Vi ble ikke overrasket...

Hvem som var førstemann til å våkne her i huset i går tidlig er jeg  ikke helt sikker på,men hele huset ble i alle fall vekket med at flere av de minste hadde tatt en titt ut vinduet og ropte... "Se.se...'Mamma se..!!!" og det er egentlig ikke rart at hørselen reagerer først...for de må ikke 'åpnes',noe gluggene må...ha ha

Så da var det bare etter et x-antall  'Mamma se..mamma se...!!! jammen kom å se da mamma..!!!!"

bare å åpne 'gluggene' for å se... Lurer egentlig på hvorfor de ikke roper 'pappa se..pappa se...!!! hm.hm.....

Ialle fall så hadde jeg en mistanke om hva som var på utsiden av vinduet....hadde nemlig hørt dagen før at det skulle komme noe 'hvitt' fra himmelen mandags morgen. Og allerede flere plasser i landet hadde slikt 'hvitt' kommet i helgen... og siden vi ligger litt oppi liene her,så pleier det alltid å komme mer snø her. Men sånn er jo bare april og...ikke rart den blir kalt en luremåned...ha ha

så vi ble ikke overrasket,noe desverre mange andre hadde blitt...

Og jammen var det godt at vi hadde fortsatt vinterdekk på bilen,for her på Østlandet har det vært flere hundretalls bilulykker de siste to dager, for når mange hadde blitt overrasket av snøfallet, og hadde skiftet til sommer dekk allerede....så gikk det ikke helt så bra nei...

vi har vært  litt treg der da.....vi må ha 4 nye sommerdekk og har ikke fått tak på det enda,så noen ganger kommer det godt med å være ute i siste liten.....ha ha 

 

Men her i huset gikk det ikke lange tiden før de to minste stormet ut døren...de ville helst gått ut da de andre dro på skolen...men klokke 8 er liksom alt for tidlig å leke i snøen da....ha ha

Men etter hver kom de seg ut...

To her som er kjempeglad for snøen har kommet igjen....de ville både ake,stå på ski,lage snøengler,snømann osv....



vinden har blåst snøen sidelengst på trærne.Det har blåst skikkelig i to dager...




snø både her og der...



de hadde knapt fått klær på seg før de begynte med plan 1...lage snømann...



dette er jo bare sååå arti'

mer snø kom det og den lavet ned,det både blåste både oppover og sidelengst...... da var det bare å få på seg dresser og skibukse og ut igjen...



Men man bli sulten av å være ute å leke i snøen,så når de kom inn skulle mammen begynne å lage middag,og da er det alltid hjelp å få...

å få skjære opp grønsaker,og ellers frukt og salat  m.m er alltid stor stas for de minste....og i dag skulle vi lage fiskegrateng,og da må vi ha gulrot til...



mmm...ingenting er som hjemmelaget fiskegrateng med lettsaltet torsk...hele 3 posjoner tok de minste oppå  fatet sitt...(det gjorde faktisk skolebarna og da...) Men maten smaker alltid bedre når en har vært med å hjelpet å lage maten...  



Mens de minste hadde vært ute å lekt i snøen fikk jeg laget både dobbel posjon med hjemmelaget knekkebrød...(som er populært her).....



 



...og en sjokolade kake.....

så selv om ikke denne snøen var noe stor overraskelse,så kan vi absolutt utnytte situasjonen...med å bake en kake eller to..ha ha 



....så klart vi kan kose oss litt inne når det snør ute og vinden uler i veggene....



Men jeg måtte beklagelig si til de små at siden dette er en lure måned,der det kan være vår en dag og vinter neste dag,så kommer nok denne snøen til å forsvinne ganske snart...og allerede no i ettermiddag har solen tittet frem og mye av snøen har begynt å smelte...og bare minutter herifra er all snø vekke....så dette kan være det siste vi ser av snøen for denne vinteren....men klart de her små vil jo nyte det så lenge det varer,og da får vi som lengter etter våren bare glede oss over at iallefall at barna koser seg så lenge snøen er her....og kanskje lage en kake eller to til ...ha ha 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 barna'

Heldige Barn !!!

En søndag er forbi, solen har skint i dag,og da måtte vi absolutt ut for å nyte den blå himmelen og de varme solstrålene. Tross sur vind passet det fint i dag å ta en tur på den store lekeplassen i Drammen. Jeg har lenge lovet barna her i huset at de skal få dra dit, men det har ikke blitt før i dag.Det har nemlig kommet mange nye lekeapparat der, og det har de ikke fått testet ut.. 

Vi skulle likevel Kjøre største jenta Caroline til toget, for hun var hjemom en snartur i helgen. Hun leser og leser for snart er det eksamen i medisin. Og det er et stort og vanskelig emne. Hele gjengen hoppet i bilen og alle gledet seg, selv de store...

"Jammen santen er vi heldige Mamma, "sier William. "At vi får gå på lekeplassen."

Han har så rett, det er faktisk overhode ingen selvfølge at barn i dag får,eller kan gå på lekeplasser...verken barn her i Norge eller i andre land. Men dessverre mange tar det og mye annet som en selvfølge. Og ja jeg er så enig, barna her er faktisk veldig veldig heldige, selv om det er mange andre barn på lekeplassen i dag... At de faktisk har en mamma og en pappa som tar barna med, og lar barna barna her får gjøre slikt de elsker...Det er heller ingen selvfølge. Ikke det at vi er noe bedre foreldre enn andre foreldre...langt i fra, og det er ikke det jeg var ute etter heller... Og i dag var det mange andre foreldre og barn på lekeplassen...med så fint vær, og fri...  vi var der alle foreldre i samme ærend...for våres barn.....!!! alle barna som var der var heldige...uten å være bevisst på det...!!!

For ikke alle barn har foreldre, noen er skilt, noen er død, noen er på barnehjem, noen er tatt ut av hjem av ulike grunner...og noen har foreldre som er syke,barna selv er syke,ligger  kanskje på barneavdelingen, og kan ikke gå ut,selv om de ønsker...og noen foreldre 'gidder' eller orker bare ikke....Det kan være så mange ulike grunner. Så det er overhode ingen selvfølge at barn får gå på en lekeplass....!!! Men faktisk for noen barn så er det å få gå på en lekeplass noen veldig stort. Og faktisk bare det å ta turen på en slik plass,mye å takke for...ja vi har alltid mye å takke for, hver dag...og ikke minst for barna her som er utrolig heldig som få være å leke og utfolde seg på den store lekeplassen.

Så her kommer et bildedryss fra gjengen her den halan timen vi var på lekeplassen som selvfølgelig gikk så alt for fort...men sånn er det alltid....



 

det var mange nye artige lekeapparat som er kommet på denne lekeplassen, fotballbane, skateboard bane, sparkesykkel bane osv...Denne store sklien var en av de nye...den var populær..

bakketopp med sklie, og kunstgras i bunn var veldig staselig...her gikk det ikke bare rett ned,men 'oppned ned'...ha ha

 

De har trampoline som var lagt nedi asfalten var super populære blant gjengen her...nesten som en hopper 'paradis'...



En liten gutt som koser seg max på lekeplassen...han sitter og skal snurre på 'snurreren'-men det må ikke gå alt for fort...ha ha



Men den gjengen her ville at det skulle gå veldig fort...!!!



her er og flere balansebånd en kan teste ut balansen på...Aron synes det er godt med en storebror som kan hjelpe...for dette er ikke enkelt...



Det er mange nye klatre apparat kommet, noe som og var populært...barn elsker jo å klatre...



Leah klatrer selvfølgelig til topps... ' Mamma se på meg..' !!!!



å ha et slikt  disse-stativ med 6  disser, hadde vært noe å ha i hagen...



og selvfølgelig innimellom alle lekeapparat fant mammen de fineste Ranunkler plantet...de er bare super fine...



'Mamma...vi er kjempe heldige som får være her å leke....'   han har så rett....



...'ÅÅÅÅ dette vil 'eg' og prøve...sier minsten og tripper utolmodig på bakken...



og klart han må prøve og... han skal gjøre alt de store gjør han...



Men klokken går fort på slike plasser...atter en dag kan barna her legge bak seg og tenke på at de er faktisk veldig heldig som får muligheten til å få gå på en slik flott og stor lekeplass, med så mange artige og gøye lekeapparat...som ikke er noe selvfølge....Og klart så mye annet...listen kan bli fort lang....

Etterpå på vei hjem,stoppet vi underveis og kjøpte hver sin saftis til de, igjen satt både Aron, William, Leah og minsten bak i bilen og ropte i kor,...

'Tusen takk mamma'.....'Takk mamma for isen og for turen....'..og så hører jeg de hviske og mumle til hverandre...vi må takke Mamma en gang til...

'Mamma...tusen takk...!!!'

Jajja...noe har de i alle fall fått med seg...å være takknemlig for 'små' ting...for dette er 'små' ting for noen, som andre igjen setter pris på. La oss lære våre barn å takke selv for 'små' ting, og la de bli oppmerksom på at 'små' ting for noen er faktisk ikke bare en selvfølge....

 

 

hadet bra og takk for denne gang ...her kommer vi igjen en annen gang......!!!



Følg oss Gjerne på Facebook; 'Huset med de 10 Barna'

 

 

 

 

'Selvstendige barn'

I dagens samfunn blir barn alt for mye overbeskyttet. Det er egentlig ikke helt bra, for barna kan fort bli alt for lite selvstendige,noe som igjen er negativt både for barnet og faktisk foreldrene til slutt. Barna kan lett bli redd,usikre og skeptisk for mange ting. Om de hører at 'det' og det' er farlig, 'det' og 'det' er skummelt, ikke gjør 'det eller det' !!! 'ikke gå der' !!! osv...osv   Klart barna trenger å passes på, og ha til en viss grad tilsyn, det er ikke det jeg tenker på, alt med måte,men å gå å løpe etter de hele tiden,overalt, utstyre de tidlig med feks mobiltelefon, ringe etter de, vite hva de gjør på, hvor de er   osv osv  det er faktisk helt unødvendig. Det skaper bekymrede foreldre, i akttatte  barn, barna får ikke bli selvstendig, de blir kontrollert, overbeskyttet, de får ikke prøve, klare, teste, feile,finne ut av ting og tang selv.osv  Og de vil en dag når de blir eldre,skape mye hjertesukk både  hos barna selv, men og hjertesukk hos mor og far.

Hørte et ordtak en gang,  'å være bekymret for sine Barn er og kjærlighet'.. jeg mener det er bare tull. Hvorfor skal en gå å være bekymret for barna sine...??? det er vel ikke kjærlighet...bekymring,det er noe som en forbinder med det negative. hva skaper det??? hos barna? hos foreldrene?.... jeg vil heller forandre ordtaket... "Å la barnet ditt  bli selvstendig, det er kjærlighet"  

For å la barne vite at du vil gjøre de selvstendig,at de kan få til noe selv...det er en tillits erklæring...vi lærer barna at vi stoler på dem og oppmuntrer dem.  Det gir de pågangsmot og en mestringsfølelse.

Den tiden vi vokste opp, hadde vi ikke noe mobil telefon. Da måtte foreldrene stole på barna, og lage avtaler med de. Og barna ble faktisk mer selvstendig. Men ikke bare på det området...i dag er det nesten omsorgssvikt å la barnet klatre opp en fjellknaus, eller opp i et høyt tre...og uten tilsyn er det virkelig 'livsfarlig'...'og i alle fall det å teste tollekniven,sagen....å la barna få lage bål...det er i alle fall skummelt....  Er man på en lekeplass, løper foreldrene rundt på alle lekeapparatene etter barna sine...

'pass på'...

'pass deg'...

'se opp'..

.'ikke så høyt vennen'..

.ikke så fort kjære'...

'ikke så nær...

å kom hit'...

eh...nei det får du ikke lov til....osv osv...

det kan være skikkelig slitsomt både for foreldre og barna å gå på lekeplass altså....

Skjønner bare ikke at foreldrene gidder....ha ha  Nei DET gidder ikke jeg i alle fall... og det har jeg aldri gjort...igjen  jeg er ganske 'gammeldags' - på det området og.

nei her har barna vokset opp med en mor som er totalt avslappet på alt....t.o.m under første fødsel på størstejenta,som skjedde hjemme i senga, så sov jeg gjennom alt...helt til de siste 45 minutter...alt for avslappet, alt for rolig...og det har jeg gjort med de andre fødslene og .....og premien har vært rolige barn, rolige fødsler, alt med amming har fungert fra første sekund på alle, og ved oppvekst har de fått prøve seg, teste ut ting og tang og sett resultater...Barna her vet ikke hva en bekymret mor er, de vet heller ikke hva en 'hønemor' er som løper etter barna hvor de går...ha ha  Nei vett du hva...her får barna klatre i trær, hoppe på trampoline,sykle alle veier, prøve tollekniven,sagen, uten at noen står over de og passer på....de hopper og stuper i badebassenget, og her får de virkelig 'ta seg ut når vi er på lekeplasser'. er det en som faller av en sklie eller noe annet  jaja da er det bare å blåse litt på foten, gi et stryk på kinnet og si at det går så fint så...og så er det opp igjen.  Og så løper barnet videre opp igjen.... jeg skal love deg at mange foreldre har virkelig sett stygt på meg så mange ganger...ha ha ...hvilken mor er det der...bryr hun seg ikke om barna eller??? stakkars barn... nei du. her har alle barna det helt utmerket, og de er trygge og har det bra...men de er nok alt for selvstendig for å si det slik...haha ...det er vel kanskje der 'feilen' ligger...  Men selvfølgelig,ikke missforstå...her blir barna absolutt passet på,men man har en annen form for oversikt og kontroll enn å løpe etter de overalt...og ikke minst barna vet hvor mamma er.

Jeg husker og i fjor da eldste jenta var Russ...og hun sa til meg flere ting...b.l.a 'mamma du har ikke en eneste gang i russeperioden sendt en meld og spurt om det går bra med meg???' det gjør de andre mødrene til jentene i klassen....ha ha...men  mange av jentene måtte og innrømme at de var og til tider 'litt' irritert for mødrene var alt for bekymret for de da....ha ha  (men bare for å tilføye så ringte hun største minst 4 ganger i uken i russeperioden,så vi fikk absolutt vite hvordan det gikk...og at alt gikk fint....så det er ikke slik at vi ikke komuniserer),men det å sende meldinger for å 'mase og jeg har sagt at  jeg trenger ikke spørre hun om slikt, og hun kan bare glemme at jeg er bekymret for henne...nei jeg har andre ting å gjøre en å gå rundt å være engstelig altså. Men slik kjenner mine barn meg,slik er jeg bare.  Og no når hun bor i tjukkeste Oslo, så har hun ingen problemer å gå der, selv på kveldstid. Hun er verken redd eller bekymret...det har hun lært hjemmefra....

Men så tror jo noen da at 'du bryr deg ikke om barna dine'..... klart jeg bryr meg..de betyr alt i vårt liv......og vi ville aldri utsatt de for noe fare...Men å være redd, engstelig og bekymret for barna har ingenting med å 'bry seg' om de.... men å ha omtanke om de det er absolutt noe annet og det rette ordet.......Og er foreldrene rolige og avslappet,smitter det på barna og. Alle vil jo at barna deres skal bli selvstendige. klare seg selv, finne ut av ting, løse egne problemer osv... Men de må læres fra de er små. Foreldre må noen ganger 'gi slipp' på barna sine,ikke sy puter under armene,så de ikke kan bevege seg....Men  lage avtaler, stole på de.la de på prøve, utforske, teste..og ikke minst feile..finne ut av ting selv...løse konflikter.... La de få slippe til på kjøkkenet, la de få lage mat... utfordre barna...gi de oppgaver, la de få løse de uten tilsyn eller at noen voksne 'henger' over de....eller om søsken krangler,la de få ordne opp selv...løse situasjoner som er problematisk...men likevel være der i nærheten...

Her i huset har ingen av barna fått mobil tlf før de skal begynne i 8.klasse.De har ikke trengt det før...klart mange andre barn trenger det mye før,men våres barn har ikke gjort det... vi lager heller avtaler, og blir de med noen hjem, lar jeg barna her selv spørre moren eller faren i det hjemmet om de får låne tlf om de må ringe. eller de avtaler til neste dag osv .  er det noe fra skolen får de selv gå opp til kontor damen å snakke med henne... barna lærer å 'løse' en situasjon selv. og det vi har sett oppover årene er at barna har klart ulike oppgaver og de blir mer selvstendige. Men de er og veldig opptatt at de 'må spørre' mamma først- de gjør ikke noe uten å avtale eller si i fra. Men å låne tlf fra eldre søsken fungerer og.

Her i huset har alltid barna elsket å klatre...og det er ofte slikt barn liker og. No er det spesielt Leah her på 5 år, som klatrer som en klatremus...Men jeg kjenner henne så godt at jeg vet at hun klarer 'det', at hun har kontroll på balansen, behersker høyder osv...så hun klatrer både opp og ned, her og der...og jeg har aldri stoppet henne...klatre i vei du...og hun har aldri falt ned noen plass heller....hun har trent opp motorikken og er trygg i høyder.

Men det var en episode en gang der hun klatret høyt, jeg stod like bortenfor og holdt på med noen, og hun roper...  se på meg Mamma'!!!  joda jeg så opp og vinket...og fortsatte videre med det jeg holdt på med...så kommer en annen mor...hun ser Leah og får omtrent et snev av panikk.. og hyler og skriker og veiver med armene...'hva er det vi tenker på'...ser jeg ikke hva Leah gjorde...'Hun kan jo falle ned og skade seg...!!! dette var jo galskap....jeg kunne ikke la henne gjøre noe slikt....

 vel stemmebruken var noe annet en lav...

jeg ser bare på henne jeg og sier ingenting...Leah står høyt der oppe og ser ut som et spørsmålstegn...først på meg, så på henne...

og jeg tror hun moren ble skikkelig irritert for at både jeg og Leah var temmelig avslappet oppi det hele... 'Vel...det går helt fint det der, sier jeg til slutt...like rolig...Leah kan klatre hun, så det går så bra så....hun rister på hodet og synes jeg tar det der alt for lite seriøst.....

Ja det er vel derfor jeg hadde så mange barn, jeg var alt for rolig...Hun hadde iallefall aldri taklet [ ha så mange barn...hun hadde fått hjerteinfarkt for lengst...ha ha

Men det er noe i det og, jo flere barn en får, jo mer rolig og avslappet må en være...noe annet går ikke...men man ser og de største barna her er allerede selvstendig, så de påvirker igjen de minste søsken ...med andre ord ingen barn her lider av verken redsel eller frykt for noe.de har fått det inn med morsmelken... De vet at de kan få prøve,teste, og utfolde seg uten at verken søsken,mamma eller pappa får panikk...ha ha og legevakt...hva er det..der har ikke vi klippekort i allefall.Vi har ikke vært bort i noe med barna som er noe alvorlig.Men klart er det farlige situasjoner,må barna beskyttes og fortelles at 'det og 'det er farlig.

