8.klasse og var den som styrte lyd og lys m.m noe han synes er kjekt.det er noe med gutter og det tekniske men absolutt en viktig jobb....


helt til slutt måtte skolen takke for flinke elever og lærer,flott opptreden og takket for så mange ville komme. de ønsket alle en GOD JUL:....



 

 

 

Følg oss på Facebook: 'Huset med de 10 barna'

 

 

 

 

 

for første gang....

Da er minstemann her, Benjamin  plutselig blitt en stor gutt....og det merker man egentlig ikke sånn over natten,for de vokser jevnt og trutt over tid og man ser ikke att no er de plutselig blitt stor. For når vet man egentlig att de er blitt stor de her barna...?? det skjer ikke noe konkret 'happening' liksom. ...man merker jo det på både att klærene blir for små ,eller att de prater som en foss,eller klarer og vil klare ting selv.Men i dag er det en annen ting som markerer att lille gutt har blitt en stor gutt....han har næmlig vært for første gang til Tannlegen !! og da må man bare innse att de nærmer seg 3 års alderen.for det er da de får innkallelse til tannlegen eller tannpleier.... Og selv med mange dager med forberedelser foran speilet på badet,å fortelle pjokken att han skal sitte i en heise stol, omtrent som på en karusell,eller få premie etterpå i en skuff...der det er både ball, bil, ring, dyr osv...og han roper ut...han vil ha bil !!eller att det er ikke noe farlig hos tannlegen, att det er en dame der,og att   'damen' skal bare telle alle tennene hans i munnen og  han må gaaaape høyt...og mamma skal sitte på en stol ved siden av....osv osv vi øver og øver.. Men jeg tror att han  overhode IKKE skjønner bæret...faktisk ingen verdens ting...ha ha ha ha ha .... Han har aldri vært på en slik plass og har ingentig å forholde seg til...men en ting har han i alle fall fått med seg...han skal få være med mamma en eller annen plass.... ha ha  Og den mamma dalten han er så regner jeg med att han ikke kryper oppi den heisa stolen sånn helt av seg selv...,men att mamma må sitte der med gutt'n på fanget...Men han er en liten kar som overrasker ofte,så er han i rette 'slaget' så kryper han nok fint oppi stolen. det får tiden vise...ha ha

Iallefall Leah hadde veeeldig lyst å være med og spurte hundre ganger...væææær så snill mamma.... Men nei tror det holder att vi går aleine.vi sa att vi heller skulle ta bilde ,så kunne vi vise etterpå.

Når klokken nærmet seg 'time avtalen' la vi i vei...til badet....for gutt'n  må jo pusse tenner før vi går...



og så kom vi ned til tannlegekontoret..

det er en blid gutt som er på vei inn...

opp hæærrr mamma???

inn hæærrr mamma ? jada her er det....



og når vi kom inn på venterommet kom akkurat tannpleieren ut og ropte  ' Benjamin !!!

vi gikk inn og det var en gutt som kikka rundt seg på hvitkledde damer som gikk og svinset og svanset rundt der...vi ble geleidet inn på rom 3 ... og der,der stod 'heisa-stolen'..midt på gulvet....den som går opp og ned...

"versegod Benjamin,du kan ta plass du, i den fine stolen ".....sier tannpleieren og smiler..

hm...no vil det vise seg da ...kommer han til å nekte,eller vil han frivillig sette seg der....

vel...merket nok allerede att han var litt skeptisk,så hadde mine tvil ja...så resultatet ble att mammen måtte sette seg med guttungen på fanget...sååå mye bedre det vætt du...men han var verken redd,eller synes noe var skummelt,han bare satt der han og kikket på alt som skjedde.

og der satt han der då ja...og når tannpleieren spør om han kan åpne munnen så hun kan telle tennene hans ...nekter han igjen...og etter mye overtaling,lirking og godsnakk...

da ÅP....

nei du...han åpnet ikke den munnen for alt i verden...han bare nektet plennt og knep munnen enda hardere sammen...ikke tale om att hun skulle få se i munnen hans...og alt av øving og trening rett før hjalp lite no ja...men hun måtte jo bare se hun...så litt lirking med speilet ..fikk hun sett og tellet alle de 10 tennene han hadde oppe og 10 tenner nede, og de var rene og pene og ingen karius eller baktus... 

så det gikk så fint så....jaja utenom att han både nekta å sitte i stolen og nekta å åpne munnen da....ha ha ...men alt var i orden i munnstellet og premie ble det og på gutten....

en grønn folkevogn...



og på vei ut fikk han og i tillegg ta med seg en ballong fra ballongtreet ...og det var jo  stas...



