For oss er det helt normalt og naturlig med en hverdag med mange barn. Det er noe vi ikke tenker på i det hele tatt. . For oss er denne hverdagen og dette livet med så mange barn rundt oss,vel tenåringer og ungdommer og da, noe vi synes vi er veldig komfortabel med. Mange andre kunne fort blitt stresset,ikke minst irritert over støy,bråk,kaos m.m til tider.Hørte en gang om noen som skulle ha mange gjester i hus til jul,de skulle være 10 personer total i flere dager. Det skulle lages mat til så mange,frokost,middag,ikke minst sengeplasser osv… til alle. Og det var en blanding mellom små og store.Selv var de 4 i familien.De ble rett og slett skikkelig stresset. VI måtte bare le vi. Og kunne bare kommentere tørt at,jaja det er vår hverdag det. Dette er noe vi er hele tiden,ikke bare til jul,men hver eneste dag. Då satt de bare å måpet til slutt. Hvordan er det liksom å ha det slik…? Nei de visste rett og slett ikke om de hadde orket et slikt liv.De hadde gått på veggene. ha- ha
Men vi trives altså å ha det slik og som sagt for oss er det helt normalt.Men nå har vi og valgt å ha det slik og da blir ting ofte helt annerledes. Denne familien ønsket kun to barn og trives godt med det. Så det er godt vi er alle ulike. Så Klart det blir da annerledes slik vi og mange andre med mange barn har det. Og så går det over tid,når en og en kommer til. Då merker man ikke den store forskjellen. Klart det blir annerldes om 8-10 stk skulle komme ramlende inn døren samtidig…
‘hei her er vi,vi er barna deres vi’…juhu’!! Men vi hadde nok taklet det helt fint og.. ha-ha
Iallefall slik vi har det,så lever man ganske nært og tett inn på hverandre. Derfor er Det og viktig at vi trives og går overens med hverandre. Men klart det blir alltid litt krangling og diskusjoner. Det er tross alt mange hoder som har ulike meninger og mange av de har alltid noe å si. Og er ikke andre enig,ja da blir det diskusjoner. Men det er utrolig så bra det går egentlig. vi er stort sett enig alle. Og samme med de yngste,det er alltid noen som er trassig og ‘vil ikke’,eller hører ikke etter osv. Og samme kan en si om bare trafikken. er faktisk utrolig hvor fint det går i trafikken, tusenvis av billister dsom er ute å kjører hver dag,og for det meste går det veldig bra, ganske utrolig egentlig. Men folk må jo stole på hverandre,og de vet sine plasser,selv om noen kan tute og vise knyttneven til noen som kanskje burde vurdere førerkortet på nytt…ha ha. Og slik er det med familien og.
I en slik familie som vi er,så lærer man hverandre å kjennen,både på godt og vondt. Ikke minst ganske ekstra siste årene siden vi bor slik vi bor, tett og trangt. Men vi må bare gjøre det beste utav det,enn så lenge vi har det slik. Men vi jobber stadig vekk med å ‘komme’ oss videre og få noe som er vårt eget.
Det som og er ganske interessant mange ganger er å se og observe hvor ulike alle er,samtidig så veldig like tross alt. Man merker godt etterhvert at dette er liksom ‘ våres unger’,at det er ‘vabø’ unger. At de er like,oppfører seg og tenker mye likt. Ikke minst mange like søsken trekk. Vi ser bare mange ganger for dagen på minstemor at hun har så mange trekk som ligner så veldig på de eldre søstrene. Ikke minst da storesøster var liten og like gammel. Samme med 1, klassingen. Han er så lik på så mange måter som nå 10. klassingen er. Det er og noe vi ser når vi kikker på gamle bilder.
Og slik kan man fortsette….
Det som vi og har sett oppover årene her,er at søskena her har ulike statuser inad seg. Noen av søskena er rett og slett mer populær enn andre. Egentlig ikke bra at det er slik,men det er noe som automatisk skjer,så det er samtidig ganske interessant å se. Men det er ikke alltid det stemmer heller. Noen ganger er’den’ eller ‘den’ mer populær,en annen gang er det ‘den’ andre,og det varierer i periode. Dette gjelder mest de eldsre søsken.Men i det store og hele ser man fort hvem som er populær igjen og igjen,over tid. Og den som er populær gjør ingenting for å være det, det er noe den ikke har lagt opp til sjløv heller,men det har ‘bare ‘ blitt slik. Og i mange tilfeller er det klart både positivt og negativt med det. Samtidig er det veldig lite misunnelse for at ‘noen’ er det mer enn andre.For det er helt ‘greit’ at den er det. Uansett det er alltid noen andre å være med,eller de finner på noe flere sammen. Og det er det som er fint å være storfamilie.