Men  vi ser  med både små og store barna her  at det funker,spesielt på de største barna... at de er blitt selvstendig og ansvarsbevisst og klarer ting selv.noe både barna og foreldrene tjener på i lengden.og ikke  minst når de står på egne bein en dag.

Men det er absolutt aldri forseint å begynne med barna...å lære de å bli selvstendig.Man må ta et valg å  'slappe av' ...ikke være bekymret og engstelig for alt...stole på barna...og det gjør ingenting om de feiler eller faller...de lærer av det og,la ting bli naturlig.  

 

 

En dag her tidligere var barna ute og kom inn for  hente aviser,fyrstikker,og en kniv.De hadde planer om å lage bål bak huset...ja hvorfor ikke...kan være nyttig det å vite hvordan en lager bål...så det er bare å lage bål det...men de måtte huske to ting,ha alltid en flaske vann stående i nærheten,og legg steiner rundt og under,ellers kan det ta fyr i bakken.  Og de satte igang de...



Emilie hadde og vært å funnet seg en sag,for hun hadde planer om å sage opp noen tre kubber som de skulle bruke.....



Leah og Aron er spent på om Emilie får fyr.



Emilie puttet papir under,kvister og småpinner oppå,og på toppen små vedkubber


'Flekken' sitter på gjerdet og beskuer hele bål seansen...



 og jammen etter  santen så  fikk de fyr på bålet til slutt.....hun var stolt.... og bare så det er sagt...ingen voksne var til stede når de holdt på å skulle tenne dette bålet,men vi var inne og i like i nærheten...det var bare jeg som var ute knapt et minutt og knipset noen bilder.... Men jeg stolte på Emilie,hun har og i to år der vi bodde før gått på speideren,så hun klarer å håndtere både kniv og fyrstikker....så la de prøve seg,hun blir selvstendig og hun lærte samtidig de små viktige ting ang bål tenning.



Noen ganger må bare barn få 'utforske ' verden på egen hånd...la de få armslag,det vokser de på,gjør de moden og selvstendige...



her gikk noen av barna og fant steiner m.m... jeg var like i nærheten,men jeg gikk ikke etter de. Men jeg kjenner barna her,de har respekt for vannet.  viktig og å la de få bli trygg ved vannkanten.



så var det klatring da....la no bare barna klatre...



og så stolt som de var når de nådde toppen...



 

 


Følg oss Gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 Barna'
 

 

 

Vi kom frem til slutt....

Da er hverdagen her igjen og innimellom all rydding og sortering som har pågått her hos oss i påsken rakk vi en aldri så liten fjelltur..vel liten og liten...den ble så mye lenger enn vi hadde trodd og vi trodde aldri vi kom frem.....Hadde jo lovet barna her tidligere en tur, og om det ble bra vær en dag skulle vi ta med pølser og deig og lage pinnebrød ...

Og en dag skinte solen,men det var kaldt i luften. Men været er jo ingen hindring,det er bare å kle på seg godt det. Så da etter å pakket i to sekker og to små sekker som de minste vill bære,så la vi i vei. Jeg hadde fått tidligere et tips av en som hadde vært på en plass på fjellet ved noen hytter og et vann,som var visst kjempefint å gå...der kunne man lage bål og grille....så da tenkte vi at det skulle være vårt mål denne dagen..

Så da vi kom til toppen og parkerte bilen, hadde ikke vi peiling på hvilken vei vi skulle ta...det var flere veier å velge mellom...vi kikka på noen skilt og noe kart og fant retningen, noen av de større barna mente 'den' veien...noen andre mente 'den'...og til slutt spurte Pappen en turgåer som vi så, som hadde gått der før og han forklarte 'den' veien...

Ok da var det bare å legge i vei da... 

Emilie og Aron gleder seg til tur..

Joachim og Miriam er og klar for en fjelltur...Det var fint vær å gå på tur i...

Et arti' tre vi så på veien...Ruben synes det var skikkelig kult..



Altså når man går innover på veier med barn, er det helt vanlig at de ikke holder seg på den 'rette' veien...nei da er det å gå opp i alle skrenter og stier...og ikke minst omveier.. eller så finner de både steiner,trepinner og blomster osv de skal studere.Men slik er det......på tur skal man ha god tid og det er detaljene som er viktigst...men bare det å gå på tur sammen ,være i bevegelse, ha god tid og nyte friluften er absolutt bra for både store og små...Og dette med detaljer av små barn er bare sjarmerende det..haha

Hei...her kommer vi....(en helt annen vei....iallefall ikke på veien...haha)



Et lite stopp underveis for å kikke på utsikten...



det var mange benker underveis man kunne  'å ta en liten pust' på ....

 

Saken er nemlig det at etter en liten stund kom vi til ett veiskille igjen, noen mente rett frem, men pappen spurte en jogger som kom forbi, og han sa til 'høyre'.....ja da ble til høyre...så kom vi omsider til det vannet, men vi tenkte gå over på den andre siden av vannet, da måtte vi krysse en demning først, og det gjorde vi. Det var de største barna som gikk først, og da de såg en hytte sa de at den var privat, og at vi  kunne nok ikke gå gjennom der. vi gikk lenger bak og fikk ikke helt sett...nei vi måtte snu mente de....hm merkelig...det var rart...det er jo liksom bare denne veien ..... Nei de mente vi måtte  gå en annen vei......ja ja får høre på de da....og så var det bare å gå tilbake da.....og ta en annen vei...

Og vi gikk og vi gikk og vi gikk....nei dette Måtte jo bare helt feil...vi gikk helt vekk fra vannet mer og mer....så da snudde vi igjen og etter hvert var det andre turgåere som dukket opp og vi måtte spørre igjen...joda vi hadde gått riktig først, vi skulle passere hytten og gå videre inn en sti, da kom vi til flere hytter og vannet... det var flere private hytter, men det var og turisthytter der...alle kunne gå her...jaja da var det å bare gå tilbake igjen da.... 

 

 

ja det var virkelig godt med en pause når vi hadde gått 'den' omveien....

 

Og så kom vi frem til slutt....her var veldig fint, stille og rolig  med båt og bålplass....



det var veldig fint her i området med det vannet...



Det var fine tømmerstokk benker der, men denne lille 'jolla'  gikk det og fint å sitte på....



da var det bare å samle kvister og greiner å lage et bål..

og så ble det  omsider fyr på bålet...og det ble klart til grillings...



no var det godt med mat..det hadde blitt en lenger tur enn beregnet pga frem og tilbake...



litt svidde pinnebrød er bare godt det...i alle fall ute i naturen...der smaker alt godt !!! ha ha

Det er gøyt å grille på bål...

ååå her skulle vi hatt en båt...



Det var godt å sette seg oppi hytteveggen i solen....



litt dessert måtte vi jo og ha...ingen ekte påske uten appelsin, kvikk Lunch og kakao...



Da begynte det å bli kaldere og klokken går fort når man er uti naturen....vi har en vei å gå tilbake og...men her kommer vi gjerne igjen...og da vet vi den rette veien i alle fall...ha ha



  På vei tilbake passerte vi noen gamle stabbur og noen gamle hus som var  blitt et  'museum'  område...her må vi stoppe neste gang...slike gamle gårdstun synes jeg er så fint...og her kan vi ta mange fine bilder...



 

Følg Oss Gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 barna'

 

Det var så vidt at det ble noe 'Egg - jakt ' på gjengen her denne påsken...

En påskeaften for de små er forbi, de sover godt no. Det ble pusset ekstra godt på de små tennene deres da de skulle legge seg. Både tenner og mage var nok proppfull av gotteri. Men det var faktisk så vidt vi rakk å finne tomme påskeegg denne påsken som vi kunne fylle. Da vi var ute tidligere i dag for å hente største jenta Caroline ( som kom med fly og tog fra Bergen, hun skulle videre på jobb )men både før og etter vi kjørte henne på jobb suste vi rundt på den ene butikken etter den andre...men det var tomt alle plasser...ingen påske egg å finne, men da var det bare en plass igjen vi ikke hadde vært,og det var bare noen få minutter igjen før butikkene stengte, så klarte vi akkurat å finne x - antall påske egg til gjengen her. Phu....

Gotteri har jeg kjøpt i rykk og napp over en tid, så det lå klart i kjøkkenskapet å ventet. Og klar jeg skulle kjøpt inn påske egg tidligere, for det pleier jeg alltid å gjøre, men har liksom bare ikke rukket det i år....

Men heldigvis,

...hadde jo lovet barna både påskeegg og egg jakt ,for det er noe de gleder seg alltid til...

Så gikk det jo bra likevell,selv om det såg skikkelig 'skummelt' ut en stund. 

Jeg fikk fylt i alle påske eggene, og så skulle de gjemmes. Vi pleier alltid å gjemme de ute, der vi bodde før var det ofte i hagen, den var så stor..i fjor var vi oppi skogen her å gjemte de, og i år ble det oppe med et vann her, vi har vært der mange ganger...( og barna med skolen)  Hoensvannet heter det.

Eggene er klar til å gjemmes....

Jeg gikk først å gjemte de over alt i området og skogen der, før barna kom for å leite...



Gjengen har stått lenge og trippet ,og endelig kan de få komme og starte årets Påske egg - jakt...



Egg - jakten er i gang, og det leites både her og der....


 så etter en stund....

' Se her Benjamin ' !!! hvisker  Miriam stille...her ligger ett egg...


ojjj SE !!

de må nemlig hviske, for om de finner et egg, så skal de lese navnet som står på egget for å se om det er deres navn som står der, om ikke må de legge det tilbake, gå videre og leite etter 'deres' egg.

Nei.... dette var ingen av deres egg, da er det bare å legge det tilbake og leite videre....



lenger nede i skogen, var det noen andre som hadde sett noe skjule seg i gresset....

'få se få se...' hvisker en...

 Imens hadde Leah funnet sitt...lenger oppe...

jeeee...jeg fant mitt mamma....


Og plutselig hadde Aron og funnet sitt....

"ååå se mamma,så mye gotteri bare til meg...Heldige oss..." Aron smiler fra øre til øre...vel fornøyd...



Miriam og minstemann leiter og leiter...det var like før han gav opp no, og under leppen begynte å peke nedover...ha ha 

MEN DA...oppdaget han et egg skjult nedi gresset...

jippi...det var hans egg...endelig..



William hadde og Funnet sitt, og minsten måtte sjekke ut hva som var inni egget...



no gliste  bare 'gutten'...Dette likte han....

"Se mamma...eg fikk...! masse gotteri....oj oj..! "



mmmmm....her var mye godt gotteri...


Men så var det enda en som overhode ikke kunne finne sitt påskeegg, og det var Joachim...vel Emilie hadde leitet veldig lenge etter sitt og, for hun ville ha det godt gjemt, men hun hadde omsider funnet det...

Han leitet og leitet, tilslutt ble det tampen brenner ...Han kunne bare ikke skjønne hvor det kunne være...plutselig var alle engasjert, de skulle og hjelpe  å leite...men nei...

Men så...plutselig  kikket han OPP...og der.... ha ha ...der var det... gjemt oppi treet...han hadde aldri tenkt at jeg hadde gjemt eggene oppi treet....

så etter en lang 'egg-jakt' bar det tilbake, for no begynte barne tv og da skulle de kose seg med innholdet i eggene...

vel...ett tulle bilde helt på slutten...ha ha ...

'Seee Mamma...gotteri...'

De var alle godt fornøyd med egg jakten, og mammen var vel fornøyd med at hun rakk så vidt å finne egg, ellers  hadde det aldri blitt noe egg jakt i år på gjengen her.....det hadde vært skikkelig skuffende... Og det var jammen bra at det ble det.....

 

 

 Følg oss Gjerne på Facebook ;' Huset med de 10 Barna'
 

Ingenting minner om påske her...Men vi ønsker god Påske til alle...

Først av alt må både mammen og pappen og hele gjengen herifra

'Huset me' de 10 Barna '

Ønske alle en riktig fin og god Påske !!!

 

( ble bare 9 da,for største jenta er i Bergen å jobber i påsken....ha ha )



 Så kan vi  like godt skru tiden tilbake til jul og si det samme no, som den gang...

'at her er det lite som minner om påske'....

Igjen, jeg er en person som synes det er veldig kjekt og så koselig å dille og dulle i hjemmet...og det er alt fra  baking til blomster og pynteting m.m. Og spesielt når vi kommer til høytider som jul og påske og slikt. Liker og godt tradisjoner rundt slike høytider,men og å vise barna å ta vare på de. Men ikke bare tradisjoner rundt jul og påske m.m  men og hovedbudskapet med hele julen og påsken. Det må aldri glemmes oppi alle julegaver og påskeegg....

Men å pynte litt i hjemmet ved høytider er og alltid koselig. Men i år ble det lite av det ja. Og denne gang er det to grunner . Vi bor slik vi bor...i kasser og søppelsekker. Og  at vi no holder på å rydde og pakke sammen m.m for vi må flytte videre til et annet hus etter påske. Og da er det alt annet her som minner om noe påske i alle fall. Men et påske egg hver til barna må det bli uansett, det er jo bare en selvfølge, og så har jeg lovet de det og...

Men da er det så bra at vi har den bruktbutikken da som nesten er vårt andre hjem...ha ha  og der fikk jeg laget til litt påske før påske...så da har jeg i alle fall fått pynta litt til påske da...samme er det om det er her eller der...ha ha

 

litt blomster,fjær og 'gåsunger' gjør susen..



noen påske egg på greiner av gåsunger er koselig påskepynt...



litt bruksting som lå til salgs til kunder...



Og så er det jeg som liker så godt å dekke og pynte bord...her har jeg dekket et enkelt påskebord i lyse farger (er ikke glad i gult...) og alt er bare bruks ting som lå i butikken...gjenbruk er gøyt...

 



 



 


 

Noen andre fine bruksting kunder kunne kjøpe....

Mens jeg ordnet til i bruktbutikken var de fleste barna med, men det var så fint vær, så de var ute... så kom  tre av de løpende inn...' mamma ,mamma...se hva vi fant... hestehoven blomstrer for fullt...noen hadde stilk og noen uten stilk...akkurat slik det skal være fra en barnehånd....selv om de er gule er de plukke til mamma...og de vet jeg liker blomster......ha ha

Men så her i huset,i enden av kjøkken kroken, MÅTTE jeg bare 'lage' til 'littegrann' Påske stemning da...er så mye koseligere å spise måltidene da...Og jeg er jo ikke glad i gult, så da går det heller i de lyse farger...Men bare så det er sagt...i andre enden av rommet står det banan kasser til taket, og søppelsekker som vi sorterer i...ha ha  tror ikke jeg skal ta bilde den veien.... det hadde bare ødelagt den 'lille' påskestemningen' som er her... det er iallefal ingenting annet her som minner om noe påske....Men det går så fint så...vi klarer oss vi...alt slikt er egentlig ikke så viktig heller ...det viktigste er ikke bare all påskepynt og påskestemning ,men hoved budskapet på hvorfor vi feirer Påske...det er så mye viktigere...



 



 



 

 

 

 Følg oss gjerne på Facebook . 'Huset med de 10 Barna'

 

 

 



 

 

 

 

Det blir en forandring etter Påske her

Vel her er jo det påske ferie og fri no, og jeg nevnte her i et tidligere innlegg at vi skulle noe i påsken vi og. At vi skal reise noen plass er ikke det vi skal ,selv om Pappen og barna her hadde hatt lyst å ta en Bergenstur. Men vi skal rett og slett rydde ute,men og vaske og gå igjennom klær,sko,kjøkkenskap inne m.m   Men hvorfor det da??? klart alle bør i ny og ne' ta en 'vårrengjøring',men å bruke påske ferien til det er liksom litt kjedelig da...da er det så mange plasser man kunne dratt på turer m.m 

Men la oss begynne på begynnelse (typisk meg ha ha ...viktig å få med alt se'du...) vi har no i over et år, rettere 1 år og 4 mnd leiet et lite hus på et gårdstun her på Østlandet. Vår plan var å bare bo her midlertidig,for så å 'komme' oss videre til vårt eget hus.Vi har og for lenge siden 'funnet' det huset vi ønsker å kjøpe,men bankene vil ikke gi oss lån pga vi har for mange barn. Men vi har ikke gitt opp verken håpet eller troen. Vi har over dette året bodd i banan kasser og vi har sovet på madrasser på de to soverommene som er her. Men vi har aldri hatt noe å klage over, vi har hatt det veldig bra alle,vi har uansett mye å være glad for og takke for.  Vi har og visst hele tiden at vi skal ikke bli boende her,men finne vårt eget etterhvert.

Det huset som  vi har leiet her ligger på et Gårdstun. Det er et Gårdstun som har flere småhus på området,og det er og en barnehage her som leier et av husene. Ellers leier andre folk/familier og de andre husene her. Det er og et stor gjestehus her som folk kan overnatte her, spise middag m.m .Tidligere for mange år siden,sikkert på 40-50 tallet, eller kanskje før og, ble det sagt at det var et guttehjem her for vanskeligstilte Gutter,så mye har skjedd der som sikkert ikke var helt bra. For ikke så mange år siden hadde de og dyr her på gården,hester, gris,kaniner m.m  Det er et  stort  potensiale her for  gårdsdrift og i dag,med stor låve,stabbur,uthus og gjestehus og fine store områder med både inn og utmark. Men dengang ble det 'lagt' ned for det ble ikke noen faste folk som tok et ansvar.

Det som er bestemt av eieren no, er at det skal igjennopptas en gårdsdrift og en aktivitet her,med noen hester,kaniner,høns,noen villsauer m.m  og det skal bli en aktivitet her igjen med familie dager, besøksgård av jenter som vil ri på hest,ulike feiringer og mye mer. Og da skal det flytte inn to 'hestegale' jenter her som skal drifte hestene b.l.a og de skal bo i dette lille huset her,så da må vi flytte ut. Samtidig har vi blitt spurt og om vi vil ha litt ansvar her med dyrene sammen med de jentene  m.m når det blir aktivitet igjen. Og da har vi fått tilbudet om å flytte inn i et annet hus som og ligger her på Gårdstunet,men lenger oppi skogen.I den skogen har vi vært mange ganger,b.l.a å grillet pølser m.m ,det er en gapahauk der,og andre ulike klatre aktiviteter m.m (kan sees på tidligere innlegg)  Det huset er større enn dette og har vært,og er pr i dag leiet ut til elever,så det er delt opp mer som leiligheter og hybler. Men de kan flytte ned i et annet hus,og så kan vi flytte bort der.