 

S-M-I-I-I-L......se så rene og pene tenner jeg har da.....

og pga de fine tennene er det 2 år til neste gang han skulle komme....og no har alle her i huset vært innom tannlegen og no har og denne gutten blitt stor....

(jaja ...litt liten er jo han enda da selvfølgelig...ha ha)



 

 

følg oss gjerne på Facebook . 'Huset med de 10 barna '

 

litt julestemning på rekke og rad

1.Advent er passert og denne helgen har det vært tent mange julegraner rundt om i landet. Og her på Østlandet er intet unntak. Vi har hatt som tradisjon i alle år siden de største barna var små å gå på både julegateåpninger og julegran tenning rundt om kring. og det har vært både i by og bygd rundt om i Bergen. Og det er veldig koselig for det gir absolutt en førjuls stemning,og ikke minst det er facinerende for barn å se på det flotte lyset som tennes...og noen plasser er det raketter og fakler,lysfester m.m  Og selvfølgelig hovedattraksjonene er jo selvfølgelig utdeling av godteposer...ha ha 

I fjor på denne tiden,da holdt vi på med både  pakking og flytting og rakk da aldri å gå på noe av delene.Men i år her nede på Østlandet måtte vi få det med oss...og flere ble det. Og det var ikke noe nei i barnas munn...De synes det er stor stas...og ikke minst man får absolutt julestemning av det. Og her i huset er alle glad i julen. så ikke alle barna ble med, (bare 8)men noen i gjengen tok på seg rød lue og hoppet i bilen.

 

Den første julegrantenningen vi møtte opp på,var like ved ett kjøpesenter her...



mange ,både store og små var møtt opp for å se julegranen tennes, synge julesanger og hilse på julenissen som kom med godte poser... Men det denne jule nissen og kunne var både  å synge julesanger og spille  trekkspill....Og nissemor og noen nissebarn sang og danset ved siden av...



etter både julgrantenning, julesanger og t.o.m gang rundt juletreet ute, fikk alle barna gå inn på senteret, der det ble utdelt godteposer...og det synes Leah var topp.og bare å se på alt julepynten som var i Senteret var og stas.



 

 

To julegutter som koser seg med godteposer.

og minstemann synes dette var kjekt selv om det ikke var sånn all verden opplegg, men for de små skal det ikke så mye til



 Så visste vi og att det skulle være julegran tenning dagen etter like ved der bruktbutikken ligger. OG i tillegg kom en kunde inn på dagtid som bodde der og anbefalte foreldre med barn å gå på denne julegrantenningen for det pleier å være veldig kjekt, mye mer enn vanlig. Og seinere etter butikken var stengt dro jeg hjem og spurte hvor mange som ville være med der. For der var visst veldig flott program ...og her ble det og med en gjeng
...Ja ja ja ja !!!!

 

og gjett, her var det stappfullt og hundrevis på hundrevis av barn og voksne og det var bygget flott scene, der både det var sang og dans. og barn spilte instrumenter m.m og julegranene ble og tent her og etter hvert...

De hadde ett eget 'julesang' kor som sang mange fine julesanger, mens alle barn og voksne gikk rundt juletreet...og barna her synes og det er kjekt å gå rundt juletreet...

så lyser den store julegranen opp

Og så plutselig hører vi en lastebil komme. Det er hipp hopp sang, og fra taket på en bygning kommer det ned  masse fyrverkeri, så det det ble både krutt og futt !!!! og det var skikkelig tøft....

 

oj oj oj ...hva er no dette ...en liten gutt som ser veldig forundret ut....



jo det var nemlig julenissen og alle hjelperne hans som kom med en gammel rød og kul Ford lastebil....de går av, går på scenen og danser en juledans!!med skikkelig fart og futt!!

 



og etter juledansen skulle alle store og små gå til siden og få hver sin fakkel,for no skulle vi gå i fakkeltog gjennom gaten og bort til en stor plass...



åååå ....det var virkelig store greier, alle fikk hver sin fakkel og det var stas...Aron synes det var skikkelig  gøy å gå i fakkeltog....



og det som var kjempekoselig ,for langs hele gaten vi gikk i fakkeltog så stod det korps folk som spillet julesanger ....


eller julekor som sang julesanger....hele veien...det var veldig koselig...


og så omsider kom vi frem til hovedplassen og her ble faklene slukket og alle barn fikk utdelt godteposer, og så skulle det hele avsluttes med masse flott fyrverkeri. Og det var jo garantert ett høydepunkt....oj oj oj så masse fin kunst på himmelen...

