"Hjelp! Vi drukner i Kaos...."

Dette var altså ikke mine ord,men det var overskriften  i denne mnd 'Foreldre& Barn' - der de tar opp tema 'smarte tips til ryddigere og reinere hus- og unger som hjelper til.



 

det er mange mnd siden jeg fikk en koselig mail fra en fri journalist som lurte på hvordan en familie med 10 barn kan ha det ryddig...og om jeg hadde noe tips og råd. Og selvfølgelig Jeg må vel være rette person å spørre...ha ha som har 'rot på hjernen'...om det er noe som heter det. Uten att det trenger å være noe negativt i det. Klart,bor det 12 personer i huset,vil jo klart det vise og man skal heller ikke være 'hyper' på rot,men om det ligger å slenger leker og klær over alt,og ikke minst oppvasken flyter over på kjøkkenbenken OG ingen gidder å gjøre noe med det...ja  då kan flere med meg være enig att det er jo sååå mye triveligere å ha det ryddig rundt seg. og med mitt motto ...'Ta ting med en gang'- så slipper man å 'ta igjen' ting som er ekstra tiltak...

i allefall denne mnd av bladet,kom da ett innlegg om ' Tibarnsmamma med rydde regler '   egentlig såg hun journalisten ett blogg innlegg jeg hadde skrevet om ' Når ti barn hjelper til i huset'- og da ble hun imponert over hvor flinke alle barna her var å hjelpe til og gjøre en innsats i huset. og kontaktet da meg om det. det er og ett par andre innlegg fra andre om rydding/tips/råd m.m i samme bladet.

Vi visste ikke når dette innlegget ville komme i bladet,men jeg synes det var helt topp att de tok det med i Januar,og grunnen er det att det er så mange som skal vaske og rengjøre sååå veldig til jul. Og klart det var helt vanlig før,men i seinere år har alle det så veldig travelt før jul med alt som skal ellers gjøre,og om man då i tillegg skal begynne å vaske ned huset før jul er man totalt utslitt når julen kommer. Men januar derimot er en av årets kjedeligste mnd. Det er kaldt,mørkt og surt og ikke noe spennede skjer i januar...det er liksom en mnd man må puste ut etter alt julekaos mnd før. Og hva passer da ikke mer da enn å ta en ekstra rengjøring ...ha ha det er jo noe med nytt år og alt skal begynne med blanke ark,eller starte på nytt... hvorfor ikke rent tak eller vegger...

Men klart dette innlegget handler mest om hverdags gjøremål, og klart lørdag er beste dag for både husvask og sengetøyvask i allefall her i huset,men ang rydding så er noe man må ha gode vaner på og gjøre hver dag. Og som jeg sier i innlegget att det er lurt å starte tidlig å la barna hjelpe til,for da blir det fort en vane,det gir barna ansvar og god læring til en dag de skal stå på egne ben.Man må alltid tenke lenger frem. Synes absloutt det er litt trist att en del ungdommer på 16 år kan fint innrømme att de aldri har redd opp en seng, skiftet sengetøy,vasket gulv eller tatt i en oppvaskemaskin. m.m Da er det klart ikke ungdommens feil,men foreldrene.  'De skal tidlig krøkes' heter det...og det er noe som absolutt gjelder barn som er med å gjør noe hjemme.  la de få ansvar,oppgaver,rydd sammen og gjør rydding til noe morsomt og positivt,ikke til noe negativt. da blir det ofte ett mas og ett pes.og spesielt i disse dager når mange unge sitter og bruker mye tid til internett og skjerm,er det bare bra å aktivisere de og det er aldri forseint å begynne å lære barn og unge å hjelpe til.



 

 

 

 

Rydding kan være morsomt det. har man faste plasser å legge ting på,kurver,bokser,skap og skuffer m.m er det lettere både for store og små og legge ting.Og ikke minst det er lettere å 'finne' ting igjen når man skal ha det igjen. Og klart når alle er sammen og gjør en innsats på både vask og rydding for eksempel en lørdag, så er det en fin dag å gjøre noe sammen som en belønning seinere. Som å se en familiefilm sammen med popcorn og smågodt, spille ett brettspill, lage god mat m.m  Barn trenger ikke noe betaling for å hjelpe til hjemme. Når de selv en dag får hus og hjem hvem skal da gjøre jobben....jo de selv...og det er ingen som betaler de da....Når de bor der og har rom og leker, bruker klær og spiser mat m.m kan de og  fint  læres opp att de kan og være med å ta del i  husarbeidet. Att det er en naturlig ting. Og ikke minst det å hjelpe til og hjelpe mamma og pappa,det er noe veldig positivt. Det å glede andre, gjøre en tjeneste, hjelpe osv vil og returnere tilbake før eller seinere.



 

 



 

Her er  mine Rydde tips...har egentlig  mange flere, men dette er gode og grunnleggende tips.



 

 

 

 

 

Når det står forklare barn og ungdom hvorfor det er viktig å ha det ryddig.... er det viktig for å ikke minst trives, for alle trives så mye mer i ett ryddig og oversiktelig rom ,enn i ett rotete og full kaos rom...og det er både barn og unge enig med. En annen viktig ting er jo att skal man ha en ting,så er det så mye  lettere å finne det når man skal ha det...For både barn og unge blir skikkelig sur om de ikke finner noe som de skal ha...hvor er skoleboka mi??? hvor er genseren min???buksa mi? lua, hanskene...osv... "jajaj  hadde du lagt klærne  og tingene der jeg sa her om dagen, hadde du funnet det med en gang..."

MEN alle lærer.Og igjen må man repetere...  'gjør ting,legg på plass,ta det...med EN GANG så er det gjort liksom...

 

Dette innlegget som kom no i 'Foreldre & barn bladet er grunnet på der vi bodde før ,og i det store huset vi hadde før var det så mye enklere å ha kurver,bokser,skuffer og skap til faste ting. Det var lett å holde rommene ryddig,samme med kjøkken og stue og bad...

Etter vi flyttet og her vi bor no inntil videre,er det langt i fra så stort og romslig,men likevel,tross banankasser og søppelsekker over alt,har vi ting på faste plasser,for det må vi bare ha, ellers blir det fort kaos og rot ja. ...vi har en kurv til sokker,til truser m.m  fast plass til  hasker,sko ,luer og yttertøy, skolesekker og oppe har vi  kurver til lego,togbane,div leker m.m   Når ting man bruker i hverdagen  har faste plasser finner man de fort igjen. Og noen ganger både ang rydding og holde orden på ting  så kan man klart lure på om det går 'inn' i det hele tatt på barna her...ha ha  Men så her en dag når de 4-5 minste var oppe og ned kommer Aron på 6 år ....og gav meg en lapp...og samtidig sa han sååå pliktoppfyllende så mulig  det som stod på lappen...



 

 

 

 

 

  ja...og hva står her da... "Leah og Beni ( altså Benjamin) har rotet på rome"

og så står det en gang til ..." Lea og Beni har rotet i sengen"  ha ha   Og Aron er en gutt som er veldig flink å rydde og hjelpe til og liker veldig godt å ha det ryddig rundt seg. ( hm.hm...er det arvelig mon tro...ha ha ) så han er ofte fortvilet på de to andre småsøskena som gjør ofte stikk imot det mamma har sagt de ikke skal...som å rote med dyner og puter m.m på rommet... men det hadde tydeligvis skjedd no da siden Aron kom og sa i fra og i tillegg dokumenterte det med å skrive det på en lapp...ha ha     Men her i huset er barna veldig flinke å hjelpe, det er ikke vanskelig å be de gå verken med søppelet,eller ta oppvasken- de vasker både klær og gulv og tørker støv til den store medalje... og når barna 'ser' att det er både 'naturlig' og 'en selvfølge' i ett hjem att man hjelper til så skjer det og uten mye overtalelse og masing.

og 'premien' blir jo da att man slipper å 'drukne' i kaos og rot,for det er sååå mye mer 'tiltak ' å ta det igjen.

Følg oss gjerne på Facebook , 'Huset med de 10 Barna'

 

 

sterke inntrykk

 

 Da er det gått halan  uke siden vi sendte av gårde neststørste jenta her Rebekka til Moldova...det som var garantert årets meningfulle  julegave.og dette var noe også Rebekka ville og ønsket. Så her kommer ett lengre foredrag om opplevelsene hun hadde der nede.

De skulle møte på flyplassen på nattestid,for flyet gikk grytidlig om morgenen. Og her i huset ble det ganske så stressende 12 timer før. Rebekka hadde pakket og alt klart på dagtid, det som gjenstod var passet....Jammen det låg jo her bare for noen dager siden.. og alle var sikker på att det låg i 'den' skuffen, der låg andre pass....og vi leitet og leitet...hele huset her var innvolvert i leitingen. store og små...og no var det godt att vi bor i ett veldig lite hus...ha ha  vi leitet på de mest utenkelige plassene, vi endevendet huset omtrent, men borte var det...t.o.m ute leitet vi...det er næmlig noen små her som noen ganger kan kaste ting ut vinduet...ha ha ...Men det var borte vekk...I 12 timer leitet vi,og det nærmet seg avreise til Gardemoen...Vi ringte Gardemoen, og den eneste løsning var å dra dit med en gang ,midt på natta og få ut ett nødpass. Og slik ble det..og heldigvis ordnet det seg,og hun fikk dra.Det hadde vært litt problemer i Moldova med nødpass, men det ordnet seg det og...De skjønte nemlig ikke der nede hva ett nødpass var...ha ha

Her hjemme satt fly entusiasten vår Ruben å kunne følge med på nettet hele flyreisen...

Turen starte med avgang tidlig om morgenen,de mellomlandet og i Wien og derfra videre til Chisinau/Moldova

flyturen...



Det ble lite søvn den dagen på de reisende  og når de kom ned ble det middag og rett etterpå skulle de begynne med nedpakking av julegaver og matkasser som de skulle dele ut til fattige familier dagen etter. Så de var godt trøtte.Men en vakker solnedgang møtte de da de kom ned.

Rebekka er i full gang med matkasse pakking...
 

Det var mange frivillige som og var med på pakkingen,det var vedig kjekt sier Rebekka. De fikk ulike matprodukter  som ble pakket i matkasser. som skal holde ca en mnd. Til større familier får de flere matkasser. Det ble pakket litt annerledes til kvinnene i kvinnefengslene. Det var ikke alt som var lov å ta inn der.Så etter en mnd vil frivillige der nede fortsette med utdeling av matkasser til de fattige.



Her skulle Rebekka og de andre i Teamet få bo. Det er ett Barnehus/barnehjem  som og er bygget opp av midler for Norge. der mange fattige og noen foreldre løse barn har fått hjelp, hus, hjem og skolegang...Der bor og noen familier.no var det ikke så mange barn der siden de hadde jule ferie og de som hadde noe familie var hjemme der.så da sov de på de rommene. Men det var ellers flere småbarn og mødre  der som de i Teamet fikk kontakt med. De leket med barna  m.m 
 


 

Dagen etter var det tidlig opp, og de hadde ett tett program hele dagen. De skulle besøke en landsby med mange fattige familier nær den Romenske grense.og her var det bare skur på skur langs hele veiene...Det var ikke ett eneste 'normalt' hus å se...Og 'normalt' hus er ett hus som er liksom firkantet,er tett,har tak,vinduer og dører innakt...her var bare falleferdige skur. Med hull i tak,knustevinduer og dører som var fra århundreskifte. Og dette var familiers hjem...Det gikk hest og kjerre i veibanen som ungdommer kjørte.


faktisk ett av de bedre husene som var der. der bodde det en blind dame med sønnen sin. De var veldig fattige.Til de delte de ut kasser, ullsokker .m.m Spesielt denne blinde moren viset stor takknemlighet
 


Men det var mye falleferdige hjem...og hus som var begynt halvveis å bygget på

Og det vimset  løshunder over alt. .


Den blinde moren,teamlederen/tolken i midten og sønnen ytterst...Hun gråt av glede...


 

Neste besøket gikk videre til ett annet hus, her bodde og en mor og en sønn. Problemet var att sønnen var lam. De var og fattige og teamet gav både matkasse. ullsokker, votter, luer m.m De ble og svært glad og takknemlig.


kjøkkenet deres...ikke akkurat noe ikea kjøkken...



 

En av de andre dagene  fikk vi besøke ett Marked i nærheten av Chisinau. Her kunne man kjøpe med seg suvenirer hjem. Bordet med smykker bestod av ekte diamanter og ekte stein, sølv m.m  de steinsmykkene var håndlaget. Noen er så heldig å få selge og ha dette som levebrød.

 

Deretter dro vi videre til flere fattige hjem. her bodde ett eldre ektepar, fattige, døren taler vel for seg. jeg synes slike gamle slitte dører er sjarmerende, men som sin egen dør foretrekker man absolutt en tett, så ikke vinter og kulde kommer rett inn. Her luktet og såg det veldig ille ut...De hadde det ikke godt der, så her fikk de ett vondt innblikk.
 


 de fikk og matkasse, ullsokker, lue og votter m.m

Neste familie var enda mer spesiell og en veldig sårbar familie. Det besto av 3 barn, alle under 12 år. Begge foreldrene var døde og bestemoren hadde tatt over omsorgen for barna. Minstemann hette Maximus og var bare 11 mnd. Da vi kom dit var de helt alene i hjemmet. Vi fikk gi de gaver vi hadde med og de satte utrolig stor pris på det og var veldig takknemlig. Det triste av alt var att bestemoren var alkoholiker og var mye vekke og hun kom der etterpå godt brisen .hadde det ikke vært for att store broren passet de hadde alt vært enda verre. Og slik er mange familier i Moldova, mye forlatte, ensomme barn,alkoholpåvirket foreldre/familier, mye fattigdom og mye er trist. 'Det var en glede å få komme der å gi ett lite lysglimt i den triste hverdagen' sier Rebekka



 

De har og omtrent hver dag fått være med på julekonserter rundt om i ulike byer. den som rommet mest mennesker var nok i  kulturhuset i byes, der var det tusenvis av fattige som fikk komme på gratis julekonsert og etterpå fikk alle utdelt matkasser når de gikk hjem. Samtidig skulle de registrere seg med navn og adresse på en blå lapp, slik att de aller fattigste kunne bli registrert og få oppfølging seinere med mat og klær av frivillige der nede. Så det er ett flott arbeid de driver. Men alt er midler fra frivillige og mesteparten er herifra Norge. 

julekonsert
 



utdeling av matkasser etter hver konsert som holdes i ulike byer/steder.

 

En av de siste dagene dro de til det eneste Kvinnelige fengselet som finnes i Moldova. Det de først hadde var en minikonsert inni fengselet. Det var ikke tillatt å ta bilder i fengselet. julebudskapet ble og delt til alle fangene til stor glede for mange.Etter konserten gikk de til spisesalen og der delte de ut en pose til hver fange. I posene låg og enten en rumensk eller moldovsk bibel oppi. Mange satt og  inne for  selvforsvar. De har drept enten mannen eller kjæresten sin pga vold/ mishandling  og alkohol og trusler mot både konen og barna over mange mange år. Og når slikt pågår lenge nok  orker de ikke mer og dreper... men dette er årets høydepunkt for de innsatte. Att de kommer hver jul,og både myndigheter og fengselbetjener setter og stor pris på dette.

 


 

Ellers ble det og tid til både besøk av handicap senteret og gamlehjemmet der nede. her fer i ra handicap senteret.

De fikk begge plasser konfektesker som gaver. Ellers har de alt de trenger til på de her hjemmene. Her har de det veldig godt. Og i Moldova har de ikke slike senter.  De som er her kommer fra elendige forhold, der nede sees handicapede på som mennesker uten livets rett. Det samme gjelder de eldre.

på gamle hjemmet fikk teamet en flott julelunch...de vet å stelle godt med de besøkende fra Norge...
 


 

På kveldene hadde de samlinger der nede, og en av kveldene fikk Rebekka fortelle hvorfor hun var reist til Moldova. att hun hadde fått reisen i julegave. Og det var noe hun ønsket seg. Hun fortalte og om opplevelser og inntrykk av alt de hadde gjort. både fengselsbesøk, besøk i fattige hjem. Og spesielt familier med små barn, siden hun har flere småsøsken selv...

 




Også må man bare  innse til slutt att uken er forbi, det er så mye de har sett,opplevet, att en kunne lagt til 100 bilder til. og mange sider tekst. Mye fattigdom og elendighet preger land og by. Og Rebekka  sitter igjen med mange sterke inntrykk. Hun er utrolig glad og takknemlig for denne turen, att hun fikk være med på dette, oppleve dette. Det har satt sine spor på godt og vondt. det har vært både trist, men og en stor glede å se de fattige bli så glad og takknemlig. Se barna sette så stor uendelig pris på små ting de gav,ting som barn her knapt bryr seg om. man innser hvor utrolig godt vi har det. Det var utrolige kontraster fra det vante her hjemme, enn der. Når man kjørere gjennom ett byggefelt her, så er det fine hus og hager på begge sider, der nede er det og en grusete vei gjennom ett byggefelt, men der står det bare det ene skuret etter det andre bortover, og det er knapt lys i en liten olje lampe. De har ikke råd til strøm. og heller ikke innlagt vann...og hagen er en stor søppelplass. det er mange tanker på vei hjem etter alle opplevelsene. Og en ting er sikkert Turen var  absolutt uunnværlig.

 

Når de var ute om dagene å delte ut matkasser og strikkeklær til de fattige fikk de i teamet med seg lunch. De var vekke hele dagene.og det var mange timer mellom frokost og middagen. Dette bestod lunch pakkene de fikk med av. Men som oftes delte de ut all lunchen til de fattige de møtte ...de var så sultne og hadde ingenting. de i teamet klarte alltid å leve med sulten en del timer.
 


 

Det var i alle fall noen glade barn her hjemme som ventet på att Rebekka skulle komme hjem for hun skulle nemlig innom Tax freen  og kjøpe noe gotteri....Og det satte i alle fall denne karen pris på ...ha ha

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna '
 

En uke med Mamma...