Dette er et tilbud vi har fått som vi har tenkt på en stund,og vi har takket ja til det,selv om vi aller mest hadde hatt lyst å få vårt eget....Men så lenge ikke andre muligheter har åpnet seg enda for oss,så får det bli slik. Det bli fortsatt att vi leier,men vi har større plass,og kanskje vi kan t.o.m få opp noen senger...ha ha  men det kan og være artig å få være med å hjelpe å bygge opp en aktivitet her med dyr og familiedager m.m og vi er og veldig glad i dyr og har hatt dyr i mange år. så det er noe vi ønsker og å holde på med seinere når vi får vårt eget.

 

Her er et stort potensiale,og her er mange muligheter for aktiviteter,og det her kan det bli riktig så koselig med litt 'håndarbeid' ..


Gjestehus og koselig stabbur,og rett frem er det store områder for mange ideer



Her bor vi no,men etter påske skal det bli en forandring...da skal vi flytte i et større hus lenger oppi skogen. 



Så derfor må vi bruke hele påsken her til å rydde,vaske  og 'pakke' det vi har hatt  over dette året,og det har blitt både sko og klær stående, og litt ekstra i kjøkkenskapene som må sorteres vekk.Og når vi er så mange i huset,så blir det fort litt ...

 

vi begynte å rydde en del ute i går,da skinte solen og været var så fint. En tur på søppelplassen ble det og.



Gamle og ødelagte sykler er gått igjennom og de må kastes...



her hjelper både store og små til...



og inne var det mange skopar å gå igjennom...vintersko skal ryddes vekk,de havner i søppelsekker til neste vinter. Vår/sommersko skal finnes frem,noen er for små,noen er hull i.... 



Men innimellom må vi tulle og tøyse litt med ting som dukker opp som vi finner ...ha ha 



og det som storebror gjør,vil og lillebror prøve...ha ha 



 

I dag ble det atter en ny dag med rydding i skuffer og skap,og det passet fint, for ute regner det og da fikk vi gjort mye inne...Men ut må en uansett,sykling er alltid like populært om det regner eller det er fint vær...veldig greit med store søsken som tar med småsøsken på tur...



og innimellom rakk jeg å sette en bolledeig,så da ble snurrer med eplemost og sjokolade i...veldig gode og de fikk og 'bein å gå'.  en blir sulten av å rydde....Jeg Laget dobbel deig,som vi kan ta med oss i morgen. For Blir det fint vær har jeg lovet en liten fjelltur...


 

 

 



Det var en veldig flott kombinasjon...epler og sjokolade...i i snurrene,men så er jo hjemmebakt alltid veldig godt da uansett.....



 

 

 

Følg oss Gjerne på Facebook : ' Huset med de 10 Barna'

 

'Neste mann' inn i de voksnes rekker...

Da har nestemann ( jente da... :) ) her i huset tredd inn i de voksnes rekker....Nest største jenta her i huset Rebekka Danielle, har blitt 18 år...

Rebekka roper høyr HURRA!! ...Mamma og Pappa roper 'HJELP' !!! ha ha ...vel man må bare innse at de som en gang var så  skjønne og små er blitt store og voksne. Og man sier det samme til alle..' Hvor ble tiden av...??? det er like utrolig hver eneste gang hvor den tiden forsvinner...!!!  Men klart,godt er det og at de vokser til og blir store og selvstendige...

 



Tenk at denne lille skjønne  jenta er blitt 18 år... 

En av de yngre brødrene her, sa så fint til Rebekka,  'no når du blir 18 år, blir du voksen da...???'  Hun fikk ikke svare før jeg brøt inn....

vel...teori og praksis er to heeeelt ulike ting...ha ha 

Vel man blir ikke voksen over natten nei,

selv om årstallet forandrer seg...noen er voksne lenge før 18 og noen på 40 er enda ikke voksne...( var ikke et hint om han 'far' i huset altså....... ha ha)  den broren til Rebekka var no fornøyd med svaret han, verre med Rebekka som var nok en smule fornærmet...ha ha  liksom at jeg hintet at hun ikke var voksen no...!!! 

I alle fall voksen eller ikke...18 år har hun blitt og er nok rimelig fornøyd med det...en dag hun nok absolutt har sikkert sett frem til, selv om ikke så mye er forandret av den grunn.....

De 8 mindre Søskene til Rebekka liker Rebekka veldig godt...de synes hun er morsom, kul, snill ....

Det ble ikke den store feiring på Rebekka her i dag, vi hadde bruktbutikken åpen og vi var der en del, men Som tro tradisjon får klart bursdags barnet velge både mat og kake på bursdagen sin...Rebekka er en altetende person som liker og å smake, teste og prøve nye ting. Men hun valgte likevel Lasagne med mye grønsaker inni som sopp, løk, squash, paprika m.m  veldig godt... og med en god salat er det en veldig god middag...

kaker liker hun mye av, men hun valgte oreokake, en bringebærmouseekake  med mandelbunn...og brownies....

her var vi tidlig oppe for å lage kake, og da er det  alltid hjelp å få av de små...iallefall til å sleike 'bollen' etterpå...ha ha 



Det ble en veldig frisk og god bringerbær mousee kake...

..og med masse bringebær....mmmm

Ingen bursdag uten en fin blomsterbukett....



Oreokake er alltid populær her, men jeg pleier å sette den i frysen en stund før, så blir det som en iskake, og det er veldig godt faktisk....en litt ny vri...

og Brownies er jo selvfølgelig standar her....



Og så var det 'gaven' da. Eller overraskelsen ... Her får de en overraskelse og klart en 18 åring må få noe ekstra ...er jo bare en gang i livet man blir myndig...

siden vi er midt i påsketider no, så fikk  Rebekka først et stort påskeegg fylt med masse ting og tang som  Rebekka liker

 



Men så var det overraskelsen....Rebekka liker veldig godt å reise, noe vi og liker veldig godt...Men det er jo slik da at det man ønsker og vil selv skal en gi til andre...Vi har ikke muligheten pr no å reise på en slik tur, men det kan Rebekka....

 



...så da har vi gitt Rebekka en liten storby tur. Hun kan selv få velge mellom 8 ulike byer i Europa som hun kan dra til... Riga, København, Amsterdam, Praha, Budapest, Istanbul, Barcelona, eller London. Største jenta her, Caroline blir med henne, men det passer ikke før i mai.... og i mens får Rebekka bestemme seg for hvilken by hun vil besøke. Caroline har vært i London og anbefaler det da, men Rebekka får no velge....Så får vi håpe da at Rebekka blir fornøyd med gaven sin.... 

DA  GRATULERER GJENGEN HER REBEKKA SÅ MYE MED 18 ÅRS DAGEN...VI ER KJEMPE GLAD I DEG OG ØNSKER DEG ALT GODT....

  3 x  HIPP HIPP HURRA....!!!! YEEEE !!!

 



 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : 'HUSET MED DE 10 BARNA '

jippi...Påskeferie.....

Da er påskeferien i gang her i huset, og det er hele  gjengen her i huset glad for. Altså de liker veldig godt å gå på skolen, og de liker veldig godt den skolen de går på, men innimellom all mattematikk, engelsk, tyske gloser  og lesing, gangetabell og brøk osv trenger man en pause. både elever og lærere. Og spesielt Aron i 1.klasse gledet seg veldig til noen fridager...

"hallo Aron, du er jo bare en 1.klassing enda og har mange år foran deg enda på skolen... " sier jeg til han

" Nei skolen var kjedelig, sier Aron...

"Kjedelig...??? du som elsker skolen...du elsker å lese,skrive og mattematikk er du så god på....og så synes du den er kjedelig...???"

"Ja det er så 'lett' alt......og då er det så kjedelig....svarer Aron...

 ha haha ha  

 vel, lærer har fått beskjed, så han skal få noen ekstra utfordringer, og oppgaver, og det liker han...

 

Jippi - Påskeferie og skolefri...!!! Og Aron Gliser bredest...!!! ha ha


 

og noen av de store er og happy for noen fridager....je je ...

Og denne påskeferien begynte med en påske frokost avslutning i 1. klasse. der foreldre var invitert. Det er en tradisjon de har hvert år og Aron her som går i 1 klasse gledet seg til at mamman og pappan skulle komme på besøk i klassen. Alle elevene skulle ha med seg ulikt pålegg og frukt m.m og det var mye godt å få.

 

mmm... Aron koser seg med egg og eggerøre..... og er super fornøyd at vi er der...

gomle gomle...ikke bare lett å spise en stor brødskive med egg og agurk på....

" he he ...mamma ser du på meg...".

Og så hadde de pyntet så fint i klasserommet med påske ting. Aron har laget en rufse kylling og her tidligere skulle de ha med melkekartonger for de skulle så karse i de.... Og den har begynt å vokse allerede...



 

Ellers både sang de for oss, las dikt m.m  de var veldig flinke. 

Og no er påskeferien i full gang, Ferie og ferie...vel her skal største jenta til Bergen å jobbe og vi skal...ja hva skal vi da....? jo vi skal noe vi og nemlig, men det må komme i neste innlegg.

Følg oss gjerne på facebook ;  Huset med de 10 barna '

 

 

Her hos oss får Barn være Barn

 

Helt siden jeg selv var bare et barn, ca rundt 8-9 år begynte jeg med å passe andre barn. Jeg har alltid likt og vært interessert og glad i barn....og spesielt små barn,og helst beibier.... ha ha ...vel, hver sin alder har sin sjarm, men den gang synes jeg slike små var så utrolig søte....

Bare jeg fikk høre at en nabo eller noen lenger oppi gata hadde fått beibi gikk det ikke mange dager før jeg ringte på døren og spurte om jeg kunne få ta en trille tur. ha ha  Men det var og stas å gå på trilletur med en 2-3 åring, for da kunne vi gå på lekeplass og leke der m.m  jeg pleide å få 5 kr for hvert pass, og det var stort den gang. I de seinere år og ungdomsår var jeg både praktikant, satt ofte fast barnevakt for ulike familier, begynte å ha søndagsskole,og jeg begynte etter ungdomsskolen å jobbe i barnehage, og siden ble det ulike barnehager. Og siden jeg alltid har vært opptatt av barn, bestemte jeg meg og tidlig,som tenåring, at jeg ville ha mange barn selv. Jeg skrev særoppgave på ungdomskolen om barn, jeg var stamgjest hos biblioteket og lånte bøker og las alt av bøker  som hadde med barn å gjøre.og barnebøker.  Jeg slukte alt av lærestoff, samtidig som jeg jobbet både i barnehage med barn og i fritiden var barnevakt m.m  så jeg fikk både praksis og teori. Jeg har alltid vært opptatt av at Barn skal få være barn når de er Barn.

Jeg vokset selv opp i et hjem med omsorg og trygghet, og jeg fikk selv være barn hele min barndom. Men likevel var mamma opptatt av at selv om vi var barn, måtte vi lære hverdagslivets realitet. Barn trenger og å vite at livet er ikke bare en 'lek'. Livet består heller ikke av å bare være små 'barn'. Barn vokser til og blir og store en dag. Da er det en veldig stor fordel å ha med seg litt lærdom og kunnskap hjemmefra om hverdagslivet. Det var helt normalt før i tiden at barn hjalp til hjemme, bidro med hverdagslige gjøremål. Mange hadde dyr og de dyrket frukt og grønsaker, og guttene var med Far og fikk lære alt om gårdsdrift, stell av dyr, dyrking av mat, verktøy og redskap osv osv. Og jentene var med mor og lærte både om matlaging, klesvask, husvask, oppvask og alt annet av husarbeid...  Hvorfor foreldrene gjorde det før var nok for at både barna en dag skulle ta over kanskje gårdsdriften, da måtte de læres opp, men og at de en dag fikk egne hjem og familier. Samtidig var det nok viktig for de at barn og unge ble inkludert i den daglige driften for at hverdagslivet skulle rett og slett  'gå rundt' og det tjente alle på, både store og små, de måtte og lære å jobbe for det daglige brød.

Mamma hadde vokst opp på et småbruk utenfor Bergen og lærte de her tingene, Bestefar var i tillegg fisker og de livnærte seg av fisk, så hun kunne alt om fisk, og var veldig glad i det. Men ellers var de vant å bidra med alt fra matlaging, husarbeid og stell og drift av dyr. Derfor var mamma og opptatt av at da hun fikk egne barn,skulle de,Ja få være barn,hun elsket barn, men samtidig på en helt naturlig måte lære og viderføre både matlaging, og annet husarbeid. Og Pappa tok oss med når vi skulle hente ved, vi fikk lære å stable og sage ved, og fyre i ovnen. vi dro på fisketurer, teltturer, fikk lære både å bruke lommekniv, lage bål,ro båt osv osv. så for meg var det helt naturlig som en 9 åring å kunne vaske opp, lage og steike pannekaker, sette på klær og henge de opp osv Og jeg elsket det. Jeg synes det var utrolig artig å få lov å gjøre det mamma gjorde...men ikke minst å få 'hjelpe', men etterpå dro jeg på sykkeltur,leket med ball,jeg elsket og friidrett og like nedenfor der vi bodde den gang, var det en idrettsbane, der løp jeg mye, hoppet lengde og høydehopp.. og var en veldig glad jente. Allerede som 11 åring begynte jeg å jobbe på en gård der jeg plukket jordbær, der var jeg i 8 år på rad og fikk være med på all slags gårdsarbeid. Jeg tjente nok som 11 åring til å kjøpe min egen sykkel, rosa og hvit med 3 gir. Jeg var super stolt. og jeg kunne sykle til denne gården hver gang de trengte hjelp. jeg elsket å jobbe der. Jeg hjalp med glede mamma hjemme med husarbeid. Men samtidig har jeg fått være en jente, et barn som fikk leke med dukker og bamser, dukkehus, lego, jeg var mye ute,gikk på ski og vi laget snøhule og snømann,om sommeren syklet jeg mye, badet, og klatret høøyt i trær...jeg elsket å klatre. Jeg var t.o.m på epleslang...ha ha   

Og jeg tror de fleste som en dag blir egne foreldre viderfører automatisk mye av sine opplevelser, lærdommer, holdninger m.m fra sin barndom videre på sine egne barn. Har de selv opplevet en fin barndom vil de gjerne at sine egne barn får en slik barndom. Mange har mye trist de har opplevet og er 100 % sikre at slik skal ikke deres barn ha det...

Jeg er jo klart og en slik forelder som har 'tatt' med meg 'min' barndom videre til mine barn. OG da er jeg en en veldig 'gammeldags mor'. For i dag er barn blitt veldig passiv, i forhold til den gang jeg var barn. I dag bruker barn mer tid på media, internett, spill og tv... Når jeg vokset opp ynglet det av liv i gaten, noen sparket fotball, noen leket  gjemmsel og spesielt når det var mørkt, for da kunne vi bruke lommelykt, vi leket 'boksen går', vi syklet, var på lekeplass,gikk tur med hund, barn ...det var alltid noen å være med, og leke med... I dag er dessverre gatene stille og tomme....klart mange barn og unge går på både trening, fotball og kulturskole m.m  og de er med hverandre, men mye inne...Og sånn generelt har barnas hverdag stilnet ..og det er trist.

Men klart tidene har forandret seg, og man må selvfølgelig finne en rett og riktig balanse, en variasjon og alt med måte. Det er mye nyttig og lærerikt via media, internett, og barn liker å spille, det er og en form for lek...men man må aldri la barna glemme å klatre i trær, sykle, bygge lego, være ute...være i aktivitet.....sette pris på og lære naturen å kjenne...

Jeg bestemte meg fra dag en da jeg fikk største jenta at mine barn skulle få både lære og oppleve naturen, de skulle få vite hvor melken og egget kom i fra.  Å  Oppleve dyr og lek og turgåing ble førsteprioritet. Mine barn skulle få virkelig 'være barn'. slik barn en gang var, for det er slik jeg mener barn er barn. Men igjen som min mamma lærte meg, så trenger og barn og få lære om hverdagslivet, at det blir ikke ikke rene klær uten at vi vasker dem, at middagen blir ikke til ved å ringe et catering byrå......vi må selv skrelle og kutte opp gulerøttene...det blir heller ikke rene tallerkener uten at vi vasker dem.....Og at barn kan og hjelpe til og både få og ta ansvar for ulike oppgaver. Det vokser barn på, de føler seg nyttiggjort, de lærer faktisk å 'hjelpe', gjøre noe for andre, ikke ha en lat holdning.... og ikke minst de får lærer nye ting om hverdagaslivet...Noe de kan igjen ta med seg videre i livet og inn i voksnes rekker. Og det har vi lært våres barn, og det ser man kommer godt med når de vokser til.

Største jenta som bor på hybel no kan og vet alt. hun lager all mat selv, vasker klær og rydder. Hun er ikke avhengig på noe måter av foreldrene, hun klarer seg selv. Og alle foreldre vil klart ha selvstendige barn.

Jeg har hørt mange barn og unge i dag som aldri gjør noe hjemme,hjelper aldri til,de sitter bare på rommene sine med tv,spill,data m.m Det er og mye barn ser som ikke alltid et barnesinn har godt av. Når gutta fortalte en gang for lenge siden at 2-3. klassinger kunne spille spill med 18 års grense, sier det seg selv at det er ikke bra.En far sa og en gang at hans barn skulle ikke jobbe hjemme,for de skulle få være barn lengst mulig...de fikk tidsnok jobbe....vel,men en gang må de jo lære,og da må en begynne tidlig..man kan ta skolelæring  feks, der begynner de allerede i barnehage med 4 og 5 åringer å øve på bokstaver og tall....Man kan fint begynne med barna når de er små å la de få bruke vaskefillen...

størstejenta her caroline fortalte og om en jente på 19 år visste ikke en gang hvordan man kokte poteter, hun hadde aldri fått lære det. Mange unge på 16-17 år har ikke reidd opp en seng, lagt på reint sengetøy m.m vasket gulv eller klær,og det burde en 16  åring klare og vite ,men  jeg tror ikke det er barnas skyld, det er foreldrenes.

Ja la barn få være barn, la de få leke og utfolde seg, men et barns liv består og av læring og mestring....og det å la de få hjelpe til i hjemmet kan og gjøres til en lek, en læring og en mestring. da kan man slå to fluer i en smekk....og alle tjener på det til slutt.

Siden det var vanlig å være så mange i familien  før i tiden, så måtte barn og unge bidra. Det var nok absolutt vel mye jobbing på barna, og de kunne få alt for mye ansvar som små, det er noe som ikke er rett. Barna fikk ikke være lenge nok barn før de ble kastet uti 'den store verden'. Og enda er det noen som kan tro at storfamilier i dag med mange barn, misbruker barna sine til å gjøre mye hjemme, og ha for mye ansvar. Men det stemmer ikke her i alle fall, og jeg tror heller ikke det er tilfelle i andre storfamilier. Men at de lærer tidligere å få hjelpe til, ta del i gjøremål  m.m tor jeg absolutt,men det er bare et pluss.

