Ja det er akkurat det hun har,fått seg en skikkelig skjønn og super søt liten ‘baby’.Og ‘baby’ er nok det rette ordet må vi altså bare si,for med et sånt lite nurk i hus må den passes på,stelles, gis omsorg,oppmerksomhet og kjærlighet akkurat som en liten baby. Bare det at dette lille nurket,denne lille babyen er aldeles myk.Og da er det ikke så veldig vanskelig å skjønne hva dette er.

Det er altså eldste jenta,vår alles storesøster Caroline som endelig har blitt sykepleier,fått seg jobb,leilighet og funnet roen i Oslo og blitt  klar for å bli ‘mamma’. For det er akkurat det hun har blitt nylig. Og det er til en liten skjønn hunde valp.

Men dette er altså ikke noe som har bare skjedd ‘over natten’.

Sånn typisk meg da,så må vi starte helt fra begynnelsen,for å få med hele sammenhengen.

Vi er altså som de fleste vet en dyrekjær familie. Det har vi alltid vært,og vi har og hatt flere ulike dyr. Alle barna her i huset har og vært vant med og vokset opp med husdyr som en del av familien. Det vi hele tiden har hatt er katter,men det har og vært ulike hunder over ulike perioder. Ellers har vi hatt kaniner,høner og siste årene før vi flyttet gris,ender,hane m.m i tillegg. I perioder har vi og hatt ulike småfugler i bur,hamster,ilder,akvarie fisk m.m t.o.m  Vi har og passet ulike  dyr for folk,både kaniner,katter,høner,hunder og t.o.m en skilpadde pen gang for noen…ha ha Men uansett alt i alt ulike dyr.

Og siden eldste jenta er eldst er det hun som har fått oppleve flest dyr siden hun var liten. Hun er en person som alltid har vært glad i dyr,og viset stor omsorg for de. En stund lurte vi på om hun kom til å bli dyrlege,men man ser i dag at det er no ikke så veldig langt i fra det hun har blitt. . Innom omsorgsyrket ble det iallefall. ha ha

Men hund er vel det dyret hun ble mest glad i . Og allerede i tidlig tenårene hadde hun bestemt seg at en dag skulle hun få sin egen hund. Og de skulle hun t.o.m kjøpe for egne penger.

Da vi flyttet til forrige hus for 8 år siden ,da var hun 12-13 år gammel,da bestemte hun seg for at hun ville få seg en hund. Vi hadde jo den gang både katter,kaniner,høner,ender m.m men ikke en hund akkurat da. Men ikke før hun  passert 14 år og konfirmasjonen var forbi,ble en hund en realitet. Da hadde det vært snakket og forberedt i over 1 1/2 år. Vi,eller hun kjøpte da en hund og penger fra b.l.a konfirmasjonen ble brukt til det. Dessverre var det en 1 år gammel hund som ikke var oppdratt noe på forhånd,den hadde hatt fri oppdragelse. Så den stakk av,den hørte ikke etter,den var helt umulig,og den ble helt forvirret av 11 personer,som vi var den gang. Så vi måtte til slutt bare omplassere hunden. Og alle,ikke minst størstejenta ble skikkelig lei seg. Men en tid gikk,og ut  på nyåret 2015,kom vi over en liten valp som skulle selges av den  samme rasen vi hadde ønsket.

Vi hadde jo valgt å få en liten hund,allerede fra begynnelsen. En liten hund som kunne bli vant med alle de små,en hund de kunne håndtere,leke med og passe på. Jeg for min del liker ikke så godt hunder som røyter mye pels,så valget var den gang en røytefri og allergivennlig  hund. Alt dette passet jo med den første hunden,men den måtte altså omplasseres.

Men da vi såg denne valpen som skulle selges en gang i begynnelsen av 2015,var det ikke vanskelig å velge den. Vi som er så mange og har så mange barn måtte ha en valp som ble vant med oss helt fra den var liten. Og dette ble altså størstejenta sin valp/hund da.