Hele denne uka har begge de store jentene her i Huset vært vekke. Caroline største jenta dro allerede 2.juledag oppover til Bergen. Hun hadde en god stund i forveien 'booket' seg jobb og vakter på de to plassene hun jobbet på før hun flyttet nedover her. og det passet veldig bra for det var mye ledige vakter i romjul og nyttår. Og her nede på Østlandet  jobbet hun i julen først. Ellers skulle hun og treffe en del venner fra skoletiden. Så tror og Morfar ble glad for en visitt.



 

Så var det jo nest største jenta Rebekka da som reiste til Moldova. Tror absolutt det er bra att de får en forandring i ny og ne. Og bare det å få komme seg litt vekk, gjøre noe annet, treffe andre m.m er bare bra.

Så då har Mamman her i huset fått være mamma på heltid hele uken. Og det har absolutt de minste settet stor pris på. Skolebarna er jo på skolen hele dagen, så de merker ikke mye forskjell. Men mamma har laget middag og vært der og hjulpet med lekser m.m Og hver kveld har mammen lagt de små, og hver morgen har Mamman stått opp med de, og de har fått være med å kjøre skolebarna på skolen og Pappen ned i Bruktbutikken. For det er Pappen som har måttet være i bruktbutikken dene uken. Og hjemme, ja hva har vi gjort på der? vi har i alle fall Ryddet det vi hadde av jul vekk...De to minste gjorde mesteparten da. Ellers har de hjelpet til å lage middag hver dag, de skreller og skjærer, rører, og dekker bord av og på... Og tar ut og inn av oppvaskemaskin...støvsuge m.m Det er ikke måte på hvor de skal hjelpe til...

selv om det har vært kaldt her...nesten minus 10, så har det vært sol og blå himmel om dagene. Og noen småturer ut hver dag må det bli uansett...litt luft er bare bra.

Men så kom snøen her og, til stor glede...og det ble litt mildere...og aking ble testet ut...og en dag var de to minste å plukket kongler til Mammen...De er jo så fine å pynte med

Kakao med krem har vi og laget...og bare slike små ting  er 'gleder' i hverdagen.



 



 

godt med varm kakao med krem ute...



 

Og vi har og rukket å bake,og det er jo høydepunkt...og det var skoleboller som skulle lages...

 

små barn som baker roter veldig, og det går mye mel både på gulvet og på klærne ....og det er ikke alltid det ble boller heller...ha ha men det er  jo bare  slik det er, det viktigste er att de koser seg med det.
 

og slik går det med alt sølet...det setter sine spor...ha ha...
 

 

og høydepunktet er jo når de lukter ny bakst i huset  og skoleboller som er lunka og har fått på både melisglasur og kokos kan nyyytes....heldige oss
 

mmmmm....kanskje det er noen som kommer til å bake skoleboller i helgen...ha ha
 



 

ellers har de og vært med  å hentet skolebarna på skolen m.m

Så Tror absolutt de har kost seg denne uka, med bare mammen... og no venter vi i løpet av helgen begge store søstrene hjem igjen....Og kjenner jeg de godt nok, synes nok begge de att det er dumt.....ha ha

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

Ett nytt år,en skinnende Mulighet !!!!

Da har vi kommet inn i  ett nytt år,og  her i huset ble det ikke den store feiringen,men vi måtte jo klart markere att det er ett nytt år.

som tradisjon her i huset,så pleier vi ha en god middag,og det har etter barnas ønsker vært ofte kalkun...så kler barna seg ut, og de går nyttårsbukk. De pleier å synge fine julesanger,og litt gotteri blir det da...ha ha  Det er alltid stas.



og siden vi har mange små her i huset,som ikke kan være oppe til midtnatt,så pleier vi tenne noen stjerneskudd,og litt krutt og futt før de tar kvelden. da er de vel fornøyd. De største spiller gjerne ett brettspill sammen,eller ser en julefilm.

 

Bare ett stjerneskudd er stort...



 



happy new year...



 

 

Og ett nytt år er alltid like spennende. Det er som om man begynner på nytt liksom. Selv om det er ingen forskjell fra den siste dag i desember og den første dag  i januar. Men likevel, man vet att 1.januar er liksom startskuddet på noe nytt. Det er lov å både ha drømmer, tro og håp for det nye som ligger foran. det er som att det Gamle året er lagt bak, det er allerede glemt. Og bare en ny åpen vei ligger der klar. Så Egentlig er det helt fantastisk når ett nytt år starter.

Og alle slags folk lager seg 'forsett', noen skal trene mer, bli sunne, noen skal bli mer hjelpsomme, snille,de skal spare mer, de skal gjøre ditt og datt eller det og det....rett og slett forandre livsstilen sin.... Og det er jo ikke noe galt å ha gode positive mål, men man ser dessverre att de dabber av etter hvert som dager og mnd går,.... og mot vår og sommer er liksom alt glemt...ha ha  og så er det så mange som etter hvert ser att de misslykes, att de ikke klarte det likevel, eller att no ble det ett nederlag  igjen...

Her i huset har vi aldri hatt noe 'forsett' - og det er klart lov å sette seg mål, det er lov å tro,håpe,drømme osv...og det er klart viktig att ting må kanskje forberedes og planlegges, men att man har hovedfokuset her og nå....å leve i nuet,å la hver dag være en gave,å ta en dag om gangen,å gjøre det gode og positive hver dag både mot seg selv og barn,og familien tror jeg er viktigst. Det er noen bra ord i Bibelen om det der tingene.

 

 

 -  Bekymre deg ikke for Morgen dagen, 'i DAG hjelper Herren '

 

 -  Dette er dagen som Herren har gjort, la oss glede og fryde oss 

 

 -  Dagen i går er forbi,morgendagen har ingen sett, I dag hjelper Herren...

 

   -  Herren er Nådig, vi går ikke til Grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver  morgen. Hans trofasthet er stor.

 

 -  Hver dag er en stor og rik gave fra Gud,med ny nåde og nye annledninger...

 

 

Og  bare les dette fantastiske Danske diktet....

 

'Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.
Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.

Hver dag er igjen et ansvar, et nytt og et hellig krav.
Hver aften står hvite stjerner og spør deg hva du gav.

Hver aften står hvite stjerner og blinker i himmeriks by.
Hver morgen går Gud over landet og vekker din vilje på ny.'

 

det som er så flott med å 'ta' hver dag, er att om man føler man ikke har gjort det bra nok den dagen, att man ikke har sagt eller gjort det man skulle,att man har dårlig samvittighet for noe .. osv osv...så kan man  og lese det flotte verset som står og i Bibelen...Glem det som er bak, strekk deg etter det som er foran.

att man kan glemme den dagen, og heller ta neste dag og man har fått en ny sjangse...og alt kan gjøres bedre....vi har valg hele tiden, noen ganger tar vi rette valg,andre ganger feile valg. vi har og lett for å se på 'oss' selv, hvordan 'vi' har det, hvor synd det er på 'meg'-se hvor vanskelig 'jeg' har det, se på 'mine' problemer......osv

og vi er bare mennesker, vi gjør og sier feil hele tiden, både mot barna våres og mot hverandre. vi snubler og faller,men vi kan reise oss igjen....Man kan  få starte på nytt ,glemme, legge ting bak, og rett og slett prøve igjen, Det er noe vi alle kan, og det er noe vi alle klarer, det er det som er tøft,-vi må løfte våres øyner vekk fra 'meg og mitt'

La årets nyårs forsett  bli, ta en dag av gangen, se på hver dag som en sjelden gave, ingenting er en selvfølge, la hver dag bli en skinnende mulighet. La oss heller søke etter å være gode, hjelpe hverandre- gi noen andre en glede, en oppmuntring uten noe overdrivelse, en hilsen, ett smil kan være nok ,og det kan bli en skinnende dag for noen...og livet blir som en sprettball...den returnerer til deg... sår man godhet,så høster man igjen godhet...det man gir det får man...

så la oss heller 'streve' og 'brenne' for  ett slikt nyårs forsett, det vil alle tjene på før eller seinere, det er heller ikke vanskelig, det går på ETT VALG...La det bli en livsstil....Og man kan klare det,om ikke alltid i seg selv, men ved å fokusere på att ' I dag Hjelper Herren....

ved hans hjelp er alt mulig !!!!



 

Kom og over ett annet veldig bra dikt skrevet av en ukjent...men som er så sant så sant....ønsker med dette alle ett godt 'nyårs forsett' uansett valg.

 

EN NY DAG.

Jeg har fått en vakker gave.En ny dag som kun er
min.Det er opp til meg å velge hva jeg bruker gaven
til.

Dagen står der i min dørsprekk,venter på å komme
inn.Full av blanke,rene sider med all verdens farger til.
Hvordan kan jeg best utnytte denne gaven jeg har fått.

Jeg må velge varme farger,ikke farge arket grått.
Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.

Glede mennesker jeg møter.Gi oppmuntring og smil.
Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi,har de
ting jeg sa og gjorde,trukket opp en sti.

Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen.
Ønsket er at du som ser den kan se sporet av en
venn....

(ukjent)

 

 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK: 'HUSET MED DE  10 BARNA'

"Overraskende Gavedryss til Tibarnsfamilie"

 'Dette ble overskriften vi fant i  Dagens avis i dag......'Overraskende gavedryss til Tibarnsfamilie...'

Men  hvordan havnet denne historien i Drammens tidende....i dag ????



 

 

Først av alt......Her i huset er vi blitt helt  overveldet av en så flott respons på innlegget om vår store 'juleglede' som vi fikk på selveste julekvelden....så tusen takk til alle som ville lese den,og tusen takk for alle gode ord...det varmer virkelig.....

Og 'juleglede' er absolutt det rette ordet å bruke synes jeg. For det var akkurat det det var... å få gaver fra uventet hold, helt uten noe forventninger var det ingen som kunne tenke en gang. 'Men det er jo dette julen handler om' ...var det en dame som sa...og sannelig har hun rett

Men ikke nok med det, dagen etter innlegget ble lagt ut ringte en hyggelig journalist fra Drammens Tidende her. Hun hadde lest innlegget og synes dette var no en ekte 'romjul historie'- så hun ville gjerne ha den med i avisen no i de her juletider. og no på selveste nyårsaften kom det ut.Og som vanlig så er vi imøtekommende vi, og vil ikke være vanskelig på noe måter, ha ha  så vi stiller gjerne opp vi...Synes det er flott att de vil dele det videre ut til øslendingene...ha ha  det er bare kjekt det....

 

Så tid og sted ble avtalet. siden vi bor så lite og trangt,er ikke dette lille huset vi leier no ett sted for besøk,så da ble det vårt 'andre' hjem da som er bruktbutikken...ha ha  men vi hadde stengt,så da passet det veldig fint.

 



 

Både journalist og fotograf var på plass. hun synes det var stas å få treffe oss, Alle var der, bare ikke største jenta Caroline. Hun dro til Bergen no i romjulen for hun skulle jobbe.   Journalisten  bare fyrte løs hun med spørsmål om både oss og den flotte 'julegleden' som vi fikk i Julen. og det var en flink journalist som har skrivet ett flott innlegg i avisa om oss.

 

litt venting ble det jo på barna, noen satt under hele intervjuet, og noen 'vaset' ut og inn....(de minste)  noen lekte med noen biler på gulvet, og noen av barna fikk spørsmål fra journalisten

Emilie og hunden Jemima...hun måtte jo være med klart...ha ha



 

Fotografen knipset litt bilder her og der, og tilslutt ble det ett felles bilde av gjengen.

 



 

de takket så mye for att vi stillet opp, og det er no vi som skal takke for att de ville kontakte oss,og skrive vår historie i avisa. så tusen takk til både journalist og fotograf.

 

En liten prat mellom pappen og fotografen når de skulle gå og vi var ferdig...



 s-m-i-l



 

Og samtidig med denne flotte historien og så gode tilbakemeldinger fra mange hold,vil vi ønske alle ett godt og fredfult nyår 2017. Tusen takk for alle som følger oss,det setter vi stor pris på.

 

Følg oss gjerne på Facebook ' Huset med de 10 barna'

Hun har fått garantert årets meningfulle julegave.


Det var overhode ingen tilfeldighet att nest største jenta her i huset,  Rebekka på 17 år skulle få absolutt årets meningsfulle julegave. Dette ble en julegave helt utenom det vanlige. Og kanskje mange hadde virkelig hatt både godt av en slik julegave, eller ikke minst mange skulle ønsket seg en slik gave...

Det var Rebekka som fikk årets julegave i år...



 

Hvilken gave er det vi snakker om...?

Det hele startet slik.

Som de fleste vet, så driver vi en nødhjelpsbutikk, eller en bruktbutikk, der inntektene går til nødhjelp,altså land i østeuropa som Moldova,Albania,Romania,Bulgari m.m   Egentlig er det jeg som ble spurt ,og jeg sa ja til å jobbe der frivillig. Men når Pappen her i huset har vært syk, og er fortsatt syk og sykemeldt, så har han heller villet være med meg ned i Bruktbutikken for å snakke med folk og kunder  enn å bare være hjemme. Det synes han kan være alt for kjedelig i lengden. så da han har blitt litt  mer innvolvert der. Han jobbet og .før han ble syk som nødhjelpsarbeider, der han kjørte lastebil b.l.a rundt i landet og hentet sekker og utstyr som skulle sendes til østeuropa. Så vi kan si att vi brenner for nødhjelp og de nødlidende i land som Moldova, Albania, Romania mfl. vi har og hele veien latt barna her bli inkludert i  nødhjelpsarbeidet, og man ser og att de innser og forstår hvor godt vi har det, og att vi kan være med å gjøre en forskjell for andre,både barn og familier som oss. jeg tror og att brenner mamma og pappa for noe, så vil det automatisk smitte over på de andre i familien.vi har og i mange år,lenge før vi bodde her , fulgt med på  arbeidet som drives i de her landene, og no til jul har det vært innsamling til matkasser i Moldova. Vi i Bruktbutikken har og denne mnd ,desember 'øremerket' inntekten fra bruktbutikken med 'matkasser' dit.

Hvert år i juletider reiser og ett team nedover til Moldova og er med på å dele ut de mange tusener av matkasser til fattige familier som er samlet inn. De besøker fengsler,barnehjem,gamlehjem og handicap hjem m.m alt bygget opp av midler fra frivillige i Norge.  De er og med på julefeiring som de har der nede. For i Moldova feirer de jul 7.jan. og ikke 24. des som her.De som er med på de her turene får en opplevelse for livet. De får oppleve og se store kontraster fra livet i Norge.Det er enormt mye nød og fattigdom.Det er som om man kommer 100 år tilbake i tid. Falleferdige hjem ,uisolerte hus, der er verken vann eller strøm innlagt,og folk bor i rør og under bygninger. Og ikke minst det er så mange vonde tilfeller barn som har det fælt,hjem og familier som er oppløst, som er fylt av fattigdom og nød...det er uendelig med vonde historier.

og opplevelsen av dette rørere nok hvert ett hjerte....

SÅ - her tidligere før jul ble det reklamert att de som ville, ønsket, kunne, hadde anledning...osv osv kunne melde seg på denne turen, allerede oppi 25 skal dra, og det inkluderer reise ledere og tv team-for de skal filme derifra.

 

Rebekka sender til meg  en sein kveld etter hun har lagt seg ,denne meldingen....

se her mamma!!!



 

 

 

 

 

og etterpå like under kommer denne meldingen....



 

DA bestemte jeg meg....dette skal jeg gjøre hva jeg makter å få realisert, dette skal virkelig Rebekka få være med på. Jeg unner henne virkelig denne turen, og denne opplevelsen. Hun fortjener det virkelig. Hun har valgt å være hjemme med de minste i mange måneder,mens jeg og vi har vært i bruktbutikken, hun har og stilt opp og vil hjelpe i bruktbutikken, vært med på nødlageret, brukt timer på å sortere klær. Og mye mer...Hun brenner og for de nødlidende.....dette må jeg få til...jeg vet hun har hjerte bak det hun gjør....det er ikke bare noe hun har 'lyst' til....   Dette skal bli årets julegave...garantert!!!!.

men hvordan i all verden skal jeg skaffe penger til denne biletten??? her er det lite å bidra med sånn tett før jul....og vi har ikke mulighet til å bidra med så mye til en bilett.



 

Men jeg gir meg ikke så lett

Først meldte jeg henne på turen til kontakten Personen... så skulle hun booke billett. Så begynte jakten på passet....og det fant eldste jenta Caroline til slutt i en kasse.... De må ha ett pass nr for å komme inn i landets fengsler. men uansett må hun ha passet med. Så var det å ta en ringe runde rundt i familien, spørre om besteforeldre, onkler og tanter vil være med å sponse en tur til Rebekka....Det er ikke mange tusener, for det er veldig billig å bo og leve der. men det er no de 'lappene' det er.... og så bare få dager før jul hadde vi klart å skrape nok sammen, og biletten ble betalt....jippi

og Rebekka visste ingen verdens ting....jeg tror jeg var mest spent...

vi pakket passet inn i en gaveeske og la ett kort oppi, på e-posten låg  kopi av biletten, reisebrev og annen info om dagsplan/reise plan der nede...som hun skulle få.... vi gledet oss mest til å se hennes reaksjon. Tenk att hun skal få være med til Moldova i en alder av 17 år og få se og oppleve fattigdom og nød helt nært innpå seg....og dette er noe hun lenge har ønsket og har hatt lyst til...Att de kan få være med å dele ut matkasser og julegaver, klær m.m til barn og familier som tror alt håp er ute, som ikke ser mer lys i tunnelen, som ikke har noe mer å leve for.....og ikke minst det er jul....og de har ingenting... Og der skal de komme inn i hundrevis av hjem og gi ett håp, ett lys...jeg har bedt henne ta med  lomme duker i lomma...de vil hun nok trenge. De skal dele ut sokker, luer og votter som er strikket av frivillige i hele landet her ...bare slikt betyr så utrolig  mye for de. Jeg kan ikke fatte att det finnes en mer meningsfull gave.....en mer meningsfull opplevelse enn dette....