 

 

Her i huset får våres barn leke og utfolde seg, men de må samarbeide og dele....

Lek er moro...

Våres barn får gjøre det barn elsker...å bade...

fast en gang i uken går barna på bading i svømmehallen.... det er høydepunkt...



Barna elsker å male og tegne, det å skape og lage noe, er kjempegøy...

våres barn får ta del i artige opplevelser...som her for noen mnd siden...de fikk hilse på gjengen i 'Vennebyen...

APA er favoritt....



Ted er og kul...

Våres barn må ut uansett vær eller vind, regn eller sol...alle årstider skal oppleves........MEN barna elsker snø, de elsker å ake....



.....og de elsker å stå på ski....men ta gjerne med søppelposen på vei ut....

Men barna her må og innimellom lek og moro lære å hjelpe til, og ta del i hverdagens gjøremål...Ikke for at de må, men for å lære, noe de kan ta med seg videre i livet.  Ruben er en skikkelig arbeidskar, han har alltid likt å hjelpe til, men og vært interessert i å lære ting, og han har lært seg mye selv ...han mekker og skrur, han snekrer og fikser...og støvsuger

(fra gamlehuset)



Noe barna her elsker og å gjøre, er å hjelpe til med å handle.

Å få være med på butikken er stor stas, og på en butikk kan man lære mye. Vi drar inn både matte utregninger som  liter, kg, vekt, gram, prosent m.m   vi lærer og myyye om kalori innhold i matvarer....ha ha,  det er pga av Pappen...han skal ha mat med rikelig kalorier i...og barna har snappet det opp og regner kalorier på nesten all mat... barna lærer og å handle på tilbud eller salg,da får vi mer for pengene, de lærer  og hva som er viktig å kjøpe, hva trenger vi....middagsmat, frukt, melk, brød, og at impulskjøp ikke er så bra....

8 ass juice for 80 kr er jo rimelig...



Her lærer barna å lage mat og bake. Og de minste elsker å bake,og de største elsker å lage mat.... barna er med å skrelle og kutte grønsaker, bake boller og brød ..og kake...(kremt) det er fin måte å vise hvordan mat tilberedes og lages. For de er å kna på deig  absolutt en  lek....lek med maten..ha ha  (neida)

Leah elsker å vaske vinduer....klart hun kan det...for hun er det mestring, men og å få hjelpe mamma, men og å føle at mamma ,gir henne lov' til å utføre et 'voksenarbeid'.... det gjør hun stolt...



 

Men våres barn får  og leke....mye..

De får klatre i trær, uten at mamma står og biter negler.... jeg husker selv hvor gøyt det var...la de klatre i vei...


 

Her får barna leke med det de liker ...Leah elsker å vaske vinduer, men like etterpå kan hun løpe ut å leke med dukkene sine...Leah elsker å være barn...og hun elsker sommeren...



 Minstemann elsker å bake...men å gå på tur med  'dukken'  er like arti...

Etter at lekser og støvtørking er gjort,får barna utfolde seg fysisk....og trampolinen her er veldig populær...for både store og små.

Jeg ønsker ikke å ha passive barn....det er det alt for mange av og det er ikke bra i lengden....Det er bedre å være ute først og så får de heller få en liten 'spille tid'  på kvelden ...



Her får Ruben tross at han både kan vasker klær, ta oppvask og støvsuger skru på sykler, og ikke minst ta lange sykkelturer,noe han synes er veldig arti...( flere ganger allerede har han syklet  til skolen) å få se på et flyprogram på kvelden er stas for denne karen...

Her elsker alle barna å sykle...



Så her i huset, og våres barn vet veldig  godt når mamma 'sier' ... 'No skal dere ut....!!!!'  Men det sukkes aldri for det, de er vant med å ha en 'gammeldags mor'...ha ha  de vet at hennes barn ikke skal bli verke passive, tv eller spill avhengig.  Men være aktiv, få mye frisk luft, gå på turer, sykle,gå på ski, skøyter, bade ... bli kjent med dyr og natur, vite hvor potetene kommer fra,eggene,melken... hvordan mat lages, hvordan sengetøy legges på, hvordan vinduer og klær vaskes og mye mer. Men de vet og at deres mamma er ingen høne mor, hun løper ikke etter de med andre ord...ha ha  barna her får utfolde seg, teste og prøve, hun er ikke redd for de. Her får barn være barn, her skal de være trygge og ha det godt.for trygge barn er glade barn.  Selv om mammen  er en smule 'gammeldags' da......ha ha    

 

Her kan de fritt få klatre i trær, sykle og hoppe, og gå med ulike sko og hansker.....ha ha  ( typisk Leah...)

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 Barna'
 

En innholdsrik helg

Vi legger bak oss en helg som det var full rulle fra begynnelse til slutt. Det beste av alt er at det har vært en varm og solrik helg. Og i dag igjen var det sol og blå himmel. Helgen begynte med en invitasjon vi fikk litt tidligere til en virkelig flott våropplevelse. I kirken som ligger ved siden av skolen til skolebarna, skulle skolebarna fremføre både sang, drama, dans og alle søsken, foreldre og besteforeldre var invitert. Vi har allerede  flere ganger i løpet av dette året vært der når skolen og skolebarna skal opptre og vise mye flott og det har virkelig vært fine opplevelser. Det er veldig dyktige elever og lærere. 

 

Her er skolebarna klar, de har øvet og øvet lenge allerede på både sang og høylesning, m.m



Leah var med for på denne skolen skal hun begynne til høsten, uansett elsker hun å være med på slike ting. Det var ett flott program, og veldig bra. Små skolen sang mange flotte sanger, ungdommen hadde og fint program.

Klassen til Emilie spilte superbra på blokkfløyte. imponerenes



Alle i klassen til Aron...1. og 2. klasse både sang og hadde høytlesning på ulike dikt og bibelvers de hadde øvet på. Her er noen av barna i klassen.


En kjempeflink og stolt Gutt. Aron synes det var veldig kjekt å være med å opptre og vise det de har øvet på.

Etterpå var det både god mat, kaker, og is m.m å få...og det var stor stas.



Det ble og igjen en tur til de fine svanene, vi har samlet litt gammelt brød og skalker som de fikk. Og det er like stas hver eneste gang.

Praktfulle fugler....

Her kunne vi sikkert vært hele dagen...ha ha
 

 Søndagen ble det og mye tid ute. Ruben er veldig opptatt av å 'mekke' på sykler. Han er og veldig flink teknisk....og med så mange i familien blir det fort en del sykler og  fikse på...men det synes bare han er stas....

noen andre barn sykler, noen hopper på trampoline. Med mange i familien, er det alltid noen å være med og alltid noen å leke med....

Pusen koser seg og i solen og ser på alt som skjer rundt om...
 



mmmm Banankake med sjokolade og jordbær...



 

 



 

Og etter en innholdsrik helg har noen av gutta tatt kveldsstellet, de har dusja og fønet hårene sine...ha ha     Er vi ikke 'sveisne ' vel....ha ha

da er det puss puss og godnatt.....

 

Følg oss gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 barna '

 

 


 

 

 

Er det virkelig 1 år siden ???

Tenk att i dag 1. april er det 1 år siden...1 år siden vi trodde dagen begynte som alle andre dager, noe den ikke gjorde, og dagen endet  ganske dramatisk.Og det var ikke en spøk en gang. Pappen her i huset våknet med smerter i både bryst og kroppen,han kaldsvettet og var likbleik,og kroppen føltes så bly....Selv om han dengang prøvde å gå på jobb,måtte han bare komme hjem igjen,og tilstanden ble bare verre. Da var det bare å ringe legevakten,der de sa det kunne være hjerte,og i slike tilfeller sender de en ambulanse. Han dro til sykehuset og tok EKG og andre undersøkelser,der det egentlig ikke var noe unormalt med hjerte,bare noe små skurringer, men det kunne tyde på noe begynnende,så han ble satt på en behandling for ett hjerteinfarkt,sånn i tilfelle...uansett symptomene han hadde, var overhode ikke normale. Han var fortsatt bleik,hadde veldig høyt blodtrykk og lav blodprosent,kroppen var tung.De skulle uansett ha han over natten,så skulle de se. Men så midt på natten i 03.30 ringer en sykepleier fra Sykehuset ,og når noen ringer på den tiden,kan man bare skjønne at noe er virkelig alvorlig. jeg var helt sikker på at no var Pappen død.. Sykepleier kunne fortelle at rundt klokken 02 hadde alarmen gått og Pappen hadde kastet opp enorme mengder blod....det hadde stormet til med leger og sykepleiere,og det ble konkludert blødende magesår. Han hadde blitt sendt med blålys videre til Ullevål og der fant de to store sår i magesekken som blødde. De fikk stoppet blødningen, og dagen etter skulle de finne årsaken til magesårene. Det kan være tre grunner, stress,feit mat eller kreft. Og etter mye undersøkelser og flere dager m.m fant de flere kreftsvulster i magesekken,mange små og spesielt en stor( over 4 cm ..). Selv om den type kreftsvuls vanligvis er ondartet,så var denne som var i Pappen sin magesekk en snill type.Men den måtte fjernes,for de kan over tid skape problemer og spre seg tross at den var en snill type... 

 

 

 

Pappen er så glad for at det gikk så bra som det gjorde for 1 år siden...og det er jammen santen de her små glad for og..... og selvfølgelig resten av gjengen her....Alle barn trenger en Pappa....( etter Bilde..)



Dette er for 1 år og 3 dager siden,da vi var innom for å besøke pappen på Ullevål. Da var han  40 kg tyngre....    ( Før Bilde )

 



Så etter mye om og men så ble det bestemt operasjon i juni.Så var Pappen innlagt igjen for de skulle fjerne kreftsvulsten. Men det var så mange andre små svulster og annet der nede,og den største lå så nær leveren at den var vanskelig å fjerne. Så det ble som de i verste fall trodde først kunne skje, at de måtte fjerne hele magesekken og tolvfingertarmen. Han var ganske dårlig etter operasjonen og tiden etter...han fikk en del problemer med maten,å få i seg næring og å legge å seg.Han var trøtt og slapp lenge,og alvorlig underernært. Han måtte inn på sykehuset igjen i november å få sonde mat, kg raste av og han måtte og få både jerntilskudd og B12 m.m Han gikk med sonde i 6 uker,men så orket han ikke lenger,han fikk smerter i svelg og hals. han har strevd i mange mnd no med den maten,prøvet ulik mat og spiser så ofte han kan. Likevel klarer han ikke legge på seg. Og det diskuteres mellom flere leger om det skal legges inn PEG sonde,eller knapp på magen,så får han sonde mat rett i tarmen. 

I mens så prøver han å få i seg ulik kaloririk mat, men det virker som om  ikke kroppen tar opp næring og evnen til å legge på seg er helt vekke.  Så på sikt må absolutt noe gjøres. 

Vi er iallefall utrolig takknemlig og så glad for at det har gått så bra som det har gjort dette året. Hadde han vært hjemme og ikke blitt innlagt 1.april,eller blitt sendt hjem...kunne det gått så mye verre. Er man nemlig hjemme med indre blødninger og ikke får raskt hjelp kan en rett og slett stryke med. Vi har og stått sammen alle i familien dette året,vært åpen og delt fra tilstanden og sykdomsperioden til Pappen både med hverandre og utad. Å være bekymret og engstelig hjelper ikke,man må bare finne roen og vi har stolt på både leger og ikke minst Gud som vi tror på. At han er med gjennom alt,også i slike sykdomsperioder i Livet. Og det har hjulpet oss veldig mye. Mange har og bedt for han og det har vært til stor styrke.Ikke minst alle gode ord folk har skrivet dette året,det varmer.

Vi har og både en tro og et håp på at Pappen skal bli helt frisk. Og selv om han er helt frisk fra kreft og de tingene,så er det ettervirkningen av operasjonen han sliter med pr i dag.

 

 

Pappen og minsten for over  1 1/2 år siden, og 40 kg tyngre.... ( Før bilde)



i dag 1 år etter han ble syk...   ( etter Bilde.....)



Tenk at for 1 år siden var denne karen over 100 kg, nøyaktig 104-105 kg, i dag er han 65 kg. Men fortsatt optimist,glad han lever,positiv til fremtiden,tørr humor, pratsom,stolt av familien sin,og ikke minst Takknemlig til sin Gud at han er alltid med uansett om livet går oppover eller nedover....Og ikke minst IGJEN...så er vi utrolig takknemlig for at vi har Pappen hos oss....



 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK ; 'Huset med de 10 barna'

 

 

Takk for at akkurat DU Pappa, er Pappan vår...

I går hadde Pappen her i Huset bursdag. Men det ble dårlig med både kake og noe bursdagsfeiring, for vi hadde åpent bruktbutikken den dagen og Pappen er med de 3 dagene vi har åpent i uken og er der og hjelper. Han synes det er godt å komme seg ut og treffe andre folk. Han er jo utadvent og har jobbet i bussyrket halve livet sitt,så han liker å prate og omgås folk. Og i den bruktbutikken får man absolutt  gjøre de tingene. Og mange folk setter og stor pris på att han er der og prater med alle slags mulige folk...

Pappen takker samtidig sååå mye for alle gode og varmende hilsener som folk har skrivet, det setter han stor pris på.:) fantastisk at så mange husket han på dagen...

så vi måtte ta en sånn 'dagen etter feiring' ...mn det gjør ingenting, det viktigste er att Pappen ikke blir glemt, at vi lager kake og feirer han...

HIPP HURRA for Pappen vår, den beste Pappen for oss....Og takk Pappa for akkurat DU er Pappen vår...vi er kjempe  glad i deg og takknemlig for at vi har deg.  gode klemmer fra litt av gjengen din...(nederst i bildet ligger minstemann...han ville ikke være med å gratulere Pappen han på bildet, Men etterpå var det plutselig helt greit...ha ha  men sånn er det no bare med barn...ikke alltid de vil...)

Altså det var her i bruktbutikken at Pappen tilbringet dagen sin, Men det er givende å få være der. så det gikk så fint så.



Og selvfølgelig måtte vi ha kake...ingen forskjell der. Han fikk velge både middag og kake. Middag landet på  lasagne, selv om det er veldig mange ting pappen har som favoritter.  Han valgte og peanøtt kake for det liker han godt, han er nemlig ikke noe kake menneske, men den peanøttkaken  er god.  Her er det oreo kake, den var det barna som fikk velge for han...ha ha


 


det ble bare et kakestykke på Pappen, då var han mett, sånn er det å være uten magesekk....ikke plass til så mye da.



jadda...jadda...nok kake bilder no....mam.... ha ha



Det var Peanøttkake han valgte ,så da ble det og et stykke peanøttkake på pappen...den er og veldig populær her...


og så var det gaven da. Vi hadde jo bestemt oss i år for å ikke gi gaver, men en opplevelse barna vil sette pris på, og intet unntak når det gjelder pappen heller...ha ha

så da blir det en opplevelse for han og....

og da har pappen fått en dags tur til Akershus festning i Oslo på Krigs museet der. Pappen er veldig opptatt av tiden fra krigen, og all hendelse rundt det. Han har alltid likt å se på dokumentarer fra den tiden,filmer, bøker  m.m  Så en tur dit og se og oppleve historie fra krigstiden vil han absolutt sette pris på. Og Akershus festning er og bare en opplevelse å gå å besøke. tror og at det er noe i alle fall gutta her vil sette pris på, de liker og slike ting. og ikke minst alle de andre her elsker jo turer. Og det ble han veldig glad for og gleder seg mye til.

Igjen vil vi si..

takk Pappen for akkurat du er Pappen vår, og takk for at du er den du er for oss, du betyr mye for oss, selv om vi ikke alltid er så flink å vise det. Det er heller ingen selvfølge at det har gått så bra dette året siden du ble syk, og at vi har deg hos oss. vi er så takknemlig og vi er veldig glad i deg....

 

Akershus festning i Oslo, et flott skue på finværsdager.
 



 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 Barna'

 

En pangstart på 'sommertiden'

Vi legger bak oss en helg med ett nyydelig vår vær, det var så varmt og fint her på Østlandet att noen av de minste her lurte på om vi skulle bade...ha ha   og ganske utrolig så er det storm og regn andre steder i landet. Men her har solen varmet og gradestokken har vist oppi 19 plussgrader. folk overalt var ute å grillet og var på tur i det fine været. og her var det selvføkgelig intet unntak . vi måtte ut!!! så dette ble virkelig en pangstart på tilbakestillingen av klokken og at vi no går mot sommertid....og i dag er det like flott vær.og barna er ute hele dagene....

Bruktbutikken som vi driver får i ny og ne telefon fra folk som skal flytte og de vil gi ulike ting til bruktbutikken. ellers andre som rydder i kjeller og på loft og gir ulike ting.Det synes vi er veldig flott. Da støtter de nødhjelpen som alt av inntekt går til. og det synes folk er bra å være med på... mange folk kommer med ting,men vi har sagt at vi henter og om det er vanskelig. Men noen ganger er det så mye og store ting at pappen må bruke lastebilen til nødlageret for å hente tingene. Og denne helgen tok han med noen av de største som bærehjelp og dro til Oslo for å hente en del ting fra ett  flyttelass...vel de kom til mange ulike leiligheter og selvfølgelig bodde denne damen i 4. etasje uten heis. ha ha så de ble en del timer der.

Og samtidig var mammen og de andre ute i skogen for å leite etter 'pusekatter' / gåsunger. Det er jo snart påske og gåsunger er så fine å pynte med...det er liksom tegn på liv...

en gutt som 'skuer' etter busker og trær med gåsunger på...ha ha 



og barna her elsker å være ute på slike  turer  og ble veldig gira på å finne gåsunger på trærne.

Leah fant mange fine greiner...åååå så søte og mjuke de er....



Aron synes det var utrolig facinerende å se på at slike små 'dun knopper' bare kommer sprettende ut.



Ojjj...se Mamma,her er tresopp...mange,store og små...



 



Mange av trærne hadde begynt å få grønne knopper,der bladene vil komme...Da måtte vi plukke med en 'bukett' med sånne greiner og sette de i vann ,så spretter de ut mye raskere... 



det er alltid gøyt å gå i fjæren ved elvebredden...



og Leah fant noe... 'SE MAMMA...en gullstein... vel vel gull og gull...ha ha



hm...de her lurer på om det kommer en båt forbi...!!!



        "Ute på Bryggekanten 

       satt vesle Emilie-

       kikket så fint på svanen..... la la la ...."



å så kom vi omsider til lekeplassen,her har vi vært flere ganger før,men no er det lenge siden...her var en del folk,de grillet og barna lekte.... her blir både det ene og det andre testet ut...