Og etter mange minutter med fyrverkeri, var det hele over. Og da måtte vi selvfølgelig bort å se på den gamle  kule lastebilen



Og så var det bare å rusle hjemover og barna her var enig om att det var den beste julegrantenningen de hadde vært på...og de måtte fortelle de andre hjemme som ikke ble med ,att de hadde virkelig gått glipp av noe. Dette var stas og vi ruslet hjem med litt mer julestemning .Og de  var enig om att dette har de lyst å være med på neste år også.

En fin snømann vi traff på veien hjem...



 

 

 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : 'Huset med de 10 Barna '

 

 

 

Noen ganger er det full fart...

Noen dager og noen uker er det full fart her...og det er jo ikke så rart  med så mange i familien,for det er ikke bare 2-3 barn som skal stå opp og gjøre seg klar til skole,og en ny dag. Men 7 barn og to voksne. Og i ett så lite hus, med ett lite  t-kjøkken og kun ett bad, så trenger man tid. Egentlig skulle vi hatt 3 bad, spesielt  på morgenen,og kjøkkenet vi flyttet fra som var på nesten 40 kvm var egentlig normal str for så mange som oss.ha ha  Men både vi store og alle barna innretter seg på en utrolig måte tross trang og liten plass. men hver morgen er omtrent lik her.... iallefall de siste måneder. Men noen dager er det mer i løpet av en dag enn andre dager.og slik er det jo hos mange andre,og kanskje enda mer . Men noen ting må man,andre ting synes man er helt greit,og andre igjen skulle man fint vært foruten....men slik er det jo bare...og her er det litt av hvert noen ganger,men det hører med.

Dagene startet med att 7 barn skal vekkes,(altså de tre andre er som regel våken og...)så må  kle på ,og frokost inntas ..så må niste smøres(her liker de ikke så godt niste smurt kvelden før..) og ytterkle finnes frem,sekker og sko...og uti bilen.!!! .mammen skal avgårde til samme tid i Bruktbutikken,og som regel henger pappen seg på,for det er bedre å sitte i bruktbutikken og snakke med kunder å  innta sondemat,enn å bare sitte hjemme...så vi kjører alle i lag. Noen ganger når største jenta har lesedag,blir hun med,og noen ganger  bytter hun med Rebekka,som passer de to minste,så blir hun heller  med i butikken. Og det synes hun er kjekt. Men det er alltid noen hjemme med de to minste ,en hund og tre katter...ha ha

full fart til skolen...



 

Dagene i bruktbutikken kan og være full fart,det er mye som skal hentes noen ganger  hos folk,men og på nødlageret gå igjennom og settes på plass. og det er noen ganger mye folk,og det kan gå i ett men det er veldig kjekt og givende.. Vi var og en hel dag å hjalp noen med å flytte,og de ville gi både kjøleskap,vaskemaskin,tv,sofa,komoder,bord og stoler og masse annet utstyr til bruktbutikken. Og det var jo kjæmpeflott. men vi måtte være med å hjelpe å hente alle tingene. og slikt tar og tid. Men Det som er og er så greit er att noen ganger har de to minste skolegutta som går i 1. og 3. klasse korte skoledager,og da kan de bare gå ned i bruktbutikken,for den ligger like ved. for da er alltid noen der.  så skal noen skole barna etter hvert kjøres hjem,og Miriam hentes på sin skole. og noen store skolebarn hjelper til i bruktbutikken.  Bruktbutikken er åpen enda noen timer til.

Så har det vært i uka som var, både foreldresamtale for den ene og den andre. og det er rett etter bruktbutikken har stengt,  En annen dag skulle 1. klasse ha høstutstilling. Da var foreldrene invitert for å se på fine høst ting som barna hadde jobbet med å lage. da var det og bare å gå rett fra stenge tid og opp på skolen.

Aron var kjæmpestolt for alt det fine han viset frem.litt kjeks og mozell brus  fikk de og.

 



masse fint som er laget



De skulle og lese høyt ett vers hver som handlet om høsten.