Det tar ca 6 timer med fly til Moldova...



Det er mye fattigdom og nød i Moldova



 

 

vi måtte vente til halv 11 på julekvelden, før Rebekka fikk åpne gaven. Hun skjønte mindre og mindre........Største jenta Caroline som hadde vært på jobb hele kvelden ville ha med seg 'årets julegave' happening...ha ha  - hun har og sponset en del med sine arb penger på denne turen til Rebekka, så dette kunne hun ikke gå glipp av.....

vi var alle spent....hvordan ville hun reagere, vi spurte om hun hadde noe anelse, men det hadde hun ikke....

 

Det ble liggende igjen en gave etter alle andre var åpnet.Den var til Rebekka.



 

sååååååå..... åpnet hun...skjønte ikke hvorfor passet låg der....så såg hun kortet....så skjønte hun det, men ville ikke lese det...så Ruben leste det...... hun gispet, og gliste fra øre til øre...jeg tror hun ikke helt forstod det...det gikk bare ikke inn....hun kunne nok ikke helt fatte att dette var sant, sånn der og då......... men etter en stund klarte hun å fordøye det...og dagen etter ble det lest nøye både reise brev, info og billett.....hun sjekka opp med Ruben reiseruten med flyet på kartet , hun tenkte på pakkeliste, hun styrte på her og der...ha ha selv om det er mindre enn en uke til de drar....

Tror absolutt hun gleder seg veldig, samtidig som hun er veldig spent. Så tusen takk til de i familien som var med å sponset denne turen på Rebekka, uten deres hjelp hadde det aldri kunne gått...all Takknemlighet. Tror absolutt som jeg skrev i begynnelsen ,så er det nok mange som burde fått seg en slik tur, og spesielt ungdommer i dag. Det hadde absolutt gitt en vekker for mange. og ikke minst. man får både ett ydmykt hjerte og en takknemlig holdning etter en slik opplevelse.hvor godt vi har det.Og dette er virkelig en tur alle her i familien hadde ønsket seg og, men det heter jo att det en har mest lyst på selv skal man gi vekk til andre. Og det blir spennende med rapport og tilbakemelding fra turen.og ikke minst se 17 åringens reaksjoner.

fra fjorårets matkasse utdeling



 

 

 

Følg oss gjene på Facebook 'Huset med de 10 barna' 

 

 

 

Vi er bare helt målløse & overveldet.......

 

Først må vi bare ønske alle en fortsatt fin julefeiring. Her i huset ble det nok en julefeiring vi enda sitter igjen med stor stor takknemlighet....vi er enda målløse og fullstendig overveldet.

 

Årets julebilde av gjengen her, Største jenta Caroline,har jobbet hele julen,og julaften,så hun er ikke med her på bilde



 

La oss begynne på begynnelsen. Alle her i huset, både store og små barn har vært fullt forberedt og fult klar over og ikke minst innstilt på att dette vil bli en jul med lite julegaver under juletreet. Og det har de ikke reagert noe på. De er verken storforlangende  eller kravstore på noen måter. det er glade for det de får. Vi har selvfølgelig sagt hvorfor det ble slik i år og . Når vi bare har en lav inntekt å leve av , så er det lite til overs. Og det skjønner de godt. så verken vi eller de  har  forventet så stor gavehaug heller.  Og siden vi har hele veien tatt de med og de har vært inkludert i nødhjelpsarbeidet og på forberedelsene til en bruktbutikk der inntektene går til Østeuropa - så er det fullt klar over att det er så mange andre barn, både i Moldova og Abania mfl som har det så mye,mye verre enn oss. Vi er så utrolig heldig som har hverandre, att vi har mat på bordet, få gå på skole, få tak over hode, har klær og dyne ...ingenting er en selvfølge. Det er så utrolig mange barn i Østeuropa  som bor i en familie med fri flyt av alkohol, det er fordi foreldrene 'drukner' sine sorger, sin fattigdom og nød i alkoholen. barn sulter, fryser, og lever i vold og frykt hver eneste dag... ..Når vi får fokuset over på hvor godt vi har det tross alt , faller fort egoismen, og meg og mitt. Da får vi øynene opp for alt vi har og er takknemlig for det og setter pris på det.

Jeg er og en person som er i mot dette overflodssamfunnet, der barn får alt for mye, der barn blir både kravstore og bortskjemt. gavehaugen under juletreet er omtrent like høyt som juletreet. Hvilke signaler gis det til barn...att de får og får og får.. og jo dyrere jo bedre ??? jeg tror ikke det er verken bra eller sunt i lengden... og jeg tror det er de voksne, foreldre som må gi barna de rette verdiene. Og klart 'Julen er for barna' sier mange...og det er sant - Men det er derimot ikke sagt att de må få 10 dyre gaver hver... jeg tror tiden og fellesskapet med mamma og pappa er den fineste julegaven til barna. att man bare legger vekk sitt eget og barna får fokuset og oppmerksomheten, å leke sammen,lage middag sammen, spise en lang frokost sammen,spille brettspill, se julefilm,tulle og tøyse, gå på tur m.m  det er så mye mer dyrebart enn mange og dyre leker... og siden både vi og barna visste att det ble ikke mange gaver under juletreet ,vil vi heller erstatte det med å ta tid og være og gjøre ting sammen med barna. Og det har vi no sett att det betyr mye for de. og det er viktigere enn gaver.

Årets gave tre - og for å ha 10 barn er ikke denne gavehaugen stort mye å skryte av,men no er det ikke alltid innholdet som teller,men tanken bak



Men klart gaver er det jo en tradisjon att en gir til hverandre i julen. så det må vi jo ha med. Og tenker man en stund i forveien og tar ting i rykk og napp og over tid så går alt.Men det må være gaver med mening, og gaver man har behov av, og ikke minst noe man ønsker seg. Og det er noe vi legger vekt på her og.



Men hvorfor er vi enda etter flere dager både målløse og overveldet.

Like før jul ringte skolens helsesøster og visste om vår situasjon. Att Pappen her i huset er syk,og har vært det over en tid,att mammen jobber frivillig i en nødhjelpsbutikk,om vår bosituasjon og att vi har mange barn. så ville hun søke komunen om en liten julehilsen til  oss...

ååå vi var veldig spent på hva det kunne være,og sa ingen ting til barna,det skulle være en overraskelse. Så kom en tlf en dag ,att vi måtte møte der og der, og kl det og det.... Pappen hentet og beskjed var ,her er en liten julehilsen til dere,og deres barn ,med ønske om en god god jul....

 

vi var målløse....4 poser med julegaver til barna,ett koselig og fint julebrev med  to gavekort som vi kunne kjøpe mat for.....vi var helt overveldet....



koselig julebrev og gavekort...



Men nei du...det stopper ikke her...helt uten noe sammenheng, eller noe forbindelser, så ringer en annen dame i komunen noen dager senere....Hun har hørt Pappen er syk og er operert for kreft i magesekken, og att han  har fjernet den, og hun er kreftkordinator og ringer på vegne av kreftforeningen. De har og som praksis å hjelpe og støtte de som har eller har hatt kreft, og spesielt om  verken far eller Familien ikke har god økonomi  m.m  Hun avtaler ett møte med oss bare få dager før jul. Hun får høre syke historien til pappen, og hun  kartlegger situasjonen, vil hjelpe Pappen med div støtte m.m 

så  når hun skal dra ønsker hun på vegne av kreftforeningen i komunen å gi en liten julehilsen til familien...To nye poser med julegaver til barna.......og en korg fylt med mye julegodterier...

 

Vi er igjen både overveldet og målløse....ååååå tusen tusen hjertelig takk,no vet vi i alle fall att det er noen barn hjemme som vil bli veldig veldig glade.....og ikke minst overrasket.



En korg full av julegodt - og ett ull sokkepar til hver...fantastisk!!!!



Her begynner i allefall vår julaften med att vi dekker fint på til julemiddag,vi kler oss med fine klær, og etter vi har spist julemiddag sammen ,rydder vi av  sammen.  Først så  samles vi  til lesing av Juleevangeliet,som de største barna deler på å lese. Det er viktig å lære barna hvorfor vi faktisk feirer jul. så synger vi julesanger før vi begynner på gaveutdeling. Da deler barna på å lese opp...



Alltid like gøyt å lage det koselig og dekke fint på...



En Gutt som venter på att middagen skal bli klar....



flere som venter på middag...



En gutt som er veldig glad for en gave....



og en jente som er glad for noen fine votter hun fikk



Og tro meg. Vi er både heldige og vi har barn som ikke krever stort. De kommer aldri med lange ønskelister, eller  krever det og det- eller att de  skal og må  ha det og det....og så sutrer de om de ikke får det....nei de er fornøyd med det de får. Og når de såg att det var ikke så mange gaver under treet i år,så var det ingen sure miner ,sutring eller klage. Og vi har heller ikke barn som noen trenger synes synd på...våres barn har det de trenger. de har både mat og klær og en mamma og pappa som er glad i hverandre og i de .De har det trygt her,de får all omsorg som de trenger, de har det godt på alle måter, men de har ikke overflod av ting som mange andre har.... men hvorfor skal barn ha det i dag...overflod??? det er nok av overfylte barnerom..... det er samfunnet det som har lagt det til rette slik....kjøpepress, press fra andre barn....reklame...osv osv ....og det er foreldre som må stoppe det.... det er alt for høyt pengebruk i familier rundt om....det er mye bruk og kast........ her har De og både leker og utstyr, vi har både tv og data og tlf , men vi må dele på det. og vi må ta vare på tingene vi har. Og ikke minst være glad og takknemlig for det vi har.

 

 

Men når alle gaver var åpnet, og det ble ca to  gaver  til hver og noen tre ,så var de bare glad og takknæmlig for det de hadde fått.Det var ting de både behøvde og hadde ønsket seg...SÅ sier Pappen...vi har to overraselser til....

ååååå... hva da ...hva da.... ????

Pappen går å henter det vi hadde fått..... og vi fortalte hvorfor,både det fra komunen,og fra kreftforeningen m.m  hadde kommet med ...

oj,oj,oj.....så heldige vi er,sier en ....

og her var det mange store smil og strålende øyner.... ojojo... Helt fantastisk...

og det var fine gaver ,ca to til hver og noen små fikk tre og det var slikt som  brettspill, tøfler,ullsokker,tegnesaker,lego til gutta,og nest størstejenta fikk gavekort på kinobilett. og alle barna fikk ULVANG  ull sett,og DET er ikke billig. MEN kjæmpe fine gaver....Og det var noe de var veldig glade for her iallefall....

 

 



så igjen...vi er fortsatt overveldet av flotte gaver,selv om kanskje det ikke er så stort i andres øyner, så er det stort for oss....og vi føler heller ikke att dette er noe stakkars oss eller lavmål eller noe slikt, overhode ikke- vi er bare takknemlig vi. Dette glemmer vi ikke med det første nei.....Og det er som Hun kreftkordinatoren sa, 'dere bor i en fin komune som bryr seg om innbyggerne sine' ...og det er vi så absolutt enig i.For det har vi virkelig fått erfare.

 

Følg oss gjerne på Facebook : 'Huset med de 10 barna '

 

 

 

litt sein her...

Som sagt tidligere har vi vært ganske avslappet med juleforberedelse her. mye skyldes bosituasjonen,men det har og vært ganske full fart når man driver bruktbutikk og mye tid går der. Så noe jule travelt har det ikke vært her.og må nok si att det har vært den mest rolige julefør tid på mange år...man slipper all slags pynting av hus og nedvasking og slikt. Handling har gått over tid og det har vært bare lite julegavehandling - det og over tid....og synes absolutt att folk har det alt for travelt,de stresser litt vel mye ....iallefall her øst, sikkert resten av landet og........nesten litt 'gale mathias' i butikker...tror ikke det er helt sunt det der...tror både gavemengden og mathandlingen er vel overdrevet....og førjulstiden burde ikke være slik...

Her i huset hadde vi iallefall lovet barna  både pepperkakebaking og juletrepynting, så det måtte vi jo bare gjøre. Ellers kan fint romjulen der det er mange dager fri for skolebarna ,være dager man kan bake og . Man må ikke ta alt før jul når alle skal ha det så travelt. 

så da, rett før julaften, så ble det pepperkakebaking, og de har gledet seg til det. det er liksom årets førjuls happening her i huset. Med julemusikk, juleluer, og pepperkakeduft i huset, så hjelper det godt på julestemningen.Jule tre er og kommet i hus.

Men uken startet først med både avsluttning grøtfest for skolebarna og vi var invitert på skole lunch hos Miriam...da fikk og minstemann være med.koselig med slike ting midt i folks travelhet.

 

 

Ett juletre er spennende for en liten Gutt .Dette fine  juletreet var ett som stod i  klassen  til Miriam som hun har vært med å pyntet.



det var mye godt å få på skolelunchen, etterpå var det sjokoladekake, muffins og is...og klassen til Miriam hadde laget fine skåler med hjemmelaget julekaker oppi som de skulle gi til foreldrene.



Det var stas å ha med lillebror på skolebesøk.



dessverre i år rakk vi bare ikke en skogstur for å høgge juletre...så da måtte det bli kjøpegran....men det funker det og...



Leah og Emilie valgte ut ett veldig fint tre...



og så var det bare å dra det med hjem....



 

og her er det alltid mange barnehender som pynter juletreet.



Så var det Pepperkakebakingen....Alltid like kjekt...

 



s-m-i-l



 



dette har de lenge ventet på...liksom høydepunktet i førjuls tiden....



 

og så er det alltid god hjelp å få med julegave innpakningen. De her julegavene er de som ble sendt i posten og oppover til Bergen og til familie rundt om...det er ikke innholdet som teller, men tanken bak. Synes det kan bli alt for mye av det gode både for små og store, det er ikke bra å ha den holdningen.



 

her er i alle fall det stille og rolig, og det meste er i all enkelhet klart til jul.

Følg oss gjerne på Facebook : ' Huset med de 10 barna '

 

Familien Vabø's Lykke oppskrift....

ALTSÅ dette ble overskriften som ble  laget av en hyggelig 'hjemmet' journalist. " Familien Vabø's Lykkeoppskrift......

Så Pr. no i butikkene før jul  finnes en historie om oss i siste 'Hjemmet' ukebladet. Så om det er en interesse for noe å lese det, så er det bare løp og kjøp som gjelder...ha ha 

Det er i salg no.



Det hele begynte den gang jeg kom i 'Drammens Tidende' her øst for Bruktbutikken, det var ett innlegg som ble skrevet om 'tibarnsmoren og mor godhjerta'-          Det var da en journalist fra ukebladet  'Hjemmet' som kom over denne flotte omtalen det stod i avisen... Dette synes altså denne journalisten hørtes ganske interessant  ut,og tok kontakt...og vi ønsker jo alle velkommen vi, så hun tok med seg en fotograf og kom til bruktbutikken en dag vi hadde stengt. Hun hadde så veldig lyst å skrive en repotasje  i 'Hjemmet' om oss. Ikke spesielt om att jeg jobbet frivillig i en bruktbutikk, men å ha så mange barn, om hvordan det er, og om samhold barn mellom m.m Og så dukket det jo opp både att vi hadde flyttet nedover for å gjøre noe annet, att Pappen i huset ble syk, ja var omtrent dødssyk osv osv....

og vi vil jo ikke være vanskelige eller uhøflige, men hyggelige og imøtekommende, så vi fortalte gjerne vår historie vi da...og hun var jo veldig imponert da, om hvordan vi takler alt dette...Men alt bygger jo selvklart på en tro og ett håp...og det er utrolig hva man kan klare bare ved de to nøkkelordene.

En titt inni bladet....



Journalisten er visst veldig glad i både bruktbutikker og bruktfunn ,så hun kjøpte flere ting hun før hun dro igjen.



 

Må vel si att det var vel mye bra skrevet i den artikkelen da...liksom litt for bra...haha...men det er jo ikke våres ord eller tekst, men journalistens da, og når hun var både positiv og samtidig veldig imponert over alt......ja da ble det nok en artikkel utifra det.

så journalist besøket tok noen timer, og det ble en del bilder både her og der fra fotografen, noen helt ok og andre mindre bra...ha ha 

Fotografens bilde....

Rebekka og de to minste...

 




 

Som alltid med fotografer så er det mye venting....



Men poenget vårt med å være med på denne reportasjen er å viderformidle ulike verdier. att å være bekymret hjelper lite og ingen verdens ting. att det er godt å ha en tro, en tro på Gud,det er trygt og godt gjennom utfordringer og stormer som møter en i livet. Att det trenger ikke være noe negativt å få mange barn, selv i en verden som har store og høye krav og forventninger. de er en gave og stor velsignelse.ikke ett problem.Att man aldri må gi opp verken håpet eller drømmen. Att det å følge hjertet er viktigst. Det vil man få igjen for før eller seinere. Att lykke og rikdom i livet er verken penger eller verdier på ting, men noe mye mer meningsfylt og verdifullt. og ikke minst være takknemlig hver dag for det man har. og ikke minst å få være med å gjøre noe meningsfullt, ikke bare gå å 'surre' vekk livet, men våge å satse, å gjøre 'noe', tross att omstendigheter kan se umulige eller vanskelige ut.og tror vi fikk formidlet det og gjennom reportasjen.

Det var veldig koselig att journalisten tok kontakt med oss og ville skrive vår historie pr.i dag. Så tusen takk til henne for det.og Tusen takk til Hjemmet som ville trykke vår historie. 

 

Det ble mye bilder og ikke alltid like lett att alle ser rett frem..haha.



 

FØLG OSS GJERNE  PÅ FACEBOOK ;'Huset med de 10 barna'

Sistemann og minstemann ut...