Klatreveggen må testes ut...Emilie nådde toppen uten problem,så får vi se om de andre klarere det....



Det er sååå mye artigere å skli flere sammen....



på vei hjemover finner vi mange fine store kongler...



og klart viktig med pause underveis...

 




Nei no gidder Jeg ikke mer !!!!!

...en Trøtt, lei og sliten gutt.... ha ha ...men det er klart lov...det er jo klart slitsomt for en liten gutt å gå på tur i skogen ...og leke på lekeplass...plutselig sa det stopp

da var det godt å få sitte på ryggen til mammen resten av veien..

 



 Vi fant mange fine gåsunger/ pusekatter,så no er det bare hjem og pynte med de...de er veldig fine sammen med tulipaner og påskeliljer m.m

 

Alle barna hadde hatt en fin tur og hadde kost seg veldig mye,her ville de snart gå tilbake på tur og det blir det nok. 

 

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 barna '

 

Vi var veldig spent på om det var en eller to 'der inne..'.

 

Vi må bare igjen takke alle så hjertelig med alle gode ord og gratulasjoner,det varmer og betyr veldig mye.vi er helt overveldet over så mange positive som gleder seg sammen med oss. ;)

Her har vi i alle fall  vært aller mest spent på om det er en eller to der inne. Det er en viss sjangse for att de som har fødd  mange barn kan være så heldig å få tvillinger. Så når det var tid for ultralyd ville jo det vise om det var en eller to det inne.

jeg har så og si alltid vært sein med å gå enten til lege eller jordmor for å få henvisning til ultralyd, og andre ganger har det liksom enten vært sånn i siste liten eller sånn akkurat litt for sein...haha  og selvfølgelig intet unntak denne ganger...har liksom bare ikke kommet så langt å få gjort det...er alltid noe som skjer og tiden går noen ganger sånn full fart...så man tenker på helt andre ting oppi alt.

I allefall fikk jeg ringt for time til jordmor da...Men nei,der var det så fullt att jeg måtte vente noen uker på ledig time. så då var det å ringe legekontoret og der fikk jeg time  før...



så kom dagen jeg hadde legetime.og jeg går jo aldri til lege,men dette er en fastlegen som vi har her, som pappen har gått en del til,så kan vel si att han kjente til 'Vabø' navnet sånn etterhvert.ha ha  og det er heller ikke så mange her i området som heter akkurat det heller.  Jeg satt og ventet i korridoren,og når det ble min tur og vi hilset på hverandre ,så sa han bare..'å du ja...ja det er jo dere som har så mange barn. så du er sånn synlig gravid du no då'...

ha ha ...vel  vet no ikke helt hva han mente med det da... men han fikk sendt en hastemelding til Kongsberg sykehus for ultralyd iallefal..... så skulle de ringe meg for en time. jeg tok de blodprøvene man skal ta, og så gikk jeg.

Det som vi aldri har opplevet oppover mange år, og med alle barna vi har fått er att verken leger eller jordmødre vi har hatt kontakt med har vært negative til att vi har valgt å få så mange barn....og det er verken jordmødre på ultralyder, barneleger, eller jordmødre/barnepleiere på føden m.m  Og slik skal det være og. Selv om man ofte har hørt historier der mødre/fedre  har blitt anbefalt å ta abort av både leger og jordmødre om det blir for mange barn, u planlagte svangerskap  eller av andre årsaker. vi har bare fått positive tilbake meldinger.

 

så  dagen etter  ringte de fra Kongsberg sykehuset. om jeg kunne komme samme dag ... joda det gikk bra.

da vi kom dit måtte vi vente litt på gangen, men så var det vår tur. en koselig jordmor  møtte oss,og så var det mye spørsmål og utfylling av papir. De hadde meg ikke i registeret der ,men det er jo ikke rart for de ligger nok i Bergen og på Haukeland sykehus. så da var det å ramse opp alle de 10 barna, vekt, fødselsår/dag, normal/unormal fødsel, om de kom til termin ,før/etter osv osv...og hun var  imponert over att jeg husket alt. ha ha  men hun var og veldig positiv over att vi velger å få så mange barn.hun synes det var flott... men hun hadde ikke hørt att noen hadde fødd på kongsberg sykehus med så mange barn før...så det var første gang...det synes de var stas.

 

 

så var alt klart for undersøkelsen, og da var det bare å legge seg oppå sengen. vel der viser det seg ett levende barn...så det var ingen tvillinger altså...ingen ekstra luring som gjemte seg nedi ett hjørne...ha ha . og  alle mål var flotte, alt fungerte som det skulle, det var ett flott og friskt barn der inne...Men det var en han eller en hun som likte å gjemme seg,var overhode ikke interessert i å vise seg frem med andre ord...ha ha     så det ble ikke noe bra bilder å ta med seg...men men de hjemme gledet seg iallefall til å se bildene.Man har liksom noe å forholde seg til da...

vi  klarte å se at det var en liten søster eller bror der inne...det var jo det viktigste...



 

en som liker å slå salto og ligge opp/ned...ha ha 



Å få høre og se at alt er bra, hjertet slår, armer og ben og alt fungerer som det skal,att det er ett friskt og fint barn er virkelig en stor stor glede. Det er overhode ingen selvfølge,man skal absolutt være så takknemlig for slike gode nyheter...alt for mange sier...jaja bare barnet er friskt er de glad...det er feil å si slikt. Alle barn,uansett er like verdifulle og unike,om det har kromosomfeil,eller andre unormale tilstander.de har like mye livets rett. 

Da var undersøkelsen over og vi ble ønsket lykke til videre de neste mnd,og hjertelig velkommen tilbake når fødselen skjer.

Termin ble satt til 8.aug, så da blir det ett  litt sein-sommerbarn.kommer vel an på om det kommer før termin eller etter.  Da er det 4,5 mnd igjen til vi får hilse på den lille.



'En HAPPY PAPPY '....att han atter en gang skal bli pappa til en liten gutt eller jente er bare stort...så han er virkelig stolt...



 

Vi har alltid hatt som ett prinsipp her at vi vil ikke vite hva det blir,om det blir en gutt eller en jente. vi har aldri visst det med noen av barna,og intet unntak denne gangen. Vi ser på det som 'å IKKE åpne julegaven før jul ' liksom. ha ha .Det er jo det som er det spennende,om det blir en gutt eller jente. Uansett samme hva det er,velkomment og svært ønsket er det uansett,og det er mye artigere heller med en konkurranse  om hva det blir, som vi pleier ha her hjemme.ha ha  Det engasjerer virkelig de andre barna. Uansett en flott tid har vi i vente,det går mot vår og lysere tider,og det er en av de aller beste årstidene.

 

 

Følg oss gjerne på Facebook : ' Huset med de 10 Barna'

 

 

Ett stort mirakel er på vei.....!!!!

Sist jeg skrev her var om 'hvordan Pappen her i huset har det' - om han hadde det bra, og att vi har, tross att han er syk, valgt å fokusere på det positive, det som gir oss glede og ikke minst se på alt vi har å takke for. Og det er så mye....alle har noe å takke for. Vi har og valgt å ikke la problemer, utfordringer og det som er vanskelig eller ser vanskelig ut  få vokse som fjell foran oss, og hindre att våres drømmer, fremtidsutsikter, ønsker og ikke minst tro og håp blir knust og ødelagt. Og for noen kan ulike drømmer og ønsker være urealistisk, og slik er det for oss og...det er ikke alt vi drømmer om og ønsker som skjer, men så lenge det er tro er det og håp. Mange valg vi har tatt oppover livet er det mange som har vært uenig i.,for eksempel å få så mange barn, kjøp og salg av hus, og ikke minst flytting hit ned på Østlandet osv.  Men alle de ulike valg vi har tatt,har vi ikke angret på, det er valg vi har ønsket og for oss har vi kjent att det er rett.Da har vi ikke tatt hensyn til andres meninger og synsinger. så lenge vi kjenner det er riktig for oss og vår familie, så går vi for det. Det er valg vi selv må leve med og ta ansvar for. Noe vi og gjør.





Så har vi valgt å offentliggjøre ett nytt ønske og ett nytt valg vi har tatt. Og for oss er det valget ett mirakel ,og det ønsket er noe stort, og noe helt fantastisk. For andre kan det se egoistisk ut, problematisk, utrolig og ufattelig tankeløst osv....  Men det er vårt  valg og det er vårt ønske. Og da må bare alle andre respektere att vi har tatt ett slikt valg, for det er ett valg vi selv skal leve med og ta ansvar for. og for oss er det valget en stor velsignelse og det vil komme til å bli en velsignelse, for barn er en velsignelse.,og vi er utrolig privilegert som får lov atter en gang å bli foreldre til ett lite mirakel. Og de andre barna her,å få enda ett nytt søsken.

 

Her i familien, blant barna var gleden og jubelen stor da vi presenterte att ett nytt familie medlem, att ett nytt lite mirakel er på vei til oss.......!!!



 



'åååååå...jippi...' !!! var det en som sa,

'ohhhh yessss'.....!!! var det en annen som sa,

'ååååå skal vi få en beibi til mamma.????...ååååå hurra,,,, !!!!!  jublet en annen og danset rundt  på gulvet....

mamma, mamma, når kommer beibien"?.... jublet en annen høylytt...og klappet i hendene..

Leah kommer i full fart bortover og gliser fra øre til øre.... og nesten hvisker i glede....'Mamma..har du en beibi i magen, sover den no kanskje...????'øynene hennes glitrer...hun elsker nemlig beibier...

og en annen frydet seg med å ganske høylytt sier ut,...."åååå så jeg gleder meg...."jippi da blir vi 13 i familien...."

 

og t.o.m de store gutta var engasjert...'Kuuult'.....

og noen kunne nesten ikke tro det var sant....'er det sant...skal vi virkelig det...???'...ååååå

Og så haglet spørsmålene videre om det er gutt eller jente, kor lenge det var igjen,korti blir han eller hun født , ....osv osv..

Og resten av denne dagen gikk alle her å smågliset omtrent fra øre til øre...og det ble  mye beibi prat, ikke minst blant jentene...ha ha  de kom allerede med ønsker om en lillesøster og en lillebror...navneforslag osv... de var både glade og stolte...

Litt etterpå kommer minsten bort og bøyer seg til meg og sier lavt....Mamma Du..du...- hvorfor er det en beibi i magen din ???? ha ha     Han er nemlig i den alderen no der han spør mye om både hvorfor ditt og hvorfor datt....

Ja jeg skal love deg att her var dette store og gode nyheter, de kunne knapt vente med å fortelle det på skolen, så stolt var de....Ja det var virkelig stor stas,både blant de store og de små ....



 

Og det ble akkuratt slik vi håpet og ønsket att det skulle være...bare att det ble enda mer glede og jubel en vi hadde trodd. Og slik er det i storfamilier,,,ha ha

hvert søsken er like velkomment og ønsket....og for oss er hvert lite barn som er kommet, både ønsket og planlagt og det er en  like stor skatt, en velsignelse, som alle de andre...og vi er utrolig takknemlig  og glad for att ett nytt lite mirakel er på vei til akkuratt oss. 

 

og vi måtte jo selvfølgelig feire den store nyheten  med kake... ha ha

supergod marengskake/pavalova med kiwi...mmmmmmm. (is og fruktsalat)

krem og vaniljekrem inni kaka er kjempe godt ...

 


 



 

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 Barna'

 

.

 

 

Har pappen det bra???

Det er mange som lurer på om Pappen her i huset har det bra? eller hvordan har han det..eller hvordan går det med han....? ja det er mange spørsmål rundt om.....

 Mange spør og meg og mange spør han selv...og når folk spør slik, så vet man egentlig ikke alltid helt  hvilket svar folk egentlig  vil ha....samme sier Pappen når folk spør han....'jaja hvordan går det ..??? ja hva skal man svare, hva tenker de på når de spør slik??? hva mener  egentlig folk med ordet  'bra'..???? eller hvordan går det???? 

tenker de på 'selve' han? på helsen hans? sykdom? familielivet? fremtidsplaner? økonomi ? barna? eller kanskje hunden, kattene, bilen, hus, kjerringa....???ha ha .... hm hm  ikke helt lett å vite det der...men vi har selvfølgelig etter en tid både skjønt att når folk spør 'Han' , om går det bra? eller hvordan har du det ? tenker de garantert på Helsen hans...for de fleste som spør er folk som vet att han har vært syk/er syk og att helsen går i en berg og dalbane.... så vil jo de klart vite hvordan det går....

 



 

Det er no snart 1 år siden Pappen her ble dårlig og syk. att mistanke om hjerte, ble til blødende magesår, og til magesekkreft, og til slutt fjerning av magesekken har det vært ett år preget av opp og ned turer. Att magesekkreften er fjernet er en ting, men ettervirkninger helsemessig etter en slik operasjon har nok vært den verste utfordringen. Att han har gått ned mange kg og klesstørrelser, og er pr i dag, og har vært en god stund alvorlig underernært, er noe det jobbes med for å få i sjakk. Og slik er altså 'statusen' pr i dag. Ulik mat, næring testes og prøves, det må spises og spises, ofte og hele tiden, likevel går kg ned. Evnen til å legge på seg og ta til seg næring er visst blåst vekk... 

Likevel oppi alt, likevel etter snart ett år med utfordringer på helsen, og det gjelder og pr i dag, så har en hver morgen når en våkner ett valg. Skal man se på problemer, utfordringer, sykdom, og det som er vanskelig  med å syte, klage og være negativ....eller skal man se på de og møte problemer og utfordringer på en positiv og takknemlig måte...Att tross ting kan være utfordrende så kan man likevel si oppi alt att,  ja vi har det faktisk bra....Og det er fordi man har valgt den positive delen, den gode delen, ikke den negative og vonde....  Våres valg former oss. Våres valg preger oss gjennom hele dagen, uken, årene og livet...men hva vil vi velge.. ser man forbi alt som kan være vanskelig, så dukker det opp minst 100 ting som man kan være glad og takknemlig for...Hva med å fokusere på det? og ikke på det som er ikke bra.... Man blir bare trist og lei og deprimert av å fokusere på problemer....det er nok av problemer i denne verden, krig, nød og elendighet og det vil alltid finnes, mennesker lider og har det vondt...det er bare å se på nyhetene.... nei vi må velge å se på det positive, det som løfter oss opp.

 

en pappa som er veldig glad for endelig å få igjen bilen...det er alltid noe å takke for,å få stå opp hver dag og 'gjøre' noe....det er ingen selvfølge det...

att vi har valgt å overse og ikke fokusere så mye på verken dårlig helse, eller sykdom har vi vunnet mye på. ikke minst merker man det på barna og familien. Vi tar ting som det kommer og gjør det beste utav det, samtidig har vi en tro på Gud som hjelper gjennom dager og mnd. En vi kan be til, tro på, og være trygg att han er med gjennom både gleder og sorger. Det er en stor støtte når ting er vanskelig. Så ja, vi kan igjen si...vi har det bra...og det er igjen på KUN  ett grunnlag, for vi har valgt att det skal være DET !!!

Men da igjen, kan klart folk misforstå...jammen er du ikke syk du da...?.var det ikke du som går så mye ned i vekt og ikke får i deg nok næring...? da kan vel ikke du si att det går bra....??? dere må være totalt naive.....!!!! dere må leve på en livsløgn....

 jo man kan faktisk si att det går bra toss alt, MEN det er og viktig å tilføye att vi 'ser' nemlig forbi det som er vanskelig og problematisk...og vi fokuserer ikke eller gir det verken tid eller næring...det skal IKKE være noe som vokser som fjell foran oss og hindrer oss i gjøre det vi ønsker å gjøre. Vi ser på både sykdom og dårlig helse som en helt naturlig del i livet, og det er det og, sykdom, problemer og dårlige tider er en del av livet, ingen har blitt lovet ett liv her på jorden uten det.....men vi er lovet att den som tror på Gud er han Med gjennom det som er vondt og vanskelig...og spørsmålet er bare rett og slett HVA gjør du Med det ???? godtar vi att problemer skal kneble oss, ødelegge livsgnisten, gleden, takknemligheten, drømmer, tro ,håp, fremtidsplaner, ønsker...ALDRI !!!

Så Ja Pappen er syk, hvorfor er han da fortsatt sykemeldt om han ikke var det? hvorfor har han ellers ikke begynt igjen i jobb ? Og ja det er helt klart - helsen Er dårlig, han legger ikke på seg,han går bare ned i vekt,over 45 kg no...han er underernært, han kan være til tider både kvalm, ha magesmerter og noen ganger verker kroppen...han er trøtt, sliten og energiløs.... MEN tross alt og oppi alt....så har man ett valg....  det er så uendelig mye å takke for, være glad for, leve for, og totalen av alt er att Klart man har det  bra då......og det er dette vi må klamre oss til, og aldri slippe taket...

Valget er vårt, valget er ditt, hva velger du ? hva velger en?? 

Alle våres valg får resultater, hva vil en skal prege barna, familien, omstendighetene ??? Spørsmålet er hvilket resultat ønsker man, hva vil man ha ??? gode eller dårlige, negative eller positive....??  Vi har i alle fall bestemt oss hele dette året som har gått, og enda pr i dag og fremover, vi vil i alle fall ha gode og positive resultater. Og med rette valg, tanker, holdninger, fokus og ved å stole på Gud som vi tror på skal vi klare det. For han er med og hjelper og gir kraft og styrke så blir det bare Bra !!!veldig Bra!!

 

vi har sååå mye å takke for hver dag, og ikke minst denne flotte gjengen vår som vi er kjempe glad i ,og veldig stolt av....BARE de er nok for å Takke hver dag !!!
 



Følg oss gjerne på Facebook : ' Huset med de 10 Barna'  

 

 

 

Gode og sunne havrerundstykker

I dag skinte solen fra blå himmel og det var mange pluss grader ute, det var skikkelig vårstemning i luften. Og klokken var ikke 9 en gang før de minste ville ut... men mammen hun ville noe annet hun...nemlig bake havrerundstykker....ha ha  med soldager og lysere dager kommer og bakergleden sterkere...ha ha 



 

Og no har vi jo og noe godt  til frokosten i morgen iallefall. og kanskje søndag om de ikke blir spist opp. Og  ingenting er som hjemmebakt  da. Og de her havrerundstykkene er sunne og gode og en absolutt favoritt.

Og mens de minste var ute ble deigen laget og hevet, Og mamman fikk rydde litt.Men etter en lang stund kom de omsider inn,og da skal de selvfølgelig være med på å trille ut rundstykkene...det er alltid stas og med en deigklump i hånda kan de sitte veldig lenge.