Så en annen dag gikk plutselig slangen som Pappen får sonde mat igjennom tett. og det er ikke noe bra. Han er veldig flink å skylle igjennom hver eneste gang han bruker den med vann via en sprøyte, Ellers stivner sondematen inni slangen og den går tett. og om man ikke får åpnet den raskt,så må man inn på sykehuset og de måå prøve...og i verste fall må hele sonden skiftes...og det er ikke å annbefale sier  Pappen i allefall...Men han skal og i tillegg ,og så ofte så mulig skylle med enten cola eller appelsinjuice. og det visste han, men han trodde bare av og til...Så han hadde bare gjort det noen ganger med cola...for det ikke alltid vi har det i hus. Men no gikk det tett,og det var på kvelden...Han måtte tidlig neste morgen etter barna var levert på skolen dra  til sykehuset, men andre sykemeldingspapirer måtte ordnes Først (det var det bare rot i ,da han låg på sykehuset...nav altså...grrr...) så det ble ikke noe mat den morgenen på han .... og han kom ikke på Drammen sykehuset før over 12. da var det bare  å dra opp på avdelingen han låg på og snakke med de.De prøvde lenge med alt mulig for å åpne slangen og 'stauket ' nedi slangen og prøvde å skylle ...men dessverre uten resultat,og da var det bare siste utvei,å skifte hele slangen...men det kunne de ikke i alle fall før etter klokka 3. så da ble det venting og venting.

 

hei du.... dette som jeg no skal igjennom anbefales overhode ikke til ett menneske.....



 

 

De var glad han ikke hadde fått i seg noe mat eller drikke,for han måtte være fastende  når de skiftet slangen. Heldigvis hadde vi stengt bruktbutikken denne dagen,for jeg måtte være sjåfør både her og der,så det ble litt att og frem kjøring.

 Ikke før klokken 7 kunne han hentes igjen og da var han litt omtåket.og lite visste jeg da hva som hadde skjedd....men litt omtåket , det var jo en ting...men han var og ganske satt ut og temmelig irritert...han både følte og mente att han hadde vært utsatt for både mishandling og overgrep. hadde han visst att de var så lite flinke og dyktige  på Drammen sykehus til å skifte slange ,så hadde han dratt rett til Ullevål. Det var på Ullevål de hadde  lagt inn sonde første gang og det var gjort på 10 min,ubehagelig ja...men den legen var veldig skånsom og dyktig , han fikk bedøvelse og noe beroligende først- og resultatet var en helt ok opplevelse. For å få ett apparat med kamera på str som pekefingeren inn gjennom nesen...oppi 'hjerne' (omtrent) og ned svelget,for så å dra slangen ned ved siden av,og nedover tarmene til magen ..og apparatet oppigjen  er ikke noe å anbefale. Men den legen snakket og fortalt underveis hva som skjedde...og han var flink. Men denne legen på Drammen sykehus kjørte på UTEN noe bedøvelse eller beroligende .dro opp den tette slangen, gikk inn i nesen med den tjukke slangen med kamera...oppi hjerne,ned svelget..og dra slangen med seg.....men nei du ...den slangen ville ikke ned...så da var det å sette klype på tvers  i munnen,så den hold seg åpen ,og inn med lang tang for å dra slangen nedover...og stakkars pappen,han brakk seg 75 ganger på 20 minutter,og smerter,og kvelningsfølele...og uten bedøvelse...og tårene rant...alle vet hvor grusomt det er når man bare får noe bakover i svelget....og legen dro og rota og styrte på...nedover i svelg..oppover nese..han besvimte nesten  ganger underveis...det var så intens....Men omsider fikk legen alt på plass...Først DA kom en sykepleier og såg tilstanden og utbryter...oj...du trenger visst noe bedøvelse,eller beroligende du.....ååå jada det var i det seneste laget.....og da var det inn med veneflon....å nei du..hun stakk og stakk  og traff ikke  ...men tilslutt fikk han noe beroligende og han slokna umiddelbart... så det var en ufattelig ekkel opplevelse...og aldri mer att de får skifte slange igjen der...never and ever...Og det kjipe var att i flere dager etterpå var han skikkelig sår nedover svelg og  bryst og  mage

det verker der legen har rotet...enda i dag.

Ellers går det på sondemat, men han er fryktelig kvalm hele døgnet og har magesmerter ,og har ikke gått opp ett eneste gram.han gikk heller ned 1/2 kg den dagen han måtte skifte slangen og var fastende.Men noe er det snart kontroll igjen på sykehuset,så kan de hende de legger han inn igjen...

Ellers på den skolen barna går på, er klassekontakter de flinke til å ha klassefester og samlinger. Og med mange barn,kan det bli litt å være med på. Emilie i 5.klasse  hadde og en klassefest i gymsalen en ettermiddag med foreldre, der det var mye lek,pizza og kaker.og snart er det flere i vente med andre barn her

Emilie klar for klassefest



Så noen ganger er det full fart ja,og skal man fortelle alt,hadde det blitt mange sider...ha ha  Men litt rolig er det og da, for siste tider har flere av både store og små vært litt redusert pga forkjølelse, og når man bor så tett er det lett å 'hoste' på hverandre...og bursdager har det og  vært på rekke og rad denne mnd ,så det vært nok å fylle dagen med. Og igjen som mange ganger sagt,så har vi all grunn å takke hver dag for att vi kan stå opp å være friske,det er ingen selvfølge. Att vi kan få gå ut hver dag,være aktive og oppegående,att barna kan få gå på skole hver dag,det er heller ingen selvfølge ,att vi har tak over hode,att vi har hverandre,att vi kan få gjøre noe for andre ...listen kan bli lang....vi har alltid noe å takke for. Det hjelper aldri å 'se' på hva vi ikke har,men se på hva vi faktisk har ...og det er ofte så mye mye mer enn det vi ikke har.