Da ble omsider sistemann ,men og minstemann Benjamin blitt 3 år,og bursdagene her i huset  er no  ferdig for i år. Tror nok att den lille gutten skjønte att han hadde bursdag ,for han fikk både kake,pakke og sang fra de andre her i gjengen,men att han skjønte han ble 3 år,selv om vi sa det mange ganger tro jeg ikke helt gikk inn.så sånn sett forsto han ikke alt tross 3 år....Men det er arti' å se hvor stor forskjell det er på de ulike aldrene og de ulike barna og. Likevel er de ganske lik...ha ha  de er no bare glad og fornøyd med det som er.Selv om det er dårlig med både bursdagsselskaper og besøk av store og små ,så krever de lite på den fronten.Men en dag med oppmerksomhet hjelper på det.så får vi heller ta igjen bursdagsselskapene etter hvert.Denne karen krever veldig lite,og er en stort sett glad og fornøyd liten gutt.Men han vet absolutt hva han vil altså...ha ha 

Og no er de fleste i huset mye bedre,men litt hosting og harking henger igjen enda.Men denne karen er no ganske oppegående iallefall...Og han liker godt å bli tatt bilde av,og smiler fint når vi sier  's-m-i-i-l...    ha ha 

 

Hipp hurra og gratulere så mye med 3 år - Go' gutten vår Benjamin,du er vår lille sjarmør og vi er veldig glad i deg. 



og pakke må vi selvfølgelig ha med bursdagsbarn i hus...og denne gangen var det  Joachim som kom med gaven...de er noen luringer begge to...



å Pakke liker Benjamin å få...for det er jo alltid spennende...



det er flere minusgrader her og kaldt,så vi får heller bare gå inn å åpne pakken....

åååå lurer veldig på hva som er inni her da....



og så må vi selvfølgelig ha kake med 3 lys på....og den kaka var gutten her stolt over...Marengskake/pavalova med masse krem/vaniljekrem og bær på.... Det liker han veldig godt.



ååå så må jo bursdagsgutten prøve å blåse ut lysa,noe som gikk veldig fint...han klarte det...ha ha 



og så må jo man selvfølgelig smake på kaken....mmmmm den falt absolutt i smak,og med 9 andre barn som høgg innpå med kake,ble den ikke vanskelig å bli kvitt... ikke denne kaka i allefall.



 

det var iallefall en fornøyd gutt som la seg etterhvert,lite vitende att han er ett år eldre enn dagen før...ha ha 

Og selv om han no har blitt 3 år og begynner å bli stor gutt,der han prater og forteller og spør om alt mulig hele dagen,og er til tider vel mye veslevoksen ha ha,så vil han fortsatt være minstemann !!!

 

 

 

Følg oss gjerne på facebook ; ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

 

siste innspurten...

Ja her er siste innspurten før jul....og da tenker mange att det er siste innspurten der alt skal ordnes til jul...julevask, julebakst, julegaver, julekort  m.m. Men neida på den fronten er det helt rolig....men her i huset er det siste innspurten for de to siste bursdagene dette året, og da har alle 12 i familien hatt bursdag. Denne mnd vi har kommet til har de to minste bursdag,og selvfølgelig måtte de komme sånn rett før jul...ha ha... men men slikt kan jo man ikke bestemme....ha ha...men det går så fint så....med litt planlegging og tilrettelegging går det så fint så. Så først ut er det minstejenta i huset  Leah som vi har feiret vel feiret og feiret.......

Men først tenk att hun allerede har blitt 5 år...det er faktisk ganske rart, hun har liksom alltid vært den lille jenta i huset, og lillesøster, og det er jo hun selvfølgelig enda,og de vokser til de små og...selv om man ønsker e var små så mye lenger.Det er en stor jente som egentlig er stor og høy for alderen, for hun er like høy som en 1.klassing. Men likevel hun er nok ikke så stor på innsiden. Så hun må modnes enda mer før skolestart neste høst !! så 5 åringer er både store og små samtidig, og det kan nok være frustrerende for de, Men det er en fin alder der hun forstår mye mer, og man kan forklare ting. Men det er og en aldre de tester ut mye, og ikke mist finne ut og spørre om mye...Men hvordan ellers kan de vite ting...??? Ha ha så spørre må de....Hun er heller ikke en typisk jente som kan sitte skrive og tegne. Det er hun veldig lite interessert i, men det får vi øve mer på utpå nyåret. Men hun elsker å hjelpe med å bake, sitte å male og leire og perle....Ellers er hun nok en mer 'guttete' type, som elsker å leke med biler, bygge lego, være ute å klatre og er lite pysete,er nok mer tøff ja.. Men kan absolutt skyldes att hun har de siste 3 årene hatt en lillebror, og de  leker mye sammen, og han elsker biler, å bygge m.m og man kan og se den andre veien att minstemann liker å leke med dukker for det gjør Leah og noen ganger.De påvirker hverandre så absolutt.

Men så var det dette med feiring da. På dagtid er i alle fall bruktbutikken åpen , men litt kake ble i alle fall laget ,og planene var litt kake og gave etter middag når alle var kommet hjem.

Men no er det  desverre mange dårlige i huset for tiden her...mange som hoster og nyser, har feber og de fleste skolebarna har vært hjemme i tur og orden pga feber og forkjølelse.Og slik er jo det når man er mange i familien og man bor tett innpå hverandre. Men vi klager ikke av den grunn...og det går jo over.

Men Leah har vært litt tufsete de siste dager, men så skulle hun selvfølgelig bli dårligere på selve bursdagen...med feber og forkjølelse...så hun sloknet ganske tidlig og orket ikke verken kake eller noe...og det gjorde og flere andre. Så da bare utsatte vi hele kakespisingen .

 

Men litt på dagen sånn før hun ble feber dårlig rakk vi i alle fall en liten foto shoot av Leah...og det ble hun med på...tross hosting og harking innimellom. Hun hadde jo bursdag da...det skulle alle vite og det var hun og stolt over...ha ha og ropte gjerne om noen gikk forbi...'Jeg har bursdag i dag...!!! og klart det er viktig med litt selv opphøyelse..ha ha

' hei du...se hit da...'



' mamma'- se så søt jeg er da....'



en tøyse jente er hun og...og kan både danse og hoppe...



Men kaken var hun stolt over. Hun hadde bestemt att hun ville ha marsipan kake, og slik ble det. Hun ville og ha popcornkake og pizza til middag. Men dessverre ikke noe fikk hun spist på bursdagen...men hun tok det igjen dager etter...så kake ble det på jenta og alle de andre.



-blååååås-



og pakke fikk hun og den ble hun glad for ...



 

 

 

Tross att det ble lite og ingen feiring for 5 åringen, så er det tatt igjen, og egentlig brydde hun ikke seg så mye om det heller .Når man er ikke i form og er dårlig,så har man ikke lyst til noe annet enn å ligge med dyna over.

  no holder vi på med å forberede  ny kake til minste mann,så får vi håpe att i alle fall  noen her i huset blir bedre etter hvert,og ikke minst  minstemann, for han har ikke vært i form han heller...

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : 'HUSET MED DE 10 BARNA'

er vi fruktbare siden vi har mange barn...???

Helt siden Miriam, jente nr 3 her i huset  var født,og det er 16 år siden,fikk vi spørsmål på Haukeland sykehus i Bergen fra  ett da nylig startet forsknings studie som hette 'mor og barn undersøkelsen'

og ja vi ble med vi,er med på alt vi...ha ha ...og her  ble da  5 barn med etter før de stoppet med å ha flere i undersøkelsen. og her tidligere for over 2 år siden ble vi da den familien som hadde flest barn med, og vi fikk filmteam på besøk, ble intervjuet ,ble filmet og fotografert og måtte snakke om hvordan det var å være med i de her folkehelsestudiene, fylle ut side på side i skjemaer og ta blodprøver m.m og alt av 'mor og barn undersøkelsen'(det ligger og på siden deres)

Og 'mor og barn undersøkelsen' er faktisk verdens største folkestudier og man skal se om det er noe årsaker  mellom foreldre og barn av sykdomer,arv,miljø,mat,fysisk eller psykist. m.m  og det kan være mye interessant de kan finne ut.

Så her i forrige uke fikk Pappen her i huset en tlf fra nettopp de her i 'Mor og barn  undersøkelsen' att det på holdt på med en forskning  om gener.og de spurte så noen spørsmål. og så kom det for noen dager dager siden på nett. Bergens Tidende nettavis,men og på facebook siden til Bergens tidende.

Det begynte med att forskere hadde funnet 12 gener i DNA- et som er med og bestemmer om og partneren din har lett å få barn. og da mente de att vi som hadde så mange barn måtte no ha lett for å få barn. og att vi var fruktbare.... kanskje vi har de 12 genene da...og att vi er fruktbare siden vi hadde så mange barn....ha ha

det handler og om de som ikke er like fruktbare...osv osv...

 



 

litt fra innlegget...

 



 

 

 

De som vil og har interesse kan  lese det selv, link til sidene ligger lenger nede,da er det bare å kopiere.. Men må jo bare si att det var jo arti' att de ringte akkurat oss da og ville ha oss med i innlegget. Og det er jo  utrolig mye  forskere finner ut i dag om alt mulig. Noe er absolutt interessant og noe mindre. Men klart har man mulighet og anledning og de forskerne trenger 'din' eller 'vår'  hjelp, samme hva det er, så er jo det bare å stille opp...

 

 

Arti å se hvor barna har vokset på 2 år....ha ha Man kan og klikke videre på folkehelseundersøkelsen...



Her er linken til facebook:  https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10154200585140003&id=162508655002

Her er linken til BT siden: https://www.google.com/url?q=http://www.bt.no/nyheter/lokalt/12-gener-bestemmer-om-du-far-barn-327336b.html&sa=U&ved=0ahUKEwinpNfP8fXQAhXCCSwKHUUJCwYQFggFMAA&client=internal-uds-cse&usg=AFQjCNFiW4sX8WGd3tCvkvHUSChplLu9fg

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ Facebook : ' Huset med de 10 barna '

Dårlig med JUL her i huset....

Dessverre,og da må en bare si dessverre, for det ble ikke helt slik vi tenkte denne julen. Her i huset blir blir det en 'tynn 'jul i år, og alt for 'lite' jul her i huset. Og det skyldes att vi enda bor i det lille huset som vi kom til for snart 1 år siden. Noe vi ikke hadde helt tenkt altså.. Og enda omgir vi oss med banan kasser og klær i søppelsekker. Og veldig mye er nedpakket i banankasser, eller stuet på låven i flytteesker. og når det er så lite her, og ingen veggplass m.m så er det og vanskelig å pynte til jul. men vi har lovet gjengen her som i fjor att vi skal i alle fall ha juletre. Og julestjernen har kommet oppi vinduet her, og vi har laget en adventskrans. Ellers vil det bli lite med julepynt m.m Men så er vi så heldig da att vi har bruktbutikken da, så den har i år fått all julepynt energien i år .ha ha  Det er nesten som vårt andre hjem. her kan vi pynte og lage det fint. Og det har allerede mange kunder kommentert. att det er så koselig og mange får julestemning ved å komme inn der. og det er jo kjekt.og ikke minst personlig laget til...

Flere kunder skjønner ikke att jeg gidder å legge ned så mange timer og så mye arbeid i å pynte i den butikken ....Jeg sier da att når jeg ikke får pynte til jul i det huset vi leiger, pga situasjonen vi enda er i, så bruker jeg heller tiden på å pynte bruktbutikken...ha ha 

så her kommer ett bilderas med jul i fra bruktbutikken....

 

De gamle skiene har fått komme inn i butikken.



 

 

i butikken må vi selvfølgelig ha adventsstake....




litt jul i kafe kroken har det og blitt ..



 

litt jul her og litt jul der.... koselig å lage ett arrangert 'bake bord' i bruktbutikken...



 

 

klart vi må pynte utenfor butikken og.... og selv om det er vinter mnd kan fint den røde sykkelen få stå litt ute....litt edelgran,epler  og kongler,så har man en koselig  'julepynt' ha ha

kjelken har no kommet inn og sparken har kommet ut.

og den julepyntingen, den fungerer absolutt. og når man er flere timer daglig i den bruktbutikken så er det viktig att det er trivelig og koselig der.både for kunder og vi som er der.

Og det er overhode ikke synd på oss. selv om det er noe som uttrykker det. nei vi har det bra vi. og det er verken stakkars oss eller barna.og som tidligere sagt så har vi mye å takke for og være glad for. og vi vet att det er bare midlertidig. og da går alt. Tror mange, både voksne og barn hadde trengt noen ganger å sette seg ned og være glad og takknæmlig for det man har, og ikke bare det man ikke har. Mye i dag tas som en selvfølge. og alt er ikke en selvfølge.

tenk att vi får det privilegiumet å få feire jul,å være sammen,å ha det så godt som en har det tross alt......selv om ikke huset er så julepyntet som hos andre. så er det ikke det som betyr noe, selv om det er veldig koselig å pynte til jul da. Det har jeg alltid likt å gjøre. Her er det heldigvis ikke kravstore barn heller,og små opplevelser kan holde lenge de 

 

Adventstake må vi jo klart  ha og Leah fikk tenne det 2.lyset. Bare det var stas. og ikke minst facinerende å se på.

var så heldig her en dag å finne noen fine røde fat på gjenbrukstasjonen...og de passer jo fint i tallerkenhylla no til jul...



 

Det vikigste med hele julen er ikke verken gaver, mat, pyntede hjem eller att man er gode å snille med hverandre,selv om det klart er viktige biter.Men hovedbudskapet, hvorfor vi faktisk feirer jul.og desverre mange er ikke opptatt av det.ogikke alle barn vet det heller . Og desverre  det legges lite ikke fokuset på det og det er jo synd .Men att jesus er født og kom hit ned, det er jo det som  viktigste av alt.og att vi ikke glemmer det oppi alt.For uten att han kom hadde jo det aldri blitt noe jul.

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ; 'Huset med de 10 barna'

 

 

flinke barn og en tankevekker for mange

De 5 skolebarna her i huset som går på samme skole har øvd i flere uker, for de skulle fremføre en flott julekonsert for alle foreldre/besteforeldre. Så b.l.a noe av hjemmeleksen de siste to uker har vært å øve på ulike sanger. vi gledet oss veldig,og var spendt på om de var like flinke barn på denne skolen som på den andre vi flyttet fra.for der var de veldig flinke og alt som ble fremført var høy kvalitet på.

5 barn har allerede møtt over en time før,og etter kommer mor,far og tre andre.som gleder seg å se på....

Det er fult hus og vi inntok plasser på galleriet.


 

det hele begynte med julesangen " JULEPRESANGEN" av Alf Prøysen- om jensemann som snikret til mor...absolutt flott fremført...

og ene sangen etter den andre...ingen ble skuffet. fra begynnelse til slutt var det ett høyt nivå og veldig god kvalitet på programmet. Det var en jule konsert, men likevel med ett drama inni.Det dramaet var nok en tankevekker for mange.  

skuespillet handlet om den 'gamle fattige skomakeren',og for de som vil kan lese hele historien under. Det var ett flott skuespill med elever fra 7.klasse. Joachim var og med på det. skuespillet er og  absolutt en vekker i de her juletider (og selvfølgelig ellers da...) om å være gode og snille med hverandre

Det handlet om en gammel russisk ensom skomaker fra gamle dager.

 



 




 

 

 

og etterpå var det enda flere julesanger, både solister, akkapella, allsang og klokkekor....og stort flott barnekor...De var virkelig dyktige.



Alt avsluttes med Deilig er jorden...og man satt igjen etter en god time med en god julestemning. absolutt flott sang og musikk og flinke lærere og barn.
 

Noe som skolen her driver b.l.a med er ett prosjekt i Etiopia, med både barnehjem, barneskole og familie hjelp m.m til de fattige .der barn får b.l.a hjelp til skolegang og utdanning m.m  De har og andre prosjekter i andre land. De samler og inn til de her prosjektene. De har sluttet med adventskalendere i klassene, men de har heller latt barn ta med en bamse så de kan gi til andre barn i julegave. Ett fattig barn som har ingenting og vil bli storlig gledet over å få en bamse.og de ble og innsamlet på julekonserten. absolutt ett bra tiltak. Barn får mer enn nok i julekalendere, og julegaver,så det å gi videre er ett supert alternativ.

Emilie var en av de som gav en søt bamse,og etter hvert ble det mange bamser som vil glede mange barn



 

Gutta har vært veldig flinke å synge...og synes julekonserten var koseli.

4 av barna her var med på sang og hadde drama...1.-7. klasse. mens 8. klasse hadde praktiske oppgaver. Ruben går i 8.klasse og var den som styrte lyd og lys m.m noe han synes er kjekt.det er noe med gutter og det tekniske men absolutt en viktig jobb....


helt til slutt måtte skolen takke for flinke elever og lærer,flott opptreden og takket for så mange ville komme. de ønsket alle en GOD JUL:....



 

 

 

Følg oss på Facebook: 'Huset med de 10 barna'

 

 

 

 

 

for første gang....

Da er minstemann her, Benjamin  plutselig blitt en stor gutt....og det merker man egentlig ikke sånn over natten,for de vokser jevnt og trutt over tid og man ser ikke att no er de plutselig blitt stor. For når vet man egentlig att de er blitt stor de her barna...?? det skjer ikke noe konkret 'happening' liksom. ...man merker jo det på både att klærene blir for små ,eller att de prater som en foss,eller klarer og vil klare ting selv.Men i dag er det en annen ting som markerer att lille gutt har blitt en stor gutt....han har næmlig vært for første gang til Tannlegen !! og da må man bare innse att de nærmer seg 3 års alderen.for det er da de får innkallelse til tannlegen eller tannpleier.... Og selv med mange dager med forberedelser foran speilet på badet,å fortelle pjokken att han skal sitte i en heise stol, omtrent som på en karusell,eller få premie etterpå i en skuff...der det er både ball, bil, ring, dyr osv...og han roper ut...han vil ha bil !!eller att det er ikke noe farlig hos tannlegen, att det er en dame der,og att   'damen' skal bare telle alle tennene hans i munnen og  han må gaaaape høyt...og mamma skal sitte på en stol ved siden av....osv osv vi øver og øver.. Men jeg tror att han  overhode IKKE skjønner bæret...faktisk ingen verdens ting...ha ha ha ha ha .... Han har aldri vært på en slik plass og har ingentig å forholde seg til...men en ting har han i alle fall fått med seg...han skal få være med mamma en eller annen plass.... ha ha  Og den mamma dalten han er så regner jeg med att han ikke kryper oppi den heisa stolen sånn helt av seg selv...,men att mamma må sitte der med gutt'n på fanget...Men han er en liten kar som overrasker ofte,så er han i rette 'slaget' så kryper han nok fint oppi stolen. det får tiden vise...ha ha

Iallefall Leah hadde veeeldig lyst å være med og spurte hundre ganger...væææær så snill mamma.... Men nei tror det holder att vi går aleine.vi sa att vi heller skulle ta bilde ,så kunne vi vise etterpå.