 

Baking er alltid gøyt her i huset....noen elsker å bake,noen elsker å spise det vi baker...ha ha og begge deler er jo klart viktig...ha ha 



vel ...Leah er ikke så veldig gira på å trille rundstykker da..... det er jo bare kjedelig det.....hun synes det er så myyyye artigere å finne frem kjevle og utstikknings figurer og lage masse rare figurer av deigen....ha ha og minstemann  hermer etter henne han....



vel...det er lov å prøve seg på å lage runde 'baller' i hånda og da...



så det er  mammen som må trille rundstykker....men det er bare arti det...



da alle er trillet ut og stått til heving en stund,er de klar til å stekes,men først må de pensles med vann og havregryn drysses på toppen...

 

 

Etter at de har steket i ca 10-15 min i ovnen  og kjølet ned litt, er det bare å ta på det en liker,her er det kjæmpegod eplemos på....

 



 

Når rundstykkene var ferdig kom skolebarna fra skolen,og med seg hadde de størstejenta Caroline,hun hadde de hentet på toget for hun har jobbehelg denne helgen.Og da passet det så bra at her var nysteikte havrerundstykker, for da fikk hun med seg som niste...

 



Oppskrift på sunne og gode  Havrerundstykker  
(her kommer enkel oppskrift,jeg lager alltid dobbel siden vi er så mange...)

 

5 del lettmelk eller vann ( her er det vann) lunka

1 pk gjær / fersk eller tørr

4ss olje

1 ts salt

3 dl havregryn ,lettkokte

650 g mel

vann til pensling og havregryn på toppen.

 

Det våte blandes først,så det tørre,heve og heve igjen, stekes på 200 grader i 10-15 min,til de er gyllen på toppen...

 

Denne er enkle å lage og til helgen er det alltid godt med noe hjemmelaget. så denne oppskriften anbefales.de er veldig gode...

Og her i huset tas det veldig godt i mot iallefall. ha en fin fredag ...



 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook . ' Huset med de ti barna '

 

det måtte gå 5 mnd...

I morgen den 17.mars har det faktisk gått allerede 5 mnd .... og det er ganske utrolig att det måtte gå 5 mnd ...

Ja no har vi  ventet i 5 mnd på å få igjen bilen, bilen som vi fikk motor havari på 17. september i fjor og vi har virkelig 'kranglet' i mange mnd  med både bilselger og bruktbilsjef...og det har blitt mange mailer og telefoner..For de ville ikke ta skylden, heller ikke fikse bilen og bilen ble stående i flere mnd på verkstedet...og vi kunne ta den både på garanti og reklamasjon. men de var utrolig vanskelige...de ville og at vi skulle dekke halv parten, noe som var uaktuelt fra vår side og ikke minst urettferdig...

Og siste jeg skrev om dette, skulle vi skrive mail til Ford Norge. Og det hjalp nok litt på, for de fikk purret på bilselskapet så de begynte å 'handle' i alle fall. Men enda ble det mye om og men, de prøvde seg fortsatt på at vi skulle dekke noen tusen...12 000 var det snakk om no, første gang var det 70 000  men vi nektet, så ble det mer venting og ingen ble helt enig...men for å gjøre en lang historie kort, for det har gått frem og tilbake, brudd på avtaler, kommunikasjon m.m  så begynte de å fikse på bilen omsider,men da var det snakk om de skulle sette inn ny eller brukt motor... Vi hadde og sagt vi ønsket noe økonomisk erstatning for 5 mnd ventetid og om vi skulle hatt leiebil i den perioden hadde det blitt dyrt m.m  Men de mente vi hadde ikke rett på noe...og ikke kom vi til å få noe heller... og ikke ville de gi noe erstatning....Og satte de inn ny motor kunne vi i alle fall ikke kreve noe.... satte de inn en brukt motor kunne det diskuteres.... utrolig dumme krav.

vel vi mener at motor skal vi ha uansett, og det blir rett og slett for dumt å foreslå noe slikt...,så de satte inn ny motor og satset på at no kom vi ikke til å kreve noe...vel vel...vi har fortsatt sagt at at vi vil kreve 'noe' i alle fall.. Så ble omsider bilen klar forrige torsdag, og da skulle de kjøre bilen ut til oss. Om det ikke ble noe den dagen skulle han ringe...Vel torsdag gikk, fredag, lørdag, søndag, mandag og tirsdag gikk uten ett ord....så utpå onsdagen ringer han att no skulle han komme med bilen...akk ja...han skulle jo ringe forrige torsdag...enda ett brudd på en avtale som så mange ganger før.....måtte det gå en uke uten ett ord, en sms ,en tlf...utrolig useriøst.

 

Men så endelig kom han og vi skulle møtes på en bensinstasjon...Noen av barna ble med og da vi kom ned gikk pappen ut for å snakke med salgssjefen. de satte seg inn i den store bilen og der ble de sittende en stund, (vi kan skimte bilen ut vinduet... ) der måtte visst salgssjefen igjen diskutere og krangle litt....og vi ventet...


....og vi ventet....og hva gjør man ikke når man venter.....
 

......jo da henger de minste i bilen og tuller og tøyser.....og vi andre tar selvfølgelig selfi.... ha ha
 

....noe må vi jo gjøre på mens vi venter på den umulige salgssjefen.....Men sååååå omsider kom de ut.....



OG SÅÅÅÅÅÅÅ....ENDELIG....!!!!!!!  nøkkelen ble vår, og bilen likeså.... Salgsjefen hadde omsider lagt seg langflat...han innrømmet all dårlig oppførsel, tok all skyld på seg og beklaget for oss alle på det sterkeste for all dårlig oppførsel...selv om han igjen skyldet på att alt var så travelt, han hadde glemt alt mulig,og det var familiere problemer m.m.......og bla bla bla.....mange unnskyldninger her ja.... han skjemtes i allefall og når han hørte att Pappen var syk og hadde og vært innlagt på sykehuset i den perioden m.m (nov)...hadde han visst det før skulle nok han gjort ting annerledes....han ville i alle fall skilles som venner, og vi måtte når som helst ringe om det var noe, og komme gjerne inn for en kaffe...ha ha ...vel vel jeg drikker ikke kaffe da....Han skal i alle fall være glad det var oss han hanskes med...att vi har vært så tolmodig, att vi ikke har noe i mot de og ikke alle hadde gjort det... andre hadde nok filleristet han for lengst...Men han innrømmet i alle fall alt.Men det skulle bare mangle i alle fall når de skryter av god service....ha ha

Neste steg er å krangle med erstatningen...så helt ferdig er vi ikke med denne  saken. vi sa til han igjen og att vi kom til å kreve noe erstatning...vel det måtte vi bare gjøre, men han tvilte på att det gikk igjennom...de hadde ikke råd til å dekke mer no,de hadde tross alt lagt ut såååå masse på bilen....og  han mente at vi skulle være førnøyd så langt....men nei, vi mener absolutt att vi bør få noe for de 5 mnd. og det har vi spurt forbrukerrådet om og de er enig, vi kan bruke en paragraf.


Her ble i alle fall både store og små glad for endelig å få bilen igjen, no kan vi alle dra på tur uten att noen er igjen...



 

Men så må vi få med og at tidligere på dag,måtte vi en liten tur til svanene og endene for å gi de litt brød og skalker som vi har samlet i en pose. her har vært fine soldager, men det har vært litt vind. Men ut må vi fordet...

 

Det er alltid stas å gå å mate fuglene...
 



svanene kom mot oss, tydeligvis sultne...



Minstemann synes det er stas å få gi de....



'..Hææær er mat til deg Svane.......'



det er artig å mate svanene når de er så tamme og kommer helt bort og tar brødet av hånda.



og når de hadde fått alt vi hadde og vi skulle gå igjen, kom de etter oss, de ville nok ha mer mat, så vi må snart ta en ny tur dit.....



 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

"Rosene er 'rosa'...tulipanene likeså...."

Det har jo aldri vært noe 'bombe' att jeg er veldig glad i blomster og ikke minst gamle ting, gjenbruk, bruksting m.m  Ingenting er artigere enn å gå på loppemarkeder og bruktbutikker for å 'leite' etter 'skatter'. hva en skatt er  kan være så mangt for noen. Men no tenker jeg på 'gamle ' skatter da  Og ikke minst 'gamle' skatter er ting som har mye sjarm og mye historie...og mye man kan finne kan enten ha minner fra egen barndom, noe mamma hadde i skapet, eller minner fra noe bestemor eller farmor hadde i skapet. For andre er slike skatter bare søppel... mange liker nye og moderne ting og minimalistiske ting. og noen har blanding av alt mulig, og mange bryr seg ikke i det hele tatt... Og det som er så bra er att alle er ulike, og godt er det. Jeg liker i allefall gamle og slitte ting. Og liker gjerne å vise frem det, så det kan få brukes og leves videre og ikke gjemmes vekk. Det er det alt for fint til...

så over til blomster da...det har jeg alltid likt, er nok en 'arv' fra mamma...ha ha  for hun elsket blomster, men tror nok det er slikt de fleste 'jenter' liker...og er nok sikkert ikke noe arvelig.  Blomster gjør en iallefall  glad.  Og blomster er og noe som gleder andre.

 

Så da ble det litt bilder fra noen rosa roser og rosa tulipaner sammen med noen gamle 'skatter'.

og diktet som heter 'Rosene er Røde, fiolene er blå' ...får da en ny vri... 'Rosene er Rosa, tulipanene ligeså.....


Alt  er gjenbruk, loppisting og bruksting... jaja blomstrene er 'nye' da...ha ha

Lar man muggen med roser og tulipaner  stå ute hver natt har man de stående fint lenge.


ved å se på denne gamle blå stråmønstrete  skålen, så kan man lure på hvem har brukt den,hvor gammel er den, hva har den blitt brukt til...og samme med de små skoene...

blått og rosa er fint sammen det....



for mange  er en slik gammel utslitt krakk bare noe søppel. Men slikt synes jeg er bare sjarmerendes.o g denne fant jeg på gjenbruksstasjonen.  

 


 


 

 



Leah er og veldig glad i blomster så hun stiller gjerne opp som 'blomster modell' ha ha

 

 

En slik gammel brodert duk er og en 'skatt'... er det en gammel bestemor som har sittet å sydd eller en gammel farmor. ??? skjønn duk var det i alle fall...


no er det så mye vårlige blomster å finne i alle butikker og, så pynt gjerne opp eller gi til noen, så gleder man seg selv eller

 

Følg oss gjerne på Facebook : 'Huset med de 10 Barna'

 


 

Verdens Beste Rå sjokolade kake

Det er mange år siden no, da jeg første gang kom over og fikk smake på 'rå sjokolade kake'. Og siden den gang har den blitt laget både titt og ofte,Og barna her elsker den. Men no var det faktisk veldig lenge siden jeg hadde laget den,for det var en av de stora Gutta som sa det her en dag...

' åååå mamma kan du ikke lage Rå sjokoladekake en dag...det er såååå lenge siden du har  laget den...og den er bare sååå god...

vel da ble  det 'baketid' her i dag, og rå sjokolade kake ble laget,noe barna her var glad for..ha ha

og det er en veldig enkel kake å lage og er egentlig 'farlig' god... ha ha en skikkelig kalori bombe er det og....så kanskje den bør kun lages i helger...ha ha

 Det så gjør denne kaken spesiell,er att den er liksom rå inni...aller best er den når den er flytende...    Den er aller best med is til,krem/vanilje krem...

så skal du lage noe godt en dag og det skal gjøres i full fart,så anbefales virkelig denne kaken...den er super for både store og små. 

Så her var det bare å finne frem det man trenger til å lage kaken... jeg lager som oftes  dobbel oppskrift siden vi er så mange her,men her oppgis det enkel oppskrift,så er det bare å doble om en trenger det...

 

 200 g sukker,

 4 egg

 2 plater kokesjokolade

 200 g smør

 2 dl mel

 



Først av alt skal sjokoladen og smøret smelte på svak varme i en kasserolle. sett den gjerne litt avkjølt til resten blir laget.

mens den smeltede sjokoladen står kjølig,

så skal eggene og sukkeret finnes frem...



 

 



egg og sukker vispes sammen til en luftig eggedosis


så blandes sjokoladen i eggedosisen,med melet og alt røres forsiktig sammen....

ha i form,enten en rund,lang,eller ildfastform...o.l stek i ovn. kun 10 min på 220 grader

denne kaken skal ikke steke lenge, kun en stekeskorpe,for den skal være 'rå' inni....eller flytende

 



så er det bare å finne frem is eller krem og servere... Den rå sjokoladekaken skal helst serveres varm,da er den best. Det som og er godt til er salte peanøtter...

her er ikke kaken så flytende for den stod litt lenger i ovnen,men den er rå inni...Begge deler er like godt, smak og behag.... å ha frukt til er og godt... Bon Apetitt !!!!!



 

Følg oss gjerne på Facebook . 'Huset med de 10 Barna'

 

 

...Endelig kom dagen....

"  Endelig kom dagen... for bursdagen min " stråler en begeistret Gutt her i huset tidlig søndagsmorgen....1. klassingen vår Aron Nickolai har endelig blitt 7 år....Tror egentlig ikke det er 7 tallet det er noe spesielt med, men Bare det å ha bursdag, å fylle år liksom er store greier....ha ha  Han har i alle fall hatt full kontroll på dager,uker og måneder når han skulle bli 7 år.det har vært nedtelling for fullt.... Men er og sikker på att bare det att det er ' hans dag liksom' er stort, og ikke minst att han får velge mat og kake. Men han har og vært veldig spent på hvilken 'overraskelse' skal han få, for vi gir barna det i år, ingen får gaver, men heller en opplevelse....Og det skal være noe de liker, setter pris på og kanskje har ønsket å få gjøre.

Hipp hurra og gratulere så hjertelig med dagen din Snille gode Aron ...vi er kjæmpe glad i deg...



Alltid like smilende og blid...!!!!



Og Aron hadde ikke de store problemer akkurat med å komme med ønsker om verken mat eller kake...Til middag ville han ha Pommes Frits og pølse....jaja ikke så ofte vi har det,men har man bursdag,så har man bursdag...ha ha 

han ville  og ha brownies, marsipankake og popcorn kake.

og marsipan kake ble det, med 7 lys og vimpel...

'Happy Birthday to You....happy Birthday to you.....Happy Birthday to Aron..." Happy Birthday to you..."

å så var det å blåse ut lysene...

og så  må jo mammen ha med litt blomster da...ha ha  men kaken var saftig og god i alle fall...



 og popcorn kake er veldig enkelt og lage og veldig godt...

og brownies er jo alltid en slager her...seig og god med vaniljeis til...


 Og så var det overraskelsen da, eller 'gaven' -  eller en opplevelse....!!!! Og det var ikke vanskelig, for i lang lang tid har Aron (og flere andre her og da...) hatt så lyst å dra på Drammens badet... Og hver gang vi kjører forbi ser de lengtende på det store bygget....' å mamma kan vi ikke dra dit en gang...' joda en gang blir det... Og no endelig ble det... Hele gjengen var hjemme i helgen og vi dro.

Og Aron var veldig fornøyd med denne 'gaven' altså...og resten av gjengen synes absolutt att dette var ett bonus...ha ha

Yeeeee....  Aron er 7 år...!!!!!



To som storkoser seg veldig....Emilie og Aron...

Leah og Benjamin synes det var stor stas med den lille sklien, men de prøvde og de store skliene med storesøstrene...



"Mamma se på meg då....! "



1-2-3....wiiiiiiii.....

William og Miriam koser seg og i det varme vannet...



Dette er toppers altså....


og etter nesten 3 timer med hopping, bading, stuping, skliing og dykking var det tid for å dra hjemmover. Men i Garderoben måtte minstemann tørke håret sitt først,

" Mamma, håret er vått , tørke det...!!!

klart gutter og må tørke håret...det er jo ikke bare for jenter...ha ha
 


og godt Mamman her har kontroll på de 10 barna, for ellers hadde de to minste blitt igjen i oppbevaringsboksene i garderoben...ha ha
 

 Alle hadde hatt en fin dag og Aron var no veldig fornøyd med både 'gaven'-  turen på badeland...og ikke minst kakene...Da han la seg for kvelden skulle han si når han kom på skolen att no var ikke han 6 år lenger, men no hadde han blitt 7 år...

Følg oss gjerne på facebook ' huset med de 10 barna'
 

.....litt har vi no fått gjort.....

Her er vi på slutten av vinterferien og tror nok gjengen her er glad for att det er enda et par dager fri før skole begynner igjen.Og litt har vi no vi fått gjort,selv om en del av gjengen her er i litt 'feriemodus'...ha ha  Planen var å få ryddet og vasket litt ,og det har det blitt,og enda holder vi på.



Leah synes det er gøy å vaske .....


 

det er en del klær vi har gått i gjennom og sortert...og ikke minst alle klærne til pappen er pakket ned og får nok videre liv i østeuropa. når han har gått ned over 40 kg...(42-43) så tilsvarer det 2 str ned for hans del. så godt å få de klærne vekk. vi har og ryddet og sortert i leker som lego og tobaner m.m  alt hadde blitt blandet sammen omtrent. 

 

En dag var det veldig mye tåke ute, men en tur oppi skogen ble det likevel.....



vi såg en bjørn-snømann i skogen og den måtte testes ut...



Og Leah hadde begynt å lage seg en liten søt snømann....ha ha den ble skikkelig fin...gulrot måtte den og ha til nese....



Litt hjelp fra Emilie ble det og...



Og da ville og Emilie og lage en,men med en snøhatt..ha ha



den fryser tydligvis på hendene,så den måtte låne vottene til Leah...ha ha

 

En dag var og gjengen her i svømmehallen, og det er alltids stor stas...

vi fant og ut att vi måtte ha noen flere oppbevaringsbokser når vi holdt på å rydde lego og togbaner m.m , så da ble det en tur på ikea en dag ,og gjengen her ble jo selvfølgelig med...og de 4 minste gledet seg jo mest til å få gå på ballene på ikea og for minstemann på 3 år var det første gang...Men kjenner jeg han rett kom nok ikke han til å bli der..han er nok alt for mamma dalt...ha ha

 

 

ååå skynd deg mamma å ta bilde da....vi har sååå lyst å begynne å leke...!!!!!!

Heeeeeeeeei Mamma.....!!!!!!!!!
 



 vel den lille gutten skulle ikke være på ballene nei, så da ble han med resten av gjengen inn i butikken...



 Det er alltid like arti å gå på ikea å se på alle de ulike løsninger...noen ganger er det fine løsninger...som dette soverommet....