 

 

Valpen Jemima februar 2015,nesten 4 mnd gammel .Det er en blandingshund,men mest  Bichon havanais og blandet med litt Lhasa apso. Regnes som en selskapshund,noe hun virkelig er… ha ha

 

 

 

 

 

 

 

 

Jemima i dag,4 år gammel,fortsatt svært selskapssyk hund.

Og det passer perfekt som en familiehund til en storfamilie. Her er alltid en hånd som vil klappe henne.

 

 

 

 

 

 

Men så begynte hun på vidergående skole  i Bergen og flyttet til morfar ,og da  var det oss hunden ble mest kjent med. Seinere mot jul 2015 flyttet vi østover og hunden ble med. Hun flyttet jo seinere ned og begynte på sykepleier utdannelsen ,men kunne ikke ha hunden i Oslo under studietiden. Hunden har blitt vant med oss alle de her 4 årene,og hun trives så godt med mange barn og full action dagen lang. Så over de to siste årene har hunden noen ganger vært i Oslo,spesielt da eldstejenta skrev oppgave og leste på eksamener m.m ,men bare etter en dag kjedet hunden seg fryktelig,hun savnet hele ‘familien kork’. Det ble rett og slett alt for stille og rolig ,noe denne hunden ikke er vant med i det hele tatt…ha ha

Og dette er prøvd ut mange ganger. Nei vi har for lengt visst og skjønt at den hunden hører til oss og ikke henne,selv om det var hennes hund i utgangspunktet.Men for all del hunden er like glad i alle,selv hun.

Så det er iallefall ett år siden at hun fant ut at hun skulle selv skaffe en ny valp når hun ble ferdig på skolen og skaffet seg en egen leilighet. Hun har hele tiden visst hvilken rase hun skulle ha, cocker spaniel, men denne rasen er det lang venteliste på,så  hun har ventet litt på å finne den rette. Egentlig ville hun ha ei ho hund,for det er det vi har fra før,men de er ikke å oppdrive før om minst et år++,så da ble det en hannhund. Men han smeltet alles hjerte fra dag en.

Så her en dag la vi i vei for å hente ‘babyen’ hjem. For det er faktisk det  hele tiden Caroline har sagt om denne valpen… ha ha

 

Valpen har hun kjøpt fra en dreven og erfaren hundeoppretter ,hun har og andre hunder som Golden retriever som hun selger.  Da vi kom fikk vi virkelig en høylytt ‘velkomst’ av mange bjeffende hunder…

 

 

 

Her er to Golden retrievere som kom for å kikke på.Det var nemlig en ball der som var interessant…

 

 

 

 

 

litt bortenfor var en stor hundegård med mange golden retrievere,de hoppet og gjødde bare vi kikket over gjerde.

 

 

 

 

Men så gikk vi inn til denne hundeoppdretteren,for der,ja der på gulvet satt den søteste og skjønneste hundevalp og logret med halen…

“ååååååå,mamma…se….åååå så utrolig nydelig…..ååå dette er virkelig ‘babyen’ min …dååån…!!! “

ja her  var det virkelig kjærlighet ved første blikk… ha ha

 

 

 

 

 

Men det var bare ikke en valp der,denne skjønne valpen hadde 4 andre søsken,og Emilie kommer med den ene broren…

“ÅÅÅÅ …mamma se,…denne var like skjønn…ååå, hver så snill,kan ikke vi kjøpe den…åååå den var såå utrolig fin….”

 

 

 

 

Ja og sant nok!! De var bare så utrolig myke,skjønne,nusselige og gode….Og alle var bare helt betatt av de her små….

‘mamma,se sååå søt…’

Leah storkoste seg her med valpene.

 

 

 

 

 

 

” ååå mamma,seeeeee…. “

Ja jeg måtte bare gå rundt til alle hele tiden jeg  ,for alle sa:

“mamma se,”

“mamma,så skjønn,”

“mamma kan vi få”,

“mamma,den sleiker”,

“mamma den leker”..osv osv   HA-HA

 

 

 

 

 

Men helt ærlig …sjekk den aldeles skjønne skapningen da….