Når klokken nærmet seg 'time avtalen' la vi i vei...til badet....for gutt'n  må jo pusse tenner før vi går...



og så kom vi ned til tannlegekontoret..

det er en blid gutt som er på vei inn...

opp hæærrr mamma???

inn hæærrr mamma ? jada her er det....



og når vi kom inn på venterommet kom akkurat tannpleieren ut og ropte  ' Benjamin !!!

vi gikk inn og det var en gutt som kikka rundt seg på hvitkledde damer som gikk og svinset og svanset rundt der...vi ble geleidet inn på rom 3 ... og der,der stod 'heisa-stolen'..midt på gulvet....den som går opp og ned...

"versegod Benjamin,du kan ta plass du, i den fine stolen ".....sier tannpleieren og smiler..

hm...no vil det vise seg da ...kommer han til å nekte,eller vil han frivillig sette seg der....

vel...merket nok allerede att han var litt skeptisk,så hadde mine tvil ja...så resultatet ble att mammen måtte sette seg med guttungen på fanget...sååå mye bedre det vætt du...men han var verken redd,eller synes noe var skummelt,han bare satt der han og kikket på alt som skjedde.

og der satt han der då ja...og når tannpleieren spør om han kan åpne munnen så hun kan telle tennene hans ...nekter han igjen...og etter mye overtaling,lirking og godsnakk...

da ÅP....

nei du...han åpnet ikke den munnen for alt i verden...han bare nektet plennt og knep munnen enda hardere sammen...ikke tale om att hun skulle få se i munnen hans...og alt av øving og trening rett før hjalp lite no ja...men hun måtte jo bare se hun...så litt lirking med speilet ..fikk hun sett og tellet alle de 10 tennene han hadde oppe og 10 tenner nede, og de var rene og pene og ingen karius eller baktus... 

så det gikk så fint så....jaja utenom att han både nekta å sitte i stolen og nekta å åpne munnen da....ha ha ...men alt var i orden i munnstellet og premie ble det og på gutten....

en grønn folkevogn...



og på vei ut fikk han og i tillegg ta med seg en ballong fra ballongtreet ...og det var jo  stas...



 

S-M-I-I-I-L......se så rene og pene tenner jeg har da.....

og pga de fine tennene er det 2 år til neste gang han skulle komme....og no har alle her i huset vært innom tannlegen og no har og denne gutten blitt stor....

(jaja ...litt liten er jo han enda da selvfølgelig...ha ha)



 

 

følg oss gjerne på Facebook . 'Huset med de 10 barna '

 

litt julestemning på rekke og rad

1.Advent er passert og denne helgen har det vært tent mange julegraner rundt om i landet. Og her på Østlandet er intet unntak. Vi har hatt som tradisjon i alle år siden de største barna var små å gå på både julegateåpninger og julegran tenning rundt om kring. og det har vært både i by og bygd rundt om i Bergen. Og det er veldig koselig for det gir absolutt en førjuls stemning,og ikke minst det er facinerende for barn å se på det flotte lyset som tennes...og noen plasser er det raketter og fakler,lysfester m.m  Og selvfølgelig hovedattraksjonene er jo selvfølgelig utdeling av godteposer...ha ha 

I fjor på denne tiden,da holdt vi på med både  pakking og flytting og rakk da aldri å gå på noe av delene.Men i år her nede på Østlandet måtte vi få det med oss...og flere ble det. Og det var ikke noe nei i barnas munn...De synes det er stor stas...og ikke minst man får absolutt julestemning av det. Og her i huset er alle glad i julen. så ikke alle barna ble med, (bare 8)men noen i gjengen tok på seg rød lue og hoppet i bilen.

 

Den første julegrantenningen vi møtte opp på,var like ved ett kjøpesenter her...



mange ,både store og små var møtt opp for å se julegranen tennes, synge julesanger og hilse på julenissen som kom med godte poser... Men det denne jule nissen og kunne var både  å synge julesanger og spille  trekkspill....Og nissemor og noen nissebarn sang og danset ved siden av...



etter både julgrantenning, julesanger og t.o.m gang rundt juletreet ute, fikk alle barna gå inn på senteret, der det ble utdelt godteposer...og det synes Leah var topp.og bare å se på alt julepynten som var i Senteret var og stas.



 

 

To julegutter som koser seg med godteposer.

og minstemann synes dette var kjekt selv om det ikke var sånn all verden opplegg, men for de små skal det ikke så mye til



 Så visste vi og att det skulle være julegran tenning dagen etter like ved der bruktbutikken ligger. OG i tillegg kom en kunde inn på dagtid som bodde der og anbefalte foreldre med barn å gå på denne julegrantenningen for det pleier å være veldig kjekt, mye mer enn vanlig. Og seinere etter butikken var stengt dro jeg hjem og spurte hvor mange som ville være med der. For der var visst veldig flott program ...og her ble det og med en gjeng
...Ja ja ja ja !!!!

 

og gjett, her var det stappfullt og hundrevis på hundrevis av barn og voksne og det var bygget flott scene, der både det var sang og dans. og barn spilte instrumenter m.m og julegranene ble og tent her og etter hvert...

De hadde ett eget 'julesang' kor som sang mange fine julesanger, mens alle barn og voksne gikk rundt juletreet...og barna her synes og det er kjekt å gå rundt juletreet...

så lyser den store julegranen opp

Og så plutselig hører vi en lastebil komme. Det er hipp hopp sang, og fra taket på en bygning kommer det ned  masse fyrverkeri, så det det ble både krutt og futt !!!! og det var skikkelig tøft....

 

oj oj oj ...hva er no dette ...en liten gutt som ser veldig forundret ut....



jo det var nemlig julenissen og alle hjelperne hans som kom med en gammel rød og kul Ford lastebil....de går av, går på scenen og danser en juledans!!med skikkelig fart og futt!!

 



og etter juledansen skulle alle store og små gå til siden og få hver sin fakkel,for no skulle vi gå i fakkeltog gjennom gaten og bort til en stor plass...



åååå ....det var virkelig store greier, alle fikk hver sin fakkel og det var stas...Aron synes det var skikkelig  gøy å gå i fakkeltog....



og det som var kjempekoselig ,for langs hele gaten vi gikk i fakkeltog så stod det korps folk som spillet julesanger ....


eller julekor som sang julesanger....hele veien...det var veldig koselig...


og så omsider kom vi frem til hovedplassen og her ble faklene slukket og alle barn fikk utdelt godteposer, og så skulle det hele avsluttes med masse flott fyrverkeri. Og det var jo garantert ett høydepunkt....oj oj oj så masse fin kunst på himmelen...

Og etter mange minutter med fyrverkeri, var det hele over. Og da måtte vi selvfølgelig bort å se på den gamle  kule lastebilen



Og så var det bare å rusle hjemover og barna her var enig om att det var den beste julegrantenningen de hadde vært på...og de måtte fortelle de andre hjemme som ikke ble med ,att de hadde virkelig gått glipp av noe. Dette var stas og vi ruslet hjem med litt mer julestemning .Og de  var enig om att dette har de lyst å være med på neste år også.

En fin snømann vi traff på veien hjem...



 

 

 

 

 

FØLG OSS GJERNE PÅ FACEBOOK : 'Huset med de 10 Barna '

 

 

 

Noen ganger er det full fart...

Noen dager og noen uker er det full fart her...og det er jo ikke så rart  med så mange i familien,for det er ikke bare 2-3 barn som skal stå opp og gjøre seg klar til skole,og en ny dag. Men 7 barn og to voksne. Og i ett så lite hus, med ett lite  t-kjøkken og kun ett bad, så trenger man tid. Egentlig skulle vi hatt 3 bad, spesielt  på morgenen,og kjøkkenet vi flyttet fra som var på nesten 40 kvm var egentlig normal str for så mange som oss.ha ha  Men både vi store og alle barna innretter seg på en utrolig måte tross trang og liten plass. men hver morgen er omtrent lik her.... iallefall de siste måneder. Men noen dager er det mer i løpet av en dag enn andre dager.og slik er det jo hos mange andre,og kanskje enda mer . Men noen ting må man,andre ting synes man er helt greit,og andre igjen skulle man fint vært foruten....men slik er det jo bare...og her er det litt av hvert noen ganger,men det hører med.

Dagene startet med att 7 barn skal vekkes,(altså de tre andre er som regel våken og...)så må  kle på ,og frokost inntas ..så må niste smøres(her liker de ikke så godt niste smurt kvelden før..) og ytterkle finnes frem,sekker og sko...og uti bilen.!!! .mammen skal avgårde til samme tid i Bruktbutikken,og som regel henger pappen seg på,for det er bedre å sitte i bruktbutikken og snakke med kunder å  innta sondemat,enn å bare sitte hjemme...så vi kjører alle i lag. Noen ganger når største jenta har lesedag,blir hun med,og noen ganger  bytter hun med Rebekka,som passer de to minste,så blir hun heller  med i butikken. Og det synes hun er kjekt. Men det er alltid noen hjemme med de to minste ,en hund og tre katter...ha ha

full fart til skolen...



 

Dagene i bruktbutikken kan og være full fart,det er mye som skal hentes noen ganger  hos folk,men og på nødlageret gå igjennom og settes på plass. og det er noen ganger mye folk,og det kan gå i ett men det er veldig kjekt og givende.. Vi var og en hel dag å hjalp noen med å flytte,og de ville gi både kjøleskap,vaskemaskin,tv,sofa,komoder,bord og stoler og masse annet utstyr til bruktbutikken. Og det var jo kjæmpeflott. men vi måtte være med å hjelpe å hente alle tingene. og slikt tar og tid. Men Det som er og er så greit er att noen ganger har de to minste skolegutta som går i 1. og 3. klasse korte skoledager,og da kan de bare gå ned i bruktbutikken,for den ligger like ved. for da er alltid noen der.  så skal noen skole barna etter hvert kjøres hjem,og Miriam hentes på sin skole. og noen store skolebarn hjelper til i bruktbutikken.  Bruktbutikken er åpen enda noen timer til.

Så har det vært i uka som var, både foreldresamtale for den ene og den andre. og det er rett etter bruktbutikken har stengt,  En annen dag skulle 1. klasse ha høstutstilling. Da var foreldrene invitert for å se på fine høst ting som barna hadde jobbet med å lage. da var det og bare å gå rett fra stenge tid og opp på skolen.

Aron var kjæmpestolt for alt det fine han viset frem.litt kjeks og mozell brus  fikk de og.

 



masse fint som er laget



De skulle og lese høyt ett vers hver som handlet om høsten.

Så en annen dag gikk plutselig slangen som Pappen får sonde mat igjennom tett. og det er ikke noe bra. Han er veldig flink å skylle igjennom hver eneste gang han bruker den med vann via en sprøyte, Ellers stivner sondematen inni slangen og den går tett. og om man ikke får åpnet den raskt,så må man inn på sykehuset og de måå prøve...og i verste fall må hele sonden skiftes...og det er ikke å annbefale sier  Pappen i allefall...Men han skal og i tillegg ,og så ofte så mulig skylle med enten cola eller appelsinjuice. og det visste han, men han trodde bare av og til...Så han hadde bare gjort det noen ganger med cola...for det ikke alltid vi har det i hus. Men no gikk det tett,og det var på kvelden...Han måtte tidlig neste morgen etter barna var levert på skolen dra  til sykehuset, men andre sykemeldingspapirer måtte ordnes Først (det var det bare rot i ,da han låg på sykehuset...nav altså...grrr...) så det ble ikke noe mat den morgenen på han .... og han kom ikke på Drammen sykehuset før over 12. da var det bare  å dra opp på avdelingen han låg på og snakke med de.De prøvde lenge med alt mulig for å åpne slangen og 'stauket ' nedi slangen og prøvde å skylle ...men dessverre uten resultat,og da var det bare siste utvei,å skifte hele slangen...men det kunne de ikke i alle fall før etter klokka 3. så da ble det venting og venting.

 

hei du.... dette som jeg no skal igjennom anbefales overhode ikke til ett menneske.....



 

 

De var glad han ikke hadde fått i seg noe mat eller drikke,for han måtte være fastende  når de skiftet slangen. Heldigvis hadde vi stengt bruktbutikken denne dagen,for jeg måtte være sjåfør både her og der,så det ble litt att og frem kjøring.

 Ikke før klokken 7 kunne han hentes igjen og da var han litt omtåket.og lite visste jeg da hva som hadde skjedd....men litt omtåket , det var jo en ting...men han var og ganske satt ut og temmelig irritert...han både følte og mente att han hadde vært utsatt for både mishandling og overgrep. hadde han visst att de var så lite flinke og dyktige  på Drammen sykehus til å skifte slange ,så hadde han dratt rett til Ullevål. Det var på Ullevål de hadde  lagt inn sonde første gang og det var gjort på 10 min,ubehagelig ja...men den legen var veldig skånsom og dyktig , han fikk bedøvelse og noe beroligende først- og resultatet var en helt ok opplevelse. For å få ett apparat med kamera på str som pekefingeren inn gjennom nesen...oppi 'hjerne' (omtrent) og ned svelget,for så å dra slangen ned ved siden av,og nedover tarmene til magen ..og apparatet oppigjen  er ikke noe å anbefale. Men den legen snakket og fortalt underveis hva som skjedde...og han var flink. Men denne legen på Drammen sykehus kjørte på UTEN noe bedøvelse eller beroligende .dro opp den tette slangen, gikk inn i nesen med den tjukke slangen med kamera...oppi hjerne,ned svelget..og dra slangen med seg.....men nei du ...den slangen ville ikke ned...så da var det å sette klype på tvers  i munnen,så den hold seg åpen ,og inn med lang tang for å dra slangen nedover...og stakkars pappen,han brakk seg 75 ganger på 20 minutter,og smerter,og kvelningsfølele...og uten bedøvelse...og tårene rant...alle vet hvor grusomt det er når man bare får noe bakover i svelget....og legen dro og rota og styrte på...nedover i svelg..oppover nese..han besvimte nesten  ganger underveis...det var så intens....Men omsider fikk legen alt på plass...Først DA kom en sykepleier og såg tilstanden og utbryter...oj...du trenger visst noe bedøvelse,eller beroligende du.....ååå jada det var i det seneste laget.....og da var det inn med veneflon....å nei du..hun stakk og stakk  og traff ikke  ...men tilslutt fikk han noe beroligende og han slokna umiddelbart... så det var en ufattelig ekkel opplevelse...og aldri mer att de får skifte slange igjen der...never and ever...Og det kjipe var att i flere dager etterpå var han skikkelig sår nedover svelg og  bryst og  mage

det verker der legen har rotet...enda i dag.

Ellers går det på sondemat, men han er fryktelig kvalm hele døgnet og har magesmerter ,og har ikke gått opp ett eneste gram.han gikk heller ned 1/2 kg den dagen han måtte skifte slangen og var fastende.Men noe er det snart kontroll igjen på sykehuset,så kan de hende de legger han inn igjen...

Ellers på den skolen barna går på, er klassekontakter de flinke til å ha klassefester og samlinger. Og med mange barn,kan det bli litt å være med på. Emilie i 5.klasse  hadde og en klassefest i gymsalen en ettermiddag med foreldre, der det var mye lek,pizza og kaker.og snart er det flere i vente med andre barn her

Emilie klar for klassefest



Så noen ganger er det full fart ja,og skal man fortelle alt,hadde det blitt mange sider...ha ha  Men litt rolig er det og da, for siste tider har flere av både store og små vært litt redusert pga forkjølelse, og når man bor så tett er det lett å 'hoste' på hverandre...og bursdager har det og  vært på rekke og rad denne mnd ,så det vært nok å fylle dagen med. Og igjen som mange ganger sagt,så har vi all grunn å takke hver dag for att vi kan stå opp å være friske,det er ingen selvfølge. Att vi kan få gå ut hver dag,være aktive og oppegående,att barna kan få gå på skole hver dag,det er heller ingen selvfølge ,att vi har tak over hode,att vi har hverandre,att vi kan få gjøre noe for andre ...listen kan bli lang....vi har alltid noe å takke for. Det hjelper aldri å 'se' på hva vi ikke har,men se på hva vi faktisk har ...og det er ofte så mye mye mer enn det vi ikke har.

 

Her er enda litt snø og kaldt...så de er litt ute på akebrett og  ski



Leah synes ski er gøyt.



 

 

FØLG OSS GJERNE  PÅ FACEBOOK; ' Huset med de 10 barna'

 

 

 

da ble det ett nytt......

 

Da ble det ett nytt bursdags barn i hus og denne mnd har vi lagt bak oss 4 bursdagen og en farsdag . Og denne gangen var det Miriam Mariell nr 3 i flokken som fyllte 16 år. Og det er nesten litt 'skummelt' att de plutselig blir så store...de vokser i en 'fælandes' fart de her barna.......og man henger jo  knapt med. Men sånn er det bare.Er jo selvfølgelig greit att de ikke alltid er små, men blir store og selvstendige og da...