 

Her er enda litt snø og kaldt...så de er litt ute på akebrett og  ski



Leah synes ski er gøyt.



 

 

FØLG OSS GJERNE  PÅ FACEBOOK; ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

da ble det ett nytt......

 

Da ble det ett nytt bursdags barn i hus og denne mnd har vi lagt bak oss 4 bursdagen og en farsdag . Og denne gangen var det Miriam Mariell nr 3 i flokken som fyllte 16 år. Og det er nesten litt 'skummelt' att de plutselig blir så store...de vokser i en 'fælandes' fart de her barna.......og man henger jo  knapt med. Men sånn er det bare.Er jo selvfølgelig greit att de ikke alltid er små, men blir store og selvstendige og da...

 Men no kan det bli vel litt kjedelig for andre att det stadig legges ut om bursdager og bursdagsbarn vi har her i hus...for med så mange i familien blir det jo en del i løpet av ett år....men for ¨år egen del er det arti' å ha som minner. Og faktisk så Bruker og Miriam dette en del på skolen der hun går. Hun går på vidergående skole første året og er med i en klasse som heter Hverdagslivsklassen .Det er en klasse for de som er litt sein og forsinket faglig  i forhold til de andre elevene. Og dette er en flott klasse ,med veldig flinke lærere. og de gjør veldig mye kjekt her, ikke bare lese på mattematikk og samfunnsfag m.m   Men de drar det faglige inn i det praktiske. Så de drar på museumer og svømmehaller , jobber i kantinen,håndverk, lager og baker mat, går på handleturer, driver med gjenbruk , jobber ute, har gym og mye, mye mer. Og Miriam er veldig stolt og kry av familien sin og viser gjerne både lærere og medelever denne bloggen. Så no har de og fått ett innblikk i våres liv. Og det synes de er veldig greit,da har de og mange samtaler med Miriam utifra det.

 

 

Hipp hurra for Miriam som har blitt 16 år....



Siden bursdagen til Miriam havnet på en skoledag, ble det uansett vanskelig med noe frokost på sengen, men å bake havrerundstykker dagen før ,er jo ikke dumt....for da blir det god nistemat å ha med seg.

og her i huset er baking er klar favoritt...

 

havrerundstykker,sunt og godt

og hjemmelaget bakverk er jo bare populært.


etter en skoledag, og middagsmat, ble det både kake og pakkeutdeling....Sjokoladekake...mmmmm

 

og en kake er som vanlig aldri nok her, så det ble i tillegg en enkel pavalova med skogbær...Friskt og godt...

Om Miriam føler seg ett år elde enn dagen før tror jeg ikke, men hun lurte i alle fall veldig på om når hun kunne begynne å øvekjøre...ha ha

Da må jo bare gjengen her rope ett rungene  H U R R A  for Miriam...for her heier vi på hverandre og iallefall når noen har bursdag...(kremt.....skyldes vel att de vet att då blir det kake å få...ha ha ) MEN  hun er  iallefall absolutt stolt og kry av å blitt 16 år...

(hmhm- Men Leah då.....glemte du å smile...??? ja ja hun var i alle fall temmelig glad for att Miriam hadde bursdag,hun fikk både bære og overrekke gaven til Miriam og hun spiste 3 kakestykker....så hun var vel fornøyd den jenta....men klart noen ganger må smilemusklene hvile....ha ha )



 

 

Følg oss gjerne på Facebook:' Huset med de 10 barna.'

 

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Januar 2017 » Desember 2016
+ Legg meg til som venn
Velkommen til vår familie "Huset med de ti barna i skogen"! Vi er en familie som bor på landet. Her bor Mamma og Pappa og vi har 10 barn i lag mellom 2 år og 18 år og diverse dyr. Her i denne bloggen som mammaen i huset driver, vil du få innblikk i livet på landet, Hus, Hjem, Hverdagsliv, Familie, Dyr, Natur også mye mer!



Kontakt

E-post: tvabo@start.no Instagram: vabofamily Facebook: Trond Vabø


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt

hits