Da har vi altså et nytt ‘bursdagsbarn’ i hus,eller ‘barn’ å ‘barn’ ,det kan vel sies at det er noen år siden denne karen var barn. Men noen ganger og til tider er han fortsatt et stort barn. Og noen ganger kan det og virke som om jeg rett og slett er mamman hans,eller han tror iallefall at jeg er det. ha-ha    Så denne gangen er bursdagsbarn  ingen andre en husets Pappa !!! hurra hurra!! Det er hans egne ord at noen ganger sier han at ja jeg har ’12 barn’,for han er liksom det 12. Men det er ofte slik,han henger seg bak resten av gjengen når det ropes mamma ditt og mamma datt,her og der,så roper han og,og ‘mamma ‘fikser jo det meste hun. ha-ha   Nei litt morro må vi altså ha innimellom,ellers blir hverdagene veldig kjedelig. Og slik vil ikke vi ha det iallefall. Men altså, han er pappen og jeg er ikke mammaen hans,sånn i all enkelhet om det skulle være noen misforståelser…ha ha  Men altså det er pappen som fyller år og når de andre barna her har bursdag og vi prøver oss på litt feiring,så er altså pappen her intet unntak.Klart han må og feires.Her er jo tradisjonen tro at når den som har bursdag får og selv velge mat og kaker,og intet unntak denne gang

Og her er alltid god hjelp å få når en skal bake kake…jaja,hjelp,å hjelp.Noen skal smake og noen skal rote. Men slik er det bare.

 

 

 

 

 

Det er egentlig en stund siden vi hadde fokus på pappen her og hvordan han har det. Da snakkes det først og fremst om helsen og hvordan det er med den m.m Det er en stund siden nå at han opererte vek magesekken,og har jobbet seg fremover seint og trutt for å komme der han er i dag. Det er nok nå han føler han har vært på det beste i hele ettertiden etter operasjonen. Men helt bra er han ikke,og det er nok noe man ikke vil bli heller. Iallefall det som det sies om tiden etter til  kreftpasienter. Det er tiden etter som er den lange veien å gå,å bygge seg opp igjen jobbe seg over kneiker til å bli noenlunde fungerende i hverdagen. Ja det har nok blitt mange ekstra gråe hår i tiden etter,men det som er godt er at en kan legge alt slit som det har vært med mat og helsen  bak,man trenger ikke å glemme det,men la det bare være fortid. Og heller se fremover,rette fokuset fra nå og videre. Det er fortsatt til tider et slit denne maten,spisingen,et mat jag,sult,kvalme,brekninger,magesmerter ,men ikke minst trøtthet i kroppen,slapp og dårlig energi. Dette er noe som er daglig,klart noen dager bedre enn andre,men totalt sett er dette hverdagen. Men likevel kan en si at nå er den beste perioden på lang tid. Ved å lage seg rutiner,kjenne etter på kroppen,lytte til signaler,lage gode vaner,forebygge,legge til rettes,ta hensyn osv så fungerer hverdagen sånn noe lunde greit. Man må spise jevnt og trutt,en må tenke på hva som puttes inn,det er ikke alt kroppen roper hurra for. Man må og bare hvile når muligheten er der.

 

 

 

 

 

 