 Men no kan det bli vel litt kjedelig for andre att det stadig legges ut om bursdager og bursdagsbarn vi har her i hus...for med så mange i familien blir det jo en del i løpet av ett år....men for ¨år egen del er det arti' å ha som minner. Og faktisk så Bruker og Miriam dette en del på skolen der hun går. Hun går på vidergående skole første året og er med i en klasse som heter Hverdagslivsklassen .Det er en klasse for de som er litt sein og forsinket faglig  i forhold til de andre elevene. Og dette er en flott klasse ,med veldig flinke lærere. og de gjør veldig mye kjekt her, ikke bare lese på mattematikk og samfunnsfag m.m   Men de drar det faglige inn i det praktiske. Så de drar på museumer og svømmehaller , jobber i kantinen,håndverk, lager og baker mat, går på handleturer, driver med gjenbruk , jobber ute, har gym og mye, mye mer. Og Miriam er veldig stolt og kry av familien sin og viser gjerne både lærere og medelever denne bloggen. Så no har de og fått ett innblikk i våres liv. Og det synes de er veldig greit,da har de og mange samtaler med Miriam utifra det.

 

 

Hipp hurra for Miriam som har blitt 16 år....



Siden bursdagen til Miriam havnet på en skoledag, ble det uansett vanskelig med noe frokost på sengen, men å bake havrerundstykker dagen før ,er jo ikke dumt....for da blir det god nistemat å ha med seg.

og her i huset er baking er klar favoritt...

 

havrerundstykker,sunt og godt

og hjemmelaget bakverk er jo bare populært.


etter en skoledag, og middagsmat, ble det både kake og pakkeutdeling....Sjokoladekake...mmmmm

 

og en kake er som vanlig aldri nok her, så det ble i tillegg en enkel pavalova med skogbær...Friskt og godt...

Om Miriam føler seg ett år elde enn dagen før tror jeg ikke, men hun lurte i alle fall veldig på om når hun kunne begynne å øvekjøre...ha ha

Da må jo bare gjengen her rope ett rungene  H U R R A  for Miriam...for her heier vi på hverandre og iallefall når noen har bursdag...(kremt.....skyldes vel att de vet att då blir det kake å få...ha ha ) MEN  hun er  iallefall absolutt stolt og kry av å blitt 16 år...

(hmhm- Men Leah då.....glemte du å smile...??? ja ja hun var i alle fall temmelig glad for att Miriam hadde bursdag,hun fikk både bære og overrekke gaven til Miriam og hun spiste 3 kakestykker....så hun var vel fornøyd den jenta....men klart noen ganger må smilemusklene hvile....ha ha )



 

 

Følg oss gjerne på Facebook:' Huset med de 10 barna.'

 

Brukt kan være like flott...

Jeg har i alle år vært vant å bruke og kjøpe brukte ting...og ikke minst arve kler og annet.men det har vært helt greit det.Man ser fort att brukte ting og gjennbruk er like fint og kanskje finere enn nye.og ikke minst man sparer miljøet,og lommeboka.Folk i dag kaster så mye fint,lite brukt og noen ganger nye ting att det er litt skremmende.Men det skyldes nok att folk har penger nok til å bare kjøpe nytt. Jeg har og vært vant til å gå på både bruktbutikker og loppemarkeder m.m for der finnes det mye fint og rimelig.og man får mye fint for penga.Desverre tidligere (og enda litt no,)så har det vært litt 'lavmål' å gå på slike plasser. for på bruktbutikker var det liksom de 'fattige' som gikk,de uføretrygdede,uteliggere,narkomane og utlendinger....så fintfolk gikk ikke på slike plasser.de ville ikke ha stempelet som en 'svak' i samfunnet. Men heldigvis har det endret seg siste årene og folk har fått øynene opp for brukt og gammelt og att det finnes mange fine skatter på bruktbutikker og loppemarkeder å finne.

ett gammelt sminkebord vi har til vanlig på soverommet som er fra slutten av 1800 tallet,men  med noen malingsstrøk er det  like flott som ett nytt sminkebord fra ikea...eller kanskje det er mye finere....



man trenger ikke kaste gamle hullete sko...de kan fint brukes som 'vase'....

 



ulike flasker trenger ikke stå i en kjeller å støve ned...de kan fint brukes som vase...



Mugger,både store og små, og  fløte mugger trenger heller ikke bare brukes til saft,fløte eller kakao...de er like fine til blomster....Jeg samler på mugger og de blir ofte brukt til blomster.

Og folk er og mye flinkere å levere til gjennbruk og levere til bruktbutikker ting de ikke trenger lenger selv i håp att andre vil ha det.og det ser man klart på att det startes flere og flere bruktbutikker rundt om kring.Men klart det er enda en folkegruppe i samfunnet som aldri går på slike plasser. Men alle har valg. Jeg er iallefall stolt over å både eie å ha brukt og gjennbruk i hus og hjem,både møbler,senger og klær,og ting og tang der mye  er brukt. jeg liker gamle skatter og digger både finn.no bruktbutikker og loppemarkeder. Og om man har ett brukt møbel,kan det bli nytt og fint med bare ett nytt malingstrøk. Men og gamle skatter og gamle ting ,ting fra århundreskifte ,eller fra retro tiden er flotte ting som det er sjel og minner i ,og man kan og la 'den' tiden få 'leve' videre både til barn og unge. og fortelle om gamle dager og hvilke ting de hadde og brukte den gang . Og faktisk så har folk heldigvis blitt mer opplyst på gamle ting siste årene ,og derfor har gamle skatter blitt dyrt å få tak på, og man betaler nesten mer for ett hundre år gammelt skap enn ett nytt.men ofte er gamle ting både solide og god kvalitet på.de tok mye mer vare på ting før, de behandlet møbler og ting med respekt og varsom het, derfor varte ting så mye lenger. De hadde heller ikke råd til få tak på nytt heller, så de måtte ta vare på ting. De hadde nok gremmes hadde de sett hvordan kast og bruk mentaliteten er i dag !!!

Alt barna har på seg her fra topp til tå, er funnet på bruktbutikken jeg driver....



 

Her i huset har og barna mye brukte saker og ting og mye klær....Det er bra å lære barna att brukt og gjenbrukt er bra ting.

Leah synes hun er kjæmpefin,selv om alt er brukt,men er likevel like fint...



og ikke minst alt er til en veldig billig penge....og noe er omtrent helt nytt....



 


Alt Emilie har på seg fra topp til tå er og klær fra Bruktbutikken...
 



og alt Aron og William har på seg, fra Topp til tå er fra Bruktbutikken....



og Alt Miriam har på seg fra topp til tå  er fra Bruktbutikken...

 

Man lærer og barna å spare miljøet når man kjøper og bruker brukte klær og se og att gamle ting er like fint i dag, att det har sjel og minner i seg. Men og att man kan spare penger på det, og att brukte ting er like fint som nytt. Det er ingen skam å gå med brukt. Det er kult faktisk. Det er mange andre skolebarn som har kommentert att barna har så fine klær, jakker m.m og da sier de stolt...'det og det' har vi kjøpt på bruktbutikken. Synd å se att mange barn blir omtrent skånet av foreldrene for å gå på slike plasser. att det er fortsatt lavmål. barn trenger å innse att det er fine ting selv om det er brukt.og ikke noe å skamme seg over!!!  og ikke bare kjøpe nytt og nytt.Har og opplevet folk som har kommet inn i bruktbutikken  har leiter etter ulike ting, om kommer i butikkene...så finner de det de har leitet etter,og de er kjæmpeglad.Mange mødre er veldig glad for billige og fine barneklær,dresser jakker og luer til få kroner. Damer og menn ,eldre som unge finner fine ting,klær og utstyr og er så fornøyd. Det er veldig kjekt.  Flere har funnet gamle skatter og er så glad, for noen ting  gir de gode minner fra da de var små.eller kanskje en bestemor eller en bestefar hadde det... Men ellers kan man gjøre gode kjøp og gode kupp ved å kjøpe brukt. både sofaer, vaskemaskiner, kjøleskap, komoder og skap ....da slipper folk å kaste det og andre kan bruke fine ting i mange år videre fremover.

så oppfordrer virkelig alle om å ta turer innom både bruktbutikker,finn.no m.m og sjekke ut der om det er ting man trenger. man kan finne mye fint og ikke minst billig. Det er heller ikke lavmål, det er faktisk veldig smart  for man sparer både miljøet og lommeboken og man reduserer kast mentaliteten blant folk. og ikke minst man kan finne ting ikke alle har,eller ting som man kanskje har leitet etter som ikke er i salg i butikker lenger. Hurra for brukt !!!!

 

Er liksom ikke helt meg å posere da...men alt jeg har på meg fra Topp til tå er og klær fra bruktbutikken . Helt greie hverdagsklær, fine, hele og lite brukt  og ikke minst  til en rimelig peng. men i bruktbutikken er og flotte dresser til menn og fine klær og kjoler til dame. rett og slett noe for en hver smak til hverdags og fest !!! 



 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook ; ' Huset med de 10 barna '

Her i huset ble det visst en ' Dobbel dag !!! '

Ja Her ble det altså en 'Dobbel dag'- altså en dobbel Feiring ... vel vel feiring og feiring ...........hm hm hva mener jeg da...???...La oss først begynne med Pappen...og farsdagen,selv om han synes att no blir det vel mye fokus på han her.

Dessverre så Ble det Ikke noe frokost på 'sengen' på Pappen søndags morgen. Men frokost ble det da på han selvfølgelig...........vel...sondemat er no frokost det og...ha ha  Han måtte tidlig opp for å kjøre eldstejenta på jobb. Jeg synes att vi må markere farsdagen,for det er absolutt flott å ha en dag der man setter pris på pappen, og vise att vi er glad i han, det er veldig viktig. Og det gjelder absolutt alle andre fedre rundt om og. Det er ofte slik att Pappaene, og mammaene da, ikke alltid får den oppmerksomheten og skryten ofte nok som de faktisk burde få.Men her i huset,og spesielt no når han ikke alltid han føler han stiller opp som en skikkelig pappa for barna her.er det viktig å vise att vi setter pris på han for bare den han er...att du er alle barnas Pappa.Og no har  han hatt en god grunn en stund for å ikke alltid være den han burde være. Men heldigvis har no Barna skjønt det her att Pappen ikke har vært helt frisk siste tiden. Men siden vi er så mange her, og i tillegg to storesøstre som er veldig flink med de minst barna, så er det ingen som føler seg forsømt. Det er heller ingen Pappa som sikkert hadde giddet å bli 10 barns pappa heller ...ha ha Har hørt med mange fedre og de er så glad de har bare  2- 3 barn og ikke flere...det hadde de bare ikke orket...Men noen skiller seg ut, heldigvis, men alle er ulike og forskjellige godt er det, og det må folk respektere ..... Jeg var veldig glad i alle fall  da jeg traff denne karen som gjerne ville ha mange barn. Ellers kunne det jo hende att det aldri hadde blitt så mange barn.ha ha

 

Hurra for Pappen Vår !!!

Jeg hadde en oppgave å gjøre i bruktbutikken, så vi var der en tur ...så da ble det litt bilder både ute og inne da....

Det er ett flott vintervær her, men i dag har det regnet litt, så litt snø er vekke...


 

 



 

 


Og Kake må vi ha...En veldig god sjokoladeiskake med kokos/marengsbunn


mmmmm



og her i huset er det selvfølgelig ikke nok med en kake, så en fromasjekake ble det og....med blåbær og jordbær og mandel/ marengsbunn og selv om det ble lite kakespising på Pappen er det alltid barn her som spiser kake...alt sammen og...


Men...

så kommer vi tilbake til den 'Doble-dagen'.....Altså vi har jo allerede hatt flere bursdagsbarn denne mnd og enda flere er det fremover mot jul, men akkurat på samme dag som farsdag, noe som ikke har klaffet før faktisk, så hadde mammaen bursdag. Men en slik dag forbi går som regel i stillhet, og jeg er lite opptatt av å feire en slik dag...jeg er opptatt av å feire andre og slik får det bare være, selv om pappen ikke er helt enig der....men pyttsann ...

Så denne søndagen var det Faktisk Farsdag og sånn ble det med det.......
 

 



Følg oss gjerne på Facebook : 'Huset med de 10 barna'

 

 

 

 

 

 

 

Han rakk det...

Pappen har no kommet hjem fra sykehuset og han rakk det før farsdag. Han har fått med seg div. utstyr  som han skal bruke fremover en tid. Det er stativ til sondemat og flere pakker med sondemat. Når han blir tom, henter han bare mer på apoteket. Han skal ha sonde mat 6 ganger om dagen men om natten skulle han slippe. Så om morgenen klokken 7 må han koble til sonden og må sitte en time,mens den går inn før han kobler den av. Han skal så vente ett par timer, og innimellom prøve å spise annet mat.

 

Det tar en time før all sondematen har gått inn hver gang ..da er det bare å sitte eller ligge å vente...

og først om ett par uker skal han inn igjen på kontroll. Han skal og passe på å veie seg to ganger i uken. Om han ikke går noe særlig opp etter denne mnd med Sondemat, så må de operere inn en mer permanent sonde rett i magen. For å gå alt for lenge,eller gå over lang tid med denne sonden han har no kan være skadelig på tarmen. Men det beste av alt er att han no får han i seg i alle fall nok næring i løpet av en dag og han merker og att han har mer energi og krefter enn på lenge.

 

greit med bærehjelp til sondemat og utstyr

Her i huset er det kakebaking,for det er jo farsdag,og da må vi jo selvfølgelig ha kake, og pakken til Pappen har vi allerede i boks. Kort har barna laget på skolen.

Er alltid noen her som skal hjelpe......



rørehjelp



selv om de har vært kaldt her i flere dager og oppi minus 14 -15 grader,så stopper de ikke barna her ...de skal ut uansett. Men det har vært litt mildere i dag....og det kom enda litt snø.


Vi var jo veldig spent da på om det ble farsdags feiring her i huset, eller om vi måtte ta kake, pakke og kort med på Sykehuset. Og selvfølgelig Det hadde ikke gjort noe, men det er like greit å bare være hjemme. så vi er glad for att han rakk det!!!

Det gjør ikke noe att Pappen får enda en hilsen ....



 

 Følg oss gjerne på Facebook ; 'huset med de 10 barna'

 

 

..aleine med 10 barn....

No når Pappen her i huset , har vært på sykehuset i 14 dager, så har det blitt kommentert  og spurt av ulike personer om   hvordan går det egentlig da med oss??. .....att jeg er alene med alle 10 barna her ... om jeg ikke er sliten ?....hvordan klarer jeg det ? osv....

vi er en selvstendig gjeng!!!!!



 

Vel her i huset har vi faktisk ikke rukket å verken tenke på eller savne Pappen faktisk...vi har blitt vant noen ganger no att Pappen er på sykehuset, og att han har vært innlagt der ,så det var ikke noe store greier når han no igjen skulle innlegges...Og Her i huset går dagene sin vante gang uansett det, med skole, bruktbutikk, lekser, lek og legging, husarbeid  m.m som det er hos andre familier...  Og det er noe som går igjen hver dag...uansett om Pappen er her eller ikke. Og her i huset er det og barn i ulike alder, både store og små og her er alle  vandt med å hjelpe til. Så om det er husarbeid, leksehjelp,barnepass m.m så hjelper alle hverandre og vi klarer oss helt fint. og uansett så er jeg en ganske selvstendig person og er ikke avhengig av andre folk som stiller opp. Vi har og vært vant oppover årene å måtte klare oss selv. og det har gått helt fint det. Vi har fått alle barna her for att vi skal ta oss av de. 

her er det alltid noen som hjelper...uansett hva det er...



Her et det gutter som tar 'tak'...


En gutt som virkelig 'greier'  seg selv....ha ha 



Egentlig så er det faktisk en lettelse att Pappen ble innlagt, han var de siste mnd mer til byrde enn til hjelp. De siste mnd har han bare slitt med mat og når han ikke fikk nok mat og næring i seg, ble han mye trøtt og sliten, og hele tiden var det et 'jag' etter att han måtte spise, spise og atter spise... og han var kvalm og dårlig. og da blir man og fort sur og irritabel. Så no når han ble innlagt ,ble det 'liksom' ett 'problem' mindre her...ha ha ...forstå rett altså...Klart livet går ikke alltid på skinner, man har gode og dårlige dager. og i ekteskap er det i gode og onde dager. og klart når for eksempel sykdom og andre utfordringer kommer så er det beste å bare ta  de der og då og gjør det beste utav det, man vet att som oftes er det bare en periode, men uansett hjelper det ikke å drukne, eller å grave seg ned og tro problemer og utfordringer forsvinner... Nei det hjelper å hoppe på ett surfebrett og surfe med bølgen og komme seg gjennom de. Og alltid mer styrket enn når man gikk inn i det. Og vi som familie som står sammen og vi har vår Guds tro som hjelper gjennom gode og onde dager, så bare vet man att dette blir jo bare bra. Det må bli bra !!!   Pappen  var i alle fall  utrolig glad og for att han fikk hjelp, og ble så glad for att han ble innlagt...utrolig nok...for ingen vil bli innlagt på sykehus liksom....ha ha men  han var ganske sliten av å det 'mat-jaget' . så egentlig de siste mnd har ikke han vært til noe særlig hjelp uansett her. Han kunne ikke hjelpe til så mye med  husarbeid eller annet fysisk arbeid, for han måtte spare på alle kalorier. samme med leksehjelp,og legging  m.m for han ble sliten og trøtt hele tiden. Så han var ikke til noe hjelp her hjemme uansett 

 

han får bare ta det rolig og ta tiden til hjelp.