Til og med de store Gutta synes det er gøy å gå å se på alle løsningene på ikea, og klart de måtte teste ut ulike ting og...ha ha


Og gå på Ikea  kan være 'slitsomt' det...ha ha  og her blir vi klart sultne..så middagen denne dagen  ble nok pizza og pølse fra Ikea



På Ikea har de og barne kino, og det passer jo fint for de minste her når de spiser pølsen sin...

vel hjemme var det virkelig ett stort engasjemang på å sortere ferdig alle legoklosser og biler, togbaner m.m oppi de nyinnkjøpte kassene ..og plutselig ble det så mye artigere å leke med lekene

Plutselig dukket en bro til togbanen og mye annet, så da kunne man begynne å bygge på nytt. og slik har de holdt på i mange dager, fra tidlig morgen....
 



vi har og hatt bruktbutikken åpen flere dager og da er det alltid en av barna her som vil være med... Emilie synes det er veldig stas å få være med å sitte i kassen å ta betaling....tross mange utlendinger som bare skal prute på alt mulig...

 Her vaskes og ryddes det videre og så skal vi forberede oss litt for helgen,for her i huset har vi nemlig en gutt som gleder seg mye og har hatt nedtelling ,for 1.klassingen vår Aron fyller 7 år og han skal planlegge hvilken kake han vil ha,hvilken middag han vil velge. Men mest av alt gleder han seg veldig mye til 'gaven'- altså en overraskelse som de får her i stede for gave...og den gleder de andre seg til og...og hvilken overraskelse det er...ja det lurer alle på...

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook: 'Huset med de 10 barna'
 

 

Det ble boller her i huset og...

Her har vinterferien begynt for skolebarna,mens andre plasser er vinterferien slutt. Her er de i allefal glad for vinterferie,selv om vi ikke skal noen spesiell plass denne uken. Når vi har bruktbutikken å ha ansvar for og pappen skal ha både B12 injeksjoner over flere dager og ha ett møte med kreftkooirdinaten m.m så kan vi ikke dra noen plasser,for egentlig hadde Pappen og  noen her i huset lyst på en liten tur oppover til Bergen,men vi har heller enda ikke fått den andre bilen igjen,så da har de ikke noe å kjøre med. Uansett så har Bergen og vinterferie denne uka og da 'kresjer' det,for skolebarna her ville gjerne besøke gamleskolen og tidligere klasse elever.

Men vi har noen  planer for noen  dager likevel, jeg har lovet de å gjøre litt forskjellige ting sånn innimellom,men vi har og satt av noen dager til Litt ekstra rydding og vasking først. Det er alltid mest effektivt når flere har fri og flere er hjemme. Da hjelper alle til.med og solfylte dager får en og litt ekstra lyst til litt vårrydding...ha ha 

No er snart denne dagen omme og det har vært fastelavensøndag. Selv om vi ikke har mye forhold til den dagen,har vi no pleid i alle år å lage fastelavens boller. Og intet unntak denne gangen heller. hjemmelaget boller med krem. 

Noen ganger tidligere har og barna i småskolen laget fastelavens ris som de har tatt med hjem,men ikke de siste årene,men det går fint å finne noen kvister i skogen selv og ta med hjem. mange plasser i landet har det og begynte å sprette ut både gåsunger og små grønne blader på kvistene i skogen,ett sikkert vårtegn. men her har det vært vinter hele tiden omtrent,så her  har det ikke kommet så langt enda. Men solen skinner i dag og solstrålene varmer.

 

Men en rask tur ut i skogen for å samle kvister ble det...vel de her var mest opptatt av å lage seg en 'is-flåte' da...



Men mammen og Leah vanket rundt i skogen og fant greiner og kvister,no skal de settes i vann,så begynner de snart å sprette ut...



vel vel en liten gutt valset jo etter og da...

Her ble det baket saftige fastelavensboller ....ingenting er jo bedre enn hjemmebakt...og de hevet seg skikkelig bra...



og så endelig  etter middag kunne vi piske krem og finne frem friske bær..
.og dekke på..de minste har lenge maset om de der bollene med krem...



å blande vaniljekrem og vanlig krem  sammen er mye bedre,og noen boller fikk bringebær fyll og andre fikk jordbær fyll...



 

mmmmm......



 

De var veldig saftige og gode og alle her i huset koste seg med bolle med krem og bær...vel, minsten spiste vel bare kremmen han...og bollen lå igjen...ha ha men sånn er det bare med de små...

 

Aron likte bollene veldig godt og han  gledet seg på forhånd til han kunne få spise de...



 

Følg oss gjerne på Facebook : 'Huset med de 10 barna'

 

 

En liten Tur med Minstemann !!

 

De siste dager har det vært ett flott  vær her, med strålende sol og knallblå himmel. Og tross sol og nesten litt 'vår' i luften har det vært litt sur kald vind. Men sitter man i Solen så kjenner man virkelig att solen varmer...men vi nærmer oss mars mnd og det er en flott tid. Det som og er så fint med en slik tid er og att barna er mye mer ute og de merker og den lille 'vårfølelse' som ligger i luften.Men det kan forandre seg fort,så en får nyte slike fine dager så lenge de varer.

Gårsdagen  var atter en slik flott sol dag,og bare etter frokost begynte de her å minste å snakke om att de ville ut. Vi tenkte ta en tur etterpå ,og når en skal ut  på tur  og en ser solen skinne,får en bare lyst å bake noe som en kan ta med som niste.og som vanlig her, så er det alltid rikelig med hjelp fra de minste når en skal bake. Det ble kanelboller med sukker på,og akkurat då de var ferdigsteikt og det luktet så godt,sa Pappen  att han skulle til legekontoret for han holder på med å få B12 injeksjoner,og han skal ha 5 injeksjoner over en uke.han har vært i dårlig form siste tiden,og har hatt symptomer på både svimmelhet,trøtthet,hatt hjertebank,vondt i brystet og ut i armen...vært energiløs,slapp m.m..og han visste han ikke hadde fått B 12 på lenge,siden han var på sykehuset ..og B12 mangel gir og lav blodprosent, lavt blod i kroppen,rett og slett blodmangel,de kan og gi nerveskader på sikt m.m Han har B12 mangel,ett vitamin kroppen trenger .B12 vitaminet gjennom mat Fordøyes i magesekken og tas opp i tarmene og ut i kroppen...,men når ikke Pappen har noe magesekk er det ikke helt lett .... Men no har de begynt å 'fylle' på de tomme lagerne i kroppen.så får vi satse på att energien kommer mer tilbake.

Altså han skulle dra,han skulle og etterpå hente skolebarna på skolen,og no ville storesøster og Leah være med han og...

Så da ble det mammen og Minstemann igjen åleine da og vi kunne jo selvfølgelig ta en tur,bare vi to,  ut i solen......

Bamsen og sekken er med...og nysteikte kanelboller....

minstemann ville opp i skogen å hilse på Bjørnen som han mente bodde der oppe....!!

" mamma ..se, dær oppe bor bjørnen..." 



"Hm...hm... Lurer litt på hvilken vei jeg skal ta til skogen..." 



"Ehhh...Eh.. var det ikke den veien bjørnen bodde da????"



"...Eller kanskje oppover dææær..... øhhh...nææææiiii... 



"hm.hm...tenke tenke... hvilken vei skal en velge...."   ( lurte jeg og på...han ble visst aldri enig med seg selv...haha)


Men tilslutt..."Nei vi går denne veien vi,så kommer vi nok frem til skogen til slutt...."

minsten hadde hunden ved sin side, og de ruslet sammen mot skogen...

 

Det kan være skikkelig slitsomt å gå på tur å leite etter Bjørner i skogen altså...Godt att mammen kom på att i dag sku vi bake boller... gode kanelboller, så en kunne kose seg med....

Ahhhh...godt å sette seg ned og ta en pust i bakken...mmmmm... bollene var kjæmpe gode...
 

å ingenting smaker så godt som fersk gjærbakst ute da...


Det var en fin liten tur med minstemann og han prater om alt mulig.Det skal jo ikke så mye til med sånne små...Men jeg tror det var lite Bjørn å se i skogen i allefall den her oppe,for seinere når alle de andre kom hjem ble både Bjørneturen og sekken med bamsen glemt av minstemann ute.... jaja det kommer flere dager og turer, og kanskje en dag treffer han på en bjørn...hvem vet...!!!!

 

 

 

 

Følg Oss gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 Barna'


 

Det var spennende så lenge det varte...!!!

Da er vi kommet to måneder uti det nye året...og som jeg skrev her tidligere att ett nytt år er veldig positivt...att man kan starte på nytt liksom,glemme 2016 og heller ta en dag om gangen og se fremover.men fortsatt ha Drømmer,håp og tro...

Vi hadde ingen forsett for dette året,men vi har både drømmer,ønsker,tro og håp.....og det er flere ting vi ønsker og drømmer om.... Det største er nok det samme vi har hatt i ganske lang tid,iallefall en god stund før vi flyttet hit østover fra Bergen..å få vårt eget hus. 

Alle familier har nok ett ønske om å ha sitt eget hus. Om ikke alle har mulighet til å kjøpe,så kan fint en leilighet eller ett hus være like bra. Bare man trives,'føler seg hjemme',og ikke minst ha plass...ha ha  Vi har egentlig ikke noe i mot å leie noe,for det har vi og prøvd både før og no,Men no  når vi er så mange i familien,så ønsker vi aller mest å eie vårt eget...det er det vi har gjort de siste 17 årene og synes att det er det  som passer oss best. Derfor når vi bestemte oss å flytte østover,så såg vi etter 'eiendommer til salgs'.

men når vi har fått avslag på huslån fra alle banker,har vi og sett på eiendommer 'til leige' - Men å finne ett stort nok hus for oss,er ikke bare bare heller.og om det i såfall dukker opp ett,så er det veldig høy husleige .og da kan jo man like godt eie,det hadde blitt omtrent det samme i avdrag på ett huslån... Men no har vi bodd i over 1 år her i dette lille 'huset' som vi fikk leie da vi flyttet hit ned fra Bergen,og det var vi veldig glad og takknemlig for, tross att vi omgir oss med banankasser,sover på gulvet på madrasser,og har klær i søppelsekker... Så  hadde vi ikke planer om å bo her så lenge som vi har gjort. Men det er ikke alltid ting går som vi tenker uansett hvor mye vi vil. Vi har vært tålmodig,utholdende,takknemlig og hatt både troen og håpet klart for oss hele tiden. Dette er bare midlertidig,en dag flytter vi og da får vi vårt eget hus. Men sånn tid og sted når det skjer er det ingen av oss som vet. Men det viktigste er å ikke gi opp.. Vi har barn som er lite kravstore og de har aldri klaget på att vi bor slik,att det er trangt,mange på samme rom,lite område å bevege seg på,att ting er nedpakket osv... Men de har hele tiden visst att dette er bare midlertidig,vi har hele tiden oppmuntret til att 'vi skal snart flytte'- 'vi skal snart få vårt eget hus'- vi har og snakket 'når' vi får vårt eget da skal vi.....bla bla.. vi har vært hele tiden positiv, holdt drømmer,håp og tro ved live...og det har smittet over på barna... de snakker ofte om hvem som skal ha rom sammen,att de skal ha sengen 'der og der'...lekebilene 'der og der'...osv ute skal vi ha høner, kaniner osv...  Og vi har holdt motet oppe,vi har blitt mer og mer bevisst dette året hvor godt vi har det tross alt, att vi har tak over hodet,vi har klær,vi har mat,vi har hverandre...vi har dyne,pute...vi har virkelig mye å takke for... Men vi tror absolutt att det finnes noe bedre for oss. Men vi vet att og ting ser ganske umulig ut... når vi ikke har flere millioner på bok ,og vi får heller ikke låne i noen banker,så er siste sjangse att noen må gi oss ett hus...ha ha  Men mirakler skjer enda den dag  i dag,

Og for barna har det vært helt naturlig att vi en dag flytter,att vi en dag skal ha vårt hus,eiendom osv... så de har ikke hørt noe annet...de vet ikke mye om att 'det ser litt dårlig ut'..uten ett lite mirakel som kommer til å skje..Og her en dag når barna ble hentet på skolen,og vi kjørte hjemover,så  sier smågutta..'Mamma  når skal vi flytte egentlig? det vet vi ikke sa jeg... " mamma når får vi ett annet hus da?" nei det vet vi heller ikke...."mamma jeg gleder meg til vi flytter, for no vil jeg snart ikke bo her lenger, for jeg vil ha mitt eget hus...ikke andre sitt...."......."nei ikke jeg heller"  nikket lille broren helt enig  ved siden av storebroren.... Det er gøyere å ha 'vårt' hus....'Ja og vår hage som vi kan sykle på...og leke... jaaa....og slik satt de å snakket seg mellom...

 

to gutter som vil ha 'vårt' eget hus snart....



 

ja ja..  ...det måtte vel kanskje komme en dag....

att no vil de bo i 'vårt' eget hus...men det var bare de to.....ingen andre har sagt noe som helst... .. Men de to her var blitt  litt lei iallefall...men jeg måtte  bare svare,vi får bare fortsette å tro,håpe og be....

'Ja sier lille broren,vi kan jo spare og......jeg tror Emilie har noen penger i jakken....de kan hun spare...'

'nei det er ikke nok'...svarer den andre...

'jammen da kan vi bare be Gud gi oss mange millioner penger,for han har så masse penger.... og da kan vi kjøpe oss ett hus....'

så var vi fremme...og gutta løp ut med sekkene på ryggen...og det ble ikke snakket mer om verken huskjøp,eller husflytting...heller ikke har de snakket mer om att  de er lei heller ...det var bare den samtalen i bilen...

 Men vi håper jo klart att noe vil skje....

og så skjedde noe her for noen uker siden. vi fikk en mail,eller ett tips om en flott 'jobb mulighet' og det inkluderte leie av ett stort hus gratis. det var en annonse som stod på Finn.no under jobbsøknader. Der hadde ikke vi sett.

 

Huset på Gården som de som ble valgt som vertsfamilie skulle få bo i helt gratis...



Det var ett Gårdstun ikke så langt her i fra som trengte en 'vertsfamilie' til å 'drive' gården. Det var ett gårdstun som allerede var i aktivitet med utleie av låven til konfirmasjoner,bryllup,store dager m.m de hadde sauer og hester og ellers aktiviteter for barn og voksne som leier området til speiderklubber,skoleleirer,ulike arrangementer, de har tennisbane og,golf bane  m.m   Og  de trengte en ny familie som skulle få bo der gratis,men i tillegg drive dette med lønn. Dette hørtes jo veldig spennende ut,så vi tok sjangsen vi,  og kontaktet de. De var positive og sa vi kunne komme på en visitt så det gjorde vi.

 

"Heisann sauen...ååå sååå  go'e dere var da..."



her var mange sauer...



Ha ha ha " Mamma! Mamma! ...sauen sleiket meg på hånda..."



 

Dette var en fin plass, mye ute område,koselig hus og landlig,her likte barna seg og . Det er ikke langt fra skolen heller. Så vi skrev en søknad vi og sendte inn. Og så var det bare å vente da...ble vi valgt eller...???  De sa att flere familier hadde vært på visning og mange andre hadde skrivet søknad...så det var visst populært.... 

Det ble mange dager med spenning, når kom svaret?...det skulle komme i februar sa de.  skulle vi kanskje få flytte til ett stort hus no...?? og t.o.m få  bo der gratis og i tillegg få lønn for å være 'verter' for denne gården.. passe dyrene og  ellers drive gården,være kontaktperson for alle aktivitetene der og være og kreativ til å finne på flere tilbud og aktiviteter for denne gården..?????? Det var jo absolutt noe får oss. Her i huset er det mange hoder med mange ideer.  Barna var like spent... de spurte annenhver dag...har vi fått svar?? har vi fått ett svar??? dagene gikk, så plutselig en dag kom det en mail...



 


aaasj...altså...då ble vi ikke valgt,

ja ja det var no spennende så lenge det varte iallefall, vi tar det med ett smil vi,

og så får vi bare håpe,drømme og tro videre......og det har vi alle  store doser  av iallefall...vi misser ikke motet av den grunn...!!! nei vi står på videre...!!!

   

 


Følg oss Gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

'En tur på Toppen'

Mange plasser rundt om i landet er det vinterferie no, men her vi bor er det ikke vinterferie før neste uke. Men her tidligere fikk vi en melding fra Ålesund, der min bror og hans  familie bor. De har vinterferie denne uken og de skulle(ikke han, han skulle jobbe, men de andre....) en tur nedover mot Drammen. Der bor morfaren deres og de skulle besøke han. Og da ville de og treffe oss, (tanten,kusine og fettere) siden vi ikke bor så langt der i fra. De store Gutta her var med fetteren sin en dag for han hadde bursdag, og en annen  dag tok vi alle turen opp i Høyden. (vel Pappen ble ikke med, han orket det ikke. Er ikke i form om dagene...) Bak sykehuset i Drammen kan man gå opp på 'Spiralen'- det er en populær turistattraksjon og på toppen er det ett friområde med flott utsikt over hele Drammen by

'Spiralen' er en tunnel som slynger seg oppover til 7.etg og ender så på toppen...

Her på toppen er det nesten det samme som på 'Fløyen' i Bergen...der det er utsikt over hele Bergen by.Men her   har vi  tenkt mange ganger å ta turen opp, men vi har ikke kommet så langt enda.

Det var i alle fall stas for barna att vi tok turen no, og både det å kjøre i 'spiral' tunnelen som gikk rundt og rundt og rundt.... og komme på toppen, var absolutt en opplevelse...

 

Det var  og ett fint vær og flott utsikt...

 

Så her kommer igjen ett lite bilderas fra turen på 'spiral toppen'...


Litt av gjengen... her må absolutt utsikten foreviges...



Her vises og leites det etter både togstasjon, kjøpesenter, lekeplass, broer og bygninger...hva er hva, hvor er hvor...



og siden dette er rett ovenfor Sykehuset, så vi plutselig luftambulansen lette fra sykehuset og det suste over oss og  forsvant over fjellet...den skulle nok hente noen syke...så rett frem ser en ett gult ambulanse helikopter !! det var ekstra stas for minstemann...

stas med å se byen  fra oven, både for liten og stor...

 

Og det som er så artig no om vinteren, og å være så høyt oppe, er att en kan kaste snøballer langt nedover...noe denne karen fant fort utav....

'SE MAMMA !!!!'   

'SÅG DU DET MAMMA ???'



 

en liten pust i bakken..man kan bli sliten av å 'se på utsikten og'...ha ha



Gutta sitter og sitter der de, samtaler og filosoferer om ett eller annet...ha ha


dette var kult...tommelen opp...!!!
 



Det stod og en Kanon helt i fra begynnelsen av 1900 talet der...den måtte jo selvfølgelig  'testes' ut...



her oppe på 'spiralen' er det ett flott friluftsområde. det er mange veier og stier å  gå  turer på, og no på vinter kan man og  gå på ski innover fjellet..så vi tok oss en tur innover en av veien...No har vi i alle fall funnet oss ett flott turområde å ferdes på ,og de ulike  veier og stier må vi absolutt utforske mer en annen gang... både mot vår og sommer...!!!