Her i huset er det ingen som legger noe skjul på at minstemor og lillesøster er husets og familiens favoritt. Hun er liksom alltid populær hun, selv om hun noen ganger kan være i veien når gutta skal bygge lego eller noe annet. Ikke minst skrike ,selv om det er lite av det.
Hun er god,snill,søt,morsom,tullete – sier og gjør mye rart,så alle ler,hun er gøy å leke med,være ute med,se på osv,osv. Hun er absolutt alles favoritt.
Hun er en blid jente som synger og traller både titt og ofte. Her synger hun “bæ,bæ lille lam” og hoppet over til “lille petter edderkopp som klatrert på min hatt” med hjertets lyst.
Og alle synes dette er klart både morsomt og sjarmerende.
ja hun er absolutt en god jente og populær !! Men det er jo det ofte de små er og da…
Og så har vi en anna gutt her i huset som er populær. Han er populær av alle,både de små og de store. Han har aldri gjort noe for å bli det,han bare ‘er’ det. Og det er ingen som er misunnelig for det. En favoritt storebror og lillebror
Han er god venn med alle,liten som stor. Han har en behagelig natur,snill,god,vennlig,hyggelig,sjarmerende,imøtekommende,lydhør osv..
ikke minst ,så er han flink på så mange ting. Ikke minst hjelpsom,spesielt med småsøsken,flink å bygge ,å lage alt mulig ting,være kreativ sammen og med de.Smart er han og,hjelper de med lekser osv. Han liker og å henge med de store,være med de,gjøre ting sammen med de,og veldig interessert i mye.
Det er gøy å være med slike som er kreative. Da er det mye kjekt en kan gjøre sammen.Ikke minst de yngste lærer av de eldre.
Og så har vi de eldre søskena da. Der varierer det å være en favoritt. En periode er det ‘den’ ene som alle liker og vil være med. En annen periode er det ‘den andre’,og noen ganger er det flere på en gang. Noen ganger de store gutta,noen ganger jentene.Men alle har sine perioder med å være ‘poppis’.Og noen ganger kan noen være rett og slett upopulær og. Vi har det morsomt mange ganger når vi hører på de store tenåringene og ungdommene påstå at de gjorde aldri noe tull når de var små.De verken skrek eller bråkte, de kranglet og slåss aldri heller. Og iallefall ikke tullet. Nei de var så snill og grei ,ikke minst alltid lydig og hørte etter… ha-ha Jada man ser noen ganger at de glemmer at kua har vært kalv. Det er jo her, som i alle andre familier at småsøsken kan være både irritrende og plagsomme for de eldste søskena innimellom. Men heldigvis her i huset har det vært veldig lite av slikt. Her går alle godt overens med hverandre.
Ei storesøster som er i midten av søskenflokken,5 eldre og 5 yngre. Hun er og stort sett veldig godt likt av både de små og de store søskena,men det kan variere det og til tider. Men sånn er det.
En annen som og er stor favortitt her i familien er storesøster,hun er og alltid godt likt av både de store og de små. Klart det kan ha mye å si at hun ikke bor hjemme lenger og de ikke ser hun så ofte,men husker fra den tiden hun bodde hjemme og hun var yngre at da var hun og godt likt. Det kan jo og ha noe med at hun er eldst, og oppover årene ‘vært’ litt ekstra mamma for de yngre enn henne, og på den måten utviklet gode relasjoner. Men ‘det’ er noe med hun og som alle søskena her liker godt, det er ikke noe hun har gjort for å bli det,det ‘er’ bare slik liksom.
Selv om det er flere i familien som er mer favoritt og mer populær enn andre,så betyr det ikke at de blir behandlet deretter. Heller ikke mer viktig eller verdifulle enn de andre søskna her. For på det området stiller alle helt likt. Og i det store og hele er alle like i hverandres øyner. Og det vises godt når vi ser på det generelle samholdet mellom alle søsken. Alle er like unike,vi er like glad i alle,og heldigvis alle søskena er like glad i hverandre og trives godt sammen,tross noen favoritter innimellom. For slik er det bare, og slik vil det nok alltid være og.
Det viktigste er at alle vet at i det store og hele er alle en stor favoritt,alle har noe som er bra uansett – De er veldig god på mye, De er og snille,gode,vennlige,kreative,flinke,hjelpsomme,ansvarsfulle osv…Listen kan bli veldig lang. JA – For oss er de Best,og det må vi stadig minne de på. Og det bør vi alle som foreldre bli enda mer flinke på. Minne våres barn på at de er de Beste for hver enkelt foreldre og familie. Det gir de en visshet at de er elsket og satt pris på for den de er.