Men så er situasjonen slik nå at tiden er inne for å komme seg videre i arbeidslivet. Selv om kroppen streiker til tider og skriker omtrent,så må man om man vil eller ikke videre. Og da er det viktig å begynne med rolig arbeidstrening og kjenne hvor mye man orker,og ta det steg for steg . Nav har jo vært pågående en tid for å få pappen videre ut i arbeid. Dette var første gang like før vi flyttet til  den hyttet vi bodde på,før denne leiligheten. Men han sa de måtte avvente litt før han visste ikke  hvilken kommune han kom til å flytte til,siden vi jobbet med å leite etter bolig m.m Han sa at han synes det var mye mer viktig å finne bolig til familien,enn det å finne en passende jobb til han. Så krise var det ikke. her var det altså snakk om prioritering.Men det var de altså ikke så veldig interessert i. Det var ikke deres problem at vi ikke hadde bolig,og det var noe de ikke kunne ta hensyn til. Jaja sånn er det,null forståelse hos noen. De truet han t.o.m med å ta vekk inntektene pga at han ikke hørte på de. Det skulle nemlig i følge de skje no!!!  Men vi flyttet dengang til en annen kommune,og det var denne,og her har de ikke vært så truende…ha ha  Vi er jo fortsatt på boligjakt Og vet enda ikke hvilken kommune vi vil tilslutt slå oss ned i,men han har begynt for et pr mnd siden å tenke,finne ut,se,leite m.m selv etter noe ønskelig og passende jobb i nærområdene rundt. Han vil Ikke jobbe med noe som nav bestemmer at han skal gjøre, for det er og viktig at man skal jobbe med noe man vil trives med,og ikke bare gå på jobb for at man må. Han har jo jobbet innom sjåføryrket i 17 år,og har trives med det. Så alt innom transport har han fortsatt interesse for Men gjerne noe annet en busskjøring,som han har gjort mest. Her tidligere kom han over en annonse der et stort og utbredt transport firma søkte etter sjåfører. De har både lastebiler på kortere kjøringer i nærområdet, vogntog og trailer for lengre turer,noen der en var vekke flere dager,og litt annet transport. Han ringte de og fikk avtalt møte for et jobb intervju han kom igjen og var litt nedstemt. De var positive,Men Ja det var to ting som trakk ned,og det der er altså så typisk.For det første måtte de vurdere mer en tilrettelegging i forhold til helsen hans,det var ikke et direkte problem,for de hadde hatt personer på arbeidstrening før. Men det kunne nok bli litt utfordrene i forhold til å jobbe fult,delt m.m etter den kjøringen de hadde behov av først og fremt. Så helsetilstanden trakk ned. Og pappen kan nok ikke til å begynne med jobbe 100 % med en gang. Så var det den andre negative tingen,og det var selvfølgelig at han hadde for mange barn,altså for stor familie. For de mente at  det kan være negativt,kanskje de tenker på at han er vekke  ekstra  dager  pga mange barn, feks sykedager,ellers andre oppfølgninger i forhold til mange barn m.m  Og derfor måtte de dessverre si nei. Men nå har altså pappen jobbet i mange år der vi har hatt mange barn,og han har til tider vært vekke både 12 og 14 timer,men det har enda ikke gått utover familien. Så det var faktisk litt  dårlig gjort og la mange barn være et hinder. Ja ja,sånn er det. Han har ellers snakket med ulike busselskap rundt om og de har iallefall behov av sjåfører. Uansett, for at han nå skal begynne med kjøring,om det er lastebil,vogntog,buss m.m så må han gå på noen etter kurs for en ny oppdatering. YSK kurs er et som fornyes hvert 5.år. samme med sjåførkortet og ADR kurs. Når han har fullført de,så har han alt i orden til å begynne. Så det er neste steg,han bare venter på svar fra nav om de velger å dekke de kursene,for de koster en del tusen.Det som også kunne vært noe er å eie egen ‘bil’ og gjøre jobber for andre firma,det er flere tidligere kolleger som har gjort det og tjener mye mer på det. Så mulighetene er mange.Så det blir spennende å se hva det blir etterhvert

 

Men nå må vi prøve å feire litt pappen her,så nå blir det kake og sang,og gave må jo han og få

Og rundt han står en stor heiagjeng.Vi er veldig glad for pappen her i huset,det er absolutt den beste pappen gjengen her kunne fått. Du tuller,du er morsom,du er snill og god,men og streng Så hipp hurra og gratulere så hjertelig med dagen til beste pappen vår,vi er veldig glad i deg og takknemlig for den du er for oss,og ønsker deg alt det beste.Og selv om de to største jentene ikke er med på bilde henger de seg på Hurra ropene!!!

 

HEIA tulle PAPPEN…!! Ha-ha

 

Du er den beste Pappen for oss !!

 

 

og selv om vi ikke alltid ler av dine vitser,for noen ganger tror du at du er veldig morsom,men er ikke det altså…ha-ha så liker vi deg fordet…

 

 

Takk for at du stiller opp for familien din!!!

 

 

og etter bilde sammen med pappen,måtte det lekes litt før vi skulle ha et innhogg på kake m.m Fortsatt mye snø her

 

 

 

 

Og noen store kongler fant vi og ,som ble med tilbake

 

 

Og her ble det  ikke bare en kake, men 3 kaker. En av de var peanøttkake,snickers kake

 

 

 

 

 

 

 

Marengskake med krem og blåbær og en enkel ostekake. Og pappen fikk og gave,det var  b.l.a  en del verktøy,for no er snart sykkelsesongen i gang,og det er noen barn her i huset som snart står i kø for å få en ‘oppshining’ av syklene,og da trenger pappen verktøy,og det er noe han alltid klager på at han mangler. Men ikke nå lenger !!!

 

 

så da var alle glad og fornøyd med en bursdagsfeiring i all enkelhet,og det er jo det  som er det viktigste.

 

 

Følg oss gjerne på facebook