 


 å gå på tur ,å gå 'til fjells' blir alle sutne av,og siden vi var sammen med tante, kusine og fettre, så spanderte vi på oss ett lite besøk på Mc Donalds...Og det er jo alltid stas, for på slike plasser kan man ikke alltid gå med 10 barn..ha ha  Men det gjør ingen ting,for når en først går der,så setter de stor pris på det...
 

 

det var en fin tur og dag, og alle var fornøyd !!!!

 

Følg oss Gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

 

 


 

Ett Livs viktig Tema !!!

På vei hjem en dag i bilen etter å hentet skole barna fra skolen kom vi inn på ett ganske alvorlig,spennende,men og ett livsviktig tema. Ett tema alle familier,barn som foreldre,unge som voksne...alle uansett alder bør absolutt  ta en oppfriskning i. Iallefall sånn regelmessig. Og det er Førstehjelp.



 Barna bør læres og vises fra de er små til å vite om Førstehjelp. Og jeg vet att mange barnehager lære små barn det,og på noen skoler,men det er fra hjemmet det bør få oppfriskningen.  jeg vet egentlig ikke hvorfor vi kom inn på dette temaet, men en ting er sikkert det engasjerte veldig barna, de spurte,de lurte,de var skikkelig gira og dette var noe som var veldig interessant...Tror nok aldri det kan bli for mye av det. Mange vet att Nordmenn er desverre ett folkeslag som er litt reservert av seg....'de vil ikke blande seg' i andres liv,og det kan oppfattes som de ikke bryr seg,og kanskje det stemmer,men innerst inne vil jeg tro att mange flere 'vil' bry seg,men de tør ikke for ingen andre gjør det liksom...Og det har en sett utallige ganger på skjult kamera der en mann,barn,eldre, osv kan bare legge seg ned midt i Oslo,på en benk m.m og en ser hvor mange som går forbi før noen 'våger og tør' å stoppe opp og se hva som har skjedd,om alt er i orden,om det er noen som trenger hjelp osv... og det er like skremmende hver gang om hvor mange som går forbi ... og om en mor eller far leier på ett barn  og går tilfeldigvis forbi en som ligger på en benk eller på gresset o.l og barnet peker og sier 'se!!'...men så drar mor i hånda til barnet.......'kom' vi må skynde oss...og så haster de bare forbi..... Hvilke signaler gir det til barna???  lærer vi da barna å bry seg om andre som kan ha det vondt ,vanskelig, være skadet m.m  Nei vi må begynne å tørre og våge og stoppe opp,om vi går åleine eller har med barna...spørre om ikke annet,ringe noen,bare GJØRE noe...tenk om det var en av dine som lå der,eller du selv...tenk om du kunne reddet ett liv ved å bare stoppe opp...ikke bare gå forbi som alle andre... og er det ingenting,så er iallefall en gang for mye bedre enn ingenting. og noen kan og si att det kan og komme farlige situasjoner...ja men da kan en iallefall ringe noen...politi?ambulanse...Har og hørt mange fortelle om episoder der folk ligger på en benk og de ser mange går forbi,men de stopper...og mange ganger viser det seg att de er virkelig syke...

 

Størstejenta Caroline som går sykepleien sa og her en dag jeg skulle kjøre henne til toget...Mamma skulle ønske jeg ble innblandet i en ulykke,så jeg får prøvd ut førstehjelpen på skikkelig... altså hun håpet ikke att det skulle skje en ulykke,men samtidig hadde det vært en vekker å få kanskje oppleve en ulykke...og jeg skjønner godt tankegangen. for selv om en øver og øver,er det mange som rett og slett 'glemmer alt' når det plutselig blir en reel situasjon......og det er og noe å øve på.... men klart å øve på hverandre,på kurs på dukker m.m er jo bedre enn ingen ting.

Men førstehjelp er og mye annet... det er den første hjelpen,fordi du er først ...hva gjør en?...det kan skje hjemme,i bilen,i båten,på ferie,ved stranden,ute på gaten,i en ulykke,på en butikk..overalt...Og plutselig er det du eller ditt barn som er først til på en slik plass. Eller kanskje ditt barn er sammen med ett annet barn og så skjer det noe... da kan ditt barn redde ett liv,eller være en hjelp...

 

Både jeg og pappen her i huset har vært på flere førstehjelps kurs tidligere og vi burde virkelig vært så mye flinkere å ta opp igjen dette viktige temaet.. ikke bare att vi vet hva vi skal gjøre om det skjer noe,men lære og vise barna det. og mange av de store de vet det,men de minste i småskolen og nedover vet lite..Men no etter denne bilturen vil det bli så mye oftere...for plutselig kan det skje noe...om ikke her i huset,som mange tenker,så iallefall for andre...Men klart det kan skje her og...

jeg  fortalte i bilen att jeg husker en gang største jenta Caroline var rundt 2 år,så satt vi i bilen og ventet på pappen og da hadde hun tatt en 5 kroner fra desj bordet fremme i bilen som lå der og puttet den i munnen...jeg hørte hun hostet og harket,som om hun hadde noe i halsen og plutselig blånet hun i ansiktet og begynte å hive etter pusten...  da var det å ta tak i ungen slå noen ganger på ryggen mellom skulderbladene flere ganger,men ikke noe kom opp, så tok jeg tak i magen,mellom gulvet og presset flere ganger og der fløg pengen ut...  jeg husker og da største jenta  var rundt 12 år og hun var hjemme med noen av de minste  barna b.l.a Emilie som var 4 år, for pappen hentet meg på jobb,(var 5 min fra hjemmet) så hadde Emilie svelget ett lite batteri,men Caroine visste hva hun skulle,så ved å stå bak og  presse hun på magen flere ganger kom batteriet opp,og dette husker og Emilie godt. Hadde ikke caroline visst hva hun skulle gjøre,som hun visste,så kunne det skjedd mer alvorlige ting..

...jeg forteller barna videre...samme er det om noen kutter seg...'ja hva gjør du da...mamma??? spør en av små gutta..... du har ikke plaster,ikke bandasje,ikke noe form for noe hjelpemiddel,kanskje du er ute...ja hva gjør du da...blodet spruter,kanskje kuttet ligger rett på innsiden av håndledet.....der blodårene er...og der blør det...forressten der kan vi kjenne pulsen...men med pekefingeren...om noen har besvimer,eller ligger på bakken...viktig viktig !!!    men det er en annen førstehjelp... altså ved kutt,og blødninger...så gjelder det å få stoppet blødningen så fort så mulig...da kan du dra av deg sokken og bruk den å bind rundt håndleddet eller kutt stedet,så stopper iallefall blødningen...det er det som er viktigst...'den første' hjelpen... så kan vi ringe noen,rope på hjelp,hente hjelp m.m Men blødningen er iallefal stoppet inntil videre....pga du visste hva du skulle gjøre... gutta gliser opp...oj...det var jo genialt...sokken...av alle ting... om ikke ,så riv en remse av t-skjorten, bukse...osv...bare det er ett tøystykke som kan bindes rundt,eller presses på såret...

 

men så over til en bevisstløs person... som ligger nede, sjekk først om en får kontakt med personen.Først om de puster, eller om de har puls. får det er utifra her en vet hva man skal gjøre videre.



Etter att en har sjekket, Om personen er bevisstløs, men puster, så bøy hode bakover, så personen får frie luftveier.  



Rulle personen rundt på siden og legg personen i stabilt sideleie. armer og bein over på siden... løfte så hodet igjen  så personen får puste/frie luftveier. og ring 113



en annen ting som veldig mange rammes av i disse dager...nemlig hjertestans. da kjenner en ikke noe puls i det hele tatt.eller personen puster ikke. Caroline fortalte en episode en gang om en jente som gikk på samme skolen på vidergående . Hun, moren og faren var hjemme. Plutselig hadde faren falt om på golvet hjemme... Moren stivnet helt  og klarte ikke annet enn å stå å skrike,hun var helt i sjokk....totalt lammet.. Hun jenta skjønte att her var det ikke noe hjelp i moren i allefall og hun måtte tenke klart,no var det bare hun som kunne redde situasjonen. Hun hadde lært førstehjelp og når både pust og puls var vekke var det bare å starte med hjertekompresjon...Faren sitt hjerte hadde stoppet og takket være denne unge jenta,så reddet hun faren sin..dette er noen år siden og faren lever i beste velgående i dag...

 



jeg fortalte barna hvordan vi utførte hjertekompresjon på en som er bevisstløs og ikke puster. personens hode bøyes forsiktig bak så det er frie luftveier. En finner punktet på brystkassen ,har strake armer og handbaken på punktet. 30 trykk på brystkassen og 2 innblåsninger.....ved innblåsning hold på personens nese og hode fortsatt bakoverbøyd.får når vi trykker på brystkassen,der innenfor som hjertet ligger,så massere vi hjertet slik att det 'starter igjen'-begynner å slå...Emilie hadde lært litt om det og visste litt og..og klarte å svare på mye...

 

så viktige ting å lære barn er om ulike 'normale' skader og ulykker som kan skje i en hverdag som en kan klare å 'hjelpe først' ved enkle grep...som kutt og sår skader...bruke stoff ,sokk,ett tøystykke for å stoppe blødningen m.m 

 

om personen er bevisstløs men puster,bøy hode bak og sjekk pusten igjen så personen får frie luftveier, rull personen på siden,løfte haken opp,så den får frie luftveier , egg armer og beina på siden,slik att personen ligger i ett stabilt sideleie..



visst det ikke er puls/hjerte slår ikke, personen er bevissløs, bøy hode bak får frie luftveier.ha strake armer,finn punktet på brystkassen og 30 trykk på brystkassen og to innblåsinger...



ved att noen setter fast noe i halsen... bank på rygg på små barn/babyer,eller press på mage på større barn



ved brannsår,  kjøle ned så fort som mulig,under dusj,spring .o.l  minst i 20 min



 

 og ved å enten ha en bok liggende om førstehjelp,eller lese på nettet om førstehjelp,er viktig,det finnes videosnutter på You tube m.m Falch har bra instruksjoner.

 

og ikke minst lær barna tlf nr.  113 som er til sykebilen...



 

men barna lærer ikke slikt bare ved å forklares og fortelles...her må vi praktisere det og...med mange barn i huset,er det en flott anledning til å øve på hverandre...det  kan da være lettere å huske om uhellet er der...



 

og her var de kjæmpe flinke - de klarte alt og de synes det var veldig arti' selv om det er ett viktig og alvorlig tema.



det er og en investering å ha liggende en liten førstehjelps koffert/veske både hjemme og i bilen,la og barn få se oppi hva som er der, av  bandasjer og annet utstyr..og lære hva som er hva,og repetere dette Livsviktige temaet innimellom, for når uhellet er ute så kan barn like godt være livreddere som voksne.

 



 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

 

En fantastisk dag...

 Denne dagen har skolebarna her i huset snakket lenge om,de har gledet seg,forberedt seg og sett frem til denne dagen...Nemlig årets skidag på skolen...



Men halloen...er det noe å være så glad og 'happy' for da...??? vel Ja tydligvis..ha ha Her i huset elsker de å gå på ski nemlig ,og når vi er så mange i huset så blir det noen kroner om en skal stå i slalombakken,og når det ikke blir så ofte blir det 'veeeldig' stort når en først får stå på ski...og når de i tillegg skal stå på slalom i skibakken,reise med skiheis,komme på toppen,skue utover land og by..og bare sette utfor,suse nedover bakkene,mens det kiler i magen....da kan man klart synes det er forståelsefullt...



 

 



fantastisk flott på toppen,og fantastisk flott vær... Caroline og Ruben...



ja dette er  absolutt kjekt for barn og ungdommer....Og ikke ble det annerledes for de her barna  når nest største jenta her Rebekka på 17 sa hun ville og være med,og enda bedre ble det når størstejenta Caroline fant ut att hun og kom. Hun tok turen  fra Oslo for å være med ..lurer bare litt på om hun skulket en forelesning på skolen jeg......hm hm..

Caroline og Rebekka lenger bak...



Men da ble jo nesten hele gjengen med i skibakken da i dag...så gøyt da.... klart det er litt stas da for småsøskena å ha begge  storesøstrene sine med... ha ha

 

caroline og Emilie... 



En kunne velge å gå på langrenn,være i akebakken, eller stå på slalom.. Både Aron i 1,klasse og William i 3.klasse krysset av for langrenn,de synes slalom er litt for skummelt enda med alt for bratte bakker,ha ha  men i barnebakken/akebakken  var de mye og den var ikke så bratt og da tok de bare den lille barneheisen opp...

Aron



men både Ruben,Joachim og Emilie valgte slalom sammen med de to storesøstrene. Og jeg skal love deg att det var ei anna misunnelig jente her som måtte gå på 'sin' vidergående skole i dag tidlig,der de ikke skulle ha noe skidag ...hun og ville være med på skidag...og selvfølgelig de to minste her hjemme ville være med  på skidag... men jeg lovet att de skulle få være med å hente de i skibakken på ettermiddagen,og da skulle vi komme litt før så de fikk  og gå litt  på ski der,og da var jo alle stor fornøyd !!!!

Miriam og Leah klar for skibakken/barnebakken...


og så har vi minstemann da Benjamin  på 3 år  som var skikkelig gira på å gå på ski..... full konsentrasjon,men så gikk det for fullt...og det var veldig arti...



Det som var artig no på ettermiddagen var att no hadde mange gått hjem og det var nesten ingen i bakken... Joachim og Emilie og Leah akende på rumpen lenger bak...ha ha 



Og det fantastiske været det ble i dag da her...strålende sol og blå himmel...virkelig perfekte forhold til en skidag,selv om det er kaldt så skinner solen og den varmer....og  masse snø det er her og... dette ble jo bare bra.

selv med en del fall,ømme muskler og garantert gangsperr i legger og lår..og blåmerker ...ha ha  var nok det absolutt en flott dag og verdt det..

de hadde alle koset seg og dette gav enda mer mersmak..blir nok ikke lenge til neste gang...

 


Følg oss gjerne på Facebook : ' Huset med de 10 barna'

En Mamma er og blir en Mamma uansett...

Hvert år de siste 4 årene når det nærmer seg Morsdag,så tenker jeg aldri på meg selv,att jeg er noe mor eller en  mamma. nei  da tenker jeg rett og slett  på min egen mamma.For no er det over 4 år siden hun døde og det som om det var i går....Men klart før hun døde,så var det og det vi så frem til på morsdagen, å lot barna få skrive kort til mormor,vi kjøpte en fin blomst,hun elsket blomster,og så stakk vi alltid en tur innom . Og da hadde ofte pappa laget en kake,noen ganger hadde vi det med og...Dette er mange gode minner å ta vare på. Og ingen visste att morsdagen før mamma døde skulle bli den siste. Men jeg er så glad att vi var der. Det var ingen andre som besøket de,alle andre i familien,av barn og barnebarn bodde langt vekke og det var ikke mulig for de å komme...Og jeg synes det er så utrolig dumt att de skulle bare være der åleine. nei det er egoistisk...klart vi måtte innom...Og en mamma er en mamma uansett, de stiller opp for sine barn,vil det beste for de og ofrer seg selv for sine. og mammaene skule bare hatt enda mer oppmerksomhet. og klart noen pappaer og barn er flinke, flinke å hedre en mamma,sette pris på henne og ikke minst takke henne for den hun er og det hun gjør. Og jeg tenkte og hver morsdag att i dag er det min mamma sin dag...og så er det like trist hver gang for mamma er ikke her lenger...hvem skal no få kort og blomst av meg...og oss .. Men no er vi flyttet og så er det morfar som må stelle graven og plante blomster. Noen ganger gjør størstejenta det når hun drar til Bergen...Men mamma skulle absolutt fått en fin blomst på graven i dag ,selv om hun ikke vet att den er der...Det er absolutt viktig å sette pris på og takke mammaene så lenge en har de. Når de er vekke hjelper det ikke mye lenger. gled de mens de lever. Ellers  får vi ha de gode minnene gjemt i hjerte. og en mamma blir en mamma uansett ... 

 

det ble ikke noe blomster på meg i dag,men jeg hadde noen fine liljer stående her i flere dager ,men no er de visnet... 



 

liljer lukter så godt...



Så altså her i huset har jeg oppover årene ha måttet kjøpe blomst selv,om en skal ha det da...men det er ikke så nøye... eller lage sjølv en kake når det er morsdag,ellers har det ikke vært mye oppmerksomhet for denne dagen heller....ha ha og selvfølgelig intet unntak dette året...ironisk nok.Når mange tenker att...ja hun med så mange barn vil nok få mange kort,klemmer,gratulasjoner og gave/blomst fra alle de barna.....men nei det er faktisk ikke noe selvfølge...ha ha   Men det går helt fint. det er såå mye mer givende å glede andre.Bare det å få være en mamma,bli en mamma er stort. bare de som er mamma kan skjønne det. en pappa kan ikke forstå det i det hele tatt.Men det er garantert det største en kan oppleve å bli...og det er overhode ikke noe selvfølge.Det er stor rikdom og velsignelse....en mamma er og blir en mamma uansett....

litt av gjengen her...heldige meg som er mamma til de her...



the sunshine...



Smile..



Leah....



men kake måtte det jo bli....selv om jeg laget den selv...ha ha ....og det ble en helt vanlig bløtekake med jorbærkrem inni og masse friske bær på toppen...



 

 



men en kake er jo ikke nok her i huset...og ikke alle er like glad i bløtekake,så da ble det en saftig brownies med kjæmpegod sjokoladekrem...den forsvant fort iallefall...ha ha 



det har vært en superfint vintervær i dag...nesten litt påskestemning...

virkelig en dag å tilbringe på skitur på fjellet.Men pappen er ikke helt i form om dagene,og så er og noen av de små litt forkjøla..så det får vi ha tilgode.det kommer nok mange andre fine soldager...Men i morgen skal skolebarna her på skidag med skolen  og ski og skiutstyr er funnet frem.og det gleder de seg til....



 

Følg oss på Facebook :' Huset med de 10 barna '

 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
+ Legg meg til som venn
Velkommen til vår familie "Huset med de ti barna i skogen"! Vi er en familie som bor på landet. Her bor Mamma og Pappa og vi har 10 barn i lag mellom 2 år og 18 år og diverse dyr. Her i denne bloggen som mammaen i huset driver, vil du få innblikk i livet på landet, Hus, Hjem, Hverdagsliv, Familie, Dyr, Natur også mye mer!



Kontakt

E-post: tvabo@start.no Instagram: vabofamily Facebook: Trond Vabø


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt

hits