Den er jo fin da,og så myyye finere ,mykere og godere i virkeligheten.Men nå er jo valper fine generelt da…ha ha

 

 

 

 

 

 

i  begynnelsen  da vi kom, var alle de 5 valpene litt skeptisk.De hadde aldri sett barn før,og når det i tillegg kommer en hel skokk av de,er det ikke rart at de ble litt skjelven…ha ha

Men det gikk veldig fint,for når man er litt rolig og forsiktig ble de veldig tillitsfulle etterhvert.

 

 

 

 

 

og gutta,de hoppet rett inn i valpenes ‘hule’ de. Der lå det  b.l.a 3 andre svart/hvite valper.

 

 

 

 

“åååå se mamma,denne var og super skjønn “. Benjamin var så stolt over å få holde en av valpene.

 

 

 

 

og dette er moren til de 5 valpene. Hun satt og skuet utover for å følge med på denne familien kork som inntok alle ‘barna’ hennes,og laget mye ååå  så skjønn,ååå så søt lyder hele tiden… ha- ha  Men det var en utrolig snill og lydig mor iallefall. Hun tok situasjonen med knusende ro.

 

 

 

 

Og så endelig fikk Benjamin holde ‘babyen’ til storesøster. Den hadde da vært på rundgang med de andre,men nå fikk han holde den og.

 

 

 

 

Og gutta,de holdt seg på govet nesten hele tiden,for det var jo der valpene gikk att og fram. De bitet i sokker,i øre,nese,hår,genser osv… Og det synes de var skikkelig morro.

 

 

 

 

men så var det hun her da….Emilie hun falt virkelig pladask for de her valpene. Og kunne nok holdt de i timevis. Hun er og ei jente som alltid har og er veldig glad i dyr.

 

 

 

 

minstemor var mer opptatt av de store hundene hun og hundelekene,og kikket stadig på de.

 

 

 

 

Men måtte selvfølgelig forsiktig klappe på den nye skjønne ‘babyen’ til storesøster og da innimellom

 

 

 

 

og så omsider når alle papirer var fylt ut,alle valper hadde fått store doser med kos,klem,klapp og mange beundringsord fra en gjeng unger,så var det på tide å reise tilbake. Valpen måtte ta farvel med mammen,søskena og matmor. Og før de dro ville gjerne  matmor/hundeoppdretteren ha bilde av alle de nye  eierne som fikk valpene hennes.

 

 

 

 

 

 

og så  har  den lille valpen fått sitt lille hjem i Oslo,og funnet seg godt til rette der. Den leker,roter,bjeffer,koser,sover,trener, ( do trening,busstrening,gå på tur trening, t-bane trening ,butikk trening m.m ) den biter på alt,er bare søt,morsom og  til stor glede. ( jaja noen ganger til litt irritasjon og  da )  ha-ha

Barnepass  på omgang av  storesøstrene her i huset har den og allerede fått når eldste jenta er på jobb. Og nå til helgen skal den kanskje  ta turen hit for å få hilse på hunden her og alle de andre igjen. Det er noe de gleder seg til.

 

 

 

 

 

 

Et bur har den og fått,for å ha et lite tilholdssted å trekke seg tilbake på innimellom. Det var ikke så populært i begynnelsen,men går helt fint nå.

 

 

 

 

og navnet på valpen har og en egen historie. Valpen heter  altså ‘Linus.’ Og det var bestemt litt tid på forhånd. Og det var heller ikke vanskelig å bestemme det. Grunnen er at Caroline ble ofte kalt ‘Lina’ når hun var liten. Søskene hennes klarte ikke å si Caroline når de var små ,men det var mye lettere å si ‘lina’. Men vi som foreldre kalte og henne  noen ganger hun for ‘linisen’. Og dette husker hun så godt,og dette ville hun viderføre altså på denne valpen. Derfor heter den ‘Linus’. Det passer jo fint til en ‘guttevalp’,og ikke minst til denne.

Så da får vi gratulere henne da med familie forøkelsen og med en ‘baby’ i hus 🙂 🙂

 

 

 

 

Følg oss gjerne på Facebook: ‘ Huset med de 11 Barna’