Og om jeg er sliten...???? Nei langt i fra, Jeg har masse energi på lager jeg....dette er ett liv jeg/vi  har valgt, dette er en normal og naturlig hverdag for oss. Dette er rett og slett  'hverdagslivet' mitt/vårt,så man tenker ikke på att det er noe unormalt ved det... og ja noen ganger kan det være travelt, men det er det hos mange andre og...men ikke slitsomt. Det er to helt ulike ting.  Og hvordan er det  å være alene med så mange barn...? vel her i huset er ingen alene, vi er ett  bra team, vi samarbeider og hjelper hverandre med alle ting. Og spesielt dette siste året når vi har bodd så tett innpå hverandre i ett så lite hus , så må vi klare å 'tåle' og 'holde' ut med hverandre. og når pappen har vært dårlig helt siden april har man måtte tatt utfordringene som de kommer. Det hjelper i alle fall IKKE å være bekymret. Det verken tjener eller vinner noen på. Og hvordan går det? Jo her går det faktisk helt fint, vi har det bra tross 'alt'....for her går dagene som de pleier, faktisk så er vi glad Pappen får hjelp av sykehuset og vi kan være trygge å att han har det bra og att han får den hjelpen han trenger. Att han er der for å legge på seg, samle krefter,og bli enda  mer sterk. For når han  kommer hjem og får etter hvert styrken og kreftene tilbake,selv om det tar tid ,så er han DA  mer til hjelp,enn i veien.

Noen ganger kan man og lure på en ting.... som noen folk kan tro...... i alle fall på noen da.

ATT  Selv man ikke er bekymret, så betyr ikke det att man ikke bryr seg. klart man bryr seg. Pappen er en del av vårt liv, og han betyr mye for alle her, men det hjelper ikke å bekymre seg for han, eller hans situasjon...eller ikke minst vår egen situasjon...det hjelper bare ikke...Men vi  bryr oss for det...

Livet og hverdagen kan ikke stoppe opp selv om han er ikke helt bra.... Vi tar ting som de kommer og gjør det beste utav det.

Det beste er faktisk å ta det helt 'Easy ' som katta gjør.....ha ha ha 

 

Følg oss gjerne på Facebook: 'Huset med de 10 barna'

 

 

 

..og hvordan har Pappen det....

No er det 14 dager siden Pappen her i huset pakken en liten bag og dro med toget inn til Ullevål sykehus.på gastro avdelingen. Det var til å begynne med litt usikkerheter rundt om han skulle legges inn, men sonde skulle de legge inn i tarmen uansett.Men så ble det bestemt att han skulle legges inn for div. utredninger på mage/tarm.og få litt jerninjeksjoner og ta ulike blodprøver for å sjekke ulike ting m.m uansett var han alvorlig underærnert,så de ville ha han til observasjon å se att han tålte Sondematen og att han begynte å legge på seg av den.

 De hadde og sett ett eller annet i tarmen når de gikk ned med kamera,men det var bare tarmen som låg i krøll.Eller den hadde en knekk....men han vet ikke om de skulle  gjør noe med det.han hadde ikke hørt noe.

Han ble bare en liten uke på Ullevål sykehus før han fikk flytte til Drammen sykehus, der har han vært no over en uke.



Målet er uansett att han skal få ta til seg næring via sondemat og gå opp i vekt.oppgaven til Sondematen blir å først gi kroppen det den trenger for så å begynne å fylle opp de tomme lagrene i kroppen.att han  gikk så raskt ned i vekt over så kort periode, gav nok kroppen ett realt 'sjokk'...derfor var det så vanskelig å få ned mat og Pappen ble kvalm av alt han spiste.og tok alt for lite næring i seg.

 

Hybelen siste tiden...



Det kan rett og slett være slitsomt  på sykehus....



Men no når han i 14 dager har rett og slett blitt tvangsforet med sonde mat.så har kroppen klart å begynne å fylle opp lagrene igjen.og det var stor stas når han hadde gått opp 100 g. I ettertid har det blitt litt mer, men og litt ned igjen...uansett sonde inntaket har øket.og han får det han trenger og enda mer til.Men det er og 'pauser' innimellom.så kan tarmene 'hvile' .

Dagene på sykehuset er lite spennende.Han skal likevel innimellom sonden prøve å spise til måltidene...



 

I  begynnelsen var det nok med to skjeer middag...da var det stopp...men no går det litt mer ned.og alt dette på fatet kan han enda ikke klare å spise...men å prøve litt er fremskritt...En brødskive har og gått...litt Gryn og melk ,dessert m.m funker bra. Ellers har han ligget en del.Han har vært ganske sliten og trøtt de her dagene.Og i følge de på sykehuset har det nok skyldes att kroppen har vært i 'sjokk' over lang tid og no når den fylles på med næring ,så kan det rett og slett bli litt slitsomt...  Ellers var han veldig bekymret når snøen kom hit og det ble glatt, att han ikke kunne hjelpe oss med både dekkskifte og måking m.m Men vi klarer oss vi.så han har ingenting å være bekymret for Men er nok ikke så lett å være der når  han føler han skulle vært hjemme og hjulpet til.

Men for en gang skyld sa jeg han skulle lov å være EGOIST...ha ha 

Men det går egentlig seint,men likevel det går gradvis fremover.Han synes det er lange dager,men han skal jo samle krefter,men han prater og mye med andre pasienter og har sett litt på nyheter i dagligstuen. Tror nok ikke jeg hadde passet å være på en slik plass...haha aldri.... hadde nok   blitt alt for rastløs...hadde nok begynt å vaske golv eller ommøblert eller noe...haha

så godt det er han som er der......!!!



 

han er iallefall i gode hender og får godt med hjelp og oppfølging der han er.....Så får en se an  når de vil tenke på å sende han hjemover selv  med sondemat i 'ryggsekk' eller på stativ ~får det er ett mål att han skal klare seg selv i hverdagen tross med sonde.

Han takker alle iallefall for gode ord og hilsener som er sendt.Det setter han pris på.Han har det no etter forholdene bra og igjen som jeg sier Vi har alle så mye å takke for og være glad for tross alt...

 



 

 

Følge oss gjerne på Facebook: 'huset med de 10 barna'

 

 

Ett år nærmere...

Da har vi igjen lagt bak oss en bursdag i dette huset. Nest største gutten her  Joachim har blitt 12 år. og egentlig så er både 11 og 12  åringer  litt sånn 'ingen manns land alder'-  Det er stas å bli 10 år...da er liksom 'en siffer årene' forbi...og når man blir 13 er man liksom blitt tenåring og man begynner på ungdomsskole m.m  Men 11 og 12 er litt 'kjedelige' år liksom...Men man må jo igjennom den tiden likevel...

Joachim er no Ett år nærmere tenårene i alle fall, og går siste året på barneskolen, så  han er i alle fall godt fornøyd med å bli 12 år. Og en staut kar har han og  blitt.

 

 Det ble iallefall en dag han våknet til maasse snø. og det visste vi, for de gutta her følger med på værmeldingen, og sjekker yr.no. Så vi hadde  iallefall fått piggdekkene på, tross 2 timers ventetid på DEKK 1 . Vi måtte ha nye vinterdekk på bilen i år og vi fikk ett veldig godt tilbud gjennom Dekk 1 i Drammen og de la og på dekkene til en rimelig peng. så vi sa vi skulle anbefale de, og det takket de for. Og jammen var det lange køer og temmelig travelt for 'dekk-arbeiderne no før helgen' alle gikk jo 'mann av huset' for å rekke  å legge på dekk før snøen kom. For med Pappen på sykehuset enda , så ble det dårlig med dekk-legging her for vår del.

 

Snøen var absolutt hjertelig velkommen her i huset. De første snøfnuggene hadde knapt fått lagt seg før de skulle ut å leke i snøen.og slik har det vært hele helgen...og det snør og det snør...og i tillegg blåser det kraftig, så det snør sidelengst omtrent. Men med luer,dress,og votter på så er de ute i timesvis og de aker,lager snømenn og snøhuler/borg m.m



Det er gøyt med snø...



og Joachim måtte teste noen  truger...

Med bursdagsbarn i hus, ble det som vanlig ,både selvvalgt middag og kake.og det ble oreokake denne gang. Ellers ble det og 'sjokolade mousee is'- da blander man sjokolade mousee pulver i vanlig (litt smeltet)vanilje is for så å fryse det ned igjen.   mmmm veldig godt...

 



Hurra for Bursdagsbarnet !!! og klokken på armen fikk han i bursdagsgave, noe han ble veldig glad for....Den ønsket han seg.



det ble ikke akkurat 12 lys denne gang, men lys ble det...og han klarte å blåse det ut og...ha ha



3 kakeglade guttaboys....



Da ønsker gjengen her inkludert mammen og pappen(fra sykehuset )  hjertelig til lykke med de 12 år til Joachim , vi er kjæmpeglad i deg, du er snill, flink, hjelpsom  og kul både med store og små - og deg kunne vi aldri vært foruten.... litt kjipt att no har pappen gått glipp av to bursdagsbarn her, men det får vi ta igjen.!!!!



 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook : 'Huset med de 10 barna'

 

Bursdags maratonet har begynt her i huset !!

Da har herved størstejenta Caroline åpnet bursdags maratonet her...Hun er første mann ut og de neste to mnd har vi 6 bursdager og en farsdag å se frem til. Vi har jo blitt vant med det de siste årene, så det er bare å planlegge litt på forhånd, så går det så fint så. ha ha  Altså 1. november i fjor ble altså største jenta her i huset endelig myndig...18 år har gått veldig fort og mye har skjedd på de årene. I går ble hun altså ett år eldre,19.... men man ser lite og ingen forskjell på det året da......vel i følge en hun traff på bursdagen sin ,så trodde den personen att hun var konen til Pappen...ha ha   enten så ser hun voksen ut,eller så ser Pappen alt for ung ut....I alle fall 1. november var en dag lite hjemme for denne jenta.Hun startet dagen med å ta toget til Oslo i 7 tiden. etter en skole dag,der de snakker om celler,så tok hun turen opp til Pappen på Drammen Sykehus. Hun skulle forbi likevel.Han har allerede vært der ett par dager for han ble flyttet fra Ullevål. Tror nok ikke att det var  'bare' ett Pappa besøk som lokket ,men siden hun går på sykepleien og er veldig interessert i slike ting, så var nok ett sykehus besøk like lokkende.....ha ha

han har i alle fall flyttet fra Ullevål til Drammen sykehus,og får fortsatt sondemat hele tiden, men de har øket inntaket. enda er han veldig kvalm i perioder, men har klart å gå opp 100 g.

Caroline er veldig glad i søskene sine



Caroline ble noen timer oppe hos pappen og det likte han godt. Det er lange dager på sykehus, men han pleier no å snakke med alle folk der han...ha ha

- SJØLVIS-

Bursdags menyen ble hjemmelaget hamburgere...og selv om Caroline ikke var kommet til middagstid,så  måtte vi bare spise først. hun kom først etterpå ...



Og bursdag er ikke bare kake og blomster, men en gave måtte jo hun få og. Minstemann er klar med pakken.....

og hvorfor bruke gavebånd på gaven,når man kan bruke ett fint sjerf....man tager hva man haver... I gave fikk hun en fin genser og en fin T-Skjorte..og litt sjokolade ...Men den aller aller største og mest gledelig gaven hun fikk ,fikk hun via en tlf...hun har næmlig søkt tidligere på Bråta Bo og aktivitetssenter .det er en etat innomhelse og omsorg med 8 ulike tjenester som  helse,pleie,rehablitering,omsorg,de har  kortidsplasser,omsorgsboliger,dagsenter,velværeklinikk m.m og hun var forrige uke på jobb interjuv. Hun har ikke så lyst å jobbe på en langtidsavdeling,men heller på en kortid/rehablitering,for det kan være mye mer utfordrende og variert. og det var mange på interjuv....men så ringte de...Hun hadde de beste referanser av alle på interjuvet og hun får jobben. og vil få lønn som en sykepleier student. ..og gjett om det var den beste bursdagsgaven...så no blir det jobbing helger og kvelder, og noen dager så lenge det ikke kresjer med sykepleierskolen



vel en rosebukett er jo  og alltid koselig å gi i gave ...men i dette tilfellet, blir det vel helst mammen som får mest glede av den...ha ha

Når det er bursdag så hørere det selvfølgelig kake med. .. Marengskake / pavalova er en veldig  enkel kake å lage...og det er veldig veldig god...og når det er mye bær på blir den frisk og smakfull.



jordbær er godt året rundt...



Og peanøtt kake er alltid populært, iallefall her...og veldig enkel og rask å lage. Bunnen kan man lage mange dager på forhånd og så fryse ned etterpå.og så er det bare å pynte den ...

 

Vi ønsker Storejenta og storesøster Caroline Hjertelig til lykke med 19. års dagen og ønsker deg alt godt. Tusen takk for det du gir til oss,både søsken,far og mor... det betyr mye og vi er kjæmpe glad i deg !!!
 



 

 

Følg oss gjerne på Facebook 'huset med de 10 barna '

 

Det ble en liten tur på sykehuset

Da ble det en liten tur til Oslo på Ullevål sykehus med gjengen her. vi måtte inn til Pappen med litt klær og sokker...og ikke minst barberhøvelen..!!! (Den låg selvfølgelig igjen...) Og for de minste ble det godt å komme seg vekk og ut litt. De er hjemme mye med nest største jenta Rebekka som passer de, og når vi har så lite hus å være i, kan man fort gå på 'veggene' og det blir fort kjedelig. så en tur hjelper på det !!!

Men synes og att det er greit for barn å få ett innblikk på sykehuset og der folk har det vondt eller er syke, så vi kan få en forståelse over att vi har så mye å være glad for og takke for...ingenting er en selvfølge. Når man kommer på sykehus må man og være stille og ikke minst vise respekt og det er bare bra att barn ikke bare blir fortalt, men og få erfare de tingene, og  det er uansett en del av livet. Å ta barna med på det som er tungt og vondt i livet er og like viktig som når de kan få oppleve glede og positive ting i livet. Livet er ikke alltid dans på roser og når barn ser att livet byr på utfordringer eller problemer så er det viktig att spesielt foreldre eller de voksne viser att man tross alt oppi alt kan være rolig og bekymringsløs for det går ,man tjener uansett ikke på å være bekymret. ikke hjelper det heller.

da vi kom inn gikk vi opp der han låg før, og da vi kom inn på rommet låg han i sengen og hvilte....Leah var først ute med en klem... og med hele bøttebaletten inn på rommet var det som om halve militæret masjerte inn...ingen sa noe...det var heelt stille,men likevel 22 bein lager lyd...ha ha ...vel tror en av de små klarte ikke være heeelt stille heller altså.. så de buste ut.... .HEI PAPPA !!!! Pappen sa vi kunne gå ned i en stue lenger nede for det var veldig mange dårlige og syke her på avdelingen ...så vi gikk ut...og ned...og der var det absolutt mye bedre å oppholde seg...



 

' Pappa - har du slange inn i nesen ' spør Leah og prøver å kikke oppi nesen.... og selv om vi har sagt det mange ganger,må de jo spørre igjen...og Pappen fikk forklare med  litt sånn 'dett' i nesen stemme , alt legen gjorde,tok kamera i nesen, slange m.m  og så gapet han høyt opp og lengst bak i halsen såg vi slangen gikk ned....og de lyttet og lyttet...og Leah måtte bare  gi en ny klem..hun måtte go'e pappen og gi han litt trøst...



dette er maten pappen får...smaker ikke mye det der nei...men gjør godt når det virker...eller...pappen er fryktelig kvalm av sondematen og brekker seg en del...men inn og ned må det likevel!!!



en liten kar som foretrekker heller en youghurt....


 

 

Og ja ,det er kjedelig på sykehus,for barn i alle fall.....det er liksom en sånn plass som voksne passer fint å besøke andre for de prater hele tiden likevel...men for barn...nop..ha ha

Men denne gjengen fant fort ut hvor det stod parkert noen låne rullestoler...oki bare en gang hver, og så må de settes på plass....og de måtte ikke bees to ganger...neida... her var det å vente på tur...



så gikk noen bort på Kiwi og kjøpte litt is,som og pappen fikk en av... Is er godt det...



kjiiis med isss



og etter både prøverkjøring av rullestolen på alle mann, isspising og att parkeringsbiletten gikk ut på tiden, var det ikke annet enn å vende nesen hjemover.og klokken,den viser kveld . Det ble noe en god times besøk og det er nok det med 10 barn...ha ha  Så kom klemme runden og Leah gav ikke bare en klem  men enda flere  ...hun ville pappa skulle være med hjem å sove med henne på kvelden...Men det blir nok ikke helt enda...



 

 

Følg oss gjerne på Facebook 'huset med de 10 barna'

 

No gikk det bare ikke lenger....

Etter mange måneder  med en syk Pappa her i huset, helt siden April faktisk, så har vi levd i håpet på att det skulle bedres ...Men no gikk det bare ikke lenger. For å være kort begynte alt 1.april,der Pappen her våknet med brystsmerter, etter innleggelse,ble hjerteinfarkt  avkreftet, men han ble likevel behandlet som om han hadde hatt ett. I løpet av natten kastet han opp store mengder blod og han dro til Ullevåll sykehus i Oslo.det ble konstantert blødende magesår.etter noen ukers utredning ble det konstantert magesekk kreft av en snill type. Altså ikke ondartet. Likevel ville de fjerne svulsten som var kommet oppi 6-7 cm, den kunne på sikt lage trøbbel. under operasjonen fant de en del annet 'knask' i den magesekken, ett par magesår, svulsen, m.m og svulsen låg alt for tett under leveren og det var og noen flere andre småsvulser...det var visst  og noe med blodårene... Iallefalll bestemte kirurgene seg for att de likegodt bare fjernet hele magesekken. Og det skjedde 15. juni , de kobler da spiserøret på tarmen. Det går fint an å leve uten magesekk, men man må gå en lang prosess med mat og kosthold. Det var lite mat å få i Pappen her,han ble kvalm av mye mat og har gått ned over 30 kg over en periode. han har hele tiden hatt tett oppfølging fra sykehuset og ei ernæringsfysiolog har kommet med gode råd og tips. de siste uker og måneder har hans oppgave vært å helst gå opp i vekt, men i alle fall holde seg stabil. Det er ikke bra å gå så mye ned i vekt på så kort tid. Så det har gått i mye energi drikker og karbohydrater og energipulver m.m  og mat har det vært lite av, veldig mye er kvalmende og tross kvalmestillende tabeletter har det ikke hjulpet. men det har gått i mye barnemat på glass fra nestle, for det er det eneste som har fungert. Men no siste ukene har han blitt fryktelig kvalm av de og...Men beskjeden fra ernæringsfys. her vært...få i deg maten uansett, selv om du blir kvalm. og han har og fått beskjed om å ikke gå mer ned  i vekt enn de 30 kg for ellers kan det være fare for innleggelse. Så det har vært tøffe uker, med å presse mat ned, og noen ganger har formen har vært laber.slapp og trøtt og energiløs. Men det er jo ikke rart, når man rett og slett ikke får i seg nok mat i løpet av en dag. over lenger tid. Så i flere uker har 'diagnosen vært' att han er alvorlig underernært. Han må og begrense all aktivitet, for han kan ikke misse en eneste kalori. Det har vært fryktelig slitsomt til tider og passe på hele tiden å tvinge i seg mat.og holde vekten stabil. Han har i mange mange uker blitt kvalm av all mat. Men har i allefall fått i seg energidrikkene og kaloridrikkene.Men det er ikke nok. det er ikke noe mat som metter ,han gikk ofte sulten...så etter mange uker og sitsomme dager,har han enda gått ned 4-5 kg og Pappen bare funnet ut att det gikk bare ikke lenger. Så Sist gang han var til ernæringsfysiologen( da skulle vi til Sverige i bryllup, kan leses om tidligere...) sa hun att hun skulle prøve å få han innlagt neste uken. Han skulle få innlagt sonde gjennom nesen,så mat gikk rett i tarmen. han skulle og få jerninjeksjon og prøve ut noen andre tabletter mot kvalmen. De måtte bare finne en dag han skulle bli innlagt. Så ringte de fra poliklinikken på gastro att han skulle komme torsdag 27.

 

Så ble det tog tur til Oslo og Ullevål sykehus...



Då han kom inn ble det en del venting og så måtte de finne ut om han bare skulle være på dagavdelingen, eller bli innlagt.Uansett skulle han få innlagt sonde i nesen. Og så det ble enda mer venting. På sykehus må man ha god tid..ha ha  Han var i alle fall slapp og energi løs siden han skulle komme fastende. så omsider ble det bestemt att han skulle innlegges. Da ble det en innleggelse likevel. Legen på Gastro gikk ned i nesen med 3 rør,b.l.a ett med kamera på. Legen ville se hvordan det stod til 'der nede' i tarmer og mage etter sist han var inne, altså operasjonen i juni, og uansett  må de se før den matsonden skulle ned. Det var skikkelig ubehagelig, og overhode ikke noe å anbefale...legen rotet vel og lenge ,men la ned til slutt sonden maten skulle gjennom. Så ble han flyttet til en annen avdeling. Han kom no igjen på Kreftsenteret, der han var første gang...

Er litt sløv og slapp kan man si....



Men absolutt i godt humør ...tross alt...Han er faktisk glad for att han er innlagt og her er han i trygge hender. Han hadde og møtt på Legen som var på akutten den dagen han kom til Ullevål med blødende magesår. Legen ble rett og sjokket over att han hadde blitt så tynn og avmagret. Men han ble og samtidig irritert over att ingen hadde tatt tak i ting og hjulpet han før. att han har gått og strevd med maten og vekten så lenge . her skulle ha no være til de så att han tålte maten og att han begynte å gå opp i vekt.ellers skulle han igjen gjennom  røngten for de hadde sett ett eller annet der nede' som de ville sjekke nærmere. Caroline største jenta som går på sykepleien like ved Ullevål var oppom han en tur.



 Han har og fått 'fint' besøk på rommet sitt under legevisitten ,,,en hel gruppe med studenter, og ellers andre leger tok turen innom. Og der foran alle kunne han fortelle hele historien sin fra 1. april og til i dag ,og alle studenter kunne spørre om hva de ville...de skal jo lære og er opptatt av ulike sykehistorier. Og  ikke minst så ble det nevnt da  att han var jo og 10 barns pappa, og tror det var mer spennende enn sykehistorien...ha ha

her er det ett flott høstvær om dagene og vår tid går i bruktbutikk og skole. så kanskje om vi rekker det da, så får vi se om det blir en visitt inn til Pappen...



 

Følg oss på Facebook ' Huset med de 10 barna '

" Ti barns mamma og Mor Godhjerta " !!!

Her tidligere, for snart 12-14 dager siden hadde,uten att vi visste det, en veldig fornøyd kunde tipset den store  avisen her Drammens Tidende att det var nylig startet en ny  bruktbutikk,og den måtte de bare komme og besøke og gjerne skrive noen gode ord om.... Denne kunden var  næmlig veldig gira på denne bruktbutikken ...ha ha   vel vel takk for komplimentet...det var jo koselig å høre.....

Men det artige var jo att en journalist ringte meg like etterpå og hadde hørt dette da att det var startet en nye bruktbutikk...og hun hadde veldig lyst å komme å besøke den  og ville gjerne lage  en repotasje ...så hun lurte på når det passet.

 

Ååååå hvilken overskrift hun laget i avisa....nesten all for overveldende...


 

mange fine ord

klart hun kunne komme,det gir jo selvfølgelig enda mer Reklame det for bruktbutikken det...vi avtalet en dag og en tid .

 Og presis på slaget 10 når butikken åpnet,så kom hun inn,smilende,med ett godt håndtrykk.

Hei,Jeg er en Journalist Fra Drammens Tidende...

 

ojjjj her var det jammen godt å komme inn...hun kikket rundt seg, hun kikket på de levende lysene som var tent over alt... og nøt lukten av nysteikte vafler og nytrekt kaffe....åååå så utrolig koselig det var her....Hun smilte fra øre til øre...Det var allerede kommet ett par kunder men de gikk no bare å kikket rundt..

 



vafler ble det i dag, no har vi testet ut både lapper/sveler og pannekaker...og selvfølgelig vafler som det er i dag då......


.

"det er så stille og rolig her synes hun,det er så gode 'vibber' her...haha

her er godt å være og veldig koseli' - sa hun igjen og igjen  flere ganger , og dette er en av de fineste bruktbutikkene hun hadde vært i.

Og så hoppet hun bare rett i intervjuet....og spurte om alt fra A til Å....hvordan alt startet og mye mer...

og etterpå ble det litt bilder...Hun var så fornøyd og kjøpte t.o.m noen gamle fine ting med seg... Hun måtte og bare tilføye att dette var den koseligste bruktbutikken i hele Drammen og omegn....For her var det så mye personlig lagt ned...det var ikke 'bare' en butikk liksom...

Så mandag denne uken kom det først på nettet, det ligger der enda,men kan kun åpnes for abbonementer...det er litt kjedelig da...

 

Men så på Torsdag kom det i papir form...Og folk har faktisk kommet fra mange hold for de såg det på nettet eller i avisen...og det er jo selvfølgelig artig. En kunde har og spurt den lokale avisa her "Eiker bladet" om de og  skulle få det i avisen det...og det kom visst der og om en liten stund.

Så da må vi bare satse på att enda flere kommer pga godt omtale...og samtidig må en bare si att det var jo skikkelig smigrende skrevet da...ha ha

Så tusen takk til Drammens Tidende for flott innlegg og gode ord.

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook : 'Huset med de 10 barna'

og gjerne Facebook siden  til bruktbutikken ' Brukt & gammelt '

 

 

 

 

 

 

En tur som endte litt dramatisk

Da har vi lagt bak oss en ganske kort svipp tur til Sverige i Bryllup til Sara-Helen ,som er min niese. Det var en fin tur bort, vi overnattet på hytte denne gangen, (som det står i forrige innlegg) Lørdagen gikk til vielse og bryllups fest ,og vi dro hjemover søndag...alt gikk fint, men bare 40 minutter hjemmefra ble det litt dramatikk.... men la oss begynne på lørdagen. Man merket tydelig att det er oktober og luften er både kald og sur i Sverige. Men så lenge det ikke regner eller snør så gjør det liksom ingenting. Som jeg skrev i forrige innlegg så er det knappe 2 mnd siden vi var der sist i forrige  bryllup. Og det var klart like spennende denne gangen. Men vielsen foregikk i en helt annen kirke denne gangen ,i en gammel sjarmerende kirke litt utenfor Byen. Etterpå skulle festen holdes på Årsta slott som ligger  utenfor Stockholm. Det  var altså over 1 1/2 time kjøring en vei fra kirken til slottet, men på motorveien går det fort. så igjen kommer det her ett bilde dryss fra hele bryllupet....

Først vielsen i kirken.

 

Samme Gjengen her  er klar igjen for ett bryllup som sist gang.

Her gjelder det å skynde seg altså...litt kjedelig da, å komme samtidig som bruden skal gå frem...ha ha ha
 

phu...vi rakk det jo.....og her sitter vi igjen da...

vel bare i en annen kirke da,og med andre klær..ha ha

 

"tamtamta ta tam tam ta ta...tam tam ta ta....".....  En stolt pappa som fører den andre datteren Sara Helen til sin til brudgom dette året...




så er det som det er i alle vielser, sanger, tale, velsignelse og det viktigste.... selve vielsen...og både hun og han sa tydelig og klart JA !!! og det var jo bra.....ha ha



 

på vei ut...

Hipp hurra for HERR & FRU.... og så litt kyss - klapp - og klem....



 

 

    -  B R U D E  B U K E T T E N - veldig fin og spesiell,men og høstlig bukett....



...og mens vi venter....og det er skikkelig kaldt...brrrrr



vi venter næmlig på familie bilder som skulle tas...



- K I R K A -   familie bilder tar alltid litt tid....



Dette er Min søster's familie og brudeparet. Min søster Ruth- Marie er 7 år eldre enn meg og hun har 7 flotte barn.5 jenter og en gutt. Lengst til høgre står forrige brudepar som vi var med i...Mirjam & Andreas.



og så henger vi oss på...og min bror m/ familie...og Morfar....

men det er litt amputert...her mangler pappen og de 4 minste her i huset ...og to av min bror's barn....



så var det egentlig bare å begynne å kjøre mot neste stoppested som var slottet, der festen skulle være...og det var over 1 1/2 time å kjøre.....

ett flott slott .....



velkomstdrikk til alle gjestene..



I disse høsttider så hadde det allerede begynt å skumre litt, så dagslyset blir mer og mer vekke.....men det var en flott  høstaktig borddekning...



no er vi skikkelig sultne altså....



menyen var Asiatisk  buffe...med både vårruller, nudlewok, kylingspyd, ris m.m veldig godt og noe barna satte og stor pris på...

og mellom mat, ble det både taler og pause og bildetaking... m.m slik det er i bryllup...

og så endelig var det tid for bryllupskake,(laget av min søster) og andre kaker ,og ett skap fullt av gotteri...mmmm...ikke verst å få gå i bryllup med så mye god mat...og det har vært en fin dag.

Dagen etter ble det felles brunch og litt høstbilder før vi satte nesen hjemover, mandag er en ny dag med både skole og bruktbutikk....og det er noen timer hjem.

vi begynte kjøringen og det gikk fint hele veien...nesten...for  vi nærmet oss Oslo kom det regn og ruskevær, ikke det att det har noe med saken å gjøre, men plutselig midt på motorveien begynte bilen/motoren å hoste og harke, og Pappen klarte akkurat å svinge bilen helt ut på siden før bare hele bilen døde....akkja, så stod vi der da....han prøvde å starte, men det var dødt...hmmm det er seint på kveld, vi er bare 40 minutter hjemmefra og bilen er bare død..... da var det ut med lommelykt å kikke under panseret...alt var og er  dødt, og vi kom oss ikke av flekken. Det suste biler i ett sett denne søndagskvelden på motorveien, og det var bare å ringe NAF.

etter en liten ventestund kom de, De kikka i motoren to karer og mente det var sikkert turboen, eller intercooleren som har røke eller noe...her må dere på lasteplanen og på verksted med bilen...

 



og det var absolutt en artig og spennende opplevelse for gjengen her, for vi måtte sitte i bilen, mens den stod oppå lastebilen og det var stor stas....det gynget skikkelig og nok det nærmeste tivoli i år.. ha  ha..  Og minstemann her er veldig gira på lastebiler med henger for tiden , og slepebiler m.m  ....så dette var skikkelig stas....Men selvfølgelig kjedelig da att vi no er uten den bilen da...

Og den snille mannen fra NAF kjørte oss helt hjem, og så tømte vi bilen, og så tok han bilen med seg igjen på verksted....han måtte jo det...var ikke ofte han 'reddet' en storfamilie med 10 barn...ha ha ha

så litt Dramatikk ble det helt på slutten av Sverige turen, men det gikk heldigvis bra og vi fikk hjelp. Men vi nok bli uten bil en stund for det var snakk om motorhavari...og då må mye fikses...

 


 

 

Følg oss gjerne på Facebook : 'huset med de 10 barna'

 

 

 

 

Da er vi på vei IGJEN....

 

Det er bare knappe to mnd siden vi sist var i Sverige for å være med på bryllupet til kusinen Miriam . Da var hun  det første barnebarnet av alle de 20 som giftet seg.Og det var en fin tur,og kjekt med ett treff,der alle barnebarna på min side treffest etter mange år.

Denne gangen er det nest største barnebarnet og søsteren til Miriam ,Sara som skal gifte seg.Og vi bestemte oss sist gang vi var der att vi skulle komme igjen ca 2 mnd seinere.Men den siste tiden har vi funnet ut att siden bare de 6 største var invitert,så skulle bare de største dra bortover,og Pappen skulle være hjemme med de 4 minst. Men no må noe fikses på den andre bilen,og det blir ikke fikses tidsnok,så da har det blitt til att alle drar bortover med den store bilen.

men sånn egentlig så har vi faktisk  ikke tid i utgangspunktet å dra bortover,og det er pga bruktbutikken.siden vi må dra og blir vekke hele helgen må vi faktisk ha stengt bruktbutikken i 2 dager. og man skulle gått igjennom flere varer m.m  Men det er selvfølgelig ikke noe krise altså,men lørdagen spesielt er det veldig mye folk og da kommer det mye kunder hele tiden,og mange som ellers jobber i ukene bruker ofte lørdagen som handledag... vi vurderte en stund å bare avlyse hele Sverige turen,men så hadde vi sagt vi kom og vi hadde lovet barna her att vi skulle dra....Så no er det bare slik,så får vi ta det igjen, og regner med forståelse fra kundene.

Sist gang vi dro i august var det enda sommer,så vi hadde med oss campingvognen og sov i den på en campingplass. Denne gangen blir det 'hyttetur'-

leige av hytte. og det funker jo like bra. Og vi som er vandt å sove både trangt, og på madrass,så er det lite forskjell...ha ha

De 4  minst ble iallefall veldig glad for att de skule få bli med på turen til Sverige likevel,for de husker fra sist vi var der,og  de synes det blir kjekt å treffe både morfar og kusine/ fetter igjen. 

Gjengen er klar , de måtte ta fri skolen siden det er så langt å reise.



Vi måtte en tur innom Oslo på rikshospitalet for Pappen hadde en time hos Ernæringsfysiologen.



 

Og når vi først nevner han så  jobber og sliter han skikkelig om dagene og ikke minst de siste uker med å holde seg noelunde stabilt på vekten. Og det er fryktelig slitsomt. for han blir uansett hva han spiser ,så fryktelig kvalm...han brekker seg av all mat han putter i. Så han har en tid gått på kvalmestillende tabeletter for å se om det hjelper,men det funker ikke i det hele tatt.Han er fortsatt like kvalm. Han må hver dag få i seg minst 3000 kalorier,en del mer enn vanlig . Og han har klart en periode å presset ned middagsmat på barneglass,men de siste ukene blir han fryktelig kvalm av de og...no er det bare en type han klarer å få ned. men når man spiser samme barneglasset morgen middag kveld og enda flere innimellom hver eneste  dag,blir man logisk sett skikkelig kvalm og matlei...så desverre så har vekten gått enda mer ned,men han gjør alt for å kjæmpe seg opp igjen på den stabile vekten...så de går mye på energi pulver og kalori/karbohydratpulver,men man blir ikke mett på det akkurat,men det hjelper det og...alt hjelper samme hva det er.håper iallefall att han slipper innleggelse...

vi måtte vente en stund på pappen..



det var noen artige barnestatuer utenfor rikshospitalet....De likte Leah og Benjamin godt!!



då kom omsider pappen og vi kunne dra....'klar ferdig Gå'!!



 Det er en del timers kjøring til Sverige,men denne karen liker veldig godt å leke med dukker faktisk....



det er absolutt 'slitsomt' å leke med dukker..kle på og av.... ha ha



og selvføgelig måtte vi stoppe på svenskegrensen. Der var små godt bare 2.90 hg. Og litt sjokolade ble med videre....



så kom vi omsider frem til campingplassen og vi rakk akkuratt å booke en hytte før de stengte....



selv om det ikke er den store hytta,så klarer vi fint vi å 'stue' gjengen sammen...haha...



høstens vakre farger.....



litt sykling og leking på lekeplassen rakk vi og 



da takker vi for 'hytte-turen' og no er neste stoppested kirke/vielse og bryllup!!



 

Følg oss gjerne på Facebook;  Huset med de 10 barna'

 

 

 

Les mer i arkivet » Januar 2017 » Desember 2016 » November 2016
+ Legg meg til som venn
Velkommen til vår familie "Huset med de ti barna i skogen"! Vi er en familie som bor på landet. Her bor Mamma og Pappa og vi har 10 barn i lag mellom 2 år og 18 år og diverse dyr. Her i denne bloggen som mammaen i huset driver, vil du få innblikk i livet på landet, Hus, Hjem, Hverdagsliv, Familie, Dyr, Natur også mye mer!



Kontakt

E-post: tvabo@start.no Instagram: vabofamily Facebook: Trond Vabø


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt

hits